1
V va v. (vade, vasse) ώέόό [pr(i)patɔ msa apɔ nrɔ] # (vasse over, gå
over, krysse) ί [ðiavnɔ] # ά[tsalavutaɔ] / som det er mulig
å vasse over (som lar seg krysse til fots) ό [vatɔs]
vable m. (blemme, gnagsår) ύ[i fliktna] # (træl, blemme) ύ [i
karula] # ά [i fuskala]
vade, se va
vadefugl m. όό [tɔ kalɔvatikɔ ptinɔ]
vadested n. έύ [tɔ prama (pɔtamu)] # έ [tɔ prama] #
ό [ɔ pɔrɔs] # άύ [tɔ ðiava tu pɔtamu] # ά
ύ [i ðiavasi pɔtamu] / det er et vadested litt lenger nede i elva ά
έέάίά[iparçi na prazma stɔ pɔtami liǥɔ pjɔ katɔ]
vadestøvler m.pl. (vadere) έόόύ [psilz bɔts apɔ kautsuk]
vadsekk m. άόά [ɔ (ifazmatinɔs) taksiðjɔtikɔs sakɔs] #
[tɔ sakvuajaz] # (pakksekk, ryggsekk, reiseveske) ό [ɔ,״ ά״
jiljɔs]
vaffel f.n. (kake) έ [i gɔfrta] # ίέ [i tiǥanita (s
psistjra)]
vaffeljern n. έί [i psistjra ja tiǥanits]
vaffelsøm m. (håndarbeid) ά [i sfikɔfɔlja]
vag adj. (ubestemt, ubestemmelig, svevende, flytende, utflytende) ό [aɔristɔs] #
ό [aðiɔratɔs] # ό [aprɔzðiɔristɔs] # ή [asafis] #
(tvetydig) ό [amfilǥɔmnɔs] # (uklar, utydelig, udefinert)
ό [akaɔristɔs] # (vag, dunkel, uklar, matt) ό [amiðrɔs] #
ό [ambɔs] # ό [ɔlɔs] # (ullen, tvetydig) ό
[aɔristɔlɔjikɔs] # (utydelig, blek, svak, kraftløs) ό [aΧnɔs] # (blek, gråblek,
svak) ό [ɔΧrɔs] # (uklar, tåkete) ώ [ɔmiΧlɔðis] / en vag erindring
ήήή ά [mja amiðri/ambi /ɔΧri anamnisi] / en vag
fornemmelse av redsel (en skrekkblandet fornemmelse) έ ό
ίό [na aprɔzðjɔristɔ sima trɔmu] / en vag idé όή
ή έ [akaɔristi/amiðri/ambi iða] # ήέ [mja ɔΧri iða] / et
vagt begrep όέ [aɔristi skpsi] / et vagt smil όό
[aɔristɔ Χamɔjlɔ] # όόό [aðiɔratɔ/amiðrɔ Χamɔjlɔ] /
vage forstillingerώέ[ɔmiΧlɔðis iðs] / vage løfter ό
έ [aɔrsts ipɔsçsis] / vage minner/erindringer έή [ɔls
anamnisis] / vage planer όέ [akaɔrista sçðia] / være vag (om
noe) ώ [aɔristɔlɔǥɔ]
vagabond m. ό [ɔ baǥapɔndis]
vagge v. (ha en vaggende gange) ώύ [prpatɔ m kunima] / de fleste
sjømenn har en vaggende gange όίάύ [i
prisɔtri naftiki prpatan m kunima] / den tjukke dama vagget ut av butikken
ήήάόί [i Χɔndri vjik kunamni apɔ tɔ maǥazi]
2
vaghet f.m. (svakhet, dunkelhet, uklarhet, matthet) ό [i amiðrɔtita] # (uklarhet,
utydelighet, tvetydighet) ί [i aɔristia] # ί[i aɔristɔlɔjia] #
ά [i asafia]
vagina f.m. (ίό [ɔ (jinkiɔs) kɔlpɔs] # όί [ɔ
kɔlpɔs (tiz jinkas)] # ίό [ɔ (jinkiɔs) kɔlɔs]
vaginal adj. (anat.) ό [kɔlpikɔs]
vaginitt m. (med.)(også: trøske) ί [i kɔlpitiða]
vagl n. (vagle, sittepinne for høns) ύ [i kurnja]
vagle seg v. (om fugl: slå seg ned, sitte (og sove)) ά[kurnjazɔ]
vagt adv. (uklart, utydelig, bare så vidt) ά[ɔla]
vaie v. (bølge, blafre, flagre) ί [kimatizɔ] / flagg som vaier i vinden ί
ίέ[sims pu kimatizun stɔn ara]
vaier m. (wire, ståltau) άί [tɔ sirmatinɔ skini] # ό
[tɔ sirmatɔsçinɔ] # (bardun, tau, kabel) ώ [tɔ kalɔðiɔ]
vake f.m. (det å holde seg våken, våking) ύ [tɔ ksniΧti]
vake v. se våke
vaken adj. se våken
vakker adj. (pen) ί [ɔrɔs] # ό [ɔmɔrfɔs] # (pen, tiltrekkende) ό
[nɔstimɔs] # (veldig pen, helt skjønn) ή [prikalis] # (vakkert utført,
estetisk) ί[pritΧnɔs] # (estetisk, smakfull) ί [kalsitɔs] #
(naturskjønn) ό [ǥrafikɔs] / bli/gjøre vakker ί [ɔmɔrfnɔ] / den
er vakker ίύ ί[in pɔli ɔrɔs] / ei vakker kvinne όί
[nɔstimi jinka] : ei vidunderlig/vakker kvinne (ei kvinne “med eterisk skjønnhet”)
ίέ ά[mja jinka rias ɔmɔrfjas] # (ei uvanlig vakker
kvinne) ίέά [jinka ktaktis ɔmɔrfjas] / en slående vakker
person (en kjempesmart person) όά [katapliktikɔs anrɔpɔs] /
en vakker dag (før eller siden) ίί [mja ɔra prɔia] / en vakker kjole
όό [ɔmɔrfɔ fɔrma] / en vakker kveld όά [ɔmɔrfi vraðja]
/ et vakkert landskap (vakker natur, naturskjønne omgivelser) έό
ί [na ǥrafikɔtatɔ tɔpiɔ] / enestående vakker (utsøkt, uforlignelig) ύ
[asiŋgritɔs] # άά [afastis ɔmɔrfjas] έ [panmɔrfɔs] :
enestående vakker natur ίύί [tɔpia asiŋgritis ɔmɔrfias] /
et vakkert tempel ήό [ɔ prikaliz naɔs] / hun kommer til å bli
vakker når hun blir stor ύόώ [a ɔmɔrfini ɔtan mǥalɔsi] /
hun var veldig vakker ήόύά [itan ɔmɔrfi san da kria nra]
/ jeg har hørt at det er en vakker by (det sies at det skal være en vakker by) έ
ά όίίό [Χɔ akusta ɔti in ɔra pɔli] / landsbygda er vakker
om våren ή ίέά [i ksɔçi in panmɔrfi tin aniksi] /
så vakker hage dere har! (så vakker hagen deres er!) ίίή
[ti ɔrɔ pu in ɔ kipɔs sas] / ubeskrivelig vakker ίί
[apriǥrapta ɔrɔ] / vakker dekor ίό [pritΧni ðiakɔzmisi] /
vakker natur όί [ɔmɔrfa tɔpia] / vakker utsikt ίέ [ɔra a]
/ vakkert vær όό [ɔmɔrfɔs krɔs] / være på sitt vakreste ί
3
ό [im stiz ðɔksz mu] : hagen er på sitt vakreste i mai ή ί
όά [ɔ kipɔs in stiz ðɔksz tu tɔ mai]
vakkert adv. (pent, skjønt)ό [ɔmɔrfa] # ί [ɔra] # ά [avmasia]
/ han spiller vakkert på piano ίίά [pzi ɔra pjanɔ] / så vakkert!
ό [ti ɔmɔrfa]
vakle v. (sjangle)ί [triklizɔ] # ί [trklizɔ] # (nøle, svinge, vingle, tvile)
ώ* [amfirpɔ] # ύ[(amfi)talandvɔm] #
ί [pamfɔtrizɔ] # (vingle, nøle, snakke seg bort fra noe, overf. ro)
ί [klɔɔjirizɔ] # (gå tilbake, trekke seg tilbake, vike tilbake) ώ
[palinðrɔmɔ] # ώ [palinɔðɔ] # (smuldre, gå i oppløsning) έ
[katarɔ] # (vingle, rystes, skake, knake i sine sammenføyninger) ί
[klɔnizɔm] # (stå ustøtt, svaie) έ[kunjm] # (snuble, miste fotfestet, trå
feil, vakle) ώ [parapatɔ] / dette bordet vakler όέέ
[aftɔ tɔ trapzi kunjt] / han vaklet ut av rommet ήόά
ώ [vjik apɔ tɔ ðɔmatiɔ parapatɔndas] / kongehuset/regjeringen vakler
όέί [ɔ rɔnɔs/i kivrnisi klɔnizt] / slaget fikk han
til å vakle ίόύ [klɔnistik apɔ tɔ Χtipima] / vakle mellom
to syn/framgangsmåter ώ*/ύάί
άώ/όέ [amfirpɔ/amfitalandvɔmðistazɔ/
klɔnizɔmanamsa s ðjɔ ǥnɔms/ðjɔ trɔpus nrjias]
vaklende adj. (tvilende, tvilrådig, nølende) ί [amfiǥnɔmɔs] # ί
[amfirɔpɔs] # (tvilrådig, ubesluttsom) ό [ðistaktikɔs] # ό
[ðistaΧtikɔs] # ί[palimvulɔs] # (sjanglende, ravende) ί
[trklinɔndas] # (svaiende, sjanglende) ό[talandvɔmnɔs] #
(ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] # (dagl.)(tvilrådig,
vaklende, vankelmodig) ί[ðivulɔs] # ί [ðiǥnɔmɔs] / et vaklende
imperium (et imperium som holder på å gå i oppløsning) ί
έ [mja aftɔkratɔria pu katari] / gå vaklende bort (fjerne seg med vaklende
skritt) ύίώ [apɔmakrinɔm trklizɔndas/
parapatɔndas] / med vaklende skritt άή [m astati vimata]
vaklevoren adj. (lealaus, skjelven, utslitt) ύ [aðinatɔs] # (lealaus, falleferdig)
ό [timɔrɔpɔs] # (ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή
[astatis] # ή [pisfalis] # (ustø, utrygg) ί [pikinðinɔs] / en
vaklevoren stige ή ά[pisfalis skala] / en vaklevoren stol
ό έ [mja timɔrɔpi/saravaljazmni karkla] :
ikke sitt på den stolen, den er litt vaklevoren ά'ήέ
ίάί[miŋ gas safti tiŋ garkla in liǥaki pikinðini]
vakling f. (tvilrådighet, manglende vilje, manglende viljestyrke) ί [i avulia] #
(nøling, vingling) ά [i amfitalandfsi] # ό [ɔ
pamfɔtrizmɔs] # (nøling, vingling, betenkeligheter) ό [ɔ ðistaǥmɔs] #
ό[i ðistaktikɔtita] # ό[i ðistaΧtikɔtita] #
ί [i palinɔðia] # (vingling, ubesluttssomhet) ήή* [iksis-afiksis]
# ύ [i kimansi] # ά [i talandfsi] # (ubesluttsomhet, svikt,
4
rystelse, risting) ό [ɔ klɔnizmɔs]
vaksinasjon m. (vaksinering) ό [ɔ mvɔliazmɔs] # ό [ɔ
ðamalizmɔs] # ό [tɔ mvɔliɔ] # ό [tɔ bɔljazma]
vaksine m. ό [tɔ mvɔliɔ] # ό [tɔ bɔli] # ί [i vatsina] #
(koppevaksine, vaksine oppr. mot kukopper) ί [i ðamaliða]
vaksinere v. ώ [vatsinɔnɔ] # ά [mvɔljazɔ] # ί[ðamalizɔ]
# (dagl.) ά [bɔljazɔ] / bli vaksinert άό [kanɔ mvɔliɔ] / er
De/dere vaksinert mot...? έίά [çt mvɔliasti kata] / ikke
vaksinert ό[ambɔliastɔs] / jeg er ikke vaksinert mot… έ
ί ά... [ðn Χɔ mvɔliasti kata] / jeg er vaksinert mot... έά
ό[Χɔ kani mvɔliɔ ja] / vaksinerer noen mot kolera ά
άάέέ [mvɔljazɔ/bɔljazɔ kapjɔn ja Χɔlra/tis
Χɔlras]
vakt f.m. (vaktmann, vokter) ό [ɔ frurɔs] # ά [ɔ varðjanɔs] #
ά [ɔ varðjatɔras] # (vakttjeneste) ύ [i frura] # ί
[i ipirsia] # (mil. vaktpost, skiltvakt) ύ [tɔ karauli] # (vaktsted)
ά [tɔ filakjɔ] # (vaktmann, vakthavende, til sjøs: vakttørn, rortørn, turnus)
ά [i varðia] # (oppasser, eksamensvakt, inspektør) ή [ɔ pitiritis]
# f. ή [i pitiritria] # (en som holder utkikk) ό [ɔ
tsiljaðɔrɔs] / holde vakt (holde utkikk) άάέ [krataɔ/filaɔ tsiljs] /
holde vakt (over) έά [stkɔm frura] # ήύ [stinɔ karauli]
/ komme på vakt άί [analamvanɔ ipirsia] / sette ut vakter
ved porten/ved trappa ώ ύύά [tɔpɔtɔ frurus
stim bili/sti skala] / stå vakt i porten (være portvakt) έά
ύ[Χɔ varðia stim bili] / være (på) vakt (stå vakt, være vakthavende) ί
ά [im varðia] # (holde vakt, være skiltvakt) άάύ
[krataɔ/filaɔ karauli] # (være forsiktig, se seg for, se opp) έ [Χɔ tɔ nu
mu] # (være i tjeneste) έί [Χɔ ipirsia] : være på vakt mot (se etter,
holde øye med, ha tilsyn med) έ [Χɔ tɔ nu mu s] : vær på vakt mot
lommetyver! (se opp for lommetyver!) 'ά[çt
tɔ nu sas stus pɔrtɔfɔlaðs]
vaktarrest m. (mil.) όό [ɔ aftirɔs priɔrizmɔs] # ή
ά[i afstiri kratisi]
vaktel m. ύ[tɔ ɔrtiki] / vaktler grillet på trekull ύά
[ɔrtikia sta karvuna]
vakthavende adj. (i helsevesenet) (tjenestegjørende) ά* [rapɔn] / vakthavende
lege άό [ɔ rapɔn iatrɔs] # όύ [jatrɔs pu
fimrvi] # όί [ɔ jatrɔs ipirsias] / vakthavende offiser
όί [ɔ aksiɔmatikɔs ipirsias]
vakthold n. (bevoktning) ύ[i filaksi] # (vakthold, tilsyn under skriftlig eksamen)
ή [i pitirisi] / vaktholdet/tilsynet under eksamen var svært slapt
ήάήύ ή [i pitirisi stis kstasis itam bɔli Χalari]
5
vakthund m. ύύ [ɔ skilɔs filakas] # ίό [tɔ skili frurɔs]
# (vaktbikkje, gjeterhund) ό [tɔ mandrɔskilɔ]
vaktlag n. (mil.)(lag, avdeling, feltvakt, skiltvakt) ό [tɔ apɔspazma]
vaktliste f.m. (turnusliste) άί [i katastasi ipirsias]
vaktmann m. ό [ɔ frurɔs] # ύ [ɔ filakas] # (vokter, beskytter,verge)
ύ [ɔ matɔfilakas] / en observant vaktmann (”vaktmann som
ikke sover”) ί ό [ɔ akimitɔs frurɔs]
vaktmester m. ά [ɔ pistatis] # f. ά [i pistatria] # ή
[ɔ pimlitis] # f. ή [i pimlitria] # (en som holder orden)
ί [ɔ ftaksias]
vaktpost m. ό [ɔ frurɔs] # ό [ɔ skɔpɔs] # (skiltvakt, utkikkspost,
observasjonspost, vakttårn) ί [i viǥla] # ύ [tɔ karauli]
vaktrunde, se gå vaktrunde
vaktskifte n. (mil.) ήά [i alaji fruras]
vaktsom adj. (våkende, på vakt) ά [aǥripnɔs] # ό [frurɔs]
vaktsomhet m. (årvåkenhet, påpasselighet) ύ [i paǥripnisi] # ή
[i ǥriǥɔrsi]
vakttjeneste m. (vakt) ύ [i frura]
vakttårn m. (skiltvakt, vaktpost, utkikkspost, observasjonspost) ί [i viǥla] #
(utkikkspost) ή [tɔ paratiritiriɔ]
vakuum n. ό [tɔ knɔ]
vakuumpakning m. (les: vakuumpakket) ίό [siskvasia stɔ knɔ]
vakuumpumpe f.m. (sugepumpe) ίύ [i andlia knu]
vakuumrør n. (elektronrør) ίύ [i liΧnia knu]
valaker m. (mann fra Valakia; naiv fyr) ά [ɔ vlaΧɔs]
valen adj. (nummen, følelsesløs) έ [apɔnkrɔmnɔs] # έ
[muðjazmnɔs] / valne (numne av kulde) έέόύ [(çria)
apɔnkrɔmna apɔ tɔ kriɔ] : være/bli valen (av kulde) ά [kspajazɔ] : jeg
er valen på hendene άέ [kspajasan ta çria mu] : vi var
valne på fingrene (fingrene våre var numne av kulde) ύύάά
[tɔ kriɔ muðjaz ta ðaΧtila mas]
valens m. (kjem.) έ [tɔ snɔs]
valfart m. (rel. pilegrimsferd) ύ [tɔ prɔskinima]
valg n. (antakelse, avgjøresle) ή [i pilɔji] # (stemmegiving, mulighet, alternativ,
utvelgelse, pol. valg) ή [i klɔji] # (valg til styre) ί [i arçrsia]
(preferanse) ό [i prɔkrisi] / av fritt valg (etter eget valg) όή
ή [apɔ prɔsɔpiki pilɔji] / et tilfeldig valg ίή [mja afrti
pilɔji] / gjøre et klokt valg άόή[kanɔ frɔnimi klɔji] : gjør et
klokt valg! άό [ðjalks frɔnima] : gjøre/treffe et dårlig valg (få lite
ut av noe) ίόέ [psɔnizɔ apɔ zvrkɔ] : gjøre/treffe sitt valg (gå for
noe, velge noe) άή [kanɔ tin klɔji mu] / holde valg (ha valg (på
nytt styre/ny formann etc.)) άί [kanɔ arçrsia] # (avholde valg, skrive
ut (ny)valg) άώέ [kanɔ/nrǥɔ klɔjs] / hvordan gikk valgene?
6
(hvordan ble valgresultatet?) ώήέ [pɔs piǥan i klɔjs] / ikke ha
noe valg (ikke ha noe alternativ) έάή [ðn Χɔ ali klɔji] : i denne
saken har jeg ikke noe valg 'όήέή [saftɔ tɔ zitima ðn Χɔ
klɔji] : jeg har ikke noe valg (det er ingen annen råd) ίώ [ð jint
aljɔs] : jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte gå (jeg var nødt til å gå) ί
άήάύ [ðn iΧa ali pilɔji para na fiǥɔ] / (om verv el. embete)
som besettes ved valg ό [rtɔs] / stille til valg άό
[vazɔ ipɔpsifiɔtita (ja)] / ta/gjøre et valg άή[kanɔ mja pilɔji] /
treffe sitt valg (bestemme seg (for noe)) έ[ðialǥɔ] / valg av (ny) metode
ή ό[pilɔji mɔdu] / valg av yrke er en alvorlig sak ή
άίήό [i klɔji paŋglmatɔs in sɔvari ipɔsi] /
valget er ditt (velg selv!) άά [ðialks kpar] # (det står opp til
deg/dere å avgjøre) ή ίάή [i pilɔji in sti ðiakrisi sas] /
vinne/tape valget ίάέ [krðizɔ/Χanɔ tis klɔjs] / være
forsiktig/nøye i sitt valg έή[prɔsΧɔ stin klɔji mu]
valg- (avstemmings-, voterings-) ό [klɔjikɔs] # (førvalgs-, som går forut for
valget) ό [prɔklɔjikɔs]
valgavlukke n. (stemmeavlukke) όά [ɔ klɔjikɔs alamɔs] # ά
άί[ɔ alamɔs paravan/psifɔfɔrias]
valgbar adj. ό [klɔjimɔs] # έ [klksimɔs] / være valgbar (til)
(være berettiget til å stille til valg (som)) έίάό
[Χɔ ðikɔma na vazɔ ipɔpsifiɔtita (ja)]
valgbarhet f.m. ό [klksimɔtita]
valgbrosjyre f. όά [tɔ klɔjikɔ vivliariɔ]
valgdag m. έί [i imra psifɔfɔrias]
valgdeltakelse m. ήί [i simtɔçi stin psifɔfɔria] / stor
valgdeltakelse ά ήί [mǥali simtɔçi stin psifɔfɔria]
valgdistrikt n. (valgkrets, s.d.) ήέ [i klɔjiki prifria]
valgfag n. άύή [tɔ maima lfris pilɔjis] # pl.
ά ή [ta prɔrtika maimata]
valgfeber m. όό [ɔ prɔklɔjikɔs pirtɔs]
valgflesk n. έέ [i prɔklɔjiks ipɔsçsis]
valgfri adj. ύή [lfris pilɔjis]
valgfrihet m. (rett til å velge) ίή [i lfria klɔjis]
valgfusk n. ί [kalpɔnɔia] # ό [i kalpɔnɔfsi] #
ή ί [i klɔjiki nɔia] # (fiksing av valgresultatene) ό
ώά [nɔfsi tɔn klɔjikɔn apɔtlzmatɔn] / drive (med)
valgfusk (fikse et valg/en avstemning) ύ[kalpɔnɔvɔ] # (forfalske
valgresultatet) ώόέ [parapiɔ tɔ klɔjikɔ apɔtlzma]
valgkamp m. όώ [ɔ prɔklɔjikɔs aǥɔnas] # (stemmesanking)
ί [i psifɔiria] / drive valgkamp άήά
[kanɔ mja prɔklɔjiki kambanja] # (sanke stemmer) ώ [psifɔirɔ]
7
valgkampanje m. ήί [i klɔjiki priɔðia] # ή ί
ά [i prɔklɔjiki kstratia/kambanja] / drive/starte (en) valgkampanje
άήά [kanɔ mja prɔklɔjiki kambanja]
valgkatastrofe f.m. (stort valgnederlag) ήά [i klɔjiki katarfsi]
/ De liberales valgkatastrofe ήάέ [i klɔjiki
katarfsi tɔn fillfrɔn]
valgkomité m. (uttakingskomité) ή ή [i pitrɔpi pilɔjis]
valgkontrollør m. έί [ɔ ðialɔjas (s psifɔfɔria)] #
ήή[ɔ katamtritis (psifɔn)] # έ [ɔ psifɔlktis]
valgkrets m. (valgdistrikt) ήέ [i klɔjiki prifria] # (velgerne i et
område/i en valgkrets) ίέ [i klɔjz mjas prifrias] / han
besøker valgkretsen sin regelmessig έάή
έ [piskptt taΧtika tin klɔjiki tu prifria]
valgliste f.m.pl. (manntall over stemmeberettigede) όά [ɔ klɔjikɔs
katalɔǥɔs] # pl. (manntallslister) ίά [i klɔjiki katalɔji] / et
partis valgliste (partiliste, stemmeseddel) έόό [tɔ psifɔðltiɔ
nɔs kɔmatɔs] : sette opp noen på partiets valgliste έά
έό [siŋgatalǥɔ kapjɔn stɔ psifɔðltiɔ tu kɔmatɔs]
valglokale n. όήί [tɔ klɔjikɔ tmima (psifɔfɔrias]
valgmann m. (velger, medlem av uttakingskomité) έ [ɔ klktɔras]
valgmannsforsamling f.m. ώό [tɔ sɔma klktɔrɔn]
valgmanntall n. ώό [tɔ mitrɔɔ psifɔfɔrɔn]
valgnederlag n. ήή [i klɔjiki ita]
valgperiode f.m. (i off. tjeneste: tjenestetid, embetsperiode) ί [i itia]
valgprogram n. όό [tɔ prɔklɔjikɔ prɔǥrama] / valgprogrammet
til det republikanske partiet όόά [tɔ
prɔklɔjikɔ prɔǥrama tɔn rpublikanɔn]
valgresultat n. άέ [ta klɔjika apɔtlzmata] / valgresultatet
(utfallet av valgene) έώ [i kvasi tɔn klɔǥɔn] : det som
avgjorde/ble avgjørende for valgeresultatet ίέέ
ώ [kinɔ pu krin tin kvasi tɔn klɔǥɔn] : hvordan ble valgresultatet?
ώήέ [pɔs piǥan i klɔjs]
valgseier m. ήί [i klɔjiki niki] # όί [ɔ klɔjikɔs
riamvɔs]
valgskred n. (stor valgseier) ήήήήί [i
sarɔtiki/riamvftiki/sindriptiki klɔjiki niki] # όί [ɔ klɔjikɔs
riamvɔs] / forvente et valgskred (forvente en brakseier ved valget) ώ
ήήί [prɔksɔflɔ sarɔtiki klɔjiki niki]
valgspråk n. (motto, sentens, ordspråk) ό[tɔ apɔfǥma] # ό [tɔ
ǥnɔmikɔ] # (valgspråk på våpenskjold) όό [ritɔ stɔ ikɔsimɔ]
valgstemme f.m. (stemmerett) ή [ɔ/i psifɔs]
valgstyre n. ήή [i fɔrftiki pitrɔpi]
valgstyrer m. (en som skal påse at alt går riktig for seg ved valg, valgkontrollør) ό
8
ό[ɔ ðikastikɔs andiprɔsɔpɔs] # (formann i valgstyret) ό
ήή [ɔ prɔðrɔs tis fɔrftikis pitrɔpis]
valgsystem n. όύ [tɔ klɔjikɔ sistima]
valgt adj. (også: valgbar) ό [rtɔs] # (utvalgt) έ[klǥmnɔs] #
(vedtatt, valgt ved avstemning) έ [psifizmnɔs] / valgt med omhu
(håndplukket) έά[ðialǥmnɔs prɔsΧtika]
valgtale m.pl. (politisk tale) ό [tɔ ðkarikɔ] / holde en valgtale άέ
ό[vǥazɔ nan ðkarikɔ] / lange (kjedelige) taler άό [ðkariki
lɔji]
valgurne f.m. (stemmeurne) ό [ɔ psifɔðɔΧɔs] # ά [i kalpi]
validitet m. (ekthet, gyldighet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] # ό
[i ŋgirɔtita] # (jur.: rettsgyldighet, lovgyldighet) ύ [tɔ kirɔs]
valkyrje f.m. ί [i valkiria]
valmue f.m. ύ [i paparuna] / en klynge med valmuer ύ
ύ[mja tufa paparuns] / valmuer spredt i hveteåkeren ύ
έάά [paparuns skɔrpizmns anamsa stɔ stari] /
åkrer bevokst med valmuer άέύ [Χɔrafja strɔmna
(m) paparuns]
valnøtt f.n. ύ [tɔ kariði]
valnøtt- (laget av valnøtttre) έ [kariðnjɔs] # ά [karinɔs]
valnøttbord n. έέ [tɔ kariðnjɔ trapzi]
valnøttkake f.m. ό [i kariðɔpita] # (sprø kake med valnøtter og
sirup/sukkersirup i) ΐ[tɔkataifi] # (baklava) ά [ɔ baklavas]
valnøttolje m. ό [tɔ kariðɔlaðɔ]
valnøttskall n. ύ [tɔ kariðɔtsuflɔ] # ό [i kariðɔfluða]
valnøttre n. ά [i kariðja]
valp m. (liten hund, mops) ά [tɔ skilaki] # (også neds. om menneske: dumrian)
ά [tɔ kutavi] # (valp, bastard) ύ [tɔ kuluki]
vals m. [tɔ vals] / danse vals ύ [Χɔrvɔ vals]
valse m. (sylinder) ύ [ɔ kilinðrɔs]
valse v. (danse) ύ [Χɔrvɔ] # (med dampveivals etc.) ί [kilinðrizɔ] #
(valse, rulle) ώ[kilinðrɔnɔ] # ί [kiliɔ] / valse en hage/en vei
ώ έήό [kilinðrɔnɔ nan kipɔ/nan ðrɔmɔ] / valse ned (jevne
med jorda) ώ [isɔpðɔnɔ]
valsing f.m. (metall.) (utvalsing) έ [i lasi] # (med dampveivals etc., rulling)
ί [tɔ kilinðrizma] # ί [i kilinðrɔsi]
valuta m. (betalingsmiddel, betalingsvaluta) ά [tɔ sinalaǥma] # (myntsort)
όό[tɔ (nikɔ) nɔmizma] / en sterk valuta όό
[isçirɔ nɔmizma] / fremmed valuta (fremmed mynt) έό [tɔ ksnɔ
nɔmizma] # έά [tɔ ksnɔ sinalaǥma] # pl. έί
[ksna nɔmizmata] / få/gi valuta for pengene (være verdt pengene) ίά
[aksizi ta lfta] : denne boka gir deg god valuta for pengene ά
άόάόί [ta lfta su pjanun tɔpɔ aǥɔrazɔndas aftɔ tɔ
9
vivliɔ] : det er et dyrt hotell, men du får valuta for pengene ίό
ίάί [in akrivɔ ksnɔdɔçiɔ ala tɔ aksizi] / god valuta for (mye
for) ό [kalɔ ja] : mye for €5 ό€ [kalɔ ja pnd vrɔ] / gresk
valuta όό [tɔ linikɔ nɔmizma] / hard valuta όό
[sklirɔ nɔmizma] # όά [tɔ sklirɔ sinalaǥma] / la en valuta
flyte (tillate flyt i en valuta) έύόί [pitrpɔ ti
ðiakimansi nɔs nɔmizmatɔs] / utenlandsk valuta se fremmed valuta
valutabegrensninger m.pl. ίί [i sinalagmatiki priɔrizmi]
valutafond n. όί [tɔ nɔmizmatikɔ tamiɔ] / Det internasjonale
valutafond (IMF) έόί [tɔ ðinz nɔmizmatikɔ tamiɔ]
valutahandel m. (økon.) ό [ɔ andipraǥmatizmɔs] # (børsspekulering)
ήί [i Χrimatistiriaki krðɔskɔpia] # (dagl.)
έ [i spkula] # (spekulering på transaksjoner med utenlandske valutaer,
arbitrasje (= gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere
pris i et annet marked) ίώέί [krðɔskɔpia
ðja sinalaǥɔn s ksna nɔmizmata] # (dagl.) ά[tɔ arbitraz]
valutakontroll m. έά [ɔ lŋΧɔs sinalaǥmatɔs]
valutakurs m. (vekslingskurs) ίήά [i isɔtimia/timi
sinalaǥmatɔs] / flytende valutakurs όήά [i
kimnɔmni timi sinalaǥmatɔs]
valutareserver m.pl. έύά [ta apɔmata ksnu
sinalaǥmatɔs] # άέ [ta sinalaǥmatika apɔmata]
/ tæring på valutareservene ήά [ðiarɔi sinalaǥmatɔs]
valutarestriksjon m. ήό [i sinalaǥmatiki apaǥɔrfsi]
valør m. (anstrøk, skjær, nyanse, fargetone) ό [i apɔΧrɔsi]
vamp m. (fortryllende, forførende kvinne) ό [i ǥɔisa]
vampyr m. (zool.)(flaggermus) ά [ɔ vambirɔs] # (blodsuger) ό [ɔ
vrikɔlakas]
vandal m. (etnol.) ά [ɔ vanðalɔs] # (barbar) ά [ɔ vanðalɔs]
vandalisme m. (hærverk) ό [ɔ vanðalizmɔs]
vandalsk adj. ό [vanðalikɔs] # ό [vanðalistikɔs]
vandel m. (liv, levnet) ή [i zɔï] #(atferd, oppførsel)ά[i simbrifɔra]
/ plettfri vandel (et uklanderlig levnet) ίή[i anpilipti zɔï]
vandelsattest m. (attest for god oppførsel) όήά [tɔ
pistɔpiitikɔ kalis simbrifɔras] # (avskrift av strafferegisteret, politiattest) ί
ύώ [tɔ anðiǥrafɔ piniku mitrɔu]
vandre v. (gå, traske, streife) ί[vaðizɔ] # (om tankene: vandre, streife) ό
[vɔskɔ] / hvor vandrer tankene dine nå? (hvor har du tankene dine?) ό
[pu vɔski ɔ nus su] / vandre heden (krepere, dø, sl. pigge av) ά
έ[tinazɔ ta ptala] # ά [ta tinazɔ] / vandre i mørke/i blinde
(være uvitende) ίά [vaðizɔ stɔ aǥnɔstɔ] / vandre omkring/rundt
(streife om) ί[jirizɔ] # έ [priplanjm] # έ
10
[prifrɔm] : vandre rundt i landet/i skogen/i gamlebyen ίή
άάό[trijirizɔ stin ksɔçi/stɔ ðasɔs /stim balja pɔli] : blikket
hennes vandret rundt i rommet άήά [tɔ matja
tis priplaniikan stɔ ðɔmatiɔ] : han vandret rundt i skogen i timevis ή
άί ώ [planiik stɔ ðasɔs pi ɔrs] : vandre omkring i gatene (reise
omkring) ίό [jirizɔ tuz ðrɔmus] # ίό
[trijirizå stuz ðrɔmus] : vandre omkring uten mål og mening/på måfå έ
ό[prifrɔm askɔpɔs] : vi vandret omring i ruiene i Mystras hele morgenen
όΐίίά [ɔlɔ tɔ prɔï jirizam sta ripia tu mistra]
: vi vandret omkring i tåka i timevis ήώί
[priplaniikam ɔrs stin ɔmiΧli]
vandre- (omvandrende, omstreifende, nomadisk) ό [apɔðimitikɔs]
vandrelyst f.m. (reiselyst) ίά [i mania ja priplanisis]
vandrende adj. (omstreifende, omflakkende) ή [alitikɔs] # (vandre-, vandrings-)
ό [pzɔpɔrikɔs] # (planet-, nomadisk) ό [planitikɔs]
vandrer m. (fotturist, veifarende) ό [ɔ pzɔpɔrɔs]
vandring f.m. (fottur, spasertur, marsj) ί [i ɔðipɔria] # (omvandring)
ά [i priplanisi] / etter ti dagers vandring ύόί
έώ[istra apɔ ɔðipɔria ðka imrɔn]
vane m. (sedvane, skikk, praksis) ή [i siniia] # ή [tɔ siniiɔ] #
ό [ɔ izmɔs] # έ[i ksi] # (særegenhet, egenhet, menneskelig
svakhet, uvane) ί [tɔ iðiɔma] / av gammel vane ό ήέ[apɔ
siniia/ksi] : gjøre noe av gammel vane άάόέ [kanɔ kati apɔ ksi] /
det å legge seg til en vane όόή [i apɔktisi/tɔ
kɔpsimɔ mjas siniias] / dyre vaner άή [pɔliðapans siniis]
# (også: kostbar smak) άύ[akriva ǥusta] (se råflotte vaner) / en
dårlig vane (en uvane) ήή [mja kaki siniia] # έόί
[na kakɔ iðiɔma] : dårlige vaner έέ[kaks ksis] / få/legge seg til
dårlige vanerί [kakɔmanɔ] / gammel vane er vond å vende (gamle
vaner er det vanskelig å rykke opp med rot) έήώ
ύ [i paljs siniisz ðn ksrizɔnɔndfkɔla] # (gamle vaner dør ikke lett/er
seiglivet) έήύί [i paljs siniisz ðiskɔla pnun]
/ gjøre det til en vane å ί'ύ [tɔ prnɔ/tɔΧɔ sistima na] :
gjøre noe til en vane ίάίϊά [tɔ prnɔ kati skini-ǥaitani] :
gjøre det til en regel/vane å ikke røyke på senga 'όί
ά[tɔΧɔ ðɔǥma na min kapnizɔ stɔ krvati] : ikke gjør det til en vane å komme
for seint άή'ί [min dɔ paris siniia narjis] : jeg skal
gjøre det til en vane å stå tidlig opp άάώί [a
tɔ kanɔ praksi na sikɔnɔm nɔris] : ikke gjør det til en vane (se til at det ikke blir en
vane hos deg) ίίή [kita mi su jini siniia] / ha enkle,
nøkterne vaner έίή [Χɔ ŋgratis siniis] / ha for vane
(ha lagt seg til en vane) ίέ [in ksi mu] # ίήέ [in
stis siniiz mu] # έίή [Χɔ tɔ iðiɔma/ ti siniia na] #
11
'ύ [tɔΧɔ sistima na] : ha for vane å stå tidlig opp 'ό
ώί[tɔΧɔ kanɔna na sikɔnɔm nɔris] # έή
ώί [Χɔ ti siniia na sikɔnɔmnɔris] : han har for vane å jukse til
eksamen ίέ 'άά [in ksi tu na andiǥrafi stis
kstasis] : han har for en vane å komme for seint 'ύί [tɔçi
sistima na arji] : han har for vane å røyke på senga έίί
ά [çi tɔ iðiɔma na kapnizi stɔ kravati] : han har sine små vaner/egenheter
έέήί [çi tiz mikrs tu siniis/manis] : jeg har
ikke for vane å fortelle løgner ίήέέέ [ðn in
stis siniiz mu na lɔ psmata] / han er en mann med faste vaner vaner ί
όήέ [in taktikɔs stis siniis tu] / kostbare vaner
άή [pɔliðapans siniis] / kvitte seg med en vane ί
ή [ŋgatalipɔ mja siniia] # άή [mu prnai mja
siniia] : kvitte seg med/kutte ut en dårlig vane όώ ήέ
[kɔvɔ/iprnikɔ mja kaki ksi] / legge av seg en dårlig vane/en uvane ήό
ή ή [afinɔ/kɔvɔ mja kaki siniia] # ίήή
[ksɔstrakizɔ kaki siniia] # (her: avhengighet av f. eks. narkotika) ά
ήέ [apɔvalɔ mja kaki ksi] : legge av seg dårlige vaner έώ
όέή[aparnjmapɔktɔ/kɔvɔ kaks siniis] : legge av seg/bryte
gamle vaner όόέή [kskɔvɔ apɔ paljs siniis] / legge seg
til dårlige vaner/uvaner (få dårlige vaner) ώάάέή
[apɔktɔ (siǥa-siǥa) kaks siniis] / legge seg til gode vaner (danne/få gode vaner)
ώέή [ðimiurǥɔ kals siniis] / luksuriøse vaner έ
ή [trifils siniis] / råflotte vaner (veldig dyre vaner) άή
[spatals siniis] / sin vane tro άήά [kata ti sinija (mu)] #
(etter gammel skikk/av gammel vane) όά ή [pistɔs stim
balja mu siniia] : som han/hun har for vane όίή
[ɔpɔs in tɔ siniiɔ tu/tis] / usunne vaner έή [ɔlris siniis] /
vokse av seg en vane (legge av seg en vane når en blir større) ύά
ήώ [a mu fiji mja siniia mǥalɔnɔndas] : han/hun vil
vokse av seg denne vanen ύή ήώ [a
tu/tis fiji afti i siniia mǥalɔnɔndas]
vanedannende adj. ό [istikɔs] # ό [ksartisiɔǥɔnɔs]
vanemessig adj. έ [siniizmnɔs]
vanedranker m. (alkoholiker) ό [ɔ alkɔɔlikɔs] / han er vanedranker (han
ligger under for alkohol) ί'έέ[in ka ksi misɔs]
vaneforbryter m. (recidivist, tilbakefallsforbryter, gjenganger) ί'ή
[ɔ/i ŋglimatias ka ipɔtrɔpi]
vanesak m. ήή [tɔ zitima siniias]
vanfør adj. (funksjonshemmet, ufør) ά[ anapirɔs] # έ [simiɔmnɔs] /
en vanfør person (invalid, funksjonshemmet) ά [ɔ/i anapirɔs] #
ό [ɔ kutsɔpɔðis] # f. ό [i kutsɔpɔða] # ό
ά [ɔ misɔs anrɔpɔs]
12
vanførhet f.m. (invaliditet, arbeidsudyktighet) ί [i anapiria] # ό
[i anikanɔtita]
vanhellig adj. (profan, ugudelig) ί[anirɔs] # ό [anɔsiɔs] # (profan,
uinnviet) έ[vvilɔs]
vanhellige v. (krenke, begå helligbrøde) ώ [anɔsiurǥɔ] # (skjende, krenke)
ώ [vvilɔnɔ] # ί [mjnɔ] / vanhellige ei kirke/et ikon/ei grav
ώόόά [vvilɔnɔ naɔ/ikɔna/tafɔ] / vanhellige et hellig sted
ώί έό ώέόέ [vvilɔnɔ/mjnɔ nan irɔ Χɔrɔ/na
irɔ mrɔs]
vanhelligelse m. (helligbrøde, avskyelig forbrytelse) ύ [tɔ anɔsiurjima] #
(helligbrøde; plyndring) ί [i irɔsilia] # ύ [i silisi] # (skjending,
krenkelse, blasfemi) ή [i vvilɔsi] # ά [tɔ maǥarizma]
vanilje m.ί[i vanilia]
vaniljeis m. όίtɔ paǥɔtɔ vanilia] / to vaniljeis άί
[ðjɔ paǥɔta vanilia]
vaniljekremkake f.m. (bakverk fylt med vanilkjekrem eller eggekrem) ύ
[tɔ ǥalaktɔmburikɔ] # ύ [tɔ ǥalaktɔmburkɔ] #
ύ [tɔ ǥalatɔmburikɔ] # (vaniljekrem med sjokolademousse over
servert i plastbeger) ό [tɔ prɔfitrɔl]
vaniljepudding m. έί[i krma vanilia]
vaniljesmak m. άί [i arɔma vaniljas]
vanke sammen med v. (blande seg med, pleie omgang med, omgås med) έ
[sinanastrfɔm] # ύ[simfirɔm] # ί[siŋΧrɔtizɔm] #
άέ [kanɔ para m] # (stå i med, ha et forhold til) ί [jirizɔ m] /
hun vanker sammen med en gift mann ί'έέ [jirizi mna
pandrmnɔ] / han vanker sammen med kriminelle ίί
[siŋΧrɔtizt m ŋglimatis]
vankelmodig adj. (vaklende, ubesluttsom, tvilrådig) ί [amfirɔpɔs] #
ό [ðistaktikɔs] # ί[palimvulɔs] # (ubesluttsom, lunefull,
omskiftelig, ustabil) ά[astatɔs] # ή [astatis] # (omskiftelig, labil)
ί [apsikɔrɔs] # (dagl.)(tvilrådig, vaklende, usikker) ί[ðivulɔs] #
ί [ðiǥnɔmɔs]
vankelmodighet f.m. (ustabilitet, uberegnelighet, ustadighet) άή [i
astaia Χaraktira]
vanlig adj. ή [siniis] # (alminnelig; vant til) έ [siniizmnɔs] #
ό[kinɔs] # (normal, standard) ό [kanɔnikɔs] # (ordinær, enkel)
ό [aplɔs] # (alminnelig, ordinær, billig) ά [tis araðas] # (utbredt,
hyppig) έ [ðiaððɔmnɔs] # (rådende, gjengs,dominerende)
έ[pikratstrɔs] # (grunnleggende, elementær) ώ
[stiçiɔðis] / den mest vanlige uttalen έή ά[i
pikratstri mɔrfi prɔfɔras] / det er en vanlig feil ίήά [in siniɔ
laɔs] / det er helt vanlig! (noe som hører med i det daglige) έ
ά [siniizmna praǥmata] / det er vanlig å betale forskudd/på forhånd
13
ίώίά[siniiztna plirɔni kanis
prɔkatavɔlika] / (bestilling av drinker) det vanlige ίόάή [ta
iðia ɔpɔs panda/siniɔs] # (hovedregelen) ό [ɔ kanɔnas] : vått vær er
det vanlige her i juli έίόώύ[i vrɔçs in kanɔnas ðɔ
tɔn juliɔ] / en vanlig mann όά [aplɔs anrɔpɔs] / et vanlig
inntrykk (en utbredt oppfatning)ύέύ [mja pɔli
ðia(ððɔmni ndipɔsi] / et vanlig syn όέ [kinɔ ama] : det er et vanlig
syn i våre byer ίόέό [in kinɔ ama stis pɔliz mas] /
et vanlig uttrykk έέ [siniizmni kfrasi] / femdagersuke er
blitt det vanlige i Europa άέώύώ
[i vðɔmaða tɔm pnd imrɔn jnikfik stin vrɔpi] / han er en vanlig arbeidskar
ίόή [in aplɔs rǥatis] / han satt på sin vanlige plass ά
ήά [kais stɔ siniɔ tu kaizma] / hans talent for fremmede
språk er noe utenom det vanlige ίέώίά
ή [i klisi tu tis ksnz ǥlɔss in kati tɔ asiniistɔ] / noe utenom det vanlige
άόή [kati apɔ ta siniJa] : dette hotellet er noe utenom det vanlige/er
ikke som andre hotell όίίόή [aftɔ tɔ
ksnɔðɔçiɔ ðn in apɔ ta sinia] / på den vanlige måten (på vanlig måte)
όό [m tɔŋ kanɔnikɔ trɔpɔ] / som vanlig ή [ɔs siniɔs] /
til vanlig tid άήώ[kata ti sinii tu/tis ɔra] / vanlig
arbeidstid όά [kanɔnikɔ ɔrariɔ] / vanlig brev (ikke rekommandert)
όά [aplɔ ǥrama] / vanlig høflighet tilsier at (man)... ώ
έί [i stiçiɔðis vjnia apti na] / vanlig lærer όά
[aplɔz ðaskalɔs] / vanlig post (ikke e-post) όί [aplɔ taçiðrɔmiɔ] /
vanlige folk (vanlige dødelige) ίί [i kini niti] # (mannen i gata)
έά [ɔ msɔs anrɔpɔs] : dette hotellet er ikke for vanlige folk
ίόίύ [tɔ ksnɔðɔçiɔ aftɔ ðn in ja tus nitus]
/ vanlige medlemmer ά έ [ta apla mli] : de vanlige medlemmene i et
parti άέόό [ta apla mli nɔs kɔmatɔs] / vanlige størrelser
ύά[numra tis araðas] / å reise med fly er (blitt) så vanlig i våre
dager ά ίίόάή [ta arɔpɔrika taksiðja in tɔsɔ
kina simra]
vanligvis adv. ή [siniɔs] / Thomas, vanligvis kalt Tom ά
ήέ [ɔ ɔmas pu siniɔs tɔn lm tɔm] / hun kommer vanligvis
tidlig ήέί [siniɔs rçt nɔris]
vann n. (kjem.) ό [tɔ nrɔ] # ύ [tɔ iðɔr] / det kommer ikke noe varmt
vann έόό[ðn çi zstɔ nrɔ] / destillert vann έό
[apstaǥmnɔ nrɔ] / få tak i vann (pumpe opp vann , bli forsynt med vann)
ύ [iðrvɔm] / grumsete/skittent vann (avløpsvann, kloakkvann)
ό [vrɔmɔnrɔ] / hardt vann όό [sklirɔ nrɔ] / hvor varmt er
vannet?ίέό[ti rmɔkrasia çi tɔ nrɔ] / (om båt) ta inn
vann άά [bazɔ nra] / ha nytt vann i en vase (skifte vannet i en vase)
ώό'έά [ananɔnɔ tɔ nrɔ sna vazɔ] / la vannet renne av
14
άίό [as na straŋgiksi tɔ nrɔ] : la vannet renne av
grønnsakene før du serverer dem άό όόί
[straŋgiks tɔ nrɔ apɔ ta Χɔrta prin da srviris] / late vannet (urinere, pisse) ά
ό [kanɔ tɔ nrɔ mu] / rennende vann (innlagt vann) ύό
[trΧumnɔ nrɔ] / slå kaldt vann i blodet på (ta motet fra, dempe begeistringen,
skremme, kue) ύ [apɔarinɔ] # ίίά [ðinɔ
psiΧrɔlusia s kapjɔn] / stille vann har dypest grunn (no. ordtak, om noe som ikke er
så uskyldig eller ufarlig som det set ut til, gr. bokst. betydning: «du bør frykte den stille
elva») όάά [tɔ siǥanɔ pɔtami na fɔvas] / ta inn vann (om
båt) άάά [bazɔ/kanɔ nra] : båten tar inn vann άάά
[i varka kani nra] : skipet begynte å ta inn vann ίάάά
[tɔ pliɔ arçis na bazi nra] : skipet tar inn mye vann ίάύό
άάtɔ pliɔ vazi pɔli nrɔ/pɔla nra] / ta seg vann over hodet (ta på seg noen
en ikke greier, gape over mer enn en kan svelge) ώάίάό
ά[piçirɔ kati pu in panɔ apɔ tiz ðinamiz mu] / under vann άό
ό [katɔ apɔ tɔ nrɔ] : jeg kan være under vann i to minutter ώί
άό όά [bɔrɔ na minɔ katɔ apɔ tɔ nrɔ ðjɔ lpta] / vann fra
springen όύ [nrɔ tiz vrisis] / vann og avløp (offentlig vannforsyning)
ίΎέύ [i tria iðrfsis k apɔçtfsis
prɔtvusas] : fork. [iðap] / vannet flommet utover golvet ό
έά [tɔ nrɔ trç stɔ patɔma] / vannet i et svømmebasseng
όί [tɔ nrɔ mjas pisinas] / varmt og kaldt vann όύ
ό [zstɔ k kriɔ nrɔ] / varmt vann (termosflaske) ό [ɔ rmɔs] / ved
hjelp av vann (på grunn av vann) άύ [m ti ðrasi tu nru]
vann- (som angår vann) έ [niðrɔs] # ά [iðatinɔs] # (som angår/hører
hjemme i det våte element) ύί [tu iǥru stiçiu] # (zool.) (som lever i
eller nær vann) ό [iðrɔviɔs] # (bot.)(som vokser i eller nær vann) ή
[iðrɔΧaris]
vannaktig adj. (vassen) ό [nrulɔs] # ώ[iðatɔðs] # (om mat: tynn,
vassen) ό [zumrɔs]
vannavgift f.m. έύ [ɔ tlɔs iðrfsis] # (faktura for vannforsyning)
όύύ [tɔ timɔlɔjiɔ iðrfsis/iðatɔs]
vannavkjølt adj. ό [iðrɔpsiktɔs] / vannavkjølt motor ό
ή[ɔ iðrɔpsiktɔs kinitiras]
vannbløtemiddel n. (avherdingsmiddel, avherder) όύ [tɔ
apɔsklirindikɔ (iðatɔs)]
vannbrett n. (etter motorbåt: vannski) ά [tɔ alasiɔ ski] / drive med (gå
inn for) vannbrettsport ίά [piðiðɔm s alasiɔ ski]
vannbrettkjører m. άέ [ɔ/i alasiɔs skjr]
vannbrettsport m. (vannskisport) ά [tɔ alasiɔ ski]
vannbrokk m. (med.) ό [i iðrɔkili]
vanndam f.m. (dam, demning, damanlegg) ά [ɔ iðatɔfraktis]
15
vanndamp m. ό [ɔ iðratmɔs] # (vanngass) έ [tɔ iðrariɔ] #
όύ [ɔ aΧnɔz nru] # όύ [ɔ atmɔz nru]
vanndrevet adj. ί[iðrɔkinitɔs]
vanndrikking f.m. ί [i iðrɔpɔsia]
vanndråpe m. όύ [i staǥɔna nru]
vanne v. (gi vann, irrigere, overrisle) ί [pɔtizɔ] # (overrisle, gjennombløte) ύ
[arðvɔ] # έ [katavrΧɔ] / ikke vannet ό [apɔtistɔs] / vanne
blomstene (egent. passe på/stelle blomstene) ίύ [frɔndizɔ ta
luluðia] / vanne en hest/hagen ίέάή [pɔtizɔ na alɔǥɔ/tɔŋ gipɔ]
: jeg fikk/hadde ikke tid til å vanne (i) hagen άίή [ðn
ksaðiasa na pɔtisɔ tɔŋ gipɔ] / vanne en støvete vei έέέ
ό [katavrΧɔ na skɔnizmnɔ ðrɔmɔ] / vanne plenen έί
[katavrΧɔ tɔ ǥrasiði] / vanne ut (utvanne) ώ[nrɔnɔ] # (utvanne, få saltet ut
av (f eks. torsk)) ί [ksalmirizɔ] # ί [ksarmirizɔ] : vanne ut melk
(spe ut melk med vann) ώά [nrɔnɔ ǥala] / vanne ut vinen (blande ut vinen
med vann) ίί [vaftizɔ tɔ krasi]# ώί [nrɔnɔ tɔ
krasi mu]
vannfarge m. (hvittekalk, kalkmaling) ό [tɔ iðrɔΧrɔma] # (akvarellfarge)
έ [i akuarla] # (dagl.) ά[i nrɔbɔja] # ύ [tɔ
nrɔzumi] # (vannfarger) έ [i nrɔbɔjs] # (maling med vannfarger,
akvarell) ί[i iðatɔǥrafia] # έ [i akuarla] / male med
vannfarger ίέ [zɔǥrafɔ m nrɔbɔjs]
vannfinner m. (vannsøker med ønskekvist) ό [ɔ ravðɔskɔpɔs] #
ό [ɔ iðrɔskɔpɔs]
vannflaske f.m. (lommelerke) ί [tɔ iðrɔðɔçiɔ] # ύ [tɔ paǥuri]
vannforsyning f.m. ή [i iðrɔnɔmi] # ύ [i iðrfsi] # ό
ύ [tɔ iðrftikɔ sistima] # (offentlig vannforsyning: vann og avløp)
ίΎέύ [i tria iðrfsis k apɔçtfsis
prɔtvusas] : fork. [iðap]
vannforurensning f.m. ύά [i ripansi tɔn iðatɔn]
vannfri adj. (kjemi) ά [aniðrɔs]
vannfugl m. (sjøfugl) ύ [tɔ nrɔpuli] # pl. όάά [ta
iðrɔvia ptina/pulja]
vannførende adj. ό [iðrɔfɔrɔs] # (geol.)(aquafer) vannførende lag ό
ί [ɔ iðrɔfɔrɔs ɔrizɔndas]
vannglass n. (drikkeglass) ό [tɔ nrɔpɔtirɔ] # (drikkeglass, vannstandsglass)
ύ [i iðrialɔs]
vannhjul n. (møllehjul) ό [ɔ iðrɔtrɔΧɔs] # όό [ɔ
iðravlikɔs trɔΧɔs] # (skovlehjul) ή [i ftrɔti]
vannhode n. (med. hydrocefali) ί [i iðrɔkfalia]
vannholdig adj. (vasstrukken, vassen) ή [iðaris]
vannhull n. (vanningssted) ύ [i ǥurna] # ί [i pɔtistra]
vanning f.m. (irrigasjon) ά [i arðfsi] # ό [tɔ pɔtizma] # (fukting,
16
væting, sprinkling) έ [tɔ vrksimɔ] # ά [tɔ katavrǥma] /
blomstene trenger vanning ύέό [ta luludja lun pɔtizma]
/ jeg er ferdig med vanninga (i hagen) : έόή
[ksǥniazma m tɔ pɔtizma (tu kipu)] / overflatisk vanning (overrisling) ή
ά [pifaniaki arðfsi] / permanent vanning όά [mɔnimi
arðfsi] / vanning med vannspreder/sprinkleranlegg (kunstig vanning) ά
ήή [arðfsi m tΧniti vrɔçi]
vannings- ό [arðftikɔs]
vanningsanlegg n. (overrislingsanlegg) όύ [tɔ arðftikɔ sistima]
vanningsgrøft f. (vanningskanal) ήά [i arðftiki tafrɔs] # ό
ά [tɔ arðftikɔ avlaki] # (pl.) ίά [tɔ arðftiki tafri]
vanningsrør n.pl. ίή [i arðftiki sɔlins]
vanningssted n. (vannhull) ύ [i ǥurna] # ί [i pɔtistra]
vanninntak n. (vannledning) ίύ [i isɔðɔz nru]
vannis m. (fruktis, sorbet) ί [i ǥranita]
vannivå n. ά [i iðrɔstami]
vannkanne f.m. (hagekanne, hagesprøyte) ή [tɔ pɔtistiri] # (vannmugge)
ά [i nrɔkanata] # [i iðrɔΧɔï]
vannkanon m. ήύ [ɔ ktɔksftiraz nru] # (v. brukt til å oppløse
demonstrasjoner) ίάώ[i andlia ja ðialisi ðiaðilɔtɔn]
vannkant m. (strandkant) άί [tɔ kraspðɔ (limnis)]
vannkappe f.m. (mek.)(kjølekappe) ώ [tɔ iðrɔçitɔniɔ]
vannkaster m. (vannspyer, utløp for vannrenne, formet som fabeldyr, under gesimsene i
romanske og gotiske kirker) ό [i iðrɔrɔi]
vannkilde f.m. (ile, olle, oppkomme) ύ [i vrisi] / ei vannkilde i skogen ύ
ά [vrisi stɔ ðasɔs]
vannkjøler m. ύ [ɔ iðrɔpsiktis]
vannklar adj. (klar, krystallklar, gjennomsiktig) ό [aɔlɔtɔs] # ά
[ǥarǥarɔs]
vannklosett n. (WC, wc, toalett) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # έ [i
tualta]
vannkoker m. ή [ɔ vrastiras] # ή [ɔ rmandiras]
vannkopper m.pl. (med.) ά [i anmɔvlɔja]
vannkraft f.m. έ [i iðrnrjia] # ύ [i iðrɔðinami] #
ήάήέ [i iðravliki/iðatini/iðrɔilktriki nrjia]
# ύύ [i ðinami tu nru] # ό [ɔ iðrɔilktrizmɔs]
vannkraftverk n. όό [ɔ iðrɔilktrikɔs stamɔs]
vannkran f.m. ύ [i vrisi] # ά [i kanula] # (tappekran (med krannebb))
ήά[i (ramfɔiðis) kanula] # (dagl.) ύ [tɔ ruksuni] /
du gikk fra vannkrana åpen og kjøkkenet ble oversvømmet άύ
άίύά [afis ti vrisi aniΧti ki i kuzina plimiris nra] /
åpne vannkrana (skru på vannet) ίή [aniǥɔ ti vrisi]
vannkrukke f.m. (vannflaske) ί [tɔ iðrɔðɔçiɔ]
17
vannkultur m. (hagebruk) έ [i iðrɔkalirjia]
vannkur m. (hydroterapi) ί [i iðrɔrapia]
vannlating f.m. ύ [tɔ katurima] / og du har ingen vansker med vann-
latingen? (er” vannverket” ditt i orden?) ίάά [in ta
iðravlika su ndaksi] / unormalt hyppig vannlating ί [i siΧnuria]
vannlatingsbesvær n. (med.: dysuri) ί [i ðisuria]
vannledning m. (vannrør) ή [ɔ iðrɔsɔlinas] # pl. ήύ [i
sɔlinz nru] # (akvedukt) όύ [ɔ aǥɔǥɔz nru] # ά [ɔ
iðataǥɔǥɔs] # (akvedukt, hovedvannledning, vannreservoar, vanntårn) ί
[tɔ iðraǥɔjiɔ]
vannlilje f.m. ύ [tɔ nufarɔ]
vannlinje f.m. (linje som vannflaten danner langs skipssiden) ίί [tɔ isalɔs
ǥrami] # ί [i parisalɔs] # άί [ta nra tu pliu] #
(vannstandslinje/-merke) ό [tɔ iðatɔsima] / (naut.) letteste vannlinje
(tomskipslinje) άί [afɔrtɔs isalɔs] (jf. lastelinje)
vannlunge f.m. (trykkluftsapparat for dykkere) ήόά [i
siskvi (ɔksiǥɔnu) aftɔkataðisis] # άό ά[i fjali
(ɔksiǥɔnu) aftɔkataðisis]
vannløselig adj. ό [iðrɔðialitɔs] # όό [ðialitɔs s nrɔ]
vannlås m. (rørlegging) όύ [tɔ sifɔni nrɔçiti] # (maskintekn.
vannsamler, kondenspotte) έ [ɔ iðrɔsilktis]
vannmangel m. (tørke) ί [i lipsiðria] # έέύ, [i lipsi/
strisi nru]
Vannmannen m. (astrol.)(Aquarius) ό [ɔ iðrɔΧɔɔs]
vannmelon m. ύ [tɔ karpusi] # (planten) ά [i karpuzja]
vannmerke n. (f.eks. på pengeseddel) άί [ta nra
(Χartɔnɔmizmatɔs)] # άή [ta iðatina sçimata]
vannmettet adj. (vasstrukken) έ [plimirizmnɔs]
vannmugge f.m. ή [tɔ lajini] # ά [tɔ nrɔlajinɔ] #
ά [i (nrɔ)kanata]
vannmølle f.m. ό [ɔ nrɔmilɔs] # ό [ɔ iðrɔmilɔs]
vannmåler m. ή [ɔ iðrɔmtritis] # ήύ [ɔ mtritiz nru] #
όύ[tɔ rɔlɔi tu nru] # (apparat som viser vannforbruket) ό
έάύ [ɔrǥanɔ nðiksis katanalɔsiz nru]
vannivå n. ά [i iðrɔstami]
vannpipe f.m. έ [ɔ narjils]
vannplaning f.m. (om kjøretøyer) ίώή[i iðrɔlisisi
trɔΧɔn (aftɔkinitu)] / få vannplaning έί [pftɔ s iðrɔlisisi]
vannplante f.m. έό [tɔ iðrɔΧars fitɔ] # ίήόό
[tɔ amfiviɔ i iðrɔviɔ fitɔ] # ό [tɔ iðrɔfitɔ] / vannplanter έ
όά [niðra/iðrɔvja fita]
vannpolo m. ί [i iðatɔsfrisi] # ό[iɔatɔsfra] #
όό [tɔ ǥuɔtr pɔlɔ]
18
vannpumpe f.m. ί [i iðrandlia]
vannpytt m. ό [ɔ nrɔlakɔs] # (søledam) ύ [i lutsa] / jeg
tråkket i en vannpytt έύ [psa s mja lutsa]
vannreserevoar n. ή [i ðksmni] # (akvedukt, hovedvannledning, vanntårn,
vannreservoar) ί [tɔ iðraǥɔjiɔ] / Maratonsjøen er i realiteten et
vannreservoar ίώίόή
[i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ðksmni]
vannrett adj. (horisontal) ό[ɔrizɔndiɔs]
vannrett adv. (horisontalt) ό [ɔrizɔndia] / (i kryssord) vannrett og loddrett
όά [ɔrizɔndia k kata]
vannrotte f.m. ό [ɔ iðrɔmis] # ό [ɔ nrɔpɔndikas]
vannrutsjebane f.m. (badesklie) ήέ [i tsulira luɔmnɔn]
vannrør n. ή [ɔ iðrɔsɔlinas] # (vannledning) όύ [ɔ aǥɔǥɔz
nru]
vannsamler m. (maskintekn.)(vannlås) έ [ɔ iðrɔsilktis]
vannselger m. ά [ɔ nrulas]
vannseng f.m. ώύέό [tɔ strɔma (krvatju) jmizmnɔ
m nrɔ]
vannshow n. (am. sport) ήύί [i ɔrti tu iǥru stiçiu]
vannski f.m. (vannskisport) ά [tɔ alasiɔ ski]
vannskibane f.m. (vannskisenter, akvadrom) έά [tɔ kndrɔ alasiu
ski]
vannskille n. ί [ɔ iðrɔkritis] # (åskam, åsrygg) ή [i
kɔrifɔǥrami]
vannskisport m. (vannbrettsport) ά [tɔ alasiɔ ski]
vannskorpion m. (insekt) έ [i npa]
vannskrekk m. ί [i iðrɔfɔvia]
vannskrue m. (mek.)(arkimedisk vannskrue) ίή [ɔ kɔΧlias tu arçimiði]
ί ή [i spira tu arçimiði]
vannslange m. (vanningsslange, hageslange) ήί [i sɔlinas pɔtizmatɔs]
# ά [i manika]
vannspeil n. (speilblankt hav) άέ [i alasa karftis]
vannsport m. ά [tɔ alasia spɔr]
vannspreder m. (plenvanner) ήό [tɔ pɔtistiri gazɔn] / en roterende
plenvanner/vannspreder όήό [tɔ pristrɔfikɔ pɔtistiri
gazɔn]
vannstand m. (vannnivå) άύ [i stami tu nru] # άύ [i
stami iðatɔs] # ά [i iðatɔstami] / vannstanden i innsjøen
άί [i stami tiz limnis]
vannstandsmerke n. (høyvannsmerke, flomål) ό [tɔ iðatɔsimɔ]
vannstandsmåler m. ά [ɔ stamɔǥrafɔs] # ί [ɔ
stamɔðiΧtis] # ί [ɔ iðrɔðiΧtis]
vannstoff n. (hydrogen) ό [tɔ iðrɔǥɔnɔ]
19
vannsugende adj. (absorberende, hydrofil) ό[iðrɔfilɔs]
vannsyk adj. (om jord)(vass-sjuk) άέ [iprvɔlika muskmnɔs] #
άέ [iprvɔlika muliazmnɔs]
vannsøker m. (en som leter etter vann med ønskekvist) ό [ɔ ravðɔskɔpɔs]
vanntank m. ό [tɔ dpɔzitɔ] # (sisterne) ή [i iðatapɔiki] #
(reservoar, bensintank) ά [tɔ rzrvuar]
vanntett adj. ά [aðiavrɔΧɔs] # (også: lufttett) ό [stǥanɔs] #
(ugjennomtrengelig for vann) ή [iðatɔstjis] # έέ
όό [aðiaprastɔs/aprastɔs apɔ nrɔ] # (lufttett, vanntett, hermetisk lukket)
άό [rmitika klistɔs] / en vanntett beholder (vanntett grop) ό
ό [stǥanɔz vɔrɔs] / vanntett emballasje άί[i
aðiavrɔçi siskvasia] / vanntett materiale άύ [tɔ aðiavrɔΧɔ
ifazma] / (naut. og overf.) vanntette skott άί [stǥana
ðiamrizmata] / være vanntett (holde vann) ώό [kratɔ nrɔ] : dette karet
er ikke vanntett/holder ikke vann ό ίάό [aftɔ tɔ ðɔçiɔ ðn
kratai nrɔ]
vannturbin m. ό [ɔ iðrɔstrɔvilɔs]
vanntønne f.m. ά [tɔ nrɔvarlɔ]
vanntårn n. ύή [ɔ pirǥɔs iðrɔðksamnis] # ό [ɔ
iðatɔpirǥɔs]
vannur n. ύ [i klpsiðra]
vannvarmer m. (varmtvannsbereder, varmekolbe) ί [ɔ rmɔsifɔnas]
vannveier m.pl. (kanaler) άί [i iðatini ɔði]
vannverk n. έά [i iðrftiks ŋgatastasis]
vannvogn f.m. ό [i iðrɔfɔra] # όό [tɔ iðrɔfɔrɔ ɔçima] #
ά [tɔ nrulaðikɔ] # (vogn til å vanne gate/vei med) ή
[tɔ katavrΧtiri]
vannvæske f.m. (tårevæske i øyet) ώόύ[iðatɔðs iǥrɔ ɔfalmu]
vannymfe f.m. (Medusa, kvinneuhyre i gr. mytologi, gorgon) ό [i ǥɔrǥɔna]
vanry n. (dårlig rykte/omdømme) ί [i kakɔðɔksia] # ήή [i kaki
fimi] # (miskreditt) ί [i anipɔlipsia] # ί [i atimɔsi] #
(fornedrelse, ydmykelse, vanære, reduksjon) ό [ɔ ksftlizmɔs] /
bringe noen i vanry (vanære noen, skjemme noen ut) έίά [frnɔ
atimisi s kapjɔn] : du har brakt deg selv i vanry med det du har gjort
ί'όέ [ksftlistikz maftɔ pu kans] / komme i
vanry (komme i miskreditt, miste anseelse) έί [pftɔ s anipɔlipsia]
# άόό [vǥazɔ kakɔ ɔnɔma]
vanrøkte v. (vanskjøtte, forsømme) έ [amlɔ]
vansire v. (skjemme) ί [asçimnɔ] / de rød flekkene vansirer ansiktet hennes
έίίό [afts i kɔkinils tis asçimisun tɔ
prɔsɔpɔ]
vansiret adj. (vanskapt, misdannet) ά [anapirɔs]
20
vanskapt adj. ύ [ðisfɔrmɔs] # (vansiret, misdannet) ά [anapirɔs] #
(abnorm, misdannet, uhyrlig) ό [ktrɔmatikɔs] # ό
[ksamvlɔmatikɔs] # (dårlig laget, misdannet, deformert) ά [kakɔkamɔtɔs]
# έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ[kakɔftiaǥmnɔs]
vanskapthet f.m. (misdannelse, lyte, deformitet) ί [i ðismɔrfia]
vanskapning m. (misfoster, monstrum, monster) έ [tɔ ktrɔma] # ά
[tɔ ksamvlɔma] # έ [tɔ tras] # (et av naturens luner, en vanskapning)
έύ [tras tis fisɔs]
vanske m. (vanskelighet, problem, hindring) έ [i ðisçria] # ί [i
ðiskɔlia] # ό [tɔ ðiskɔlma] # ά [ɔ blas] / alle slags
vansker dukket opp ίάήί [mfanistikan ka lɔjiz
ðiskɔlis] / få store vansker (støte på alvorlige problemer) ώί
έί [sinandɔ/andimtɔpizɔ sɔvarz ðiskɔlis] / ha vansker med (ha
vanskelig for) ύ[ðiskɔlvɔm] # έί [Χɔ ðiskɔlis
s/m] : ha vansker med å skrive/lese άάί [ǥrafɔ/ðiavazɔ
m ðiskɔlia] : jeg hadde visse vansker med å finne huset ditt ύ
ί [ðiskɔlftika na vrɔ tɔ spiti su] : jeg har ikke store vansker med
engelsken έέί'ά [ðn Χɔ pɔlz ðiskɔlis
staŋglika mu] / lage vansker (skape problemer) έί [frnɔ ðiskɔlis] :
lage vansker/bryderi for seg selv (skaffe seg problemer) άάά
[vazɔ blaðs stɔ kfali mu] : hvorfor lage vansker for seg selv? hvorfor bry seg?
ίάάά[jati na valz blaðs stɔ kfali su] / med
store vansker ίά [m çilja stanja] / uovervinnelige/uoverkommelige
vansker έί [aniprvlitz ðiskɔlis]
vanskelig adj. (kinkig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # ά [anapɔðɔs] # ή
[ðisçris] # (vrien, hard, stiv) ό [zɔrikɔs] # έ [kratniɔs] #
(krevende, anstrengende) ί [pipɔnɔs] # (farlig, formidabel, overveldende,
foruroligende) ί[pifɔvɔs] # (plagsom) ό[talanistikɔs] #
ό [vasanistikɔs] # (vanskelig å tilfredsstille, kresen, nøye) ό
[aptitikɔs] # (vanskelig å forstå, dunkel, uklar, obskur) ό [ðiznɔïtɔs] #
(ugunstig) ά [nandiɔs] / den økonomiske situasjonen er vanskelig
ήάίή [i ikɔnɔmiki katastasi in ðisçris] / denne
kunden er vanskelig (å tilfredsstille) όάίύό [aftɔs ɔ
platis in pɔli aptitikɔs] / denne oversettelsen var fryktelig vanskelig/ei hard nøtt å
knekke ήάήύ [afti i mtafrasi itan paluki] / det er litt
vanskelig, men… ίάύά [in kɔmati ðiskɔlɔ ala] / en
vanskelig operasjon (= kirurgisk inngrep) ύί [mia ðiskɔli ŋçirisi]
/ en vanskelig/besværlig oppgave ύέ [vari rǥɔ] # ήά
[kurastiki ðulja] : ha en vanskelig oppgave foran seg (stå foran et vanskelig arbeid, få
noe å bryne seg på) έήά ά [Χɔ mja ðiskɔli ðulja
brɔsta mu] : vi har en vanskelig oppgave/tøff jobb foran oss έέέ
ά [Χɔm ðisçrs rǥɔ brɔsta mas] / en vanskelig person (en vrien fyr)
21
ό [ɔ zɔrikɔs] # (en hard negl) ό ύ[sklirɔ kariði] : han var
alltid (en) vanskelig (person) έήύ [ankan itan ðiskɔlɔs] /
en vanskelig situasjon ύά [mja ðiskɔli katastasi] : han satte
meg i en veldig vanskelig situasjon έύύέ [m fr s pɔli
ðiskɔli si] / et vanskelig barn (en trassig unge/et krevende barn) ύ
ό ί [ðistrɔpɔ/kurastikɔ pði] / et vanskelig gemytt (et vanskelig lynne,
en omskiftelig karakter) άή [vmtavɔlɔs Χaraktiras] / et
vanskelig problem έύό [na ðiskɔlɔ prɔvlima] / gjøre det
vanskelig for en : de gjør det vanskelig for meg ύ ά
[mu ðiskɔlvun dɔ praǥmata] / ha vanskelig for (ha vanskeligheter med)
ύ [ðiskɔlvɔm] : jeg har vanskelig for å tro (på) han ύ
έ[ðiskɔlvɔm na tɔm bistpsɔ] # (jeg finner det vanskelig å tro på han)
ίύέ[tɔ vriskɔ ðiksɔlɔ na tɔm bistpsɔ] / han er/kan
være veldig vanskelig mange ganger ίύάέέ [in pɔli
anapɔðɔz mriks fɔrs] / han syntes det ble veldig vanskelig/problematisk og ga det
opp ίύά[zɔristik pɔli k ta paratis] / hvis du synes
det er vanskelig/tungt/en stor belastning ί [an zɔristis] / ikke gjør det
vanskeligere for meg άί [min pafksanis tiz ðiskɔliz
mu] : jeg skal gjøre det vanskelig for han (jeg skal gjøre livet surt for han)
έή [a tu ðiskɔlpsɔ ti zɔï] : snøen gjorde det vanskelig å ta seg
fram/gjorde turen vanskelig for oss όόό [tɔ çɔni maz
ðiskɔlps tɔ ðrɔmɔ] / litt (for) vanskelig (i vanskeligste laget) άύ
[malɔn ðiskɔlɔ] / det er litt for vanskelig for meg ίάύέ
[in malɔn ðiskɔlɔ ja mna] / pokker så vanskelig ύ[aŋguri] :
historieoppgavene var pokker så vanskelige έίήύ
[ta mata stin istɔria itan aŋguri] / vanskelig uttale ύά [ðiskɔli
prɔfɔra] / vanskelig å beskrive (ubeskrivelig) ί [ðispriǥraptɔs] /
vanskelig å flytte (på) (vanskelig å bevege/rikke) ί [ðiskinitɔs] : pianoet
var vanskelig å flytte på, men… άήίά [tɔ pjanɔ itan ðiskinitɔ
ala] / vanskelig å forstå (vanskelig tilgjengelig, dunkel) ό [vaiɔnɔitɔs] #
ό [vainɔitɔs] # (om hensikt, mysterium etc.: vanskelig å forstå/fatte/komme
til bunns i) ί [ðisksiΧniastɔs] # vanskelig å få til (vanskelig å oppnå/
gjennomføre) ό [ðiskatɔrɔtɔs] / vanskelig å kurere ά
[ðisrapftɔs] # ί [ðisiatɔs] / vanskelig å løse (om uoverensstemmelse/
problem: kinkig) ί [ðispilitɔs] / vanskelig å oppnå ό
[ðiskatɔrɔtɔs] # (vanskelig å oppnå, vanskelig å få tak i/skaffe) ό
[ðisapɔkitɔs] / vanskelig å selge/omsette ύ [ðiskɔlɔpulitɔs] /
vanskelig å skaffe/komme over/få tak i (utilgjengelig, sjelden) ύ [ðisvrtɔs]
/ (om tekst:) vanskelig å tolke ή[ðisrminftɔs] / vanskelig å utale
ό [ðiskɔlɔprɔfrtɔs] / vanskelige forhold (vanskelige omstendig-
heter) άά [nandis pristasis] / vanskelige tider ύ
ί[ðiskɔli kri] / være vanskelig for en å si/peke på ύ
[ðiskɔlvɔm na pɔ]
22
vanskelig adv. (tungt, alvorlig) ά [varia] # ύ [ðiskɔla] / jeg kan vanskelig
avse/bruke tid og penger til å… ύώέόή
[ðiskɔla bɔrɔ na ðiasɔ tɔ Χrɔnɔ k tɔ Χrima ja na]
vanskeliggjøre v. (komplisere, hindre, forhindre) ύ [ðiskɔlvɔ] / avslaget hans
vanskeliggjorde situasjonen άέά [i arnisi tu
mblks tiŋ katastasi] / det gjør situasjonen vanskelig (det kompliserer saken) ό
ύά [aftɔ ðiskɔlvi tiŋ gatastasi]
vanskelighet f.m . (problem) έ [i ðisçria] # ί [i ðiskɔlia] #
(dagl.) (plage, uleilighet) ά[ɔ blas] # (trøbbel, krøll) ά [tɔ
traviǥma] # ύ [i skɔtura] / alle vanskelighetene ble overvunnet
όίή [ɔls i ðiskɔlis iprnikiikan] / en mengde/en
bråte med vanskeligheter [na sɔrɔ skɔturs] / få
vanskeligheter (få det vanskelig) ίύ [ta vriskɔ bastunja] / gjøre
noen rustet til å møte/takle livets vanskligheter ίά'ί
ίή [ɔplizɔ kapjɔn nandimtɔpisi tiz ðiskɔlis tiz zɔis] / ha
vanskeligheter (ha noe å stri med/kjempe mot) ίίώ
[aǥɔnizɔm nandiɔn ðiskaljɔn] # (oppleve vanskeligheter, gjennomgå en vanskelig
periode) ώί [prnɔ ðiskɔlis] # ώύί [prnɔ ðiskɔli
priɔðɔ] / holdningen hans kan føre til/skape alle mulige slags vanskeligheter
άίέόίί [i stasi tu bɔri na pifri
pandɔs iðuz ðiskɔlis] / hvis du kommer i/får vanskeligheter ή
ί [an sinandisiz ðiskɔlis] / jeg kom opp i vanskeligheter '
ί [mu laΧan ðiskɔlis] / jeg sparte ham for vanskeligheten/bryet med å...
ίό ά [tɔŋ glitɔsa apɔ tɔ bla na] / lage vanskeligheter
(være motvillig/uvillig til, nekte) ώ [ðistrɔpɔ] / lage vanskeligheter for noen
(trenge noen opp i et hjørne, sette noen i ei lei knipe) άάά [vazɔ
kapjɔn s blaðs] # ώάά [ðimiurǥɔ blaðs s kapjɔn] :
han kan (muligens) komme til å lage vanskeligheter for oss ύ
ήά[a bɔrus na maz ðimiurjisi blaðs] / råke på uventede
vanskeligheter (få uforutsette problemer) ώ όί [apandɔ
aprɔzðɔkitz ðiskɔlis] : når han råkte på vanskeligheter όήό [ɔtan
vrik ta zɔria] : støte på vanskeligheter ίίό [vriskɔ
ðiskɔlis/ta zɔria] # ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] # (komme
opp i vanskeligheter) έί [pftɔ sðiskɔlis] : støtte du på mange
vanskeligheter? ώέί [andimtɔpiss pɔlz ðiskɔlis] #
άέί[sinandiss pɔlz ðiskɔlis] / uforutsette
vanskeligheter όί[aprɔvlptz ðiskɔlis] / uoverstigelige
vanskeligheter έέ [aniprvlitz ðisçris] / vanskeligheten
består i følgende (problemet er som følger) ίέή[i ðiskɔlia
ŋgit stɔ ksis] / vanskeligheter (trøbbel) ή[ta traviǥmata] : være
i vanskeligheter (ha visse problemer, ha trøbbel) έάά [Χɔ kati blaðs]
vanskjebne m. (utur, uflaks) ά [i anapɔðja] # ί [i kakɔðmɔnia]
# ί [i kakɔtiçia] # (ulykke) ύ [tɔ ðistiçima] # (motgang,
23
ulykker) ί [atiçiz]
vanskjøtsel m. (vanstyre, vanstell, dårlig forvaltning) ί [i kakɔðiaçirisi]
(vanstell, forsømmelse likegladhet) έ[i paramlisi] / vanskjøtsel av
hagen έή[i paramlisi tu kipu]
vanskjøtte v. ί [kakɔðiaçirizɔm] # (vanrøkte, forsømme) έ [amlɔ]
# (forvalte noe dårlig, forkludre noe) ίάά [ðiaçirizɔm kati
asçima]
vanskjøttet adj. (upleid, forsømt, tilsidesatt) ί [apripiitɔs] # ό
[afrɔndistɔs] / hagen var vanskjøttet ήήό [ɔ kipɔs itan
afrɔndistɔs]
vansmekte v. (forgå/tæres av lengsel) ώ[valandɔnɔ] # ώ [marazɔnɔ]
/ vansmekte av tørst (være tørr i munnen av tørst) άόί [ǥanjazɔ apɔ
tɔ ðipsa]
vanstell n. (forsømmelse likegladhet, tilsidesettelse) έ[i paramlisi]
vanstyre n. (vanstell, dårlig forvaltning) ί [i kakɔðiikisi] #
ί [i kakɔðiaçirisi]
vanstyre v. (regjere/administrere dårlig) ώ [kakɔðiikɔ]
vanstyrt adj. (dårlig styrt)ί [aðiikitɔs] # (dårlig styrt, vanskelig å holde orden
på) ό [kakɔðiikitɔs]
vant n. (kant på biljardbord) όά [i spɔnða biljarðu]
vant til adj. (henfallen til) έ [izmnɔs s] # έ [sinizmnɔs
s] # έ [maimnɔs s] / ikke vant til (uvant med) ά
[amaitɔs s] # ή [asiniistɔs s] : han er ikke vant til arbeidet
ennå ίόάά [in akɔma amaitɔs sti ðulja] : han er
ikke vant til denslags behandling ίέέί
[ðn in sinizmnɔs s ttia mtaçirisi] : jeg er ikke vant til å bli tilsnakket på den
måten ίέάέ [ðn im siniizmnɔz na mu
milan tsi] / jeg er ikke vant til å stå tidlig opp ίέ
ώί [ðn im siniizmnɔz na sikɔnɔm nɔris] / jeg er ikke vant til å
våkne så tidlig ίάήϊό ύ [im amaistɔs/
asiniistɔs stɔ prɔinɔ ksipnima] / vant til hardt arbeid έή
ά [izmnɔs sti skliri ðulja]
vante n. (vott, hanske) ά [tɔ ǥandi]
vantrives v. ά [kakɔprnaɔ]
vantro m. (hedning, ateist, agnostiker) ά [ɔ apistɔs] # (foreld. tyrk. betegnelse for
en kristen/ikke-muslim, en «vantro hund») ύ [ɔ giauris] # (skepsis, tvil)
ί [i ðispistia] / de vantro (de ikke-troende) ά [i apisti] / et
blikk fylt av vantro/skepsis (et mistroisk blikk) άάί [mja
matja jmati ðispistia]
vantro adj. (ureligiøs, ikke troende, uten religion) ά [ariskɔs] # (mistroisk,
tvilende) ά [apistɔs] # ύ [ðispistɔs] / et vantro smil/blikk
ύόέ[ðispistɔ Χamɔjlɔ/vlma]
vanvare : av vanvare (av uaktsomhet, uforvarende, uten å vite det) ά [ala] #
24
ί[asinsita] # ή* [asinsitɔs] # ίί
[Χɔris piǥnɔsi]
vanvidd n. (anfall av galskap, raserianfall) ύ [i alɔfrɔsini] # έ [i
trla] # ί [i mania] # ύ [i parafrɔsini] / det glade
vanvidd (toppen av galskap) ύέ [tɔ apɔkɔrifɔma tris trlas]
/ drive noen til vanvidd έάάύ [frnɔ
kapjɔn s katastasi alɔfrɔsinis] # (drive en til vanvidd, gjøre en gal) ί
[apɔmɔrnɔ] # ίίά [zurlnɔ/lɔlnɔ kapjɔn] : barna drev
meg nesten til vanvidd med bråket sitt 'ώάέ
[mapɔmɔranan ta pðja m tis fɔns tus] : disse barna driver meg til vanvidd!
άάά [a m lɔlalun afta ta pðja] / umiskjennelige tegn på
vanvidd ήάέ [anamfizvitita simaðia trlas]
vanvittig adj. (avsindig, rasende, forstyrret, forvirret) ό [alɔfrɔn] # ό*
[alɔfrɔn] # (gal, vanvittig) ό [maniakɔs] # ά [parafrɔn] # ό
[trlɔs] # (ellevill; urimelig) ό [ksɔfrnikɔs] # (arkaisk: månesyk;
dødsmerket) ΐ [alafrɔïskiɔtɔs] / si /gjøre vanvittige ting έά
ύ [lɔ/kanɔ ksɔfrnizmus]
vanvittighet f.m. (absurditet, urimelighet) ό [ɔ ksɔfrnizmɔs]
vanære f.m. (skam) ί [i atimia] # ί [i atimɔsi] # (skam, nedrighet,
gemenhet) ό [i aΧriɔtita] # ό [ɔ ɔniðɔs] # (fornedrelse,
skamfølelse, ydmykelse, vanry) ό [ɔ ksftlizmɔs] # ό [tɔ
drɔpjazma] # ή [i drɔpi] / bringe vanære/skam over seg selv ά
ή [skpazɔm m drɔpi] : han brakte vanære over seg selv (han skjemte seg
ut) άή [skpastik m drɔpi]
vanære v. (skitne til, sverte, tilsmusse, plette, besudle) ά [atimazɔ] # ώ
[amavrɔnɔ] # ώ [lrɔnɔ] # ώ [kataspilɔnɔ] # ώ
[kiliðɔnɔ] # ά [drɔpjazɔ] # ί[ksftlizɔ] # (skjemme ut,
gjøre skam på, være en skam for) ά [atimazɔ] # (vanhellige, skjende)
ώ [vvilɔnɔ] / vanære navnet til... ώόύ
[kataspilɔnɔ tɔ ɔnɔma tu] : du har vanæret familiens navn έ'ό
έά [ksftliss tɔnɔma tis ikɔjnjaz mas] : navnet hans ble vanæret
όάά[tɔ ɔnɔma tu atimastik] / vanære noen (bringe noen i
vanry, bringe skam over noen) έίά [frnɔ atimisi s kapjɔn] /
vanære noens minne ώήά[vvilɔnɔ ti mnimi kapju]
vanærende adj. (uverdig, foraktelig, ussel, skammelig) ό [aksiɔkatafrɔnitɔs]
# (æreløs, skammelig) ά[atimɔs] # ό [atimɔstikɔs] # ί
[psçindɔs] / en vanærende fred (en æreløs fred) ίή [psçindi
irini]
vaporisere v. (fordampe, forstøve, omdannes til gass/damp) ώ [ksarɔnɔ]
var adj. (sky) έ [sinstalmnɔs] # (sky, redd) ά [aar(f)tɔs]
(følsom, nærtagende, sensibel) ύ [fiktɔs] / være føre var ί
ό[ðiΧnɔ prɔnɔïtikɔtita] : bedre føre var enn etter snar (gr. ordtak:
25
«det er bedre å binde eselet enn å lete etter det»)άϊόά
ϊύ [kaliɔ ǥaiðurɔðn para ǥaiðurɔjirv] : være føre var ved å
ta forholdsregler ίόήέ[ðiΧnɔ prɔnɔïtikɔtita
mti lipsi mtrɔn]
varamann m. (representant, talsmann) ό [ɔ kprɔsɔpɔs]
vare f.m. (vare, vareslag) ί [tɔ iðɔs] # (handelsvare) ό [tɔ
mbɔrvma] # (produkt) ϊό[tɔ prɔïɔn] # (varer, handelsvarer)
ά [i pramatia] / alle varene i denne katalogen όί'ό
ά [ɔla ta iði saftɔn dɔŋ gatalɔǥɔ] / annenklasses varer (varer av dårlig
kvalitet) ύύ [ðftra mbɔrvmata] / bedervede varer (ødelagte
varer) έύ [Χalazmna mbɔrvmata] / beslaglagte varer
(frilagervarer, varer i tollopplagέύ[ðzmvmna
mbɔrvmata] / er disse varene kommet (fraktet) med fly eller båt?
ύά έώή ά [ta mbɔrvmata
afta mtafrɔnde arɔpɔrikɔs i ðja alasis] / gjenglemte/kasserte varer (varer som
ingen gjør krav på eller spør etter) ήύ [azitita mbɔrvmata] /
lett bedervelige varer άά [ta farta aǥaa] / levere varene (overf.:
gjøre det som å gjøres, gjøre sin del, holde ord) ίύ [paraðinɔ ta
mbɔrvma] / stille ut/legge utover varene sine på fortauet ώ
ύάό [aplɔnɔ ta mbɔrvmata mu stɔ ðrɔmɔ] / varer i baller/
store pakninger/bunter ύά [mbɔrvmata s ðmata] / varer
i konsignasjon (= oversendt til kommisjonær for salg)/i tollopplag ύ
ήί [mbɔrvmata s parakataiki/stɔ tlɔniɔ] / varer med
lang holdbarhet ήά [ðiarki aǥaa] / varer og tjenester ά
ί [aǥaa k ipirsis]
vare v. (være varig, vedvare, holde seg) ώ [ðiarkɔ] # (holde ut, tåle, motstå) έ
[andΧɔ] # (vare ved, holde seg, være slitesterk) ώ[vastɔ] # ά
[vastazɔ] # έά [andΧɔ kala] # (rekke (til), holde) ώ [kratɔ]
(trekke ut, fortsette, pågå) ί [paratinɔ] # ώ [travɔ] # (bli videreført,
bli opprettholdt, gå videre) ί [sinçizɔm] / denne situasjonen har vart
lenge nok ύάήά [pɔli traviksɔ afti i katastasi] / (om
slitesterke klær:) dette stoffet vil vare livet ut όύ'έό
ή[aftɔ tɔ ifazma andksi ɔlɔkliri zɔï] / epidemien varte i månedsvis ί
ίίή [i piðimia sinçistik pi mins] / forholdet deres varte i
flere år έάό [i sçsi tus kratis Χrɔnja] / godt lær varer i
årevis όέάό [tɔ kalɔ ðrma vastai Χrɔnia] / hans
berømmelse vil ikke vare ήέ [i fimi tu ðn a ðiarksi] /
hvor lenge varer dette ennå? (hvor lenge er det igjen?) όέό
[pɔsɔ a ðiarksi akɔma] / matforrådet vårt vil vare mye lenger όά
ήύό [ta trɔfima maz ð a kratisun pɔli akɔma] / møtet
varte til over midnatt ίάώάά [i
sinðriasi parataik ɔz mta ta msaniΧta] / romansen deres varte i seks måneder
άάή[tɔ rɔmandza tus kratis ksi mins] / sinnet hans
26
varer ikke lenge (han er ikke langsint) όάύ [ɔ imɔs tu ðn
vastai pɔli] / så lenge krigen varte (under hele krigen) 'όά
έ [sɔli ti ðiarkia tu pɔlmu] / vare for lenge (trekke i langdrag, trekke ut)
ώ [parakratɔ] / vare lenge (være seiglivet) έό [andΧɔ stɔ
Χrɔnɔ]
varebeholdning m. (varelager, opplag) ό [tɔ apɔma] # έ
ά [ta apɔmata mbɔrvmatɔn]
varebetegnelse m. (varenavn, varemerke, merkenavn) ήί [i mbɔriki
pɔnimia]
varebil m. (varevogn) ά [tɔ fɔrtiǥaki] # όόάό
[tɔ mikrɔ fɔrtiǥɔ (amaksi/ɔçima)] / bankranerne flyktet i en varebil έ
άέ'έά [i lists tis trapzaz ðifiǥan mna fɔrtiǥaki]
varebok f. (lagerprotokoll) ίή [tɔ vivliɔ apɔikis]
varebytte n. ήώ [i andalaji aǥaɔn]
varedistribusjon m. ήά [i ðianɔmi mbɔrvmatɔn]
varehandel m. (varebytte) έέ [mbɔriks andalajs]
varehus n. (stormagasin) ά [tɔ pɔlikatastima] # (handelshus,
varemagasin) όί[ɔ mbɔrikɔs ikɔs]
varekatalog m. (lagerliste) άά [ɔ katalɔǥɔs mbɔrvmatɔn]
varelager n. (lagerbeholdning, varebeholdning) έά [ta
apɔmata mbɔrvmatɔn] / varelager som reduserer effekten av prisvariasjoner
(aksjer oppkjøpt under en lavkonjunktur og senere solgt for å stabilisere markedet)
έώά [apɔmata ja ɔra anaŋgis]
varelevering f.m. άά [i paraðɔsi mbɔrvmatɔn]
varemagasin n. (varehus, stormagasin, kjøpesenter) ά [tɔ pɔlikatastima]
# άό ά [mǥalɔ mbɔrikɔ katastima]
varemerke n. (varenavn, varebetegnelse, merkenavn) ήί [i mbɔriki
pɔnimia] # ήέ [tɔ sima katatn] # (logo, firmamerke)
όή [tɔ mbɔrikɔ sima] # ό [tɔ lɔǥɔtipɔ] # (særpreg,
karakteregenskap) ώ [tɔ ǥnɔrizma] / det er hans varemerke å være sein
(det er akkurat likt han å komme for seint) ίώάί [in ǥnɔrizma tu
na arji] / registrere et varemerke έέόή [katatɔ na
mbɔrikɔ sima] / registrering av et varemerke άύή [i
katasi mbɔriku simatɔs] / ærlighet er hans varemerke ίί
ώά [i ilikrinia in tɔ ǥnɔrizma tu]
varemesse f.m. έ [i ksi] # ή [i mbɔrɔpanijiri]
varemottaker m. ήά [ɔ/i liptis mbɔrvmatɔn] # (kommisjonær,
konsignatar) έ [ɔ/i apɔðktis] # ήά [ɔ
paraliptis mbɔrvmatɔn] # ήά [i paraliptria
mbɔrvmatɔn]
varenota m. (faktura) ό [tɔ timɔlɔjiɔ]
vareopptelling f.m. ύή [i sindaksi apɔǥrafis] # ή
27
άώ [i kataǥrafi mbɔrvmatɔn/iðɔn] # (lageropptelling)
ήά [i apɔǥrafi tɔn apɔmatɔn] / ha vareopptelling
άή[kanɔ apɔǥrafi] # ά [apɔǥrafɔ] # άά
όά'έί [kanɔ katalɔǥɔ ɔlɔn dɔn mbɔrvmatɔn sna
maǥazi] / årlig vareopptelling (vare-/lageropptelling ved nyttår) ήή
[tisia apɔǥrafi]
vareparti n. (porsjon, bunke) ί [i partiða]
vareprøve f.m. (smaksprøve, prøveeksemplar) ί [tɔ ðiǥma] / dele ut gratis
vareprøver άίά [mirazɔ ðiǥmata ðɔran]
varetekt f.m. (forvaring, trygg oppbevaring) ήύ [i asfaliz ðiafilaksi] #
(arrestasjon, fengsling, internering) ά[i kratisi] # (beslag(leggelse),
varetekt, varetektsarrest) ά [i prɔsɔpɔkratisi] # (i påvente av
rettssak) ά [i prɔfilakisi] / alle de mistenkte ble holdt i varetekt
ήόύ[kratiikan ɔli i ipɔpti] / han sitter i varetekt
ίί [tli n prɔfilakisi] / sette (noen) i varetekt (anholde,
arrestere) ώ[prɔsɔpɔkratɔ] # ί[prɔfilakizɔ]
varetransport m. (transport av varer) ήώ [i ðiakinisi aǥɔn] # (som
yrke/virksomhet, transitthandel) όό [tɔ ðiamtakɔmistikɔ
mbɔriɔ] # (varebil, transportmiddel, transportør) ή [ɔ kfɔrtɔtiras] /
varetransporten gjennom Jugoslavia ήώέί
[i ðiakinisi aǥaɔn msɔ jugɔslavias]
vareutvalg n. (sortiment, assortiment) ί [i pikilia] # ήώ [i silɔji
iðɔn] / dere vil finne et stort vareutvalg ίά ήώ [a vrit
mǥali silɔji iðɔn]
varevogn m. (varebil) ά [tɔ fɔrtiǥaki] # (lukket varevogn) ό
ό [tɔ klistɔ imifɔrtiǥɔ]
varhet f.m. (følsomhet, overfølsomhet, hårsårhet) ί [i fiksia]
variabel adj. (omskiftelig, ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] #
ό [mtavlitɔs] # ό [kimnɔmnɔs] / variabel vind
(skiftende bris) άέ [astatɔs aras] / variable kostnader (driftsavhengige
kostnader) έά [mtaviltz ðapans]
variant m. ή [i paralaji]
variasjon m. (fluktuering, oppgang og nedgang, svinging, gynging) έ [tɔ
anvɔkatvazma] # ί [i afksɔmiɔsi] # ύ [i ðiakimansi]
(variant, varietet) ή [i paralaji] # (mangfold, mangfoldighet) ί
[i pikilia] / et arbeid/liv uten variasjon (et ensformig arbeid/liv) άήί
ί [ðulja/zɔï Χɔris pikilia] / man bør ha variasjon i kosten (man bør ha et
variert kosthold) έ'ίίό [prpi naçi pikilia stɔ
fajitɔ tu] / symfoniske variasjoner έέ [simfɔniks paralajs]
/ tema med variasjoner έέ [ma m paralajs]
variere v. (veksle, svinge) ί [pikilɔ] # ά [paralazɔ] # (gå opp og ned,
fluktuere, svinge, variere) ί[anvɔkatvnɔ] # ώ
[afksɔmiɔnɔ] # ί [ðiakimnɔm] # ί[kimnɔm] #
28
ί [pzɔ] # (være ulik, være forskjellig) έ [ðiafrɔ] # (differensiere)
ώ [ðiafɔrɔpiɔ] / de varierer i størrelse og pris ίέ
ή [pikilun s mjɔs k timi] / hotellprisene varierer med årstiden έ
ίάή [i tims tɔn ksnɔðɔçiɔn paralazun m tin
pɔçi] / prisene varierer kraftig έίώ ά[i
tims pikilun/afksɔmiɔnun simandika] / prisene varierer fra 50-150 euro per par
έίίό ώά [i tims kimnɔnd/
pikilun apɔ pninda ɔs tɔ katɔpninda vrɔ tɔ zvǥari] / pundet/oljeprisen varierer/
svinger ίήίί [i lira/i timi tu ptrlu pzi] /
synspunktene varierer i dette spørsmålet ώέ'όέ [i
ǥnɔmz ðiafrun saftɔ tɔ ma] / variere en meny/ kosten ίέύ
ή [pikilɔ na mnu/tin drɔfi] / variere med striper ίώ
[pikilɔ m ravðɔsis]
varierende adj. (forskjellig) ά [ðiafɔrɔs] # (svingende, skiftende, ikke fastsatt)
ά[akatastatɔs] # (ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή
[astatis] # (omskiftelig, ubestandig, ustabil) ά [vmtavlitɔs] #
ά [vmtavɔlɔs] / varierende priser άέ [akatastats
tims] / hus av varierende størrelse ίόώ[spitia ðiafɔrɔn
mjɔn]
variert adj. (avvekslende) ό [pilikɔtrɔpɔs]
varieté m. (revyteater) έ [tɔ varit]
varietéforestilling f.m. (revyforestilling) έέ [tɔ ama varit]
varietet m. (undergruppe, avart) ή [i paralaji] # (sort) ί [i pikilia]
/ artenes varieteter έώ [i paralajs tɔn iðɔn]
varig adj. (permanent, utholdende) ή [ðiarkis] # (stabil, permanent, konstant)
ό[mɔnimɔs] # ό [pandɔtinɔs] # ό [starɔs] #
ή [ðiarkis] # (hard, hardfør, fast, varig, motstandsdyktig) ό
[anktikɔs] # (uutslettelig) ί [anksitilɔs] # (uoppløselig, uforgjengelig,
evig) ά [akatalitɔs] / et varig forhold όέ [mja mɔnimi
sçsi] / varig fred ήόή [ðiarkis/mɔnimi irini] / varige
forbruksgoder (som f.eks. radio, bil) ήά [ðiarki aǥaa] / varige
moralske verdier άέί [akatalits iiks aksis]
varighet f.m. (lengde, tidsrom, spann) ά [i ðiarkia] # (bestandighet) ό
[i isɔviɔtita] # ί [i mɔnimɔpiisi] # ό [i mɔnimɔtita]
/ turens varighet άύ [i ðiarkia tu taksiðju]
varm adj. ό [zstɔs] # (om temperatur og følelser: hengiven, hjertlig)ό[rmɔs]
(lidenskapelig) έ [paiazmnɔs] # (gemyttlig, hjertelig, godmodig,
vennlig)ά [ŋgarðiɔs] # (om sola: varmende, behagelig varm) ό
[alprɔs] / bli varm i trøya ί [zstnɔm] / den varmeste måneden i
året όήό [ɔ rmɔtrɔz minas tu Χrɔnu] / det er
stekende varmt i dag! ίή [zmatizi simra] # (det er glovarmt i dag)
άάή [kani lavra simra] : det er stekende varmt her inne
[psini ðɔ msa] / det er (veldig/for) varmt άύέ
29
[kani (pɔli) zsti] / det er ganske/temmelig varmt i dag άήέ
ή [kani arkti zsti simra] / det begynte å bli varmere i været ό
άί[ɔ krɔs arçis na zstni] / det er varmt, men ikke for varmt
άέάόάή [kani zsti ala ɔçi para pɔli] / det kommer til å bli
stekende varmt i dag 'ύή [aΧum kafsima simra] / det
var grusomt/kvelende varmt έέέ [kan ðiavɔlmni zsti] /
det var ulidelig/uutholdelig varmt έόήέ [kan afɔriti/
fɔvri zsti] / en brennende varm/glohet dag ύέέ [pɔli zsti imra] #
ί [tɔ kamini] : det er brennende varmt i dag! ίίή
[kamini in simra] / en varm omfavnelse έά [paiazmnɔ
aŋgaljazma] / en varm velkomst έήή [zsti/rmi ipɔðɔçi] / er
det ikke varmt i dag? έάέή [ðŋ gani zsti simra] / et varmt
smil άό [ŋgarðiɔ Χamɔjlɔ] / gå varm (om motor o.l.: bli
overopphetet) ί[iprrmnt] # ίύ [zstnɔm pɔli]
: bremsene har gått varme έ έίύ [ta frna Χun zstai
pɔli] / jeg er veldig varm, åpne et vindu, er du snill! ίύά
έάώ [zstnɔm pɔli aniks na parairɔ] / motoren har gått
varm ήέίύ [i miΧani çi zstai pɔli] / ikke lag/gjør den
for varm άύ [min dɔ zstanis pɔli] / (om kaffe, mat:) rykende
varm ό [aΧnistɔs] / jeg vil ha teen min rykende varm/glovarm άϊ
έό [tɔ tsai mu tɔ lɔ kaftɔ] / teen er for varm å drikke/til å drikkes
άίύ όώώ [tɔ tsai in pɔli zstɔ k ðm bɔrɔ na
tɔ pjɔ] / teen er ikke varm άίό [tɔ tsai ðn in zstɔ] / vannet
var brennende varmt/glovarmt όήό [tɔ nrɔ itan zmatistɔ] /
varm mat (varmretter) άά [kaftra fajita] / varm og god ό
ά [zstɔs k antɔs] : ei god og varm lita seng έόά
[na zstɔ krvataki] / varme klær άύ [zsta ruΧa] / være varm (føle
seg varm) ί [zstnɔm]
varmblodig adj. (varmblods-, lidenskapelig, hissig) ό [rmɔmɔs] /
varmblodig dyr ό [tɔ rmɔmɔ] # pl. όώ [rmɔma zɔa]
varmdrikk m. όό [tɔ (zstɔ) rɔfima] # ό [tɔ zstɔ]
varme m. ό [i rmɔtita] # (behagelig temperatur, behagelig varme)
ή [i alpɔri] # ά[i zstasia] # (hete) έ[i zsti] #
ύ [i pira] # (hjertevarme, inderlighet, vennlighet) ό[i
ŋgarðjɔtita] # ά [i zstasia] # έ [i rmi] / begynne å bli
varm i trøya (begynne å få taket på noe) άάά [katapjanɔm
zsta m kati] / bli (helt) utslått av varmen ώέ [m ksunɔni
i zsti] : jeg var helt utslått av varmen ίώέ [m iç
ksunɔsi i zsti] / gi varme (skaffe varme, sørge for varme) έό
[parΧɔ rmɔtita] / (folk.) holde på å forgå i varmen ώ [kapsɔnɔ] / jeg
tåler ikke/utstår ikke varme έέ [ðn andΧɔ ti zsti] / kvelende/
trykkende/drepende varme/hete ήά/ή έ [asfiΧtiki/
30
varia/ksunɔtiki zsti] / la kjøttet og løken koke på lav varme i én time ά
έύήάώ [vras tɔ kras k ta krmiðia s
Χamili fɔtja mja ɔra] / lide/forgå/smelte i varmen ώόέ [liɔnɔ apɔ tɔ
zsti] / magasinere varme (lagre varme) ύό [apɔikvɔ
rmɔtita] / nyte den behagelige varmen (sole seg) άή
[apɔlamvanɔ ti alpɔri] / spesifikk varme ήό [iðiki rmɔtita] /
sterk varme (hete) ά [i lavra] / varmen fra bålet/stekeovnen ύ
άύ[i pira tis fɔtias/tu furnu] / varmen fra sola (solvarmen
άή[i zstasia tu iliu] # όέό
ή [i rmɔtita pu kpmbt apɔ tɔn iliɔ] / varmen gjør meg (helt) matt (jeg blir
slapp/sløv i varmen) έέά [i zsti mu frni varmara]
varme- (termo-) [rmɔ]
varme v. (varme opp) ί [zstnɔ] # (gløde, brenne) ώ [pirɔnɔ] # (drive et
varmeanlegg, fyre) άά [anavɔ fɔtja] # ί [kɔ] # ί [rmnɔ]
# (varme opp litt, kuldslå, gjøre så vidt lunken) όίάόά
[kɔvɔ/prnɔ tiŋ kriaða apɔ kati] / han blåste på fingene sine for å varme dem
ύάάά [fisus ta ðaΧtila tu na ta zstani] / varme
hendene ved ilden/bålet ίέά[zstnɔ ta çria mu sti
fɔtja] : han varmet hendene ved ilden/bålet ύέά
[pirɔn ta çria tu sti fɔtja] / varme opp (forberede seg til en idrettsøvelse)
ί άή ό) [zstnɔm
(prɔtimazɔm ja alitiki ðrastiriɔtita] # άέ [kanɔ prɔrmansi] #
(spenne og slappe av musklene) ώ[ksndɔnɔ tuz miz mu] :
utøverne holder på å varme opp nå ήάήώ
ύ[i alits kanun askisis tɔra ja na zstaun] / varme opp ei seng/et rom
ίέάά [rmnɔ na krvati/ðɔmatiɔ] / varme opp igjen
ί [ksanazstnɔ] / varme (opp) maten/melka ίό
ά [zstnɔ tɔ fajitɔ/tɔ ǥala] : vi skal varme opp (igjen) det kalde kjøttet til
kveldsmat άύέό [a zstanam tɔ kriɔ kraz ja
vraðinɔ] / varme opp lufta ίό[zstnɔ tin atmɔsfra] /
varme opp senga ίά[zstnɔ tɔ krvati] / varme seg
ί[zstnɔm] # (bli stekt) ή [psinɔm] # (hisse seg opp)
ί [rmnɔm] : etter at jeg hadde varmet meg i sola ύ
άή [afu zstaika stɔn iliɔ] : varme seg foran en ild/et bål
ήάά [psinɔm brɔsta s mja fɔtja] : kom bort til
ovnen/peisen og varm deg! έάάί [la kɔnda sti fɔtja
na zestais] / varme tallerknene ίά [zstnɔ ta pjata]
varmeabsorberingsevne m. όόό [i ikanɔtita apɔrɔfisis
rmɔtitas]
varmeapparat n. (radiator) έ [tɔ kalɔrifr] # ήά [i
siskvi rmansɔs] / alle moderne biler har varmeapparat όύ
ίέέ [ɔla ta siŋΧrɔna aftɔkinita Χun kalɔrifr]
31
varmebalanse m. (fys.) όύ [tɔ rmikɔ isɔzijiɔ]
varmebehandling f.m. (behandlingsmetode ved reumatiske lidelser o.a.) ί [i
ðiarmia] # (termoterapi) ί [i rmɔrapia]
varmebekken n. (fotvarmer/sengevarmer) όόά [i
rmafɔra (ja ta pɔðia/ja tɔ krvati)]
varmebestandig adj. (varmefast, ildfast) ί [anksirmɔs] # έ
ό [pu andçi sti rmɔtita] # όό [anktikɔs sti
rmɔtita] : varmebestandig glass ί έό [jali pu andçi
sti rmɔtita]
varmebølge f.m. ύύ [tɔ kima kafsɔna]
varmedis m. (ølrøyk) άό όέ [i kataΧnja/ɔmiΧli apɔ zsti]
varmeenhet m. (kalori) ήά [i rmandiki mɔnaða]
varmeevne f.m. (termisk virkningsgrad) ήό [i rmandiki apɔðɔsi]
varmeflaske f.m. ό [i rmɔfɔra] / varmeflaske i senga ό
ά [i rmɔfɔra ja tɔ krvati]
varmegrader m.pl. (temperatur over null - ( om vinteren)) ίά
όώ [i rmɔkrasia anɔ tu miðnɔs (tɔ çimɔna)]
varmeisolasjon m. (varmeisolering) ό [i rmɔmɔnɔsi]
varmeisolerende adj. ό [rmɔmɔnɔtikɔs]
varmekapasitet m. (kaloriinnhold) ήήί [i rmandiki/rmiki aksia]
varmekilde f.m. (varm kilde, termalkilde, terme) ή [i rmɔpiji] # ή
ό [i piji rmɔtitas] # pl. έ ό [i pijs rmɔtitas] #
έέ [i rmiks pijs]
varmekolbe m. (varmtvannsbereder, vannvarmer) όί [ɔ ilktrikɔs
rmɔsifɔnas]
varmeldende adj. ό [rmaǥɔǥɔs]
varmeledning m. (varmespredning, varmeoverføring) ήό [i aǥɔji
rmɔtitas]
varmemåler m. (kalorimeter) ό [tɔ rmiðɔmtrɔ]
varmende adj. (om ord: oppmuntrende, ansporende) ό[alprɔs]
varmeovn m. ά [i rmastra] # ό [i sɔba]
varmeperiode m. ίέ [i priɔðɔz zstis] / vi går inn i en varmeperiode
έ ίέ [a Χum mja priɔðɔz zstis]
varme(ut)stråling f.m. (utslipp/utsending av varme) έήό [i
klisi/kpɔmbi rmɔtitas]
varmetap n. άό [i spatali rmɔtitas] # ώό
[i apɔlia rmɔtitas]
varmeteppe n. (elektrisk teppe/varmepledd) ήέ [i ilktriki kuvrta]
varmeutvidelse m. ήή [i rmiki ðiastɔli]
varmeveksler m. άό [ɔ nalaktis rmɔtitas]
varmfront m. όέ [tɔ rmɔ mtɔpɔ]
varmluftsanlegg n. (oppvarming med varmluft) έόέ [mansi m zstɔ
ara]
32
varmluftsballong m. όέύέ [tɔ arɔstatɔ rmu ara]
varmretter m.pl. (varm mat) άά [kaftra fajita]
varmt adv. (behagelig) ά [zsta] # (hjertelig) ήέ [m (pɔli) rmi]
varmtvann n. όό [tɔ zstɔ nrɔ]
varmtvannsbeholder m. (varmtvannsbereder, vannvarmer, varmekolbe) ό
ί [ɔ ilktrikɔs rmɔsifɔnas]
varp n. (i vev: renning) ί [tɔ ðiasiði]
varsel n. (meddelelse) ί [i iðɔpiisi] # ί [i ǥnɔstɔpiisi] #
ή [tɔ prɔminima] # ί [i anaŋglia] # (omen, tegn som
bygger på fuglenes aktivitet) ό [ɔ iɔnɔs] # (forvarsel) ί
[i prɔiðɔpiisi] # ί [i prɔanglia] # (melding, advarsel) ή
[i ðiaminisi] # (forutsigelse, spådom) ό [i prɔvlpsi] / dårlig varsel
(også om person som fører ulykke med seg) όό [ɔ kakɔs iɔnɔs] # ό
ή [tɔ kakɔ prɔminima] / inntil nærmere varsel (blir gitt) έ
ώή[mΧri nɔtrɔs iðɔpiisɔs] / ta varsel av ίύ
ό [prnɔ iɔnus apɔ]
varsellys n.pl. άώ [tɔ prɔiðɔpiitika fɔta]
varselskudd n. ήή [i prɔiðɔpiitiki vɔli] / fyre av et varselskudd
ύί ήή [ktɔksvɔ/riΧnɔ mja prɔiðɔpiitiki vɔli]
varseltrekant m. (trafikk)ίύtɔ triǥɔnɔ kinðinu]
varsku n. (forvarsel) ί [i prɔïðɔpiisi]
varsle v. (spå om) ά [prɔðiaǥrafɔ] # ί [prɔiɔnizɔm] #
(indikere, bebude, være varsel om, innvarsle) ώέ [apɔtlɔ ndiksi] #
έ [prɔaŋglɔ] # (forutsi, bebude, være varsel om) ύ[prɔminiɔ] #
ύ [prɔmandvɔ] # έ [prɔanaŋglɔ] # ά
[prɔminaɔ] # ύ [prɔminiɔ] # (sende en advarsel eller et budskap, melde fra)
ύ [ðiaminiɔ] # ώ[prɔïðɔpiɔ] # έ [prɔanaŋglɔ]
/ de rød skyene der varsler storm άόύέ
άύ[afta ta sinfa prɔaŋglun ila] / svaler som varsler om at
våren er i anmarsj όέόά
[çliðɔnja pu prɔanaŋglun tɔn rΧɔmɔ tis aniksis] / varsle noen i tide (gi noen beskjed i
god tid) ώάάά [prɔïðɔpiɔ kapjɔn kaara k
ksastra] / varsle ulykke ί ή [prɔiɔnizɔm katastrɔfi] :
varsle/være varsel om ulykker ύέ [prɔmandvɔ simfɔrs] /
varslet (forutsagt) ί [prɔmnisis]
varslende adj. ό [mandikɔs]
varsom adj. (forsiktig) ό [prɔsktikɔs] # (tilbakeholden, avventende, på vakt)
ό [pifilaktikɔs] # (skeptisk, tilbkeholden, resevert) ό [fktikɔs]
# (myk, mild) ό [apalɔs] / vær varsom! (vær forsiktig! bruk vettet!)
[tɔ nu su]
varsomhet f.m. ό [i prɔsktikɔtita] # ή [i prɔsɔçi] #
ύ [i prɔfilaksi] # (forsiktighet, mildhet, sarthet, bløthet) ό
[i apalɔtita] # (forsiktighet, klokskap) ύ [i sinsi] / gjøre noe med stor
33
varsomhet άάέά [kanɔ kati m pɔls prɔfilaksis] / vi
må gå fram med stor varsomhet έήάύ [prpi na
nrjisum m mǥali sinsi]
varte opp v. ύ[pripium] / varte opp noen (ved bordet) ώ
άέ [ipirtɔ kapjɔn stɔ trapzi]
vartepenger m.pl. (ventelønn, avgangsvederlag) ίόύ [i
apɔzimiɔsi lɔǥɔ apɔlisɔs]
varulv m. ά [ɔ likanrɔpɔs]
vasall m. ή [ɔ/i ipɔtlis]
vasallstat m. όά [tɔ ipɔðulɔ kratɔs] / vasallstater όά
[ipɔðula krati]
vase m. ά [tɔ vazɔ] # (urne, krukke, hulrom) ύ [tɔ kitɔs] # (potte, krukke,
kar, beholder) ί[tɔ ðɔçiɔ] # (kokekar, mugge) ά [i tsukali] #
(blomstervase) άώ[tɔ vazɔ (luluðjɔn)] # (krukke til syltetøy etc.)
άύ [tɔ vazɔ (ǥliku)] # (ugreie, floke, virvar, forvirring, røre)
ύ [i anakatɔsura] / lage en vase av (vase sammen, lage kaos/ugreie i)
ύ [brðvɔ] / en elegant vase άά [dlikatɔ vazɔ]
vase v. (filtre sammen, lage ugreie i) ύ [brðvɔ] / kattungen vaset sammen
garnnøstet mitt άέά [i ǥata brðps tɔ kuvari mu]
vaselin m. ί[i vazlini]
vask m. (vasking, det å vaske) ύ [tɔ plisimɔ] # ί [tɔ nipsimɔ] #
(oppvaskkum) ύ [ɔ nrɔçitis] # (klesvask, klær som er vasket/skal vaskes,
vasking) ά [i buǥaða#ύ [i plisi] # (klesvask, vasking av tøy,
vaskeprosess) ά [tɔ buǥaðjazma] #ύ [i plisi] # (srl.
hårvask) ύ [tɔ lusimɔ] / den/det krymper ikke i vask ί
ύ [ð bni stɔ plisimɔ] : dette stoffet tåler vask όύέ
ά [aftɔ tɔ ifazma plnt kala] / hunden trenger en vask ύέύ
[ɔ skilɔs li plisimɔ] / la bilen få en vask (vaske bilen) άέύ'
ί [kanɔ na plisimɔ staftɔkinitɔ] / vask og legg ύ
ά [lusimɔ k ɔndularizma] # ά[ sambuan k
ɔndularizma] : jeg ønsker vask og stuss έύόί
ά [lɔ lusimɔ ka na m kɔpst liǥɔ ta malja] / være til vask ί
ύ [im ja plisimɔ] # ά ά [paɔ ja buǥaðjazma] : alle
sokkene mine er til vask όάήά [ɔlz mu
kaltss piǥan ja buǥaðiazma] : skjortene mine er til vask άάί
ύ[ta pukamisa mu in ja plisimɔ]
vaske v. έ [plnɔ] # ύ [plinɔ] # ύ [luzɔ] # ύ* [luɔ] # (vaske
ansikt eller hender) ί[nivɔ] # (vaske (seg i) håret) ύ [luksɔm] #
(vaske seg) έ[plnɔm] # (reingjøre) ί [kaarizɔ] # (vaske,
rense med vann) ίό [kaarizɔ m nrɔ] # ί [niptɔ] # (skylle,
skylle ned/ut, vaske av/vekk, utskille) ύ [apɔplinɔ] # (dusje, dynke, sprøyte)
ί [randizɔ] # (moppe, svable, vaske med svamp eller klut/mopp) ί
[sfɔŋgarizɔ/sfuŋgarizɔ] / hvor kan jeg vaske klær her? ώύ
34
ύώ[pu bɔrɔ na plinɔ ruΧa ðɔ] / jeg vasket hendene i vaskevannsfatet
έέή [plina ta çria mu stɔ niptira] / regnet vasket
bort støvet ή έό [i vrɔçi plin ti skɔni] / vaske/spyle bilen
έ'ί [plnɔ taftɔkinitɔ] / vaske bort (skure bort (med vaskemiddel))
ίύ[ksalifɔ (m plisimɔ)] # ύ[apɔplinɔ] # έ
[ksplnɔ] : vaske bort flekker έέ [plnɔ lkðs] : de vasket bort
blodflekkene/skitten på veggen έίίώ
ί[ksplinan tis kiliðs tɔ ma/ti vrɔma tu tiΧu] / vaske/reingjøre et rom
ίέά [kaarizɔ na ðɔmatiɔ] / vaske golvet (skure, tørke opp fra
golvet) ίά [sfuŋgarizɔ tɔ patɔma] / vaske håret ύ
ά [luzɔ ta malja] : gi gutten/ungen en hårvask! (vask håret på gutten!)
ύί [lus tɔ pði] : gå og vask håret! ίύ [pijn lusu] :
vaske seg i håret (og ansiktet) ύ [luzɔm] : jeg skal vaske (meg i) håret
ύά [a lusɔ ta malja mu] : jeg vasker meg i håret/
ansiktet hver dag ύέάέ [luzɔm mra para mra] / vaske klær
άά [kanɔ buǥaða] # ά [buǥaðjazɔ] : (være (kvinnelig)
vaskeriarbeider) έ[ksnɔplnɔ] / vaske med børste/svamp έ
ύά [plnɔ m vurtsa/sfuŋgari] / vaske noe med vaskemiddel/i
varmt vann έάόέό [plnɔ kati m apɔripandikɔ/
m zsti nrɔ] / vaske og stryke (tøy) έώ [plnɔ k siðrɔnɔ] /
vaske opp (ta oppvasken) έά [plnɔ ta pjata] : jeg skal ta oppvasken for
deg ύώάέ [a plinɔ ǥɔ ta pjata ja sna] / vaske seg
έ [plnɔm] / vaske seg på hendene ώί* [niptɔ tas çiraz
mu] / vaske seg på hendene/i ansiktet έίίέ
όό [nivɔ/kaarizɔ ta çria mu/tɔ prɔsɔpɔ mu] : gå og vask deg! ί
ίίί [pijn nipsu/na niftis/na plisis] / vaske såret έ
ύ [plnɔ tɔ travma] / vaske/vanne en vei for å holde støvet nede ίέ
όόάό [randizɔ na ðrɔmɔ ja na katsi i skɔni] / vaske
ut gull av elvesanden (skjerpe etter gull) ίάά [straŋgizɔ amɔ
ja Χrisafi] / vaske veggene/murene med masse vann ίί
ύό [sfuŋgarizɔ tus tiΧuz m pɔli nrɔ] / vasket du/har du vasket buksene jeg
hadde på meg i går? έό ύ[plins tɔ sɔvrakɔ pu
fɔrusa Χts]
vaskeautomat m. όή [tɔ aftɔmatɔ plindiriɔ]
vaskebalje f.m. άά [i skafi buǥaðas] # ά [i kɔpana] #
(vaskevannsfat) άή [tɔ lkani plisimatɔs] # (trau) ύ
[i ǥurna]
vaskebrett n. (til klesvask) ύ [i plistra] # ίά [i saniða tiz
buǥaðas]
vaskedag m. (for tøyvask) έάύ [i imra buǥaðas/plisis]
vask(e)ekte adj. (lysekte, solekte, uforanderlig) ί [anksitilɔs] # ί
[analiɔtɔs] # (som ikke krymper i vask) ίύ [pu ðm bni
stɔ plisimɔ] # (uforfalsket, gjennomført, rendyrket, hardkokt) έ [vamnɔs] #
35
(overf.) [ǥnisiɔs] # (ekte, fullblods, rendyrket) ώ[ǥniziɔtatɔs]
/ han er en vaskekte royalist (han er royalist på sin hals) ίέ
ό [in vamnɔz vasilɔfrɔnas] / vaskeekte farger (lysekte farger
ίώ [anksitila Χrɔmata] # ώή [Χrɔmata andɔçis]
vaskefat n. (vaskevannsfat, rundt fat, bolle) άί [i lkani (nipsimatɔs)]
# (vaskeservant) ή [ɔ niptiras]
vaskeklut m. ί [tɔ pani] # (ansiktsklut) ίό [pani ja tɔ prɔsɔpɔ]
vaskekone f.m. ύ [i plistra] # ί[i kaaristria] #
ί [i sfuŋgaristra]
vaskekte adj. se vask(e)ekte
vaskemaskin m. ό ή [tɔ (ilktrikɔ) plindiriɔ] / automatisk
vaskemaskin όή[tɔ aftɔmatɔ plindiriɔ] / er det vaskemaskin
her/der? άή[iparçi plindiriɔ]
vaskemiddel n. (rensemiddel, desinfiserende middel) ό [tɔ apɔlimandikɔ] #
ό [tɔ apɔripandikɔ] # ό [tɔ kaaristikɔ]
vaskepulver n. (vaskemiddel, rensemiddel)ό [tɔ apɔripandikɔ] # ό
ή [i skɔni plisimatɔs] # (såpepulver) ύό [i sapuni-skɔni]
vaskeri n. ή [tɔ plindiriɔ] # (renseri) ή [tɔ kaaristiriɔ] /
hvor er nærmeste vaskeri? ύίέή[pu in tɔ plisistrɔ
plindiriɔ] / vaskeri med vaskeautomater (selvbetjeningsvaskeri) ή
όή [tɔ plindiriɔ m aftɔmata plindiria]
vaskeriarbeider m. ύ [ɔ plindis] # f. ύ [i plindria]
vaskeriutgifter f.m.pl. (vaskeutgifterά [ta plistika]
vaskerom n. ό [tɔ plistariɔ]
vaskeservant m. (vaskevannsfat, håndvask) ά [tɔ lavɔmanɔ] # ή [ɔ
niptiras]
vaskevannsfat n(vaskebalje)ή [ɔ niptiras] # άί [i lkani
(plisimatɔs)] / jeg vasket hendene i vaskevannsfatet έέ
ή [plina ta çria mu stɔ niptira]
vasking f.m. (vask) ύ [tɔ plisimɔ]
vasse v. (plaske, velte seg, skvette) ά [tsalavutaɔ] # ώ [tsalavutɔ]
/ vasse i penger (svømme i penger, leve i overflod) άή [kɔlimbaɔ stɔ
Χrima] # (bli styrtrik, bli steinrik) ί [isavrizɔ] # έή
[kiljmstɔ krima] : han vasser i penger! έή [kiljtstɔ krima] #
(han har tjent seg styrtrik) έί [çi isavrisi] / vasse i sjøen/søla
ώ άά [tsalavutɔ sti alasa/laspi] / vasse omkring i
djupsnøen έέύό [paraðrnɔ msa stɔ vari çɔni] / vasse
over elva (krysse elva) ίά [ðiavnɔ tɔ pɔtami] # (krysse elva til fots)
ώάό[prnɔ tɔ pɔtami m ta pɔðja] : de vasset over elva
έ άό[prasan tɔ pɔtami m ta pɔðja] : vi vasset over elva
άάώ [prasam tɔ pɔtami tsalavutɔndas]
vassen adj. (vannholdig, vasstrukken) ή [iðaris] # έ [nruljazmnɔs]
# (tynn, utspedd, oppspedd) ό[arɔs] # (emmen, tynn, med lite smak)
36
ά [ǥlikanalatɔs] # (om mat: tynn, vassen) ό [zumrɔs] #
(utvannet, uten smak, egent. kokt i vann) ό [nrɔvrastɔs] / bil vassen
ά [nruljazɔ] : druene er blitt vasne/for bløte ύά
[ta stafilja nruljasan] / vassen mat άόΐ [ɔlikanalatɔ/zumrɔ
faï] / vassen suppe (tynn suppe) ήήύ [ari /zumri supa]
vassild f.m. (zool.)(vass-sild, berglaks, fiskeart i familien Argentinidae, særlig arten Argentina
silus) ώά [arjirɔðs pikalima]
vass-sjuk adj. (om jord)(vannsyk) άέ [iprvɔlika muskmnɔs] #
άέ [iprvɔlika muliazmnɔs]
vasstrukken adj. (vannholdig, vassen) ή [iðaris] # (gjørmete, sølete) ό
[lasprɔs] / vasstrukken mark όέ[tɔ lasprɔ ðafɔs]
vaterpass n. (tekn.)(libelle) ή [i arɔstami] # ά [tɔ alfaði] #
ά [i stami]
vatersott f.m. ώ [ɔ ðrɔpikas] # ί [i iðrɔpikia] / ha/lide av
vatersott ά [ðrɔpikiazɔ] # [iðrɔpikiazɔ]
vatre v. (bringe el. stille i vater) ί [stamizɔ] # ά [ǥɔnjazɔ] #
(nivellere, planere) ά[alfaðjazɔ]
vatring f. (nivellering, planering) ά [tɔ alfaðjazma] # (vinkling, vatring,
nivellering) ώ [tɔ ǥɔnjazma] # ((det å lage) bølgeformede figurer/striper
på tøy) άά [ta nra ifazmatɔs]
vatt m. (bomull til med. bruk) ά [tɔ vamvaki] # (platevatt brukt i tepper, dyner
o.l.) ά[i vata] # (vatt el. polstring til emballasje) ίί [i
dziva siskvasias]
vatteppe n. ά [tɔ paplɔma]
vattere v. (fôre med vatt) ά[kapitɔnarɔ] / en vattert morgenkjole/
morgenkåpe/slåbrok έό [kapitɔnarizmni rɔba]
vattpinne m. (veremerke: Q-tip) ό [tɔ tambɔn]
ve interj. (akk og ve!, stakkars!) ί [alimɔnɔ] # ί [alimɔnɔ] # ί [ali]
# ά [alja] / ve de beseirede! (lat. vae victis!) ί/ί
έ [ali /alimɔnɔ stuz nikimnus] # ίέ [u tis itimnis]
ve og vel n. (velferd) ό [tɔ kalɔ] / vokte noens ve og vel (tenke på noens ve og vel,
dra omsorg for noen) ώ όά [paǥripnɔ ja tɔ kalɔ kapju]
ved m. (tre) ύ [tɔ ksilɔ] # (ved som brensel, ovnsved) ό [ta
kafsɔksila] # ήί [i kafsimi ksilia] / hogge ved όύ [kɔvɔ
ksila] / i denne ovnen fyres det med ved όήίό [i sɔba
afti ki kafsɔksila] / lagre ved for vinteren (legge opp forråd av/stable opp ved for
vinteren) ύύό [napɔikvɔ ksila ja tɔ çimɔna] / legg
ved på bålet/peisen! άύά [val ksila sti fɔtja] / rå ved ά
ύ [apsitɔ ksilɔ]
ved prep. (ved siden av) [s] # ά [kɔnda (s)] # ά [plai] # (pref.)
[para] # (henimot, mot, nær, tett ved, like ved) ά [kata] # ά [sima
s] # (partikkel) [ma] / like ved Universitetet άή [kata tɔ
panpistimiɔ] / ved ankomst(en) άάή [kata tin afiksi mu] / ved
37
Guds navn! ό [ma tɔ ɔ] / ved siden av (side om side) ά
[paraplvra] # ύ [paraplvrɔs] : de bor ved siden av oss έ
ύ [mnun paraplvrɔs s mas] / ved siden av hverandre (på rad)
έ [sinçia] : rommene våre er ved siden av hverandre ά
έ [ta ðɔmatja mas in sinçia] / ved solnedgang/soloppgang (mot
vest/øst) άύή [kata ti ðisi/anatɔli] : han kom ved solnedgang
ήάύ [ir kata ti ðisi] / ved brygga/bryggekanten ά
ύ ή [kɔnda stim plvra prɔvlitas] / ved bålet (ved siden av ilden)
άά [plai stin fɔtja] / ved en feil ή [k paraðrɔmis] /
ved en forglemmelse (ved en feiltakelse) ί [ks avlpsias] # όί
[apɔ avlpsias] / ved en tilfeldighet άύ [kata tiçi] / ved foten gevær! (mil.)
άό [para pɔðas arm] / ved Gud! ά [ðjatan] # ά
[ðjavɔl] / ved hjelp av ά[m ti ðrasi tu] / ved kaikanten ά
ύή [kɔnda stim plvra prɔvlitas] / ved midnatt ά
[ta msaniΧta] / ved siden av (like ved, nær) ί[ðipla] # ά [plai] #
ύ(adj.) [paraplvrɔs] # (nabo-, tilstøtende) ό [ðiplanɔs] #
(pref.) [para] : bilen var parkert ved siden av inngangen ί
ήέύό [tɔ aftɔkinitɔ itan stamvmnɔ
paraplvrɔs tis isɔðu] : de bor ved siden av (oss) έί[mnun ðipla
(mas)] : han er i rommet ved siden av ίό ά [instɔ ðiplanɔ
ðɔmatiɔ] : : rett ved siden av (like ved, nær inntil) ά [sima s] : sitte ved
siden av sjåføren άίό [kaɔm ðipla stɔn ɔðiǥɔ] : ved siden
av hverandre ίί [ðipla-ðipla] # ά [kɔndina] # έ [ta
ðɔmatja mas in kɔndina/sinçia] : husene våre ligger like ved siden av hverandre
ίίίί [ta spitia mas in ðiplaðipla] : rommene våre er
ved siden av hverandre άάίάέ [ta ðɔmatja mas in
kɔndina/sinçia] : ved siden av meg (ved min side) ί [ðipla mu] / ved
sjøen ά [paraalasiɔs] # άίά [kɔnda/ðipla sti
alasa] : de har (et) hus ved sjøen έέίάά[Χun na
spiti plai sti alasa] : huset ligger ved sjøen ίίίά [tɔ
spiti in ðipla sti alasa] / ved (siden av) vinduet ίά [ðipla stɔ
parairɔ] / ved å si det igjen og igjen (ved å gjenta det gang på gang) έέ
[m tɔ lj lj] :han overtalte henne (ved å si det igjen og igjen) til å selge huset
έέέήί [tin val m tɔ lj ljna pulisi tɔ
spiti]
vedbør f.m. (som bæres på ryggen) ί [tɔ zaliki] / løfte/slenge ei (ved)bør på
ryggen ώ [zalikɔnɔ] # ώ[zalɔnɔ]
vedde v. (inngå et veddemål, sette, plassere el. satse en sum) άί [vazɔ stiçima]
# ί [stiçimatizɔ] # ά [pɔndarɔ] # ώί
[tɔpɔtɔ stiçima] / vedde imot (godta el. gå med på et veddemål) έ
έί[(apɔ)ðΧɔm (na) stiçima] / vedde på (satse på, spille på, sette
penger på) ί [stiçimatizɔ stɔ] : (veddemål:) det skal jeg vedde på!
38
άί [s paɔ stiçima] # (det skal jeg vedde (livet mitt) på!) άό
έ [vazɔ ɔ ti lis] # άόά [bazɔ/kɔvɔ tɔ kfali mu] : han
vedder/spiller på den svarte hesten ίύά [stiçimatizi stɔ
mavrɔ alɔǥɔ] : jeg setter hundre kroner på den svarte/svenske hesten
ίόόύό [a stiçimatisɔ katɔ
kɔrɔns stɔ mavrɔ/suiðikɔ alɔǥɔ] : jeg skal vedde på at du ikke kan bevise det
ώί [s prɔkalɔ na tɔ apɔðiksis] / jeg vedder på at... (jeg
skal vedde på at...) ώίό [ǥnɔsi mu in ɔti]
veddeløpsbane f. (travbane, galoppbane) ό [tɔ ipɔðrɔmiɔ] # ί
ώ [ɔ stivɔs ipɔðrɔmjɔn] # (som foreg., også hist. hippodrom)
ό[ɔ ipɔðrɔmɔs] # ίό [i pista ipɔðrɔmu] / hvor er
nærmeste veddeløpsbane? ύίέό[pu in tɔ plisistrɔ
ipɔðrɔmiɔ] / trekke seg tilbake fra veddeløpsbanen (slutte å spille på hest)
έόό [apɔtravjm apɔ tɔn ipɔðrɔmɔ]
veddeløpshest m. άώ [tɔ alɔǥɔ ipɔðrɔmjɔn]
veddeløpskjører m. (hist.) (vognkjører) ά [ɔ armatilatis]
veddeløpskjøring f.m. (hist.) ί [i armatɔðrɔmia]
veddeløpsprogram n. όώ [tɔ prɔǥrama ipɔðrɔmjɔn]
veddemål n. ί [tɔ stiçima] / godta veddemålet (vedde imot) έ
ί [(apɔ)ðΧɔm stiçima] / inngå et veddemål άάί [vazɔ/
paɔ stiçima] # (akseptere et veddemål, vedde imot) έέί
[apɔðΧɔma na stiçima] / vinne/tape et veddemål ίάέί
[krðizɔ/Χanɔ na stiçima] : hvem vant veddemålet? έί
[pjɔs krðis tɔ stiçima]
vedding f.m. (spill med kort eller terning, gambling) όί [tɔ tiçrɔ pçniði] #
ό [ɔ dzɔǥɔs] # (spilling, pengespill, satsing, hasardspill) ά
[tɔ stiçimatizma] # ά [tɔ pɔndarizma] # (oppr. terningspill, senere
også: triksing, lureri) ί[i kivia]
vederheftig adj. (solid, troverdig, til å stole på) ή [asfalis]
vederheftighet f.m. (pålitelighet, sikkerhet) ό [i vasimɔtita]
vederlag n. (belønning, dusør, godtgjøring) ή [i amivi] # (motytelse, godtgjøring)
ή [i amivi] # ί [i andimɔia] # ή [i andiparɔçi]
# ά [i pivravfsi] # ή [i plirɔmi] # (erstatning)
ή[i anaplirɔsi] # ά [tɔ andalaǥma] # ή
[i andamivi] # ί [i apɔzimiɔsi] # ά [i apɔkatastasi]
/ gjøre noe uten vederlag άάίή [kanɔ kati Χɔris amivi] / mot et
lite vederlag έάήή [nandi mikras amivis/plirɔmis] /
som vederlag (som motytelse) ή [is andiparɔçi] / som vederlag for (som
takk for) ά(+gen.) [s/ja andalaǥma tu/tis] / uten håp om
vederlag ίίή [Χɔris lpiða andamivis] / vederlag for skade
ved ulykke (ulykkeserstatning) ίύ [i apɔzimiɔsi ja atiçima]
/ vederlag p.g.a. oppsigelse (vartepenger, ventelønn) ίόύ
[i apɔzimiɔsi lɔǥɔ apɔlisɔs]
39
vederlagsfri adj. (gratis) ά [aðapanɔs] # ίή [Χɔris amivi]
vederlagsfritt adv. (uten vederlag) ίή [Χɔris amivi] / gjøre noe uten vederlag
άάίή [kanɔ kati Χɔris amivi]
vederstyggelig adj. (heslig, avskyelig, grufull) ή [apΧis] # (avskyelig, redselsfull,
forferdelig, motbydelig) ό [vðlirɔs]
vederstyggelighet m. έ [tɔ vðliǥma] # ί [tɔ siΧama] / denne
maten er en vederstyggelighet όόίί[aftɔ tɔ fajitɔ in
siΧama]
vedgå v. (innrømme) ί [anaǥnɔrizɔ] # ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # έ
[paraðΧɔm] / han vedgikk å ha fortalt løgner έόίέ
[paraðΧtik ɔti ip psmata] / ikke vedgå (ikke vedkjenne seg, fornekte, tilbakevise,
avsanne, avkrefte) ύ [ðiapsvðɔ]
vedgåelse m. (innrømmelse, skriftemål, bekjennelse, erklæring) ό [i
ksɔmɔlɔjisi]
vedheng n. (tillegg, tilføyelse - f.eks i bøker)ά [tɔ parartima] # (biol.)
ό [i apɔfisi]
vedhogger m. ύ [ɔ ksilɔrafstis] # (vedkløver, også: klodrian)
ί [ɔ ksilɔskistis]
vedhogst m. (tømmerhogst, skogsarbeid) ί [i ðnðrɔtɔmia] # ί
[i ilɔtɔmia]
vedholdende adj. (iherdig, utrettelig, sta) έ[annðɔtɔs] # (urokkelig, som ikke går
på akkord, seig, ukuelig) ώ[anipɔΧɔritɔs]
vedkjenne seg v. (innrømme, erkjenne, gå med på, anerkjenne) ί [anaǥnɔrizɔ] /
nekte å vedkjenne seg (ikke anerkjenne) ί[ðn anaǥnɔrizɔ] #
(forstøte, vise fra seg) έ[aparnjm] # (avvise, fordømme, ikke vedkjenne
seg) ά[apɔðɔkimazɔ] # ύ [arnum] # ύ [arnium]
# έ [arnjm] # (ikke vedkjenne seg, tilbakevise, avsanne, avkrefte) ύ
[ðiapsvðɔ] : nekte å vedkjenne seg et barn ίέί [ðn
anaǥnɔrizɔ na pði] # έέί[aparnjm na pði] : nekte å
vedkjenne seg sin underskrift ύή [arnum tin ipɔǥrafi mu]
/ vedkjenne seg et barn født utenfor ekteskap (et kjærlighetsbarn, neds.: en lausunge)
ίέ ώ [anaǥnɔrizɔ na ksɔǥamɔ] / vedkjenne seg underskriften
sin ίή [anaǥnɔrizɔ tin ipɔǥrafi mu] : ikke vedkjenne
seg underskriften sin έή [aparnjm tin ipɔǥrafi mu]
vedkjennelse m. (bekreftelse, godtakelse, aksept) ώ [i anaǥnɔrisi]
vedkomme v. (vedrøre, angå) ώ [afɔrɔ]
vedkommende adj. ό [armɔðiɔs] / for mitt vedkommende όάέ
[ɔsɔ afɔra mna] #(personlig) ά[prɔsɔpika] / for mitt/ditt
vedkommende (hva meg/deg angår) όέ [apɔ mruz mu/mrus su]
vedkubbe m. (fig. tomskalle) ύ [tɔ kutsurɔ] # (ovnskubbe) ό
[tɔ kafsɔksilɔ] / vedkubbene flammet opp ύά [ta
kutsura lambaðjasan]
vedlagt adj. ώ [sɔklistɔs] # ί [priklistɔs] # έ
40
[sinimnɔs] / alle de vedlagte dokumentene όόέ [ɔla ta
sinaptɔmna ŋgrafa] / en vedlagt sjekk ώή [mja sɔklisti
pitaji] / sjekken som er vedlagt i dette brevet ήί'
όά[i pitaji pu priklint saftɔ tɔ ǥrama] / vedlagt følger en faktura
ίό[sas sɔkliɔ timɔlɔjɔ] / vedlagt finner De også en sjekk (jeg
vedlegger en sjekk til Dem) άή [sas pisinaptɔ k mja
pitaji]
vedlegg n. (bilag) έ [tɔ sinimnɔ] / vedleggene ώ [ta
sɔklista] # έ [ta sinimna]
vedlegge v. (tilføye, legge til) έ [prɔstɔ] # ά [pisinaptɔ] #
ά [sinaptɔ] # έ [pitɔ] # (vedhefte, innlemme) ώ [prɔsartɔ]
/ vedlagt ό [pisinaptɔmnɔs] : vedlagte bruksanvisning
ό ίή [i pisinaptɔmni ɔðijia Χrisis] / vedlegge brevet et
dokument άέά[pisinaptɔ ŋgrafɔ stɔ ǥrama] /
vedlegge kontrakten ei liste (ha ei liste som vedheng til kontrakten) ώ έ
άό [prɔsartɔ naŋ ǥatalɔǥɔ s simvɔlɔ]
vedlikehold n. (pleie, konservering) ή [i sindirisi] # (stell, pleie) ί
[i frɔndiða] # (reparasjon, bevaring, opprettholdelse) ή [i ðiatirisi] /
vedlikehold av huset ήύ [i ðiatirisi tu spitju] / vedlikehold
av biler/motorer/veier ήήώό [i ðiatirisi
aftɔkinitɔn/miΧanɔn/ðrɔmɔn] / vedlikeholdet av dette slottet/denne borgen må koste
dem en formue ήύύίί [i
sindirisi aftu tu pirǥu a tus kɔstisi mja priusia] / vedlikehold av veien pågår!
(veiarbeid!) έήό [rǥa sindirisis tiz ðrɔmu]
vedlikeholde v. ώ [sindirɔ] # ώ [ðiatirɔ] # (bevare, verne, frede, forvare, ta
godt vare på) ά [ðiafilasɔ] / vedlikeholde et stort hus/en borg ώ
άίέύ[sindirɔ mǥalɔ spiti/nam pirǥɔ] / vedlikeholde fabrikker/
maskiner ώ άέ[sindirɔ rǥɔstasia/miΧans] /
vedlikeholde veiene/bilen sin ώήάό
ίό [ðiatirɔ s kali katastasi tus ðrɔmus/tɔ aftɔkinitɔ mu]
vedlikeholdsarbeid n. έή [ta rǥa sindirisis]
vedlikeholdsarbeider m. (verner, beskytter) ή [ɔ sindiritis] se linjearbeider,
veiarbeider
vedlikeholdsutgifter f.m.pl. (vedlikeholdskostnader) άή [i ðapans
sindirisis] # έή [ta ksɔɔa sindirisis]
vedlikeholdsutstyr n. (verktøykasse, egent. kasse med vedlikeholdsutstyr) ώ
ώ [tɔ kivɔtiɔ andalaktikɔn]
vedlikeholdt adj. έ [sindirimnɔs] / dårlig vedlikeholdt ή
[asindiritɔs] # έ [kakɔsindirimnɔs] : en dårlig vedlikeholdt bil
έέ ί [na kakɔsindirimnɔ aftɔkinitɔ] : et dårlig
vedlikeholdt hus ήέ ί [asindiritɔ spiti] / godt
vedlikeholdt (velholdt) έ [kalɔsindirimnɔs] : et godt
vedlikeholdt hus έί [kalɔsindirimnɔ spiti]
41
vedovn m. ίύ [i stia ksilɔn]
vedrøre v. (vedkomme, angå) ώ [afɔrɔ] / alle spørsmål som vedrører landets
forsvar/min framtid όέύήάέ
[ɔla ta mata pu afɔrun tin niki amina/tɔ mlɔn mu]
vedrørende adv. (hva angår) όά [ɔti afɔra]
vedskjul m. (vedbod) ήό [i apɔiki kafsɔksilɔn] # ή
ό [ksilapɔiki (ja kafsɔksila)]
vedta v. έ [apɔððɔm] # (ved avstemning, stemme over) ί [psifizɔ] #
ί [pipsifizɔ] # (beslutte, bestemme seg for, komme til en konklusjon, ende
opp med)ί [mu apɔfasizɔ] # (bestemme, forordne, fastsette, innføre)
ί [spizɔ] / budsjettet vedtas i dag ίή
ϋό [iprpsifizt simra ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / forslaget/resolusjonen
ble enstemmig vedtatt όέόή [i prɔtasi jin ɔmɔfɔna
apɔðkti] / (om lovforslag:) ikke vedtatt (ikke stemt over) ή [apsifistɔs] /
komitéen vår gjorde vedtak om at... (endte opp med at..., kom til (den konklusjon) at...)
ήάό [i pitrɔpi mas apɔfasis ɔti] / vedta en resolusjon
ίό [prnɔ apɔfasi] : generalforsamlingen i FN vedtok en resolusjon
til fordel for Kypros ήέήόέύ
[i jniki sinlfsi tu ɔ i ɔrganizmu inɔmnɔn nɔn) pir apɔfasi ipr tis kipru] / vedta
et lovforslag (stemme for et lovforslag) ί έέ [pipsifizɔ na
nɔmɔsçðiɔ] / vedta/innføre lover ίό [spizɔ nɔmus]
vedtak n. (resolusjon, dekret) ή [tɔ psifizma] # (ratifisering, votering) ή
[i psifisi] # (beslutning) ό [i apɔfasi] # (forordning, lovbestemmelse)
έ [tɔ spizma] / gjøre et vedtak (vedta en resolusjon) ά ή
[vǥazɔ psifizma] / sette et vedtak ut i livet (iverksette et vedtak) ό
ό [farmɔzɔ mja apɔfasi]
vedtatt adj. (avgjort, alminnelig akseptert, gjengs) ό [ðktɔs] / forslaget hans ble
enstemmig vedtatt όήέόή [i prɔtasi tu jin ɔmɔfɔnɔ
ðkti]
vedtekt f.m. (reglement, bestemmlse) ά[i ðiataksi] # όί [tɔ tɔ
ðikɔ] # (vedtekter, forskrift(er) i lag og foreninger) ό [tɔ trikɔ] #
(statutter, stiftelsesdokument) ό (ί [tɔ katastatikɔ (trias)]
# ό [ɔ kanɔnizmɔs] # όί [tɔ iðritikɔ (trias)]
vedvare v. (vare, fortsette, holde seg) ώ [ðiarkɔ] # ώ [ksakɔluɔ]
ί [sinçizɔ] / regnet/kulda ser ut til å vedvare ό ή
όύ [ɔ krɔs ksakɔluisi vrɔçrɔs/kriɔs] : regnet ser ut til å vedvare
ήάί [i vrɔçi malɔn a sinçisti] / tåka ser ut til å
vedvare (tåka ser ikke ut til å lette) ίάή [i ɔmiΧli
malɔn a ksakɔluisi]
vedvarende adj. (endeløs, uavbrutt, konstant, evinnelig, uavlatelig) ή [ðiarkis] #
(kontinuerlig, sammenhengende, stadig, uopphørlig) ή[sinçis] # (seig,
hardnakket) ί [pimɔnɔs] / vedvarende feber ίό [pimɔnɔs
pirtɔs] / vedvarende regn ίήή [pimɔni/sinçiz vrɔçi]
42
vedvarende adv. (uavbrutt, uavlatelig) 'ύ [kat ksakɔluisi]
veer m.pl. (fødselsveer, fødselsrier) ίύ [i ɔðins (tu tɔktu)] #
όέ [tɔ kilɔpɔnma (jnas)] / ha veer (ha rier) ώ
[kilɔpɔnɔ]
veft m. (islett/islag i vev) ό [i krɔki] # ί [ɔ mitɔs]
vegetarianer m. (vegetar, vegan) ά [ɔ/i Χɔrtɔfaǥɔs] # ά [ɔ
laΧanɔfaǥɔs] / jeg er vegetarianer ίά[im Χɔrtɔfaǥɔs]
vegetarianisme m. (vegetarisme) ί [i Χɔrtɔfajia]
vegetarisk adj. (vegetatkost-) ί [Χɔrtɔfajias]
vegetarkost m. ί [i laΧanɔfajia] # ί [i Χɔrtɔfajia]
vegetasjon m. (planteliv) ά[i vlastisi] / alpin/frodig vegetasjon ή
ήά [alpiki/ɔrjastiki vlastisi] / fattig vegetasjon ή
ά [pniΧri vlastisi] / frodig/kraftig/tett vegetasjon ή
ά [i pikni vlastisi] / i områder med frodig vegetasjon έό
άά [s mri ɔpu ɔrjazi i vlastisi] / ikke spor av vegetasjon ύ
ίά [ut iΧnɔz vlastisis] / spredt vegetasjon (glissen vegetasjon)
άά[spania vlastisi] / tropisk vegetasjon ήά
[trɔpiki vlastisi] / vegetasjonens frodighet i tropene ίά
ύ [i afɔnia vlastisis stus trɔpikus]
vegetere v. (stagnere, råtne, om menneske: leve et uvirksomt liv uten åndelig aktivitet)
ώ[apɔtlzmatɔnɔm] # ά [limnazɔ] # ά
[muΧljazɔ]
vegg m. (murvegg) ί [ɔ tiΧɔs] # ά [tɔ duvari] # (i/på klesskap,
innerside, innside, anat. vegg, som i bukvegg) ί [tɔ tiΧɔma] / jeg kjørte
mot en vegg έά'έά [psa panɔ sna duvari] / kjøre/renne
hodet mot veggen ώάί [Χtipɔ tɔ kfali mu stɔn diΧɔ] #
møte veggen (overf. komme inn på et blindspor) έάίέ [pftɔ
panɔ s tiΧɔ/aðiksɔðɔ] / på vid vegg (vidåpen, på vidt gap)άό
[ðiaplata aniΧtɔs] : døra stod på vid vegg όήάή [i pɔrta
itan ðiaplata aniΧti] : åpne døra på vid vegg ίάό [aniǥɔ
ðiaplata tim bɔrta] / (overf.) sette noen til veggs (sette noen i knipe, tvinge noen i kne)
ώά[strimɔΧnɔ kapjɔn] # ώάί [kɔlɔ kapjɔn
stɔn diΧɔ] : sette en motstander til veggs ώέίί
[kailɔnɔ nan andipalɔ stɔn diΧɔ] / veggen buler ut (veggen har en kul/utbulning)
ίάά [ɔ tiΧɔs kani kilja] / veggene har ører ίέ
ά [i tiçi Χun aftja]
veggavis f.m. ίί [i fimriða tu tiΧu]
veggdyr n. (insekt)(vegglus) ό [i kɔriza] # έ [ɔ kɔrɔs] # ό [ɔ
kɔriɔs]
veggfliser f.m. άί [ta plakakja tiΧu]
veggmaleri n. (muralmaleri (maleri på mur eller vegg), fresko, freskomaleri) ί
[i tiΧɔǥrafia]
43
veggpanel n. (veggkledning, brystpanel) ά [tɔ fatnɔma] # έ
ί [i ksilpndisi tiΧu] #
veggteppe n. ί [tɔ Χali] # όί [tɔ ifandɔ tiΧu]
vegg-til-vegg-teppe n. (mokett) έ [i mɔkta]
veggur n. όί [tɔ rɔlɔi tiΧu]
vegne m.pl : på mine/dine/hans/hennes vegne (når det gjelder meg/...., for min/.... del) ό
έ [apɔ mruz mu/apɔ mrus su/tu/tis] : på noens vegne
έά [k mrus kapju] : på vegne av ό [ks
ɔnɔmatɔs tu/tis/tɔn] : jeg takker deg på vegne av min bror/mine kolleger
'ώέύώ[sfΧaristɔ k mrus
tu aðlfu mu/tɔn sinaðlfɔn mu]
vegre seg v. (vike tilbake for, prøve å slippe unna) ά[ðiljazɔ] # (lure seg unna)
ά [lufarɔ] / vegre seg for en ubehaglig oppgave/plikt άά
'έάή [ðiljazɔ brɔsta sna ðisarstɔ kaikɔn]
vegring f. (avslag) ά [i arnisi] # ί [i apɔpiisi] # (vraking,
forkasting, avvising) ό[i apɔripsi]
vei m. (gate) ό [ɔ ðrɔmɔs] # (vei, rute, kanal) ό [i ɔðɔs] # (rute, linje)
ή [i ǥrami] # (sti, spor) ί [tɔ strati] # (vanlig ferdelsvei, allfarvei,
hovedvei) ά [i ðimɔsia] # (kurs, retning) ύ [i ðifinsi] #
ύ [i katfinsi] # (avkjøring) ή [i strɔfi] # (port,
inngangsport, innfallsport) ύ [i pili] # (folk.) ά [i strata] / bane
seg vei gjennom mengden ίίόέόή [aniǥɔ/ðianiǥɔ
ðrɔmɔ msa apɔ tɔ pliɔs] / blokkere veien for noen ίέ
ά [klinɔ tɔ prazma s kapjɔn] / da han så denne veien (da han rettet blikket
hitover/mot meg) όίύή [ɔtan kitaks prɔs tin
katfinsi mu] / de gikk en annen vei ή'ύ [piǥan ap alu] / de drar
hver sin vei/hver til sitt (de går hver sin vei/hver til sitt) ύύ
όέ [travun ðiafɔrtikuz ðrɔmus ɔ kanas] / den andre veien/i
motsatt retning άέ [prɔs tɔ alɔ mrɔs] : han gikk den andre veien
ή άέ [pij prɔs tɔ alɔ mrɔs] / den brede vei (veien til fortapelse)
ύό [ɔ fkɔlɔz ðrɔmɔs] / den veien (dit, i den retningen)
[prɔs ta ki] : han gikk den veien έ [prɔs ta ki fij] / denne veien
(derfra) 'ή άόήά [ap aftɔ ti mria /apɔ kini ti mria] #
ό [apɔ ki] : denne veien (fra den andre kanten) όάά [apɔ tin ali
mria] : denne veien! (kom denne veien! følg meg!) όώ [apɔ ðɔ
parakalɔ] / det er flere veier til målet (det er mange måter å gjøre ting på) (ordtak.:)
ό άέάά[tɔ kalɔ tɔ palikari ksri ki alɔ mɔnɔpati]
/ det er en times vei/gange ίώό [in mja ɔra m ta pɔðja] /
det er ikke noe i veien med meg ίί [ðe mu simvni tipɔta] /
en humpete/steinete vei ώάό [anɔmalɔz/kakɔtraΧalɔz
ðrɔmɔs] / en smal vei (gangsti, spor, tråkk) ό [ɔ atrapɔs] / en svingete vei
όόέ [ðrɔmɔs ɔlɔ strɔfs] # όό [stravɔz ðrɔmɔs] / en
times vei/gange fra landsbyen ώόόό [mja ɔra ðrɔmɔ apɔ tɔ
44
Χɔriɔ] / en vei (enveisbillett) ή ή[apli ðiaðrɔmi] / er det noe i veien?
(er det noe (galt) på ferde?) ίέί [simvni/trçi tipɔta] / er dette
veien til...? ίόό[in aftɔs ɔ ðrɔmɔz ja] # (er vi på rett vei
til..?) ίόό[imast stɔ sɔstɔ ðrɔmɔ ja] / et stykke på vei
ίό [liǥɔ ðrɔmɔ] : jeg går med deg/skal følge deg et stykke på vei έ
ίίό[a rɔ mazi su liǥɔ ðrɔmɔ] / finne veien ίό
[vriskɔ tɔ ðrɔmɔ mu] / framføring av vei (bygging av vei, det å bane/hogge seg vei
gjennom) άό [ðianiksi ðrɔmu] / følge en vei ώέό
[akɔluɔ na ðrɔmɔ] : følg denne veien! ίό ό [akɔluist
aftɔ tɔ ðrɔmɔ] : følge/velge minste motstands vei ώ ύύ
[akɔluɔ tin fkɔli lisi] / føre fram ny vei (anlegge eller rydde ny vei) ίέ
ύό [ðianiǥɔ nan knuriɔ ðrɔmɔ] / gå nye veier (gjøre/skape noe nytt,
pløye ny mark) ίέύό [aniǥɔ nuz/knurjuz ðrɔmus] /
gå sine egne veier (handle selvstendig) ώ ά [nrǥɔ anksartita] #
(operere alene) ύύό [pðvɔm/ðulvɔ mɔnɔs] / hele veien
tilbake : jeg måtte stå på hele tilbaketuren med toget έό'ό
ήί [mina ɔriɔs sɔlɔ tin pistrɔfi stɔ trnɔ] / hogge seg vei
gjennom jungelen ίόέύ[ðianiǥɔ ðrɔmɔ msa sti
zuŋgala] / hva er i veien? (hva skjer? hva er det som står på?) ί [ti
simvni] / hva er i veien med deg? (hva er det som feiler deg?) ί [ti
su simvni] / hvilken vei ? (hvorhen?) άύ [kata pu] : (hvor kommer du fra
og) hvilken vei skal du? όό [apɔ pjɔ ðrɔmɔ pas] # όύ
[apɔ pu pas] / hvor går denne veien? (hvor fører denne veien hen?) ύάό
ό [pu pai aftɔs ɔ ðrɔmɔs] / jevne veien for noen (gjøre noe lett for noen, rydde
unna vanskelighetene for en) ύόά [ksɔmalinɔ tɔ ðrɔmɔ kapju]
/ komme/gå i veien for noen (sperre veien for noen) ώόά
[Χɔnɔm sta pɔðja kapju] : ikke kom/gå/stå i veien for meg! ώό
[mi Χɔns sta pɔðja mu] / korteste veien (i luftlinje, i rett linje) 'ί
ή [katfian ǥrami] # (den korteste/raskeste veien) όό [ɔ
pjɔ kɔndinɔz ðrɔmɔs] / lang vei (langt) ύό [pɔliz ðrɔmɔs] / langs veien
(i veikanten) ό [parɔðiɔs] : folk som bor langs veien/med eiendom inntil
veien όή [parɔðii iðiɔkits] / langt på vei (i stor grad, i høy grad)
ώέάό [ɔs na mǥalɔ vamɔ] / midt på veien ά
[katastrata] / minste motstands vei ή ήά [i ǥrami
tis isɔnɔs andistasɔs] # ήάί [ǥrami laçistis andistasis]
: velge minste motstands vei όό [ðialǥɔ tɔn fkɔlɔtrɔ
ðrɔmɔ] / på rett vei (i riktig retning) ήύ[sti sɔsti ðifinsi] /
på vei (gravid) : hvor langt på vei er hun? όώί [pɔsɔn minɔn in] :
hun er seks måneder på vei (hun er gravid i sjette måned) ίώ[in ksi
minɔn] / på vei (til å gjøre noe) ' ό [kat ɔðɔn] / på vei til (et sted) ά
άή [kata ti mtavasi mu s] : han/hun er på vei dit nå ί
ίώ [ki pijni tɔra] / på vei til jobben ίά
[pijnɔndas sti ðulja mu] : på vei til stasjonen ά άή ό
45
[kata ti mtavasi mu stɔ stamɔ] # ίό [pijnɔndas stɔ stamɔ]
/ på veienό [stin ɔðɔ] # ό [stɔ ðrɔmɔ] : jeg befinner meg på
veien mellom Aten og Korint, 25 km fra Korint ίήό ώί
όό ό[imstin ɔðɔ ainɔn - kɔrinu ikɔspnd çiljɔmtra apɔ
tiŋ kɔrinɔ] : vi møttes på veien/på gaten ήό [apandiikam
stɔ ðrɔmɔ] / rette/raskeste/korteste veien til landsbyen όό
όόό [ɔ sɔstɔs/ɔ sindɔmɔtrɔz /ɔ pjɔ kɔndinɔz ðrɔmɔz ja tɔ
Χɔriɔ] / sperre/blokkere veien for noen ίέά [klinɔ tɔ
prazma s kapjɔn] : veien var sperret av politiet όήέ
όί [ɔ ðrɔmɔs itan blɔkarizmnɔs apɔ tin astinɔmia] / steinsatt vei
(eseltråkk steinsatt med kuppelstein) ί [tɔ kaldrimi] / stå i veien for
noen ίόά[im sta pɔðja kapju] : du står alltid i veien (for
meg)! ώόί [ðiarkɔs sta pɔðja mu is] : ikke stå i veien for
meg! (gå ut av veien!) ύόό[fij apɔ ta pɔðja mu] : stå i veien for
seg selv (gjøre det vanskelig for seg selv, motarbeide seg selv) άό
έ [paɔ kɔndra stɔ simfrɔn mu] / sølete veier ίό[laspri
ðrɔmi] / ta første vei til høyre! άώήά [par tim brɔti strɔfi
ðksia] / ta strake veien til (stile rett mot) ύί [katfinɔm isia
prɔs] / vei med mange oppover- og nedoverbakker (berg-og-dalbane) όό
ά[ðrɔmɔs ɔlɔ anvɔkatvazmata] / vei med to kjørebaner og
midtrabatt όήύ [ɔðɔz ðiplis katfinsɔs] / vei nedover
όό[ɔ katifɔrikɔz ðrɔmɔs] # ά [i katifɔria] #
ό [i katifɔra] # ό [tɔ katifɔri] / vei opp (motbakke,
oppstigning, klatretur) ά[i anifɔrja] # ή [ɔ anifɔrɔs] #
ό [i anifɔra] # έ [i anɔfria] # ά[ɔ anɔðɔs] : vi
har fortsatt en lang vei opp (mange motbakker) έόήό[Χum
akɔma pɔli anifɔra] / vei ut (utvei, løsning, utgang) έ [i ðiksɔðɔs] #
(utgang, sorti) έ [i ksɔðɔs] : det er ingen vei ut av krisen ά
έόί[ðn iparçi ðiksɔðɔs apɔ tiŋ krisi] : (mens jeg var) på vei ut
fra stasjonen (idet jeg forlot stasjonen) άέόόό [kata tin
ksɔðɔ mu apɔ tɔ stamɔ] / veien er uten fast dekke όίά [ɔ
ðrɔmɔs in astrɔtɔs] / veien er åpen (kysten er klar, det ingen fare på ferde) ό
ίύ [ɔ ðrɔmɔs in lfrɔs] / veien går langs kanten av et stup
όάάϊ 'έά [ɔ ðrɔmɔs prnai plaï sna vararɔ] / veien
mot toppen άή [i anɔðɔs stiŋ kɔrifi] : Napoleons vei mot
toppen (oppstiging) άέ[i anɔðɔs tu napɔlɔnda] / veien opp
er lettere enn veien ned (oppturen er lettere enn nedturen) άίύ
όά[i anɔðɔ in pjɔ fkɔli apɔ tiŋ kaɔðɔ] / veien til suksess ό
ί[ɔ ðrɔmɔz ja tin pitfçia] / veien til suksess ό
ί [i ɔðɔs/i pili tis pitiçias] : være på vei mot berømmelse/suksess ί
ήί[vaðizɔ prɔs tin fimi/prɔs tin pitiçia] / veien var stengt/
veiforbindelsen var brutt på grunn av ras/flom ίόό
ήύ [i siŋginɔnia ðiakɔpik apɔ katɔlisisis/plimirs] / være/
46
komme i veien for noen (stå/komme i veien for noen) ίώό
ά[im/Χɔnɔm sta pɔðja kapju] : være i veien for (stå i veien for, hindre)
ίά [mbɔðizɔ kapjɔn] : - er jeg i veien for deg? - nei, du er ikke i
veien i det hele tatt ίό'ίό[sas mbɔðizɔ -
ɔçi ðn mmbɔðizt kaɔlu] / være på rett vei (ha riktig kurs, være inne på riktig spor)
ώήί [akɔluɔ sɔsti pɔria] / være på vei/underveis til ί
ό [im stɔ ðrɔmɔ mu ja/prɔs] : være på vei til (ha kurs for)
ύ[katfinɔm prɔs] : skipet var på vei til Egypt ί
όί [tɔ pliɔ katfinɔtan ja tin jiptɔ] : vi var på vei
sørover (vi hadde kurs/satte kursen sørover) ίήό [i pɔria
mas itan prɔs ta nɔtja] / ærens vei όή [ɔ ðrɔmɔs tis timis] / åpne
nye veier for (åpne nye muligheter for) ίέό[aniǥɔ nuz ðrɔmuz
ja]
veiarbeid n. έίύ [ta rǥa pi tis ɔðu] / veiarbeid pågår! έί
ύ [rǥa pi tis ɔðu] # vær forsiktig, veiarbeid pågår ή έό
[prɔsɔçi rǥa stɔ ðrɔmɔ]
veiarbeider m. άό [ɔ rǥatiz ðrɔmɔn] # ήό [ɔ
sindiritiz ðrɔmɔn]
veibane f.m. (kjørebane) ίί [i luriða kiklɔfɔrias] # (veidekke)
ό [tɔ ɔðɔstrɔma] # άό [tɔ katastrɔma ðrɔmu] /
asfaltert veibane (veibane med asfaltdekke) έό[tɔ
asfaltɔstrɔmnɔ ɔðɔstrɔma] # όό [tɔ asfaltikɔ ɔðɔstrɔma] /
indre veibane/kjørefelt/fil (nærmest veikanten/fortauet) ή ί
ί [i sɔtriki luriða kiklɔfɔrias]
veibok f.m. όώ [ɔ ɔðiǥɔs ɔðɔn] # όό [ɔ ɔðikɔs ɔðiǥɔs]
veibom m. (bompenger, brupenger) ό [ta ðiɔðia]
veibygging f.m. ΐ[i ɔðɔpiia] # ί [i ɔðɔpiia]
veidekke n. ό [tɔ ɔðɔstrɔma] # (brosteinsdekke) ό [tɔ
liɔstrɔma]
veie v. ί [zijizɔ] # (overf. prøve, teste) ά[ðɔkimazɔ] # ά [mtraɔ]
# ώ [mtrɔ] # (veistrekning, reisestrekning) ή [i ðiaðrɔmi] / den
veier over ti tonn ίάάόέό [zijizi panɔ/parapanɔ
apɔ ðka tɔnus] / han ble veid og funnet for lett άέ
ό [tɔn ðɔkimasan k vrik lipsɔs] / han veier ca. 80 kilo ίύ
ά [jirizɔ jirɔ sta ɔǥðɔnda kila] / hvor mye veier du? ίά
[pjɔ in tɔ varus su] / jeg veier dobbelt så mye som deg έόάό
έ [Χɔ tɔ ðiplɔ varɔs apɔ sna] / kassa/esken veier 10 kg ίέέ
ά ά [tɔ kuti çi ðka çila varɔs] / veie for og imot (overveie nøye)ί
[vasanizɔ] : jeg veide for og imot i dette spørsmålet (jeg overveide saken nøye)
άή[tɔ vasanisa tɔ zitima]/ veie sine ord (velge sine ord med
omhu) έά ό [ðialǥɔ prɔsΧtika ta lɔja mu] # ά
ίό [mtraɔ/zijizɔ ta lɔja mu] : vei ordene dine! (hold munn!)
έό [mtra ta lɔja su] / veie tungt (ha tyngde, bli tillagt stor vekt)
47
ίώύ [varnɔmtrɔ pɔli] : hans mening veier tungt (hos/blant
noen) ώίάύά [i ǥnɔmi tu varni/mtrai
pɔli (s kapjɔn)] : hans ord veier tungt (han er en som trekker i trådene) ό
ί [kɔvi tɔ spai tu]
veiende m. (slutten/enden av veien) έό [tɔ tlɔs tu ðrɔmu] / ved
veienden (ved veiens slutt) έό [stɔ tlɔs tu ðrɔmu]
veifarende m. (reisende) ό [ɔ/i ɔðipɔrɔs] # ό [ɔ stratɔkɔpɔs]
# ά [ɔ stratɔlatis] # ώ [ɔ taksiðjɔtis] # (trafikant,
forbipasserende) ή[ɔ/i ðiavatis] # (turist) ή [ɔ priijitis] #
f. ή [i priijitria]
veifond n. ίώ [tɔ tamiɔ ɔðɔstrɔmatɔn]
veifundament n. (veilegeme, kult-/pukkunderlag etc.) όύό [tɔ
ipɔstrɔma ɔðu/ðrɔmu]
veigrep n. όώώ [i prɔsfisi tɔn drɔΧɔn/lastiΧɔn] # ά
ώ [tɔ pjasimɔ tɔn drɔΧɔn]
veihjelp f.m. ήί [i ɔðiki prɔstasia]
veihøvel m. (veiskrape) ή [ɔ pipðɔtiras]
veiing f.m. ύ [tɔ ziji] # (oppveiing) ύ [tɔ zijizma] # ύ [i zijisi]
veik adj. (svak) ύ [aðinatɔs]
veikant m. άό [i akri tu ðrɔmu] # άό [tɔ plaï tu ðrɔmu]
# (veiskulder) έό [tɔ rizma ðrɔmu] # (grøftekant, fortauskant)
ά[tɔ kraspðɔ] / i/på veikanten άό [stin akri tu
ðrɔmu] / i veikanten (langs veien) ό [parɔðiɔs] : blomster i veikanten/langs
veien όύ [parɔðia luluðia] : et vertshus i veikanten (motell, veikro)
ίάό [ksnɔðɔçiɔ panɔ stɔ ðrɔmɔ] όέ [parɔðiɔ
mɔtl] / kjør/sving inn til veikanten! άάό [trava stɔ plaï
tu ðrɔmu] : latebilsjåføren svinget inn til veikanten (og stoppet) ή
άάό[ɔ fɔrtiǥadzis traviks stɔ plai tu ðrɔmu]
veikart n. όά[ɔ ɔðikɔs Χartis] / har De et veikart over området her?
έέόάή[çt na ɔðikɔ Χarti tis priɔçis] / veikart
over Hellas όάά[ɔðikɔs Χartis tis laðas]
veike m. (el. veke i stearinlys, oljelampe o.l.) ά [i aftra] # (veike, lunte) ί
[i rialiða] # ί [tɔ fitili] # ί [tɔ fitili] / en utbrent veike
(tanne) ύ [i kaftra] / klippe/pusse veiken όίί [kɔvɔ/
ksakrizɔ tɔ fitili] : snyte/pusse veiken (på et talglys/ei lampe) ί [ksftilizɔ] :
hun klipte veiken έί [kɔps tɔ fitili] / klipping/pussing av veiken
ί [tɔ ksftilizma]
veikro f. (veikafé, motell (i veikanten/langs veien)) έάό [mɔtl
stin akri tu ðrɔmu] # ίάό [ksnɔðɔçiɔ panɔ stɔ ðrɔmɔ] / vi
stoppet på ei veikro og drakk kaffe ή'έέέ [stamatisam
sna mɔtl ja kaf]
veikryss n. ύ [i ðiastavrɔsi] # ήό [i simvɔli ðrɔmɔn]
48
ί [tɔ tristratɔ] # (gatekryss, også overf. skillevei, veiskille) ό
[tɔ stavrɔðrɔmi]
veilede v. ώ[kaɔðiǥɔ] # (rettlede, orientere, underrette) ί
[prɔsanatɔlizɔ] / veilede en student/en forsker ίέή
ή[prɔsanatɔlizɔ nan spuðasti/rvniti]
veiledende adj. (veilednings-) ό [simvulftikɔs] # ό
[ǥnɔmɔðɔtikɔs]
veileder m. (rettleder, instruktør) ή [ɔ kaɔðijitis] # f. ή [i
kaɔðijitria]
veiledning m. (direktiv, instruksjon, anvisning, rettledning) ί[i ɔðijia]#
(undervisning, opplysning, oppklaring, klargjøring, belysning) ώ[i ðiafɔtisi]
# (rettldedning, lederskap) ή [i kaɔðijisi] / håndbok til veiledning
for (sports)fiskeren ίήά [ŋçiriðiɔ ja tiŋ
gaɔðijisi tu psara] / jeg har mye å takke hans veiledning for ίά
ήή [ɔfilɔ pɔla stiŋ gaɔðijisi tu]
veiledningskomité m. (tilrådingsnemnd, innstillingsnemnd) ήή [i
ǥnɔmɔðɔtiki pitrɔpi]
veiledningsråd n. (konsultativ rådsforsamling) όύ [tɔ ǥnɔmɔðɔtikɔ
simvuliɔ]
veiledningstjeneste m. ίύ [ipirsis simvulu]
veilegeme n. (banelegeme) άό[tɔ katastrɔma tu ðrɔmu] #
(veidekke med underlag) άό [tɔ anaΧɔma ðrɔmu] # (veifundament)
όύ [tɔ ipɔstrɔma ɔðu] / veilegemet/banelegemet har begynt å sette
seg άόέίά [tɔ katastrɔma tu ðrɔmu
çi arçisi na vuljazi]
veinett n. όί [tɔ ɔðikɔ ðiktiɔ]
veiovergang m. έά [i iprjia ðiavasi]
veirett m. (bestemmelse som gir en rett til å gå/kjøre over annenmanns eiendom/som tillater
gjennomgangstrafikk) ίό [i ðulia ðjɔðu] # (rett til ferdsel) ί
ί [tɔ ðikɔma pɔrias]
veiskille n. (veidele, veikryss) ί [tɔ ðistratɔ] # (knutepunkt, jernb.: sidebane,
sidelinje, sporveksling) ά [i ðiaklaðɔsi] # (vendepunkt) ή [i
kambi] / stå ved et veiskille (måtte foreta et viktig valg) ίίή
[im/vriskɔm s kambi] / vi kom til et veiskille/veikryss ά
άό [ftasam s mja ðiaklaðɔsi tu ðrɔmu]
veiskilt n. (gateskilt, trafikkskilt, veiviser) ίή [i pinakiða simansis] #
ήό [i piǥrafi ðrɔmu] # ί [ɔ ɔðɔðiΧtis] # έ
[i tabla]
veiskrape m. (veihøvel) ή [ɔ pipðɔtiras]
veiskulder m. (veikant, banelegeme) έό [tɔ rizma ðrɔmu] # ά
ό[tɔ plai aftɔkinitɔðrɔmu]
veisperring f.m. (barrikade, avsperring) ό [tɔ ɔðɔfraǥma] # ό
ό [tɔ blɔkɔ s ðrɔmɔ] / sette opp en veisperring ήόό
49
[stinɔ ɔðɔfraǥma/blɔkɔ] # ίό[mbɔðizɔ m ɔðɔfraǥma] : vi
satte opp veisperringer ήά [stisamɔðɔfraǥmata]
veistandard m. άό [i katastasi tɔn ðrɔmɔn] / hvordan er veiene
(veistandarden) på Peloponnes? ώίάό
ό[pɔs in i katastasi tɔn ðrɔmɔn stim blɔpɔnisɔ]
veistrekning m. ή [i ðiaðrɔmi]
veisving m. ήό [i strɔfi stɔ ðrɔmɔ]
veitrafikk m. ήί [i ɔðiki kinisi] # ήί [i ɔðiki kiklɔfɔria]
veitrafikklov f.m. ώήί [ɔ kɔðikas ɔðikis kiklɔfɔrias]
veitrafikkåre f.m. ήί [i ɔðiki artiria]
veitransport m. (jf. landtransport) έέ [i ɔðikz mtafɔrs]
veiutvidelse m. άό [i ðiaplatinsi ðrɔmu] / veiutvidelse pågår!
έάό [rǥa ðiaplatinsiz ðrɔmu]
veiv f.m. έ [i manivla] # (sveiv, arm på veivaksel) ό [ɔ strɔfalɔs]
veivaksel m. (eksenteraksel) όά [ɔ strɔfalɔfɔrɔs aksɔnas]
veivals(e) m. ή [ɔ ɔðɔstrɔtiras] # ίό [ɔ kilinðrɔz ðrɔmu]
veive v. (vinke) ώ[ǥnfɔ] / veive med armene (gjøre store armbevegelser) ά
άί [kanɔ mǥals çirɔnɔmis]
veiviser m. (person eller trykksak) ό [ɔ ɔðiǥɔs] # (skilt) ί [i pinakiða]
/ ”Veiviser for Kreta” (boktittel:) όή [ɔðiǥɔs tis kritis]
veivlager n. (mek.)(veivstanglager, rådelager) ήή [i kfali ðiɔstira] #
ή έ [i kfali bjlas]
Top Related