Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? vard Kjenseth Anleggsdagene...
Transcript of Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? vard Kjenseth Anleggsdagene...
Hva mener
entreprenøren om kvalitet og vegbygging ?
Entreprenøren har yrkesstolthet
Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt
Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer og aktører
Hovedfaktor:
Vegnormalene
(HB 018) må være gode nok
Er normalene gode nok? Ikke entydig svar Motorveger bygget på 60-, 70- og 80-tallet har de
siste to årene tålt vinterpåkjenningene.
Hva har gått galt de senere år? Det kan være måten vegnormalene brukes på:
I plan- og prosjekteringsfasen
eller
I gjennomføringsfasen
Trolig er svaret; ja det har sviktet i begge faser
I plan- og prosjekteringsfasen
Må ha kunnskap om:
Hva som skal til for å oppnå ett vegfundament med høy kvalitet
Innebærer kunnskap om inngangsparametrene:
• trafikkpåkjenninger
• klimapåkjenninger
• grunnforhold
• egenskaper for overbygningsmaterialer
• innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom
materialer
• funksjon til eksisterende dekker
Trafikkpåkjenninger
Lett å skaffe informasjon om:
Antall kjøretøy (ÅDT)
Antall tunge kjøretøy (ÅDT-T)
Trolig ikke noe problemparameter
Klimapåkjenninger Store variasjoner i Norge
Godt verktøy i kommunetabellen for Årsmiddel-temperatur og frostmengde
Påstand: Det syndes mye her
Samme overbygningstykkelse på Sørlandet som på det indre Østlandet
Grunnforhold
For å bygge tilstrekkelig overbygning må man kjenne til grunnforholdene.
Kartlegges ved prøvetaking og klassifisering av jordartene i veglinjen med det mål:
Fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for prosjektering og dimensjonering av konstruksjoner
Undersøke brukbarhet av skjæringsmasser Sikre rett planlegging mhp stabilitet og setninger av ferdig vei og tilstøtende
områder
Tilleggspunkter i HB018 man må merke seg: Opptil 10% av en vegparsell kan ha dårligere undergrunn enn det som er
benyttet ved dimensjoneringen. Kortere partier med særlig dårlig grunn skal likevel behandles særskilt!
Min antakelse er at dette ikke tas alvorlig nok. Man benytter ofte samme overbygning gjennom hele parsellen.
Egenskaper for overbygningsmaterialer
Krav: Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekke i løpet av vegens dimensjoneringsperiode.
For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjons-planleggingen tillegges stor vekt:
Materialvalg
Tidspunkt for utførelse
Utstyr tilpasset materialer og årstid
Mange utfordringer,
den største/viktigste ligger i valg
av materiale i forsterkningslaget.
Overbygningsmaterialer - forsterkningslag
Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et mer stabilt og bæredyktig lag enn sand og grus, og er ikke i samme grad utsatt for spordannelse, nedkjørte skuldre og erosjon.
I all hovedsak skal materialene være; ikke telefarlige (T1)
Stedlige faktorer er oftest bestemmende for valg forsterkningslagsmateriale.
Sprengt stein og grus/sand er billigere å benytte, men er langt mer risikopreget.
Her bør planleggeren tenke seg nøye om, før løsning velges.
Hvilke faktorer skal man spesielt passe på i gjennomføringsfasen?
Bruk av sprengt stein - mange faktorer som kan påvirke sluttproduktet
Anleggsveier – tykkelse/ utførsel
Drenering
Årstid – (tele-/snøproblematikk)
Kontroll / dokumentasjon
I gjennomføringsfasen
Hva sier Håndbok 018:
Overbygningsarbeider - kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut skal alltid laget under være kontrollert og godkjent.
Dette betyr:
Entreprenørens og byggherrens kontroll og kvalitetsoppfølging helt avgjørende for et godt resultat.
Sprengt stein: Avdekking av fjell
Rensk og avdekking av fjell -
stor betydning for sluttprodukt
Dårlig rensk gir økt
finstoffinnhold
i ferdig salve
Sprengt stein: Boring og sprenging
Bormønster og sprengstoff forbruk - stor betydning for sluttproduktet
Påvirker
Finnstoffinnhold
Steinstørrelse
Sprengt stein: Opplasting og transport
Opplasting og transport - viktig for sluttprodukt
Påvirker
Steinstørrelse
Finstoffinnhold
Homogenitet
Sprengt stein:
Utlegging/komprimering Utlegging kan påvirke
Homogenitet
Steinstørrelse
Finstoffinnhold
Komprimering påvirker først og fremst stivhet
Varierende komprimering kan
gi varierende stivhet i laget, som
kan gi ujevnheter på ferdig veg
Sprengt stein: Problemer
Største steinstørrelse
Finstoffinnhold
Anleggsveier
Kreves tykkere forsterkningslag i anleggs-fasen enn i ferdig vei, dersom undergrunn består av finsand/silt og bløt leire
Tilgriset/nedknust forsterkningslag som ikke fjernes tilstrekkelig, men blir liggende innebygd i ny vei
Snø og is i forma
Drenering
Funksjonskrav for drenssystemet Sikre avrenning fra
kjørebane/skuldre Sikre planlagt bæreevnen Sikre mot erosjon, ras og
utglidning Hindre oversvømmelse med
påfølgende skader på veinett og andres eiendom
Redusere problemer med telehiv og iskjøving
Drenering – faktorer man bør tenke på i utførelsen
Fjerne alle terskler i grøfta – demmer opp leder vann inn trauet /overbygningen
Plassering – ligger dypt nok (35 cm under overbygningen) Oppnår avrenning av trauet – tilstrekkelig fall mot
drensgrøft Ikke oppstår utilsiktet senkning av grunnvannstanden –
skader setninger på nærliggende byggverk og drenering av brønner
Unngå bruk av duk rundt drensrøret (HB018 tillater fiberduk kl II) – tetter seg ofte igjen, og vann kan bli stående inne i overbygningen
Telehiv
Telehiv skyldes vann som suges opp til frysefronten og danner islinser
Dreneringstiltak må redusere tilgangen på kapillært vann eller annen tilførsel av vann under frysefronten
Viktig med dreneringstiltak i teleløsning for å bli kvitt overskuddsvann tidligst mulig
Hvilke problemer medfører frysing og tining i vegsammenheng?
Telehiv
Ujevnheter både langs etter og på tvers av vegen
Telesprekker – sprekker i asfaltdekket
Redusert bæreevne og økt nedbrytning
Redusert fremkommelighet på grusveger
Telehiv
Telesprekker
Årstid Vinterarbeid (negativt)
Frosne jordmasser skal ikke legges i fyllinger
Store fyllinger (> 4 m)
Snø og is må fjernes fra trauet før forsterkningslaget legges
Komprimeringskrav kan ikke oppfylles dersom fyllmassene fryser
Vinterarbeid (pluss)
Utkjøring av bløte masser (myr, leire og silt)
Anleggskjøring kan skje på frosset traubunn ved legging av overvann-/drensledninger.
Utlegging av forsterkningslaget
der traubunn har liten bæreevne
i sommersesongen.
Manglende kontroll/ dokumentasjon
Entreprenør: Gjennomføre egenkontroll og levere nødvendig/etterspurt dokumentasjon.
Byggherre: Påse at etterspurt dokumentasjon forefinnes ved overlevering/anleggslutt.
Det er flaut for alle oss som driver med vegbygging , at vi over 2000 e.k. ikke klarer å bygge tilfredsstillende veger.
Ja, hva kan gjøres – det viser seg i hvert fall at det er dyrt å bygge billig, men er det bare ett økonomispørsmål ?
Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (1) Samhandling
mellom de utførende av grunnundersøkelser og de som prosjekterer vegen
Samhandling mellom entreprenør og byggherre
Kompetanseheving hos byggherre, konsulent og entreprenør
Forslag: Lag en enkel lærebok som omhandler faget veiteknologi
HB 018 mer oversiktlig. Uoversiktlig; medfører en del «blaing».
Forslag: Utarbeide en enkel plakat for anleggsbrakka basert på HB018
Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden(2)
Overbygningstykkelse Billig forsikring å dimensjonere for 100 års vinter(F100) istedenfor 5 år (F5)og10 år (F10)på veier med stortrafikk. Dette tilsvarer en totalprosjektkostnadsøkning 4-5%. For uten om dette oppnås også en bedre bæreevne og forlenget levetid på veien.
Forslag: Høytrafikkerte veier dimensjoneres etter F100
Drenering
Aldri pakke inn drensledningen i fiberduk, denne vil etter kort tid tettes og vann blir stående inne i veikroppen. (Legge inn langsgående drenering)
Dårlig grunn Bytte ut fiberduk med TeleVev
Knuste masser Benytte knuste masser i stedet for sprengt stein i forsterkningslaget.
Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (3) Isolasjonsplater Strengere krav ved bruk av isolasjonsplater i overbygningen. Ved å øke dette min. kravet reduserer man den farlige isingsfaren på veioverflaten om høsten.
Homogenfylling Ved bruk av sprengt stein får man ved dagens utlegging en for lite homogen fylling. De store steinene legger seg i bunn. Ved bruk av sprengt stein - vende hele fyllingen med en storgravemaskin. Får opp/ luket ut storstein
Resultat: En mer homogen og stabil fylling.
Anleggsveier Byggherren bør sette krav til anleggsveioppbyggingen
Dokumentasjon/ Kontroll Må etterspørres/gjennomføres