Post on 16-Oct-2021
Oppdragsgiver
Avinor
Rapporttype
Rapport
2012-02-16
AVINOR REGELVERKSTANDARD
FOR TANKANLEGG
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 2 (35)
AVINOR
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Oppdragsnr.: 1100572
Oppdragsnavn: Regelverkstandard
Dokument nr.: 001
Filnavn: M-rap-001-Rev002-Regelverk tankanlegg.docx
Revisjon 000 001 002
Dato 2010-10-26 2011-12-22 2012-02-16
Utarbeidet av Carina Chiarello, Jan
Rukke og Fred
Ytterdahl
Kristine Solberg
Opofte, Carina
Chiarello
Kristine Solberg
Opofte
Kontrollert av Jan Rukke, Fred
Ytterdahl
Jan Rukke Jan Rukke
Godkjent av Vibeke Riis Vibeke Riis Vibeke Riis
Beskrivelse Regelverkstandard Regelverkstandard Regelverkstandard
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
001 2011-12-22 Oppdatering av regelverksdokumentet i forbindelse med nytt regelverk
002 2012-02-14 Spesifisering av setning i tabell 7
Rambøll
Engebrets vei 5
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 3 (35)
Ramboll
INNHOLD
1. INNLEDNING LOVVERK ........................................................... 5
2. GENERELLE KRAV VED INSTALLASJON AV NYTT TANKANLEGG 7 2.1 Søknad/ meldeplikt til kommunen ................................................ 7 2.2 Innmelding av farlig stoff til DSB s register (Altinn) ........................ 7 3.1 Generelle krav ved installasjon av tankanlegg................................ 8 3.1.1 Krav om kompetanse .................................................................. 8 3.1.2 Krav til tankutstyr ...................................................................... 8 3.1.3 Krav til kontroll .......................................................................... 9 3.1.4 Ferdigkontroll utført av akkreditert inspeksjonsorgan .................... 11 3.1.5 Ferdigattest utstedt av kommunen .............................................. 11
4. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TANKANLEGG ........................... 11
5. KRAV VED INSTALLASJON OG DRIFT AV TANKER OG UTSTYR FOR
OPPBEVARING AV KJØREDRIVSTOFF, FLYTENDE BRENSEL OG
AVVISNINGSKJEMIKALIER .................................................... 12 5.1 Oljeprodukter (kjøredrivstoff og flytende brensel) ......................... 12 5.2 Avisningsvæsker ....................................................................... 13 5.3 Krav til tankkvalitet for lagring av kjøretøydrivstoff og flytende brensel 14 5.3.1 Nedgravde tanker ..................................................................... 14 5.3.2 Overgrunnstanker ..................................................................... 14 5.3.3 Innendørs tanker ...................................................................... 15 5.4 Krav til tankkvalitet for oppbevaring av avisningskjemikalier .......... 16 5.5 Krav til rørsystem ..................................................................... 17 5.5.1 Påfylling- og lufteledning ............................................................ 17 5.5.2 Rørledninger over og under bakken ............................................. 18 5.6 Pumper .................................................................................... 19 5.7 Ventiler .................................................................................... 19 5.8 Krav til plassering av utendørs tank............................................. 19 5.8.1 Nedgravde tanker ..................................................................... 19 5.8.2 Overgrunnstanker ..................................................................... 20 5.9 Krav til plassering av innendørs oljetanker ................................... 21 5.10 Krav til forbyggende sikkerhetstiltak ............................................ 21 5.10.1 Overgrunnstanker ..................................................................... 21 5.10.2 Nedgravde tanker ..................................................................... 22 5.10.3 Innendørs tanker ...................................................................... 22 5.10.4 Rørledninger ............................................................................. 22 5.11 Krav til merking ........................................................................ 23 5.12 Krav til systematisk tilstandskontroll ........................................... 23 5.12.1 Nedgravde tanker ..................................................................... 23
4 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
5.12.2 Tilstandskontroll av overgrunnstanker ......................................... 25
6. KRAV VED INSTALLASJON OG DRIFT AV TANKER OG UTSTYR FOR
OPPBEVARING AV GASS ........................................................ 25 6.1 Krav til tank kvalitet for oppbevaring av gass ............................... 25 6.1.1 Nedgravde tanker ..................................................................... 25 6.1.2 Overgrunnstanker ..................................................................... 26 6.1.3 Innendørs tanker ...................................................................... 26 6.2 Krav til rørsystem ..................................................................... 26 6.3 Krav til plassering av utendørs gasstank ...................................... 27 6.3.1 Overgrunns gasstank ................................................................. 28 6.3.2 Nedgravd gasstank.................................................................... 30 6.3.3 Plassering av pumper ................................................................ 31 6.4 Krav til merking ........................................................................ 31 6.5 Krav til systematisk tilstandskontroll ........................................... 31 6.5.1 Overgrunns gasstanker .............................................................. 32 6.5.2 Nedgravde gasstanker ............................................................... 32
7. KRAV VED OPPBEVARING AV OLJEPRODUKTER OG KJEMIKALIER I
SMÅEMBALLASJE ................................................................... 32 7.1 Småemballasje plassert utendørs ................................................ 32 7.1.1 Fat .......................................................................................... 32 7.1.2 Palletanker og IBC-containere ..................................................... 32 7.2 Småemballasje plassert innendørs .............................................. 33 7.2.1 Dagtanker for oljefyrt ildsted ...................................................... 33 7.2.2 Fat .......................................................................................... 33
8. KRAV VED OPPBEVARING AV OLJEPRODUKTER OG KJEMIKALIER I TANKBILER
33
9. MELDING OM OPPHØR AV LAGRING ...................................... 33
10. SANERING AV TANKANLEGG ................................................. 34
referanser
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 5 (35)
Ramboll
1. INNLEDNING LOVVERK
Nedgravde tanker
For nedgravde oljetanker er det sentrale lovverket Forurensningsforskriften Kap. 1 Tiltak for å
motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker [1]. Denne forskriften er hjemlet i
Forurensningsloven § 9 første ledd nr. 3 [2]. Forkriftens virkeområde omfatter i utgangspunktet
nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje, men kommunene
har myndighet til å utvide forskriften til også å omfatte mindre tanker eller tanker av alle
størrelser. Med olje menes petroleumsprodukt som har flammepunkt over 23 °C (Klasse B og C).
Dette tilsvarer nå kategori 3 (parafiner), samt diesel og fyringsoljer. En nedgravd oljetank er
definert som en tank som ligger under bakkenivå, og som ligger slik at ikke hele tanken kan
inspiseres utvendig. Det er utarbeidet en veileder til den gamle forskriften, som fremdeles
benyttes inntil ny veileder foreligger, Forskrift om nedgravde oljetanker - Veiledning for
kommunene [3]. I tillegg stiller Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og
trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av
farlig stoff) [4] med veiledere [5, 6] en del føringer og krav til nedgravde tanker.
Overgrunnstanker
For overgrunnstanker er Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff
samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff)
[4], en sentral forskrift. DSB har utarbeidet en veileder til denne forskriften Veiledning til forskrift
8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykkfast stoff samt utstyr og
anlegg som benyttes ved håndteringen [5], samt Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 1-
Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel [6]. Veilederen og temaveiledereb utdyper og
forklarer forskriften.
Forskrift om håndtering av farlig stoff omfatter kun brensel, drivstoff og oljeprodukter
(brannfarlig stoff i kategori 1,2 og 3 samt diesel og fyringsolje). Avisningskjemikalier faller ikke
under kategorien reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, og omfattes derfor i utgangspunktet ikke av
denne forskriften. Da det ikke foreligger eget regelverk for tanker som oppbevarer disse
produktene, bør forskriftens føringer også gjelde for tanker som lagrer avisningskjemikalier.
Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære tanker [7] er fremdeles gjeldende
og gir utfyllende informasjon om føringer og krav til overgrunnstanker.
Representanter fra bygg- og anleggsbransjen har i samarbeid med oljebransjen,
bransjeorganisasjonene norsk Petroleumsinstitutt (NP), Byggenæringens landsforening (BNL) og
Maskinentreprenørenes forbund (MEF) utarbeidet veilederen Veileder for håndtering og lagring av
drivstoff i overgrunnstanker [8]. Veilederen gir en oversikt over myndighetenes krav til bruk og
håndtering av overgrunns drivstofftanker.
Forskriftene og veiledningsmaterialet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og
Arbeidstilsynet som omhandler overgrunns tankanlegg er primært gitt for å verne andre
interesser enn miljøinteresser og gir ikke den regulering, veiledning eller det grunnlag for tilsyn
som er nødvendig for å gi miljøet tilstrekkelig beskyttelse mot akuttforurensning fra tankanlegg.
Klima- og forurensningsdirektoratet har derfor utarbeidet et forslag til en forskrift som regulerer
tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall. Bestemmelsene skal plasseres
som eget kapittel i Forurensningsforskriften (Kap 18) [9]. Dette kapittelet har som formål å
redusere akutt forurensning fra tankanlegg så langt som mulig innenfor en akseptabel
kostnadsramme. Forskriften stiller krav til utarbeidelse av miljørisikovurderinger (§ 18-3),
spesifikke forebyggende tiltak (§18-5) og beredskap (§18-6).
6 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter av 2010 (TEK) har bestemmelser om
fyringsanlegg i byggverk. Bestemmelsene har krav om at fyringsanlegg skal planlegges og
utføres slik at helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet ivaretas. Dette betyr at anlegget ikke skal
medføre fare for brann, eksplosjon eller virke ødeleggende på det indre eller ytre miljø. Veileder
til forskriften utdyper forskriftens funksjonskrav.
Tabell 1 gir en oversikt over gjeldende lover, forskrifter og veiledere som omfatter tankanlegg.
Tabell 1 Oversikt over gjeldende lover, forskrifter og veiledere som omfatter tankanlegg.
LOV FORSKIFT MED HJEMMEL I LOV VEILEDERE TEMAVEILEDERE
Forurensningforskriften Kap 1
Tiltak for å motvirke fare for
forurensning fra nedravde
oljetanker
(FOR 2004-06-01 nr 931)
Veileder til forskrift om nedgravde
oljetanker. (SFT 97:05)
Forurensningsforskriftens Kap 18
Tanklagring av helse- og
miljøfarlige kjemikalier og farlig
avfall (er ute på høring)
(FOR 2004-06-01 nr 931)Forskrift om gjenvinning og
behandling av avfall
(avfallsforskriften)
(FOR 2004-06-01 nr 930)
Forskrift om håndtering av
brannfarlig, reaksjonsfarlig og
trykkfast stoff samt utstyr og anlegg
som benyttes ved håndteringen
(forskrift om håndtering av farlig
stoff) (FOR 2009-06-08 nr 602)
Veiledning til forskrift om håndtering
av brnnfarlig, reaksjonsfarlig og
trykksatt stoff samt utstyr og anlegg
som benytes ved håndteringen
Temaveiledning om bruk av farlig
stoff Del 1 Forbruksanlegg for
flytende og gassformig brensel (DSB
2010)
Veiledning om oppbevaring av
brannfarlig væske i stasjonære
lagertanker
(DSB 1994)
Veileder for håndtering og lagring av
drivstoff i overgrunnstanker (2009).
Representanter fra bygg- og
anleggsbransjen i samarbeid med
oljebransjen og
bransjeorganisasjonene norsk
Petroleumsinstitutt (NP),
Byggenæringens landsforening
(BNL), og Maskinentreprenørenes
forbund (MEF) (2009).
Forskrift om brannforebyggende
tiltak og tilsyn (FOR 2002-06-26 nr
847)
Veiledning til forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn
(DSB 2004)
Forskrift om arbeid i tanker
(FOR 1985-06-14 nr 1410)
Veiledning til forskrift om arbeid i
tanker (Arbeidstilsynet 2001)
Forskrift om systematisk helse-
miljø- og sikkrehet i virksomheter
(Internkontrollforskriften )
(FOR 1996-12-06 nr 1127)
Plan - og bygningsloven
(LOV-2008-06-27-71 )Tekniske forskrifter av 2010 Veiledninger til tekniske forskrifter
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv.
(Arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-
17-62 ).
Lov om vern mot forurensninger
og avfall (Forurensningsloven)
(LOV-1981-03-13 nr 06)
Brann og eksplosjonsvernloven
(LOV 2002-06-14 nr 20)
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 7 (35)
Ramboll
2. GENERELLE KRAV VED INSTALLASJON AV NYTT TANKANLEGG
2.1 Søknad/ meldeplikt til kommunen
For nedgravde oljetanker over 3200 liter er det meldeplikt til kommunen i henhold til
Forurensningsforskriftens Kap 1 § 1-9 [1]. Hver enkelt kommune kan imidlertid vedta egen lokal
forskrift med utvidet virkeområde med hensyn på tankstørrelser og geografisk område.
Installasjon av fyringsanlegg for flytende eller gassforming brensel, inkludert tank, rørledninger
og røykkanal er i tillegg søknadspliktig etter Plan- og bygningslovens § 20-1 a) [10]. Før
byggestart må det foreligge igangsettelsestillatelse (IG) fra kommunen. Når anlegget er
ferdigstilt skal kommunen utstede midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest på grunnlag av
dokumentasjon av utførte kontroller etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende
forskrifter. Enkle installasjoner i eksisterende bygninger innenfor en bruksenhet eller en
branncelle, vil være unntatt krav om søknadsplikt etter PBL.
2.2 Innmelding av farlig stoff til DSB s register (Altinn)
I henhold til § 12 i Forskrift om håndtering av farlig stoff [4] stilles det krav om meldeplikt til
DSB for enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg i mengder lik eller større enn mengdene
fastsatt i vedlegg 2 i forskriften. Det er utarbeidet en veileder for hvordan innmeldingen skal
utføres (Veiledning for innmelding av farlig stoff – versjon 3) [11].
For brannfarlige væsker i kategori 1 og 2, skal oppbevaring av mengder over 6 m3 meldes inn til
DSBs database (Altinn). For brannfarlige væsker i kategori 3 skal oppbevaring av mengder over
12 m3 meldes inn, og for diesel og fyringsoljer skal mengder over 100 m3 meldes inn (Tabell 2).
Fly- og baneavisningskjemikaler er ikke definert som brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykkfast
stoff med eksplosjonsfarlige egenskaper, og det stilles derfor ikke krav til innmelding til DSBs
database for slike kjemikalier.
8 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Tabell 2 Oversikt over stoffgrupper, produkter og grense for innmelding til DSB
Stoffgrupper Flammepunkt Produkter Mengde
Brannfarlig gass
Kategori 1 eller 2
-105 °C (propan)
-60 °C (butan)
Propan, butan 0,4 m3
Brannfarlig væske
Kategori 1 og 2
(tilsvarer A-væske)
< 23 oC
Fly bensin, bensin,
spillolje, metanol,
etanol, propanol
6 m3
Brannfarlig væske
Kategori 3
(tilsvarer B-væske)
Mellom 23 oC og 60 oC
Parafiner (Jet A1, JP4,
JP 8, F34)
12 m3
Diesel og fyringsoljer
(tilsvarer C-væske) >60 oC
Diesel og lette
fyringsoljer
100 m3
3. Flyavisningskjemikalier
Meget høyt
flammepunkt (127 °C/
103 °C)
lite brennbar væske
glykol og propylenglykol
Ingen krav til
innmelding
Baneavisningskjemikalier
Ikke brennbar
Natriumformiat
(maursyre)
Kaliumformiat
natriumacetat
Ingen krav til
innmelding
3.1 Generelle krav ved installasjon av tankanlegg
Ved installasjon av tankanlegg skal alltid tankprodusentens installasjonsprosedyre følges nøye.
3.1.1 Krav om kompetanse
I henhold til Forskrift om håndtering av farlig stoff § 7 [4] stilles det krav til nødvendig
kompetanse for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer,
reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
Utførende skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå
tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold.
3.1.2 Krav til tankutstyr
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 8 [4] stiller krav til utstyr og anlegg. Tanker som
benyttes ved håndtering av farlig stoff skal være utført slik at de er formåltjenlige og sikre
(Brann- og eksplosjonsvernloven § 26 [12]). De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke
oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Apparater og utstyr skal være i tråd med
anerkjent norm/standarder [6].
Europeisk standard (EN/NS-EN)
Norsk standard (NS)
Internasjonal standard (ISO)
Norsk bransjenorm
Annet lands nasjonal standard/norm
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 9 (35)
Ramboll
Til enhver hovedenhet og hovedkomponent i en installasjon skal det medfølge en monterings-,
bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk. Veiledningen skal inneholde alle nødvendige
opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelt begrensninger i bruk og
riktig vedlikehold [4].
3.1.3 Krav til kontroll
I henhold til § 9 i Forskrift om håndtering av farlig stoff § 9 [4] skal det ved konstruksjon,
produksjon, installasjon, endring, reparasjon og drift av utstyr og anlegg, gjennomføres kontroll
for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg till både nytt og
brukt utstyr. Den som utfører kontroll skal ha nødvendig kompetanse [4], og ha kunnskap og
erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av
kontrollen. Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert,
hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Slik rapport bør underbygges med
sjekklister.
I Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 1 punkt 9 [6] er det gitt utfyllende føringer for
gjennomføring av kontroll av anlegget som følger under.
Kontroll før installasjon
Konstruksjonskontroll
Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til
grunn for konstruksjon av utstyr og anlegg er i samsvar med regelverk,
standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes.
Produksjonskontroll
For produksjonskontroll gjelder tilsvarende som for konstruksjonskontroll
Mottakskontroll
Det skal foretas mottakskontroll for komponenter, rør og annet utstyr. Før
nedlegging av tank og annet utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at
disse er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt.
Kontroll av arbeidsgrunnlag
Videre må det foretas en gjennomgang av arbeidsgrunnlaget med tilhørende
dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger plassering av hovedkomponenter,
avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende
personell, samt monteringsveiledninger.
10 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Kontroll under installasjon
Det skal foretas kontroll av anlegget under installasjon [4]. Avvik som avdekkes
under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av
anlegget, skal utbedres før anlegg og utstyr tas i bruk. Ansvaret ligger hos de
aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskriv om
håndtering av farlig stoff.
Atmosfæriske tanker skal tetthetsprøves etter at den er satt på plass. Nedgravde
atmosfæriske tanker skal tetthetsprøves før tanken fylles.
For tanker med katodisk korrosjonsbeskyttelse må det etter nedlegging foretas
flere kontrollmålinger for å se at systemet er aktivt og innenfor anbefalt område.
Brenselledning som ligger skjult, tetthetsprøves før tildekking eller innstøping.
Nedgravd tank, rørledninger i grunnen, samt rørledning eller komponenter som på
annen måte får vanskelig tilkomst etter installasjonen, bør dokumenteres med
bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.
Nedgravd tank, rørledninger i grunnen samt rørledninger eller komponenter som
får vanskelig tilkomst etter installasjonen, bør dokumenteres med bilder.
Nedgravd rørtrasè bør dokumenteres ved innmåling.
Kontroll etter installasjon (ferdigkontroll)
Før anlegget overleveres til eier skal det foretas en ferdigkontroll for å sikre at
utstyr og anlegg er produsert, sammenstilt og dokumentert i henhold til tillatelser,
regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal også
utføres etter reparasjoner og endringer i anlegget.
Anlegget skal trykktestes og/eller tetthetsprøves, avhengig av type anlegg.
Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres etter anerkjente metoder, skriftlig
prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Ved tetthetsprøving skal
alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer. Hvor trykkprøving og/eller
tetthetsprøving av tanker/beholdere og rørsystemer allerede er utført av
produsent, etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.
Hele anlegget med rørsystem skal i tillegg funksjonsprøves og kontrolleres etter
installasjon. Det bør utarbeides sjekklister for ferdigkontroll av anlegget.
Før oppfylling av et gassanlegg må det med unntak av funksjonsprøving, påses at det er utført
ferdigkontroll med tilfredsstillende resultat. Ved oppfylling av gasstanker (propan, butan), skal
oppfylling og avlufting av anlegget utføres etter skriftlig prosedyre. Det må ikke være tennkilder i
området som har betydning for sikkerheten, og brannslukkingsmateriell skal være tilgjengelig
[6].
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 11 (35)
Ramboll
3.1.4 Ferdigkontroll utført av akkreditert inspeksjonsorgan
For virksomheter som må ha samtykke fra DSB etter § 17 (virksomheter som omfattes av
Storulykkeforskriften) eller virksomheter som har utstyr og anlegg som representerer en
potensiell høy risiko, skal uavhengig kontrollinstans som er akkreditert i henhold til NS-EN
ISO/IEC 17020 utføre ferdigkontroll av utstyret og anlegget [4].
For forbruksanlegg som omtalt i temaveiledningen vil slik uavhengig kontroll gjelde for:
Gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med
overgrunnstank eller nedgravd tank, rørsystem for distribusjon av gass, eller
flaskebatteri (samling av transportable gassflasker som er holdt sammen
innbyrdes forbundet med samlerør).
Større endringer eller reparasjoner av slike gassfylte anlegg, utover ordinært
vedlikehold.
Dette er nærmere utdypet i temaveiledning om bruk av farlig stoff punkt 9.5 [6].
3.1.5 Ferdigattest utstedt av kommunen
Er anlegget utført i samsvar med igangsettingstillatelsen (IG) fra kommunene og for øvrig i
samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Anlegget må ikke
tas i bruk før ferdigattest foreligger (jfr. Plan- og bygningsloven) [6].
4. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TANKANLEGG
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 10 stiller krav til at bruker av utstyr og anlegg som
benyttes ved håndtering av farlig stoff skal sørge for at utstyr og anlegg holdes i forsvarlig stand
og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes [4]. Det skal utarbeides drifts-,
vedlikeholds- og kontrollplaner. I Temaveiledning om bruk av farlig stoff punkt 10 anbefales det
utarbeidelse av sjekklister med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og
tydeliggjøre arbeidet [6].
Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser må utbedres umiddelbart.
Om nødvendig skal bruk av anlegget og utstyret opphøre umiddelbart inntil avviket har blitt
lukket på en tilfredsstillende måte [6].
Det skal forligge drifts-, vedlikehold og sikkerhetsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets
driftsbetingelser. Instruksene skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte forstår når
de ikke forstår norsk. Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig [6].
De som drifter og vedlikeholder utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å
imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold [6].
Eiere eller brukere av anlegg skal gjennomføre regelmessig egenkontroll med utstyr og anlegg,
inkl. fyringsanlegg for å sikre at dette opprettholder nødvendig sikkerhet [6]. Følgende
kontrollpunkter er viktige:
12 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Visuell kontroll av anlegg
Enkle funksjonskontroller
Kontroll av sikkerhetsutstyr
Kontroll av slanger
Kontroll av korrosjonsbeskyttelse
Orden og ryddighet
Tilkomst til stengeventiler
Lagring av brannfarlig avfall eller brennbart materiale
Slokkemateriell
Kontroll av merking
Kontroll av ventilasjonskanaler og åpninger
Kontroll av røykavtrekk
Kontroll av at beredskaps- og varslingsinstrukser er tilgjengelig
Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold av utstyr og anlegg (utskiftinger,
reparasjoner, utbedring av avvik, service), for å forhindre teknisk forfall som kan redusere
sikkerheten. Mangelfullt vedlikehold av utstyr og anlegg vil øke faren for brann, gi dårligere
fyringsøkonomi og bidra til økt forurensning av det ytre miljø. Vedlikehold bør utføres etter
produsentens anvisninger og det bør utarbeides sjekklister. For større anlegg bør det utarbeide
vedlikeholdsplaner [6].
Følgende punkter er viktige i vedlikeholdsarbeidet:
Utskiftinger
Reparasjoner
Utbedring av avvik
Service for at utstyr og anlegg skal fungere som forutsatt
5. KRAV VED INSTALLASJON OG DRIFT AV TANKER
OG UTSTYR FOR OPPBEVARING AV KJØREDRIVSTOFF, FLYTENDE BRENSEL OG AVVISNINGSKJEMIKALIER
5.1 Oljeprodukter (kjøredrivstoff og flytende brensel)
Oljeprodukter omfatter her kjøredrivstoff for tankbiler (diesel, bensin), drivstoff for fly (flybensin
og parafiner som Jet-A1, JP4 og JP8), fyringsolje (tung og lett fyringsolje), brennstoff benyttet i
brannøving (bensin, diesel, parafin), samt spillolje.
Oljeproduktene deles inn i kategorier etter flammepunkt. Det stilles forskjellige krav til
brannfarlige væsker i kategori 1 og 2, og brannfarlige væsker i kategori 3, samt diesel og
fyringsolje. Tabell 3 viser en oversikt over oljeprodukter med forskjellige flammepunkt inndelt i
stoffgrupper.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 13 (35)
Ramboll
Tabell 3 Oversikt over oljeprodukter (brensel og drivstoff)
5.2 Avisningsvæsker
Til flyavisningsvæske benyttes produkter som består av propylenglykol, korrosjonshemmere og
flammehemmere. Propylenglykol har flammepunkt ved 103 °C, og en pH verdi mellom 8 og 9.
Stoffet er ikke brannfarlig, men kan danne giftige damper ved oppvarming. Tabell 4 viser en
oversikt over typer flyavisningskjemikalier som benyttes ved Avinors flyplasser. Kjemikaliene
sprøytes på flyene som varm væske (85 °C). Væsken er blandet med vann, ofte med et
blandingsforhold på 50/50.
Tabell 4 Oversikt over flyavvisningskjemikalier, innhold og pH
Til baneavisning benyttes formiat- og acetatbaserte produkter. Disse væskene er ikke brennbare.
Disse væskene har imidlertid en forholdsvis høy pH mellom 9 og 11,5. Tabell 5 viser oversikt
over typer baneavisningskjemikalier som benyttes ved Avinors flyplasser. Teknisk urea benyttes
kun i få tilfeller.
Tabell 5 Oversikt over baneavisningskjemikalier, innhold og pH
Stoffgrupper Flammepunkt Produkter
Brannfarlig væske Kategori 1 og 2
(A-væske)
Brannfarlig væske Kategori 3
(B-væske)
Diesel og fyringsoljer (C-væske)
< 23oC Flybensin, bensin og spillolje
Mellom 23 oC og 60
oC Parafiner (Jet A1, JP4, JP 8, F34)
>60oC Diesel og lett fyringsolje
Flyavisning Innhold PH
Kilfrost DF plus 80 Propylenglykol, korrosjonshemmere
og flammehemmere mellom 8 og 9
Kilfrost ABC plusPropylenglykol, korrosjonshemmere
og flammehemmere mellom 8 og 9
Baneavisning Innhold PH
Safeway KF HOT kaliumformiat 9,0 - 11,4
Aviform L50 50 % Kaliumformiat 11 - 11,4
Clearway 6S 90 % magnesiumacetat og
10 % natriumacetat9,5 - 11,5
Urea teknisk organisk nitrogenforbindelse 7 - 8,5
14 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
5.3 Krav til tankkvalitet for lagring av kjøretøydrivstoff og flytende brensel
Når det gjelder tankkvalitet er det satt krav til at tankanlegg for oppbevaring av kjøredrivstoff,
flytende brensel og oljeprodukter skal være i tråd med anerkjent norm og standarder.
5.3.1 Nedgravde tanker
Ståltanker
Nedgravde ståltanker for oppbevaring av flytende brensel og oljeprodukter skal være utført i
henhold til NS-EN 12285-1. Denne standarden stiller krav til verkstedsfremstilte ståltanker av
typene horisontale, sylindriske, en- og toveggede tanker for undergrunns lagring av brennbare-
og ikke brennbare vannforurensende væsker. Den europeiske standarden erstatter tidligere
norske standarder.
Det finnes i tillegg andre godkjente norske standarder for undergrunnstanker av stål:
NS 1540 Atmosfæriske tanker av stål for lagring av B- og C-væsker – Liggende,
sylindriske tanker 1,2 til 50 m3 for nedgraving.
NS 1544 Vertikale sylindriske tanker av stål for lagring av brannfarlige A-, B- og C-
væsker ved internt trykk tilnærmet lik atmosfæretrykk (innbefattet rettelsesblad
A1:1992)
NS 1541:1986 Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-væsker - Liggende,
sylindriske tanker 3 til 50 m3 for nedgraving.
Glassfibertanker (GUP)
Nedgravde GUP- tanker skal være utført i henhold til norsk standard NS 1545 Petroleumstanker
av glassfiberarmert, umettet polyester (GUP) - Liggende, sylindriske tanker 1,2 til 50 m3.
5.3.2 Overgrunnstanker
Ståltanker
Overgrunnstanker av stål for oppbevaring av flytende brensel og oljeprodukter skal være utført i
henhold til norsk standard NS-EN 12285-2. Denne standarden stiller krav til
verkstedsfremstilte ståltanker av typen horisontale, sylindriske, en- og toveggede tanker for
lagring av brennbare og ikke brennbare vannforurensende væsker over grunn.
Det finnes flere godkjent norske standarder for overgrunnstanker av stål:
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 15 (35)
Ramboll
NS 1546 Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-, B- og C-væsker - Liggende,
sylindriske overgrunnstanker 1,2 til 50 m3.
NS 1547 Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-, B- og C-væsker - Stående,
sylindriske overgrunnstanker med flat bunn og konisk tak 3 til 50 m3.
NS 1548 Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-, B- og C-væsker - Stående,
sylindriske overgrunnstanker med kuvede endebunner 3 til 50 m3.
NS 1544 Vertikale sylindriske tanker av stål for lagring av brannfarlige A-, B- og C-
væsker ved internt trykk tilnærmet lik atmosfæretrykk (innbefattet rettelsesblad
A1:1992)
Glassfibertanker (GUP-tanker)
NS-EN 13121 GUP-tanker og beholdere over bakkenivå - Del 4: Levering, montering og
vedlikehold.
Termoplastmaterialer
Det finnes i tillegg europeiske standarder for tanker av termoplastmateriale:
NS-EN 13341 Stasjonære tanker av termoplastmaterialer for lagring over bakken av
lette fyringsoljer, parafin og dieseloljer. Tanker av formblåst polyetylen, setrifugalstøpt
polyetylen og polyamid 6 ved anionisk polymerisasjon. Krav og prøvingsmetoder.
NS-EN 133575 Termoplasttanker lager av blåseformet eller sentrifugalstøpe polyetylen
for lagring av kjemikalier over bakken.
NS-EN 12573-2 Sveisede, stasjonære, ikke-trykksatte termoplasttanker Del 2 -
Beregning av vertikale, sylindriske tanker.
NS-EN 12573-3 Sveisede, stasjonære, ikke-trykksatte termoplasttanker Del 3 -
Konstruksjon og veregning av én-veggede rektangulære tanker.
5.3.3 Innendørs tanker
Typegodkjenningen (DSB-merking) for innendørs tanker er avviklet. Det settes imidlertid fortsatt
krav til den tekniske og sikkerhetsmessige utførelsen av oljetankene, og innendørs tanker skal
være utført i henhold til følgende godkjente standarder:
NS 1542 Oljetanker av stål. U-formede innendørs tanker 0,8 til 3,2 m3.
NS 1543 Oljetanker av stål. Rektangulære innendørstanker.
16 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
5.4 Krav til tankkvalitet for oppbevaring av avisningskjemikalier
Både flyavisningskjemikaliene og baneavisningskjemikaliene er basiske væsker med korrosive
egenskaper, og det stilles derfor spesielle krav til tankkvalitet. Tanker av galvanisert stål kan ikke
benyttes til lagring av basiske avisningskjemikalier på grunn av risiko for korrosjon. Ved lagring
av avisningskjemikalier skal tanker av rustfritt stål eller tanker av polyetylen og fiberglass som er
godkjent for oppbevaring av væsker med høy pH benyttes.
I NS-EN 12285-1 er det gitt krav til tankkvalitet i forhold til lagring av væsker med ulike
egenskaper. I følge standarden skal tanker som oppbevarer alkaline væsker med pH over 8,5
(kode C2) være produsert i henhold til stålspesifikasjon, materialkode og standard vist i tabellen
nedenfor.
Standarden gir følgende gruppering av tanketyper i forhold til virkeområde:
Gruppe A: Trykkløse tanker uten spesielle forhåndsregler mot oppvarming
Gruppe B: Trykkløse tanker med en temperatur under driftsforhold målt direkte
på tankveggen som ikke overstiger 40 °C (overgrunnstanker som står i et rom
eller tanker med spesifikke forhåndsregler mot oppvarming).
Gruppe C: Trykkløse tanker med en temperatur under driftsforhold målt direkte
på tank veggen som ikke overstiger 30 °C (nedgravde tanker dekket av 0,8 m
masse eller tanker med likeverdig isolasjon)
Gruppe D: Tanker med interne arbeidstrykk og uten spesielle forhåndsregler mot
oppvarming /utstrålt varme.
Gruppe E: Tanker med interne arbeidstrykk med en temperatur under
driftsforhold målt direkte på tank veggen som ikke overstiger 40 °C
(overgrunnstanker som står i et rom eller tanker med spesifikke forhåndsregler
mot oppvarming)
Gruppe F: Tanker med interne arbeidstrykk og med en temperatur under
driftsforhold målt direkte på tank veggen som ikke overstiger 30 °C (nedgravde
tanker dekket med 0,8 m masse, eller tanker med likeverdig isolasjon).
Stål spesifikasjon Material kode Standard
X6CrNiMoTi 17 122 1.4571 EN 10088-1
X4CrNiMo 17 121 1.4401 EN 10088-1
X2CrNiMo 17 122 1.4404 EN 10088-1
X2CrNiMo 18 143 1.4435 EN 10088-1
X2CrNi 1911 1.4306 EN 10088-1
X6CrNiTi1810 1.4541 EN 10088-1
S235JRG1 1.0036 EN 10025
S235JR 1.0037 EN 10025
S235JRG2 1.0038 EN 10025
S235J2G3 1.0116 EN 10025
P235GH 1.0345 EN 10088-2
P265GH 1.0425 EN 10088-2
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 17 (35)
Ramboll
Alle tanktypene A – F kan i utgangspunktet benyttes til oppbevaring av avisningskjemikalier med
høy temperatur, men tanktype B, C, E og F bør ikke benyttes til lagring av væsker med
temperaturer over 30 og 40 °C. Som overgrunnstanker kan tanktype B og E benyttes til
oppbevaring av avisningskjemikalier under 40 °C og som overgrunnstanker kan tanktype C og F
benyttes oppbevaring av avisningskjemikalier under 30 °C.
5.5 Krav til rørsystem
5.5.1 Påfylling- og lufteledning
I Forskrift om håndtering av farlig stoff § 15 stilles det krav til fylle- og lufteledning på
tankanlegg for flytende brensel (olje) [4]. Dette er spesifisert i temaveiledning om bruk av farlig
stoff punkt 15.1.3 [6]. For avisningskjemikalier stilles det i tillegg ekstra krav til
korrosjonsbeskyttelse av tank og rørsystem grunnet dets svært korrosive egenskaper.
Påfyllingsledning:
Fylleledning skal være forbundet med tanken og være dimensjonert etter anvendt
standard.
Forbindelsesledningen mellom batteritanker skal ha minst like stor diameter som
fylleledningen.
Det skal benyttes rør av korrosjonsbestandig materiale.
Fylleledning skal føres til vegg og legges i fall mot tank (1:100). Ved bruk av stive
ledninger skal det benyttes doble bend både på tanktopp og ved vegg for å unngå
skader på tank og rør ved setninger i grunnen.
Fylleledning skal avsluttes med låsbart lokk minst 1 meter over terreng.
Fylleledning må ikke avsluttes høyere enn at tanken kan tåle det trykk som kan oppstå
ved overfylling (jfr. tankens monteringsanvisning). Skal det kun benyttes
påfyllingspistol, bør påfyllingsstussen være uten gjenger.
Fylleledningen skal festes til vegg og bør plasseres lett tilgjengelig for fylling fra
tankkjøretøy.
Påfyllingsstuss må ikke plasseres slik at spill og brensel renner ned i avløpsledninger
eller trenger ned i grunnen.
18 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Lufteledning:
Lufterør skal være fast forbundet med tanken og være dimensjonert etter anvendt
standard.
Lufteledningen skal føres med stigning til det fri.
Munningen skal føres like høyt over terreng som fylleledningens påfyllingsstuss og
påmonteres et U-rør som beskyttelse mot inntrengning av regnvann eller
fremmedlegemer.
Lufteledningens avslutning skal være synlig fra fyllstedet, men må ikke være plassert
nær dør, vindu etc.
Ved bruk av stive ledninger skal det benyttes doble bend som for fylleledningen.
Lufteledningen må ikke kunne stenges.
Når det er montert overfyllingsvarsel i lufteledningen må den ikke redusere ledningens
tverrsnitt.
Flammesperre
Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære lagertanker gir mer utfyllende
beskrivelser av krav til rørsystem over og under grunn. I veilederens punkt 4.4 stilles det krav til
montering av flammesperre i lufterør fra tanker med væsker som under normale lagringsforhold
kan avgi eksplosjonsfarlig gass/damp. Dette for å sikre at væsken i tanken ikke antennes på
tanker som oppbevarer brannfarlig væske (A- eller B-væske med flammepunkt mindre enn 10° C
over væskens temperatur. For tanker som oppbevarer brannfarlig væske med flammepunkt som
er 10 °C eller mer over væskens temperatur stilles det i veilederen ikke krav til flammesperre
[7].
5.5.2 Rørledninger over og under bakken
Rørledninger faller helt eller delvis inn under forskrift om trykkpåkjent utstyr. Her stilles det blant
annet krav til at rørsystem utføres av heltrukne rør av egnet materiale for det anvendte
brenselet. Nedgravd rørledning skal være av korrosjonsbestandig materiale. Krav til rørledninger,
ventiler og filtre er beskrevet i Temaveiledning om bruk av farlig stoff punkt 15.1.7.2 [6].
I Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære lagertanker (punkt 4.5.1) stilles
det krav til at rørledninger over bakken bør ha flenser på det øverste og det laveste punktet, som
muliggjør avblinding og omkobling. Rørledningene må jordes. Bærekonstruksjoner for rørgater
skal være av ubrennbart materiale, og ha tilstrekkelig styrke for de påkjenninger konstruksjonen
kan bli utsatt for. Bærekonstruksjonene må være stabile og være fundamentert frostfritt
underlag. Alle frie rørdeler skal avsluttes med blindflens, plugg eller cap i samme materiale som
røret.
I Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære lagertanker (punkt 4.5.2) stilles
det krav til at rørledninger under bakken av materiale PEH-plast, GRP og GRE, skal være
nedgravd i helhet. Overgang (kobling) mellom plastledning og stålledning skal være i tett kum.
Rørledningene skal avmerkes slik at de er godt synlige. Eksisterende rørledninger under bakken
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 19 (35)
Ramboll
kan benyttes, men krever god lekkasje- og korrosjonskontroll. På nyanlegg bør ledninger legges
over bakkenivå eller i væsketett kulvert [7].
5.6 Pumper
Det skal monteres nødstopp på pumpe som sikrer at væskestrømmen avstenges ved uhell.
Nødstopp må plasseres i betryggende avstand fra pumpene (fylleplassen). Ved A-væsker (klasse
1 og 2) skal pumper plasseres adskilt fra tanker, med tilstrekkelig avstand eller brannvegg
kulvert [7].
Pumper skal fortrinnsvis plasseres i friluft, men pumper kan også plasseres i eget rom dersom
rommet er av ubrennbart materialer og godt ventilert. Gulv i pumperom skal være væsketett, og
eventuelt sluk skal ha avløp til oljeutskiller [7].
5.7 Ventiler
Det skal monteres tilbakeslagsventil på innpumpingsrør til tanker, for å hindre
tilbakestrømning/utlekking av væske ved brudd i pumpe, slange eller tilkobling [7].
Rørbruddsventiler eller annet konsekvensreduserende utstyr skal monteres dersom
konsekvensene for omgivelsene blir store ved rørbrudd [4]. Rørbruddsventiler skal stenge
automatisk dersom væskestrømmen i en rørledning overskrider en gitt hastighet eller når trykket
i ledningen faller under et gitt nivå. Rørbruddsventiler monteres på utløpsledning fra tank, pumpe
og der rørbrudd kan forårsake spill av store mengder brannfarlig væske [7].
5.8 Krav til plassering av utendørs tank
5.8.1 Nedgravde tanker
For nedgravde tanker stilles det krav til utendørs plassering [4]. Dette er spesifisert i punkt
15.1.4 i temaveilederen og gjengitt under:
20 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Nedgravd oljetank skal ha slik avstand til bygning av det mellom tanken og bygningen
kan legges og vedlikeholde ledninger.
Til offentlig rørledning eller el-kabel skal avstanden være som bestemt av vedkommende
myndighet, men minst 1,0 meter dersom ledningen er ubeskyttet.
Avstand mellom nedgravde tanker bør være minst 0,6 meter.
Det skal være minst 0,5 meter overdekning over tanken. Dersom det er kjøretrafikk
over tanken skal overdekningen være minst 1,0 meter, men ved fast dekke som betong
eller asfalt kan overdekningen reduseres til 0,5 meter.
Grunnen må tåle vekten av tanken med innhold, uten at det oppstår setninger.
Tank som kan bli utsatt for oppdrift fra grunnvann eller flomvann, forankres med
sikkerhet minst 1,3 ganger oppdriften.
Tanken skal være omgitt av en minst 20 cm drenerende gruspute av knust stein med
korngradering 4-12 med mer. Produsentenes leggeanvisning skal følges.
5.8.2 Overgrunnstanker
For overgrunnstanker stilles det krav til utendørs plassering [4]. Dette er spesifisert i punkt
15.1.4 i temaveilederen og gjengitt under:
Overgrunnstanker skal plasseres på fundament av ubrennbart materiale (jfr. eventuelt
anvendt standard)
Grunnen under tanken skal være bæredyktig og telefri
Området rundt og under tanken skal holdes fritt for vegetasjon og bør gruslegges.
Rørledning til tank må legges slik at setninger i grunnen ikke kan føre til skade på tank
eller ledning.
Overgrunnstanker skal plasseres minimum 5 meter fra trevegg, brennbar bygning eller
brennbart opplag. Kan imidlertid plasseres inntil brannvegg (REIM 120).
Overgrunnstanker skal plasseres minimum 4 meter fra dør, vindu, kjellernedgang,
ventilasjonsåpning, nabogrense og offentlig ferdselslinje.
Overgrunnstanker skal plasseres minimum 5 meter fra tennkilder.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 21 (35)
Ramboll
5.9 Krav til plassering av innendørs oljetanker
For innendørs oljetanker stilles det krav til plassering [4]. Dette er spesifisert i punkt 15.1.5 i
temaveilederen.
Tank tilknyttet fyringsanlegg kan plasseres i fyrrom, garasje ≤ 50 m2, annet rom som ikke er
beregnet på varig opphold, samt i tankrom. Det forutsettes at rommet tilfredsstiller
branntekniske krav, avhengig av lagringsmengde, tanktype og brensel i henhold til teknisk
forskrift til Plan- og bygningsloven. Tabell 6 viser krav til romtype, maksimalt antall liter som
tillates lagret av fyringsolje og fyringsparafin, samt krav til type lagringstank.
Tabell 6 Krav til rom for oppbevaring av flytende brensel (i henhold til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven)
Innendørs rom for lagring av flytende brensel skal være slik innrettet at brenselet ikke kan renne
ut av rommet eller inn i fyringsanlegget ved lekkasje. Rommet skal ha høy terskel og ikke sluk. I
fyrrom og garasje skal tank ha egen oppstillingsplass som rommer tankens volum. Slike krav
bortfaller imidlertid for dobbelveggede tanker. Rommet skal ha god naturlig ventilasjon [6].
Innendørs tank i bygning skal stå på ubrennbart underlag og fundamenteres på telefri grunn [6].
5.10 Krav til forbyggende sikkerhetstiltak
Krav til forebyggende sikkerhetstiltak for tanker og tilhørende rørsystem for oppbevaring av
brensel og kjøredrivstoff er gitt i Forskrift om håndtering av farlig stoff § 15 [4].
5.10.1 Overgrunnstanker
Overgrunnstanker av stål skal korrosjonsbehandles både utvendig og innvendig etter anvendt
metode [4, 6].
For atmosfæriske overgrunnstanker stilles det som et minimumskrav at tanker som fylles ved
fast tilkobling skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. Hvor fyllhastigheten er stor, hvor
konsekvensen ved overfylling er stor, eller hvor tanken ikke er beregnet å tåle det trykk eller
trykksjokk som kan oppstå ved overfylling, skal det i tillegg monteres overfyllingsvern [6].
Rom type Maksimalt antall liter Type brensel Tanktype
1650 Fyringsparafin
4000 Lett fyringsolje
4000 Fyringsparafin
10 000 Lett fyringsolje
10 000 Fyringsparafin
6000 Fyringsparafin + lett fyringsolje
GUP-tank og
poluyetylen-HD
tank
Fyrrom, garasje
inntil 50 m2.
Tankrom
Ståltank
22 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Det skal etableres oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og det farlige stoffets
egenskaper skal dersom et utslipp fra tanken kan få store konsekvenser. Omfanget av
oppsamlingsarrangement kan imidlertid reduseres dersom stoffets egenskaper og mengde stoff
medfører at konsekvensen ved utslipp med hensyn på brann, eksplosjon, liv og helse er minimale
[4].
Krav om oppsamlings er også beskrevet i Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i
stasjonære lagertanker punkt 6.1. I denne veilederen står det at brannfarlige væsker kategori 1
og 2, skal ha oppsamlingskum som rommer hele tankens volum, med mindre konsekvensene for
omgivelsene ved brann, eksplosjon etter spill eller lekkasje er små. Tanker med brannfarlige
væsker i kategori 3, samt diesel og fyringsolje skal ha oppsamlingskum dersom konsekvensene
for omgivelsene konsekvensene for omgivelsene ved brann, eksplosjon etter spill eller lekkasje er
store. Videre står det at oppsamlingsarrangementet skal være tilpasset tankens volum og det
farlige stoffets egenskaper. En oppsamlingskum kan være av stål, betong, betong/murblokker,
jord tettet med leire etc., avhengig av forholdene på stedet [7].
I forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall §18-5
punkt c), som nå er ute på høring og skal legges inn under Forurensningsforskriftens Kap. 18,
stilles det krav til oppsamlingsarrangement for overgrunnstanker over 10 m3 som lagrer
oljeprodukter og for tanker over 2 m3 som lagrer andre helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Oppsamlingsarrangementet skal minst romme tankens volum og skal tåle de aktuelle kjemikalier.
Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker skal kapasiteten på
oppsamlingsarrangementet minst tilsvare den største tankens volum pluss 10 %.
Oppsamlingsarrangement kan være et tradisjonelt oppsamlingsbasseng eller andre typer tiltak
som gir den samme oppsamlingseffekten, men til en lavere kostnad enn et egent
oppsamlingsbasseng for hver tank. Eksempelvis kan man utnytte stedlige terrengforhold til å lage
et oppsamlingsarrangement, ledegrøfter kan lede utslippet til et annet oppsamlingsvolum, felles
oppsamlingsbasseng for flere tanker, utnytte tanker som ikke er i bruk til oppsamling, benytte
tanker med doble skrog (dobbeltveggede tanker) osv. Slik kravet er stilt gir dette bedriftene
handlingsrom og fleksibilitet til å finne egne tekniske løsninger som er gode nok. Mange av disse
løsningene vil således være rimeligere enn å måtte bygge helt nytt [9].
5.10.2 Nedgravde tanker
Nedgravde tanker av stål skal korrosjonsbehandles både utvendig og innvendig etter anvendt
metode [4, 6].
For atmosfæriske nedgravde tanker stilles det som et minimumskrav at tanker som fylles ved
fast tilkobling skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. Hvor fyllhastigheten er stor, hvor
konsekvensen ved overfylling er stor, eller hvor tanken ikke er beregnet å tåle det trykk eller
trykksjokk som kan oppstå ved overfylling, skal det i tillegg monteres overfyllingsvern [6].
5.10.3 Innendørs tanker
Innendørs tanker som skal fylles ved fast tilkobling skal ha overfyllingsvern [6].
Innendørstanker som tåler 0,35 bar overtrykk kan fylles med fyllepistol via fylleledningen etter
forutgående peiling av tankens brenselsvolum. Innendørs tank som ikke tåler 0,35 bar må fylles
med fyllepistol på tanktopp [6].
5.10.4 Rørledninger
Rørbruddsventiler eller annet konsekvensreduserende utstyr skal monteres dersom
konsekvensene for omgivelsene blir store ved rørbrudd [4]. Rørbruddsventiler skal stenge
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 23 (35)
Ramboll
automatisk dersom væskestrømmen i en rørledning overskrider en gitt hastighet eller når trykket
i ledningen faller under et gitt nivå. Rørbruddsventiler monteres på utløpsledning fra tank, pumpe
og der rørbrudd kan forårsake spill av store mengder brannfarlig væske [7].
5.11 Krav til merking
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 11 stiller krav til skilting og merking av tankanlegg der
farlig stoff håndteres. Utstyr og rørsystemer skal ha formåltjenelig og varig
identifikasjonsmerking [4].
I forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall §18-5
punkt g), som skal legges inn under Forurensningsforskriftens Kap. 18, stilles det krav til at
tanker og rør tilknyttet overgrunnstanker skal merkes med innhold og annen relevant
informasjon på godt synlige steder (for eksempel informasjon om trykk, varme, innhold
strømningsretning osv.). Merkingen skal være tydelig og lett forståelig både for personell som
arbeider i bedriften og for eksternt personell [9].
5.12 Krav til systematisk tilstandskontroll
Systematisk tilstandskontroll er en gjennomgripende sikkerhetskontroll av utstyret og anlegget
som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold. I henhold til Forskrift om håndtering av farlig stoff
§ 9 stilles det et generelt krav til eiere og bruker av tankanlegg å utføre systematisk
tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstanden til anlegget er tilfredsstillende. Hyppighet
og omfang av den systematiske tilstandskontrollen skal tilpasses utstyrets og anleggets
driftsbetingelser [4].
5.12.1 Nedgravde tanker
A) Tanker med brannfarlig væske kategori 1 og 2 (flammepunkt under 23 °C)
Nedgravde tanker som oppbevarer brannfarlig væske i kategori 1 og 2 med flammepunkt under
23 °C (flybensin, bensin og spillolje) omfattes ikke av krav til systematisk tilstandskontroll i
Forurensningsforskriftens Kap. 1, da denne forskriften kun omfatter tanker med flammepunkt
over 23 °C (brennbare væsker i klasse 3, samt diesel og fyringsoljer).
I Forskrift om håndtering av farlig stoff er det ikke satt direkte krav til hyppighet av systematiske
tilstandskontroller av nedgravde tanker som oppbevarer brannfarlig væske (oljeprodukter) med
flammepunkt under 23 °C. Forskrift om håndtering av farlig stoff (§ 9) stiller imidlertid et
overordnet krav til eiere og bruker av tankanlegg om å utføre systematisk tilstandskontroll for å
påse at den tekniske tilstanden til anlegget er tilfredsstillende, og at hyppighet og omfang av den
systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Med
bakgrunn i dette bør derfor nedgravde tanker som oppbevarer brannfarlig væske i kategori 1 og
2 tilstandskontrolleres med minimum den samme hyppigheten som tanker som oppbevarer
brannfarlig væske i kategori 3, samt diesel og fyringsoljer (jfr. Forurensningsforskriften § 1-6).
DSB er nå i ferd med å utarbeides en ny temaveileder for drivstoffanlegg ”Temaveiledning om
omtapping av farlig stoff kap. 1- drivstoffanlegg” der tilstandskontroller for nedgravde tanker
med brannfarlig væske i kategori 1 og 2 vil bli omtalt.
B) Tanker med brannfarlig væske kategori 3 (flammepunkt over 23 °C)
24 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
Nedgravde tanker over 3,2 m3
For nedgravde oljetanker over 3,2 m3 som oppbevarer oljeprodukter i kategori 3 med
flammepunkt over 23 °C (parafin, Jet A1, JP4, F34), samt diesel og fyringsolje, stilles det i
henhold til Forurensningsforskriften § 1-6 krav til gjennomføring av rutinemessige
tilstandskontroller av nedgravde tanker over 3200 liter (eller tankvolum fastsatt i kommunens
lokale forskrift, dersom kommunen har vedtatt en slik forskrift). Tabell 7 viser oversikt over krav
til periodiske tilstandskontroller av nedgravde tanker i henhold til Forurensningsforskriftens § 1-
6.
Tabell 7 Krav til periodiske tilstandskontroller av nedgravde tanker (Forurensningsforskriftens § 1-6).
Nedgravde tanker under 3,2 m3
Nedgravde tanker under 3,2 m3 omfattes primært ikke av forskriften med mindre den enkelte
kommune har vedtatt lokal forskrift med utvidet virkeområde slik at forskriften gjelder tanker av
alle størrelser. Da lekkasje fra tanker under 3,2 m3 også vil kunne medføre store konsekvenser
for miljøet, bør slike tanker også tilstandskontrolleres med samme hyppighet som tanker over
3,2 m3 (jfr. Forurensningsforskriften § 1-6).
C) Tanker med avisningskjemikalier
Det finnes ingen konkret lovverk som regulerer krav til tilstandskontroll for nedgravde tanker
som oppbevarer avisningskjemikalier, men de samme krav til systematisk tilstandskontroll som
Tank type Første kontroll Neste kontroll
GUP-tankTrykktesting skal utføres 2
år etter nedgraving
Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen,
gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder.
Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere
kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
Enkeltbunnet ståltank
Første tilstandskontroll
utføres 15 år etter
nedleggelse
Deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom
påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og
hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet
forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk
beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig
og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene
forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved
potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet
fungerer.
Dobbeltbunnet ståltank
Første tilstandskontroll
utføres 15 år etter
nedleggelse
Deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En
grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av
dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll.
Særlig korrosjonsbeskyttet
ståltank
Første tilstandskontroll
utføres 20 år etter
nedleggelse
Første kontroll ved 20-års alder benyttes i fastsettingen av
senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
Dobbeltvegget tank
Et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. § 1-7, er tilstrekkelig
tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker
som sammen med kunststoffduker (linere) og/eller systemer
som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der
service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger
loggføres.
Rekondisjonert tankFørste tilstandskontroll
utføres 10 år etter
nedleggelse
Deretter periodiske tilstandskontroller hvert femte år.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 25 (35)
Ramboll
beskrevet for brensel og kjøredrivstoff med flammepunkt over 23 °C (Forurensningsforskriftens §
1-6) er fornuftig at også bør gjelder for avisningskjemikalier.
5.12.2 Tilstandskontroll av overgrunnstanker
Forskrift om håndtering av farlig stoff (§ 9) stiller et overordnet krav til eiere og bruker av
tankanlegg om å utføre systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan for å påse at den tekniske
tilstanden til anlegget er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av den systematiske
tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser, risikopotensiale og
produsentens anbefalinger. Systematisk tilstandskontroll er en sikkerhetskontroll av utstyret og
anlegget som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold [4].
6. KRAV VED INSTALLASJON OG DRIFT AV TANKER OG UTSTYR FOR OPPBEVARING AV GASS
Propangass benyttes ved noen av de største brannøvingsfeltene for å simulere flybrann. Propan
er en brannfarlig gass i kategori 1 eller 2. Det stilles særlige krav til gassanlegg på grunn av de
store eksplosjonsfaren knyttet til disse anleggene.
Stoffgrupper Flammepunkt Produkter
Brannfarlig gass
Kategori 1 eller 2
-105 °C (propan)
Propan
6.1 Krav til tank kvalitet for oppbevaring av gass
Når det gjelder tankkvalitet for oppbevaring av gass er det satt krav til at slike tankanlegg skal
tilfredsstille godkjente standarder. Gasstanker skal tilfredsstille kravene i forskrift om
trykkpåtjent utstyr, med krav til samsvarserklæring og CE-merking. LPG-tanker (propan) skal
tilfredsstille de europeise standardene NS-EN 12542 og NS-EN 14075.
NS-EN 12542: LPG-utstyr og tilbehør - Serieproduserte sveiste stasjonære sylindriske
ståltanker for lagring av flytende petroleumsgass (LPG), med volum ikke større enn 13 m³ -
Konstruksjon og produksjon
NS-EN 14075: Endringsblad A1 - LPG-utstyr og tilbehør - Utstyr på LPG-tanker over og i
grunnen.
Gasstanker skal ha sikkerhetsventil med tilstrekkelig kapasitet til å avlaste trykket i en
brannsituasjon [4, 6].
6.1.1 Nedgravde tanker
Tanker for oppbevaring av gass skal være av typen stål, og ha korrosjonsbeskyttelse med
holdbarhet i tankens levetid. For nedgravd tank kan overflatebehandling kombineres med
offeranoder (bimetall av sink, bly eller andre metaller som korroderer lett og dermed hindrer
korrosjon av hovedmetallet) eller katodisk beskyttelse med påtrykt spenning [4, 6].
26 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
6.1.2 Overgrunnstanker
Tanker for oppbevaring av gass skal være av typen stål, og ha korrosjonsbeskyttelse med
holdbarhet i tankens levetid. Overgrunnstak bør ha lys farge for å reflektere solstråling [4, 6].
6.1.3 Innendørs tanker
Generelt skal gasstanker ikke plasseres innendørs. Et unntak er imidlertid gasstaker på maks
1000 liter som er plassert i spesielt utformet tankrom med trykkavlastning og dør mot innervegg,
og hvor nødvendig sikkerhet er ivaretatt i henhold til risikoanalyse [4, 6].
6.2 Krav til rørsystem
Det gjelder særskilte generelle krav til rørledninger for gass [4]. Disse kravene er utdypet i
temaveileder om bruk av farlig stoff punkt 15.2.6.2 og gjengitt under:
Gassrør skal være egnet materiale
Gassrør skal være beskyttet mot ytre påviskninger
Gassrør skal være korrosjonsbestandige
Lange væskefaseledninger bør unngås
Antall skjøter og koblinger skal være færrest mulig
Stålrør kan benyttes ved transport av gass i væske- eller gassfase, og kan legges over
eller i grunnen.
Kobberrør kan kun benyttes ved transport av gass i gassfase og kun over grunnen.
Plastrør kan kun brukes ved transport av gass i gassfase og kun i grunnen eller innstøpt
i bygning.
Dimensjonerende trykk og temperatur hentes fra Norsk gassnorm.
Gjengeforbindelser tillates ikke i rør for transport av gass i væskefase
Pakninger skal være av egnet materiale. Hamp skal ikke benyttes
Trykk og temperatur i rørledningsnettet må være slik at gassen ikke rekondenserer.
Rørstusser som ikke er i bruk skal blindes permanent, selv om det finnes stengeventil
før rørstussen.
Ytterligere materialkrav til rørledninger, rørdeler, sammenføyninger, pakninger, sveising,
lodding, flenser, gjengeforbindelser og mekanisk kobling er gitt i Norsk gassnorm.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 27 (35)
Ramboll
Ved legging av nedgravde gassrørledning gjelder følgende [6]:
Gassrørledning kan graves ned, legges i kulvert eller støpes inn. Produsentenes
leggeanvisning skal følges.
Nedgravd gassrør i plast (mindre enn Ø 63 mm) skal ha beskyttelsesrør.
Dersom metalliske rør legges i beskyttelsesrør, skal beskyttelsesrøret være slik utførmet
at vann eller elektrolytt ikke trenger inn i beskyttelsesrøret. Dette gjelder også for
rustfrie og syrefaste rør. Dersom det ikke benyttes beskyttelsesrør skal metalliske rør
beskyttes på egnet måte, for eksempel med katodisk beskyttelse.
Distribusjonsledning eller fordelingsrør skal ikke føres under bygning.
Det stilles ingen krav til gruspute eller tilbakefylt masse når det er benyttet
beskyttelsesrør.
Som minste overdekning anbefales minst 1 m i ubebygd område.
Rørledning i ledende materiale til nedgravd tank skal påmonteres isolertykkelse.
Elektriske isolerendestykker skal benyttes i tilstrekkelig omfang for å forebygge
korrosjon (galvanisk tæring). Det bør være isolerstykke mellom utvendig ledning av
metall og innvendig ledningsnett.
Ved legging av gassrørledning over grunn gjelder følgende [6]:
Gassrørledning over grunn må være beskyttet.
Må ha god korrosjonsbeskyttelse.
Må ha jording i henhold til anvendte metoder.
Det skal ikke benyttes plastrør.
Må være beregnet for forekommende lavtemperaturer.
Skal være fast opplagret og klamret, tilpasset forholdene på stedet, samt ha mulighet
for ekspansjon.
6.3 Krav til plassering av utendørs gasstank
Krav til plassering av utendørs nedgravde gasstanker og overgrunnstanker med gass er gitt i
temaveileder om bruk av farlig stoff punkt 15.2.2) [6].
28 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
6.3.1 Overgrunns gasstank
For plassering av gasstank over grunn gjelder følgende krav [6]:
Overgrunnstanker med gass skal plasseres på fundament av ubrennbart materiale,
fortrinnsvis armert betong. Grunnen skal være bæredyktig og telefri. Området rundt og
under tanken skal holdes fritt for vegetasjon. Området LPG-tanker (propan) bør
gruslegges.
Beskyttelse mot påkjørsel må vurderes.
Overgrunns gasstanker skal stilles opp i så frie omgivelser som mulig og gjerdes inn
med minst 2 meter høyt flettverksgjerde. Annen type inngjerding kan aksepteres
dersom den utføres i ubrennbart materiale, har god utlufting og gir samme grad av
beskyttelse mot uvedkommende. Avstand fra tank til gjerde bør være minst 2 meter.
Krav om inngjerding kan fravikes hvis inngjerding av en virksomhet eller deler av
virksomheten gir tilstrekkelig sikkerhet mot uvedkommende og uønsket aktivitet rundt
tanken.
Overgrunns gasstanker skal plasseres slik at eventuelt utlekket gass (LPG (propan)) ikke
samles på lavtliggende sted, som ikke er ventilert, men til steder hvor gassen tynnes ut
og som for øvrig er sikre med hensyn til aktiviteter og tennkilder.
Tankens endebunner bør vende bort fra andre tanker, pumper og andre objekter,
spesielt på steder der mennesker oppholder seg.
Parkeringsforholdene for tankkjøretøy skal være slik at fylling kan skje på en
betryggende måte. Rygging ut fra fylleplass bør unngås. Tanken skal plassers slik at det
gis god oversikt til tank og kjøretøy ved fylling.
Overgrunnstanker med gass må ikke plasseres i eller ved inngang til bakgård, portrom,
innkjøring eller lignende.
Det må sikres tilgjengelighet for drift og vedlikehold av tanken.
Det må sikres fremkommelighet for brannvesenet.
Tank bør settes i elektrostatisk forbindelse med jord og skal ha merket punkt for
potensialutjevning mot tankbil.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 29 (35)
Ramboll
Tabellen under angir veiledende minsteavstander ved plassering av overgrunns gasstanker [6].
1 Når det gjelder direktefyrt fordamper skal avstand til tank, uansett tankstørrelse være 5 meter. Med brannsikker innretning
i brannteknisk klasse (EL 60) mellom tank og fordamper faller avstandskravene bort. Avstand fra fordamper til åpning i vegg,
vindu, ventilasjon, luftinntak, dør, avløp, sluk og kumlokk skal være minimum 2 meter.
2 Dersom det plasseres brannsikker innretning (EL 60) mellom tank og pumpe faller avstandskravet bort.
Nærliggende objekter
Tankstørrelse 0-13 m3 <13-100 m3 > 100 m3
Tekniske minsteavstanser:
Avstand til brennbar bygning
eller opplag6 m 25 m 25 m
Åpning i vegg, vindu,
ventilasjon, luftinntak, dør,
avløp, sluk, kumlokk
4 m 10 m 15 m
Atmosfærisk vasketank
Fordamper1
Pumpe2
losseplass tank 8 m
Tank over grunn
25 m
3 m
3 m
30 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
6.3.2 Nedgravd gasstank
For plassering av nedgravd gasstank gjelder følgende krav [6]:
Nedgravd gasstank må ikke plasseres i lukket bakgård, portrom, innkjøring eller
lignende. Må heller ikke plasseres åpen bakgård hvis utlekket gass kan trenge inn i
bygning.
Nedgravd gasstank skal ha minst 0,5 meter overdekning. Installasjonen må være
dimensjonert for eventuelle trafikklaster.
Grunnen må tåle vekten av tanken med innhold, uten at det oppstår setninger.
Tankskallet skal være omgitt av sandpute, deretter en minst 20 cm drenerende gruspute
av knust stein med korngradering 4-12 med mer. Tankleverandørens leggeanvisning
skal følges. Leggeanvisningen må være tilpasset norske forhold. Norsk gassnorm skal
følges.
Tank som kan bli utsatt for oppdrift fra grunnvann eller flomvann, forankres med minst
1,3 ganger oppdriften.
Nedgravd gasstank skal ha korrosjonsbeskyttelse etter anerkjent standard.
Korrosjonsbeskyttelsen utføres og kontrolleres etter i henhold til monteringsveiledningen
og instruks. Tank inntil 13 m3 kan ha offeranoder, hvor antall og plassering tilpasses
grunnens ledningsevne og tankens størrelse. Tanker over 13 m3 skal ha katodisk
beskyttelse med påtrykt spenning -850 mV til -1400 mV.
Rørkoblinger og komponenter bør samles og sikres, f.eks. i en dom med lås.
For å unngå innsig med vann og smeltevann, med tilhørende frostproblemer, skal
tankens domlokk være opphøyd i forhold til terrenget rundt. For ytterligere sikring mot
vann kan denne utføres i vanntett utførelse med egen trykkavlastning.
Tabellen under angir veiledende minsteavstander ved plassering av nedgravde gasstanker [6].
Nærliggende objekter Nedgravde gasstanker
Tankstørrelse Inntil 13 m3
Tekniske minsteavstanser:
Avstand til brennbar bygning
eller opplag3 m
Åpning i vegg, vindu,
ventilasjon, luftinntak, dør,
avløp, sluk, kumlokk
3 m
Elektrisk tannkilde og nedgravd
høyspentkabel 3 m
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 31 (35)
Ramboll
6.3.3 Plassering av pumper
Pumpe skal utstyres med anordning som beskytter mot for høyt trykk i rørsystemet samt mot
fordamping, enten ved å styre kapasiteten eller ved å installere overløpsventil på pumpens
trykkside. Pumpen må sikres mot tørrgang/varmgang. Det vises til Norsk gassnorm.
Ved gassanlegg skal pumper plasseres adskilt fra tanker med tilstrekkelig avstand eller
brannvegg.
6.4 Krav til merking
I forskrift om håndtering av farlig stoff § 11, er det stilt krav om skilting ved håndtering av farlig
stoff. Det skal settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som
opplyser om brannfare, eventuelt gass under trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild.
Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til forskrift om helse og
sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. Krav til skilting vil variere med anleggets størrelse og
kompleksitet. Skilt og symboler skal være utført i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og
signalgivning på arbeidsplassen.
Apparater og utstyr skal merkes [6]. Apparater og utstyr som omfattes av EU-produktdirektiv
skal være CE-merket. Apparater skal være påført advarselmerking og brukerinstrukser på norsk.
Merking av rørsystem
Rørsystem skal merkes i samsvar med følgende standarder [6]:
NS 813 Rørsystemer – fargemerking for angivelse av innhold
NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser.
Rørsystem som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr, kategori 1 eller høyere skal CE-
merkes.
Over nedgravd rørledning skal det legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I
tillegg kan det legges ned en sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.
Nedgravd gasstank skal skiltes og merkes.
6.5 Krav til systematisk tilstandskontroll
Systematisk tilstandskontroll er en gjennomgripende sikkerhetskontroll av utstyret og anlegget
som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold. I henhold til Forskrift om håndtering av farlig stoff
§ 9 stilles det krav til eiere og bruker av tankanlegg å utføre systematisk tilstandskontroll for å
påse at den tekniske tilstanden til anlegget er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av den
systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser [4].
For gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 (propan) tilknyttet fast rørnett med
over- og undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass eller flaskebatteri, skal det
benyttes uavhengig akkreditert kontrollør for utførelse av systematisk tilstandskontroll.
32 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
6.5.1 Overgrunns gasstanker
Det er utarbeidet europeiske standarder for kontroll og rekvalifisering av overgrunnstanker for
lagring av gass (LPG-tanker).
NS-EN 12817 Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker (gass)opp til 13 m3 over grunnen
NS-EN 12819 Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker (gass) større enn 13 m3 over grunnen
I henhold til Temaveiledning og bruk av farlig stoff punkt 9.6, er det satt anbefalte
kontrollintervaller for gassanlegg. For overgrunnstanker som oppbevarer gass (propan) anbefales
det å utføres en visuell kontroll av tanken hvert 2. år. Tetthetskontroll av rør (kobber, stål, plast)
bør også utføres hvert 2. år [6].
6.5.2 Nedgravde gasstanker
Det er utarbeidet europeiske standarder for kontroll og rekvalifisering av undergrunnstanker for
lagring av gass (LPG-tanker):
NS-EN 12818 Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker (gass) opp til 13 m3 under grunnen
NS-EN 12820 Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker (gass) større enn 13 m3 under grunnen
I henhold til Temaveiledning og bruk av farlig stoff punkt 9.6, er det satt anbefalte
kontrollintervaller for gassanlegg. For nedgravde tanker som oppbevarer gass (propan) bør det
gjøres en kontroll av tanken med likeretter ukentlig. I tillegg bør det gjøres en enkel kontroll av
tanken en gang i måneden. Tetthetskontroll av rør (kobber, stål, plast) bør også utføres hvert 2.
år [6].
Gasstanker mindre enn 13 m3 som er utstyrt med annen korrosjonsbeskyttelse, skal kontrolleres
etter leverandørens anvisning.
Tank hvor det ikke blir utført innvendig besiktigelse skal tas i bruk etter 15 år.
7. KRAV VED OPPBEVARING AV OLJEPRODUKTER OG KJEMIKALIER I SMÅEMBALLASJE
7.1 Småemballasje plassert utendørs
7.1.1 Fat
200 liters fat for utendørs oppbevaring av brannfarlig væske kategori 3 (parafin) skal plasseres
minst 1 meter fra brennbar bygning og brennbart opplag. Avstand til nabogrense skal være
minimum 2 meter. Fat skal stå på stabilt fast underlag [4].
7.1.2 Palletanker og IBC-containere
IBC-container og småemballasje skal tilfredsstille anerkjente normer, og IBC-containere som
lagres utendørs skal tilfredsstille materialkravene for lagring i henhold til ADR-forskriften.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 33 (35)
Ramboll
7.2 Småemballasje plassert innendørs
7.2.1 Dagtanker for oljefyrt ildsted
Dagtankens volum skal ikke overstige 20 liter (tank innebygget som del av ildsted kan ha større
volum). Dagtank for manuell fylling skal ha brenselnivåindikatorer og åpning for trykkutjevning.
Det skal være lokk over fylleåpningen [4].
7.2.2 Fat
Fat (200 liter) som benyttes for lagring av parafin skal ikke plasseres innendørs [4].
8. KRAV VED OPPBEVARING AV OLJEPRODUKTER OG KJEMIKALIER I TANKBILER
I henhold til punkt 4.8 i Veileder om oppbevaring avbrannfarlig væske i stasjonære lagertanker
skal tankbiler ha oppstillingsplass i god avstand fra fylleplassen. For A-væsker (kategori 1 og 2)
skal avstanden være minst 10 meter [7].
For nye A-væske anlegg (kategori 1 og 2) skal biloppstillingsplassen ha betongdekke (tett dekke)
med avløp til sluk eller sandfangerrenner som går utenfor tankbilen. Avrenningen skal føres i
lukket rørsystem til oljeutskiller [7].
Det bør etableres spillbakker på bilfylleplasser for oppsamling av drypp og søl ved
fylling/tømming av tankbiler. Oljeblandet vann skal føres inn i oljeutskiller [7].
Bilfylleplassen skal ha to uavhengige kontrollorganer for å hindre overfylling. I tillegg til normale
stoppefunksjoner må væskestrømmen kunne stanses fra minst ett punkt i sikker avstand fra
fylleplassen (nødstopp) [7]
Adsorberende middel og brannslukkere skal oppbevares i tilknytning til tankbilene.
Opphold på mer enn 24 timer under transport for kjøretøy med væsker i kategori 1 og 2 (A-
væsker), regnes som oppbevaring og skal godkjennes av brannvesenet. For væsker i kategori 3
samt diesel og fyringsoljer (B og C-væsker) skal det gis melding om slik oppbevaring til
brannvesenet [13].
9. MELDING OM OPPHØR AV LAGRING
Dersom det på et anlegg ikke lengre oppbevares farlig stoff i mengder større eller lik det som er
fastsatt i vedlegg 2 i Forskrift om håndtering av farlig stoff, skal det i henhold til forskriftens § 12
meldes opphør av anlegg. Opphør av anlegg vil si at anlegget ikke lenger er meldepliktig, men
det vil ikke nødvendigvis si at anlegget i seg selv opphører eller legges ned. Dersom det tidligere
er sendt melding om håndtering av farlig stoff, har man plikt til å sende melding om opphør når
anlegget ikke lenger er meldepliktig [4].
34 (35) REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG
Rambøll
10. SANERING AV TANKANLEGG
I henhold til § 10 i forskrift om håndtering av farlig stoff skal utstyr og anlegg som ikke lenger er
i bruk enten fjernes (saneres) eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk. For tankanlegg
som tas midlertidig ut av bruk kan det aksepteres en hensiktsmessig konservering og begrenset
vedlikehold hvis utstyret ikke representerer noen fare. Før utstyr og anlegg tas i bruk igjen skal
det utføres tilstandskontroll av tankanlegget [4].
For nedgravde tanker med oppbevaring av oljeprodukter med flammepunkt over 23 °C og som
omfattes av Forurensningsforskriften Kap. 1, skal nedgravde tanker som permanent tas ut av
bruk fjernes fra grunnen. Kommunen kan imidlertid i særskilte tilfeller gi tillatelse til at tanken
blir liggende i grunnen fylt med sand, grus etc. dersom fjerning av tanken vil kunne medføre
setningskader på bygg etc [1].
Ved sanering av tankanlegg skal tankene tømmes, rengjøres, avgasses og trykktestes.
Gassertifikatet må ikke være eldre enn 24 timer. Oljeslam skal leveres til godkjent mottak.
Meldeskjema og saneringsjournal skal sendes inn til kommunen.
REGELVERKSTANDARD FOR TANKANLEGG 35 (35)
Ramboll
REFERANSER
1. Miljøverndepartementet and Klima- og forurensningsavdelingen, Forskrift om
begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 1. Tiltak for å motvirke
fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, in FOR 2004-06-01 nr 931. 2004:
Lovdata.
2. Miljøverndepartementet, Lov om vern mot forurensninger og om avfall
(Forurensningsloven). in LOV-1981-03-13-6. 1983: Lovdata.
3. SFT, Forskrift om nedgravde oljetanker - Veiledning for kommunene, M. Interconsult,
Editor. 1997. p. 72.
4. Justis- og politidepatementet and Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og
anlegg som benyttes ved håndteringen, in FOR 2009-06-08 nr 602, Lovdata, Editor.
2009: I 2009 hefte 6.
5. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veiledning til forskrift 8.juni 2009 om
håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som
benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff). 2010. p. 28.
6. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Temaveiledning om bruk av farlig stoff.
Del 1. Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel. 2010.
7. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Veiledning om oppbevaring av brannfarlig
væske i stasjonære lagertanker. 1994. p. 64.
8. Norsk Petroleumsinstitutt, Byggenæringens Landsforening, and Maskinentreprenørenes
Forbund, Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker. 2009.
9. Klima og forurensningsdirektoratet, Forslag til forskrift om endring i forskrift av 1. juni
2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kap 18 om
tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall. 2011, Lovdata.
10. Miljøverndepartementet, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven), in LOV-2008-06-27-71. 2009: Lovdata.
11. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veiledning for innmelding av farlig
stoff. Versjon 3, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Editor. 2009. p. 32.
12. Justis- og politidepatementet, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernlover), in LOV
2002-06-14 nr 20, J.-o. politidepartementet, Editor. 2006: I 2002 hefte 6.
13. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veiledning til landtransportforskriften
og bestemmelser i ADR/RID om sikring, Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, Editor. 2005.