Post on 13-Nov-2021
1
Årsplan
Akasia Sandviken
menighetsbarnehage
2020/2021
2
Barnehagens samfunnsmandat
Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og
«Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal
ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling.
Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og
organisasjonens interne plandokumenter.
Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og
arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sandviken
menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2020/2021. I forbindelse med
utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens
innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner
årsplanen.
Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine
samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er
tilsynsmyndighet for barnehagen.
«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha
barnets beste som grunnleggende hensyn.»
(Rammeplan for barnehager)
3
Akasia Barnehage
Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og
driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500
barnehageplasser.
Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede
verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen.
Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger
grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.
I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og
tilgivelse.
Undring • Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode
samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar
til å gi et godt grunnlag for livslang læring. • Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og
meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.
• Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er
å oppdage selv. • Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv.
Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.
Trygghet
• Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. • Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode
relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering
i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.
Likeverd • Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er
like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby
et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.
• Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.
Tilgivelse
• Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel
atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.
4
Pedagogisk relasjonskompetanse
Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige
ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens
personale.
Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet
og kunnskap. Gode relasjonelle ferdigheter er en forutsetning for å fungere godt
sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som
utvikles gjennom sosialt samspill. Det å delta i fellesskap og oppleve vennskap
støtter barnets selvfølelse og gir rom for å mestre balansen mellom å ivareta
egne behov og det å ta hensyn til andre.
Ansatte i barnehagen er viktige personer for barna, og det er derfor av stor
betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne
barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde
seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.
Akasia barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre
ansatte. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på
våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.
KLAR
Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i
barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå
ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye
utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen
praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.
KLAR handler om;
K – Kvalitet og kompetanse
L – Ledelse for læring
A – Ansvar
R – Relasjon
Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi
har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet
barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme
livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk
og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns-
og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger
grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres
videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.
5
En av barnehagens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller, samt være
helsefremmende og forebyggende. Vårt mandat er å forebygge, håndtere og
stoppe enhver form for krenkelse eller mobbing.
Vårt arbeid med relasjonelle ferdigheter, og utviklingsarbeidet Livsmestring for
dagen og morgendagen er forebyggende tiltak for å hindre krenkelser og
mobbing. Det er avgjørende at voksne er deltakende i lek og sosialt samspill for
å unngå at barn blir utestengt. Vi er derfor særlig oppmerksomme på å skape et
psykososialt barnehagemiljø som sikrer barnas deltakelse i leken.
Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften
Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten
og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 21 og § 22.
Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med
eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og
ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus.
Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens
konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP,
kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.
Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven § 139 og
som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.
«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.»
(Rammeplan for barnehager)
6
Innhold
Akasia Sandviken menighetsbarnehage
Omsorg
Lek
Danning
Læring
Medvirkning
Barnehagens satsingsområde
Planlegging, vurdering og dokumentasjon
Kultur og tradisjoner
Samarbeid
Overganger
7
Akasia Sandviken menighetsbarnehage
I vår rødmalte villa like bak Sandvikskirken, har det lekt barn i mange år. Helt
tilbake til like etter 2.verdenkrig ble det drevet førskoletilbud/barnepark i deler
av huset. Sandviken menighet overtok eiendommen og startet opp barnehage i
1968. Utviklingen har gått fra korttidstilbud 4 t/d, via halvdag til
heldagsbarnehage for barn fra 3-6 år. I 2009 overtok Bergen Kirkelige Fellesråd
barnehagedriften. Huset ble bygget i 1916, og var ferdig renovert i februar 2010.
Da var det også tilrettelagt for at små barna under 3 år kunne innta barnehagen.
I dag har barnehagen 30 barn fra 0-6 år, fordelt på 2 avdelinger. I barnehagen
jobber det totalt 9 ansatte. En stabil personalgruppe skaper en trygg og god
hverdag hvor barna leker og lærer. Denne planen er vår rettesnor for et godt
pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen.
Vi er en liten og oversiktlig nærmiljø-barnehage, hvor alle lett blir inkludert.
Barnehagens flotte beliggenhet gir nærhet både til natur, kultur og byens
historie. Barna er mye ute, både på barnehagens uteområde, og på turer i
nærliggende naturområder eller til kulturtilbud i byen vår.
Akasia Sandviken menighetsbarnehage har følgende særlige bestemmelser for
livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og
opplevelse av kristen tro og tradisjon (se Årshjul bakerst i planen).
I det daglige kommer dette til uttrykk i åpenhet rundt kristen tro og tradisjon. Vi
voksne gir rom for undring og samtale med barna med utgangspunkt i deres
tanker og spørsmål, også rundt tema om tro og religion. Vi formidler sentrale
bibelfortellinger, markerer kristne høytider og synger kristne barnesanger og
bordvers. Vi besøker kirken vår, og blir kjent med de som jobber der. Sverre
prest og menighetspedagogen inviteres også på besøk i barnehagen, og er med
på noen fellesarrangementer med barn og foreldre. I adventstiden deltar vi i
barnehagegudstjeneste, og om våren inviteres presten til samlingsstund i
barnehagen, eller ute. Gjennom å ha Sverre prest som representant for eier i
barnehagens samarbeidsutvalg, har også menigheten god dialog med
barnehagen og barnas foresatte.
I Akasia Sandviken menighetsbarnehage jobber vi for at foreldre og foresatte
opplever at barnas beste blir ivaretatt, og at personalet har god dialog med
foreldre og barn. Vi legger til rette for en variert, aktiv og trygg hverdag
gjennom lek, læring og samhold. For oss er det viktig at barna opplever tiden i
barnehagen som trygg, positiv og lærerik, og at latter og humor preger
hverdagen.
I år er vårt satsningsområde LIVSMESTRING OG HELSE. Temaet belyser hvordan
barnehagen skal fremme barns psykiske og fysiske helse og bidra til barnas
trivsel, livsglede og mestringsfølelse.
8
Solidaritetsprosjekt – Forut:
Gjennom solidaritetsprosjektet til FORUT får vi kunnskap om globale forskjeller,
ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår, og synes er
spennende. Barneaksjonen sprer tanker om medmenneskelighet og solidaritet,
og vekker nysgjerrighet i forhold til andre kulturer og væremåter.
I år blir vi kjent med fem år gamle Nanah fra Sierra Leone. Vi får innblikk i både
hverdagsliv og fest gjennom møte med Nanah, familien og vennene hennes. Vi
får også være med Nanah til sjimpansesskogen, der de truede apene får
beskyttelse.
I oktober vil vi ha en foreldrekafe i barnehagen der foreldre og søsken inviteres.
Vi selger ting barna har laget, kaffe, kaker og artikler fra Forut. Alt til inntekt til
barneaksjonen.
9
Omsorg
Med omsorg mener vi de nære situasjonene som oppstår mellom barn og
voksne, og mellom barna i barnehagehverdagen. Rammeplanen påpeker at det å
gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et
viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg preger alle situasjoner i
hverdagslivet og kommer til uttrykk blant annet når barn leker, lærer, i stell,
måltider og påkledning.
For å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg er vi opptatt av en trygg
oppstart i barnehagen. Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt og
være deltagende i aktivitet og i samtale med barn og foreldre. Vi er bevisst på at
vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor barna og hverandre.
Fokus i år:
• Vi bidrar til å sette ord på barns følelser, tanker, handlinger og
behov.
• Vi har evne til intonasjon og justerer oss etter barna.
Lek
Gjennom leken lærer barnet å kjenne seg selv og omverdenen. Lek er med på å
fremme barnas utvikling på det språklige, intellektuelle, sosiale og emosjonelle
området og den påvirker barnets identitet og selvfølelse. Vi legger til rette for et
inspirerende og variert lekemiljø som fremmer likeverd og likestilling uavhengig
av kjønn, kjønnsidentitet og etnisitet.
Vi voksne legger til rette for at barnet utvikler seg gjennom sin kreativitet og
samhandling i lek. Vi er tilstedeværende voksne og oppmuntrer, inspirerer og
støtter barna i deres lek. Ved å være på gulvet støtter vi lekens utvikling og
utfoldelse. Vi voksne setter av tid til leken, og deler barna i mindre grupper. Vi
veileder barna slik at leken ikke medfører utestengelse, krenkelse eller mobbing
på et tidlig stadium.
Fokus i år:
• Vi jobber aktivt for å inkludere alle i leken.
• Vi er tilgjengelig, støttende og løsningsorienterte i forhold til
barnas lek.
10
Danning
Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i samspill med
omgivelsene og de menneskene vi møter på veien!
Vi voksne møter barna med respekt og en åpen holdning. Personalet er til stede
for barna ved å lytte, oppmuntre og veilede dem til gode handlingsalternativer
og ved å gi støtte til å sette ord på egne og andres følelser.
I samlingsstundene opplever barna mangfold iblant annet meninger, kjønn og
etnisitet, og her lærer vi å respektere hverandre. Alle har en stemme, og alle er
like viktig. Vi har et ansvar for at hvert enkelt barn opplever seg som verdifull og
unik.
Gjennom samspill, lek og utforskning gir vi barna muligheter til refleksjon over
egne handlinger og væremåte, som er en del av danningsprosessen. Barna får
erfaring med å ivareta seg selv og andre, samt å være en del av fellesskapet. De
får erfare at de må sette egne behov til side, og handle til det beste for andre.
Fokus i år:
• Vi støtter barnas engasjement og deltagelse i felleskapet.
• Vi synliggjør og verdsetter ulike behov, meninger og perspektiver i
felleskapet.
Læring
«Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle
områder barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og
gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter»
(Barnehageloven §2).
Barn lærer gjennom erfaringer i hverdagen. Det kan være planlagte
læringssituasjoner som er ledet av en voksen, og det kan være gjennom
uformelle læring. Uformell læring skjer i hverdagsaktiviteter som fri lek, måltid,
påkledning, turer og samspill med voksne og andre barn.
De voksnes rolle er å observere og veilede barnet i dets møte med verden rundt
seg. Vi hjelper barnet med å sette erfaringer inn i nye sammenhenger, skape
mening og fremme lærelyst.
Fokus i år:
• Vi er aktivt lyttende til barns formidling, tilrettelegger for og
inspirerer til lek og samspill.
• Vi oppmuntrer til utforsking og stiller spørsmål.
11
Medvirkning
I vår barnehage er vi opptatt av at barna blir sett, lyttet til og respektert. Barn
uttrykker seg ulikt, og det er vår oppgave å forstå og tolke signalene slik at alle
barn opplever demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens
innhold, uavhengig av alder, modenhet og individuelle forutsetninger.
Alle barn har rett til medvirkning, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial,
etnisk og kulturell bakgrunn. Barna formidler sine synspunkter verbalt, ved
kroppsholdninger og mimikk.
Vi fortsetter å ha dialog i fokus. Gjennom å bruke dialog som verktøy, finner
både voksne og barn gode måter å kommunisere og samhandle på. Vi observerer
barnas kroppsspråk, lek og interesser. Vi lytter til, og tar barnets perspektiv. Vi
justerer oss, gir mening til og setter positive grenser.
Fokus i år:
• Vi legger til rette for å kunne endre de pedagogiske planene, for å
følge barnas interesser.
• Leker og utstyr er tilgjengelige for barna.
12
Barnehagens satsingsområde
LIVSMESTRING OG HELSE
I år har vi valgt å jobbe med satsningsområdet:
Sosial kompetanse og bærekraftig matforbruk.
Barn og unge stiller sosiale krav til hverandre. Å være sosialt kompetent i forhold til jevnaldrende dreier seg om å mestre og tilpasse seg bestemte miljøer med
sosiale verdier, krav og normer på lik linje med det som finnes i sosiale miljøer mellom voksne. Vi tilrettelegger for at det skal utvikle seg gode relasjoner mellom barna, men også mellom barn-voksen og voksen-voksen. Vennskap er
viktig! Og det er i samhandling med andre at vi mennesker lærer aller mest, både om oss selv og om livet. I barnehagen fokuserer vi mye på vennskap, og vi
har nulltoleranse for mobbing!
I relasjoner med andre prøver barna ut ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap. Og det er nettopp i samspill med andre det kan bli vanskelig og
konflikter oppstår. Barna får støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.
Rammeplanen sier at barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke
kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Vi skal også bidra til at barna får en
forståelse for at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Bærekraftig
utvikling handler om at mennesker som lever i dag får dekket sine
grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å
dekke sine. Dette sammenfaller også med Akasias egen visjon: «Verdier for
generasjoner». Gjennom dette satsingsområdet ønsker vi at barna skal få
erfaring med å ta vare på seg selv, men også ta vare på omgivelsene sine.
Gjennom utforsking og eksperimentering i lek og aktiviteter legger vi til rette for å gi barna innsikt og forståelse for matens opprinnelse, produksjon og
veien fra mat til måltid. På den måten kan barnehagen også bidra til å gi begynnende bevissthet rundt bærekraftig matforbruk. Måltidene i barnehagen
har også en viktig pedagogisk funksjon som omfatter det sosiale samspillet, det å lære om mat og dens opprinnelse, matkultur og om ens egen smak og opplevelse. Vi bidrar til at barna våger å prøve ut nye smaker og vi stimulerer og
utvikler barns nysgjerrighet for mat. Vi benytter oss av ulike arbeidsmetoder, både tilrettelagte og spontane aktiviteter.
Mål for prosjektet:
Hovedmål:
• Alle barn blir inkludert i lek.
• Barna får innsikt og forståelse for matens opprinnelse, produksjon og veien fra
mat til måltid.
• Barna får kjennskap til Bergens historie
13
Gjennom dette prosjektet får barna blant annet innsikt i:
Bærekraftig matbruk:
• Vi sår frø og dyrker frem urter, bær, sukkererter etc. Vi observerer
spireprosessen og lar barna se spirens behov for lys og vann.
• Barna blir med ut i naturen for å sanke og høste for eksempel: bær, frukt og
sopp.
• Barna inkluderes i bearbeiding, og tilberedning av matvarer.
• Vi lager «kjøkkenhage», har egen bærbusk eller frukttre.
• Barna blir med på butikken for å handle og utforske ulike mat- og
drikkevarer.
• Barna lærer om matens opprinnelse.
• Barna får gode matopplevelser.
• Vi studerer matvareemballasje sammen med barna. Den viser ofte bilder som
sier noe om matens opprinnelse. For eksempel bilde av kyr på melkekartong og havreaks på havregrynpakken.
• Sortere og gjenvinne.
14
Sosial kompetanse:
• Kjenne igjen følelser hos seg selv og andre.
• Vise omsorg og hjelpe hverandre.
• Løse konflikter.
• Ta andres perspektiv, og vise medfølelse.
• Få en sunn selvhevdelse.
• Vente på tur og sette egne behov til side.
• Ta imot beskjeder.
• Få impulskontroll og løse problemer.
• Få kompetanse til å skaffe seg venner.
15
Miniprosjekt «Bergen fyller 950 år i 2020»!
Bergen fyller 950 år i 2020, og dette ønsker vi i Akasia Sandviken
menighetsbarnehage å markere. Verdiene for jubileet er identitet, demokrati og
bærekraft, noe vi i barnehagen også er opptatt av. Temaene er hentet fra Bergen
Kommune.
Gåmann, Bergen
Barnehagen vår ligger fantastisk til med kort vei til sentrum der vi går gjennom
koselige bergenske smau og parker, eller vi spaserer en tur opp i Fjellveien. Vi
går på statuejakt, eller på bekkalokkjakt.
Havbyen, Bergen
Fra barnehagen vår ser vi sjøen! Og vi hører ofte store og små båter komme
tutene inn til havnen i Bergen. Det er store turistbåter, små fiskebåter eller
Beffen. Vi besøker Norges Fiskerimuseum, eller rusler oss en tur til Bryggen i
Bergen for å se på båter eller livet på Fisketorget.
Syng ut, Bergen
Å synge skaper felleskap! Og synge kan vi i Akasia Sandviken
menighetsbarnehage! Vi øver på gamle sanger og regler fra Bergen, og ikke
minst den nye bergenssangen «Vi e`Bergen»!
Nabolaget, Bergen
Viste du at Sandviken ble skilt ut fra Bergen i 1561? Heldigvis for oss ble
Sandviken innlemmet i Bergen igjen i 1876 Det er mye spennende historie i
Bergen som vi blir kjent med. Tenk bare på vår egen barnehage! Huset ble
bygget i 1916, og her har det gått mange barn. Sandviken har også fem
buekorps; Sandviken bataljon, Skutevikens buekorps, Wesselengen bataljon og
Mathismarken bataljon og Skansen bataljon! Disse lærer vi mer om!
Dyrk, Bergen
Dette tema faller inn under satsningsområdet vårt. Vi planter våre egne vekster i
barnehagen, og vi går ut sammen i nærmiljøet for å sanke og høste.
Spis, Bergen
Bergens historie er sterkt knyttet til kyst og hav. Bergens næringsliv ble bygget
på tørrfiskhandel, og sjøen, fisken og havet har vært sentral i utviklingen av
dagens Bergen. Det er klart vi går til bryggen, og handler sjømat!
16
Gjennom prosjektet skal vi innom alle 7 fagområdene på følgende måte:
Kropp, bevegelse, mat og helse:
• Vi legger til rette for at barna utvikler gode vaner for hygiene. • Vi vektlegger et variert og sunt kosthold. Vi tør å prøve og
eksperimenterer med nye smaker. • Måltidene er en god opplevelse.
• Vi lærer om matens opprinnelse. • Barna inkluderes i bearbeiding, og tilbereding av mat.
• Vi bruker nærmiljøet aktivt, og går tur året rundt.
Kunst, kultur og kreativitet:
• Sanger, rim/regler, dans og bevegelse.
• Vi blir kjent med buekorpsene i Sandviken. • Vi lager selvportrett og «mitt hus». • Vi bruker sansene gjennom aktiviteter som forming, turer,
samlingsstunder der barna får kjenne forskjell på ulike materialer. • Vi ser på skulpturer av ulike mennesker, kunstbilder, maleri, går på jakt
etter bekkalokk m.m. • Vi gir rom for skaperglede. • Bearbeidelse av inntrykk og følelser gjennom kreativ aktivitet.
Natur, miljø og teknologi:
• Vi sår og høster i egen hage eller i nærmiljøet.
• Vi sorterer og gjenvinner. • Gode naturopplevelser som styrker samholdet i barnegruppen.
• Ferdaråd: Et ferdaråd er et naturlig samlingspunkt i begynnelsen av dagen. Her skal alle, både voksne og barn, delta og bidra med sine innspill. På
den måten får man en følelse av nærhet og tilhørighet i en gruppe. Ferdarådet kan brukes til følgende: informasjon og
spørsmål, veivalg og møtested, markering av tur/aktivitet, sang, fortellinger og vitser.
• Samtale om det man har erfart og
opplevd. • Opplever glede og mestring i naturen.
17
Etikk, religion og filosofi:
• Vi legger til rette for at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre, og respekt for hverandres ulikheter og ulike evner.
• Vi respekterer barns undring og spørsmål.
• Samlinger med kristent innhold, etikk, -og filosofisamlinger. • Vi undrer oss over skaperverket.
Nærmiljø og samfunn:
• Barna får kjennskap til nærmiljøet. • Utvikler tillit til å tørre og delta i felles aktiviteter. • Alle barn får like muligheter til å velge aktiviteter uti fra interesse.
Antall, rom og form:
• Videreutvikler forståelse av matematiske begreper, former og mønster. • Telling, måling, vekt, størrelse.
• Aktivt bruker «Mattesekken». • Stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.
Kommunikasjon, språk og tekst:
• Høytlesning
• Sang, rim og regler • Samlingsstund – fortelle og undre seg
• Spill (Lotto) • Språkgrupper • Bruk av konkreter
• Voksne er språklige rollemodeller Vi bruker aktivt «Snakkepakken». Dette er et pedagogisk verktøy til hjelp i
språkutvikling i barnehagen
18
Arbeidsmetoder:
Prosjektarbeid
Prosjektene som gjennomføres i barnehagen forankres i barnas perspektiv. For å
få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser, observerer vi barnas lek og
samspill for å kartlegge hva som engasjerer dem. Vi har også fokus på
barnesamtaler, der barna er med å lage prosjektskisser. Ut ifra dette avgjør vi
hvordan vi arbeider videre med prosjektet. Valg av tema kan også velges på
bakgrunn av hva vi mener at barnegruppen har et felles behov for å lære.
Gjennom prosjektet arbeider vi med de ulike fagområdene som er beskrevet i
rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement, og
prosjektet blir formet av dette. I prosjektene jobber vi både i store grupper, og i
mindre grupper. De voksne har ansvar for at prosjektet har et mål, en plan og
fremdrift. Prosessen er viktig!
Progresjon i prosjektarbeid:
Progresjon innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang.
Det betyr at vi legger til rette for varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.
I Akasia Sandviken menighetsbarnehage legger vi til rette for progresjon
gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og
utforming av fysisk miljø. Det kan for eksempel bety at barna får kunnskap blant
annet via bøker, nettbrett/data, besøk på kunstmuseum, og i samlingsstund.
Barna introduseres for nye perspektiver, opplevelser og erfaringer.
Tema barna jobber med er tilpasset alder og modning, og de vil møte mange av
de samme temaene senere med nye oppgaver og læring ut fra deres ståsted.
Barna får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og
ferdigheter. De voksne kjenner barna godt slik at de kan bidra til at barna
opplever mestring, og samtidig har noe å strekke seg etter. Progresjon skal
følge barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe.
I barnehagen vår legger vi vekt på å:
• Oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av.
• Bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke
seg etter.
• Planlegge og legge til rette for progresjon i barnehagens innhold for alle
barn.
19
Planlegging, vurdering og dokumentasjon
Observasjon:
Å observere handler om å bruke øre og øyne, ja – egentlig alle sanser, for å
fange opp det barna prøver å formidle oss. Det å observere er ferdigheter som
må trenes på.
I Akasia Sandviken menighetsbarnehage tar vi bilder av lek og aktiviteter. Vi har
mindre fokus på selve bilde av barnet, vi er mer opptatt av selve aktiviteten i
bilde. Dette gir oss en gylden mulighet til å reflektere over det vi ser. Hva er
barnet opptatt av? Hvor har de blikket? Hvordan holder for eksempel barnet
blyanten? Disse observasjonene er gode i planleggingen og fremdriften av
prosjektet, men de er også nyttige i for eksempel foreldresamtaler.
Det er viktig for oss at barna får mulighet til å påvirke sin hverdag. Barna vet at
deres mening betyr noe og blir tatt på alvor, selv om det ikke nødvendigvis betyr
at de kan bestemme alt. I planleggingen kommer de med innspill til hva de
ønsker å gjøre, og hva de interesser seg for. Gjennom smågruppepedagogikk får
alle mulighet til å uttale seg i liten gruppe, de blir hørt og tatt på alvor i dialog
med en voksen, og slik får de være med å forme hverdagsaktiviteter og
prosjekter.
Pedagogisk skriv:
Hvordan vi konkret jobber med prosjektet vil komme til uttrykk i månedlige
pedagogiske skriv. Her forklarer, beskriver og begrunner vi våre valg av tema og
arbeidsmetoder. Bilder understøtter teksten.
Barnesamtaler og prosjektskisse:
Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen gjennomfører vi blant annet
barnesamtaler, der barna får formidlet hva de er opptatt av.
Hver avdeling lager hver sin prosjektskisse. En prosjektskisse er et
tankekart/grovskisse der barna får assosiere fritt, komme med ideer til
prosjektet. Dette er et flott utgangspunkt til videre planlegging for oss voksne.
MyKid: Vi bruker Mykid foreldreportal som et kommunikasjonsverktøy som
sørger for god informasjons- og kommunikasjonsflyt mellom barnehagen og
foreldre. Alt fra aktiviteter, bilder, «dagen i dag», nyhetsbrev, infoskriv og
dokumentasjon av vårt pedagogiske arbeid publiseres på MyKid.
20
Vurderingsområde:
Årets vurderingsområde er «Smågruppepedagogikk/kohorter»
I barnehagen vår jobber vi med å skape et miljø som gir trygge, glade og
selvstendige barn med god selvoppfatning som fungerer godt med hverandre.
I forbindelse med koronautbruddet vinteren 2020, har vi blitt «tvunget» til å dele
barnegruppene i smågrupper. Vi ser helt klart store fordeler med en slik
inndeling.
• Smågrupper skaper mer ro og konsentrasjon for det enkelte barn i forhold til
lek og aktivitet.
• Det fremmer kontakt og stimulerer til vennskap mellom barn.
• Personalet ser hvert enkelt barn.
• Barn med sammenfallende interesser får leke/aktivisere seg sammen.
• Vi tilrettelegger for arbeid med spesifikke områder som språk, motorikk
og/eller sosiale ferdigheter.
• Ansatte oppdager lettere mobbing.
• Å dele barna i mindre grupper er støyreduserende.
• Å dele i smågrupper er et godt smitteforebyggende tiltak.
Vi vurderer jevnlig om vi opprettholder en slik gruppestruktur, og ser på hvilke
fordeler dette gir barna og de ansatte.
Hva vurderer vi? Når vurderer vi? Hvem vurderer?
Deler vi barna inn i
smågrupper/kohorter?
Vi vurderer i desember og
i mai.
Pedagogisk leder med
sine ansatte har
hovedansvar for å dele
barna inn i grupper, og
gjøre vurderingen av
disse.
Hvilke fordeler gir det å
dele barna inn i
smågrupper/kohorter?
Vi vurderer i desember og
i mai.
Pedagogisk leder med
sine ansatte har
hovedansvar for å dele
barna inn i grupper, og
gjøre vurderingen av
disse.
21
Kultur og tradisjoner
De fleste av våre tradisjoner går igjen til omtrent samme tid hvert
år og er en forutsigbar del av vår hverdag. Dette skaper et fellesskap og en
tilhørighet og knytter bro mellom barnehagen og samfunnet ellers, spesielt
nærmiljøet. Dette er med på å gi barna en kulturidentitet og verdier som vi
ønsker å videreføre.
Tradisjoner i løpet av et barnehageår:
• Foreldremøte i september og mai (for nye barn)
• Besøk i kirken
• Markering av FN dagen, 24. oktober
• Luciafeiring 13. desember
• Nissefest
• Julegudstjeneste, juletrefest i menighetshuset etterpå.
• Samefolkets dag 6. februar
• Karneval
• Fastelavn
• Barnehagedagen
• Påskefrokost
• Besøk av presten
• Sommerfest i regi av FAU
• Idrettsdag for førskolebarna
• Førskoledager
• Avslutningsfest i barnehagen
Samarbeid
Den daglige kontakten danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi jobber for at
samarbeidet preges av åpen og god kommunikasjon, gjensidig respekt og
forståelse. I barnehagen legger vi vekt på å ta imot alle, både barn og voksne,
på en imøtekommende og inkluderende måte hver dag. Det er flott om foreldre
kommer innom på avdelingene sammen med barna. Det gir barna en god
trygghet å se at det som skjer i barnehagen også interesserer foreldrene.
Oppstartssamtaler gjennomføres med nye foreldre når barna starter i
barnehagen. Er det behov for tolk, sørger barnehagen for det.
22
Foreldresamtaler er viktig for at vi i barnehagen lærer det
enkelte barn bedre å kjenne. Foreldrene er eksperter på sitt barn,
og bidrar gjennom samtaler til at vi ansatte kan følge opp hvert
enkelt barn på en god måte i barnehagen. Foreldre gir oss ansatte innblikk i
hvordan barnet fungerer hjemme, og pedagogisk leder forteller om barnet i
barnehagen. Ikke alle samtaler kan tas opp i nærvær av med barna, og alle
foreldre får tilbud om foreldresamtale to ganger i året. Slike samtaler foregår om
høsten (oktober/november) og vår (april/mai). Ved behov avtaler vi flere
samtaler.
Foreldremøter blir avviklet en til to ganger i året. Foreldremøte om høsten er
gjerne en presentasjon av barn, foreldre, personalet og av planene for
barnehageåret. Foreldrene får her bidra med tanker og ideer til barnehagens
planer. På dette møtet velger foreldrene foreldrerådsleder/representanter i
barnehagens samarbeidsutvalg, samt foreldrenes arbeidsutvalg.
Arrangementer med foreldrene: Foreldrene er sammen med barnehagen med
på å arrangere familiesammenkomster. Hver advent arrangerer foreldreutvalget
fest etter julegudstjenesten, hvor familien kan delta. Før påske inviterer vi
foreldrene til påskefrokost i barnehagen. I juni arrangerer FAU og barnehagen
sommerfest med familiene. Alle bidrar til festen på ulike måter (kurvfest).
Evaluering av barnehageåret skjer underveis i året, og foreldre får mulighet til å
delta i dette arbeidet gjennom blant annet brukerundersøkelse hvert vår. Dette
er nyttig informasjon for oss i personalgruppen når vi foretar den helhetlige
vurderingen og justerer kursen videre.
Overganger
Når barnet begynner i barnehagen
I Akasia Sandviken menighetsbarnehage er vi svært opptatt av barnas behov for
trygghet og omsorg, spesielt når barnet begynner i barnehagen. Vi setter av god
tid, følger tett opp og vi tilpasser rutiner slik at barnet får etablere gode
relasjoner til oss voksne og til de andre barna.
Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt, og ved å være deltakende i
aktivitet og i samtaler med både barn og foreldre. Vi har informasjonsmøte for
nye foreldre i juni, og før oppstart får foreldre et informasjonsskriv om
barnehagen. Når barnet begynner i barnehagen tilbys de oppstartsamtale med
pedagog og blir tildelt en kontaktperson i starten. Denne personen er sammen
med barnet den første tiden til barnet er trygg. Vi ser verdien av å bruke god tid
på tilvenning for både barn og foreldre.
23
Overganger innad i barnehagen
Vår fordel som en liten og oversiktlig barnehage er at alle barna får
godt kjennskap til alle ansatte på tvers av avdelingene. Allikevel
setter vi av tid til besøk, slik at barna og personalet blir ekstra godt kjent før de
bytter barnegruppe. Der deltar vi i lek, samling og etter hvert måltider. Barna får
treffe både barna og voksne og knytte nærere bånd til dem de skal være
sammen med til høsten.
Overganger mellom barnehager og skole
Målet er å gjøre overgangen fra barnehage til skolen så trygg som mulig. Det
siste året før skolestart legges det opp til egne aktiviteter gjennom en
førskolegruppe. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet, kunne ta
imot felles beskjeder, oppgaver av ulik art som for eksempel går på
tallforståelse, rom og tid, kunne mestre blyantgrep, klippe, lime etc.
Skolen i nærmiljøet har en fadderdag på våren hvor barnehagens personale
følger barna på skolebesøk. I forkant er det møte mellom skole og barnehage. I
juni har skolen førskoledag hvor barn og foreldre får møte skolen og lærerne.
For å lage overgangen best mulig brukes observasjonsverktøyet «ALLE MED».
Dette skjer i samarbeid med foreldrene. Overlevering av informasjon til skolen
skjer kun ved foreldrenes samtykke.
24
Årshjul
Aktiviteter året rundt 2020-2021
MÅNED SATSNINGSOMRÅDE TEMA
August Trygghet og trivsel Sosial kompetanse
Håndhygiene
Skapelsen. Ta vare på skaperverket
– miljøvern, gjenbruk
September 7. september planleggingsdag.
Barnehagen er stengt.
Trygghet og trivsel Sosial kompetanse Håndhygiene
Brannvernsuke
Den barmhjertige Samaritan. Bry seg om hverandre –
inkluderende felleskap.
Oktober 9. oktober
planleggingsdag. Barnehagen er stengt. Høstferie uke 41
Bærekraftig matbruk Sosial kompetanse
Håndhygiene Solidaritetsprosjekt
Josef og brødrene. Sakkeus –
Tilgivelse
November
6. november planleggingsdag.
Barnehagen er stengt.
Bærekraftig matbruk
Sosial kompetanse
Noahs ark –
Starte på nytt
Desember
Mat og -Juletradisjoner
Juleevangeliet:
Reisen til Bethlehem, fødsel i stallen og
Engelen og de tre kongene med gaver.
Januar Miniprosjekt Bergen
Sosial kompetanse
Jesus i tempelet som 12
åring. Jesus og barna – Vennskap
25
MÅNED SATSNINGSOMRÅDE TEMA
Februar 5. februar
planleggingsdag. Barnehagen er stengt.
6. februar Samefolketsdag
Miniprosjekt Bergen
Vi markerer Samefolketsdag
Jesus og den lamme mannen.
Jesus stiller stormen.
Mars
Vinterferie i uke 9
Påskeferie i uke 13
Miniprosjekt Bergen Jesus metter 5000.
Såmannen.
Vi skal dele.
April Påskeferie tom 5. april
Bærekraftig matbruk Sosial kometanse
Påske. Skjærtorsdag, Langfredag,
Påskeaften og påskemorgen.
Mai
14. mai planleggingsdag. Barnehagen er stengt.
Bærekraftig matbruk
Sosial kompetanse
Kristi Himmelfartsdag.
Juni
Bærekraftig matbruk
Sosial kompetanse
Sommeravslutning
Pinse: tre K-er.
Kunnskap, kall og kraft.
Juli Sommerferie
26
Akasia Sandviken menighetsbarnehage
Adresse: Kirkegaten 1 A,
5036 Bergen
Tlf: 55597835
E-post: Sandvikenmenighetsbhg@akasia.no