Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)

1 Emne og problemstillinger

1.1 Hva er rettsøkonomi

1.1.1 Rettsøkonomiske hovedspørsmål• Hvordan virker rettsreglene?

– Teori om individuell rasjonell adferd– Rettsregler som insentiver– Effektiv ressursutnyttelse?

• Hva slags rettsregler bør vi ha?– Velferdsteori (liberal)

• Velferdsteoriens fundamentalteorem• Pareto-effektivitet• Kaldor-Hicks-effektivitet

• Hvorfor har vi fått de rettsregler vi har? – Effektivitetsteorien – Interessegruppeteorien

1.1.2 Rettsøkonomi og reelle hensyn– Viktig for alle tre hovedspørsmål

1.2 Kort historikk• US ”Law Schools” sentrale• Nobelprisvinnere: Coase, Becker, Buchanan, Nash• Cooter and Ulen: Preface:

– Alle jus-studenter lærer noe RØ– RØ er er blitt en viktig ”organizing philosohy in US legal

education”• Europa: Nølende, men masterstudier

1.3 Rettens virkninger• Krav om å utrede virkninger i rettspolitikk og rettsanvendelse • Utredningsinstruksen, Kgl. res. 24. juni 2005

• 1.3.1 Rasjonell adferd • Formålsrasjonelle aktører tilpasser seg rettsregler som best de kan• Ikke spesielt økonomisk at retten skaper insentiver• Egeninteresse forskjellig fra egoisme

1.3.2 Normavhengig og formålsstyrt adferd

1.3.3 Rettsregler som incentiver

• Regler som betjener private parter

– Frikonkurranseforutsetninger

• Regler som tar sikte på å fremme politiske

målsetninger

– Skatterett

• Sanksjoner

• Uventede konsekvenser av rasjonell tilpasning til regler

1.4 Vurderinger av retten (av dens virkninger)

1.4.1 Velferdsteori og velferdskriterier– Avveining av fordeler og ulemper ved en regel eller avgjørelse

krever et kriterium

– Effektivtetskriterier

1.4.2 Velferdsteoriens fundamentalteorem: – (1) Enhver likevektsløsning i frikonkurransemodellen er

Pareto-effektiv

– (2) Hvis inntakt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse.

• FK-løsningen innebærer tre partielle effektivitetsforhold:

– Produksjonseffektivitet

– Konsumeffektivitet

– Allokeringseffektivitet

1.4.3 Pareto-effektivitet• To individer, X og Y, hvis nytte (evnt inntekt) måles langs aksene • P: Selvberging• Q, R, …: Resultater av samarbeid, spesialisering etc.• R er Pareto-preferert fremfor P• Q er Pareto-preferert fremfor P• Alle punkt i området PCD er Pareto-preferert fremfor P• Q er et Pareto-effektivt punkt• Alle punkt på kurven CD er Pareto-effektive

Individ Xs inntekt

IndividYs innt.

D

R

C

Xs inntekt av alt. P

Ys inn-tekt av alt. P

Q

P

1.4.3 Pareto-effektivitet• To individer, X og Y, hvis nytte (evnt inntekt) måles langs aksene • P: Selvberging• Q, R, …: Resultater av samarbeid, spesialisering etc.• R er Pareto-preferert fremfor P• Q er Pareto-preferert fremfor P• Alle punkt i området PCD er Pareto-preferert fremfor P• Q er et Pareto-effektivt punkt• Alle punkt på kurven CD er Pareto-effektive

Individ Xs inntekt

IndividYs innt.

D

R

C

Xs inntekt av alt. P

Ys inn-tekt av alt. P

Q

PS

1.4.4 Kaldor-Hicks-effektivitet• Pareto-kriteriet er ofte utilstrekkelig• Kaldor-Hicks-kriteriet: En rettsregel (prosjekt e.l.) er

ønskelig hvis den skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan kompenseres.– Benyttes ved sammenligning av to alternativ, A og B.– B kalles Kaldor-Hicks-effektivt (eller også potensielt Pareto-

preferert) hvis kriteriet er oppfylt.• Kritikk av KH-kriteriet

– ”Unfair” (=urimelig?)• Noen taper, idet kompensasjon ofte ikke gis• KH-kriteriet passer best der hovedpoenget er størst mulig

”kake” (kontraktsrett?)– KH-kriteriet forutsetter målbarhet

• Ikke kriteriets ”skyld”-- Verden er vrien• Kriteriet klargjør avveiningsproblemer

1.4.5 Effektivitet og rettferdighet• Motsetninger eller sammenfall

2 ANALYSEVERKTØY OG METODER

2.1 Modellbruk i RØ• Modeller inneholder:

– Tekniske relasjoner (eks: produktmengdens funksjon av årsverk)

– Adferdsrelasjoner (eks: etterspørselens funksjon av pris)

– Likevektsbetingelser (eks: tilbud lik etterspørsel)

• Modell = teori = forenkling

• ”Alle” benytter modeller – Jurister i rettspolitikk og i analyse av reelle hensyn ved rettsanv.

2.2 Frikonkurransemodellen2.1.1 Hvorfor (den urealistiske?) FK-modellen?

– Tilnærmet riktig

– Oppskrift på organisering av samfunnet

– Enkel, gir klare (og ønskelige?) konklusjoner

– Alternative modeller mangelvare

2.1.2 Ønskelig produksjon

Mengde

Marginal betalingsvillighet

Marginale alternativ-kostnader

MBV

MAK

M

Alternativkostnad: Verdi av produksjonsfaktorer i beste alternativ anvendelse

MAK: Verdi av produksjonsfaktorer nødvendig for å produsere én enhet til

Betalingsvillighet: Maksimal verdsettelse (betalingsvillighet) for et gode

MBV: Betalingsvillighet for én enhet til

Effektiv (samfunnsøkonomisk ønskelig) produksjon: M

2.2.2 Hvordan oppnå M?• Innfør FK!

– Tilbudskurven viser hvor mye tilbyderne (produsentene) ønsker å tilby til alternative priser

– Etterspørselskurven viser hvor mye etterspørrerne samlet ønsker til gitte priser

– T-kurven sammenfaller med MAK-kurven– E-kurven sammenfaller med MBV-kurven– M er likevektsløsningen: aktørene vil ikke ønske et annet resultat– DVS: FK-løsningen realiserer den effektive løsning

2.2.3 FK-løsningen er Pareto-effektiv (Velferdsteorien)2.2.4 Samfunnsøkonomisk overskudd

– Produsentoverskudd– Konsumentoverskudd

2.2.4 Sviktende forutsetninger for FK-modellen– Færre aktører (monopol etc.)– Eksterne virkninger mv (ikke full internalisering)– Transaksjonskostnader

2.3 Transaksjonskostnader• Søkekostnader• Forhandlingskostnader• Kontrollkostnader

– Informasjonskostnader inngår i alle de ovennevnte• TK forhindrer avtaler som parter i og for seg ønsker inngått• Privatretten reduserer TK

2.4 Partielle analyser2.5 TK, partielle analyser og effektivitet2.6 Lovgiver-, administrasjons- og domstolkostn.2.7 Kort og lang sikt

2.8 Valg under usikkerhet• Forventet verdi av usikkert prosjekt

– Mulige resultater: X1, X2, … Xn

– Sannsynligheter: P1, P2, … Pn

– Forventet verdi: E[X] = P1X1 + P2X2+ … + PnXn

• Holdning til risiko:– Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode– Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2

• Sikkerhetsekvivalent (kompensasjon for risiko, smlg. prosjektene 1 og 3): 1000 – 995 = 5

Tabell 7.2. Eksempler på prosjekter Prosjekt

nr. Resultater Forventet

formue, E[X]

Kroner Sannsyn-lighet

Kroner Sannsyn-lighet

1 1000 1,0 1000 2 0 0,5 2000 0,5 1000

3 990 0,98 1240 0,02 995

2.9 Forsikring2.9.1 Eksempel:• Forutsetninger:• Verdi av gjenstand som kan forsikres: 1 000• Kjent sannsynlighet for at gjenstanden blir ødelagt: 0,02

– Forventet skade : 0,02∙1000 = 20

• Forsikringsselskapets administrasjonskostnader: 3• Forsikringsselskapets krav til fortjeneste: 1

– Et forsikringsselskap (som kan antas å være risikonøytralt) vil tilby forsikring til en premie på (minst) 20 + 4 = 24

– Sikkert alternativ (forsikring): 1000 – 24 = 976– Usikkert alternativ (ikke forsikring): 0,98∙1000 + 0,02 ∙0 = 980

• Risikonøytral eier – ønsker å forsikre hvis forsikringspremien er lavere enn 20

• Risikouvillig eier– ønsker forsikring hvis sikkerhetsekvivalenten er høyere enn 980 –

976 = 4

2.9 Forsikring (forts)

• 2.9.2 Adferdsrisiko (”moral hazard”)• Forsikring gir incentiv til redusert

forsiktighet/påpasselighet (som forsikringsselskapet ikke/vanskelig kan observere)

• Konsekvens (løsning?): egenandeler

• 2.9.3 Ugunstig utvelgelse• Forsikringspremien avspeiler resultatet av

forsikringstagernes gjennomsnittlige forsiktighet/påpasselighet.

• Særlig forsiktige forsikringstagere vil finne forsikringspremien for høy og unnlate å forsikre.

• Forsikringspremiene vil måtte forhøyes, etc.

2.10 SPILLTEORIDEFINISJONER:Spillere: Aktører som fatter beslutninger (bestemmer handlinger)Handling: Spillernes valgUtfall: Den nytte en spiller oppnår avhengig av egne og andres handlingerInformasjon: Spillernes kunnskaper om mulige handlinger og mulige utfallStrategi: Handlingsregel for flere trekk i et spill (= handling ved bare ett trekk)Resultat: De verdier av spillets elementer forskeren finner interessante når spillet er slutt

Løsningsbegreper (likevektsbegreper): Avklarer spillernes beste strategier• Dominerende strategilikevekt• Iterativ dominerende strategilikevekt• Nash-likevekt

Beste respons: Den strategi som gir det beste utfall i en gitt situasjon (gitt den annens strategi)Dominerende strategi: Strategi som er den beste respons på enhver strategi andre måtte velgeForutsetning: Rasjonelle spillere: Målsetning størst mulig nytte (her lik inntekt)

Fangens dilemma•KOLONNE

•SAMARBEIDER •SAMARBEIDER•IKKE (ANGIR)

•SAMARBEIDER •-1 , -1 •-6 , 0

•LINJE •SAMARBEIDER•IKKE (ANGIR)

•0 , -6 •-5 , -5