EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI

BIO 1200 - feltkursforbredelse

BIO 1200

Hva er plantemorfologi ?

• Morfologi er læren om plantenes ytre bygning

• Anatomi er læren om plantenes indre bygning

Hvorfor lære om morfologi ?

• For å kunne skille mellom arter, slekter og familier

• For å kunne bruke en flora

• For å kunne sette ord på det utrolige mangfoldsom naturen kan fremvise

FrøplantenDen helt unge planten kalles en kimplante eller en frøplante

To typer frøplanter:

• med to frøblad

• med et frøblad

→ tofrøbladete planter

→ enfrøbladete planter

Vegetativ del av planten:

Reproduktiv del av planten:

rot

stengel

blad

blomst

frukt

frø

blomsterstand

Primær funksjon:- feste planten- opptak av vann og næringsstoffer- lagring av vann og karbohydrater

Røtter:- er som regel underjordiske- mangler blad- mangler nodier og internodier- er anatomisk forskjellige fra stengler

Den vegetative planten: roten

Kimrot (radicle)

Pelerot (tap root):hovedroten fortsetter å dominere rotsystemet

Knipperot (fibrous root):hovedroten slutter å vokse tidlig; siderøtter dominerer rotsystemet

Adventivrot/birot (adventitiousroot): utvikles ikke fra roten, men fra en annen plantedel

Lagring av vann og karbohydrater

roten er oppsvulmet, har få eller ingen siderøtter(rotknoll; root tuber)

Spesialisering for andre funksjoner:Klatrerøtter

Klamrerøtter

Støtterøtter

Ånderøtter

Primær funksjon:- holder blad og blomster oppe- transport av vann, mineraler ogkarbohydrater

Stengler:- er som regel over bakken- har som regel blad- består av nodier + internodier- er anatomisk forskjellige fra røtter

Den vegetative planten: stengelen

Monopodiale skudd:det apikale meristemetdominerer skuddet

Sidegreiner av1. orden

Hovedakse Sidegreiner av2. orden

Sympodiale skudd:sidegreinene tar over rollen til hovedaksen

Dichasium: to sidegreiner utvikles likt

Monochasium: en sidegrein utvikles

Lagring av vann og karbohydrater

Løk (bulb):en kort underjordisk stengel med kjøttfulle skjellblad (løkskjell)

Stengelknoll (tuber):en oppsvulmet del av et rotstokk (= horisontal underjordisk stengel)

Spesialisering for andre funksjoner:

Stengelknoll (corm):en kort underjordisk oppsvulmet stengel, evt. med skjellformete lavblad

Rotstokk (rhizome): En horisontal underjordisk stengel, ofte forgreinet og med skjellformete lavblad

- kalles ofte utløper (runner) hvis den er over bakken

Pseudobulber

Sukkulente stengler

Primær funksjon:fotosyntese

Blad- er festet til nodiene- vokser som regel ikke år etter år- er som regel flate, med en overside(adaxial) og en underside (abaxial)

Ulike typer blad:- normale blad, løvblad- skjellformete blad, lavblad- høyblad - støtteblad (bracts)

Modifiserte blad som er spesialisert for:- beskyttelse (torner, pigger)- vannlagring (sukkulens)- klatring (slyngtråder)- insektfanging

Bladstilk(petiole)

Bladplate(blade)

Stipler, øreblad, akselblad(stipules)

Sideknopp(axillary bud)

Den vegetative planten: bladet

Hvordan sitter bladene?

Motsatte blad:to blad på hvert nodium, på hver sin side av stengelen

Korsvis motsatte (decussate):bladene på et nodium roteres 90o i forhold til foregående nodium

Dette følger prinsippene om:- ekvidistanse- alternering

1 1

2

2

Kransstilte blad:tre eller flere blad på samme nodium 1

1

12

2

2

Alternerende blad:et blad på hvert nodium, som regel i spiral

Ulike typer spiraler:

1/2 spiral (2-ranked, distichous)21

1/3 spiral (3-ranked, tristichous)

2

1

3

2/5 spiral

1

3

4

2

5

Meget kompliserte spiraler:

Blad struktur:

Helt blad (simple leaf)Med en enkel bladplate

Sammensatt blad (compound leaf)med to eller flere småblad (= leaflets)

Finnet blad(pinnate leaf)

Ulike-finnet Like-finnet Dobbel-finnet

Koblet blad(palmate leaf)

Koblet blad med 7 småblad

Koblet blad med 3 småblad

Bladnervatur:

Fjærnervatur(pinnate)en enkelt hovednerve med sidenerver

Håndnervatur (palmate)flere hovednerver som utgår fra samme punkt

Linjenervatur(parallel)mange parallelle nerver

Bladform:

eggformet(ovate)

omvendt eggformet(obovate)

elliptisk(elliptic)

ovalt(oval)

avlangt(oblong)

hjerteformet(cordate)

kileformet(cuneate)

pilformet(saggitate)

Bladbasis: Bladspiss:

avrundet(rounded)

utrandet(emarginate)

spiss(acute)

Bladkant:

Helrandet(unlobed/entire)

Buktet(undulate)

Delt (parted/divided)

Lappet/fliket(lobed)

Tannet(dentate)

Kruset (crispate)

Behåring:

uten hår(glabrous)

med hår(pubescent)

med et vokslag(glaucous)

encellet flercellet kjertelhår(glandular)

gaffelhår(Y-shaped)

stjernehår(stellate)

Primær funksjon:- reproduksjon (pollinering, befruktning,

spredning)

Blomster:- er sterkt modifiserte skudd medmodifiserte blad

Den reproduktive planten: blomsten

Støtteblad/høyblad(bract)

Blomsterstilk(pedicel)

Forblad (Bracteoles)

Blomsterbunn(receptacle)

Blomsterdekket (perianth)

Differensiert i:- krone med kronblad (petals)- beger med begerblad (sepals)

eller udifferensiert:- enkelt blomsterdekke, perigon (tepals)

Sammenvoksninger i blomsterdekket:- Sympetal: sammenvokste kronblad- Synsepal: sammenvokste begerblad- Syntepal: sammenvokste tepaler

pollenknapp

Andrøsiet (den hanlige delen):- består av alle pollenbærene (stamens)

Staminodie:steril pollenbærer

Pollentråd(filament)

Pollenknapp(anther)

Pollensekk(pollen sac)

Knappbånd(connective)

Gynøsiet (den hunlige delen):- består av fruktbladene (carpels)

= omdannete makrosporofyll, frøemne-produserendestrukturer

Fruktemne (pistil): består av tre deler: fruktknute, griffel og arrI noen tilfeller inngår bare et fruktblad i fruktemnet (= unikarpellat fruktemne)

Arr(stigma)

Griffel(style)

Fruktknute(ovary)

Apokarpi: frie fruktbladSynkarpi: sammenvokste fruktblad

Plasentasjon:frøstolenes plassering inne i fruktknuten

Veggstilt plasentasjon(parietal placentation)

Frøstol(placenta)

Frøanlegg(ovule)

Sentralvinkelstående plasentasjon(axile placentation)

Skillevegg(septum)

Veggstilt/parietal plasentasjoni en fruktknute som kun består av ett fruktblad

Fri-sentral plasentasjon(free-central placentation)

Basal plasentasjon(basal placentation)

Nektarier:nektar-produserende kjertler

Blomsterdiagrammer og blomsterformlerviser blomstens viktigste systematiske karakterer:- tallforhold- symmetri- sammenvoksninger- oversittende/undersittende

5 , 5 , 10 , 2

kronbladbegerblad pollenbærere fruktblad(i dette tilfellet sammenvokste

= synkarpi)

3, 7-12 , ∞ , ∞Et uendelig/ubestemt antall pollenbærere og fruktblad

5 , 5 , 5 , 2

Sammenvoksning mellom pollenbærere og kronblad

-6- , 6 , 3

blomsterdekkblad

Sedighet:Plasseringen av blomsterdekket i forhold til fruktknuten

Undersittende blomst (hypogynous)fruktknuten er oversittende

5 , 5 , 10 , 5

Oversittende blomst (epigynous)fruktknuten er undersittende

5 , 5 , 0 , 5

Omkringsittende blomst (perigynous)fruktknuten er oversittende

5 , 5 , ∞ , ∞

Radiærsymmetri(radial/actinomorphic symmetry)mange symmetriplan kan legges gjennom blomsten

Blomstersymmetri:

* , 5 , 5 , 10 , 5

Ensymmetri(bilateral/zygomorphic symmetry)bare ett symmetriplan kan legges gjennom blomsten

X , 5 , 5 , 5 , 3

, 5 , 5 , 5 , 3

den delen av skuddsystemet som bærer blomster

Lukket blomsterstand(determinate)

Åpen blomsterstand(indeterminate)

Den reproduktive planten: blomsterstanden

Monopodial(racemose)

Sympodial(cymose)

KlaseAksKolbeSkjermHalvskjermHode

Kvaster:- Gaffelkvast- Sikksakk-kvast- Skruekvast

Enkel blomsterstand:

Sammensatt blomsterstand:

KlaseSammensatt klase

Skjerm Dobbeltskjerm

Topp:sammensatt, pyramideformet blomsterstand

Klase (raceme)en hovedakse med stilkete blomster

Aks (spike)en hovedakse med sittende (ustilkete) blomster

Kolbe (spadix)et aks med kjøttfull, oppsvulmet hovedakse

Halvskjerm (corymb)en klase med langstilkete blomster nederst og kortstilkete blomster øverst; alle blomstene står i omtrent samme høyde

Skjerm (umbel)flere stilkete blomster fra omtrent samme punkt; alle blomstene står i omtrent samme høyde

Hode (head)mange tettstilte (sittende eller kortstilkete) blomster

Gaffelkvast (dichasium)to sideakser utvikles likt

Kvaster (sympodiale blomsterstander):

Skruekvast(helicoid cyme; monochasium)én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 4 rekker rundt aksen)

Sikksakk-kvast(scorpoid cyme; monochasium)én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 2 rekker rundt aksen)

Frukt:En moden fruktknute- “ekte frukter” inkluderer bare fruktbladvev-“hjelpefrukter” (“falske frukter”) inkluderer i tillegg andre deler av blomsten

(f.eks. blomsterbunn)

Enkel frukt utvikles fra ett fruktemne:- dannet fra et enkelt fruktblad (apokarpi) - dannet fra flere sammenvokste fruktblad (synkarpi)

Samfrukt (aggregate fruit)- dannet fra flere frie fruktblad (apokarpi) i samme blomst

Frukt-klassifikasjon:- fruktveggen (saftig eller tørr)- oppsprekking/ikke-oppsprekking- antall fruktblad

Fruktstandsfrukt (multiple fruit)fruktemner fra flere blomster inngår i frukten

Den reproduktive planten: frukten

Ikke-oppsprekkende saftige frukter:fruktveggen er saftig og som regel spiselig; frukten åpner seg ikke og frøet/frøene spres sammen med frukten

Bær (berry)oftest mange frø med et hardt frøskall

Steinfrukt (drupe)en hard steinkjerne rundt frøet, oftest bare ett frø

Nøtt (nut)ganske stor, med en tykt og hardt skall rundt frøet

Skallfrukt (caryopsis)frøskallet er vokst sammen med fruktveggen (grasfamiliens frukt)

Samaravinget nøtt

Akene (achene)liten nøttfruktet fruktblad: soleiefamilien, rosefamiliento fruktblad: kurvplantefamilien (cypsela)

Ikke-oppsprekkende tørre frukterFruktveggen er tørr og som regel ikke spiselig; frukten åpner ikke og frøet spres sammen med frukten; som regel ett frø (“nøttaktige frukter”)

Oppsprekkende tørre frukterfrukten åpner seg og frigir (som oftest) mange frø

Belgkapsel (follicle) dannet fra et enkelt fruktblad; åpner seg bare langs buksømmen(sammenvoksningssømmen)

Belg (legume) dannet fra et enkelt fruktblad; sprekker opp i både rygg- og buksømmen (erteblomstfamilien)

Skulpe (silique) dannet fra to fruktblad; delt i to av en falsk skillevegg; de to skulpeveggene faller av og skilleveggen med frøstolene blir sittende igjen (korsblomstfamilien)

Kapsel (capsule) dannet av fra to til mange fruktblad; får navn etter hvordan de åpner seg:

Porekapsel (poricidal capsule)åpner seg med porer (ofte i toppen)

Tannkapsel (denticidal capsule)åpner seg med tenner i toppen

Lokk-kapsel (circumscissile capsule)åpner seg med et lokk i toppen

Sprekk-kapsel (capsule opening longitudinally)åpner seg ved langsgående sprekker

Spaltefrukt (schizocarp)spaltes ved modning i enfrøete stykker (delfrukter) som spres hver for seg;deler seg på langs av fruktbladene

Leddfrukt deler seg på tvers av fruktbladene (leddbelg, leddskulpe)

”Hjelpefrukt”, ”falsk frukt”:i tillegg til fruktknutevev inngår også andre deler av blomsten(f.eks. blomsterbunn)