Post on 17-Mar-2016
description
Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåtenLønnsomhetsoversikt i havfiskeflåtenSolstrandseminaret, 15. august 2013Solstrandseminaret, 15. august 2013
Kjell StangelandKjell StangelandBanksjefBanksjef
DNB Fiskeri og HavbrukDNB Fiskeri og Havbruk
DNB – en solid bank i en sterk økonomi Solid fundament og sterk markedsposisjon
Moodys A1, S& P A+, stabil forventning
Størst i Norge og nr. 2 i Norden
34% eiet av Den norske Stat
Høy tillit i internasjonale funding-marked
Globalt ledende bank for fiskeri- og havbruksnæringen
Strategisk forretningsområde
Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept
Langsiktig perspektiv
Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling
Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder
Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske- og internasjonale fiskeri-/havbruksaktører
Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån.
24.04.232
Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk
3
Fiskeri- og havbruk viktig for Norge
Forvalter store havområde med viktige fiskebestander Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i
verden Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat
eksporteres Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det
internasjonale marked Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18
noterte sjømat-selskap.
Og framtidige forventninger er store
Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen 2050.
Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “Marine ingredienser” inkluderes
NOKmrd NOKmrd
HavbrukFiskeri
Verdiskapning
Kilde: Sintef
Sterke trender for mer sjømat
4
Sterk og økende etterspørsel: Verdens befolkning:
• 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd.
Middel klasse: • 2012: 2,0 mrd. 2050: 4,9 mrd.
Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino-syrer og vitale næringssttoff
Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost.
Og mer helsekost må komme fra havet: Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer
og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene
Selv om vill-fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum
Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert
Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert
Dagens tema: Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten
Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy.
Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden?
Datagrunnlag:
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011
Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere
Fartøygr. 13: Pelagiske trålere
Noen rederiregnskap 2012
24.04.235
Viktigste lønnsomhetsdrivere
Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag
Marked og priser
Driftskostnader
Kapital / investeringer
Finansieringsstruktur / gjeldsnivå
24.04.236
Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag
7
Kilde: Fiskeridirektoratet
Marked og førstehånds-priser
8
Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg)
9
NOKmrd
Kilde: Sildelaget
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 -2011:
24.04.2310
Pelagiske trålere 2009 2010 2011 Snitt 09-11:Drift (NOK):Driftsinntekter 19 402 27 172 24 909 23 828 Driftsresultat 3 014 6 156 6 264 5 145 Resultat før skatt: 300 3 192 3 639 2 377 Balanse (NOK):Konsesjoner: 41 637 52 901 46 335 46 958 Anleggsmidler u/konsesjoner 32 626 49 465 28 136 36 742 Omløpsmidler 4 553 10 065 12 205 8 941 Sum eiendeler (NOK): 78 815 112 431 86 677 92 641 Egenkapital: 7 033 33 564 21 425 20 674 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 64 486 64 152 50 310 59 649 Sum gjeld: 71 782 78 867 65 251 71 967
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 - 2011:
24.04.2311
Ringnotsnurpere 2009 2010 2011 Snitt 09-11:Drift (NOK):Driftsinntekter 41 297 50 902 61 220 51 140 Driftsresultat 8 639 14 141 21 399 14 726 Resultat før skatt: 7 888 12 376 18 549 12 938 Balanse (NOK):Konsesjoner: 47 485 44 697 53 742 48 641 Anleggsmidler u/konsesjoner 66 568 62 717 66 141 65 142 Omløpsmidler 32 461 40 326 48 157 40 315 Sum eiendeler (NOK): 146 514 147 741 168 040 154 098 Egenkapital: 43 857 51 535 61 395 52 262 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 73 953 58 873 58 577 63 801 Sum gjeld: 102 658 96 208 106 644 101 837
2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner
24.04.2312
Pelagiske trålere Snitt 09-11: 2012E 2012E - VEKDrift (1.000 NOK):Driftsinntekter 23 828 28 441 28 441 Driftsresultat 5 145 7 206 7 206 Resultat før skatt: 2 377 3 664 3 664 Balanse (NOK):Konsesjoner: 46 958 84 038 184 038 Anleggsmidler u/konsesjoner 36 742 45 953 45 953 Omløpsmidler 8 941 9 903 9 903 Sum eiendeler (NOK): 92 641 139 894 239 894 Egenkapital: 20 674 44 539 144 539 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 59 649 75 600 75 600 Sum gjeld: 71 967 95 355 95 355
Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2313
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget
Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2314
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010
Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i 2012-utvalget
Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i 2012-utvalget
Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner
Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2315
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010
Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget
Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget
Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner
Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis
Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå
Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2316
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget
Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2317
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget
Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget
Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå
Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner
Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
24.04.2318
Driftsmargin på et godt nivå
EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget
Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget
Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå
Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner
Egenkapitalandeler på godt nivå
Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå
Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid
Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender
Lønnsomhet:
Gode driftsmarginer
Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier
Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier
Pelagiske trålere:
Høy gjeld
Svak rentabilitet / lønnsomhet
Ringnotsnurpere:
Moderat, men økende gjeldsgrad
Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier
Oppsummering
24.04.2319
Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur:
Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig
Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi
Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse , også i forhold til nye ressurser
Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier
Bedring i struktur nødvendig
For stor over-kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten
100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift
Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi
Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer:
Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer
Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner
Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi
Utfordringer:
24.04.2320
Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom
Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt
Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet
Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter
Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger
Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet
Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank
Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag
Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering
Alternativet til dette er:
Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse
Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift
Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon
Konklusjon:
24.04.2321
Takk for oppmerksomheten!