Hjelp Til Livet, et LMI bilag

HjelptillivetOm hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet.Oktober 2005

Vigdis Nesgård fra Trondheim har slitt med hetetokter i 10 år. Så fi kk hun sjansen til å bli med på å teste ut et nytt ikke-hormonelt medikament.

– Hvis medisinen kommer på marke-det, vil ikke jeg få glede av den, forteller

Vigdis. Hun ønsker at hennes delta-kelse i den kliniske studien skal bidra til at yngre kvinner opplever en mindre ubehagelig overgangsalder enn den hun selv har hatt. Hva betyr det egentlig å delta i en klinisk studie? Side 4 og 5

Prøver ut medisin for atandre skal slippe plagerHvorfor er det spennende å

jobbe i legemiddelindustrien? Side 7

GÅR DU I SURR i begrepene legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd og naturmidler? Hva man kan egentlig forvente av helseeffekt, og hvor godt doku-mentert er det? Og sist, men ikke minst, hvor får man kjøpt produktene? Side 6 og 7

Livsgnisten ble tent

Da Lita Tobiassen fra Tjøme ble rammet av kreft, var det plagsomme bivirkninger av medisineringen hun merket. Hverdagene handlet plutselig om å vite at hun kanskje ble skallet, kvalmen og en ubeskrivelig trøtthet. For Lita var det ikke noe alterna-tiv. Hun må behandles for å bli frisk. Side 8

Bivirkning med bismak

Når Sofus skranter Vigdis Nesgård fra Trondheim har hatt store fordeler av å delta i utprøving av en ny medisin. Her i samtale med gynekolog Terje Sørdal.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

dFo

to: M

orte

n Br

akes

tad

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Når infl uensa-epidemien slår til Side 3

Leddsmerter, kløe, sår og fl assende hud hører fortiden til for Thomas Hellum. Som ung mann fi kk han diagnosen psoriasis artritt. Sykdommen førte ham rett inn i en ond og smertefull sirkel. Med nye medikamenter har han fått både livsgnist og friskhet. Side 9

Overføring av innvollsorm er en av de hyp-pigst forekommende sykdomstilstander hos hunder. Hva kan du gjøre når Sofus skran-ter? Veterinær Harald Small har gode råd. Side 10 og 11

Hele dette bilaget er en annonse for Legemiddelindustriforeningen

Et bilag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) som distribueres sammen med Aftenposten 27.10.2005. Kontaktpersoner: Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad, tlf 23 16 15 00. INPRESS©

Kryssord Side 12

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

2 Hjelp til livet


Legemiddelindustriforeningens (LMIs) 42 medlemsfi rmaer er kommersielle aktører. Som alle andre som driver forretnings-virksomhet, er de derfor opptatt av å fi nne frem til og selge pro-dukter som gir nødvendig inntjening.

Men industrien er bevisst at den ikke produserer og selger alminnelige forbruksvarer. Legemidlene bidrar til å forbedre og forlenge livet. Samfunnet refunderer store deler av pasientenes utgifter. Dette forplikter, og gjør oss til mer enn kommersielle aktører.

Det er viktig for industrien å bli oppfattet som en troverdig, løsningsorientert og kompetent samarbeidspartner. Vi må legge til rette for åpenhet og klare rammer i forholdet mellom oss og dem vi forholder oss til, i første rekke leger og annet helseperso-nell. Derfor har vi sørget for strengere regler for samhandling.

Fra nyttår trer LMIs samarbeidsavtale med de regionale helse-foretakene i kraft. Her understrekes bl.a. arbeidsgivers styrings-rett i forhold til hva leger, sykepleiere og andre kan være med på av industriens arrangementer. Forskningssamarbeidet mellom legemiddelindustri og sykehusene reguleres også.

Ingen har interesse av at kontakten kuttes mellom de som ut-vikler medisiner og de som forskriver dem. Både Legeforeningen og de regionale helseforetakene ser at kompetanseoverføring er helt avgjørende for videre utvikling av nye og bedre legemidler og for å sikre riktig legemiddelbruk.

Den internasjonale legemiddelindustrifore-ningens (IFPMAs) nye webportal www.ifpma.org/clinicaltrials gir alle tilgang til informasjon om igangsatte kliniske studier og resultater av avslut-tede studier. Vi håper at også dette tiltaket skal bidra til større tillit og troverdighet.

Pål Christian RolandAdm. direktør Legemiddelindustri-foreningen (LMI)

Tekst: Vigdis Askjem Dahl

Det sier stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap), som var saksordfører for vårens legemiddelmelding ”Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk”. Han er fornøyd med utvikling-en i legemiddelindustrien.

Asmund Kristoffersen, hva forventes av aktører i helse-Norge? – Bransjen må sette pasientene i høysetet. Legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Pasientene skal uavhengig av betalingsevne ha en sikker tilgang på effektive legemidler, og legemidler skal ha lavest mulig pris.

Hva blir myndighetenes innsats?– Legemiddelfi rmaene har behov for forutsigbarhet slik at markedsmuligheter kan planlegges på bakgrunn av pasientenes behov. Det er nød-vendig med gjensidig tillit og åpenhet mellom myndigheter og legemiddelbransjen for at myndighetene kan legge til rette for forutsigbarhet.

Mange pasienter opplever lang ventetid før de får re-fundert utgiftene til dyre medisiner. Kommentar? – Dette er etisk uheldig. Pasientene må sikres tilgang på nye og nyttige legemidler raskere enn det som er tilfelle i dag. Det må snarlig utarbeides faglige retningslinjer om krav til forhåndsrefusjon av lege-midler. Samfunnsøkonomisk vil dette være lønnsomt, så den nye blåreseptordningen må tre i kraft snarest.

Stortinget har bedt regjeringen legge frem forslag om oppheving av den såkalte bagatellgren-sen. Hva betyr det?– Det er bestemt at beløpsgren-sen for nye legemidler knyttet til blåreseptordningen skal heves. Det vil føre til at pasien-

tene får raskere tilgang til nye, kostnadseffektive legemidler på blå resept. For å få noen gevinst av den nye ordningen må imidlertid den såkalte ba-gatellgrensen heves, fra fem millioner kroner i dag til noen titalls millioner. Slik kan fl ere legemidler komme inn under blåreseptordningen.

Hva med helse-Norge i et fremtidsperspektiv?– Sett fra et politisk ståsted me-ner jeg at den stadig pågående

diskusjon om markedsføring har ført til bedre samhandling mellom legemiddelindustrien og private og offentlige helse-foretak. Legemiddelbransjen er generelt i en positiv utvikling, blant annet med innføringen av såkalt forskrivning av ge-neriske legemidler som kan føre til riktigere og rimeligere legemiddelbruk for den enkelte pasient. Jeg tror legemiddelin-dustrien kan se ei lys fremtid i møte, sier Kristoffersen. ■

Intelligent kommunikasjon siden 1984.

InPress, etablert av Conny Unéus 1984,er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. Prosjektleder: Stefan Grevle . Tekst ansvarlig: Vigdis Askjem Dahl Grafisk form: Lorens Palmgren . Repro: InPress Trykk: Schibsted Trykk . For informasjon om annonse bilag, kontakt Stefan Grevle, +46 31 10 56 35. www.inpress.no

– SAMFUNNET VIL TROLIG gjøre seg mer og mer avhengige av medisiner. For den enkelte pasient vil det bli en stor helse-gevinst. Samfunnsøkonomisk betyr det store besparelser.

Rett på med Asmund Kristoffersen

Asmund Kristoffersen (Ap) mener legemiddelindustrien er i en positiv utvikling.

Bidragsyter til helse Legemiddelindustrien ønsker å bli kjent – og anerkjent – som en viktig bidragsyter til bedre helse og økt livskvalitet.

Et bilag fra

Legemiddelindustriforeningen (LMI)www.lmi.no

Kommunikasjonsrådgiverne Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad svarer på spørsmål om innholdet, 23 16 15 00, e-mail: [email protected], eller [email protected]

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Hjelp til livet 3



Vanligvis får fem til ti prosent av befolkningen infl uensa. Som følge av infl uensa eller kompli-kasjoner dør om lag 1 500 men-nesker hvert år i Norge. Ved uvanlig store globale infl uensa-epidemier, kalt pandemier, kan mer enn 30 prosent av befolk-ningen bli rammet. WHO reg-ner med økt risiko for en pan-demi de nærmeste år.

– Ved en pandemi vil ikke in-fl uensa bare være en trussel mot liv og helse, men også en trussel mot hele samfunnsøkonomien. De fl este vesteuropeiske land vaksinerer prosentvis langt fl ere av befolkningen enn hva som er tilfellet i Norge, som ligger på nesten tolv prosent. Målset-tingen til European Scientifi c

Working group on Infl uenza er at en tredjedel av befolkningen skal bli tilbudt infl uensavaksine årlig, sier Johnsen, administrerende di-rektør i Solvay Pharma i Norge.

En av legemiddelindustriens viktige oppgaver er å utvikle nye legemidler for å bekjempe farlige bakterier og virus. Sol-vay Pharma er et av verdens ledende selskaper innen utvik-ling og produksjon av infl uens-avaksiner og har produsert

infl uensavaksiner i over 50 år. Årlig produseres det cirka 20 millioner doser vaksine som brukes i hele Europa og i andre land over hele verden.

CelleteknologiDet er Verdens Helseorganisa-sjon (WHO) som bestemmer hvert år hva slags vaksine som skal utvikles. Solvay Pharma starter deretter vaksineproduk-sjonen. For tiden investerer Solvay Pharma 600 millioner kroner i en ny produksjonsen-het for infl uensavaksine. De nye vaksinene vil ikke lenger være basert på hønseegg, men celle-teknologi. Gevinsten vil bli en bedre vaksine for personer med eggallergi, samt at produksjons-perioden blir kortere. De første vaksinene av den nye typen vil bli testet i 2006.

Alle infl uensavirus utvikles og spres normalt fra vertene fugl, via gris og til mennesker. Infl uensaviruset endrer karakter hele tiden, og selv om man har hatt infl uensa en sesong er man ikke beskyttet neste sesong. Det

tar minst fem måneder å utvikle en ny effektiv vaksine mot en pandemi-infl uensa.

Norge var det første landet i verden som inngikk en leve-ringsavtale med legemiddelin-dustrien. Avtalen sikrer Norge fire millioner doser vaksine dersom det skulle bryte ut en kraftig verdensomspennende infl uensaepidemi. Det er Folke-helseinstituttet som har inngått disse avtalene. ■

Influensavaksine redder livINFLUENSAVAKSINE REDDER mange liv, men fl ere kan bli reddet hvis vaksineringen økes i risikogruppene, sier Jostein Johnsen i Solvay Pharma.

Kort om virus: Det fi nnes virus som bare smitter én art, og virus som også kan smitte mellom arter, som for eksempel fugleinfl u-ensavirus som noen ganger kan smitte mennesker. Noen virus smitter også bare på spesielle planter, mens andre kan smitte kun en spesiell bakterie- eller soppart.

For å formere seg er viruset avhengig av å trenge inn i celler. Et virus kan for eksempel ha evne til å trenge seg inn i bestemte celler i halsen. Der vil viruset manipulere den smittede cellen til å lage hundrevis av nye viruskopier i rekordfart.

I beste fall er infeksjo-nen en tapping av cellenes energi, men ofte fører ko-pieringsprosessen til at de angrepne cellene dør, mens de nye viruskopiene angriper andre celler. Derfor er virus skadelige, og kroppens eget immunforsvar motarbei-der infeksjonen både ved å hindre virus i å komme over i nye celler, og ved å eliminere smittede celler og dermed stanse kopieringen. Immunforsvaret kan styrkes ved for eksempel vaksinering i forkant av sykdomsutbruddet.

Kort om bakterier:Bakterier er små, selvsten-dige celler og formerer seg normalt ved hurtig celle-deling. Vi fi nner dem overalt i naturen, men de trives best i fuktighet og varme, som for eksempel menneskekrop-pen, hvor de gir oss både sunnhet og sykdom.

Bakteriecellene er små og uten noen ordentlig kjerne, men kan ofte formere seg langt hurtigere enn våre celler. De har en hinne rundt og no-en tråder som kalles fl ageller eller svingtråder. Inne i bak-teriene er det vanligvis et fritt kromoson hvor arveanlegget (DNA) fi nnes. Det er sving-trådene som gjør bakterien i stand til å fl ytte på seg.

Bakteriene er årsak til mange av våre viktigste infeksjonssykdommer. De fl este bakterieinfeksjoner blir behandlet med et spesifi kt antibiotika, altså et giftstoff som dreper bakteriene. Kilde: Folkehelseinstituttet

Visste du at...følgende 4 fi rmaer produserer legemidler mot infl uensa:• Roche...... har donert 3 millioner doser infl uensamedisin til WHO• GlaxoSmithKline...... produserer både vaksine og en medisin som tas etter at infl uen-saen har brutt ut.• Sanofi -aventis...... kan stå foran et gjennombrudd på mulig vaksine mot fugleinfl uensa.• Solvay Pharma

Kilde: Dagens Næringsliv,21. september 2005.

Jostein Johnsen i Solvay Pharma påpeker at de fl este vesteuro-peiske land vaksinerer langt fl ere enn i Norge.

’’En infl uensapandemi vil være en trussel mot liv og helse.

Adm. dir. Jostein Jonsen

Om hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet

Kilde: WHO

4 Hjelp til livet



Vigdis Nesgård fra Trondheim er i midten av femtiårene og har slitt med hetetokter i cirka ti år. Overgangsalderen er kort og godt blitt lengre og varmere enn hun noen gang hadde drømt om.

– Temperaturen er bare gått i en retning. Det ble varmere og varmere, forteller Vigdis Nes-gård.

Særlig plagsomt var det da hun våknet om nettene med klissvått nattøy. Ofte føltes det

så ubehagelig at hun var nødt til å skifte på senga.

For at overgangsalderen skulle bli noe mindre plagsom, begyn-te hun med østrogentilskudd.

– Jeg fryktet hele tiden bivirk-ninger, sier hun.

SamfunnsviktigDa Vigdis Nesgård så en annon-se i Adresseavisen om at kvin-neklinikken Medicus søkte etter kvinner som ville være med på å teste ut et nytt ikke-hormonelt medikament for overgangspla-ger, meldte hun sporenstreks

sin interesse.Hun fi kk tilsendt informasjon

om det å være med i en klinisk studie, risiko, oppfølging og rapportering. Hun gikk grundig gjennom materialet. Punkt for punkt.

– Jeg vurderte det slik at risi-koen for komplikasjoner var mi-nimal, mens gevinsten kunne bli bedre livskvalitet. Dessuten ble jeg svært godt mottatt og ivare-tatt hos Medicus. Jeg syntes det var verdt forsøket, sier hun.

Vigdis Nesgård merket en umiddelbar positiv effekt. De daglige hetetoktene ble redusert til en mild variant på kveldstid. Hun har nå avsluttet testperioden på noen måneder, og synes det er leit. Igjen er det overhengende fare for nok en het vintersesong. Hun håper at det ikke-hormonel-le medikamentet skal inn i en ny

testfase, og at hun får mulighet til delta videre.

– Hvis medisinen en gang kommer på markedet vil ikke jeg få glede av den, for da er jeg ferdig med overgangsalderen. Uansett ønsker jeg at min del-takelse skal bidra til at yngre kvinner kan oppleve en mindre ubehaglig overgangsalder enn det jeg har hatt, sier hun. ■

Varme Vigdis:

Prøver ut medisin for at andre skal slippe overgangsplagerHetetoktene til Vigdis Nesgård ble en sann plage. Selv vinterstid kledde hun seg i tyn-ne sommerskjorter og håpet på kjøligere vær. Inntil hun ble med i en klinisk studie.


– Deltagelse i kliniske studier medvirker til at kvinneklinik-ken opprettholder kunnskap om forskning og utvikling av medi-siner for kvinner. Vi ligger faglig i forkant fordi vi får kunnskap om legemidler mens de er under utvikling og før de kommer på markedet, sier Terje Sørdal ved den private kvinneklinikken Medicus i Trondheim.

Han forteller at studiedelta-kerne gis grundig informasjon og får en god og jevn oppfølging fra fagpersonalet i Medicus, fra de melder seg som interessert i å delta i en klinisk studie, til den er avsluttet noen måneder eller år senere.

– I tillegg har vi et lavterskel-tilbud for studiedeltakerne når

det gjelder å henvende seg til oss med spørsmål og behand-ling av eventuelle andre helse-plager. På den måten får vi god kontakt og kunnskap om den enkelte studiedeltaker, noe som er fordelaktig i forhold til de fastlagte kontrollene av pasien-ten og oppfølging og rapporte-

ring til legemiddelfi rmaet, sier Terje Sørdal.

Grundige undersøkelserTerje Sørdal forteller at kvin-neklinikken i løpet av ti års tid har deltatt i cirka 25 kliniske studier. Det hele begynte i det små, og i dag har klinikken et og halvt årsverk som konsentre-rer seg om slike studier, i tillegg til studielegene. Studiene går ofte på prevensjonsmidler for kvinner og hormonsubstitusjon for overgangsplager og andre helseplager, som for eksempel benskjørhet.

Medicus rekrutterer i hovedsak studiedeltakere gjennom avisan-nonsering, men også via student-miljøer, allmennleger og blant egne pasienter.

– De fl este som deltar i en stu-

die opplever fordeler ved å være med, fordi de ofte får bedre livskvalitet, sier han.

– Noen livsfarlige situasjoner?– Det har aldri forekommet at

en deltaker i en studie har fått alvorlig bivirkninger på grunn av testmedisiner. Imidlertid har vi i forundersøkelsene avdekket alvorlige sykdommer på poten-sielle deltakere. Fordelen er da at vedkommende har kommet tidlig i behandling, sier Sørdal. ■

1. Medisinske forsøk der men-nesker deltar, kalles for kliniske studier.

2. Utvikling av en ny medisin starter ofte med datasimulering og slutter med utprøvinger på mennesker.

3. Alle legemiddelstudier vur-deres på forhånd og underveis av de Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk og Statens legemiddelverk.

4. Når en medisin er klar for å bli testet på mennesker, er må-let å få kunnskap om ønskede og uønskede effekter.

5. Deltakerne i en studie in-formeres og følges nøye opp i perioden studien foregår.

6. I noen kliniske studier kan den nye medisinen bli testet mot et uvirksomt stoff, på fagspråket kalt placebo (sukker-pille). Andre ganger testes en ny medisin mot en medisin som allerede er i vanlig bruk. Som regel trekkes det tilfeldig hvilken type medisin pasienten skal få. Ofte vet verken pasienten eller legen hvem som får ny medisin eller annen behandling.

7. Normalt får ikke deltakerne i en studie betalt for å være med i en klinisk legemiddelutprøving, men reiseutgifter og tapt ar-beidsfortjeneste kan dekkes.

8. Mange pasienter som deltar i en studie opplever fordeler, som bedre medisinsk oppfølging og bedre medisinering. 9. Utviklingen av et nytt legemiddel, fra idé til ferdig legemiddel, tar normalt 10 til 15 år og koster i gjennomsnitt over fem milliarder norske kroner.

10. Nye medisiner kan gi bedre behandling av pasienter.

Kliniske studierriktig og viktigGYNEKOLOG TERJE SØRDAL MENER AT PASIENTENE har store fordeler av å delta i kliniske studier. I tillegg øker de legens faglig kompetanse. Han ville ikke vært dem foruten.

Fakta om kliniske studier

Norge i dagI dag foregår det kliniske studier innenfor en mengde ulike sykdomsgrupper. Noen av disse er: kreft, diabetes 1 og 2, blodtrykk, astma og osteopo-rose (benskjørhet).

’’Deltagere ved kli-niske studier får ofte bedre livskvalitet.

Gynekolog Terje Sørdal

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Hjelp til livet 5



Tekst: Elen Høeg, rådgiver i LMI

Mangelen på dokumentert ef-fekt og sikkerhet har lenge be-kymret foreldre, barneleger og helsemyndigheter. Europeiske myndigheter har nå foreslått en egen lov som skal sikre trygge-re og mer effektive medisiner for barn. Den får også norske barn glede av.

I følge lovforslaget får lege-middelfi rmaene plikt til å utre-de alle relevante nye medisiner også for bruk på barn. For å begrense mengden utprøving-er, skal alle internasjonale data samles. Det europeiske fokuset på riktigere medisinbruk hos barn vil også bidra til at det ut-vikles fl ere medisiner spesielt for barn.

Men hvorfor er ikke alle medisiner allerede testet på barn? Historisk har slik testing vært sett på som etisk uaksep-tabel. Testingen har også vært forbundet med en økt risiko som industrien har vegret seg for å ta.

Barn er ikke små voksne Barn er ikke èn, men fl ere pa-sientgrupper og en medisin kan ha ulik virkning på spedbarn, småbarn og ungdom. Hvordan medisinen virker i kroppen, endrer seg hos et menneske i vekst.

Det er ikke alltid slik at små barn kan få en mindre dose beregnet ut fra kroppsvekt. I noen tilfeller må en medisin gis med høyere dose til barn på bestemte utviklingstrinn

enn til voksne for å gi effekt. For å dokumentere medisinens virkning på barn, må man der-for teste den på mange alders-grupper.

Etiske og praktiske problemer Bør medisinene testes på voks-ne før man utsetter barn i vekst for slik utprøving?

Alle som skal prøve ut lege-midler, skal gi informert sam-tykke. Når er barnet stort nok til å ta en egen avgjørelse?

Er det etisk forsvarlig å bru-ke placebo (narremedisin) når vi snakker om behandling av syke barn?

Kartlegging av effekt og bi-virkninger hos små barn som ikke har språk, er en annen ut-fordring. Smil og gråt hos barn gjenspeiler ikke nødvendigvis effekt og bivirkninger. Og hvor mye prøvetaking kan man ut-sette barnet for?

I noen tilfeller vil det frem-deles være mest etisk forsvarlig å vente med å teste medisiner for barn til man har et bilde av effekt og bivirkninger for voksne. Også i fremtiden vil en derfor kunne få valget mellom for en periode å bruke en medi-sin som kun er godkjent for voksne, eller ikke å behandle barnet i det hele tatt.

Men det europeiske fokuset på riktigere legemiddelbruk hos barn vil bidra til at fl ere medisi-ner utvikles for barn, og at bru-ken av legemidler som ikke er godkjent for barn, i fremtiden blir så liten som mulig. ■

Studiedeltaker Vigdis Nesgård, fra Trondheim, er kjempefornøyd med effekten av det ikke hormonelle medikamentet for overgangsplager. Hun synes oppfølgingen hos gynekolog Terje Sørdal har vært enestående.

Små pasienter – en stor utfordringAlle godkjente medisiner i Europa er grundig testet med tanke på sikkerhet, effekt og kvalitet for voksne pasienter. Men virker de dermed på barn, og er de trygge å bruke?

Barn er ikke en, men fl ere pasientgrupper. En medisin kan ha ulik virkning på spedbarn, småbarn og ungdom.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

dFo

to: M

orte

n Br

akes

tad

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

6 Hjelp til livet


Tekst: Elizabeth S. Lingjærde

Når et produkt inneholder ett eller fl ere stoffer som har effekt på sykdom, defi neres det som et legemiddel.

– Jo sterkere virkning et stoff har, jo sterke bivirkning kan man også regne med. Det er grunnen til at legemidler ikke kan selges direkte til forbruker, med få unntak i mindre konsen-trasjoner egnet til egenbehand-ling, sier Per-Thomas Thomas-sen i Statens legemiddelverk.

Dette organet har som opp-gave å sikre at alle legemidler som selges i Norge, skal opp-fylle krav til kvalitetsikkerhet og virkning. For å få godkjent et produkt som legemiddel, kre-ves vitenskapelig dokumenta-

sjon som det gjennomsnittlig tar 13 år å fremskaffe. Snitt-kostandene for dette arbeidet ligger på 4,5–5 milliarder kro-ner å oppfylle. Et legemiddel er per defi nisjon derfor mer virk-ningsfullt enn et naturlegemid-del, og omfatter ethvert stoff som brukes for å forebygge, lege eller lindre sykdom, syk-domssymptomer eller smerter, og påvirke fysiologiske funk-sjoner hos mennesker eller dyr.

– Naturlegemidler er også godkjent av Statens legemid-

delverk og oppfyller de samme kvalitetskravene som vanlige legemidler, men dokumenta-sjon av sikkerhet og virkning er langt mindre omfattende, og den baserer seg kun på tradisjonell bruk i folkemedisin. Bruksom-råder for naturlegemidler kan derfor omfatte ”lettere” syk-domstilstander som ikke krever legekontakt for diagnostisering eller behandling, eller fore-bygging av sykdom, supplerer forsker Gro Fossum i Statens legemiddelverk. ■


”Bedrer hukommelsen”, ”kreves for å danne røde blodlegemer”, ”karstimulerende”, ”virker for-nyende på hjernens cellemem-braner” og ”blodlipider” er blant påstandene og begrepene som benyttes av useriøse naturmid-

delprodusenter. Disse utsagnene er ikke bare fullstendig menings-løse, det er også forbudt å komme med medisinske påstander om et produkt som ikke er godkjent som legemiddel. Myndighetene har ikke ressurser til å stanse fl ommen av villedende reklame, men har igangsatt arbeid for å

styrke regelverket rundt omset-ningen.

– Dette gjelder ikke bare na-turmidler, men også matvarer som selges med påstander om helsefremmende virkning. Da må i såfall virkningen være vi-tenskapelig dokumentert og pro-duktet i seg selv må være sunt. Det må ikke inneholde mye suk-ker, salt eller fett, sier Gro-Ellen Linnås i Forbrukerrådet.

Ved godkjenning av legemidler og naturlegemidler må produsen-ten dokumentere produktenes sammensetning og renhet. Ved markedsføring av kosttilskudd er ikke kravene like strenge. Flere internasjonale studier har beskre-vet funn av tungmetaller, insekt-bekjempningsmidler og arsenikk

i slike naturmidler. I 2003 opp-nevnte Helsedepartmentet derfor et utvalg med representanter fra blant annet legemiddelindustrien, kosttilskuddsbransjen, farmasøyter, forbrukerne og mattilsynet som skal vurdere påstandsbruken i markedsføring av lege-middellignende produk-ter. Utvalget ble kalt Syse-utvalget, og var nær enstemmig i sine hovedkonklusjoner og anbefalinger. Det er spesielt sårbare grup-per som enten lider av alvorlig sykdom,

eller har angst for sykdom, som må benyttes, også av økonomiske årsaker. Mange er villige til å investere mer enn de har råd til for å oppnå løfter om god helse, skjønnhet og et langt liv! ■


– Nå vil Forbrukerrådet at myn-dighetene stiller strengere krav til produsentene av naturpre-parater og andre kosttilskudd, sier Gro-Ellen Linnås i For-brukerrådet.

Etter nye forskrifter skal alt som ikke defi neres som le-gemidler eller naturlegemidler, komme inn under defi nisjonen som kosttilskudd. Det inkluderer alle naturmidler og helsekost-preparater. Noe av det vi fi nner på markedet i dag, er gode pro-dukter som forebygger sykdom og derved minker bruken av le-gemidler. Men stadig oftere duk-ker det opp useriøse produsenter, som i jakten på kortsiktig profi tt, setter forbrukernes liv og helse i fare med villedende reklame. Brudd på markedsføringsloven skjer hver dag, og problemet er økende.

Tilliten til kosttilskuddAstrid Bratvedt er medisinsk sjef hos Weifa som produserer og markedsfører både legemidler og kosttilskudd. Hun ser gjer-ne at bevisstheten rundt bruk av kosttilskudd og naturmidler skjerpes.

– Som legemiddelprodusent er vi pålagt å ha høy grad av sikkerhet og kvalitet rundt pro-

duksjonen av legemidler, både med hensyn til råvarer, produk-sjon, det ferdige produkt og holdbarhet. For kosttilskudd og naturmidler stilles det lite spesifi kke krav til kvalitet sam-menlignet med det vi er vant til å forholde oss til for legemidler. Vi stiller derfor egne interne kvalitetskrav til våre kosttil-skudd og naturmidler, som vi selger gjennom apotek.

Kosttilskudd er ikke ment å skulle behandle sykdom, men kan hjelpe mot lettere ubehag og plager, bidra til å forebygge sykdom, eller supplere et ufull-stendig kosthold. Tranebær kan for eksempel forebygge urinveis-infeksjoner og redusere bru ken av antibiotika. Omega-3 kan bidra til å forebygge for eksem-pel hjertesykdom. Dvergpalme kan lindre plager og ubehag hos menn som har fått konstatert av lege at de lider av godartet, forstørret prostata.

– Men slike tilskudd må bru-kes på riktig måte, og derfor har vi merket våre kosttilskudd med forsiktighetsregler bl.a. når det gjelder bruk av slike midler i kombinasjon med legemidler og bruk ved sykdom. Det er viktig at man kjøper slike produkter på apotek der farmasøyter vil kunne gi pålitelig informasjon, sier Bratvedt. ■

Hva er lege-midler og natur-legemidler?OVER HALVPARTEN AV DAGENS LEGEMIDLER har sitt opphav i naturen. Naturlegemidler er derfor nødvendigvis ikke mer ”naturlige” enn mange ”vanlige” legemidler. Både legemidler og naturlegemidler godkjennes av Statens legemiddelverk.

Man skal høre mye...Bruk av naturmidler øker på bekostning av naturlegemidler. Medieoppslag uten nok kildekritikk, og aggressiv markedsføring uten dokumenterte helsepåstander, er blant årsakene.

’’Legemiddelprodusen-ter er pålagt høy grad av sikkerhet og kvalitet.

Gro Fossum

Medisinsk sjef Astrid Bratvedt hos Weifa ser gjerne at bevisst-heten rundt bruk av kosttilskudd og legmidler øker.

Forbrukerne må bli mer bevissteNaturmidler er brukt i folkemedisinen gjennom hundrevis av år, men garanterer verken sikkerhet, kvalitet eller effekt.

Faksimile av Dagbladets oppslag 16 august 2005 om et naturmiddel.

6

TIRSDAG 16. AUGUST 2005

NYHET

Jakter på livsfaHadde ereksjoni et helt døgnLivsfarlige potenspil-ler selges som natur-midler på Internett.Legemiddelverketaksjonerer mot detde kaller et kynisksvindelmarked.Tekst: Trine [email protected]

Statens legemiddelverk har sålangt funnet legemidler i fire po-tenspiller som ifølge reklamen skalvære naturmidler: Venuz Vital,Uno 1, Orexi og Nye Orexi. Dissehar fått omsetningsforbud. I tillegg advarer de mot Golden

Dragon, som Sverige har forbudt.Flere hundre firmaer selger slikefalske naturmidler på Internett ogpostordre.

– Pillene framstilles som heltufarlige, men du kan dø av dem,sier avdelingsoverlege SteinarMadsen i Statens legemiddel-verk.

– SvindelmarkedSalg av helsekost har tatt helt av: Vikjøper for 600–800 millioner kro-ner i året, ifølge Bransjerådet forNaturmidler.– Potenspiller er et kjempemes-

sig svindelmarked. Vi har under-søkt fire piller, og alle hadde lege-midler i seg. Med andre ord er deten enorm risiko for å få i seg lege-midler hvis du bestiller potenspil-ler på nettet, sier Madsen.En mann skriver i et brev at han

alltid har hatt ereksjonsproblemerog at Viagra ikke har hjulpet særlig.Han tok Oraxi, som skulle være etnaturlegemiddel, og var storfor-nøyd med effekten.

Torde ikke ta flereProblemet var at ereksjonen ik-ke tok slutt: Den varte i et heltdøgn. I to timer kjente handessuten et trykk i hodet ogrundt øynene, skriver mannen.

Potenspillen selges med garantiom at den ikke har noen kjente bi-virkninger.Mannen skjønte noe måtte være

galt fordi virkningen var så enorm.Derfor torde han ikke ta flere piller.Ifølge boksen inneholdt pillenepaprika, gresskar, daddelplomme,jernurt og papaya. Legemiddelver-kets analyser avslørte imidlertid etkjemisk stoff kalt Acetaildenafil.– Livsfarlig etter infarkt– Mange menn som er alvorlig syke

får problemer med ereksjonen for-di de tar medisiner. Legen sier demå vente med å ta potenslegemid-ler på grunn av infarktet. Så kjøpermennene i stedet det de tror er na-turmidler på nettet. Det er livsfar-lig, sier Madsen.Pillene er heller ikke trygge for

friske menn: De kan få sterke ma-gesmerter og blodtrykkstigning.

– Det skumle er at når legen spørpasienten om han har tatt legemid-ler, svarer han nei, fordi han trorhan har tatt et naturmiddel. Der-med finner ikke legen årsaken tilsmertene.

PolitianmelderLegemiddelverket jakter nå på pil-leselgere og politianmelder dem.

– Men politiet har for få ressur-ser, så det er håpløst for myndighe-tene å stanse dette.Derfor ber Madsen folk tenke

seg om før de bruker slike piller.– Vær veldig forsiktig med å kjø-

pe naturmidler på postordre og påInternett, særlig fra utlandet.

Vær spesielt varsom hvis duer hjertesyk, har epilepsi ellerhøyt blodtrykk. Snakk alltid medlegen din før du bruker et potens-middel. Og hvis et såkalt natur-middel har kraftig og hurtig virk-ning, er det stor fare for at detegentlig er et ulovlig legemiddel.

– Handler du i norske helse-kostforretninger, kan du føledeg rimelig trygg.

LIVSFARLIG: Disse to falske naturmidlene inneholder faktisk det samme, og det er ikke det som står på eti-

Enkel å få tak iSexpillen Golden Dragoner svært enkel å skaffeseg. Den selges ikkebare på Internett, menogså over disk.Tekst: Eivind [email protected]

Det tok Dagbladet underfem minutter å finne og kjø-pe den omstridte sexpillen iOslo. Hos sexbutikken midti Oslo sentrum henger rekla-meplakater for sexmiddelet

på døra. Inne i butikken harplakatene dekorert en helvegg.

– Du tar pillene en halvti-me før samleie. Da står densom en stein til i morgen,sier ekspeditøren, og fiskeropp en pakning med fire pil-ler fra en skuff bak disken.Pillene blir plassert i den

gule og røde Golden Dra-gon-boksen, og ekspeditø-ren skal ha 400 kroner akku-rat. Altså hundre kroner perpille.

NATURLIG: Lise Buen selger elskovsmidler.Foto: Torbjørn Grønning

«Pillene framstillessom helt ufarlige,men du kan dø avdem.»Steinar Madsenavdelingsoverlege

7

TIRSDAG 16. AUGUST 2005

NYHETrlige sexpiller

ketten. – Dette er livsfarlig, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk.

Foto: Robert S. Eik

... men disse pillene gir akkurat passe lyst

Helt naturlig, og ikke merenn det må være. På Sunkost på Storo selgesufarlige piller til lyst.Tekst: Sonja [email protected]

– Dadler, jamsrot og kinesisk kjær-lighetsfrukt. Ekspeditør Lise Buen(24) Sunkost på Storo leser fra pak-ken på et av de mange naturmidle-ne som skal øke lyst, både hoskvinner og menn. Naturmidlene er

helt naturlige og skal ikke innehol-de kjemiske stoffer som gir merhjelp enn godt er. Hun plukkerraskt sju midler ned fra hyllene ihelsekostbutikken. Alle skal virkeoppkvikkende. En av bestselgerneer Rosenrot.

– Leser på pakka– Det er ikke så mange som sierdirekte hva de vil ha rosenrotentil, men de leser jo bak på pakkada .., sier ekspeditør Lise Buen,og smiler.

Rosenrot beskrives som «et hur-tig afrodisikum», og over disken påStoro selges det flere pakker hvereneste dag. I hyllene finner vi ogsåLyst, Vipranol, Feminol og endanoen flere.

– Gir mer energi– Noen spør rett ut om vi har noesom kan øke lysten, men de flestesier de vil ha noe som gir mer ener-gi, sier Buen. Hun har fått mangetilbakemeldinger, men igjen er detenergien det snakkes om.

– De fleste er veldig godt for-nøyd. De melder om mer energi.Naturlige afrodisiakum:h Lyst: Inneholder rosenrot og po-

tenstreet Muira Puama. kr 249 perpakke. h Feminol: Inneholder urter forkvinnens hormonsystem. kr 254(30 tabl.) h Vipranol: Inneholder urter for åhjelpe menn som har manglendelyst, for tidlig sædavgang eller dår-lig sædkvalitet. kr 254 (30 tabl)

h Rosenrot: Inneholder rosenrotsom skal gi økt lyst. kr 174 (40 tabl.) h Vasovital: Inneholder sukker-rørvoks og skal gi energi og lyst. kr258 (30 tabl.) h Vivax: Skal øke «lysthormone-

ne» i kroppen. kr 269 (45 tabl.) h Damiana: Inneholder Damia-naurt som blir sett på som et natur-lig «elskovsmiddel». Mest brukt avkvinner. kr 159 per pakke.h Chi San: Inneholder chisandra-

frukt og russisk rot som skal gienergi og lyst. kr 118 (40 tabl.)

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Gro Fossum i Statens legemiddelverk.

Hjelp til livet 7



Tommy Juhl NielsenWyeth Norge

Fordi det er meningsfylt å arbeide med medisiner som bidrar til bedre helse og livs-kvalitet blant

mennesker. I tillegg er det en industri som er blant de mest innovative. Steinar BustadRoche Norge A/S

Fordi jeg synes det er spennen-de å bidra til at medisinske nyvin-ninger når frem til pasienten.

Jon BrynildsrudWeifa AS

Fordi vi kan bidra til riktig bruk av resept-frie legemidler og til at man i større grad kan ta ansvar for

egenbehandling av enklere lidelser som er lett å diag-nostisere selv.

Trond FrostFresenius Kabi Norge AS

Fordi vi gjennom vår kompetanse og kvalitet er vi gitt mulighet til å gi andre men-nesker trygghet og helbred.

Mette Smedsrud GlaxoSmithKline

Fordi vi hjelper folk til å klare mer, føle seg bedre – og leve lenger!

Grethe AasvedPfi zer A/S

Fordi det er spennende å være en del av paradigmeskif-tet industrien nå gjennomgår – en prosess som

er helt nødvendig for at vi optimalt skal kunne bidra til en bedre folkehelse.

Eivind JørgensenAstraZeneca AS

Fordi legemid-ler er viktige produkter som forlenger liv, reduserer syke-lighet og øker pasientenes

livskvalitet, samtidig som de bidrar til at øvrige ressurser i helsevesenet blir frigjort til andre formål.


Det sier avdelingsoverlege Stei-nar Madsen i Statens legemid-delverk, spesialist i hjerte-/kar-sykdommer (bildet). Han møter

ofte alvorlig syke pasienter som ønsker å bruke alternativ medi-sin etter å ha blitt fristet av på-stander om god virkning.

– Alvorlig syke pasienter er lette ofre for alle som bruker

positive påstander for å selge stoffer. Det tragiske er at mange ikke snakker med legen sin om å bruke naturmidler. Det er første bud at man snakker med legen først. Vi har sett altfor mange tilfeller der bruk av naturmidler og andre alternative preparater har vært svært skadelig. Noen fordi de inneholder sterke lege-midler uten å opplyse om det, andre fordi de samvirker med for eksempel blodfortynnende legemidler. En åpen kommuni-kasjon mellom farmasøyter, leger og utsatte pasienter kan derfor hindre farlige kombinasjoner, sier Madsen.

Det er spesielt personer som går på blodfortynnende lege-

midler, epileptikere, transplan-terte og personer med nedsatt nyrefunksjon som utsetter seg for høy risiko ved bruk av na-turmidler, helsekostpreparater og naturlegemidler uten lege-konsultasjon. Også kvinner som bruker P-piller og gravide bør være svært forsiktige. ■

Har du planer om å kjøpe helsekost? Forbrukerrådet gir deg råd om helsekost og naturmidler.

1. Tenk etter om du har råd til å bruke (mange) penger på noe som ikke nødvendigvis virker som lovet.2. Bestem deg for hvor lenge du vil bruke produktet før du kjenner etter om det har noen effekt.3. Tenk etter om påstandene (løftene!) om effekt av produktet virker rimelige.4. Spør betjeningen om dokumentert effekt/virkning.5. Klag til butikk om du ikke er fornøyd.

Kilde: Forbrukerrådet

Norge ligger på bunn i Europa hva angår samtaler mellom lege og pasient om bruk av naturmidler. Det skyldes nok at vi har liten tradisjon og erfaring i bruk av disse.

Snakk med legen din om naturmidler

Else HøibraatenEli Lilly Norge A.S

Fordi det under rammebetingelser som er sterkt regu-lert og kontrollert, foregår forskning for å utvikle legemidler til pasienter på et

høyt vitenskapelig nivå, og det å være en del av dette internasjonale miljøet i vårt fi rma er spennende.

Hvorfor er det spennende å jobbe i legemid-delindustrien?

Sigrid Rasmussen MSD (Norge) AS

Fordi jeg synes det er spen-nende å følge prosessen knyt-tet til utviklingen av nye legemidler og bruke min

kompetanse til å bidra til at norske pasienter får til-gang til riktig legemiddel til riktig tid.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

8 Hjelp til livet



Håravfall, kvalmeubehag, et svekket immunforsvar og trett-het er bivirkninger Lita har fått på grunn av kreftbehandling.

– Foreløpig har jeg vært heldig. Bivirkningene har ikke vært så ille som jeg trodde. De kvalme-stillende midlene som rutine-messig gis sammen med celle-giften har god effekt, sier Lita.

For å forberede bivirkninger av medisineringen gikk hun tid-lig til anskaffelse av parykk. I tillegg har hun nylig snauklipt hodet slik at ikke det økende hår-avfallet skulle bli så merkbart.

– Jeg gråt da håret ble bar-

bert til noen millimeters lengde. Allikevel føler jeg at den mest skremmende bivirkningen er

at immunforsvaret mitt svek-kes gradvis. Jeg har fått beskjed om å unngå folkemengder, for eksempel kinobesøk, fordi jeg er mer utsatt for å bli smittet av sykdommer, som forkjølelser og infl uensa, sier hun.

Lita fi kk diagnosen lymfe-kreft, Hodgkin lymfom, i som-mer. Sykdommen rammer cirka 100 personer i Norge i året, og overlevelsesprognosen er 90 pro-sent etter fem år.

BehandlingenI høst skal hun behandles åtte ganger intravenøst. Deretter blir det sannsynligvis strålebe-handling.


– Akutte smertestillende medi-kamenter for migrene må tas i en skikkelig dose, ellers er det som å skvette vann på gåsa. Men de må også brukes med forsiktighet, sier nevrologi-professor ved NTNU og leder for Nasjonalt kompetansesen-ter for hodepine ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Lars Ja-cob Stovner (bildet)-.

Hvis dosen ikke er kraftig nok, vil medisineringen nem-lig ha liten eller ingen effekt. Noen midler må også tas med en gang man kjenner hodepi-nesymptomene for at de skal virke. Det har ført til at en del pasienter bruker for mye an-fallsmedisiner, som på sikt kan gi mer hodepineplager.

Kostbar lidelseI en stor europeisk helseøko-nomisk rapport hvor Stovner har vært medforfatter, kommer migrene ut som den mest kost-bare av de rent nevrologiske lidelsene. For Norge var de to-tale utgiftene i 2004 beregnet til 2,2 milliarder kroner. De

indirekte kostnadene ved kort-tids sykefravær utgjorde den største delen.

– I løpet av de siste ti, tolv årene har det kommet fl ere nye medisiner mot akutte mig-reneanfall. Min erfaring er at mange pasienter får en bedre livskvalitet ved bruk av disse, sier Stovner.

Han viser til en fersk dansk studie som viser at forbruket av reseptbelagte medisiner for migrene økte med nesten 30 prosent fra 1989 til 1991.

– Det er imidlertid overras-kende at sykefraværet på grunn av migrene i samme periode var uendret, sier Stovner.

Han mener det er uklart hvorfor sykefraværet ikke er redusert, men det kan tyde på at medisinene ikke ga god nok effekt til at man orket å gå på jobb. Løsningen på dette store folkehelseproblemet kan være å satse mer på forebyggende medikamentell behandling.

– I tillegg må det forskes videre for å fi nne ut om det er faktorer i vårt miljø eller ved vår livsstil som gjør at så mange plages av migrene og andre hodepiner, sier Stovner.

Hodepine er et stort folkehel-seproblem og begynner nesten alltid før 40 års alder. Kvinner er mest plaget, og man antar at mer enn hver femte kvinne fra 20 til 45 år har migrene. ■

Riktig dosering og at pasienten følger anvisningene som legen gir, er den beste oppskriften på virksom medisin. Det gjel-der også medisiner mot migrene.

Riktig medisinering er nok medisinering


Det sier avdelingsoverlege ved Avdeling for legemiddelbruk ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.

Han forteller at det er rap-porteringsplikt for bivirkninger på alle legemidler så snart de blir tatt i bruk på mennesker. De bivirkninger som oppdages i de kliniske studiene, danner grunnlaget for bivirkningsav-snittet i den første preparatom-talen og det første paknings-vedlegget.

– Det er bare liten del av le-gemidlene som kommer så langt at de blir prøvet ut på mennesker. De fl este blir stan-set på dyreforsøksstadiet, sier Madsen.

Bivirkningsrapportering skal sikre bivirkninger som ikke var kjent da legemidlet kom på mar-kedet, oppdages, at kunnskaper

om allerede kjente bivirkninger bedres, og at uheldige langtids-effekter avdekkes. Preparatom-talen og pakningsvedlegget blir ofte endret på grunnlag av nye bivirkningsdata.

– Vi regner med at over tid trekkes et par prosent av lege-midlene fra markedet på grunn av bivirkninger eller andre pro-blemer, sier Madsen.

Bivirkningsarbeidet i Norge ble regionalisert fra 2003. Det vil si at bivirkningsmeldinger fra sykehus, leger, tannleger og farmasøyter rapporteres til Regi-onalt legemiddelinformasjons-senter (RELIS) i den aktuelle helseregion. Disse rapporterer videre til legemiddelverket. Lege middelindustrien sender meldinger direkte til legemid-delverket. I år vil det trolig rap-porteres mer enn 2 000 bivirk-ningsmeldinger.

– Det fi nnes ingen legemid-ler som er fri for bivirkninger. Overvåking av bivirkninger er derfor en prosess som aldri tar slutt, sier Madsen. ■

Livssituasjon med bismak LITA TOBIASSEN (47) FRA TJØME har foreløpig merket lite til effekten av cellegiften som skal ta knekken på kreftcellene i kroppen hennes. Det er de ubehagelige bivirkningene som merkes mer eller mindre døgnet rundt.

Streng kontroll av legemidlerStatens lege -middel verk over-våker og vurderer løpende ulemper og fordeler for hvert legemiddel.

’’Medikamenter for migrene må tas i en skikkelig dose.

Lars Jacob Stovner

Hva er en bivirkning?En bivirkning er en utilsiktet virkning av medisinen du tar. I de fl este tilfeller er det bare negative effekter som blir om-talt som bivirkning. Gjennom kliniske studier vil mange bivirk-ninger bli oppdaget før medisi-nen kommer i salg. Dessverre oppdages det også bivirkninger etter at en medisin er tatt i bruk. Dette kan være bivirk-ninger som er sjeldne, og derfor oppdages de ikke før mange pasienter har tatt medisinen, eller det kan være bivirkninger som skyldes kombinasjon av fl ere medisiner.

Hvordan kan jeg vite hvilke bivirkninger en medisin har?

Du bør alltid lese pakningsved-legget som følger med medisi-nen du har fått.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Hjelp til livet 9




Etter at Thomas begynte med en såkalt TNF-alfa-hemmende medisin for snart tre år siden, er leddsmertene borte og hu-den er ikke lenger merket av psoriasisplager, som kløe, sår og fl assende hud.

– I tillegg har jeg hatt en vektreduksjon på 35 kilo, sier han.

Thomas syntes det er deilig å være tilbake i aktivitet uten å føle begrensninger på sin egen kapasitet. På dagtid arbeider han som systemutvikler, og på fritiden er han stadig på tur i Østmarka.

Tidlig sykThomas fi kk diagnosen pso-riasis artritt, eller psoriasis leddgikt, da han var 22 år og student. Etter studietiden fi kk han jobb i et programvarehus i Oslo, men sykdommen gjorde at han i perioder hadde mye sykefravær.

– Heldigvis var arbeidsgive-ren min velvillig og forståelses-full, sier Thomas.

Han forsøkte ulike behand-linger mot leddsmerter og sår hud, men uten tilfredsstillende effekt.

– Etter hevert kom jeg inn i en ond syklus, med inaktivitet og trøstespising. Jeg orket nes-ten ingenting, sier han.

Med anti-TNF-alfa behand-ling er Thomas på sykehus en gang hver niende uke for å få intravenøs behandling. Syke-husoppholdet tar cirka tre timer. Etterpå reiser han på jobb.

– Sett i forhold til behand-

lingstiden og effekten av medi-sineringen, er helsegevinsten fantastisk, sier han.

Friskere leddHilde Berner Hammer, sek-sjonsoverlege ved Diakonhjem-met sykehus i Oslo, forklarer at TNF-alfa er et protein som skilles fra kroppens ulike hvite blodlegemer. TNF-alfa frigjø-res i større mengder ved en be tennelsesprosess, som med-fører ytterligere økning av be-tennelsen.

– De nyutviklede anti-TNF-alfa-midlene er antistoffer som binder seg til kroppens TNF-alfa, eller til mottakerproteinet for TNF-alfa. Dermed blir pro-teinet forhindret fra å nå frem til målcellene. På den måten hemmes betennelsen, sier hun.

Preparatene kalles biolo-giske legemidler, og de må gis i form av injeksjoner under huden eller intravenøst. Kli-niske undersøkelser har vist at pasienter med leddgikt, pso-riasis leddgikt, Mb Bekhterev og barneleddgikt, som ofte har en høy grad av betennelse, har god effekt av denne behand-lingen.

– Helsegevinsten er stor for-di man erfarer at betennelsen avtar, sier Hammer. ■


Det er også derfor hver enkelt kan få ulik virkning og bivirk-ning av medisiner.

Medisin kan sammenlignes med en armé krigere som går til motangrep på symptomer eller sykdom i en kropp. Oppgaven er å søke seg på det angrepne området og utslette smerte, el-ler bote skade på kroppen på annen måte. Dersom man an-griper med feil troppestyrke og intensitet kan det være vanske-lig å vinne.

– Utfordringen er å velge en medisin som har full effekt i din unike kropp, med stamcel-ler, vev, gener, organismer og påvirkninger fra arv og miljø, forteller seksjonsoverlege ved gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus, El-len Schlichting.

Selv om en medisin har en ønsket effekt på et symptom eller sykdom, vil den som re-gel kunne forårsake virkninger

andre steder i kroppene. Ofte en ikke-ønsket virkning, eller bivirkning.

– Jo mindre treffsikker man er i behandlingen, jo kraftigere dosen er og jo mer svekket im-munforsvar er, jo mer øker også risikoen for å få bivirkninger, sier Schlichting.

Hun forteller at ved livs-truende sykdommer, som for eksempel kreft, vil det oftest gis spesielt store medisindoser. Hensikten er en krigsstrategi for å overvinne kreftcellenes utvikling.

– Jo mer livstruende en syk-dom er, jo mer villig vil som regel pasienten være til å aksep-tere ubehagelige bivirkninger, sier Schlichting.

Hun mener det kan nærme seg nye gjennombrudd innen medisinsk forskning, med le-gemidler som er tilpasset men-neskets gener.

– Når vi har medisiner som matcher kroppens individuelle gener, vil behandlingen bli enda mer målrettet. Gevinsten er mer effektiv behandling og færre bi-virkninger, sier hun. ■

– Mens medisinene drypper inn i blodårene mine, merker jeg at kreftene renner ut av kroppen. Sist gang bar det rett hjem i senga. Jeg orket ingen-ting, forteller Lita.

Å miste kontrollen over sin egen livssituasjon oppleves som

en tøff prosess. Lita vet ikke lenger hva hun har i vente: Om effekten av behandlingen er god nok, om hun må fortsette med cellegiftbehandling mer enn åtte ganger, om hun vil miste all hårvekst på hodet, med øyebryn og øyevipper, og

hvordan hun vil reagere på nes-te behandling om to dager.

– Jeg har fått urolig nattesøvn og har lett for å gråte. Det er også en ny livssituasjon. Syk-dommen kan være dødelig og behandling må til. Det er ikke noe alternativ, sier hun. ■

Behandling må til. Det er ikke noe alternativ, sier Lita Tobiassen.

Bivirkning er også en virkningDa barnesangrefrenget ”Inni er vi like” ble skrevet, var det nok ikke menneskets gener det ble skrevet om. Genene er nemlig svært ulike.

Fikk et bedre livEt nytt medikament mot leddgikt- og psoriasisplager kan hjelpe mange. For Thomas Hellum (35) ble livet som nytt. Både bedre og lettere.

’’Helsegevinsten er fantastisk.

Thomas Hellum

For Thomas Hellum (35) ble livet som nytt. Både bedre og lettere.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

10 Hjelp til livet



– Fiskeoppdrettsnæringen må drive bærekraftig. Altså med fokus på å produsere laks, ørret og torsk av best mulig kvalitet, samtidig som en ivaretar miljøet, dyrevel-ferden og ikke minst har en sunn økonomi i selskapene som pro-duserer fi sken, sier direktør Roy Olav Hovlid ved Intervet Norbio i Bergen.

Firmaet utvikler vaksiner for fi sk som oppdrettes i kalde far-vann, der i blant Norge, Færøye-ne, Chile, Storbritannia, Irland og

Canada. Lakseoppdrettsnæring-en begynte så smått på 60-tallet. Fra 80-tallet var det nærmest en eksplosiv utvikling av lakseopp-drett langs norskekysten.

Gullaks – Det var en gullkantet tid, for-teller produktsjef Geir Magne Knutsen i Bremnes Seashore AS i Hordaland.

Fortsatt var kunnskapen om fi skesykdommer begrenset, og det ble tatt for lite hensyn til fi sketettheten i laksemerdene, strøm- og dybdeforhold. Fiske-

sykdommer ble løst ved å gi fi sken antibiotika. Den utviklet resistens mot antibiotika, og på slutten av 80-tallet meldte syk-domsproblemene seg på alvor.

– Fiskeoppdrettsnæringen måtte ta lærdom på den harde måten, forteller Knutsen.

– Og legemiddelbransjen sto foran en kjempeutfordring, sier Hovlid.

Redningen for oppdrettslak-sen, og for næringen, ble fi ske-vaksiner mot bakterie- og virus-sykdommer. I dag er helsesta-tusen i fi skeoppdrettsnæringen

meget bra, og de siste ti årene har det tilnærmet vært et nullforbruk av antibiotika på tross av betyde-lig vekst i produksjonen av laks.

BivirkningerI dag vaksineres all oppdrettslaks med oljebaserte vaksiner. Fisken får en injeksjon mens den ennå er smolt. Hver eneste ungfi sk blir manuelt eller maskinelt stukket i buken, og vaksinen legger seg som et depot i bukhulen. Deret-ter bygger fi sken opp sitt natur-lige immunforsvar i form av en arme med ”krigere”, hvor de viktigste er immunceller som produserer antistoffer. Dette gjør fi skens immunforsvar i stand til å stå i mot sykdom fra de samme levende virus og bakterier senere i livssyklusen. Dyktige oppdret-tere, høy kunnskap om forebyg-gende sykdomstiltak, og effek-tive vaksiner har ført til at det

de siste ti årene nesten ikke har vært benyttet antibiotika i norsk fi skeoppdrettsnæring.

– Det fi nnes fortsatt en del kjente sykdommer som volder næringen enkelte problemer, og som det ennå ikke fi nnes vaksi-

Når kjæledyret blir MENNESKER FRA ULIKE KULTURER opptrer med svært ulike hilsemåter. I Europa er håndhilsing, en klem eller et kyss på begge kinn de vanligste hilsemåtene.Våre fi rbente venner bryr seg derimot lite om kulturforskjeller. De hilser ved å snuse hverandre i rumpa.

Fisk for den kresneI dag blir oppdrettslaks vaksinert i ung alder. Det har gitt resultater for både næring og forbruker, med friskere fi sk og bedre matkvalitet.

Roy Olav Hovlid ved Intervet Norbio i Bergen.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Priv

at

Hjelp til livet 11




Avføring er den hyppigste smit-tekilden for innvollsorm. Med hunders høfl ige måte å hilse på hverandre på, er det så å si ikke til å unngå at kjæledyret blir smittet, før eller siden. En eller fl ere ganger.

– For å begrense smitte av inn-vollsorm bør hund få ormekur minst én gang i året og katten opp til fi re ormekurer dersom den er en fl ittig jeger. Katt smit-tes nemlig vesentlig fra byttedyr som mus, rotter og fugler, sier veterinær ved Follo dyreklinikk i Ski, Harald Small.

Han forteller at veterinærle-gemidler for ormekur fås kjøpt reseptfritt på apotek og medisin-utsalg. Er man i tvil om den fi rbente har fått innvollsorm,

er det tryggest å levere en av-føringsprøve hos en veterinær før man setter i gang med en ormekur.

– Dyreklinikken vil stille en diagnose basert på laborato-rieprøver. Dermed driver man ikke med unødvendig medisi-nering, sier Small.

SykdomstegnKjennetegn på at familiens hund eller katt har fått innvollsorm, er kløe og slikking i bakenden. Dyret kan miste vekt og få en glansløs pels. Diaré, oppkast, hoste, brekninger, utspilt buk og forstoppelse er også van-lige symptomer. Når det gjelder bendelorm kan hundeeier legge merke til et bendelormledd rundt endetarmen hos hunden.

– Dessuten vil kjæledyret få matte og slørete øyeepler, som også er et ganske sikkert kjen-netegn på at dyret ikke er i form, sier Small.

Både hund og katt kan være vertskap for fl ere ulike typer inn-vollsorm samtidig. I tillegg kan det være vanskelig å oppdage egg eller orm i dyrets avføring. Allikevel kan egg utskilles fra

tarmen i et stort antall, men de er kun synlig i mikroskop.

– Men spolorm kan av og til sees i oppkast, sier Small.

– Er kjæledyras innvollsorm farlig for mennesker?

– Innvollsorm fra dyr er sjel-den farlig for mennesker, men det er selvfølgelig viktig med normal hygiene og å holde små barn unna dyrets avføring, sier Small. ■


Thoresen leder en av Nord-Europas mest teknisk avan-serte industrivirksomheter innen ta blettproduksjon. Tak-ket være høy kompetanse i alle ledd, utgjør lønnskostnadene bare åtte prosent av totalkost-nadene. Derfor kan Nycomed konkurere med lavkostland.

Høy teknisk kompetanse gjør Nycomed til en kjernebedrift, i den forstand at den er både fy-sisk nær til og samarbeider tett med forskningsmiljøene i den lille, men svært kompetente norske legemiddelindustrien.

Det er ikke eneste årsak til at Nycomed prioriterer å legge en betydelig del av produksjo-nen til Norge. Nordmenn ligger på verdenstoppen i benskjørhet, som rammer halvparten av alle norske kvinner.

Nycomeds strategi er å prio-ritere nærkontakt med leger og pasienter for å utvikle stadig nye og bedre tabletter. Hver dag selges en halv million Ny-comed-produkter. En stor del av dem er produsert i Norge og rettet mot vanlige sykdommer og benskjørhet.

– Vi driver ikke grunnforsk-ning, men har som mål å bli den foretrukne partneren for patenthavere i Europa. Mye av arbeidet går ut på å lytte til medisinske fagfolk og pasien-ter, slik at vi kan bringe de til enhver tid beste produktene til norske apoteker og leger, forklarer Per S. Thoresen.

– Våre metoder frigjør forsk-ningsbedriftene slik at de kan konsentrere seg om det de kan best: forskning. Vår oppgave er å levere trygge og effektive medisiner. På den måten er vi del av en stille revolusjon innen helsevesenet, der alle konsen-trerer seg om det de kan best, legger han til.

I Asker produserer Nycomed ulike former for tyggetabletter mot benskjørhet, og i Elverum produseres det fl ytende pro-dukter.

Siden apotekeren Morten Nyegaard grunnla bedriften ”Morten Nyegaard” i 1874, har Nycomed vokst til å bli Norges største leverandør av medisiner og handelsvarer i apotek.

Nycomed er fortsatt privateid og fremstår i dag som et euro-peisk farmasøytisk selskap som innlisensierer, utvikler, produ-serer og markedsfører legemid-ler og helseprodukter mot både allmennpraktiserende leger, sy-kehus og apotek. ■

pjuskete

ner mot. Oljen i vaksinen bidrar til god og langvarig beskyttelse,

men også i varierende grad til bivirkninger. Både oppdretts-

næringen og vaksineprodusen-tene har høy prioritet på dyre-velferd. Dette fokuset har sam-men med ny kunnskap om ytre faktorer som vanntemperatur og fi skens størrelse ved vaksi-nering, og forbedrete vaksiner bidratt til at omfanget av vaksi-nebivirkninger er lite i dag i for-hold til tidligere år. Gode vaksi-ner er ingen hvilepute. Derrfor pågår det mye forskning innen fagfeltet, som med tiden vil re-sultere i enda bedre vaksiner og vaksinasjonsanbefalinger, sier Hovlid.

Verken Hovlid eller Knutsen er i tvil om hva de vil foretrek-ke på matbordet.

– Oppdrettslaksen er kontrol-lert fra a til å. Den har spist sunt, og har levd i et sunt miljø. Opp-drettsfi sk må være noe av det beste kjøttet vi har, sier de. ■

Nycomed kan konkurrere med lavkostlandDet er viktig å holde deler av legemiddelindustrien på norske hender. Bare slik kan vi utvikle egen kompetanse og påvirke utviklingen videre, sier direktør Per S. Thoresen i Nycomed Pharma.

Visste du at...... veterinærmedisinske legemid-ler er utviklet for å gi en sikker og effektiv behandling av dyr? Effekt, dosering og bivirkninger er forskjellig fra en dyreart til en annen. Derfor utprøves legemiddelet på hver art det skal brukes til. For matprodu-serende dyr er det krav om at restkonsentrasjonsstudier og fastsettelse av maksimalrestkon-sentrasjoner er gjennomført. Dette for å hindre at legemidler overføres fra matproduserende dyr til mennesker.

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

60 000 600 000

Kg

akt

iv s

ub

stan

s an

tib

ioti

ka

Ton

n p

rod

use

rt la

ks

SVENSKA GRAFIKBYRÅN

For å beskytte kjæledyr i Norge mot sykdommer og parasitter er det en rekke godkjenninger man må ha på plass før man får lov til å ta med dyret utenlands (med unntak av Sverige). Kjæle-dyret må id-merkes og vaksine-res. EU-land krever vaksine mot

rabies og kontroll av vaksinens beskyttelsesgrad. Dette sjekkes med blodprøve. Undersøk der-for først hvilke krav som stilles til vaksinering, tidspunkt for blodprøve samt revaksinering for reisemålet. ■

’’– Hunden bør få ormekur en gang i året.

Veterinær Harald Small

Per S. Thoresen, direktør i Nycomed Pharma.

Skal du ut å reise med kjæledyret ? Skal du ut å reise med kjæledyret ?

Illustrasjonen viser oppdrettsnæringens forbruk av antibiotika og produksjon av laks og ørret fra 1986–2003.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Sca

ndin

avia

n Pi

ctur

es

12 Hjelp til livet


Visste du at...Prisene på medisiner i Norge er lave i europeisk sam-menheng. Det er bare Hellas som har lavere priser på medisi-ner enn Norge, ifølge en under-søkelse fra 2004 basert på 300 av de mestselgende medisiner i Norge.

I perioden 1999 til 2003 er medisinene blitt rimeligere. Fra 2003 til 2004 har prisene vært stabile.

De siste seks årene har medi-sinprisene i gjennomsnitt sunket med 1,7 prosent pr. år, mens konsumprisindeksen har økt med 2,1 prosent. Den årlige realprisreduksjon på medisiner har dermed vært 3,9 prosent i denne seksårsperioden.

Medisinprisene har gått ned både fordi myndighetene har regulert prisene, og på grunn av økt konkurranse i markedet. På alle medisiner blir det lagt på 25 prosent moms. Norge er et av tre vesteuropeiske land som har full merverdiavgift for alle medisiner. Norge har tradisjonelt hatt et lavt forbruk av medisiner. I Norden er det bare Danmark som har et lavere medisinforbruk enn oss.

I 2004 brukte vi 5 prosent mer medisiner enn året før. Fra 1999 og frem til i dag har økningen hvert år ligget mellom 3,4 pro-sent og 8 prosent. I 2004 brukte staten 9,2 mil-liarder kroner til medisiner på blå resept. I tillegg kommer sykehu-senes utgifter til medisiner.

Fra 2001 til 2003 brukte nor-ske forbrukere i gjennomsnitt 1 084 kroner på medisiner hvert år. Vi bruker i gjennomsnitt nes-ten dobbelt så mye penger på tobakk og over dobbelt så mye penger på alkohol som vi gjør på medisiner. Det mest brukte legemidlet i Norge er Flux som brukes for å forebygge hull i tennene. Deretter kommer Albyl-E som forebygger blodpropp, og Lipitor som reduserer kolesterolinnhol-det i blodet. I 2003 brukte helseinstitusjo-nene 2,6 prosent av sitt samlede budsjett på medisiner.

- 3M Pharma- Abbott Norge AS- AGA Healthcare- Alcon Norge AS- Allergan AS- Amersham Health AS- Amgen AB- Astellas Pharma- AstraZeneca AS- Bayer A.S- Biogen Idec Norway AS

- Biotec Pharmacon ASA- Boehringer Ingelheim Norway KS- Bristol-Myers Squibb Norway Ltd.- Clavis Pharma AS- ELI LILLY Norge A.S- Ferring Legemidler AS- Fresenius Kabi Norge AS- Galderma Nordic AB - GlaxoSmithKline- H. Lundbeck A/S- Janssen-Cilag AS

- Leo Pharma AS- MERCK Informasjonskontor- MSD (Norge) A/S- Mundipharma AS- Novartis Norge A/S- Novo Nordisk Scandinavia AS- Nycomed Pharma AS- Organon A/S- Orion Pharma AS- Pfi zer A/S- Pronova Biocare a.s

- Roche Norge A/S- Sanofi -aventis- Schering Norge A/S- Schering-Plough A/S- Serono Nordic AB- Solvay Pharma AS- UCB Pharma AS- Weifa AS- Wyeth Norge

Medlemmer i Legemiddelindustriforeningen (LMI)

NAVN:

ADRESSE:

POSTNUMMER: POSTSTED:

Hvor god kjennskap har du til medisiner og helsevesen? Prøv LMIs kryssord, laget av Dagbladets Rolf Hansen. Når du har løst det, sender du inn kryssordet og kupongen med navn, adresse, poststed og postnummer til Legemiddelindustriforeningen (LMI), Postboks 734 Sentrum, 0105 Oslo. De ti heldige vinnerne får hver sin førstehjelpspute i premie.

LEGEMIDDELKRYSSORD HjelptillivetOm hvordan legemidler kan bidra til å øke menneskenes livskvalitet.

Oktober 2005

Vigdis Nesgård fra Trondheim har slitt

med hetetokter i 10 år. Så fi kk hun

sjansen til å bli med på å teste ut et

nytt ikke-hormonelt medikament. – Hvis medisinen kommer på marke-

det, vil ikke jeg få glede av den, forteller

Vigdis. Hun ønsker at hennes delta-

kelse i den kliniske studien skal bidra

til at yngre kvinner opplever en mindre

ubehagelig overgangsalder enn den

hun selv har hatt. Hva betyr det egentlig

å delta i en klinisk studie? Side 4 og 5

Prøver ut medisin for atandre skal slippe plager

Hvorfor er det spennende å jobbe i legemiddelindustrien?

Side 7

GÅR DU I SURR i begrepene legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd og

naturmidler? Hva man kan egentlig forvente av helseeffekt, og hvor godt doku-

mentert er det? Og sist, men ikke minst, hvor får man kjøpt produktene?Side 6 og 7

Livsgnisten ble tent

Da Lita Tobiassen fra Tjøme ble rammet

av kreft, var det plagsomme bivirkninger

av medisineringen hun merket. Hverdagene

handlet plutselig om å vite at hun kanskje

ble skallet, kvalmen og en ubeskrivelig

trøtthet. For Lita var det ikke noe alterna-

tiv. Hun må behandles for å bli frisk.Side 8

Bivirkning med bismak

Når Sofus skranter Vigdis Nesgård fra Trondheim har hatt store fordeler av å delta i utprøving av en ny medisin. Her i samtale med

gynekolog Terje Sørdal.

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

Når infl uensa-epidemien slår tilSide 3

Leddsmerter, kløe, sår og fl assende hud hører

fortiden til for Thomas Hellum. Som ung

mann fi kk han diagnosen psoriasis artritt.

Sykdommen førte ham rett inn i en ond og

smertefull sirkel. Med nye medikamenter har

han fått både livsgnist og friskhet.

Side 9

Overføring av innvollsorm er en av de hyp-

pigst forekommende sykdomstilstander hos

hunder. Hva kan du gjøre når Sofus skran-

ter? Veterinær Harald Small har gode råd.Side 10 og 11


Et bilag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) som distribueres sammen med Aftenposten 27.10.2005. Kontaktpersoner: Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad, tlf 23 16 15 00.

INPRESS©

KryssordSide 12

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d

© R

olf H

anse

n/D

agbl

adet

Hjelp Til Livet, et LMI bilag

Documents

Transcript of Hjelp Til Livet, et LMI bilag