Tinglysing fast eiendom
Universitetet i Oslo 05.03.2014Registerfører Haldis Framstad Skaare,
Statens kartverk
Hva betyr det å tinglyse?
• Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som dokumentet inneholder. Rettigheten registreres i et register. Når det gjelder fast eiendom så kalles dette registeret grunnbok.
• Grunnboken er elektronisk, og registreringen foretas av Statens kartverk, tinglysingen. Tidligere foregikk tinglysingen i tingrettene, og hos byskriveren.
• For rettigheter knyttet til borettslagsandeler, registreres disse i grunnboken for borettslagsandeler. Tidligere var det ikke noe nasjonalt register, dette ble opprettet i 2006.
Hvorfor tinglyse?
•Formålet med tinglysing er å oppnå rettsvern for rettigheter overfor andre rettstiftelser. Dette skjer ved registrering i et register som er åpent for publikum, slik at notoritet og publisitet oppnås for den tinglyste rettsstiftelse.
•Sikre realkreditten
•Sikre lån med pant i fast eiendom
•Tinglysing har ingen betydning mellom partene
•En avtale blir ikke ”mer bindende” eller ”mer gyldig” av å være tinglyst.
Hvorfor tinglyse?
• Rettsvirkningene av tinglysing følger av tinglysingsloven §§20-27.
• Oppnår rettsvern overfor en yngre rettsstifting
• Ekstingverer en eldre utinglyst rettsstiftelse
• Ekstinksjon i hjemmelsmannskonflikt
Rettsvernsvirkning
• § 20. Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere.
Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran.
• § 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett.
Hvilke opplysninger finner vi i grunnboken?
• Grunnboken er et rettighetsregister.
• Grunnboken skal ikke ha opplysninger om en eiendoms fysiske forhold, herunder areal og grenser.
• Grunnboken er rubrisert slik:
• Hjemmelsopplysninger
• Pengeheftelser
• Servitutter
• Grunndata
Grunnbokens troverdighet
• Positiv troverdighet
• Man skal stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige.
• Unntak: forfalskning, tvang
• Staten har et objektivt erstatningsansvar, tingl. § 35.
• Negativ troverdighet
• Man skal stole på at det grunnboken ikke opplyser om heller ikke gjelder
• OBS! Ikke tinglysingsplikt
• OBS! Adgang til å rette feil
• Gjelder rettslige, ikke faktiske forhold.
Vilkår for tinglysing
• Hovedregel: Tinglysingsloven §12
• Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.
• Unntak: Rett til tinglysing kan følge av lov, eks. jordskifteloven § 24.
Samspillet matrikkel-grunnbok
• Tinglysingsloven § 12a første punktum, en tinglysingssperre
• ” Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning, kan dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett, ikke tinglyses uten at melding til tinglysing om opprettelse av matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken.
• Matrikkellova § 12
• Unntak matrikkelforskriften § 30.
Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13
• Dokument som gir uttrykk for en rettshandel kan ikke anmerkes uten hjemmelshavers samtykke, tgl. § 13
• Rettskraftig dom kan anmerkes uten samtykke, § 13, 4.ledd
• Utleggsforretning kan anmerkes uten samtykke
• Ektefellesamtykke ved felles bolig• Tgl. § 13, 5. ledd• Ekteskapsloven § 32, egenerklæring om sivilstand
Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13
• Ingen heftelse kan slettes uten rettighetshavers samtykke, tgl. § 32 første ledd
• Unntak:• Heftelse som åpenbart er opphørt kan slettes uten
samtykke, jf. § 31andre ledd
• Det samme gjelder heftelser der virkningen av tinglysingen er falt bort, jf. tgl. § 31 første ledd, jf.§§ 28-30
• Heftelse som det sannsynliggjøres at er bortfalt, kan slettes etter kunngjøring, jf. § 32a
Tinglysingsloven §15
• Den som har grunnbokshjemmel, har også hjemmel til de bygninger som er eller blir oppført på eiendommen, jf. tgl.§ 15
• Eks. ikke tinglyst festeforhold• Grunneier vil inneha den formelle hjemmel også til festerens
bebyggelse
• Formelt eierskap• Grunnboken gir ikke nødvendigvis uttrykk for det reelle
eierskapet
Top Related