EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI · • Morfologi er læren om plantenes ytre bygning •...
Transcript of EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI · • Morfologi er læren om plantenes ytre bygning •...
EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI
BIO 1200 - feltkursforbredelse
BIO 1200
Hva er plantemorfologi ?
• Morfologi er læren om plantenes ytre bygning
• Anatomi er læren om plantenes indre bygning
Hvorfor lære om morfologi ?
• For å kunne skille mellom arter, slekter og familier
• For å kunne bruke en flora
• For å kunne sette ord på det utrolige mangfoldsom naturen kan fremvise
FrøplantenDen helt unge planten kalles en kimplante eller en frøplante
To typer frøplanter:
• med to frøblad
• med et frøblad
→ tofrøbladete planter
→ enfrøbladete planter
Vegetativ del av planten:
Reproduktiv del av planten:
rot
stengel
blad
blomst
frukt
frø
blomsterstand
Primær funksjon:- feste planten- opptak av vann og næringsstoffer- lagring av vann og karbohydrater
Røtter:- er som regel underjordiske- mangler blad- mangler nodier og internodier- er anatomisk forskjellige fra stengler
Den vegetative planten: roten
Kimrot (radicle)
Pelerot (tap root):hovedroten fortsetter å dominere rotsystemet
Knipperot (fibrous root):hovedroten slutter å vokse tidlig; siderøtter dominerer rotsystemet
Adventivrot/birot (adventitiousroot): utvikles ikke fra roten, men fra en annen plantedel
Lagring av vann og karbohydrater
roten er oppsvulmet, har få eller ingen siderøtter(rotknoll; root tuber)
Spesialisering for andre funksjoner:Klatrerøtter
Klamrerøtter
Støtterøtter
Ånderøtter
Primær funksjon:- holder blad og blomster oppe- transport av vann, mineraler ogkarbohydrater
Stengler:- er som regel over bakken- har som regel blad- består av nodier + internodier- er anatomisk forskjellige fra røtter
Den vegetative planten: stengelen
Monopodiale skudd:det apikale meristemetdominerer skuddet
Sidegreiner av1. orden
Hovedakse Sidegreiner av2. orden
Sympodiale skudd:sidegreinene tar over rollen til hovedaksen
Dichasium: to sidegreiner utvikles likt
Monochasium: en sidegrein utvikles
Lagring av vann og karbohydrater
Løk (bulb):en kort underjordisk stengel med kjøttfulle skjellblad (løkskjell)
Stengelknoll (tuber):en oppsvulmet del av et rotstokk (= horisontal underjordisk stengel)
Spesialisering for andre funksjoner:
Stengelknoll (corm):en kort underjordisk oppsvulmet stengel, evt. med skjellformete lavblad
Rotstokk (rhizome): En horisontal underjordisk stengel, ofte forgreinet og med skjellformete lavblad
- kalles ofte utløper (runner) hvis den er over bakken
Pseudobulber
Sukkulente stengler
Primær funksjon:fotosyntese
Blad- er festet til nodiene- vokser som regel ikke år etter år- er som regel flate, med en overside(adaxial) og en underside (abaxial)
Ulike typer blad:- normale blad, løvblad- skjellformete blad, lavblad- høyblad - støtteblad (bracts)
Modifiserte blad som er spesialisert for:- beskyttelse (torner, pigger)- vannlagring (sukkulens)- klatring (slyngtråder)- insektfanging
Bladstilk(petiole)
Bladplate(blade)
Stipler, øreblad, akselblad(stipules)
Sideknopp(axillary bud)
Den vegetative planten: bladet
Hvordan sitter bladene?
Motsatte blad:to blad på hvert nodium, på hver sin side av stengelen
Korsvis motsatte (decussate):bladene på et nodium roteres 90o i forhold til foregående nodium
Dette følger prinsippene om:- ekvidistanse- alternering
1 1
2
2
Kransstilte blad:tre eller flere blad på samme nodium 1
1
12
2
2
Alternerende blad:et blad på hvert nodium, som regel i spiral
Ulike typer spiraler:
1/2 spiral (2-ranked, distichous)21
1/3 spiral (3-ranked, tristichous)
2
1
3
2/5 spiral
1
3
4
2
5
Meget kompliserte spiraler:
Blad struktur:
Helt blad (simple leaf)Med en enkel bladplate
Sammensatt blad (compound leaf)med to eller flere småblad (= leaflets)
Finnet blad(pinnate leaf)
Ulike-finnet Like-finnet Dobbel-finnet
Koblet blad(palmate leaf)
Koblet blad med 7 småblad
Koblet blad med 3 småblad
Bladnervatur:
Fjærnervatur(pinnate)en enkelt hovednerve med sidenerver
Håndnervatur (palmate)flere hovednerver som utgår fra samme punkt
Linjenervatur(parallel)mange parallelle nerver
Bladform:
eggformet(ovate)
omvendt eggformet(obovate)
elliptisk(elliptic)
ovalt(oval)
avlangt(oblong)
hjerteformet(cordate)
kileformet(cuneate)
pilformet(saggitate)
Bladbasis: Bladspiss:
avrundet(rounded)
utrandet(emarginate)
spiss(acute)
Bladkant:
Helrandet(unlobed/entire)
Buktet(undulate)
Delt (parted/divided)
Lappet/fliket(lobed)
Tannet(dentate)
Kruset (crispate)
Behåring:
uten hår(glabrous)
med hår(pubescent)
med et vokslag(glaucous)
encellet flercellet kjertelhår(glandular)
gaffelhår(Y-shaped)
stjernehår(stellate)
Primær funksjon:- reproduksjon (pollinering, befruktning,
spredning)
Blomster:- er sterkt modifiserte skudd medmodifiserte blad
Den reproduktive planten: blomsten
Støtteblad/høyblad(bract)
Blomsterstilk(pedicel)
Forblad (Bracteoles)
Blomsterbunn(receptacle)
Blomsterdekket (perianth)
Differensiert i:- krone med kronblad (petals)- beger med begerblad (sepals)
eller udifferensiert:- enkelt blomsterdekke, perigon (tepals)
Sammenvoksninger i blomsterdekket:- Sympetal: sammenvokste kronblad- Synsepal: sammenvokste begerblad- Syntepal: sammenvokste tepaler
pollenknapp
Andrøsiet (den hanlige delen):- består av alle pollenbærene (stamens)
Staminodie:steril pollenbærer
Pollentråd(filament)
Pollenknapp(anther)
Pollensekk(pollen sac)
Knappbånd(connective)
Gynøsiet (den hunlige delen):- består av fruktbladene (carpels)
= omdannete makrosporofyll, frøemne-produserendestrukturer
Fruktemne (pistil): består av tre deler: fruktknute, griffel og arrI noen tilfeller inngår bare et fruktblad i fruktemnet (= unikarpellat fruktemne)
Arr(stigma)
Griffel(style)
Fruktknute(ovary)
Apokarpi: frie fruktbladSynkarpi: sammenvokste fruktblad
Plasentasjon:frøstolenes plassering inne i fruktknuten
Veggstilt plasentasjon(parietal placentation)
Frøstol(placenta)
Frøanlegg(ovule)
Sentralvinkelstående plasentasjon(axile placentation)
Skillevegg(septum)
Veggstilt/parietal plasentasjoni en fruktknute som kun består av ett fruktblad
Fri-sentral plasentasjon(free-central placentation)
Basal plasentasjon(basal placentation)
Nektarier:nektar-produserende kjertler
Blomsterdiagrammer og blomsterformlerviser blomstens viktigste systematiske karakterer:- tallforhold- symmetri- sammenvoksninger- oversittende/undersittende
5 , 5 , 10 , 2
kronbladbegerblad pollenbærere fruktblad(i dette tilfellet sammenvokste
= synkarpi)
3, 7-12 , ∞ , ∞Et uendelig/ubestemt antall pollenbærere og fruktblad
5 , 5 , 5 , 2
Sammenvoksning mellom pollenbærere og kronblad
-6- , 6 , 3
blomsterdekkblad
Sedighet:Plasseringen av blomsterdekket i forhold til fruktknuten
Undersittende blomst (hypogynous)fruktknuten er oversittende
5 , 5 , 10 , 5
Oversittende blomst (epigynous)fruktknuten er undersittende
5 , 5 , 0 , 5
Omkringsittende blomst (perigynous)fruktknuten er oversittende
5 , 5 , ∞ , ∞
Radiærsymmetri(radial/actinomorphic symmetry)mange symmetriplan kan legges gjennom blomsten
Blomstersymmetri:
* , 5 , 5 , 10 , 5
Ensymmetri(bilateral/zygomorphic symmetry)bare ett symmetriplan kan legges gjennom blomsten
X , 5 , 5 , 5 , 3
, 5 , 5 , 5 , 3
den delen av skuddsystemet som bærer blomster
Lukket blomsterstand(determinate)
Åpen blomsterstand(indeterminate)
Den reproduktive planten: blomsterstanden
Monopodial(racemose)
Sympodial(cymose)
KlaseAksKolbeSkjermHalvskjermHode
Kvaster:- Gaffelkvast- Sikksakk-kvast- Skruekvast
Enkel blomsterstand:
Sammensatt blomsterstand:
KlaseSammensatt klase
Skjerm Dobbeltskjerm
Topp:sammensatt, pyramideformet blomsterstand
Klase (raceme)en hovedakse med stilkete blomster
Aks (spike)en hovedakse med sittende (ustilkete) blomster
Kolbe (spadix)et aks med kjøttfull, oppsvulmet hovedakse
Halvskjerm (corymb)en klase med langstilkete blomster nederst og kortstilkete blomster øverst; alle blomstene står i omtrent samme høyde
Skjerm (umbel)flere stilkete blomster fra omtrent samme punkt; alle blomstene står i omtrent samme høyde
Hode (head)mange tettstilte (sittende eller kortstilkete) blomster
Gaffelkvast (dichasium)to sideakser utvikles likt
Kvaster (sympodiale blomsterstander):
Skruekvast(helicoid cyme; monochasium)én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 4 rekker rundt aksen)
Sikksakk-kvast(scorpoid cyme; monochasium)én sideakse utvikles; som regel sammenrullet i spissen (tendens mot blomster i 2 rekker rundt aksen)
Frukt:En moden fruktknute- “ekte frukter” inkluderer bare fruktbladvev-“hjelpefrukter” (“falske frukter”) inkluderer i tillegg andre deler av blomsten
(f.eks. blomsterbunn)
Enkel frukt utvikles fra ett fruktemne:- dannet fra et enkelt fruktblad (apokarpi) - dannet fra flere sammenvokste fruktblad (synkarpi)
Samfrukt (aggregate fruit)- dannet fra flere frie fruktblad (apokarpi) i samme blomst
Frukt-klassifikasjon:- fruktveggen (saftig eller tørr)- oppsprekking/ikke-oppsprekking- antall fruktblad
Fruktstandsfrukt (multiple fruit)fruktemner fra flere blomster inngår i frukten
Den reproduktive planten: frukten
Ikke-oppsprekkende saftige frukter:fruktveggen er saftig og som regel spiselig; frukten åpner seg ikke og frøet/frøene spres sammen med frukten
Bær (berry)oftest mange frø med et hardt frøskall
Steinfrukt (drupe)en hard steinkjerne rundt frøet, oftest bare ett frø
Nøtt (nut)ganske stor, med en tykt og hardt skall rundt frøet
Skallfrukt (caryopsis)frøskallet er vokst sammen med fruktveggen (grasfamiliens frukt)
Samaravinget nøtt
Akene (achene)liten nøttfruktet fruktblad: soleiefamilien, rosefamiliento fruktblad: kurvplantefamilien (cypsela)
Ikke-oppsprekkende tørre frukterFruktveggen er tørr og som regel ikke spiselig; frukten åpner ikke og frøet spres sammen med frukten; som regel ett frø (“nøttaktige frukter”)
Oppsprekkende tørre frukterfrukten åpner seg og frigir (som oftest) mange frø
Belgkapsel (follicle) dannet fra et enkelt fruktblad; åpner seg bare langs buksømmen(sammenvoksningssømmen)
Belg (legume) dannet fra et enkelt fruktblad; sprekker opp i både rygg- og buksømmen (erteblomstfamilien)
Skulpe (silique) dannet fra to fruktblad; delt i to av en falsk skillevegg; de to skulpeveggene faller av og skilleveggen med frøstolene blir sittende igjen (korsblomstfamilien)
Kapsel (capsule) dannet av fra to til mange fruktblad; får navn etter hvordan de åpner seg:
Porekapsel (poricidal capsule)åpner seg med porer (ofte i toppen)
Tannkapsel (denticidal capsule)åpner seg med tenner i toppen
Lokk-kapsel (circumscissile capsule)åpner seg med et lokk i toppen
Sprekk-kapsel (capsule opening longitudinally)åpner seg ved langsgående sprekker
Spaltefrukt (schizocarp)spaltes ved modning i enfrøete stykker (delfrukter) som spres hver for seg;deler seg på langs av fruktbladene
Leddfrukt deler seg på tvers av fruktbladene (leddbelg, leddskulpe)
”Hjelpefrukt”, ”falsk frukt”:i tillegg til fruktknutevev inngår også andre deler av blomsten(f.eks. blomsterbunn)