Post on 24-Feb-2016
description
Den gode turnusfinnes den?
(og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)
Magnar Kleiven, Vivilja AS
NSF Østfold, Sarpsborg
4. desember 2012
TURNUSARBEID
Hva skjer med oss?
TURNUSARBEID
er en fordel for samfunnet
er det en fordelfor turnusarbeideren?
Hva er forskjellen på turnus og skift
I denne sammenheng:
INGEN
Skift-/turnusarbeid = eksponering
Den gode turnusplan = verneutstyr
PERFECT JOB
DE STØRSTE HELSE-
EFFEKTENE KOMMER I
TURNUSARBEID DER
NATTARBEID ER INKLUDERT
TURNUSPLANERKontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken
Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends
KONTINUERLIG TURNUSSYSTEM
UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN1 M M E E N N -2 - - - M M E E3 N N - - - - M4 M E E N N - -5 - - M M E E N6 N - - - - M M7 E E N N - - -8 - M M E E N N9 - - - - M M E10 E N N - - - -
TYPER TURNUSARBEIDPERMANENTE SKIFT -VANLIGST I USA
ROTERENDE SKIFT - DOMINERERI EUROPA OG JAPAN
FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere
simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet.
Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers
DEN BIOLOGISKEKLOKKEN
MELATONIN
MELATONINKURVEN
18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07
KLOKKESLETT
0
50
100
150
200
250
300
350
PMOL/L
NORMAL
Ekman et al: Ethanol Inhibits Melatonin Secretion, 1993
UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT
MELATONINKURVEN
18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07
KLOKKESLETT
0
50
100
150
200
250
300
350
PMOL/L
NORMAL
NATTSKIFT
Ekman et al: Ethanol Inhibits Melatonin Secretion, 1993
UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT
HVA ER MELATONIN?
har med normal søvn å gjøreproduseres i corpus pineale
(hjernevedhenget)har med styring av andre
hormoner å gjørehar med immunforsvaret å
gjørehar med antioksydant virkning
å gjøre
DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR
19.30 23.30 03.30 07.30 12.00 15.30 19.30
TID
35,5
36
36,5
37
37,5
TEMPERATUR
Fra Bolinder 1974
DAGARBEIDERE
KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT
0002
0406
0810
1214
1618
2022
0002
0406
0810
1214
1618
2022
00
KLOKKESLETT
36,1
36,2
36,3
36,4
36,5
36,6
36,7
36,8
36,9
KROPPSTEMPERATUR CELCIUS
DAGSRYTME
6. NATTSKIFT
Colquhoun et ak ,1968
KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT
DØGNRYTME, ADRENALIN
09 12 15 18 21 00 03 06 09
KLOKKESLETT
0
0,5
1
1,5
2
MIKROGRAM/3 TIMER I URIN
Colquhoun, Costa, Folkard, Knauth: Shiftwork, Problems and Solutions
ENDRINGER I KROPPENS
FUNKSJONER• kroppslengde• blodtrykk• kroppstemper
atur• hormonforandr
inger
• smerteterskel• psykiske reaksjoner• effektivitet• respirasjon• medisineffekt
HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS/SKIFT?
økonomi (viktigste årsak)
arbeidsledighet eneste
jobbmulighet innenfor faget
"tvunget" fra bedriften
bedre fritidsmuligheter
muligheter for å kunne jobbe ekstra
de fleste vil velge dagarbeid dersomlønn og arbeid var uforandret
Tredje hver helg eller annenhver helg – hva er
problemet?
Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg
(eller 4. hver helg
MEN I den grad flere helger øker
arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og:
Sosiale effekter Ulykkesrisiko Trivsel (og dermed sykefravær?) Sykdom
psykiske effekter mage-tarm sykdom hjerte- kar sykdom risiko ved graviditet kreftsykdommer
SPILLER SKIFT-TURNUSARBEID INN PÅ
SIKKERHET?
REAKSJONSTID
1 2 3 4 5
ANTALL DAGER
240
250
260
270
280
290
MILLISEKUNDER
NATT
MORGEN
ETTERM
Etter Tilley et al. 1982
SIMPEL REAKSJONSTID
ULYKKER UNDER SKIFTARBEID
• ANTALL ULYKKER SYNKER
• ALVORLIGHETSGRADEN ØKER
ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA
USA trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer
de har dobbelt så mange ulykker kl. 24-08 som de andre 16 timene til sammen
de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen
RISIKO FOR ULYKKER
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
TIMER PÅ SKIFT
0,5
1
1,5
2
2,5
RELATIV RISK
Diverse studier, referert i Colquhoun, Costa, Folkard, Knauth: Shiftwork, Prob
Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie)
Det er høyere risiko med uønskedehendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid
Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift
Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer
SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ
SOSIALT LIV?
HJELP TIL KLESVASK
PERMANENT NATTPERMANENT ETTERMIDDA
IRREGULÆRT TO-SKIFT3-SKIFT
DAGREGULÆRT TO-SKIFT
ARBEIDSTIDSORDNINGER
0
5
10
15
20
25
30
35
PROSENT SOM HJELPER TIL
Stein (1963)
EKTEFELLER TIL ARBEIDENDE KVINNER
DET SOSIALE LIV
sosiale org.
kulturelle akt.
venner
familie
hobbies
IKK
E T
ID N
OK
TIL
:
0 10 20 30 40 50 60 70
PROSENT
SKIFT (N=206) DAG (N=234)
Rutenfranz, Knauth, Angersbach (1981)
HYPPIGHET I UTSAGN OM TID TIL SOSIALE AKTIVITETER
FAMILIELIVET• Samme tid til rådighet
for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov
• Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen
• Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er høyere hos skiftarbeidere
Simon (1990)• kvaliteten på samlivet var
dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre
• antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere
• sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid
SOSIALE FORHOLD (flere undersøkelser)
Sosiale problemer kan være hyppigere enn søvnproblemer
Sosiale forhold kan være utslagsgivende for om en trives med skiftordningene
Sosiale forhold kan være hovedårsak for å slutte med skiftarbeid
Sosiale forhold kan være viktigere enn fysiologiske og helsemessige når en skal velge et et skiftsystem
Konflikter mellom fritid og arbeidstid henger sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger av skiftarbeid
SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?
SØVN HOS TURNUSARBEIDERE
DAGSØVN
Etter siste n.s.
Mellom to n.s.
NATTESØVN
Før m.s.
Etter m.s.
Etter k.s.
Før k.s.
Etter siste n.s.
Mellom to frid.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
SØVNVARIGHET I ANTALL TIMER
Rutenfranz, Knauth, Angersbach 1981
SØVNLENGDEN I FORBINDELSE MED SKIFTTYPER
KNAUTH, RUTENFRANZ (1980)
Det er starttidspunktet
for morgenskiftet som er bestemmende for
søvnmengde og -kvalitet
Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem
Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer
Heslegrave, Rhodes og Gil (1999)
• en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift
• nattskift var verre en dagskift• de lange skiftene ble opplevd verre
enn de korte• de lange skiftene var verre enn
skiftarbeiderne hadde trodd• (man gikk ikke tilbake til gammel
ordning)
Søvn og søvnforstyrrelser,
arbeidstidens lengde uker mer enn 51-54 timer økte
risiko for fatigue kritisk antall time for fysisk og
psykisk fatigue er 48-58 timer/uke og 36-78 overtidstimer/mnd
påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker
Søvn og søvnforstyrrelser, natt-
og turnusarbeid (1) høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser
høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner
høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser
evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder
høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år
risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn
risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid
Søvn og søvnforstyrrelser, natt-
og turnusarbeid (2) Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter etter hverandre mange netter: taklet skiftplanen
bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift
ingen forskjell i egenrapportert helse Finland: varighet av hovedsøvn to timer
kortere før første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet
Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps
SPILLER TURNUSARBEID
INN PÅ FRAVÆR?
Årsaker til sykefravær RTV’ statistikk:
50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom
20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser
FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC
(1971))• Arbeidere på faste skift var
oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere
• De klaget oftest over:– luftveisproblemer– fordøyelsesplager
Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE
a case-control study• 13000 sykmeldinger på HPI 1980-
90• undersøkt om skiftarbeidere har
høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarm-sykdommer og neoplasmer
• undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger
ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING
HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER
OF YEAR
0
1
2
3
4
5
6
Odds Ratio
0-1 years
1-5 years
6-10 years
>11 years
Mental G-I Coronar Musc.-skel Neoplams
1 1 1 1 10,82 1,24 5,02 0,79 1,081,18 0,76 1,22 1,13 1,90,94 1,24 1,25 0,88 1,26
KONKLUSJONER
• incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere
• nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene
• viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid
• gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?
SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?
MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID
• økt dødelighet?• hjerte-kar
sykdom?• økt sykefravær?• nevrologisk
sykdom?• psykiatriske
lidelser?• spiller alder noen
rolle?
• spiller kjønn noen rolle?• sosiale effekter?• abortrisiko?• misdannelser?• skismisseprosent?• "psykosomatiske sykdommer?
HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER?
• føler jeg meg frisk?• er det diagnostisert
sykdommer i større grad?
• er det høyere sykefravær?
• er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon?
• er det større dødelighet?
HELSEEFFEKTERpsykiske
effektermage-tarmhjerte-kar-
sykdom risiko ved
graviditetkreftmuskel-skjelett-
sykdom (?)
DANSK STATISTIKK VISER
• blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid
• blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid
FORSKNING? (WALKER 1966)• fabrikk forandret
arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke
• resultater:– 100% ville ha det
nye systemet etter utprøving
– 50% sa at søvnen var bedre
• samtidig ble:– arbeidstiden
redusert fra 45 til 42 timer
– lønnen ble øket med 20%
THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955
• det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere
• det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere
• for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig
HELSEBELASTNINGER
18 22 28 35 50
ALDER
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1
1,1
HELSESCORE
DAGARBEIDERE
Fra Haider, Kundi, Koller 1981
HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDEREBASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR
HELSEBELASTNINGER
18 22 28 35 50
ALDER
-0,5
0
0,5
1
1,5
HELSESCORE
DAGARBEIDERE
SKIFTARBEIDERE
Fra Haider, Kundi, Koller 1981
HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDEREBASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR
GENERELT OM HELSEFFEKTER
• det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid
• eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere
• forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift
Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001)
Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og angst og depresjon
Psykiske lidelser
USA: 473 kvinnelige hjelpepleiere, studerte krevende arbeidsplaner: mer enn fem dagers uke over 40 timers uke over åtte timer daglig mer enn to doble skift/mnd få og korte pauser
34% symptomer på depresjon, risiko høyere jo mer arbeidsbelastning
7% hadde en depresjon (mer enn to doble skift) Flere hadde angst (mer enn to doble skift) Samme tendens hos hjelpepleiere som jobbet
roterende skift
Psykiske lidelser
Canada: Sammenlignet arbeid i week-end med skiftarbeid
Arbeidstakere som jobbet lørdag og/eller søndag rapporterte høyere grad av jobbstress og psykosomatiske helseproblemer
Rapporterte til en viss grad emosjonell utmattelse
Skiftarbeidere rapporterte utbrenthet og jobbstress
Psykiske lidelser
USA: Nattskift, roterende skift og skiftlengde over 8 timer økte sjansen for høyt alkoholkonsum, røyking og bruk av vanedannende medisiner
Det er ingen kjønnsforskjell i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid
Alder spiller ingen rolle i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid
PSYKISKE PROBLEMER(sammenfatning av
forskningen)• overhyppighet hos skift-/
turnusarbeidere av– irritabilitet– rastløshet– tristhet– angst – nervøsitet
• mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift
• ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at “latente” psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid
Ihre (1943)
sammenheng mellom skiftarbeid og magesår
Enck et al, (1995)• ansatte i flyselskap• både administrasjon og
kabinpersonale• kabinpersonalet hadde mer
mageplager enn i administrasjonen
MAGE-TARM-PLAGER(sammenfatning av
forskning)• sammenheng funnet i
tidlige undersøkelser og bekreftet i senere
• økt risiko for symptomer som– obstipasjon– magesmerter
• økt risiko for dyspeptisk sår
• sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.
HARRINGTON, 1980• det er ingen
sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom
DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR
UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM
• sigarettrøyking
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
KOLLER (1978)• undersøkte 270 personer
på østerrisk olje-raffineri
• sykelighet på grunn av hjerte-kar-sykdom– skiftarbeidere 20%– dagarbeidere 7%– tidligere skiftarbeidere 15%
KNUTSSON ET AL (1985)
• fulgte 1 mill kvinner og menn i et år
• fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt
• konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid
ALFREDSSON (1982)• 1 million pasienter innlagt på sykehus.
Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjerte-kar-sykdom:
• MENN:– 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32)– 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29)
• (røyking) (RR: 1,28)• KVINNER:
– 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet
– 2. Skift-/ turnusarbeid• (fant ingen sammenheng mellom disse
arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)
SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL
(1988))• 1. del: RETROSPEKTIV
UNDERSØKELSE– 504 arbeidere, halvparten
skiftarbeidere– fulgt fra 1968-83– RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD– 9 dagarbeidere fikk CHD
• 2. del: PROSPEKTIV– ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-
ratio)– økt blodtrykk
Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos
en cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83
0 2-3 4-10 11-16 18-20 >21
ANTALL ÅR I SKIFTARBEID
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
RELATIV RISIKO
KNUTSSON ET AL (1988)
COHORTSTUDIE 1968-1982/83
Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995)
• Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere
• Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38
• RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid
• RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid
Ha og Park (2005)• det metabolske syndrom finnes
i større grad blant skiftarbeidere enn andre
• det metabolske syndrom: Kombinasjon av fedme og ugunstig fett i blodet
• risikofaktor for utvikling av hjertesykdom
HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999)
• Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene
• Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjerte-kar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen
HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999)
• kvinner har den samme risiko som menn
• risiko starter etter 2 år i skift-arbeid
• dose-respons mekanisme
RISIKO VED GRAVIDITET
AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989)
• 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg
• spørreskjema• økt risiko for abort blant
kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44)
• fant mindre fødselsvekt hos ikke-røkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid
NURMINEN 1989• sammenlignet 1475
kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn
• Hos skiftarbeidere:– ingen risiko for
misdannelser– høyt blodtrykk i
svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå
– lav fødselsvekt
INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993)
• sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder
• abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17
• abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68
XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994)
• undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri)
• ikke-røkere og ingen bruk av alkohol
• signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere
AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996)
• deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985)
• registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap
• relasjon mellom eksponering og spontanabort
• nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63• senabort (etter 12 uker): OR=3,33• ingen sammenheng mellom eksponering
for lystgass og abort
NURMINEN 1995
• systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skift- turnusarbeid og graviditet
• 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt
• risiko varierer mellom 1,4 og 4,4
KONKLUSJON• nattarbeid inneværer en risiko for
forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet:– abort– for tidlig fødsel– lav fødselsvekt
• risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4
• risiko er for stor til å akseptere• det er nødvendig med tiltak
Strand og Wergeland (1998)
• skiftarbeid øker sykefravær i svangerskapet
• kan reduseres ved å øke personlig kontroll over pauser i arbeidet
• det er mulig å lage individuelle skiftplaner som tar hensyn til både soteret og gravide
KREFT
IARC (2007) • skiftarbeid som forstyrrer
døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker
• risikoen er størst hos dem som jobber nattskift
Davis og medarbeidere • intervjuet 814 personer med
brystkreft og 793 kontrollpersoner• nattarbeidere 60% økt risiko for
brystkreft• økt risiko ved lys i soverommet• (blinde mindre risiko for brystkreft
(Feychting 1998))
Schernhammer et al. (2003)
• 80000 sykepleiere • spørreskjema• fulgt i 10 år• 36% økt risiko for brystkreft hos
dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift
• langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid
Kubo et al. 2006• 14000 forsøkspersoner• skiftarbeidere med roterende skift
hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere
• noe høyere risiko hos dem med faste nattskift
• kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken
USA 2003• kvinner som står i roterende skift
som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen
• 35% høyere risiko enn i ”normalbefolkningen” for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer
• risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere
Kreft (1)
Vesentlig undersøkelser av sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft
6 av 8 studier viser slik sammenheng 80000 eldre sykepleiere: 36% høyere
risiko ved arbeid over 30 år 115000 yngre sykepleiere: Roterende
skiftarbeid gjennom 20 år med minst 3 nattevakter/mnd: 79% høyere risiko
Sannsynlig sammenheng med påvirkning av melatonin
Ingen sammenheng mellom arbeidstidens lengde og brystkreft
Kreft (2)
Amerikanske sykepleiere: 35% høyere risiko for tykktarmskreft, roterende skift mer enn 15 år
Menn: Roterende skift mindre enn 7 år, 40% økt risiko
Ikke sammenheng mellom prostatakreft og fast nattarbeid
Amerikanske sykepleiere: 50 % høyere risiko for kreft i livmorslimhinnen ved roterende skift i minst 20 år
Andre helseeffekter• Morikawa et al: mer diabetes i
roterende skift enn hos dagarbeidere
• Nagaya et al (2002): Markører for insulinsresistens: Mindre gunstige funn hos yngre skiftarbeidere enn yngre dagarbeidere
• Karlsson et al (2003): Lavere nivå av det sunne fettet og høyere nivå av det usunne fettet hos skiftarbeidere
LØSNINGER
TUREK, VAN REETH (1989)
Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre re-synkrotiseringen raskere
Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere
ORTH-GOMER (1983)• sammenlignet to
grupper arbeidere:– arbeidet skift med uret– arbeidet skift mot uret
• Konklusjon:– Gruppe 1:
• sov bedre• var mindre irritable• hadde lavere blodtrykk• hadde mindre fett i blodet
OSTBERG (1973)• 37 data-
arbeidere
– A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift
– B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift
SKIFTBYTTE• morgenskiftet bør ikke påbegynnes
før kl. 06.00• skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl.
06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00, som øker den sosiale verdi av fritid
• morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter nattskiftet
• starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov
Lysbehandling• Lys er sentralt i innstilling av
døgnrytme– lite dagslys kan gi døgnrytmeproblemer (NB!
eldre) • Lysbehandling aktuelt ved
– søvnfaseforskyvninger (forsinket eller for tidlig søvnfasesyndrom)
– tidlig morgenoppvåkning– jet lag – skiftarbeid – søvnplager og uro/forvirring hos demente
pasienter– vinterdepresjoner og evt. andre depresjoner
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1)
• så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3
• morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere
• korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås
• rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker• 24 timer fri etter siste nattskift,
dagarbeid etterpå• rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt• B-mennesker har lettere for å tilpasse
seg skift enn A-mennesker
• regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder
• skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer
• rotasjon må være regulær• flest mulig fri week-ender• hyppigere helsekontroll (?)• bedre spisevaner på skiftarbeid
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2)
HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS?
• personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift
• personer med fordøyelsesproblemer• personer med sykdommer som er
avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc)
• personer med hjertesykdom• kvinner i første del av graviditet• (personer som bor alene)• (personer i støyutsatte områder)
HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL
PROBLEMET? ALTERNATIVER:
– ikke gjøre noe som helst– ta konsekvensen av foreliggende
dokumentasjon og innføre vernetiltak for skiftarbeidere
– søke å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø
SKIFT-/TURNUSARBEID
er en fordel for samfunnet
er ikke en fordelfor turnusarbeideren