Hjelp til hjelperne

Post on 16-Jan-2016

74 views 3 download

description

Hjelp til hjelperne. ” Hjelp til hjelperne ”. Om… Egenomsorg, kollega ivaretagelse, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet hos hjelpere ! Martin Mølsæter, teamleder vold og traumer Ragnhild Leite, seniorrådgiver,. Program for dagen, Aleris. Intro – presentasjon – innsjekk - oppvarming - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Hjelp til hjelperne

Hjelp til hjelperne

”Hjelp til hjelperne”Om…

Egenomsorg, kollega ivaretagelse, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet hos hjelpere!

Martin Mølsæter, teamleder vold og traumer

Ragnhild Leite, seniorrådgiver,

Program for dagen, Aleris

• Intro – presentasjon – innsjekk - oppvarming

• Empati og biologi

• Stress og sekundær traumatisering

• Sårbarhet og mestring

• Egenomsorg – bevissthet, balanse, grenser

• Teamomsorg og trivsel på arbeidsplassen

7-trinn – hvor er vi nå?

YouTUBE linker:

Våre læringsmål:

Dagens regler…

Å være en hjelper

Å være en hjelper

«Sjekk-inn» øvelse

Empati

• ”Vår evne til innlevelse i en annen persons tankemessige eller følelsesmessige situasjon”

• Vårt viktigste verktøy for å hjelpe andre• Tveegget sverd – følelser er smittsomme

Empati og biologi

• ”Monkey see, monkey do” (Rizzoalitti & Vittorio, -96).

• Speilnevroner aktiverer tilsvarende kroppslig og emosjonell respons - vi er biologisk utrustet til å kunne kjenne og føle andre sin lykke, smerte osv.

Empati - ikke bare innlevelse i en annen persons følelser og tanker, men også kroppslige tilstand.

• «Mindfulness» – tilstedeværelse og bevissthet på hva som skjer og hvorfor.

(B Rothschild, 2006)

To hovedutfordringer:

• Hvordan kan vi hjelpere virkelig forstå smerten og konsekvensene av traumene for den utsatte?

• Hvordan forstå oss selv og våre reaksjoner som hjelpere i møte med vold, overgrep og traumer?

Andreas utsatt for jevnalderovergrep

14

StressEn psykofysiologisk tilstand som oppstår på grunn av trusler,

utfordringer eller endringer i livene våre. Stress oppstår når kravene vi møter er ute av balanse med mestringsmulighetene

(Holland, A., 2005, vår oversettelse)

Stress er et resultat av vedvarende ubehagelige eller vonde følelser …

(Nathanson, D., 1994, vår oversettelse)

… som oppstår når behovene våre frustreres

Vi ser symptomene hos oss også..Vi ser symptomene hos oss også..

“Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone

For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik:Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna

For lav aktivering hos barnet:Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

Hyperarousal

Hypoarousal

Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

Stress kan føre til

Fysiske plager og alvorlig sykdom: Hodepinemuskelsmerter, hjerteproblemer,

fordøyelsesproblemer, forhøyet blodtrykk, søvnproblemer, tung i kroppen

Mentale reaksjoner: Redusert evne til problemløsning, konsentrasjonsproblemer,

hukommelsesproblemer, kaotisk, Rastløshet, rigiditet

Emosjonelle reaksjoner: Irritasjon, sinnenedstemthet, angst og depresjon, nummenhet, ”autopilot”, adskilthet

Atferdsmessige reaksjoner: Overaktivitet, underaktivitet, tilbaketrekking, uvanlig aktivitet,

overdreven humor, kritiserende

Spirituelle/eksistensielle reaksjoner: Behov for ”å redde verden”, endret syn på verden,

menneskeheten og seg selv, tvil/miste tro, miste mening

Charles R. Figley

”There is a cost to caring. Professionals who listen to clients`stories of fear, pain, and suffering may feel similar fear, pain and suffering because they care. Sometimes we feel we are losing our own sense of self to the clients we serve”

C.R. Figley 1995

Sekundært traumatisk stress STS

Omsorgstretthet • Som følge av å empatisk lytte til

overveldende traumatiske historier• Ikke lenger istand til å opprettholde

psykologisk distanse til klienten sin historie • Deres smerte blir terapeutens smerte• Overinvolvering, manglede grensesetting

(Figley 1995)

Sekundær traumatisering

Reaksjoner hos hjelpere

• To motoverføringstendenser hos hjelpere som forlater sitt empatiske ståsted og ”mister” sin evne til innlevelse:

• Tilbaketrekning (distanse, benekte, bagatellisere)

• Overinvolvering (svinger følelsesmessig med klienten, føler seg sårbar og labil)

Omsorgstretthet – faresignaler!

Utbrenthet

Risikofaktorer

Traume relatert stress; viktige faktorer• Arbeidets art

– Traumets alvorlighetsgrad, detaljerte beskrivelser, graden av ondskap…

– Pågående traume

• Arbeidets omgivelser– Muligheten for å be om hjelp/avlastning– Felleskap vs isolasjon– Arbeidsbetingelser jobbe/hvile/overarbeidet– Omgivelsens bevissthet/anerkjennelse av det arbeidet du utfører

• Personen– Pågående annet stress i livet– Egen traumehistorie– Personlighet, verdier, tro, karakter, mestringsstrategier

Individuelle risikofaktorer STS

Øvelse – de sier at jeg er..

• De sier at jeg er… Men det er jeg ikke

• Men det er jeg!De sier at jeg er …Men det er jeg ikke

• Men det er jeg! Osv.

• Stå i ring. Lapp med en egenskap deles ut. En til hver. F.eks. fotogen. Flåsete. Gjennomtenkt….

Grunnfølelser

Grunnfølelser forts.

Følelser smitter

Forebygging/mestring

Hjelpekunst….

ToleransevinduetToleransevinduet

TilstedeværelseMental kraft

Hyperaktivering, irritabilitet, gjenopplevelser, smerter, søvnvansker/konsentrasjon ned

Hypoaktivering, nummen, frakoplet, immobilisering

Siegel, D. 1999

Motvirke omsorgstretthet og sekundær traumatisering - ”Stress management”

• Awareness – bevissthet/være oppmerksom» Individ / organisasjon

• Balance – balanse» Jobbe/hvile/spise/trene

» Avstand/nærhet

» Beskyttelse/grenser

• Connections – kontakter/relasjoner» støttende relasjoner

» Felleskap/veiledning/faglig sosialt

(”ABC`s of addressing Secondary traumatization” Saakvitne & Pearlmann 1996)

Egenomsorg

Egenomsorg

«Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv er å ha et» Pearlman og Saakvitne, 1995

«Resource» – etterfylle kilden…

Dele og drøfte

Balansekunst

Øvelse ”5 verdier”• Skriv ned fem punkt om det som er viktigst i livet ditt• Del disse verdiene i dialog med partner, og hvorfor dette

er viktig for deg• Avslutt med formulering om hvordan du ønsker å

integrere disse verdiene i ditt daglige liv• Den som har lyttet reflekterer tilbake, i en narrativ form,

det han/hun har hørt• Bytt rolle• Del partnerens historie med gruppen i en ”lyttesirkel”

Hva kan arbeidsstedet gjøre?• Klar organisasjonsstruktur • Veiledning / debriefing • Justere/omforme oppgaver (mengde, type osv.) • Kompetanseutvikling • Gi sosial støtte og tilbakemelding • Stimulere medvirkning i ledelse, ”medeier modell” • Analysere roller og klargjøre forventninger • Klare rammer for arbeidsdagen• Hyggelige arbeids-omgivelser• Tilrettelegge individuell oppfølging dersom behov

Øvelse 4 og 4

Vekst

HUSK! Å være profesjonell betyr:

• Å bli berørt

• Å innse sine begrensninger

• Å tørre å be om hjelp

• Å ”tillate oss” å la oss berike av kontakten med andre mennesker

«Help for the Helper.» Self-Care Strategies for Managing Burnout and Stress. Forfatter: Babette Rotschild

Litteratur:

«Rørt, rammet og rystet»Faglig vekst gjennom veiledning.Forfatter: Susanne Bang

RVTS-sør

Sørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Tlf. 926 94 100

rvts-sor@bufetat.no

http://sor.rvts.no/