Post on 06-Jan-2016
description
Del 2 Tingsrett og beslektede emner- Bidrar tingsrettslige regler til effektivitet?- Hvordan bør reglene utformes for å oppnå effektivitet?- Kan ønske om effektivitet forklare og/eller begrunne dagens regler?
3 Behovet for eiendomsrett og beslektede rettigheter– Virkninger, vurderinger, årsaker,
– Ressurssløsing 1: almenningens tragedie
4 Tidsprioritet som begrunnelse for originære erverv– Virkninger, vurderinger, årsaker
– Resurssløsing 2: Kappløpet om å komme først
5 Utforming av eierrettigheter– Coase-teoremene: frivillige avtaler gir effektivitet (hvis ikke
transaksjonskostnader er til hinder)
– Hobbes-teoremene: aktørene trenger hjelp - loven må sikre effektivitet
3 Behovet for eiendomsrett og beslektede emner3.1 Virkninger av fri adgang
– Almenningens tragedie• Forutsetninger:
– Rasjonelle aktører– Fri adgang
• Eks: Fiske, hvalfangst, beiting, jakt, naturens rensekapasitet
3.2 Normative betraktninger– Behov for eierrettigheter
• Privat eiendomsrett• Statlig eie av mineralforekomster med konsesjoner for utnyttelse?• Statlig salg av naturressurser?
3.3 Teori om rettsutviklingen – Årsaker?– Årsak til manglende eierrett
• Kostnader ved å avgrense og beskytte eierrettigheter– Beholdning versus strøm: Jaktrett, ”rule of capture”, fiskekort
– Etablering av privat eiendomsrett der fordeler oppveier kostnader– Mellomformer: Almenninger med begrenset adgang– Statlig eie– Transaksjonskostnadenes betydning for dannelsen av sosiale institusjoner
4 Tidsprioritet som grunnlag for originære erverv
4.1 Virkninger av tidsprioritet– Ressurssløsing: Kappløp om å komme først
• Fordel av å komme først• Kostnader ved å etablere og beskytte eierskap
– Eksempler på bruk• Tørr kvist, ville bær, forlatte ting, grunnvann, mineraler, godtro
erverv, naturens rensekapasitet, radiofrekvenser, patenter
4.2 Normative vurderinger• Naturlig rett• Effektivitet• Eksempel 1: CO2-utslipp• Eksempel 2: Immaterialrettigheter
4.4 Forklaring av prinsipper for stiftelse av eiendomsrett
5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet5.1 Det positive Coase-teorem • Ronald Coase: The Problem of Social Cost (1960):
– Coases hovedanliggende: Kritikk av avgiftsløsningen på miljøproblemer– Avgiftsbruk OK i teorien, men myndighetene vil svikte
5.1.1 Uforenlige ønsker om bruk av land (ingen part er ”skyldig”)• Eksempel fra prærien (korn og okser)
Korn OkserSkadekostnader uten gjerde: 100 Gjerdekostnader: 65Gjerdekostnader: 50
Spm. 1: Hvem bør sette opp gjerde for å oppnå K-H-effektiv løsning?Spm. 2: Hvilken ansvarsfordeling gir K-H-effektiv løsning?
5.1.2 Forhandlinger gir K-H-effektivitet og Pareto-effektivitet– Samarbeidsoverskudd kan innkasseres ved forhandlinger– Forutsetninger: (i) ingen TK, (ii) Klare ansvarsforhold (rettigheter)– Eneeiertesten
• Coase-teoremet - sterk versjon:Når rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene - uavhengig av den rettslige fordeling av rådigheter - gjennom samarbeide frembringe et Pareto-effektivt resultat
5.1.3 Høye gjerdekostnader• Gjerdekostnader: kornbonde: 120, kjøttprodusent: 140
• Ineffektivt å sette opp gjerde
• Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsfordeling
5.1.4 Opphør av produksjon• Gjerdekostnader som i 5.1.3; Overskudd av kornproduksjon: 100
• Kornproduksjonen blir nedlagt uansett ansvarsfordeling
5.1.5 Konklusjon• Lovgiver kan ikke påvirke bruken av ressurser
5.2 Innvendinger mot Coase-teoremet - og tilsvar5.2.1 Forhaling av forhandlinger
5.2.2 Trusler
5.2.3 Lang sikt (Demsetz 1972)
5.2.4 Invarians: Inntektsvirkningen
5.2.5 Rettighetshavervirkningen– Folk foretrekker status quo: Forskjell på å
• Anskaffe en ting
• Gi avkall på en ting
5.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene5.3.1 Transaksjonskostnadenes betydning
• Søkekostnader
• Forhandlingskostnader
• Kontrollkostnader
• Coase-teoremet (svak versjon)Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv hvis den rettslige allokering av rådigheter er slik som forhandlinger uten TK ville ha ledet til.
• Det betingede normative Coase-teoremHvis man ønsker effektivitet, bør loven utformes slik at den reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler.
• Det normative Hobbes-utsagn:Loven bør utformes slik at den minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått.
• Det betingede normative Hobbes-teoremHvis man ønsker effektivitet, bør loven fordele rettigheter til dem som verdsetter dem høyest.
Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon
6.1 Høye TK som grunn for reguleringer• Hovedspørsmål
– Skal en regulering gjennomføres?
• Pareto-kriteriet: lite velegnet
• Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA)
– Hvor høy skal erstatningen være?
• Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; ”full”
6.2 Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning
6.2.1 Kostnader ved reguleringer– Demoraliseringskostnader
– Kompensasjonskostnader
6.2.1 Kostnader ved reguleringer (forts.)• Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres
uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning:
- det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og
- nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p.g.a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte.
• Årsaker til DK- en enkel sak for myndighetene å gi erstatning - taperne oppfatter belastningen som urimelig- resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt - belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen - taperne antar at de aldri blir vinnere- taperne har liten politisk innflytelse
• Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader:
• Årsaker til KK:
- forhandlinger med berørte parter- administrasjon forbundet med reguleringen- dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger
6.2.2 Michelman-kriterietTrinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis:• (i) N>K• (ii) N-K>DK eller N-K>KKder
– N = Nytten av reguleringen– K = Kostnader ved reguleringen – DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen – KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen
Trinn 2: Kriterium for kompensasjon– Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon– Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon.
• Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet• Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hicks-kriteriet• Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha
foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. • Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d.v.s. når kompensasjon ikke gis. • Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d.v.s. N>K, er ikke nok for Michelman• Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller
kompensasjonskostnadene. • Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"
Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar
7.1 Valg av rådighetsbeskyttelse• Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende)
– Uavkortet rett hos eier
– Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon
• Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende)– Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning
• Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre
• Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral
– Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder
7.2 Transaksjonskostnader og effektivitet7.2.1 Coase-teoremet - talleksempel:
– Skadekostnader for kornprodusenten: 100
– Gjerdekostnader fro kjøttprodusenten: 65
– Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50
Fire former -for regulering av interessekonflikt:
Dyrene kan gå fritt
Eierrettighet hos kjøttprodusenten
Avlingstap p.g.a. oksene skal erstattes
Erstatningsansvar for kjøttprodusenten
Kjøttprodusenten plikter å holde dyrene ute fra kornåkeren
Eierrettighet hos kornprodusenten
Tap i kjøttproduksjon hvis det reises et gjerde skal erstattes
Erstatningsansvar for kornbonden
7.2.2 TKs betydning(i) Ingen TK • Uansett regel: Frivillig avtale med ansvar for gjerde hos kornprodusenten• Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet
(ii) Høye TK• Kan forhindre Pareto-effektiv avtale
• Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK)
7.2.3 Domstolkostnader• Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser
• Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser
7.2.4 Usikkerhet• Om erstatningsbeløp
• Om eierbeskyttelse
7.2.5 Samlet vurdering (effektive løsninger)• Eierrettigheter best innen tingsrett
• Erstatningsansvar best innen erstatningsrett
• Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (?)