4 14 - Samferdsel · 2009. 3. 4. · Samferdsel / 2 / 2008 / I NNHOLD 4 Klimasatsing Avinor og...
Transcript of 4 14 - Samferdsel · 2009. 3. 4. · Samferdsel / 2 / 2008 / I NNHOLD 4 Klimasatsing Avinor og...
Samferdsel / 1 / 2008 / �
INN
HO
LD
4Fly og klimaFlytrafikken øker og bidrar til global oppvarming. Norge er spesielt avhengig av luftfart pga store interne avstander, tynne markeder og en avsides beliggenhet i Europa. Realistiske alternativ til flytransport er få, påpekes det i en rapport som TØI og CICERO har laget på oppdrag fra Avinor.Av Jon Inge Lian
OVER
20 KRLITEREN?
INNHOLDNr. 1 • 2008
Kollektivtrafikk
7 En lærebok i kollektivsuksess. Av bård Norheim og Alberte Ruud.
8 Feilaktig om takster. Av Nils Fearnley.
10 Sykefravær i transportbransjen: Mindre fravær og bedre samhold med teamorganisering.
Av Frode Longva.
12 T-baneringen er en suksess. Av bjørn Haakenaasen.
Trafikk
16 Aktiv parkeringspolitikk – et alternativ til vegprising.
Av Morten Welde.
18 Nedleggelsen av Trondheimsringen: Mer trafikk i rushtiden.
Av Solveig Meland, Terje Tretvik og Morten Welde.
Miljø
20 Utslipp fra persontransport: Selv ekstreme tiltak gir små CO2-kutt.
Av Christian Steinsland.
Sjø
22 Skipstunnel ved Stad: Et trygt hull for kystfarten.
Av Trygve Elias Solheim.
24 Samferdselsaktuelt29 Debatt30 Ny faglitteratur
14Kapasitet er dyrtKøprising, vegprising, rushtidsavgift – kjært barn har mange navn. Har dette noe for seg? Økonomene er samstemte: Køprising virker og er bra for samfunnet! Vi bør akseptere å betale mer når vegkapasiteten er sprengt, som vi gjør for å få plass på fulle tog, fly, ferger og hoteller i fellesferien. Av Arild Hervik og Svein bråthen
Samferdsel / 2 / 2008 / �
INN
HO
LD
4Klimasatsing Avinor og flyselskapene har utarbeidet en ambisiøs plan med en rekke tiltak som skal redusere luftfartens bidrag av klimagasser frem mot 2020. Tiltakene omfatter såvel selve flytrafikken som operasjonene på bakken og i tilbringertjenesten. Til tross for en kraftig forventet trafikkvekst, vil utslippene stå stort sett på stede hvil.Av Reidar Meland og Olav Mosvold Larsen
Holdning til tidsdifferensierte satser
I Stockholm er det innført en bomring hvor prisene for å passere
varierer gjennom døgnet. Prisen er høyere i rushtiden, lavere utenom
rushtiden og gratis på kveldstid og i helgene.
Hva synes du om å innføre en tilsvarende ordning i Oslo?
62 %
30 %
8 %
Positiv
Negativ
Har ingen
mening/kan
ikke ta stilling0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
INNHOLDNr. 2 • 2008
Persontransport
8 Trygt eller truende på reisen? Av Agathe Backer-Grøndahl og Aslak Fyhri
Vegprising
12 Oslofolk positive til varierende bomsatser Av Statens vegvesen
POT
13 Program for Overordnet Transportforskning Av Flemming Dahl
1� På jakt etter kunnskap
14 Blikk inn i en annerledes fremtid
15 Nye transportmønstre ute og hjemme
16 God sjåfør avgjørende for betalingsviljen
17 Til sjenanse for mennesker og miljø
18 Skip kontra lastebil, hva er best for miljøet?
19 Staten betaler, samfunnet vinner
20 Pluss og minus ved konkurranseutsetting
Tilbakeblikk
21 Trikken i mitt hjerte Av Trygve Elias Solheim
Kommentar
22 Bedre tilbud er viktigere enn lavere takster Av Alberte Ruud og Bård Norheim
24 Europa-aktuelt Av Flemming Dahl
25 Samferdselsaktuelt30 Ny faglitteratur
10Ja til vegprisingEt representativt utvalg av bosatte i Trondheim mener at vegprising ville vært et mer rettferdig innkrevingsprinsipp enn andre former for brukerbetaling de ble stilt overfor i en holdningsundersøkelse foretatt etter at bomringen i Trondheim ble lagt ned. Det bør satses på kollektvtransport, sikkerhet og miljø.Av James Odeck og Terje Tretvik
Samferdsel / 3 / 2008 / �
iNN
HO
LD
NÆRINGSLIVETS
AVSTANDS-
KOSTNADER
Lokale markedsforhold:Transportmarkedet
Transportkjøperne
Sosio-kulturelle faktorer
Institusjonelle faktorer
Transportøkonomiske faktorer
- Størrelse- Sammensetning
Lokale konkurranseforhold:
- Nære kunde/transportør-
relasjoner (langsiktige avtaler)
- Anonymiserte relasjoner
(fraktbørsmodell)?
- Markeds- og bransjestruktur
Transportbransjen:
Sosio-kulturelle faktorer
Institusjonelle faktorer
Avstandsrelaterte kostnader
Tidsrelaterte kostnader
Administrative tilleggskostnader:
- Terminalhåndtering/lagerleie
- Advisering
- Dokumentutferdigelse
- Fakturering
- Måling, veiing, og merking av forsendelser
- Fortollingsrelaterte tjenester
14Viktig å reise I et lite land i Europas periferi kan det være avgjørende for suksess i næringslivet å reise mye. Personlige møter er nødvendig i forhandlinger og ved etablering av nye markeder og produksjonssteder. I noen næringer er et godt flytilbud med direkte relasjoner avgjørende for konkurranseevnen. Av Anne Gjerdåker og Joachim Rønnevik.
iNNHOLDNr. 3 • 2008
Prosjektøkonomi
4 Vegprosjekter er mer lønnsomme enn forventet.
Av James Odeck og Anne Kjerkreit.
Kollektivtrafikk
6 Universell utforming: Gjeldende lovverk ikke godt nok.
Av Aud Tennøy.
8 Takst- og tilbudsforsøk på Drøbak-busser: Bedre tilbud ga flest nye reisende.
Av Alberte Ruud og Katrine N. Kjørstad.
10 Trikkens «renaissance». Av Flemming Dahl.
12 Samordnet kollektivtransport. Av Otto von Münchow.
Jernbane
18 Supervekst for supertog. Av Are Wormnes.
Tilbakeblikk
21 Da bilsalget ble frigitt i 1960. Av Trygve Elias Solheim.
22 Europa-aktuelt Av Flemming Dahl.
24 Samferdselsaktuelt30 Ny faglitteratur
16Avstand kosterAvstandskostnader innebærer mer enn bare hva det koster å flytte en vare fra produksjonssted til salgssted. De kostnadene som oppstår som følge av den territorielle organiseringen av produksjon og handel lar seg ikke redusere til kostnadene som påløper ved å flytte på det som blir skapt.Av Thorkel Christie Askildsen.
Samferdsel / 4 / 2008 / 3
INN
HO
LD
TERRESTRIAL BROADCAST
WIMAX 2G / 3GWIMAX 2G / 3G
HOT SPOT (WFI)5,8 GHz DSRC
CALM IR
VEHICLE-TO-VEHICLE
PORTABLE-TO-VEHICLE
CALM M5 WAVE
RSE-TO-RSE
GPS / GALILEOSATELLITE BROADCAST
6Mange lot bilen ståFor ansatte hos arbeidsgivere som flyttet til Forskningsparken i Oslo, ble det vanskeligere å bruke bil til jobben – og mer fristende å bruke sykkel eller kollektivtransport. Av Aud Tennøy og Mike Lowry
INNHOLDNr. 4 • 2008
Miljø
4 Redusert engangsavgift gir mindre energiforbruk
Av Rasmus Gravesen
Arbeidsreiser
10 Arbeidsreiser – en utfordring i klimapolitikken
Av Øystein Engebretsen
Sykkel
12 Stadig sikrere sykkelvei Av Torkel Bjørnskau, Ross Phillips og
Rolf Hagman
Kollektivtransport
14 Forpliktende avtaler: Et godt verktøy i bytransportpolitikken?
Av Oddgeir Osland og Merethe Dotterud Leiren
Tilbakeblikk
16 Jeg reiser, altså er jeg Av Trygve Elias Solheim
Miljø
17 TØI-sjef Lasse Fridstrøm: Klimavennlige løsninger må være konkurransedyktige
Budsjett1716Mer penger til mye
Debatt18 Veibygging er ikke et klimatiltak Av Aud Tennøy
20 Økt trafikk gjør veiprosjekter mindre ulønnsomme
Av Jan Usterud Hanssen
Kommentar21 Er målene interessante – eller
bare vegen? Av Oddgeir Osland og Frode Longva
Europa-aktuelt22 Av Flemming Dahl
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
8Bilen sladrerEn moderne bil lagrer alt den har vært med på – og alt hva føreren foretar seg med den. Spørsmålet er hva og hvor mye den skal avsløre, og til hvem. Datatilsynet holder et våkent øye på saken.Av Are Wormnes
Samferdsel / 5 / 2008 / 3
iNN
HO
LD
4Nye tider i havneneHavnemyndigheter fungerer i større grad enn før som landeiere, mens private aktører er ansvarlige for selve godshåndteringen. Av joachim Rønnevik
iNNHOLDNr. 5 • 2008
Miljø
8 Teknologiske tiltak: Ikke nok til å redusere klimagassutslipp fra fly
Av Stefan Gössling, Carlo Aall og Paul Peeters
Godstransport
10 Økt lastebiltransport over grensen Av inger Beate Hovi og Anne Madslien
Kollektivtransport
12 Bybanen i Bergen tar form: På skinner ut av trafikkaoset
Av Otto Von Münchow
Biltrafikk
14 Bompengenes innflytelse på trafikkmønsteret
Av Christin Berg og Per Einar Lædre
Tømmertransport
16 Transportkostnader: Skogbruket mer følsomt enn skogindustrien?
Av Knut Veisten, Anne Madslien, inger Beate Hovi og Erik Trømborg
Jernbane
18 En dansk-italiensk togfarse Av Ole Martin Larsen
Luftfart
19 Utslippsfri flyflåte om ... 100 år? Av Flemming Dahl
Tilbakeblikk
20 Sykkelens vei frem til dagens utgaver Av Trygve Elias Solheim
Debatt21 Hvem har ansvar for veiens dødsofre? Av Børre Skiaker
21 Motorsyklistane og nullvisjonen Av Liv Signe Navarsete
22 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
6Toppmøte i LeipzigSamferdselsminister Liv Signe Navarsete og Airbus-sjef Thomas Enders snakket om konflikten transport-klima i Leipzig. Også Tysklands forbundskansler Agneta Merkel var der – og talte varmt for en drivstoffbesparende nyordning av europeisk luftfart.Av Flemming Dahl
Foto: joachim Rønnevik
Samferdsel / 6 / 2008 / 3
INN
HO
LD
4Kunnskapen finnes, men…Dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken fant sted, men analyseresultatene nådde ikke raskt og effektivt frem til folk som kunne bruke dem til å styrke sikkerheten.Av Ann Karin Midtgaard og torkel Bjørnskau
INNHOLDNr. 6 • 2008
Kollektivtransport
8 Universell utforming Av Merethe Dotterud Leiren og
Lene Kolbjørnsen
Trafikksikkerhet
10 En blodåre – på godt og vondt Av Flemming Dahl
Transportvaner
12 En lokal kampanje med god effekt Av Arvid Strand
2-minus-1-veger
14 Pluss eller minus for syklister og gående? Av Alena Erke og Michael Sørensen
Miljø
16 Cruiseskip får strøm fra land Av Otto von Münchow
Dødsulykker
17 Vegdirektøren blir umiddelbart informert Av Flemming Dahl
Tilbakeblikk
18 Da normaltiden kom til Norge Av trygve Elias Solheim
Debatt19 Konkurranseloven undergraver
ekspressbusstilbudet Av Njål Arge og torstein teigland
20 Nullvisjonen – null visjon eller visjon null? Av Johnny M. Johansen
21 Ulike oppfatninger av transportens betydning
Av tore Knudsen og Børge Bang
22 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
6Bærekraftig mobilitetPåstand: Ekspressbuss er den mest fleksible, den mest energieffektive og den uten sammenlikning rimeligste kollektive transportformen.Av Karl Sigurd Fredriksen
Samferdsel / 7 / 2008 / 3
INN
HO
LD
4Ekspressbussens dilemmaBør ekspressbussen følge motorvegen, for å komme raskest mulig til endepunktet – eller «gamlevegen», for å plukke opp passasjerer både her og der? Eller hva med en mellomløsning?Av Njål Arge og Randi Harnes
INNHOLDNr. 7 • 2008
Godstog8 Forsinkelser når landegrenser krysses Av Yu bai
Luftfart10 Reisevaner på fly 2007 Av Jon Martin Denstadli, Arne Rideng og
Mattias Gripsrud
Kollektivtrafikk12 Velkommen om bord i danske busser! Av Ole Martin Larsen
Innfartsparkering14 Mange kjører heller selv til byen Av Alberte Ruud
Vegtrafikk16 Sikring mot ras, endelig… Av John Gustavsen
Sjøtransport17 Hurtigruten, hva nå? Av Trygve Elias Solheim
Tilbakeblikk18 Bergensbanen Av Trygve Elias Solheim
Debatt19 Utviklingsretningen for Oslopakke 3 synes
nå klar Av Arvid Strand
20 Klima er ikke et godt argument for å bygge vei
Av Aud Tennøy
21 Både buss og tog! Av Kjell Erik Onsrud
22 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
6Containere en masseVarer som importeres sjøvegen til Norge ankommer i voksende grad pr. container. Oslo er landets desidert største mottakshavn for varer i container, Moss er den nest største.Av Inger beate Hovi, Anne Madslien og Viggo Jean-Hansen
2 / Samferdsel / 8 / 2008
LEDER
SAMFERDSEL
Samferdsel / 8 / 2008 / 3
INN
ho
LDNr. 8 – 2008, 47. årgang
ISSN 0332-8988
Utgiver: Transportøkonomisk instituttGaustadalléen 21, 0349 oSLoTelefon: 22 57 38 00Fax: 22 60 92 00
e-post: [email protected]
Ansvarlig redaktør: Are Wormnese-post: [email protected]
Redaksjonsråd:Etatsdirektør Kjell haaland,Statens vegvesen, lederInformasjonssjef Ivar Torvik,SamferdselsdepartementetDirektør Rune Mjøs,Norsk havneforbundAss. dir. Klaus Værnø, Rederienes LandsforeningEtatsdirektør Svein horrisland,JernbaneverketForskningsleder Jon Inge Lian, TØISjefingeniør Roar Johansen, KystverketKommunikasjonsdirektør ove Narvesen, AvinorInstituttsjef Lasse Fridstrøm, TØI.
Samferdsels målsetting er å skape en fruktbar debatt om økonomiske, tekniske, politiske og organisatoriske spørsmål fra fagområdet, og således bidra til det faglige miljøet i Norge.
Samferdsel er medlem av Den Norske Fagpresses Forening, og redigeres i henhold til Redaktørplakaten.
Abonnementspriser 2007:Per år / 10 utgaver: kr. 600,-Studenter: kr. 300,-Utland: kr. 700,-
Gironummer, abonnementer:1602.57.85804
Priser for annonser:Se Fagpressekatalogen,www.fagpressekatalogen.no, ellerSamferdsels hjemmesider,samferdsel.toi.no
Design og layout:Bring Dialogue AS v/Stein h. Erichsen
Trykk:07 Gruppen AS, 2008
Forsidefoto: © Are Wormnes
4Lufthavn ved PolarsirkelenEn ny lufthavn i Rana? Den ville gi folk og næringsliv på Helgeland et samferdselsmessig løft, viser analyser fra Handelshøgskolen i Bodø. Men flyplasseier Avinor vil ikke nødvendigvis like ideen.Av Terje A. Mathisen, Thor-Erik S. hanssen og Gisle Solvoll
Flyselskapet Widerøe setter ut hjulene for en siste landing på to av sine ruter - den mellom haugesund og København, og den mellom Kirkenes
og Murmansk (side 26). Mange forhold kan føre til at en flyrute blir nedlagt. Selv når et flyselskap er i medvind, kan det foreta opprydninger av denne typen.
Men de to rutenedleggelsene som SAS-eide Widerøe i høst har bebudet, kan uansett stå som en illustrasjon på at luftfartsnæringen både i Norge og globalt nå har noen måneder med plagsomt høye oljepriser bak seg - og ser en økonomisk nedtur, drevet frem av finanskrisen, foran seg (side 16).
Luftfarten er selvfølgelig ikke alene i verden, ikke alene i transportsektoren heller, om å føle seg truet. Både enkeltmennesker, små og store
virksomheter og hele nasjonale økonomier ser piler i retning av utflating og nedtur.
Etter så mye snakk og så mange skriverier om vekst, vekst og fortsatt vekst som ikke minst nordmenn har hørt og lest de siste årene (husk avistitlene av typen ”Kjøpefesten fortsetter”), er det nå snakk om en bråvending av en sånn karakter at selv toppøkonomer, for ikke å snakke om toppolitikere, ser fullstendig forbløffet ut.
Dette til tross for eldgammel visdom som forteller at opptur følges av nedtur. Men det finnes mange krefter som i oppgangstider ser
økonomiske fordeler i å underslå denne visdom, for i stedet for å snakke oppgang, oppgang, oppgang – til de grader at man kunne tro de var blinde for hva sånt kan ende i. og for så å gi seg i kast med nedturen når den måtte komme – og eventuelt be andre om hjelp til å komme seg gjennom den.
Store banker, store flyselskaper og store bilprodusenter (side 27) er blant dem som blir vurdert som så viktige for den store helhet at de lett kan
tenkes å motta politisk overlevelseshjelp når de står i fare for å falle.
På den annen side hadde verden kanskje vært mindre spennende og fremgangsrik hvis det ikke fantes folk av den typen som i ekstrem grad konsentrerer seg om muligheter fremfor om mulige problemer.
Mens alle i disse dager synes å mangle svar på hvor dyp og langvarig den innledede nedturen egentlig blir, gjelder fortsatt reglen om at intet er så galt at det ikke er godt for noe. Mange ser for eksempel at klimaet vil ha godt av den pusten i bakken det nå kan få:
Mindre fiendtlige utslipp enn ellers fra privatbiler, lastebiler og skip – og selvfølgelig fra de utskjelte flyene, dem som så mange av oss, når alt
kommer til alt, synes det er fantastisk fint å reise med, spesielt når vi fristes med billige billetter.
Flemming Dahl Vikarierende redaktør
Aldri så galt…
INNhoLDNr. 8 • 2008
Transportsystemer8 Energi- og klimakonsekvenser Av holger Schlaupitz
Togreiser10 Hva folk gjør om bord Av Randi hjorthol og Mattias Gripsrud
Bymiljø12 Freiburg, et godt eksempel Av Tore Leite og Gustav Nielsen
Statsbudsjettet14 Mye jernbane og vei, men … Av Trygve Elias Solheim
Luftfart16 Hjelp, finanskrisen tynger… Av Flemming Dahl
Debatt18 Veg og klima – bedre håndverk
nødvendig Av Arvid Strand
19 Buss, tog – og fly Av Karl Sigurd Fredriksen
20 Ryfast vil gje meir bilbruk og meir utslepp Av Skjalg omdal
Tilbakeblikk22 Lokalbåter i Oslofjorden – for borger og
bohem Av Trygve Elias Solheim
23 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
6Sykling i et rør? I Bodø vil flere ta pedalene i bruk hvis de blir tilbudt et beskyttende rør å sykle i, ifølge en analyse fra Handelshøgskolen i Bodø. Men vil et slikt rør bli samfunnsøkonomisk lønnsomt? Neppe, lyder konklusjonen.Av Terje A. Mathisen og Gisle Solvoll
Samferdsel / 9 / 2008 / 3
INN
Ho
LD
4Litt raskere busser i TrondheimEt vedtatt mål i Trondheim er at hastigheten på kollektivtrafikken skal øke med 25 prosent mellom Leangen og Sluppen. Her ble det etablert gjennomgående kollektivfelt i begge retninger. Deretter gikk bussene litt raskere, men ikke raskt nok.Av birgitte Halvorsen
INNHoLDNr. 9 • 2008
Jernbane8 Godstogets nye giv Av Flemming Dahl
Planlegging10 Veg i by: Vanskelig rollefordeling mellom
kommune og vegvesen Av Kjell Harvold og Terje Skjeggedal
19 – Bygg vegene selv!
Av otto Von Münchow
ITS12 ITS Norge etter fem år: Et bindeledd til
globalt ITS-arbeid Av Ivar Christiansen
Reisevaner14 Frykt for ubehageligheter påvirker
reisemåten Av Astrid H. Amundsen
Trafikksikkerhet16 En tunnel med mange mangler Av John Gustavsen
Tilbakeblikk18 Lysene slukkes på «alle flyplassers mor» Av Trygve Elias Solheim
Debatt20 Hva vil vi med Hurtigruten? Av Finn Jørgensen og Gisle Solvoll
22 Jernbanens nye århundre Av Hallgeir H. Langeland
23 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
30 Ny faglitteratur
6Gratis buss fremfor mer vegHasselt, en by i Belgia, var i ferd med å bli kvalt av trafikkveksten. Men fremfor å bygge mer veg, valgte politikerne å kaste ut bilene fra sentrum og satse på gratis buss samt på gående og syklister.Av Tore Leite
Samferdsel / 10 / 2008 / 3
Inn
ho
ld
4Hvordan slåss mot dødsulykkene?«Rettferdig» eller ikke: Det vil bli færre drepte i trafikken hvis trafikksikkerhetstiltak i større grad enn hittil blir basert på nyttekostnadsanalyser.Av Rune Elvik
Innholdnr. 10 • 2008
Luftfart8 Flyplassenes stadig fetere biinntekter Av Flemming dahl
Trafikksikkerhet10 Antall elgpåkjørsler kan reduseres – men
nye tiltak må til Av Alena Erke og Jon Kristian høye
Sykling12 Topografi, arealbruk, avstand og reisetid:
Plusser og minuser for syklisten Av Terje Tretvik
Tilbakeblikk14 Tre i Norge – ved to av dem. Om å reise i
Norge i 1882 Av Trygve Elias Solheim
Debatt15 Høyhastighetstog, NTP og
regneferdigheter Av Kjell Werner Johansen
16 Trafikkskadades behov tillgodoses inte: Stödapparaten i kommunerna kräver mer kunskap
Av Jörgen lundälv
17 Trafikkstyring på en ny måte Av Knut Bøe
18 Mindre utslipp med ny vei? Av Kristen Knudsen
20 Samferdselssuksess Av Tor Asgeir Johansen
20 Klima og transport: Indirekte energi må vektlegges!
Av Karl Sigurd Fredriksen
22 Europa-aktuelt
24 Samferdselsaktuelt
31 Ny faglitteratur
6Hva næringslivet ønsker segEn ekstra satsing på samferdsel må brukes på veg og jernbane, snarere enn på sjøtransport og lufttransport, mener næringslivet ifølge en spørreundersøkelse.
Av Finn Jørgensen, Terje A. Mathisen og Gisle Solvoll.