Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåtenLønnsomhetsoversikt i havfiskeflåtenSolstrandseminaret, 15. august 2013Solstrandseminaret, 15. august 2013

Kjell StangelandKjell StangelandBanksjefBanksjef

DNB Fiskeri og HavbrukDNB Fiskeri og Havbruk

DNB – en solid bank i en sterk økonomi Solid fundament og sterk markedsposisjon

Moodys A1, S& P A+, stabil forventning

Størst i Norge og nr. 2 i Norden

34% eiet av Den norske Stat

Høy tillit i internasjonale funding-marked

Globalt ledende bank for fiskeri- og havbruksnæringen

Strategisk forretningsområde

Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept

Langsiktig perspektiv

Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling

Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder

Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske- og internasjonale fiskeri-/havbruksaktører

Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån.

24.04.232

Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk

3

Fiskeri- og havbruk viktig for Norge

Forvalter store havområde med viktige fiskebestander Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i

verden Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat

eksporteres Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det

internasjonale marked Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18

noterte sjømat-selskap.

Og framtidige forventninger er store

Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen 2050.

Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “Marine ingredienser” inkluderes

NOKmrd NOKmrd

HavbrukFiskeri

Verdiskapning

Kilde: Sintef

Sterke trender for mer sjømat

4

Sterk og økende etterspørsel: Verdens befolkning:

• 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd.

Middel klasse: • 2012: 2,0 mrd. 2050: 4,9 mrd.

Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino-syrer og vitale næringssttoff

Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost.

Og mer helsekost må komme fra havet: Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer

og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene

Selv om vill-fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum

Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert

Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert

Dagens tema: Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten

Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy.

Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden?

Datagrunnlag:

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011

Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere

Fartøygr. 13: Pelagiske trålere

Noen rederiregnskap 2012

24.04.235

Viktigste lønnsomhetsdrivere

Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag

Marked og priser

Driftskostnader

Kapital / investeringer

Finansieringsstruktur / gjeldsnivå

24.04.236

Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag

7

Kilde: Fiskeridirektoratet

Marked og førstehånds-priser

8

Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg)

9

NOKmrd

Kilde: Sildelaget

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 -2011:

24.04.2310

Pelagiske trålere 2009 2010 2011 Snitt 09-11:Drift (NOK):Driftsinntekter 19 402 27 172 24 909 23 828 Driftsresultat 3 014 6 156 6 264 5 145 Resultat før skatt: 300 3 192 3 639 2 377 Balanse (NOK):Konsesjoner: 41 637 52 901 46 335 46 958 Anleggsmidler u/konsesjoner 32 626 49 465 28 136 36 742 Omløpsmidler 4 553 10 065 12 205 8 941 Sum eiendeler (NOK): 78 815 112 431 86 677 92 641 Egenkapital: 7 033 33 564 21 425 20 674 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 64 486 64 152 50 310 59 649 Sum gjeld: 71 782 78 867 65 251 71 967

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 - 2011:

24.04.2311

Ringnotsnurpere 2009 2010 2011 Snitt 09-11:Drift (NOK):Driftsinntekter 41 297 50 902 61 220 51 140 Driftsresultat 8 639 14 141 21 399 14 726 Resultat før skatt: 7 888 12 376 18 549 12 938 Balanse (NOK):Konsesjoner: 47 485 44 697 53 742 48 641 Anleggsmidler u/konsesjoner 66 568 62 717 66 141 65 142 Omløpsmidler 32 461 40 326 48 157 40 315 Sum eiendeler (NOK): 146 514 147 741 168 040 154 098 Egenkapital: 43 857 51 535 61 395 52 262 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 73 953 58 873 58 577 63 801 Sum gjeld: 102 658 96 208 106 644 101 837

2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner

24.04.2312

Pelagiske trålere Snitt 09-11: 2012E 2012E - VEKDrift (1.000 NOK):Driftsinntekter 23 828 28 441 28 441 Driftsresultat 5 145 7 206 7 206 Resultat før skatt: 2 377 3 664 3 664 Balanse (NOK):Konsesjoner: 46 958 84 038 184 038 Anleggsmidler u/konsesjoner 36 742 45 953 45 953 Omløpsmidler 8 941 9 903 9 903 Sum eiendeler (NOK): 92 641 139 894 239 894 Egenkapital: 20 674 44 539 144 539 Nto. renteb. Gjeld (NIBD) 59 649 75 600 75 600 Sum gjeld: 71 967 95 355 95 355

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2313

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2314

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010

Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i 2012-utvalget

Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i 2012-utvalget

Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2315

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010

Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget

Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget

Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis

Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2316

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2317

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget

Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå

Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet

24.04.2318

Driftsmargin på et godt nivå

EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget

Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå

Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

Egenkapitalandeler på godt nivå

Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå

Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid

Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender

Lønnsomhet:

Gode driftsmarginer

Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier

Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier

Pelagiske trålere:

Høy gjeld

Svak rentabilitet / lønnsomhet

Ringnotsnurpere:

Moderat, men økende gjeldsgrad

Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier

Oppsummering

24.04.2319

Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur:

Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig

Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi

Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse , også i forhold til nye ressurser

Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier

Bedring i struktur nødvendig

For stor over-kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten

100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift

Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi

Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer:

Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer

Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner

Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi

Utfordringer:

24.04.2320

Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom

Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt

Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet

Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter

Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger

Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet

Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank

Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag

Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering

Alternativet til dette er:

Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse

Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift

Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon

Konklusjon:

24.04.2321

Takk for oppmerksomheten!