Del 2 Tingsrett og beslektede emner- Bidrar tingsrettslige regler til effektivitet?- Hvordan bør reglene utformes for å oppnå effektivitet?- Kan ønske om effektivitet forklare og/eller begrunne dagens regler?

3 Behovet for eiendomsrett og beslektede rettigheter– Virkninger, vurderinger, årsaker,

– Ressurssløsing 1: almenningens tragedie

4 Tidsprioritet som begrunnelse for originære erverv– Virkninger, vurderinger, årsaker

– Resurssløsing 2: Kappløpet om å komme først

5 Utforming av eierrettigheter– Coase-teoremene: frivillige avtaler gir effektivitet (hvis ikke

transaksjonskostnader er til hinder)

– Hobbes-teoremene: aktørene trenger hjelp - loven må sikre effektivitet

3 Behovet for eiendomsrett og beslektede emner3.1 Virkninger av fri adgang

– Almenningens tragedie• Forutsetninger:

– Rasjonelle aktører– Fri adgang

• Eks: Fiske, hvalfangst, beiting, jakt, naturens rensekapasitet

3.2 Normative betraktninger– Behov for eierrettigheter

• Privat eiendomsrett• Statlig eie av mineralforekomster med konsesjoner for utnyttelse?• Statlig salg av naturressurser?

3.3 Teori om rettsutviklingen – Årsaker?– Årsak til manglende eierrett

• Kostnader ved å avgrense og beskytte eierrettigheter– Beholdning versus strøm: Jaktrett, ”rule of capture”, fiskekort

– Etablering av privat eiendomsrett der fordeler oppveier kostnader– Mellomformer: Almenninger med begrenset adgang– Statlig eie– Transaksjonskostnadenes betydning for dannelsen av sosiale institusjoner

4 Tidsprioritet som grunnlag for originære erverv

4.1 Virkninger av tidsprioritet– Ressurssløsing: Kappløp om å komme først

• Fordel av å komme først• Kostnader ved å etablere og beskytte eierskap

– Eksempler på bruk• Tørr kvist, ville bær, forlatte ting, grunnvann, mineraler, godtro

erverv, naturens rensekapasitet, radiofrekvenser, patenter

4.2 Normative vurderinger• Naturlig rett• Effektivitet• Eksempel 1: CO2-utslipp• Eksempel 2: Immaterialrettigheter

4.4 Forklaring av prinsipper for stiftelse av eiendomsrett

5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet5.1 Det positive Coase-teorem • Ronald Coase: The Problem of Social Cost (1960):

– Coases hovedanliggende: Kritikk av avgiftsløsningen på miljøproblemer– Avgiftsbruk OK i teorien, men myndighetene vil svikte

5.1.1 Uforenlige ønsker om bruk av land (ingen part er ”skyldig”)• Eksempel fra prærien (korn og okser)

Korn OkserSkadekostnader uten gjerde: 100 Gjerdekostnader: 65Gjerdekostnader: 50

Spm. 1: Hvem bør sette opp gjerde for å oppnå K-H-effektiv løsning?Spm. 2: Hvilken ansvarsfordeling gir K-H-effektiv løsning?

5.1.2 Forhandlinger gir K-H-effektivitet og Pareto-effektivitet– Samarbeidsoverskudd kan innkasseres ved forhandlinger– Forutsetninger: (i) ingen TK, (ii) Klare ansvarsforhold (rettigheter)– Eneeiertesten

• Coase-teoremet - sterk versjon:Når rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene - uavhengig av den rettslige fordeling av rådigheter - gjennom samarbeide frembringe et Pareto-effektivt resultat

5.1.3 Høye gjerdekostnader• Gjerdekostnader: kornbonde: 120, kjøttprodusent: 140

• Ineffektivt å sette opp gjerde

• Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsfordeling

5.1.4 Opphør av produksjon• Gjerdekostnader som i 5.1.3; Overskudd av kornproduksjon: 100

• Kornproduksjonen blir nedlagt uansett ansvarsfordeling

5.1.5 Konklusjon• Lovgiver kan ikke påvirke bruken av ressurser

5.2 Innvendinger mot Coase-teoremet - og tilsvar5.2.1 Forhaling av forhandlinger

5.2.2 Trusler

5.2.3 Lang sikt (Demsetz 1972)

5.2.4 Invarians: Inntektsvirkningen

5.2.5 Rettighetshavervirkningen– Folk foretrekker status quo: Forskjell på å

• Anskaffe en ting

• Gi avkall på en ting

5.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene5.3.1 Transaksjonskostnadenes betydning

• Søkekostnader

• Forhandlingskostnader

• Kontrollkostnader

• Coase-teoremet (svak versjon)Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv hvis den rettslige allokering av rådigheter er slik som forhandlinger uten TK ville ha ledet til.

• Det betingede normative Coase-teoremHvis man ønsker effektivitet, bør loven utformes slik at den reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler.

• Det normative Hobbes-utsagn:Loven bør utformes slik at den minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått.

• Det betingede normative Hobbes-teoremHvis man ønsker effektivitet, bør loven fordele rettigheter til dem som verdsetter dem høyest.

Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon

6.1 Høye TK som grunn for reguleringer• Hovedspørsmål

– Skal en regulering gjennomføres?

• Pareto-kriteriet: lite velegnet

• Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA)

– Hvor høy skal erstatningen være?

• Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; ”full”

6.2 Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning

6.2.1 Kostnader ved reguleringer– Demoraliseringskostnader

– Kompensasjonskostnader

6.2.1 Kostnader ved reguleringer (forts.)• Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres

uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning:

- det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og

- nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p.g.a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte.

• Årsaker til DK- en enkel sak for myndighetene å gi erstatning - taperne oppfatter belastningen som urimelig- resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt - belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen - taperne antar at de aldri blir vinnere- taperne har liten politisk innflytelse

• Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader:

• Årsaker til KK:

- forhandlinger med berørte parter- administrasjon forbundet med reguleringen- dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger

6.2.2 Michelman-kriterietTrinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis:• (i) N>K• (ii) N-K>DK eller N-K>KKder

– N = Nytten av reguleringen– K = Kostnader ved reguleringen – DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen – KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen

Trinn 2: Kriterium for kompensasjon– Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon– Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon.

• Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet• Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hicks-kriteriet• Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha

foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. • Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d.v.s. når kompensasjon ikke gis. • Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d.v.s. N>K, er ikke nok for Michelman• Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller

kompensasjonskostnadene. • Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"

Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar

7.1 Valg av rådighetsbeskyttelse• Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende)

– Uavkortet rett hos eier

– Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon

• Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende)– Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning

• Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre

• Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral

– Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder

7.2 Transaksjonskostnader og effektivitet7.2.1 Coase-teoremet - talleksempel:

– Skadekostnader for kornprodusenten: 100

– Gjerdekostnader fro kjøttprodusenten: 65

– Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50

Fire former -for regulering av interessekonflikt:

Dyrene kan gå fritt

Eierrettighet hos kjøttprodusenten

Avlingstap p.g.a. oksene skal erstattes

Erstatningsansvar for kjøttprodusenten

Kjøttprodusenten plikter å holde dyrene ute fra kornåkeren

Eierrettighet hos kornprodusenten

Tap i kjøttproduksjon hvis det reises et gjerde skal erstattes

Erstatningsansvar for kornbonden

7.2.2 TKs betydning(i) Ingen TK • Uansett regel: Frivillig avtale med ansvar for gjerde hos kornprodusenten• Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet

(ii) Høye TK• Kan forhindre Pareto-effektiv avtale

• Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK)

7.2.3 Domstolkostnader• Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser

• Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser

7.2.4 Usikkerhet• Om erstatningsbeløp

• Om eierbeskyttelse

7.2.5 Samlet vurdering (effektive løsninger)• Eierrettigheter best innen tingsrett

• Erstatningsansvar best innen erstatningsrett

• Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (?)