1-12Årgang 31
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Når katter blir et problemSide 12-14
Folkehelselov og samhandlingsreform
Side 15-20
Hvordan få bedre byluft?Side 3-8
Fotballbaner sprer miljøgifterSide 22-26
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas
Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland
Randi Helland StråtveitLine Angelo�
Line Aasli MoenAnn Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helse
Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE
Telefon: 411 44 230E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Gra�sk senter, Trondheim
kommune/Fagtrykk Trondheim AS
Fra innholdet:Diesel forurenser mer enn antatt ....................................................................side 8
Tilsyn med skadedyrbekjempelse ..................................................................side 9
Bjeff til besvær ..............................................................................................side 11
Forskjeller kan øke med samhandlingsreform..............................................side 17
Nytt frå verdslitteraturen ...............................................................................side 21
Helsefarlige bygg på jobb .............................................................................side 32
Er lufta for alle?En ny årgang Miljø & helse starter her, i
et år som ga oss en ny folkehelselov og
en samhandlingsreform som påvirker alle
som arbeider med helserelaterte spørs-
mål på en eller annen måte, spesielt de
som arbeider i kommunene. Fra nå av
skal blant annet kommunene delfinansi-
ere sykehusinnleggelser for sine innbyg-
gere, for å anspore til bedre forebyggende
arbeid. Men vil systemene fungere slik?
Trude M. Arnesen og Johan L. Torper,
bydelsoverleger i Oslo, viser i dette
nummeret til fordelingsvirkningene av
samhandlingsreformen. Og disse er
ikke nødvendigvis sosialt rettferdige,
snarere tvert i mot. De har brukt bydeler
i Oslo som eksempler for kommuner,
og viser at de kommunene med best
økonomi, og således størst mulighet
til å drive forebyggende helsearbeid i
dag, også vil komme best ut av den
nye finansieringsmodellen. Å gi
kommuner med en høy andel friske
eldre penger for godt forebyggende
helsearbeid virker tilforlatelig på papiret.
Men det er ikke alltid at behovene
følger alderssammensetningen, som
bydelsoverlegene viser. Resultatet kan
bli større forskjeller i Helse-Norge, noe
som ikke akkurat er uttalt rødgrønn
helsepolitikk.
At luftkvaliteten i norske byer er under
pari, har vi også fått merke i vinter. Selv
om antall dager med overskridelser av
bestemmelsene har vært lavere enn
før i flere byer, på grunn av gunstige
vind- og værforhold, er problemet fortstat
uløst. Ingrid Myrtveit fra Klif gir i dette
nummeret en grundig redegjørelse for
hva hun mener må gjøres. Medisinen
er mangslungen, og innebærer fokus
på luftkvalitet i byplanleggingens alle
ledd, sammen med avbøtende tiltak.
Klif har tidligere anslått antallet dødsfall
som følge av svevestøvforurensning å
være mellom 550 og 2200 per år. De
har også anslått at 850 000 personer i
Norge er daglig plaget av luftforurensning.
Til sammenligning døde 170 personer
i trafikkulykker i Norge i 2011. Disse
rammer mer tilfeldig, og mange av de
som dør av svevestøvforurensning er
svekket fra før, av luftveissykdommer
eller alderdom. Men gjør det saken noe
bedre? Trafikkulykker er i alle aviser
til stadighet, og veier bygges om for å
hindre dem, til en milliardkostnad. Vel og
bra, men fortjener ikke lufta vår samme
grad av ettertanke? Skal ikke lufta være
for alle?
3
Hvordan bedre luftkvaliteten i byene?Av Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet
Luftkvaliteten er for dårlig i mange norske byer og tettsteder og flere steder brytes forskriftens grenseverdier. I høst ble det derfor lansert en veileder som skal hjelpe kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre luftkvalitet. Veilederen er ment som en praktisk kokebok om hvilke krav som gjelder, hvem som har plikt til å gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn for å redusere luftforurensningen på kort og lang sikt. Her presenteres en kortversjon av veilederen.
I byene bidrar lokal luftforurensning til
negative helsevirkninger i befolkningen.
Det er dokumentert at både eksponering
over kort og lang tid medfører økt risiko
for helseskade.
Eksponering over lang tid medfører
størst omfang av helsebelastning. Dette
gjelder også under dagens grenseverdier.
Det er en nasjonal målsetting å forebygge
og redusere lokal luftforurensning for å
ivareta hensynet til menneskenes helse
og trivsel.
Forurensningsforskriftens kapittel 7 set-
ter grenseverdier for hva som er maksimalt
tillatt luftforurensning og omhandler hvilket
ansvar, plikter og muligheter kommuner og
anleggseiere har. Forskriften har eksistert
i snart ti år, men det har ikke blitt iverksatt
tilstrekkelig tiltak i alle kommuner som
sikrer at grenseverdiene tilfredstilles innen
de fristene forskriften gir.
I tillegg til forurensningsforskriften er
det viktig at kommuner og forurensere tar
i bruk relevante lovverk, særlig vegtrafikk-
lovgivningen, kommunehelsetjenesteloven
og plan- og bygningsloven, for å redusere
forurensningen.
Veiledningen er laget av Klif i samar-
beid med Statens vegvesen, Nasjonalt
folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet
og fullversjonen er tilgjengelig på Klifs
hjemmesider: http://www.klif.no/no/
Aktuelt/Nyheter/2011/September-2011/
Veileder-for-bedre-luftkvalitet/?cid=3353.
Veiledningen er nettbasert og vil bli opp-
datert etter hvert som regelverket endres
og verktøykassa utvides.
Helsevirkninger av luftforurensning Helsevirkninger av luftforurensning er blitt
undersøkt ved en lang rekke studier. I
mange av studiene har trafikk vært en
vesentlig kilde til luftforurensningen og
synes å være en utløsende faktor. Studiene
har i stor grad vist at luftforurensning gir
uønskede helsevirkninger og at det er en
sammenheng mellom eksponering for luft-
forurensninger (som PM10, PM2,5 og NO2),
og dødelighet og sykdommer, spesielt
luftveis- og hjertekarsykdommer. Disse hel-
sevirkningene synes å kunne forekomme
også ved konsentrasjoner under dagens
grenseverdier.
Helsevirkninger av tiltak for å redusere luftforurensningBoligens avstand til trafikkerte veger har
stor betydning for helsevirkninger. Tiltak
for å redusere luftforurensning fra trafikk,
vil derfor etter all sannsynlighet ha positiv
effekt på befolkningens helse. Helseeffekter
av svevestøv, spesielt PM2,5, er bedre
dokumentert og synes å være større enn
for NO2. Den totale kunnskapen tilsier
imidlertid at befolkningen også bør beskyt-
tes mot for høye nivåer av NO2, spesielt
over lang tid. Trafikkreduserende tiltak
for å redusere NO2, vil i tillegg kunne føre
til redusert utslipp av partikler fra eksos.
Generelt er tiltak som gir reduksjon av
flere luftforurensningskomponenter de
helsemessig mest gunstige. Ved de kon-
sentrasjoner av luftforurensning som fore-
kommer i Norge og ut fra kunnskap om
helsevirkninger, anbefales det å først og
fremst fokusere på langtidsnivå/årsmiddel
for NO2 og døgnverdier for PM10 i områder
av byer/tettsteder hvor folk oppholder seg
over tid. Fokus på slike tiltak vil trolig også
ha betydning for kortidsnivåene av NO2 og
langtidsnivåer av PM2,5.
Areal- og transportplanleggingGjennom arealplanlegging legges ram-
mebetingelser for transportutviklingen som
har konsekvenser for lokal miljøkvalitet.
Arealplanlegging som legger opp til redu-
sert transportbehov og økt bruk av miljø-
vennlig reiser er avgjørende for å få en god
luftkvalitet i byer og tettsteder på sikt. Det er
derfor viktig at lokal luftkvalitet blir tatt hen-
syn til i alle planprosesser, Nasjonal trans-
portplan (NTP) og gjennom saksbehandling
etter plan- og bygningsloven. Kommunene
bør gjennom sin arealplanlegging sikre at
trafikkbelastningen på vegnettet ikke med-
fører overskridelse av fastsatte miljøkrav.
Forslag til retningslinjer for behandling
av luftkvalitet i arealplanleggingen er til
behandling i Miljøverndepartementet.
Arealplanlegging i kommunene skal skje
innenfor rammene av nasjonal politikk som
4
er regulert gjennom plan- og bygningslo-
ven. Viktige føringer er også gitt gjennom
rikspolitiske retningslinjer for samordnet
areal- og transportplanlegging. Statlige
fagmyndigheter og fylkeskommunen har
rett til å fremme innsigelse mot kommunale
planer dersom disse strider mot viktige
nasjonale eller regionale interesser. Planer
som er i strid med nasjonale målsettinger
for luftkvalitet eller kan medføre brudd
på forurensningsforskriften vil kunne gi
grunnlag for innsigelse.
Manglerud i Oslo er en av områdene med stor tra�kkbelastning, dårlig luftkvalitet og �ere hovedveier som møtes. (Foto: Trond Strandsberg/Wikimedia Commons)
Piggdekk er en av hovedkildene til forurensning fra tra�kk i byområder. Den andre er partikler fra dieselmotorer. (Foto: Tristram Gräbener/Flickr.com)
5
Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitetDet er kommunen som er forurensnings-
myndighet for lokal luftkvalitet i forurens-
ningsforskriften. Det betyr at kommunene
skal sørge for at de ulike bestemmelsene i
forskriften følges opp. Kommunen kan også
fatte vedtak overfor forurenser, herunder
statlige anleggseiere.
Når og hvordan lage en tiltaksutredningForurensningsforskriften setter krav om
at det skal utarbeides en tiltaksutredning
dersom målinger overskrider grensever-
diene i løpet av et kalenderår eller det
foreligger fare for dette. Det er kommunen
som har ansvaret for at tiltaksutredninger
blir gjennomført, men arbeidet skal skje
i samarbeid med berørte anleggseiere.
Ferdigstilte tiltaksutredninger er tilgjen-
gelige på www.luftkvalitet.info, eventuelt
på kommunenes nettsider.
I kommuner hvor grenseverdiene over-
holdes, skal det vurderes hvordan luft-
kvaliteten vil utvikle seg fremover. En slik
vurdering kan knyttes opp til konsekvensu-
tredning etter plan- og bygningsloven,
for eksempel ved større vegutbygginger
eller etablering av forbrenningsanlegg.
Dersom det kan være fare for at grense-
verdiene overskrides, skal det utarbeides
en enklere tiltaksvurdering. Formålet er å
gi en oversikt over hvilke tiltaksmuligheter
som finnes for de ulike kildene som bidrar
til konsentrasjonene og en grov drøfting av
reduksjonspotensial og gjennomførbarhe-
ten ved ulike tiltak.
Nærmere om samarbeid mellom flere kom-
muner og anleggseiere innen samme sone
I større byområder som dekkes av flere
kommuner, eller i regioner med mer like-
artede kommuner i samme sone, kan det
være hensiktsmessig at kommunene sam-
arbeider om utarbeidelse av tiltaksutred-
ning. Den største kommunen, eventuelt
kommunen med målestasjon(er), bør
koordinere arbeidet.
Interkommunalt samarbeid kan brukes
for å løse utfordringen med kompetan-
sebehov i forbindelse med arbeid med
luftkvalitet for øvrig. Det er gode eksempler
på dette blant annet i Nedre Glomma-
regionen, Grenland og Stavangerregionen.
Tiltak som blir en del av handlingspak-
ken i tiltaksutredning bør opp til politisk
behandling i alle kommuner som har deltatt
i tiltaksutredningen. Det forutsettes også
selvstendig vedtak i fylkeskommunen der-
som de har budsjettansvar for tiltak. Det
er viktig at kommuner og fylkeskommu-
nen som samarbeider om tiltaksutredning
er koordinerte slik at relevante tiltak kan
samordnes.
Gjennomføring av tiltak Forskriften forutsetter at anleggseiere
sørger for å gjennomføre tiltakene i til-
taksutredningen. Kostnader ved tiltak
for å redusere egne utslipp dekkes som
hovedregel av kildeeieren selv. Det vil i
de fleste tilfeller være lønnsomt for alle
parter at anleggseierne samarbeider om
gjennomføringen av tiltak.
Forurensningsforskriften krever at gren-
severdiene overholdes innen de fristene
som er gitt i forskriften. Fristen er passert
blant annet når det gjelder nitrogendiok-
sid og svevestøv. Det forventes derfor
at kommuner og anleggseiere tar i bruk
tilgjengelige virkemidler i tilstrekkelig grad
slik at grenseverdiene overholdes.
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovnerI utgangspunktet er all brenning av avfall
ulovlig med mindre
- det foreligger en tillatelse
fra Klif eller Fylkesmannen
(forurensningsmyndigheten)
- forurensningen fra forbrenningen kan
anses som ”vanlig”1 forurensning fra
boliger, primærnæringer med videre.
Kommunen har myndighet til å fastsette
forskrift om åpen brenning og brenning av
avfall i småovner etter forurensningsloven §
1 Med ”vanlig” forurensning menes for
eksempel halmbrenning i jordbruket,
flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning
og brenning av tørt hageavfall, og
opptenning/brenning av avispapir i
vedovnen hjemme eller på hytta.
Et staselig sankthansbål er �nt. Men det er strenge reguleringer på hvordan det er lov å brenne bål, av hensyn til brannfare og luftkvalitet. Avfallsofrbrenning er i utgangspunktet forbudt. (Foto: Ma1974/Flickr.com)
6
9. Forskriften gir kommunen muligheter til å
snevre inn hva som skal være tillatt avfalls-
forbrenning. Dette kan gjøres gjeldende
for hele kommunen eller en avgrenset del
av kommunen. Ved å fastsette en forskrift
har kommunen også muligheter til å utvide
hva som er tillatt avfallsforbrenning.
Kommunen er tilsynsmyndighet for
all åpen brenning og brenning av avfall
i småovner. Denne myndigheten gjelder
uavhengig av om kommunen velger å
fastsette en forskrift eller ikke.
Kommunehelsetjenesteloven (og ny folkehelselov)I tillegg til forurensningsforskriften er lokal
luftkvalitet til en viss grad regulert av helse-
lovgivningen, gjennom kommunehelsetje-
nesteloven. Fra 1.1.2012 har ny folkehelse-
lov erstattet kommunehelsetjenesteloven.
Kommunale helsemyndighet kan treffe
vedtak etter kommunehelsetjenesteloven
selv om forholdet også er regulert etter
forurensningsloven (f-forskriften).
Kommunehelsetjenesten skal medvirke
slik at helsemessige hensyn blir tatt i for-
bindelse med kommunal planlegging og
bør også medvirke til utforming av tiltak
for å redusere luftforurensningen. Dersom
helsemessige hensyn ikke er godt nok iva-
retatt kan kommunehelsetjenesten pålegge
konsekvensutredning av forhold ved en
eiendom eller virksomhet (Khl § 4a-5).
For å kunne fremme folkehelsen, må
kommunehelsetjenesten ha oversikt over
helsetilstanden i kommunen og faktorer
som kan påvirke helsen. Etter § 4a-6 kan
kommunen kreve å få opplysninger om
miljøforhold ved en virksomhet. Dette kan
omfatte både informasjon om luftforurens-
ningssituasjonen generelt og krav om vars-
lingsrutiner. Det vil ikke være grunnlag for
å bruke denne paragrafen for å pålegge
måleprogrammer i byer hvor dette etter
forurensningsforskriften ikke er nødvendig.
Kommunen kan derimot kreve å få forelagt
vurderinger av luftforurensningsbidraget fra
en virksomhet. Videre kan kommunehelse-
tjenesten kreve at offentlige og private
virksomheter har tiltaksplaner for raskt
å bidra til mindre luftforurensning (§§ 7
og 12 i forskrift om miljørettet helsevern).
Som et sikkerhetsnett, er kommunehel-
setjenesten gitt muligheten til å gi pålegg
om retting (Khl § 4a-8) eller stansing (Khl
§4a-10) av aktivitet, også selv om forurens-
ningen er tillatt i henhold til forurensnings-
forskriften om lokal luftkvalitet. I Bergen
ble kommune helsetjenesteloven brukt i
forurensningsepisoden i 2010 for å kunne
iverksette datokjøring.
Ny folkehelselov vil i stor grad være
en videreføring av dagens kommunehel-
setjenestelov, men vil i tillegg inneholde
nye muligheter. Den viktigste endringen
er muligheten for sanksjonering i form av
ileggelse av overtredelsesgebyr hvis krav
i henhold til vedtak ikke blir fulgt.
Vegtrafikkloven og veglovenVegtrafikken er den viktigste kilden til lokal
luftforurensning. Utslipp fra vegtrafikk er
regulert gjennom krav til kjøretøyet i kjø-
retøyforskriften, mens vegloven regulerer
planlegging, bygging, drift og vedlikehold
av vegnettet. All trafikk med motorvogn
reguleres av vegtrafikkloven.
Myndighet til å treffe vedtak etter ulike
deler av dette regelverket ligger på mange
nivåer, fra administrative beslutninger til
tiltak som forutsetter vedtak i Stortinget.
Det pågår for tiden flere prosesser for
å utvikle regelverket med tanke på bruk
i situasjoner med høy luftforurensning.
Omtalen i denne veilederen er derfor ikke
fullstendig, men vil bli oppdatert etter hvert
som regelverket utvikles med nye hjemler
for tiltak.
Hvilke muligheter finnes i dagens regelverk? Skiltforskriften
Et vedtak om bruk av offentlig trafikk-
skilt (skiltvedtak) kan brukes til å innføre
både permanente og midlertidige tiltak.
Skiltvedtak kan gjelde trafikkreguleringer
som miljøfartsgrense, kollektivfelt, sam-
bruksfelt og forbud mot parkering.
Regelverk for piggdekk
Kommunene kan fastsette en lokal for-
skrift om gebyr for bruk av piggdekk innen
et nærmere fastsatt område dersom det
er miljøproblemer knyttet til svevestøv.
Innføring av piggdekkgebyr krever sam-
tykke av statlig vegmyndighet. Kommunen
er ansvarlig for å gjennomføre praktisk
gebyrordning og informasjon om dette,
samt å overvåke hvilken effekt ordningen
har på bruken av piggdekk.
Avgift for kjøring i rushtiden (køprising)
Forskrift om køprising trådte i kraft i oktober
2011. Forskriften er fastsatt med hjemmel i
vegtrafikkloven § 7 a. Kommunene gis her
en mulighet til å fastsette en differensiert
pris for å kjøre på enkelte veger til bestemte
tider. Køprising kan innføres i byområder
der det kan dokumenteres reelle kø- og
miljøproblemer og en forventet virkning
av tiltaket. Innføring av køprising inne-
bærer at lokale bompengeordninger må
reforhandles.
Endre Tvinnereim er innvalgt i bystyret i Bergen for Byluftlisten, og er således den eneste representanten i et norsk kommunestyre som er innvalgt på en protestliste for bedre byluft. (Foto: Byluftlisten)
7
Midlertidige trafikkregulerende tiltak
Vegtrafikkloven § 7 annet ledd gir regi-
onvegkontor og kommuner hjemmel til å
vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak,
blant annet ved overskridelse av eller ved
fare for overskridelse av grenseverdiene i
forurensningsforskriften. Aktuelle tiltak kan
blant annet være forbud mot visse grupper
kjøretøy, eller midlertidige begrensninger
for bruk av de mest forurensende kjøretøy-
ene innenfor et angitt område.
Nye bestemmelser under arbeid Økt bompengetakst på dager med
høy luftforurensning (tidsdifferensierte
bompengetakst)
Et forslag til endring av vegloven § 27 annet
ledd for å få hjemmel til å innføre tidsdif-
ferensierte bompenger på offentlig veg var
på høring vinteren 2011. Formålet med for-
slaget er å gi lokale myndigheter mulighet
til å øke bompengesatsen i tilfeller av fare
for og ved overskridelse av grenseverdi-
ene i forurensningsforskriften. Saken er til
behandling i Samferdselsdepartementet.
Regulering av kjøretøy med høyt
utslipp innenfor en avgrenset sone
(lavutslippssone)
Forslag til forskrift om lavutslippssone,
med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 nytt
syvende ledd, er spesielt rettet mot utslipp
fra tunge kjøretøy. Forslaget tok utgangs-
punkt i å avgiftsbelegge tunge kjøretøy
med høye utslipp i et avgrenset byområde.
Ny kunnskap viser at avgasskravene ikke
vil gi den nedgangen i NO2-konsentrasjon
som var forutsatt. Forslaget er derfor til
ny vurdering.
Viktig med god informasjon God informasjon til trafikantene kan bidra
til adferdsendringer. Informasjon i kombi-
nasjon med for eksempel avgifter er en
viktig forutsetning for at tiltakene skal få
forventet effekt og bli akseptert av publi-
kum. Undersøkelser viser at folk lettere
aksepterer et tiltak når de er godt informert
om hvorfor det iverksettes.
Informasjon kun formulert som oppfor-
dringer, har vist seg å ha liten dokumentert
effekt. Dette så vi blant annet i Bergen
vinteren 2010 hvor kommunens oppfor-
dring til befolkningen om å la bilen stå og
heller ta bussen eller jobbe hjemme hadde
liten effekt.
Aktuelle informasjonsplaner bør bli utar-
beidet i samarbeid mellom kommune, fyl-
keskommune og regionvegkontor. Den bør
være utarbeidet i god tid før gjennomføring
av eventuelle tiltak.
Natur og Ungdom er blant organisasjonene som krever bedre byluft. De har ofte holdt aksjoner for å markere standpunktet, som her i Oslo. Tidligere leder Ingeborg Gjærum til venstre. (Foto: Natur og Ungdom)
8
Dieselbiler forurenser mer enn tidligere antatt i byeneTekst: Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet
Utslipp av helseskadelig nitrogendioksid (NO2) fra veitrafikken har økt i byene de siste årene. Utslippene fra nye dieselbiler og mange tunge kjøretøy er høyere enn forventet. Forurensningen vil derfor øke i de nærmeste årene. Dette viser en ny rapport som ble utarbeidet for Vegdirektoratet og Klif i høst.
Selv om partikkelutslippene har minsket
i de største byene, øker nitrogendiok-
sidutslippene fra veitrafikken. Økningen
skyldes den økende andelen dieselbiler.
EUs avgasskrav til nye dieselbiler har i
liten grad klart å fange opp utslippene av
NO2 i faktisk trafikk. Særlig er avvikene
store for bykjøring og i kulde.
Bakgrunnen er at målinger av luft-
forurensningen i byene viser er at NO2-
konsentrasjonene ikke reduseres som
forutsatt, på tross av at kravene til avgass-
utslipp fra biler blir stadig strengere. Det
har medført at forurensningsforskriftens
bestemmelser om lokal luftkvalitet brytes
i flere norske byer og at dette vil kunne
vedvare frem mot 2025.
Markant høyereDieselbiler er mer energieffektive og gir
dermed lavere utslipp av klimagasser enn
bensinbiler. Dieselbilenes katalysatorer
og partikkelfiltre, som er et svært effektivt
tiltak mot partikkelutslippet fra dieselbilene,
har medført en uønsket økning i andelen
NO2 av de nitrøse gassene som disse
bilene slipper ut. I tillegg viser studien
at dieselbilenes totale utslipp av nitrøse
gasser varierer sterkt med kjøremønster
og er mye høyere enn hva forskere og
vegmyndigheter tidligere har antatt.
NOx er en felles betegnelse for de
nitrøse gassene nitrogenoksid (NO) og
nitrogendioksid (NO2). Ifølge rapporten kan
NOx-utslippet i bytrafikk være 10-40 ganger
høyere for dieselbiler enn for tilsvarende
bensinbiler. For NO2 er forholdet enda verre
og kan være opptil 80 ganger høyere, fordi
NO i nye dieselbilers rensesystemer blir
omdannet til NO2.
Strengere kravFra 2014 innføres det betydelig strengere
avgasskrav til NOx-utslipp fra biler. Studien
anslår at NOx-utslippene fra dieselperson-
bilene som selges etter 2014 vil reduseres
med 70 prosent. For tunge yrkesbiler er
forventet reduksjon høyere. Det er imidler-
tid usikkert hvordan effekten blir i bytrafikk
i et norsk klima.
Øker mot 2015Utslippsberegninger for norske storbyer
tilsier at utslippet av NO2 fra biltrafikken
forventes å øke frem mot 2015, men at
det så kan bli en reduksjon frem mot 2025.
Det vil fortsatt kunne oppstå overskridelser
av NO2-grenseverdiene i forurensnings-
forskriften frem mot 2025.
Det vil i år bli gjennomført egne
avgasstester på biler som klarer de kom-
mende avgasskravene fra 2014 for å redu-
sere usikkerheten i hvordan utslippene
utvikler seg i fremtiden.
TiltakI rapporten skisseres mulige tiltak for
å redusere NO2-belastningen i byene.
Statens vegvesen vil bruke resultatene fra
prosjektet inn i videre arbeid med forslag
til kortsiktige og mer langsiktige tiltak som
kan bidra til at forurensningsforskriftens
krav til NO2-konsentrasjoner i byluften
overholdes, blant annet forslag til utforming
av bestemmelser om lavutslippssoner.
Hele rapporten er tilgjengelig her:
http://www.vegvesen.no/
Om+Statens+vegvesen/Media/
Nyhetsarkiv/Nasjonalt/287228.cms
Diesel er billigere enn bensin, og har også hatt avgiftsmessige fordeler på grunn av noe lavere klimagassutslipp. Men de lokale utslippene gir helseplager. (Foto: Jørgen Schyberg)
9
Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelseAv: Line Aasli Moen
19. oktober 2011 arrangerte Folkehelseinstituttet kurs i tilsyn med skadedyrbekjempelse for kommunene. I tillegg til Folkehelseinstituttet var det eksempler fra flere kommuner og bidrag fra skadedyrbekjemperenes bransjeorganisasjon (SkaBra).
Ifølge Forskrift om skadedyrbekjempelse
har kommunene ansvar for å føre sys-
tematisk tilsyn med at bestemmelsene i
forskriften overholdes. Målet med kurset
var å gi tilsynsmyndighet (miljørettet helse-
vern) innføring i hvordan og hvorfor tilsyn
med skadedyrbekjempelse skal utføres.
Det ble presentert fine eksempler fra
tilsyn fra Miljørettet helsevern i Sarpsborg,
Vestfold, Fredrikstad og Indre Østfold,
med både sjekklister og eksempel på
revisjonsrapport.
Hvorfor tilsyn?Skadedyrforskriften har som formål å fore-
bygge at skadedyr overfører smittsomme
sykdommer og forhindre at skadedyrbe-
kjempelse medfører helse- og miljøskade.
Giftige kjemikalier spres ofte unødven-
dig i hjem, barnehager, næringsmiddelbe-
drifter og lignende. Det gjøres daglig feil
i forbindelse med skadedyrbekjempelse.
Både folkehelseinstituttet og leder
for SkaBra etterlyste mer tilsyn fra
kommunene.
Det er tilsynsmyndigheten som må kon-
trollere at skadedyrforskriften overholdes,
det vil si miljørettet helsevern eller kom-
munelegen. Folkehelseinstituttet kurser
og godkjenner skadedyrbekjempere, men
Verneutstyr. (Foto: H. Heggen, Folkehelseinstituttet)
10
har ikke mulighet til å følge med videre.
Folkehelseinstituttet kan trekke godkjen-
ning til en skadedyrbekjemper, men da
må vi som tilsynsmyndighet først ha laget
en sak på det. Vi må fange opp feil som
gjøres og påpeke dem. Oppdager vi gra-
verende feil og mangler, skal vi melde fra
til Folkehelseinstituttet som da har mulighet
til å trekke tilbake godkjenning.
Hvordan påvirker pesticider helsa vår?Bruk av pesticider ved skadedyrbekjem-
pelse er påvist å kunne gi nevrologiske
effekter, kreft og forplantningseffekter.
Eksponering av pesticider innendørs
kan være et helseproblem, der effekter
av stoffer kan komme etter lang tids bruk.
Effekter av akutt eksponering for høye
konsentrasjoner er godt kjent, det er mer
usikkerhet rundt effekter av lavere ekspo-
nering over lengre tid.
Katter og mus, lopper og lusVi fikk presentert de viktigste blodsugerne,
blant annet lopper og veggdyr, der forekom-
sten av sistnevnte stadig øker. Ellers ble
bekjempelse av maur, rotter, mus, forvillede
katter, fugler, slanger og kakerlakker tatt
opp i tillegg til en hel del andre skadedyr.
Sjekk ut nettsiden til folkehelseinstituttet
for mer informasjon om hvilke skadedyr
som finnes (www.fhi.no/skadedyr).
Innbilte dyr er også et problem, og må
behandles på rett måte. Det skal ikke
sprøytes mot skadedyr der slike ikke finnes!
Bruk av minst mulig giftSubstitusjonsprinsippet er viktig å kjenne til.
Det skal brukes middel og metode som gir
minst skadevirkninger, men likevel ønsket
resultat. De mildeste giftene skal brukes
dersom det er mulig. Jo sterkere gift jo
lengre nedbrytningstid.
Det er ikke tillatt å forebygge med kon-
tinuerlig bruk av gift mot skadedyr. Det må
være aktivitet av dyr på stedet.
Det skjer mange forgiftninger årlig av
dyr og mennesker, spesielt barn under 6
år er utsatt.
Skadedyrbekjempelse i praksisBehandlingen mot skadedyr skal være
målrettet. Det er ikke tillatt å behandle alle
vegger for å være på den sikre siden. Er
behandlingen ikke målrettet, vil det kunne
være grunn nok til at folkehelseinstituttet
kan trekke tilbake godkjenningen.
Åtestasjoner for rotter og mus skal kon-
trolleres flere ganger i året. Dette feiles det
mye mot. Åtestasjoner som blir plassert
ut skal merkes med gifttype, giftmengde,
motgift, tlf.nr til ansvarlig firma, tlf.nr. til gift-
informasjonen og helst også dato for siste
inspeksjon. Åtestasjoner skal aldri benyttes
på steder der andre dyr og mennesker kan
ha tilgang på giften, de skal være låst og
festet i gulv/vegg (ikke legges løst ute).
Skadedyrbekjempere har meldings-
plikt til den kommune eller bydel hvor
bekjempelse skal utføres når det skal
brukes meget giftige eller giftige bekjem-
pelsesmidler. Meldingen skal gis senest
3 uker før iverksettelse. Meldingen skal si
noe om konsekvenser for helse, sikkerhet
og hygiene.
Tilsyn med skadedyrbekjempelse i praksisKommunen skal altså føre tilsyn med at
skadedyrforskriften overholdes.
Ved tilsyn er gjennomgang av protokoll
viktig. Utøves internkontroll? Gis det nabo-
varsel? Finnes dokumentasjon av HMS-
datablad for brukte kjemikalier? Foreligger
kontrakt mellom bekjemper og kunde?
Finnes liste over ansatte? Og godkjen-
ningsliste fra Folkehelseinstituttet?
Tips – det kan være lurt å samarbeide
med nabokommuner om tilsyn (skadedyr-
bekjempere følger ikke kommunegrenser).
Og det kan være smart med kontroll av
både skadedyrbekjemper og virksomhet/
eiendom der skadedyrbekjemper har hatt
oppdrag.
Skadedyrbedriftene etterlyser mere tilsynSkadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon
(SkaBra) som representerer 15 større og
mindre skadedyrfirma etterlyste også bedre
oppfølging fra Mattilsynet og Miljørettet
helsevern. SkaBra ønsker hyppigere og
grundigere kontroller av protokollene og
avtalene som skadedyrfirmaene utarbeider
for kundene sine. Det er mange useriøse
små aktører på markedet, og stor kamp om
kundene, noe som kan gå på bekostningen
av arbeidet som blir utført. SkaBra ønsker
derfor mere tilsyn slik at bransjen kan bli
mere seriøs.
Skadedyrbekjempelse i skoler og barnehagerPå folkehelseinstituttet sine nettsider www.
fhi.no/skadedyr finnes det en innholdsrik
database om skadedyr. Den inneholder
all nødvendig informasjon om regelverk,
hvilke skadedyrbekjempere som er god-
kjente, fakta om skadedyr, informasjon til
tilsynsmyndighet mv.
Her finnes også en nyttig veileder om
skadedyrbekjempelse i skoler og barneha-
ger. Det anbefales at hver skole/barnehage
tildeler en person som skadedyransvarlig.
En person som kan være kontaktperson
mellom andre ansatte, ledelse og gjerne
også Miljørettet helsevern i spørsmål som
gjelder skadedyr.
Rotte i felle. (Foto: R. Mehl, Folkehelseinstituttet)
11
Fylkesmannens vedtak i klagesak om støy fra hundesenterTekst: Randi Helland Stråtveit
I 2007 ble det sendt en klage til
Kommuneoverlegen i Klepp. Klagen gjaldt
støy fra et hundesenter der det ble dre-
vet omplassering, kennel og dressurkurs.
Klager grenset ikke til eiendommen, men
mente at støyen var så sjenerende at
det var blitt en helseplage. I det aktuelle
området er det spredt bebyggelse og jord-
bruk. Klager hadde flere ganger oppsøkt
virksomheten og klaget på at hundene
støyet både dag og natt. De som driver
kennelen bor selv på området og har åtte
egne hunder. Hundesenteret er lagt til
rette for mottak av 14 hunder, så de kan
ha inntil 22 hunder samtidig.
Klager kontaktet advokat som definerte
støyen som torturlignende og at den for-
ringet livssituasjonen til sin klient og hans
familie. Det ble også trukket frem at virk-
somheten ikke hadde Mattilsynets godkjen-
ning etter Forskrift om dyrepensjonater
og lignende og at eiendommen ikke var
regulert til dette formålet.
Støyrapport fra SINUSI forbindelse med omreguleringen til
hundesenter i 2008 utførte SINUS en
støymåling inne i driftsbygningen og på
uteområdet, 5 meter fra bygningsfasade
med åpen låvedør. Inne ble hundebjeff
målt til LA, maks = 96dBA og ute til LA, maks
=83dBA. Avstandsdempingen fra måle-
punkt til nærmeste nabo som bodde 50m
unna ble beregnet til ca 20dBA. Det gav
en overskridelse på anbefalte målsetnings-
nivå på kveld på 5dBA. I følge rapporten
var det mest aktuelt å vurdere støyen i
forhold til maksimalnivå og etter SINUS’
vurdering var det mest støyfaglig riktig å
vurdere mot et ”sjenansenivå” tilsvarende
grenseverdi for gul sone. Ved observasjon
av dressurkurs var den hyppigste støykil-
den kommandorop fra instruktører, men
resultatene fra målinger og beregninger
gav ikke grunnlag for å trekke konklusjon
om at grenseverdiene overskrides.
I forbindelse med søknad om bruksend-
ring flyttet eieren hundene ned fra andre til
første etasje i driftsbygningen. I tillegg til
dette kom SINUS med anbefalinger til tiltak
som anslagsvis ville redusere støynivået
med 10-15dBA hos nærmeste nabo.
Kommunens saksbehandlingKlepp kommune ved lokal utvikling gjen-
nomførte 02.03.10 en befaring ved hun-
desenteret, hvor det ble konstatert at tiltak
var gjennomført i samsvar med søknad
om bruksendring.
Kommuneoverlegen fikk etter dette en
henvendelse fra klagers advokat, hvor det
var ønskelig at de berørte parter møttes
for en felles befaring ved hundesente-
ret. Under befaringen ble det presisert at
kommuneoverlegen kun behandlet saken
vedrørende støy fra hundebjeffing. Med
hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven
Kap. 4a § 4a-8 og Forskrift om miljørettet
helsevern §§ 9 og 12 varslet kommuneo-
verlegen følgende vedtak:
1. Det skal ikke være hunder ute etter
kl. 23.00.
2. Det skal etableres et
internkontrollsystem.
Klagers advokat kom med innspill til det vars-
lede vedtaket, hvor han hevdet at dette ikke
ivaretok klagers behov. Påklagde kom ikke
med kommentarer. Kommuneoverlegen
fattet vedtak, som igjen ble påklaget.
Saken ble så sendt til Fylkesmannen i
Rogaland, som er klageinstans i henhold
til Kommunehelsetjenesteloven § 4a-12.
Fylkesmannes vedtakFylkesmannen stadfester Klepp kommu-
nes vedtak i brev av 14.12.10. Her ble
det ble lagt vekt på SINUS sine målin-
ger, at hundesenteret ikke er i tettbebygd
strøk og at kommunelegen hadde lagt inn
restriksjoner for drift av hundesenteret.
Fylkesmannen viste til Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging -
T-1442, datert 26.01.05. Selv om den i
utgangspunktet skal legges til grunn ved
kommuners planlegging og behandling av
enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven,
mener Fylkesmannen i Rogaland at den
også er relevant i forbindelse med denne
sak etter Kommunehelsetjenesteloven Kap.
4a. Fylkesmannens vedtak er endelig og
kan ikke påklages.
Hunder lager støy. En klage på hundestøy ved et hundesenter i Klepp ga ikke det vedtaket som klager ønsket. (Illustrasjonsfoto: ambientfusion/Flickr.com)
12
Ulike kattehendelser og forsøk på ansvarsplasseringFra Miljørettet helsevern Hallingdal
Offentlige etater og dyreklinikker opplever
hyppig å få henvendelser om eierløse
og forvillede katter der publikum ønsker
bistand for å få tatt hånd om dyrene. Det
er flere regelverksområder som berøres,
og dermed ofte stor uklarhet om hvem slike
henvendelser skal rettes mot. Publikum kan
derfor oppleve å bli sendt ”fra den ene til
den andre” uten å få en endelig vurdering
av sin sak.
Under er det beskrevet ulike situasjoner
og ansvarsforhold slik at publikum lettere
ble henvist til rett instans.
Generelt om ansvar for dyrAnsvaret for sports-, kjæle- og produksjons-
dyr ligger i utgangspunktet alltid hos eier.
Finnes det en kjent eier, skal denne følge
opp situasjonen og sørge for at dyrenes
behov for omsorg blir dekket. Mattilsynet
kan med forvaltningsvedtak pålegge dyre-
eiere å sørge for at dyrs velferdsbehov
dekkes, og kan også ta dyr i forvaring eller
avvikle dyrehold for eiers regning, dersom
eier ikke retter seg etter vedtakene.
Vi oppfordrer katteeiere om å kastrere
og/eller sterilisere egne katter for å unngå
ukontrollert yngling. I tillegg oppfordrer vi
katteiere i sentrumsområder om ikke å fôre
kattene ute. Dette vil trekke til seg andre
katter og smågnagere, og kan være starten
på en ukontrollert yngling.
Skadet/syk katt funnet og hjelpeplikt ved lidelseAlle borgere i landet har en egen hjelpeplikt
når de finner dyr som lider. Kommer de over
et dyr som lider, skal de hjelpe dyret så
langt de kan, og eventuelt melde fra til eier,
alternativt veterinær eller politiet dersom
eier er ukjent, jf dyrevelferdsloven § 4.
Finner av sykt skadet dyr hvor eier er
ukjent må finner oppfordres til å ta kontakt
med veterinær for videre oppfølging og
eventuell avliving. Lokal veterinær vurde-
rer selv videre oppfølging, herunder om
de ønsker å oppbevare katten i påvente
av at en eier kan finnes (ønsket nivå på
kundeservice). Det finnes ingen offentlig
ordning eller institusjon for behandling og
oppstalling av lidende dyr med ukjent eier.
Etter en faglig vurdering av hvert enkelt til-
felle, kan derfor avlivning være den eneste
mulighet for å få slutt på lidelsen.
Dersom katten avlives og eier ikke er
kjent, dekker Mattilsynet kostnadene til
avliving etter at veterinær sender inn eget
skjema for refusjon av utgifter.
Varslingsplikt ved mishandling/omsorgssviktDersom noen blir kjent med – eller har
grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishand-
ling eller alvorlig svikt vedrørende miljø,
tilsyn og stell, skal de snarest mulig varsle
Mattilsynet eller politiet, jf dyrevelferdsloven
§ 5. Mattilsynet er satt til å forvalte dyrevel-
ferdsloven. Dyrevelferdslovens formål er
å sikre at dyr ikke lider unødig. Loven sier
ikke noe direkte om avlivning av uønskede
kjæledyr, men avlivning kan i en del tilfeller
likevel være nødvendig for å unngå eller
gjøre slutt på lidelse.
Mattilsynet mottar daglig bekymrings-
meldinger angående dårlig dyrevelferd
og vi har rutiner for oppfølging av dette.
Dersom dyreeier ikke håndterer dyret sitt
på en dyrevernmessig forsvarlig måte, skal
Mattilsynet fatte de nødvendige vedtak.
Eiendomsretten til dyrVår erfaring er at forvillede og uønskede
kjæledyr oftest dreier seg om katter. Katter
er i likhet med andre husdyr, omfattet av
alminnelig eiendomsrett. Eiere av katter har
per i dag ingen lovmessig plikt til å merke
disse ved chip, tatovering eller på annen
Det er et stort antall regler som regulerer ansvarsforholdet ved kattehold. Denne artikkelen søker å oppklare en del av disse forholdene, og selv om de angår denne karen virker han ikke overmåte interessert. (Foto: Uncle Capung/Flickr.com)
13
måte. At en katt er umerket, betyr derfor
ikke at katten er eierløs. Dersom noen
omplasserer eller avliver katter som eies
av andre, kan dette være rettsstridig. For
at en katt lettere skal kunne føres tilbake
til sin eier, oppfordrer vi alle til å merke
sine katter på en forsvarlig måte.
Det eneste tilfellet der dyrevelferdsloven
gir hjemmel for at enhver kan avlive dyr,
er i helt akutt nødstilfelle der dyret tydelig
er så sykt eller skadet at det helt åpenbart
ikke kan leve eller bli friskt igjen, og det
medfører store lidelser hvis avlivningen
må utsettes i tid. Dersom dette dreier seg
om et husdyr, er det en forutsetning at
man forsøker å kontakte eier, Mattilsynet
eller politi, jf. dyrevelferdsloven § 4 og 5.
Dyr som kommer vekk fra sin eier (for-
villede, hittede), har varierende evne til å
finne tilbake, og har varierende fare for
lidelse – alt etter hvor det befinner seg
og hvilken tilstand det er i. For hunder har
politiet ofte en avtale med et privat selskap
som tar vare på hunden inntil videre. Politiet
tar også imot ”savnet meldinger” fra eiere
av hunder og større dyr. Tilsvarende ord-
ning finnes de fleste steder ikke for katter
og mindre dyr.
Dyr som kan medføre helsemessig ulempe.Lovgrunnlag: KHL §4a-1, 4a-8(retting),
Forskrift om miljørettet helsevern §1
Helsetjenesten skal sikre befolknin-
gen mot faktorer i miljøet, blant annet
biologiske, kjemiske, fysiske, og sosiale
miljøfaktorer som kan ha negativ innvirk-
ning på helsen. Forholdet må være over
en viss tålegrense og av en viss alvorlig-
het dersom det kan anses å være i strid
med forskriften. Forhold som ikke går
utover dagliglivets alminnelige risiko vil
ikke omfattes av helselovgivningen. Ifølge
Folkehelseinstituttet er det lite sannsynlig at
katter kan medføre sykdom i befolkningen.
Alminnelig kattehold samt mange katter i
et område vil ikke medføre reaksjoner fra
helsetjenesten(overstiger ikke alminnelig
risiko). Mange katter i barnehager med
påfølgende funn av avføring i sandbas-
seng kan medføre helsemessig ulempe
for barnehagebarn. I slike tilfeller kan hel-
semyndigheten gripe inn.
Ansvar for forvillede katter spesieltPerson eller organisasjon som ved egen
beslutning eller handling gir en katt uten
kjent eier omsorg og dermed skaper et
avhengighetsforhold for katten, gjør seg
selv ansvarlig for katten. Velger noen å
fôre katter direkte, må de være klar over
at konsekvensen av at de gjør kattene
avhengig av dem, er at de også juridisk
påtar seg omsorgsansvaret.
Det er viktig at mennesker ikke legger
til rette for at katter kan yngle uhemmet
uten at noen tar ansvar for dem, herunder
at de fjerner matrester/søppel som kan gi
næring til smågnagere eller kattene selv. Vi
oppfordrer de som mater forvillede katter
om ta på seg ansvaret for dem
ved også å sterilisere/kastrere de. Er
det mulig å finne nye eiere til slike katter
er det flott.
Oppformering av katter der ”snille mennesker” fôrer dem og situasjonen tar overhåndPrimært vil den som aktivt har begynt å
fôre kattene også ha påtatt seg et ansvar
for disse. De må da også ta ansvaret for
å eventuelt avvikle katteholdet dersom
dette blir uhåndterlig. Dersom kattefôreren
ikke er i stand til dette, bør Mattilsynet
vurdere de dyrevernmessige aspekter
og helsetjenesten vurdere forhold mht
helse og miljø. Dersom dette er ivaretatt
og dyreholdet først og fremst er ”en pro-
vokasjon” for naboene, så må naboene
enten akseptere dette, eller ta saken til
politiet dersom kattene er en belastning
mht generell ro og orden.
Tilfeldig enkeltkatt på avveier – uskaddSpørsmål om dyr hvor eier ikke er kjent og
som ikke må avlives av dyrevernmessige
grunner henvises til politiet. De har samme
rutine for katter som for hunder og andre
dyr på avveie. Dyrene blir tatt i forvaring
og det blir satt inn annonse i avisa om at
katt er funnet. Blir den ikke hentet innen
en dato, vil den bli avlivet.
Katter på avveie, der eier ikke er kjent, henvises til politiet. (Foto: Anna Debenham/Flickr.com)
14
Katt fra dødsboKatten er en del av boet, og ansvaret påhvi-
ler eventuelle arvinger. Den generelle hjel-
peplikten etter dyrevelferdsloven gjelder.
Kostnader ved behandling, omplassering
eller avliving dekkes av midler i boet.
Katt som oppleves som farligKatter som oppleves som problematiske
fordi de slåss og skader andre katter eller
mennesker håndteres som ”farlige dyr”.
Her ligger det et hjemmelsgrunnlag både i
straffelovens § 354, nr. 3 og 4 (når det fin-
nes en eier) og i viltlovens § 14a (når man
ikke har definert eier). Ansvarlig myndighet
for disse vurderinger er henholdsvis politiet
og lokale viltmyndigheter.
Uønskede/ fremmede katter på eiendommer og bedrifterDet er bedriftene selv som er ansvarlig for
å beskytte sin virksomhet. Virksomhetene
må eventuelt fysisk stenge av for at kat-
tene ikke skal komme inn på områder der
de er uønsket. Man må finne ut om det er
mangelfulle søppelrutiner i området som
eventuelt gjør at kattene kan livnære seg
og yngle. Mattilsynet kan pålegge bedrifter
som serverer mat en bedre søppelhånd-
tering hvis den ikke er bra nok.
Katter som dør i trafikkenI henhold til vegtrafikkloven er den som
kjører på et dyr pliktig å sjekke ut at dyret
ikke lider.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
En person eller organisasjon som ved egen beslutning eller handling gir en katt uten kjent eier omsorg og dermed skaper et avhengighetsforhold for katten, gjør seg selv ansvarlig for katten. Da er det å håpe at de kan tilby noe bedre husrom enn dette. (Foto: Maury McCown/Flickr.com)
15
Ny folkehelselov: Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer: Nytt luftslott? Sterkere helse? Bedre samfunn?Tekst: Pål Kippenes, Seniorrådgiver/lege
Samhandlingsreformen og ny folkehel-
selov bebuder ny og betydelig satsing på
helsefremmende og forebyggende arbeid.
I særlig grad blir kommunene utfordret til
å styrke folkehelsen for å redusere pres-
set på behandlingsapparatet. Dette skal i
økende grad skje gjennom forsterkning av
de positive og å redusere kjente negative
påvirkningsfaktorene for helsa: de såkalte
helsedeterminantene. Å sette fokus på
påvirkningsfaktorer for god helse er ikke
noe nytt påfunn. Sunnhetsloven av 1860
sier at man må ”have sin Opmerksomhed
Henvendt paa Stedets Sundhetsforhold,
og hva derpaa kan have Indflydelse...” En
hel serie med senere offentlige dokumenter
understreker viktigheten av forebygging,
og at det vil lønne seg i lengden. Fra 2012
og framover vil vi erfare om ny satsing vil
gi nye resultater.
Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar
2012. Den legger opp til en ny og systema-
tisk tilnærming til hvordan befolkningens
helse bør tas vare på. Loven peker på
hele samfunnet både som aktør og arena
for godt helsearbeid: ”helse i alt vi gjør”.
Videre viser den til behovet for å redusere
ulikhetene i helse som vi ser i økende grad
tross gjennomsnittlig god helse i Norge.
Loven bygger på en sterk visjon og tro
på at bred lokal forankring og tilpasning
av tiltak til det lokale utfordringsbildet skal
gi resultater.
Fra 1860 eller endog før den tid og fram
til i dag har det vært en erkjennelse av at
kunnskap om ”stedets Sundhedsforhold”
er en viktig forutsetning for gode og mål-
rettede tiltak. Det bør være lett å forstå at
oversikt over situasjonen og hva som er
viktige utfordringer lokalt er nødvendig for
å kunne skreddersy planer og aktiviteter.
Lovbestemmelser om oversikt lå allerede
i kommunehelsetjenesteloven fra 1982:
§1-4:Kommunens helsetjeneste skal til
enhver tid ha oversikt over helsetilstanden
i kommunen og de faktorer som kan virke
inn på denne. Uttrykket ”til enhver tid”
er fjernet og erstattet med ”nødvendig”,
dessuten har den nye lovbestemmelsen
spesifisert ”positive og negative faktorer”
som kan virke inn på helsen.
Hva som menes med helsetilstanden
er kanskje relativt greit å tenke seg. Det
dreier seg om forekomst av sykdom, skader
eller funksjonsnedsettelser. Det handler
også om individuelle risikofaktorer som
høyt blodtrykk eller overvekt. Men hva
er ”påvirkningsfaktorer”? Slik vi forstår
begrepet ser det ut til å ligne opplistingen
i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a om
miljørettet helsevern: de faktorer i miljøet
som til enhver tid direkte eller indirekte kan
ha innvirkning på helsen. Disse omfatter
blant annet biologiske, kjemiske, fysiske
og sosiale miljøfaktorer. Denne listen er
videreført i folkehelselovens kap.3. Jeg
må innrømme at jeg ofte har undret meg
på hvorfor det står ”blant annet”. Hvilke
miljøfaktorer ligger egentlig utenfor de
kategoriene som er ramset opp? Er det
den åndelige dimensjon? De faktorene
som er nevnt i kapittel 4a omfatter alt som
overhodet kan ha ”direkte eller indirekte
innvirkning på helsen”, og vil grovt sett
kunne samles innenfor temaene levekår,
miljø og levevaner.
Ser vi nærmere på lovens §5 (og §21 for
fylkeskommunens tilsvarende oppgaver) er
det nevnt ulike kategorier og kilder for hva
man skal ha oversikt over. De er samlet
omkring tre bokstaver: ”Oversiktens ABC”.
a) Staten skal bidra med opplysninger,
hovedsaklig fra sentrale registre
som SSB, Kreftregisteret, Norsk
pasientregister, NAV osv. Nasjonalt
folkehelseinstitutt har fått i oppdrag å
gjøre tilgjengelig et sett av relevante
data og korte tekster, dvs. en kom-
muneprofil spesifikt for alle landets
kommuner. Denne vil bli utsendt i
form av en enkel trykksak omkring
årsskiftet. Omtrent samtidig vil
Folkehelseinstituttet åpne en nettba-
sert statistikkbank fra en rekke kilder,
og med muligheter for å kunne lage
egne oversikter, diagrammer etc.
b) Kommunens egen helse- og
omsorgstjeneste forventes å sitte
inne med mye kunnskap både om
kommunen og om lokale påvirknings-
faktorer. Dette er kunnskap som i stor
grad er erfaringsbasert på bakgrunn
av kontakt med enkeltpersoner og
deres nærmeste, men også gjen-
nom innsikt i boforhold, sosiale og
økonomiske levekår, nærmiljø m.m.
Om kommunen i tillegg ønsker å
foreta egen datainnhenting eller gjen-
16
nomføre spesielle undersøkelser er
det selvsagt fullt mulig, men vil ikke
bli forventet. Der kommunens arbeid
med miljørettet helsevern er organi-
sert som en del av helsetjenesten vil
det være naturlig å trekke på både
erfaringer og ulike saker fra den sek-
toren. En utvidet kartlegging av for-
skjellige miljøfaktorer, jf. ”gamle” kap.
4a vil likevel høre naturlig hjemme
under bokstav c, se nedenfor. Også
andre kommunale individrettede
tjenester som barnevern, barneha-
gesektor, skole, kultursektoren m.fl.
vil kunne bidra med viktig kunnskap.
Det er viktig å understreke at det her
ikke er informasjon om enkeltindivider
eller personlige risikoforhold som
skal avdekkes eller kartlegges, kun
om forhold i kommunen som kan ha
påvirkning på helsen.
c) Dette punktet dreier seg om kunn-
skap om faktorer og utviklingstrekk
i miljø og lokalsamfunn som kan ha
innvirkning på befolkningens helse.
Jeg minner om oppramsingen fra den
gamle §4a-1. For at denne kartleg-
gingen ikke skal fortone seg som en
endeløs og altoppslukende prosess
må det til en viss strukturering og
utvikling av ”spesialverktøy”. Noen
eksempler er nevnt i merknader til
lovteksten: bomiljøer, flyttemønster,
sosial integrering, næringsstruktur,
alkoholservering, skoler, barnehager
og sosiale nettverk. Det finnes selv-
sagt flere. Kommunene (og tilsva-
rende i hver fylkeskommune) må selv
til dels utvikle og utforme sin måte å
utføre dette arbeidet på, og hvilket
omfang det skal ha. Det er forskjell
på en liten landsens kommune med
noen hundre innbyggere og store
byer med bydeler store som egne
bysamfunn.
En felles metodikk for å identifisere, inn-
hente og til sist analysere informasjon
om kommunens (og fylkeskommunens)
helsetilstand og påvirkningsfaktorer er
under utvikling, og vil trolig være det i
lang tid framover. Mange vil kunne føle
seg overveldet av det omfang og kom-
pleksitet som kan oppfattes og tolkes ut
fra loven. Noen vil på den annen side
undre seg over nødvendigheten av dette
arbeidet; vi vet jo fra før hva som må til: økt
fysisk aktivitet, sunnere kosthold, redusert
tobakksforbruk, kontrollert alkoholkonsum
og utvikling av gode sosiale relasjoner og
nettverk vil jo føre til bedre helse for alle!
Undertegnede hører til dem som mener at
lokalt engasjement og medvirkning, både
i selve kartleggingsprosessen, i utforming
av planer og i selve utførelsen av tiltak på
folkehelseområdet er viktige suksessfak-
torer for resultatoppnåelse. Utfordringen
blir å finne fram til rasjonelle og realistiske
teknikker for å oppnå det som er hensikten
med loven: hva er egentlig kommunens
viktigste utfordringer på folkehelseom-
rådet? Og neste utfordring er om mulig
ennå viktigere: Hvordan komme videre fra
oversikt via planarbeid til konkrete, målret-
tede og kunnskapsbaserte tiltak. Det siste
vil kreve god og konstruktiv dialog med
politiske beslutningstakere.
Oversikt, både over helsen og påvir-
kningsfaktorene skal etter folkehelselo-
ven legges til grunn for fylkeskommunal
og kommunal planstrategi og deretter for
konkrete tiltak som kan bedre og utjevne
folkehelsen. Bedre helse, redusert syk-
domsforekomst og færre skadde er selv-
sagt viktige mål både for mennesker og for
samfunnsøkonomien. Likevel, å tenke at
målet med det hele ”bare” er å redusere
sykdomsbelastningen slik den kommer til
syne gjennom utgifter til sykehusdrift og
behandlingsapparat mener jeg er å se
bare en del av hensikten. Hvis vi også kan
se at folkehelselovens mål og hensikt er
sammenfallende med viktige samfunnsmål
som trivsel, samfunnsdeltagelse og sosial
og miljømessig bærekraft vil det være bra
for et godt og konstruktivt tverrsektorielt
arbeid framover. Jeg tror og håper vi er
ved starten av en ny byggeprosess: ikke
luftslott, men et bedre samfunn.
Nytt om navnMonica Kvaal Bergland er tilsatt som råd-
giver i miljørettet helsevern, Tromsø kom-
mune. Først i ett vikariat fra mars 2011,
før hun 01.01.2012 gikk over i fast stilling.
Monica er utdannet førskolelærer, med
videreutdanning i ̀ ledelse og utvikling` og
`psykisk helse`. Hun har 11 års erfaring
som SFO-leder og fagleder i barnehage.
Arbeidsoppgavene som rådgiver omfat-
ter alt på feltet miljørettet helsevern, bidra
til å sikre at alle som bor eller oppholder
seg i Tromsø kommune har et godt og
helsefremmende miljø å vokse og leve i.
17
Samhandlingsreformen:Helseforskjellene vil kunne økeTekst: Trude M. Arnesen og Johan L. Torper, Bydelsoverleger
Vi må ikke ta fra dem som har minst. Samhandlingsreformen kommer raskt. I hvert fall de økonomiske virkemidlene. Et av målene med de nye helselovene er å redusere sosiale helseforskjeller.
MedfinansieringVi er bekymret for at kommunal medfinan-
siering av sykehusinnleggelser vil fungere
stikk i strid med dette målet. Med alder som
eneste kriterium for tildeling av statlige res-
surser, straffes de kommunene som har
lavest forventet levealder. Det fører til en
paradoksal fordeling, hvor de kommunene
som trenger forebyggende tiltak mest, vil
få minst ressurser til å gjennomføre dem.
ForebyggeTil nå har det vært staten som har betalt
hele regningen for sykehusopphold. For
kommunene har innbyggernes sykehus-
opphold vært gratis. Fra nyttår skal pasien-
tens hjemkommune betale helseforetaket
20 prosent av utgiftene for innleggelser ved
medisinsk avdeling. Hensikten med dette
er å stimulere kommunene til å jobbe mer
aktivt for å forebygge sykdom for å slippe
utgiftene til sykehusinnleggelser.
Staten skal overføre penger til kom-
munene for å kompensere for denne nye
utgiften. Det skjer slik at det er en fast
kompensasjon for hver aldersgruppe.
Kommunene får 311 kroner årlig pr. inn-
bygger i aldersgruppen fra 0 til 17 år, jevnt
økende til 4688 årlig pr. innbygger i alders-
gruppen over 90 år. Det vil si at jo flere eldre
innbyggere en kommune har, jo mer penger
får den overført fra staten for å dekke sin
kostnad ved sykehusinnleggelser.
SykehusinnleggelseBegrunnelsen for å bruke alder som forde-
lingskriterium er at de største helseutgiftene
erfaringsmessig kommer de siste årene
av livet. Spesielt er det store kostnader
det aller siste året man lever. Men betyr
det at man på bakgrunn av befolkningens
alderssammensetning kan forutsi utgifter
til sykehusinnleggelser? Er det slik at de
kommunene der befolkningen lever kortest
har minst behov for sykehusinnleggelser?
Eller kan det være slik at færre eldre er et
uttrykk for dårligere helse i befolkningen,
som dermed har like stort eller større behov
for sykehusbehandling?
For å illustrere dette har vi sett på noen
bydeler i Oslo som i størrelse tilsvarer mel-
lomstore norske kommuner med innbygger-
tall mellom 27 600 og 50 000. Eksemplene
er brukt for å belyse prinsippene, og ikke
for å si noe om hvordan Oslo kommune
vil fordele kompensasjonen mellom byde-
lene. Tallene er hentet fra statistisk årbok
for Oslo.
Forventet levealderBydelene Vestre Aker og Sagene har svært
forskjellig forventet levealder og levekår.
I Vestre Aker er forventet levealder ved
fødsel for menn 80,1 år, mens den er 68,4
år i Sagene. For kvinner i Vestre Aker
er forventet levealder 83 og tilsvarende
i Sagene 77,8. Befolkningen i Sagene
bydel lever altså i gjennomsnitt nesten ti
år kortere enn i Vestre Aker. Har Sagene
derfor mindre behov for sykehustjenester?
Alarmerende forskjellerI mangel av tall på liggedøgn på medi-
sinsk avdeling per bydel, bruker vi tall på
utskrevne pasienter fra somatiske sykehus
per bydel. Dette antar vi gir en brukbar
pekepinn på forholdet mellom bydelene.
Vestre Aker hadde i fjor 6612 utskrivelser
fra somatisk sykehus. Sagene hadde nes-
ten nøyaktig det samme antall utskrivelser:
6417 og ville derfor hatt omtrent samme
utgift. Det er imidlertid stor forskjell på hva
de ville fått overført fra staten for å dekke
disse utgiftene. Sagene ville som kommune
mottatt 21,6 millioner, mens Vestre Aker
ville mottatt 36,4 millioner. Gitt at utgift per
innleggelse er noenlunde lik, er forskjellen
alarmerende.
Ulike levekårHva hvis vi sammenligner to bydeler med
ganske lik forventet levealder, men med
svært forskjellig levekårsprofil? Bydel
Frogner har nesten dobbelt så mange
innbyggere som bydel Bjerke. Likevel
hadde de to bydelene omtrent like mange
utskrevne pasienter fra somatiske syke-
hus i fjor; henholdsvis 8033 og 7584.
Innleggelsesraten er altså nesten dobbelt
så høy i bydel Bjerke. Bydel Bjerke ville
imidlertid, hvis den var en kommune, bare
mottatt 22,2 millioner kroner fra staten for
18
å dekke utgiften ved disse innleggelsene,
mens Frogner ville mottatt hele 63 millioner.
Hvis dette hadde vært kommuner og
innleggelser på medisinsk avdeling etter
1.1.2012, ville den ene kommunen fått
nesten tre ganger så mye av staten for å
dekke utgiftene per innleggelse. Og den
kommunen som fikk mest, er den som fra
før er best stilt. Den friskeste befolkningen
ville fått et betydelig større ”overskudd” til
å drive helsefremmende og forebyggende
arbeid.
Sosialt betingetEksemplene ovenfor illustrerer på hver
sin måte hvordan alder som eneste for-
delingskriterium kan bidra til å øke sosialt
betingede helseforskjeller. I forarbeidene
til samhandlingsreformen ble det hevdet at
disse forskjellene var så små at man kan
se bort fra dem. Mot dette vil vi hevde at
det ikke ser slik ut når man ser på forde-
lingen mellom bydelene i Oslo. Dessuten
mener vi at man må være ekstra kritisk til
en omfordeling hvor det blir tatt fra dem
som har minst og gitt til dem som har mest.
Stimulere til utjevningVi vet at helsevesenet ikke alene kan
forhindre sosial ulikhet i helse. Forhold
som inntekt, utdannelse og tilknytning til
arbeidslivet betyr mer. Likevel tror vi, i tråd
med samhandlingsreformens intensjon, at
det er mye å tjene på forebygging og økt
pleie og omsorgstilbud i kommunehelset-
jenesten. For å stimulere til utjevning av
sosialt betingede helseforskjeller bør man
sikre størst ressurser til de befolkningene
som er mest utsatt.
Det er uheldig at de økonomiske
virkemidlene presses gjennom i et
helt annet tempo enn de andre vir-
kemidlene i samhandlingsreformen.
Samhandlingsstrukturen burde fått tid til
å vokse frem, næret av helsepersonells
fokus på pasienter og pasientforløp. I stedet
kan det bli frykten for store underskudd som
presser frem endringene. Ved å forsere
de økonomiske virkemidlene, og ikke de
andre, risikerer man å miste fokus på pasi-
entene. Det er ineffektivt i et helsevesen
som har pasientene som mål.
Gode intensjonerDet er fremdeles noe tid igjen. Den bør
vi bruke til å finne gode økonomiske for-
delingsnøkler i samhandlingsreformen
slik at man unngår å motarbeide de gode
intensjonene som ligger bak reformen.
Kommunene skal nå betale 20 prosent av utgiftene for innleggelser på medisinsk avdeling. Refusjonsordningen fra staten for disse utgiftene samsvarer ikke med behovet, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Peter Fiskerstrand/Flickr.com)
Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700
E-post: [email protected] Internett: www.fmh.no
Organisasjonsnummer: NO 971272465
Konferanse om Miljø og helse på Fornebu (Bærum kommune)
7.-8. mai 2012
(Foto: Helin og Siitonen. Med tillatelse fra Bærum kommune)
Forum for miljø og helse inviterer, i samarbeid med Bærum kommune, til årskonferanse på Quality Hotell Expo, Fornebu
Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700
E-post: [email protected] Internett: www.fmh.no
Organisasjonsnummer: NO 971272465
Miljø- og helsedagene 2012 Årskonferanse i Bærum, 7.-8. mai
Program 7. mai 09.00-10.00 Registrering og ”mingling” med kaffe og matbit 10.00-10.30 Åpning av konferansen
• Velkommen til konferanse v/ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune • Forum for miljø og helse presenterer prosjekter og styremedlemmer
Del 1. Ny folkehelselov / nytt på helse- og miljøfeltet 10.30 – 11.15 Helse- og omsorgsdepartementet - Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet med ny lov. Nærmere om arbeidet med oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt folkehelseforskriften 11.15 – 12.00 Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank – nye verktøy i oversiktsarbeidet. Folkehelseinstituttet v/ Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.30 Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med miljørettet helsevern i kommunene? Evt. presentasjon av nye veiledere
13.30 – 14.00 Ny lov, nye muligheter! Fokus på hvordan kommunene kan følge opp den nye folkehelseloven, erfaringer fra Oppegård kommune v/ Arild Øien
Pause 15 min
Del 2. Bærum kommune og planlegging av nytt samfunn på Fornebu 14.15 – 15.15 Utviklingen av Fornebu-området etter nedleggelsen av flyplassen, v /Hans Kr. Lingsom, fung Rådmann i Bærum kommune 15.15 - 15.30 Fruktpause
15.30-17.15 Rundtur med innlagte stopp ved interessante steder på Fornebulandet; ”Stig om bord i Thomas-toget og bli bedre kjent med dette flotte området som nå begynner å ta form og som blir på størrelse med Lillehammer by når det er ferdig” 17.30 – 18.15 Årsmøte i Forum for miljø og helse 19.30 - Felles festmiddag på Café Odonata i Flytårnet
Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700
E-post: [email protected] Internett: www.fmh.no
Organisasjonsnummer: NO 971272465
Program 8. mai Del 3. Skoler og barnehager 08.30 – 09.00 Nytt forslag til målestrategi for radon i skoler og barnehager. Statens Strålevern v/ Anne Liv Rudjord 09.00 – 09.15 Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland sin erfaring med måling av radon i skoler og barnehager. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS v/ rådgiver Geir Tore Aamdal 09.15 – 09.45 Diskusjon, innspill om radonstrategien Pause 15 min
10.00 – 10.30 Godkjenning av skoler og barnehager. Ny veileder? Nye maler? Status etter workshop i februar, informasjon om videre prosess ved Helsedirektoratet (Finn Martinsen) og FMH (Anne Sofie Lauritzen) 10.30 – 11.30 Idedugnad / gruppearbeid
11.30 – 12.30 Lunsj 12.30 – 13.15 Gjennomgang og diskusjon av gruppearbeidet Pause 15 min
Del 4. Støy 13.30 – 14.00 Revidering – retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Klima og forurensningsdirektoratet v/ seniorrådgiver Svein Klausen 14.00 - 14.40 Praktisk bruk av orienterende støymålinger. Brekke & Strand Akustikk AS ved siv.ing. akustikk Ole Anton Engen Pause 5 min 14.45 – 15.15 Erfaringer med å kjøpe støyutsatt bolig i Oslo v/ Inger Spangen 15.15 - 15.30 Avslutning og evaluering av konferansen v/Forum for miljø og helse
15.30 Slutt, vel hjem! Med forbehold om endringer i programmet.
Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700
E-post: [email protected] Internett: www.fmh.no
Organisasjonsnummer: NO 971272465
Praktisk informasjon: Sted: Quality Hotell Expo, Fornebu, http://qualityhotelexpo.no For dere som ankommer med fly, kan man ta tog til Lysaker stasjon. Det er ca 15-20 minutters gange fra stasjonen til hotellet, det går også buss. Tidspunkt: 7. og 8. mai 2012 Påmelding skjer elektronisk innen 30. mars 2012 og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Godkjenning: Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som kompetansegivende for spesialgodkjenning i samfunnsmedisin og allmennmedisin Priser for konferansen:
• Full deltakelse medlem 3200,- • Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2012 3200,- • Full deltakelse ikke medlem 3500,- • Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag 1800,- • Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag 2000,-
Felles festmiddag på mandag er inkludert i konferanseavgiften for de som deltar begge dager. Det vil bli servert velkomstdrikke, tapas og dessert. Drikke til maten må dekkes av den enkelte. De som har allergier eller av andre grunner ikke kan spise den valgte menyen bes om å opplyse dette ved påmeldingen.
Overnatting Overnatting: Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet, det er reservert 100 rom ved hotellet. I tillegg er det holdt av 30 rom ved nabohotellet Radisson Quality Hotell Expo, Fornebu Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 1030,- (for Radisson er prisen kr. 1415,-) Bestilling av overnatting: Tlf: 67 11 70 00, e-post: [email protected] Oppgi dato og referanse ”Forum for miljø og helse, referanse 00190”
Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for Miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder av Forum for miljø og helse:
Svein Kvakland, Tlf: 71 11 12 45 / 916 52 700, e- post; [email protected]
19
Tankar om ny folkehelselovTekst: Øystein Lappegard Kommuneoverlege i Ål
Eg har vore kommuneoverlege i Ål kom-
mune i 23 år. På den måten er eg ein gamal
mann. Noko som kjenneteiknar gamle
menn ar at dei møter nye tankar med at
«dette har vi tenkt før». Og når det gjeld lov
om folkehelse, så kjenner eg det nok slik.
Innhaldet er det same som eg har streva
med i arbeidet mitt som samfunnsmedi-
sinar sidan slutten av 80-talet. Likevel er
eg meir enn nokon gong optimistisk på at
no, no kan ein endeleg lukkast med å få
fokus på folkehelsa. Og grunnen er nok
fyrst og fremst breidda i engasjementet
rundt folkehelsearbeidet i dag.
HelsevernsentralMen som sagt, vi har tenkt det før. Ål kom-
mune hadde i «Samla plan»-innsatsen
først på -90-talet eit prosjekt som vi kalla
«helsevernsentral», ein lokal base for føre-
byggjande og helsefremjande arbeid. Vår
konklusjon for 17 år sidan var:
- Kommunane treng ein pådrivarrolle
for å gje det førebyggjande arbeidet
prioritet.
- Denne pådrivarrolla må
ansvarsplasserast hjå ein person.
- Pådrivar- og samordningsfunksjonane
må plasserast sentralt i
kommuneorganisasjonen.
I sin funksjon må den vera
sektorovergripande.
Dette er moment som nettopp ligg som
viktige føringar bak den nye folkehelselova,
med framlegg om ein folkehelsekoordinator
plassert tverrsektorielt og så nær rådman-
nen som mogeleg. Rett nok står det ikkje
akkurat slik i lovteksten, men forarbeida
er tydelege i sine tilrådingar. Eg kunne
nok ha ønska at lovteksten hadde gjeve
tydelegare krav til kommunane og ikkje
hadde vore fullt så redd for å støyte den
kommunale sjølvråderetten.
Tydelegare samanheng?I Ål kommune utarbeidde vi den fyrste
helse- og miljøvernplanen i 1994, der vi
prøvde å sjå miljøretta helsevern og mil-
jøvern i samanheng. Til ein viss grad er
dette ivareteke i den nye lova ved å løfte
det miljøretta helsevern tydelegare inn i
det sektorovergripande, førebyggjande
arbeidet. Men eg kunne nok ha ønska at
denne samanhengen mellom miljøretta
helsevern og miljøvern hadde vorte tyde-
legare vektlagt. I vår kommune har vi hatt
god nytte av å sjå desse to fagfelta som
to sider av same sak, fagfelt som ivaretek
dei mjuke verdiane i samfunnet.
Dømt til å tape kampenVi utarbeidde i Ål kommune den fyrste til-
taksplanen for helsefremjande og førebyg-
gjande arbeid i 1997. 14 år seinare ser vi
at dei fleste av dei tiltaka som den gongen
vart foreslått, er blitt gjennomførte. Men
undervegs har vi nok helst hatt ei kjensle
av at det førebyggjande arbeidet som regel
tapte for meir presserande oppgåver når
det kom til pengar og budsjett. Så får vi
sjå om det å lovpåleggja tiltaksplanane
er nok til at desse vert gjennomførte. Mi
erfaring er nok diverre at førebygging er
dømt til å tape kampen om kronene. Eg
har vore av dei som meiner at ei statleg
opptrappingsplan for folkehelsearbeidet vil
vera den beste måten å sikre gjennomslag
for folkehelsa ute i kommunane.
Viktige grepEin lovpålagt tiltaksplan skal etter den
nye folkehelselova byggje på ein oversikt
over helsetilstanden i befolkninga og fak-
torar som verkar inn på denne. Unnskyld
meg, men dette er nye ord på den gamle
«kommunediagnosen», slik kommunelege
Boonstra i Askvoll prøvde ut for 21 år
sidan. Det er svært viktig at dette no vert
lovpålagt og det lovar godt med dei signal
Folkehelseinstituttet gjev om sentral støtte
til kommunane sitt arbeid med å kartlegge
utfordringane. Det som også er positivt er
at dette arbeidet i den nye lova vert sett
inn i ramma for kommuneplanen sin sam-
funnsdel. Her ser vi også at erfaringane
frå «Helse i plan» vert innarbeidd i det nye
lovverket. Ål kommune fekk ikkje vera med
i dette siste prosjektet, men har i mange
år hatt gode erfaringar med å drøfte alle
planar i eit tverrfagleg sakshandsamarfo-
rum, - der mellom anna helsesida har kome
med sine innspel tidleg i planprosessen.
Helse har også vore tungt inne i kommu-
Hallingdalskommunane har i 10 år hatt samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk stilling ved det interkommunale Hallingdal Miljøretta Helsevern. (Foto: Le Grand Portage/Flickr.com)
20
neplanarbeidet. I den nye lova ligg den
same tverrsektorielle tenkinga til grunn
for at kommunelegen no ikkje berre er
medisinskfagleg rådgjevar for kommunen
si helseteneste, men for heile kommunen.
Dette er eit viktig grep i det nye lovverket.
Samarbeid er gullMiljøretta helsevern er i det nye lovverket
sett inn i ei folkehelseramme. Dette er klokt
og nødvendig. Men om det er nok til å gje
dette fagfeltet eit tydeleg løft, tvilar eg på.
Hallingdalskommunane har i 10 år hatt
samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk
stilling ved det interkommunale Hallingdal
Miljøretta Helsevern. Dette tiltaket har
vore gull verdt. Ein har fått ei profesjo-
nell sakshandsaming innan fagfeltet, godt
feltarbeid og felles haldningar på tvers
av kommunane. Eg skulle ønske at fleire
kommunar såg nytten i å satse på det
miljøretta helsevernet. Men eg ser diverre
ingen ting i samband med det nye lovverket
som gjev håp om ei slik satsing. Truleg vil
håp om nye stillingar for teknisk-hygienisk
personell tape for stillingar som folkehel-
sekoordinatorar. Eg skulle så gjerne hatt
ei sterkare statleg tilråding på dette feltet,
til dømes som ei norm for forventa kom-
munal innsats.
Treng samfunnsmedisinsk kompetanseI pessimistiske stunder var det nok mange
av oss gamle kommunelegar som var
redde for at vi skulle bli radert ut i det nye
lovverket. Slik gjekk det heldigvis ikkje,
og kommuneoverlegane har i tillegg til
sine gamle saksområde fått tildelt sam-
handlingsreformen som sitt nye, store
arbeidsfelt. Sjølv om mange kommunar i
kjølvatnet av samhandlingsreformen har
styrka kommuneoverlegestillingane, står
dei fleste kommunar med minimalt med
samfunnsmedisinsk kompetanse. Igjen
så skulle eg ønske klare normer frå depar-
tementet. Vi treng både folkehelsekoor-
dinatorar, teknisk-hygienisk personell og
kommuneoverlegar i arbeidet vidare. Skal
vi få dette til, må vi ha tydelegare statlege
krav overfor kommunane. Befolkninga i
Noreg fortener betre enn å vera avhengig
av spesialinteresserte rådmenn og eldsje-
ler. Alle kommunane må ta ansvaret ikkje
berre for å drifte, men også for å forme dei
framtidige lokalsamfunna.
Godt arbeidsverktøySom sagt, vi har tenkt det før. Men sett i
eit langt perspektiv så er det ikkje tvil om
at det går i rett lei. Eg er verkeleg meir
optimistisk enn på lenge. Det går berre så
sakte, så sakte. Eg trur at den nye folke-
helselova vil vera eit godt arbeidsverktøy
for folkehelsa. Men mi erfaring etter snart
ein mannsalder som kommuneoverlege,
tilseier at fullgodt vert det ikkje før det
kjem statlege pålegg, normer og opptrap-
pingsmidlar som sikrar at folkehelsa får
prioritet framfor presserande budsjettmes-
sige krav om reparerande tiltak.
Gjennomføring av samhandlingsreformen i OpplandAv: Line Aasli Moen
Godt over 400 deltakere møtte opp til
konferanse på Lillehammer 14. november
for å få en introduksjon til nye helselover
og en smakebit på hvordan samhandlings-
reformen skal fungere i praksis.
Arrangøren stilte med bidragsytere
fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland
Fylkeskommune, Helsedirektoratet og
KS for Hedmark og Oppland, samt gode
kommuneeksempler.
PlanstrategiAsle Moltumyr fra Helsedirektoratet presen-
terte hvilke virkemidler som kan benyttes
i forbindelse med kommunal planstrategi.
Kommunal planstrategi er det første kon-
taktpunktet mellom plandelen i plan- og
bygningsloven og folkehelseloven. Det er
flere paragrafer i plan- og bygningsloven
som omhandler folkehelse, blant annet §§
5 og 6, der kommunene skal ha oversikt
over helsetilstand og påvirkningsfaktorer,
og der oversikten skal inngå som grunnlag
for arbeidet med kommunenes planstrategi.
Moltumyr la vekt på at planstrategi ikke
er en plan, men en arena for drøfting av
utviklingstrekk. I strategien skal kommunen
drøfte egne helseutfordringer, i tillegg til
andre utfordringer som demografisk utvik-
ling, næringsutvikling, miljøutfordringer,
oppvekstmiljø, eldre omsorg, folkehelse
med mer. Arbeidet med planstrategi er med
andre ord en fin arena for tverrsektorielle
løsninger.
Her er det naturlig at planbehovet drøf-
tes; hvilke planer som skal videreføres,
hvilke som skal fases ut og hvilke nye
planer det er behov for. Planstrategi er også
en viktig arena for avklaring av interkom-
munalt samarbeid.
Strategien skal følge valgperiodene,
der ny planstrategi skal være klar innen
ett år etter at nytt kommunestyre er på
plass. Det betyr at kommunene skal ha sin
planstrategi klar til oktober 2012.
21
Bruk av mobiltelefon og hjernesvulstar – enno ein gongI 2011 blei det publisert ei omfattande
undersøking av sambandet mellom utvik-
ling av hjernesvulstar og bruk av mobiltele-
fon hjå unge personar mellom 7 og 19 år (1,
2). Undersøkinga, med nemninga CEFALO,
blei utført i Sverige, Noreg, Danmark og
Sveits. Forskarane tok utgangspunkt i
alle dei som hadde fått påvist visse typar
hjernesvulst i åra 2004-2008. Så langt
mogeleg hadde dei samtalar med desse
om korleis dei hadde brukt mobiltelefon.
Denne undersøkinga konkluderte med
at fråveret av eit samband mellom ekspo-
nering (omfang av mobiltelefonbruk) og
respons (utvikling og lokalisering av svulst)
er eit argument mot at det er eit årsaks-
samband her. Rett nok peikar forfattarane
av studien på at det er mykje uvisse knytt
til forholdet enno. Ikkje minst skuldast dette
at det er relativt få personar som får dei
aktuelle krefttypane.
Desse resultata kom ikkje lenge etter
at det internasjonale kreftforskingsbyrået,
IARC, hadde klassifisert eksponering for
radiofrekvente elektriske felt som mogeleg
kreftframkallande for menneske (3).
Nyleg utfordraKonklusjonane frå den skandinavisk-sveit-
siske studien blei nyleg utfordra i ein publi-
kasjon frå desember 2011 av fire svenske
forskarar (Søderqvist, Carlberg, Mild og
Hardell) (4). Dei leikar seg med resultata
frå CEFALO og viser mellom anna korleis
konklusjonane kunne blitt annleis dersom
det samla talet på inkluderte personar
hadde vore større, men samstundes slik at
forholdet mellom bruk av mobiltelefon og
sjukdomsutvikling hadde vore likt. Dei tolkar
uvissa i CEFALO på ein annan måte enn
det forskarane bak denne studien sjølve
gjer. Og med det utgangspunktet hevdar
dei at there are nevertheless indications
of increased risk in CEFALO (4). Desse
forskarane peikar vidare på at mykje enno
er uklårt når det gjeld forståinga av kor-
leis radiofrekvente elektromagnetiske felt
eventuelt skal kunne vere årsak til utvikling
av kreftsvulstar.
Vitskapsteoretisk er dette spennande.
Den eine forskargjengen seier at førelig-
gjande data talar i mot eit årsakssamband,
medan den andre forskargjengen hevdar
at ikkje minst uvissa knytt til mogelege
årsaksmekanismar tilseier at føreliggjande
data like gjerne kan vere uttrykk for eit
årsakssamband!
RisikoanalysarOm nokon vil tenkje meir på dette, kan
det kanskje vere aktuelt å sjå tilbake på
artikkelen i denne spalta om risikoanalysar
i nummer ¾-2010. Der er nettopp eit av
poenga at ut frå eit klassisk, frekventistisk
syn på risiko, så har den første forskar-
gruppa godt grunnlag for konklusjonane
sine. Men ut frå eit utvida syn på risiko,
der ein legg stor vekt på uvisse, så er den
andre forskargruppa på trygg grunn.
Og for alle praktikarar er dette slett
ikkje lett å handtere. Konklusjonen må
vel vere at det enno er mykje å forske på,
ikkje berre når det gjeld epidemiologiske
data, men også når det gjeld eventuelle
biologiske verknader av radiofrekvente
elektromagnetiske felt. Slike felt har fram
til no i all hovudsak vore knytte til oppvar-
mingseffekt på vev, og såleis lite sannsyn-
leg vore i stand til å utløyse kreftutvikling i
cellene. Men det er for ingen gitt å hevde
at ikkje andre verknadsmekanismar også
kan tenkjast! Ikkje minst er mykje ukjent
om korleis slike felt verkar på barnehjerner
som er i utvikling.
Litteratur1. http://jnci.oxfordjournals.org/content/
early/2011/07/27/jnci.djr244.abstract
2. http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=130&
a=125250&l=en&newsdep=130]
3. http://www.iarc.fr/en/media-centre/
pr/2011/pdfs/pr208_E.pdf
4. http://www.ehjournal.net/
content/10/1/106/abstract’
Forskarane er usamd om dette kan gje hjernesvulst. (Foto: Calotype46/Flickr.com)
Mykje er ukjent om korleis radiofrekvente elektromagnetiske felt verkar på barnehjerner som er i utvikling. Då er det tryggare å la dei små leike med �ernkontrollen til tv-en og late som om den er ein mobiltelefon. (Foto: Amy Sloan/Flickr.com)
Nytt frå verdslitteraturen
ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
22
Spredning av miljøskadelige stoffer fra kunstgressbanerOttesen1 , R.T., Aakre2, E. K, Blomli2, J.Y., Børseth2, B., Christensen2, R. M., Elgåen2, C., Hansen2, A.F., Henriksen2, S., Henriksen2, F. F.,Holteberg2, N., Håvik2, S., Karlsen2, S. S., Kongsvik2, M. K., Klungvik2, E., Larsen2, R., Noreng2, M. S., Næss2, I.l S., Oliver2, E. J., Sandstad2, V., ’Salomonsen3, S., Støver4, L., Særsland2, A. L., Tveit2, M. 1 Norges geologiske undersøkelse, 2 Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, 3 Miljøenheten Trondheim kommune, 4 Rambøll
Sammendrag84 000 tonn med gummigranulater er
lagt ut på norske kunstgressbaner. For å
undersøke spredning av miljøskadelige
stoffer i granulatene er det tatt prøver av
og utført kjemiske analyser på prøver av
sandfangsmasser og fra overvannskummer
rundt fire kunstgressbaner i Trondheim.
Gummigranulater ble påvist i alle kum-
mene rundt banene. Sandfangsmassene
innholder høye konsentrasjoner av sink,
kadmium, oljer ( C12–C35) og PAH-
forbindelser. Fenoler ble påvist i tre kummer
og lynol i en kum. Det er en stor spredning
av disse miljøskadelige kjemiske stoffene
fra kunstgressbaner både via overvanns-
systemet og direkte fra banen til omlig-
gende jord. Hver 11-er bane må hvert år
etterfylles med 2 til 3 tonn gummigranulater
fra resirkulerte bildekk.
23
Gummigranulater i kunstgressbanerHvert år blir det samlet inn rundt 5 mil-
lioner bildekk i Norge. Returgraden på
dekk ligger på rundt 100 prosent. Norske
dekk har hittil blitt brukt som energikilde i
sementindustrien, sprengningsmatter og
fendere, samt eksportert som toppdekke
på avfallsfyllinger i Finland. I andre land
blir det produsert gummigranulater av de
innsamlede dekkene. Det produseres
ikke gummigranulater av kasserte dekk
i Norge i dag, men vi importerer store
mengder gummigranulater som brukes
blant annet på kunstgressbaner. Til hver
11-er bane går det med cirka 100 tonn
gummigranulat (Norges Fotballforbund,
2011). Ottesen og medarbeider (2011)
har estimert at det er lagt ut 84 000 tonn
gummigranulat på norske kunstgressbaner.
Dette representerer en betydelig kilde for
miljøskadelig kjemiske forbindelser. Hvert
år må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-
migranulater på hver 11-er bane.
Klif anbefalte allerede i 2006 at en slutter
å bruke oppmalte bildekk i kunstgressba-
ner, ut fra målet om å redusere utslipp av
helse- og miljøskadelige stoffer (Klif, 2006).
Anbefalingen er ikke fulgt opp. Norsk insti-
tutt for vannforskning (NIVA) konkluderte
i 2005 med at det lekker sink, fenoler og
PAH-forbindelser fra granulater laget av
resirkulerte bildekk på kunstgressbaner
(Källqvist (2005).
Alle fotballforeldre kjenner igjen gum-
migranulatene som følger med hjem etter
trening og kamp. Folkehelseinstituttet har
gjennomført en helserisikovurdering ved
bruk av gummigranulater på innendørs
kunstgressbaner, og konkluderer med at
bruk av hallene ikke medfører en økt hel-
serisiko for større barn og voksne. De tar
forbehold om mulige lateks-allergier.
Kjemisk sammensetning av gamle bildekkGamle bildekk inneholder over 60 ulike
kjemiske stoffer (Kemikalieinspektionen,
1994). Gummi (naturlig og syntetisk) utgjør
40 prosent av innholdet. Høyaromatiske
oljer er et restprodukt fra oljeraffinering,
som tilsettes som mykgjører i dekkene, og
utgjør ca 15–20 % av dekkgummi. Oljen
inneholder blant annet PAH-forbindelser og
alkylfenoler. Oljen løses opp i gummiblan-
dingen, men er ikke kjemisk bundet til gum-
mien. Andre viktige bestanddeler i bildekk
er carbon black, svovel, sink, krom og andre
metaller (Kemikalieinspektionen, 2003;
Statens vegvesen, 2004). Både EU og
Miljøverndepartementet har fastsatt forbud
mot bildekk med PAH-forbindelser fra 2010,
så framtidens bildekk vil inneholde mindre
PAH enn dagens dekk. Sinkforbindelser
benyttes som aktivatorer ved vulkanise-
ring (Statens vegvesen, 2007). Bildekk
inneholder 1,5 til 2 vektprosent sink.
Sinkforbindelsene som benyttes er ofte
forurenset med kadmium. Lastebildekk
inneholder mer sink enn personbildekk
(Statens vegvesen, 2007). Dekkgummi
inneholder også vannløselige tilleggsstoffer
som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen.
I gummiproduksjonen benyttes ofte sterke
løsningsmidler eksempelvis trikloretylen
og isopropyl-fenyl-fenylendiamin (IPPD).
I faget Kj3071 Anvendt geokjemi
på NTNU inngår i liten praktisk pro-
s jektoppgave. Høsten 2011 var
oppgaven å undersøke om det foregår
spredning av miljøskadelige stoffer via
overvannssystemet rundt kunstgressbaner.
Miljøenheten i Trondheim kommune (TK)
dekket analysekostnadene knyttet prosjek-
tet. Denne rapporten presenterer resultater
for kjemiske analyser av sandfangsmasser
fra kummer rundt kunstgressbaner.
PrøvetakingDet ble samlet inn 19 prøver av sand-
fangsmasser og en jordprøve rundt fire
kunstgressbaner i Trondheim (tabell 1).
De fire utvalgte banene var: Otilienborg,
Eberg, Ranheim og Leangen. Materialet
i kummene bestod for det meste av gum-
migranulater. På Eberg hadde noen av
kummene et filter like under kumlokket. I
disse kummene var det nesten ikke funnet
gummigranulater i sandfangskummen. Ved
Leangen kunstgressbane ble det samlet
inn to bakgrunnsprøver fra et område opp-
strøms for banen.
Kjemisk analyseEtter en tilbudsforespørsel, ble ALS valgt
til å utføre de kjemiske analysene med
bestemmelse av metaller og organiske mil-
jøgifter (høyaromatiske oljer, fenoler, BTEX,
PAH-forbindelser og PCB-forbindelser).
Bestemmelsene ble utført med GC-MS og
ICP-AES. Noen av prøvene var så små at
ikke alle parametrene kunne bestemmes
(Tabell 2).
24
Tabell 1: Prøvetaking av sandfangskummer nær kunstgressbanerPrøvenummer Lokalitet Paramtrene som ble bestemt i prøveneOtilienborg1 På kunstgressbanen Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler
2 Utenfor banen PCB, PAH, oljer
3 Utenfor banen PCB, PAH, oljer
Eberg4 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler
5 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler
6 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
7 Kanten av banen Metaller,PCB, PAH, oljer, fenoler
8 Kanten av banen Metaller, PCB. PAH, oljer, fenoler
Ranheim9 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler
10 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
11 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljr, fenoler
12 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
13 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
14 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
15 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
16 Jordprøve utenfor hovedbanen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler
Leangen17 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
18 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler
19 Utenfor Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler
20 Utenfor Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler
ResultaterAnalyseresultater er presentert i tabell 2.
Gummigranulatene inneholder betydelige
mengder tunge hydrokarboner (> C12–
C35), opptil 6770 mg/kg. Sinkinnholdet
i granulatene er høyt, opptil 18100 mg/
kg. De fremtredende PAH-forbindelsene
i gummihellene er fenantren og pyren.
Fenoler ble påvist i tre prøver. Lynol ble
påvist i en kum. Jordprøven fra Ranheim
viser omfattende spredning til omkringlig-
gende jord fra kunstgressbanen.
Otilienborg: Relativt høye konsentra-
sjoner av sink, PAH-forbindelser og oljer
ble påvist i sandfangsmassene. I kum-
mene i boligområdet utenfor banen var
PAH-konsentrasjonen betydelig lavere,
mens innholdet av olje var høyt. Dette
indikerer lekkasje av høy-aromatiske oljer
fra granulatene.
Eberg: Sandfangsmassene fra banen
på Eberg inneholdt betydelige mengder
sink, PAH-forbindelser og oljer. I kum 4 ble
det påvist p-kresol (fenol). Kum med filter
(prøve 7) hadde lavt innhold av miljøskade-
lige stoff i sandfangsmassene. En betydelig
mengde gummigranulater lå oppå filteret.
Ranheim: Treningsbanen og hovedba-
nen på Ranheim sprer gummigranulater
med sink, PAH-forbindelser og oljer til sand-
fangskummene. I prøve 15 på hovedbanen
ble det påvist p-kresol (fenol). Prøve 14
innholdt lynol (>C10-C12). En jordprøve
som ble samlet inn utenfor hovedbanen
inneholdt betydelige konsentrasjoner av
sink, PAH-forbindelser og oljer. Ingen av
prøvene inneholdt PCB eller BTEX.
Leangen: Sandfangsmassene på
Leangen kunstgressbane inneholdt sink
og PAH-forbindelser. Oljekonsentrasjonene
var noe lavere enn i de øvrige undersøkte
banene. En av bakgrunnsprøvene som ble
samlet inn oppstrøms for Leangen banene
inneholdt relativt høye konsentrasjoner av
sink og olje. Den andre bakgrunnsprøven
20 meter unna, innholdt spor av sink, olje,
og p-kresol (fenol). Kadmium ble påvist i
alle prøvene rundt kunstgressbanene, men
ikke i de to bakgrunnsprøvene.
25
DiskusjonAllerede i 2006 anbefalte Klima- og foru-
rensningsdirektoratet at det ikke skal benyt-
tes gummigranulater laget av kasserte dekk
når nye kunstgressbaner etableres. Denne
oppfordringen er ikke fulgt opp av Norges
Fotballforbund. Dette har ført at det i Norge
er lagt ut 84 000 tonn gummigranulater med
miljøskadelige kjemiske stoffer. Utlekking
av miljøgifter fra kunstgressbaner medfører
en miljørisiko lokalt.
Sandfangsmassene fra kummene
rundt de undersøkte kunstgressbanene i
Trondheim er særlig forurenset med oljer
og sink. Nivåene for disse stoffene lig-
ger i tilstandsklasse 5 (svært dårlig) iht.
Klifs helsebaserte tilstandsklasser for jord
(TA-2553/2009). Konsentrasjon av PAH-
forbindelser i prøvene klassifiserer dem i
klasse 3 (moderat). Fenoler og kadmium
klassifiseres massene i klasse 2 (god).
Tabell 2: Analyseresultater for sink, kadmium, PAHsum16, benso(a)pyren, oljer >C12-C35, fenol og BTEX fra ALS-laboratoriesPrøve ID Lokalitet Sink Kadmium PAHsum 16 BaP Olje>C12–C35 p-Kresol BTEX
1 Otilienborg 13000 1,2 46,30 1,4 1450 i.a.
2 Otilienborg i.a. 2,85 0,067 2900 i.a.
3 Otilienborg i.a. 0,88 < 0,05 1300 i.a.
4 Eberg 18100 2,3 41,00 1,8 2940 0,95 <LOD
5 Eberg 13700 1,4 6,62 0,3 1870 <LOD
6 Eberg 18100 2,1 52,50 2,1 6770 i.a.
7 Eberg 121 <0,10 < LOD <0,05 < 70 i.a.
8 Eberg 9940 1,4 34,10 1,5 6080 i.a.
9 Ranheim-Trening 4640 0,46 32,20 1,1 < 100 i.a.
10 Ranheim-Trening 16800 1,2 71,60 0,37 9700 i.a.
11 Ranheim-Trening 92 < 0,10 1,73 0,068 268 <LOD
12 Ranheim-Hoved 13400 1,3 40,60 1,3 112 i.a.
13 Ranheim-Hoved 11200 0,87 27,30 0,93 1380 i.a.
14 Ranheim-Hoved 10800 0,82 4,29 0,095 1280 i.a.
15 Ranheim-Hoved 9520 0,68 29,60 0,83 3640 1 i.a.
16 Ranheim-Jord 21700 1,6 40,50 1,2 6420 <LOD
17 Leangen-Hoved 13300 1,5 20,70 1,2 190 i.a.
18 Leangen-Hoved 14000 1,3 22,40 1,1 1270 i.a.
19 Leangen-Utenfor 1160 < 0,10 8,63 0,36 1810 <LOD
20 Leangen-Utenfor 89 < 0,1 < LOD <0,05 222 0,27 <LOD
Tabell 3: Tilstandsklasser for forurenset grunn for relevante sto�er (TA-2553/2009). Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Nivåer påvist i undersøkelsen er markert som fete typer for de respektive parametrene.Tilstandsklasse/Stoff 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig
Kadmium < 1,5 1,5–10 10–15 15–30 30–1000
Sink < 200 200–500 500–1 000 1 000–5 000 5 000–25 000
ΣPAH16 < 2 2–8 8–50 50–150 150–2 500
Benzo(a)pyren < 0,1 0,1–0,5 0,5–5 5–15 15–100
Alifater > C12-C35 < 100 100–300 300–600 600–2 000 2 000–20 000
Fenol < 0,1 0,1–4 4–40 40–400 400–25 000
Denne undersøkelsen dokumenter spred-
ning av miljøgifter via overvannssystemet
(Figur 4). Prøvene samlet inn i sandfangs-
kummene rundt kunstgressbanene, viser
at gummigranulatene spres fra kunstgress-
banene og til overvannssystemet. De flest
kummene inneholdt kun gummigranulater.
En kunstgressbane har en levetid på
normalt 8–12 år. I løpet av disse årene
må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-
migranulater per år. Når banedekket er
26
utslitt og blir avfall, krever Klif at granu-
latene må leveres til forbrenning. Noen
forbrenningsanlegg har nektet å ta imot
kunstgress. Den beste avfallshåndtering er
sannsynligvis forbrenning med høy tempe-
ratur i sementovn. Kunstgressmatter kan
ikke leveres som restavfall; det er forbudt
å deponere dekk i enhver form. Ulovlig
deponering av utslitte kunstgressmatter
har imidlertid forekommet.
KonklusjonerDet er gjennomført en relativt omfattende
undersøkelse av miljøgifter i gummigranu-
later fra fire kunstgressbaner i Trondheim.
Hovedkonklusjonene er:
• Overvannskummene rundt kunst-
gressbanene er fulle av gummigra-
nulater. Risikoen for videre spredning
via overvannsnettet er stor.
• For å hindre slik spredning må kum-
mene tømmes relativt hyppig.
• På arealene rundt banene hvor
snøen blir deponert i forbindelse med
snørydding, finner man det store
mengder gummigranulater.
• De undersøkte gummigranulatene
inneholder høyaromatiske oljer (>
nC16-nC35
• ∑16PAH,sinkogfenol(3av18
prøver).
• Det ble ikke påvist PCB og BTEX i
prøvene.
• En jordprøve tatt utenfor banene var
markert forurenset med de samme
kjemiske forbindelsene som opptrer i
gummigranulatene.
• Høyaromatiske oljer, PAH-
forbindelser, sink og fenol har med
stor sannsynlighet sin kilde i de
resirkulerte bildekkene. Denne type
materialgjenvinning fører til resirkule-
ring av miljøgifter.
• Det bør etableres klare regler for
hvordan utslitte kunstgressbaner skal
håndteres som avfall.
ReferanserErgofloors.dk, 2010. Lastet ned fra http://www.ergofloor.dk/?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg den 14.06.2010.
Kemikalieinspektionen, 1994: Nya Hjulspor.
Kemikalieinspektionen, 2003: HA-oljor i bildäck. KemI Rapport 3/03
Klif.no, 2010. Lastet ned fra http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/Januar-2006/Kunstgressbaner-og-resirkulerte-bildekk/
Källqvist, T., 2005. Miljørisikovurdering av kunstgressystemer. NIVA-rapport 5111-2005, 19 sider.
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet, 2006. Kunstgressbaner – vurdering av helserisiko for fotballspillere.
Notat, 30 sider.
Norges Fotballforbund (NFF), 2011. Lastet ned fra http://www.fotball.no/Documents/PDF/2010/NFF/%c3%85rsrapport2009.pdf
den 31.01.2011.
Plesser, T. og Lund, O.J., 2004. Potensielle helse og miljøeffekter tilknyttet kunstgressystemer – sluttrapport.
Byggforsk, Oppdragsrapport O-10820, 15 sider
Ragnsells.no, 2010. Lastet ned fra http://www.ragnsells.no/defaultnobox.aspx?pageId=56 den 14.06.2010.
Statens Vegvesen, 2004: Gjenbruk av bildekk i vegbygging – Tekniske og miljøtekniske vurderinger. Prosjektrapport nr 5.
Statens Vegvesen, 2007: Miljøpåvirkning fra gjenbruksmaterialer i veg – oppkuttede bildekk. Prosjektrapport nr. 14c.
27
Giftsjokk på brannøvingsfelt:- Største giftskandale siden PCBTekst: Kristian Skjellum Aas, [email protected]
I 50 år har miljøgiften PFOS blitt spylt rett ut i naturen ved norske brannøvingsfelt. Beboere ved flyplassene i Bergen og Kirkenes får nå tilkjørt vann etter at Avinor har påvist avrenning av PFOS til drikkevann. Nå vil Avinor sikre alle sine brannøvingsfelt mot avrenning innen 2015.
Store mengder gift er lagret i grunnen,
eller har rent ut i fjorder, elver og bekker,
og kan ha blitt tatt opp i fisk, planter, dyr og
mennesker. Ved alle Avinors 45 flyplasser
i Norge må miljøgiften PFOS fjernes eller
sikres, etter at brannskum som inneholder
giften har vært i bruk i snart 50 år. PFOS
er et stoff som har gode egenskaper når
det gjelder å slukke oljebranner. Dessverre
er stoffet også giftig, det akkumuleres i
næringskjeden og det brytes ikke ned i
naturen. Dette er en gift som aldri forsvin-
ner, men forblir i naturen.
- Har rent videre ut i naturen- Avinor har tidligere vært dårlige på risikoa-
nalyser av vår virksomhet ved brannøvings-
feltene på lufthavnene. Fra 2008 til 2010
gjennomførte vi en slik analyse på samtlige
lufthavner, og fant PFOS-forurensning
ved alle. Konsentrasjonene varierer, men
skummet har vært i bruk i mange år på
alle lufthavnene. Der konsentrasjonene er
lave, har stoffet sannsynligvis rent videre
ut i naturen, forteller prosjektleder Jarl
Øvstedal i Avinor.
Øvstedal har ikke oversikt over hvor mye
PFOS som totalt sett har vært sluppet ut
fra brannøvingsfelt ved norske flyplasser.
Sluttet med PFOS-skumHan understreker at Avinor alltid har brukt
produkter som har vært godkjent av Klima-
og forurensningsdirektoratet (KLIF). I 2003
erstattet de PFOS-brannskum med skum
som inneholder fluortelomerer, et beslektet
stoff som det mistenkes kan brytes ned til
PFOS i naturen. Mens PFOS ble forbudt i
2007, er fluortelomerer fortsatt lovlig.
- Selv der vi har brukt brannskum med
fluortelomerer, er det PFOS vi finner i
grunnen, sier Øvstedal.
- Vi har nå byttet ut alt brannskum med
PFOS eller fluortelomerer, og benytter
et nyere produkt kalt Moussol, som ikke
inneholder noen fluorforbindelser, forteller
Øvstedal.
- Alt må ryddes oppDe foreløpige resultatene fra Avinors
PFOS-målinger ble presentert på et semi-
nar hos Miljøringen, nettverket for foruren-
set grunn, i november. Naturvernforbundets
miljøgiftkonsulent Per Erik Schulze var til
stede på møtet, og kunne fortelle om kol-
lektivt hakeslipp når Avinor presenterte
sine resultater.
- Dette er sannsynligvis den største
miljøgiftskandalen siden vi oppdaget PCB.
Her er det snakk om store mengder av et
giftig stoff som ikke brytes ned, som er spylt
rett ut i naturen. Stoffet finnes nå igjen i
dyr og mennesker over hele verden. Det
er giftig, kan skade folk og dyrs evne til å
få barn, er kreftfremkallende og forsvinner
aldri. PFOS er et virkelig skummelt stoff.
All bruk må stanses, og alle steder som
er forurenset med PFOS må ryddes eller
sikres, sier Schulze.
Til sammenligning anslo KLIF i 2004 at
opprydding av PCB i norske fjorder ville
koste rundt 50 milliarder kroner. I dag fin-
ner man større mengder PFOS enn PCB
i flere dyr lands norskekysten, blant annet
i sjøfugl på Helgeland.
Strenge grenseverdier i fiskevannKonsentrasjonene av PFOS øker jo høy-
ere i næringskjeden du kommer. Derfor
foreslås det nå EU-grenseverdier for PFOS
som er mellom 200 og 600 ganger lavere
for fiskevann enn for drikkevann. Avinor
vil følge opp sine undersøkelser med å
kartlegge akkumuleringen i blant annet
fisk og blåskjell i områdene som har vært
utsatt for PFOS-avrenning.
- I noen områder med avrenning har
vi tatt prøver, og funnet PFOS. I enkelte
resipienter som har fått avrenning fra
brannøvingsfeltene vil det være fisk, men
vi vet ikke om noe omfattende mat- eller
næringsfiske, sier Øvstedal.
Jarl Øvstedal i Avinor leder etatens miljøprosjekt, og får ansvaret for en av norgeshistoriens største miljøgiftsaneringer. (Foto: Kristian S. Aas)
28
82 tonn rett i NordsjøenAvinor er ikke den eneste aktøren i Norge
som har brukt brannskum med PFOS. I
2005 avslørte Natur & miljø at hele 82 tonn
PFOS hadde blitt spylt ut i Nordsjøen etter
brannøvinger på norske plattformer. Da
framholdt Statoil at de ikke hadde kjent til
bekymringene rundt stoffet, selv om den
originale produsenten 3M hadde stanset
all produksjon av PFOS og relaterte for-
bindelser allerede fem år tidligere.
Det er også andre brannøvingsfelt i
Norge som kan være PFOS-forurenset. I
2009 publiserte KLIF en rapport som viste
betydelig forurensning både ved flysta-
sjonen på Rygge, ved fabrikken til brann-
skumprodusenten Solberg Scandinavian
i Radøy og ved Mongstad oljeraffineri i
Lindås. KLIF har i tillegg sendt Natur &
miljø en liste over brannøvingsfelt som
har tillatelse fra Fylkesmannen. Her er
det 16 brannøvingsfelt som ikke ligger i
tilknytning til en flyplass, men KLIF under-
streker at listen er langt fra fullstendig.
PFOS-forurensning fra brannskum kan
altså være et stort problem på langt flere
lokaliteter enn bare ved flyplassene.
Store mengder PFOS har lekket ut fra brannøvelser på norske �yplasser. Ifølge Naturvernforbundet er dette en av de største miljøgiftskandalene noensinne. (Foto: Roy Larsen/Brannmannen.no)
PFOS-forurensning ved brannøvingsfelt* PFOS-forurensning ved alle Avinors
45 flyplasser i Norge.
* Advarsel mot å drikke vann ved
flyplassene i Bergen (30 husstander,
Kvitura/Grimstad) og Kirkenes (2
husstander).
* Stammer fra brannskum som brukes
til å slukke oljebranner, såkalt AFFF.
Avinor var tidligere pålagt å ha brannø-
vingsfelt ved alle flyplasser, og miljøgif-
ten stammer fra brannøvinger.
* Forurensningen er avdekket av
Avinors eget miljøprosjekt. Foreløpige
resultater presentert på møte hos
Miljøringen i november. En delrap-
port med resultater fra målinger ved
cirka 25 flyplasser offentliggjøres 1.
desember.
Fakta: PFOS* Fluororganisk, overflateaktivt kjemisk
fremstilt stoff. Første gang fremstilt i
1949.
* Bruksområder: Brannskum, impreg-
nering, rengjøringsmidler, voks,
poleringskremer, maling, metalloverfal-
tebehandling, tepper, hydraulikkolje i
luftfarten, halvledere.
* Stoffet er giftig, akkumuleres i
næringskjeden og brytes ikke ned i
naturen.
* Forbudt i brennskum, tekstiler og
impregneringsmidler i Norge i 2007.
Strengt regulert, men ikke forbudt, i EU.
* Observert i pattedyr og fugler i
Arktis. Spres med hav- og luftstrøm-
mer. Enkelte steder finner man nå
mer PFOS enn alle andre miljø-
gifter til sammen (bl.a i sjøfugl på
Helgelandskysten)
Grenseverdier for PFOS* Foreslåtte grenseverdier i EU:
- Drikkevann: Observasjonsgrense
100 ng/l, grenseverdi 300 ng/l (UBA,
Tyskland, 2008)
- Vann der matfisk lever: 0,65 ng/l for
ferskvann, 0,53 ng/l for saltvann (RIVM,
Nederland, 2010)
Siden stoffet akkumuleres i næringskje-
den, er grensene svært mye strengere
for vann der matfisk lever, enn for
drikkevann.
* Observerte mengder: Kvitura v/
Bergen lufthavn Flesland: 115 ng/l,
Kirkenes v/Høybuktmoen lufthavn 213
ng/l (begge i drikkevann).
29
Radonmåling i skoler og barnehagerTekst: Statens strålevern
Denne artikkelen beskriver Statens stråleverns anbefalinger for hvordan radon kan måles i skoler og barnehager. Bakgrunnen er strålevernforskriftens krav til radon.
Hvordan måle radon?Radonkonsentrasjonen i en bygning
varierer over tid, og en radonmåling må
fange opp denne naturlige variasjonen.
Grenseverdiene for radon viser til årsmid-
delverdien, altså gjennomsnittlig radonkon-
sentrasjon over et år. Årsmiddelverdien kan
beregnes fra en langtidsmåling, gjennom-
ført over minst to måneder i vinterhalvåret.
I en bygning med styrt ventilasjonsanlegg
vil dette påvirke radonkonsentrasjonen. Om
dagen når ventilasjonen er på vil radon-
konsentrasjonen typisk være lavere enn
om natten når anlegget er avslått eller
går redusert. For å kunne ta hensyn til
både den naturlige og den ventilasjons-
påvirkede radonvariasjonen, anbefaler
Strålevernet at radon i bygg med styrt
ventilasjon måles i opptil to trinn. I trinn
1 gjennomføres en langtidsmåling for å
fastsette årsmiddelverdien og avdekke
eventuelle radonproblemer. I trinn 2 gjen-
nomføres en korttidsmåling som viser hvor-
dan ventilasjonsanlegget påvirker radon-
konsentrasjonen. Målingene i trinn 2 kan
aldri gi en årsmiddelverdi alene, men må
alltid vurderes opp mot målingene utført i
trinn 1. I bygg uten døgnstyrt ventilasjon,
er trinn 2-målinger unødvendige.
Hvem kan utføre radonmålinger?Målingene og vurderingene i trinn 1 er
relativt enkle og stiller ingen krav til spe-
siell kompetanse utover å ha satt seg
inn i disse anbefalingene. Målebrikker,
som sporfilmer, bestilles enkelt fra et
målefirma/-laboratorium, som også ana-
lyserer målebrikkene og rapporterer resul-
tatet. Målingene og vurderingene i trinn
2 krever derimot riktig kompetanse og
egnet måleutstyr. Dersom virksomheten
ikke selv har riktig kompetanse og egnet
måleutstyr, anbefaler Strålevernet å hente
inn profesjonell bistand til målingene og
vurderingene i trinn 2.
Måleprosedyre
Trinn 1Formålet med trinn 1 er å avdekke even-
tuelle radonproblemer og få en oversikt
over omfanget av problemet.
- Målingene skal utføres med en måle-
metode som gir gjennomsnittlig radon-
konsentrasjon for hele måleperioden.
Sporfilmmetoden er en velegnet måle-
metode til trinn 1.
- Målingene skal foregå over en periode
på minst to måneder i vinterhalvåret, det
vil si mellom midten av oktober til midten
av april.
- Under måleperioden skal bygningen
brukes som normalt. Ventilasjonsanlegg
skal driftes som vanlig.
- Alle bygninger med oppholdsrom som
er i bruk, skal måles.
- Alle oppholdsrom hvor gulv og/eller en
eller flere vegger har kontakt med bakken,
skal måles. Med oppholdsrom menes rom
som besøkes mer enn tilfeldig. Klasserom
og kontorer er klare eksempler på opp-
holdsrom. Tekniske rom og lagerrom er
eksempler på ikke-oppholdsrom.
- I alle etasjer som ikke har kontakt med
bakken, skal minst 10 %, og alltid minst ett
av oppholdsrommene, i hver etasje måles.
Rommene som måles kan med fordel vel-
ges ut fra en vurdering av hvilke rom som
mest sannsynlig er utsatt for radontilførsel
fra grunnen, altså gjerne rom som er nær
trapper, heissjakter, ventilasjonskanaler
eller lignende.
- I store rom skal det være minst en
måling per 200 m2 gulvareal jevnt fordelt.
Rom som er delt med skillevegger som ikke
går opp til tak, kan regnes som ett rom.
- Målebrikkene bør plasseres på egnede
steder i rommet, hvor de kan ligge mest
mulig i fred. I rommet bør målebrikkene
plasseres minst 25 cm fra hjørner, minst
50 cm fra tak og gulv og minst 1,5 meter
fra dører, vinduer, lufteventiler, radiatorer,
varmeovner eller andre sterke varmekilder.
- Målebrikkene må ikke flyttes på under
måleperioden.
- Målingene i trinn 1 skal oppsummeres
i en rapport, der alle målte verdier samt
beregnede årsmiddelverdier fremgår (se
siste side om beregning av årsmiddelverdi).
Vurdering av målingene fra trinn 1
- Dersom alle målingene har årsmiddel-
verdier under 100 Bq/m3 (tiltaksgrensen),
er det ikke behov for ytterligere målinger
eller tiltak.
- Dersom årsmiddelverdien overstiger
100 Bq/m³ for en eller flere målinger må
30
man enten gjøre permanente tiltak for
å redusere radonnivået, eller måle om
byggets ventilasjonssystem reduserer
radonkonsentrasjonen nok gjennom en
trinn 2-måling.
I trinn 1-målingene måles den gjen-
nomsnittlige radonkonsentrasjonen over
hele døgnet i måleperioden, inklusive
netter og helger. Målingene fanger ikke
opp i hvilken grad et styrt ventilasjons-
anlegg påvirker radonkonsentrasjonen
og vil kunne gi høyere radonverdier enn
det de reelle radonverdiene er på dagtid
når ventilasjonsanlegget er på. Det kan
da være hensiktsmessig å finne ut om
ventilasjonsanlegget sørger for forsvarlige
radonnivåer på dagtid. Dette kan avdekkes
gjennom de oppfølgende trinn 2-målingene.
I skoler og barnehager uten styrte ven-
tilasjonsanlegg eller der ventilasjonsan-
legget er i lik drift hele døgnet, er trinn
2-målinger unødvendige.
Trinn 2: Oppfølgende målingFormålet i trinn 2 er å finne ut i hvordan
det styrte ventilasjonsanlegget påvirker
radonkonsentrasjonen.
- Målingene bør utføres med elek-
troniske instrumenter som måler radon-
konsentrasjonen kontinuerlig og lagrer
dataene. Instrumentet må kunne avdekke
hvordan radonkonsentrasjonen påvirkes
av ventilasjonen gjennom døgnet og tall-
feste radonkonsentrasjonen på dagtid og
nattetid.
- Målingene bør fortrinnsvis utføres i
vinterhalvåret. Trinn 2 kan også gjøres
om sommeren, men det må da vurderes
å gjenta målingene til vinteren.
- Under måleperioden skal bygningen
brukes som normalt. Eventuelle ventila-
sjonssystemer skal driftes som vanlig.
- Målingene bør gjennomføres i de
rommene der man i trinn 1 påviste for
mye radon. Måleinstrumentene bør helst
plasseres på de samme stedene som
målebrikkene i trinn 1. Er dette umulig,
velger man et annet egnet sted.
- I utgangspunktet bør alle rom som i
trinn 1 oversteg 100 Bq/m3 måles. Dersom
dette gjelder svært mange rom, er det til-
strekkelig å måle i et representativt utvalg
rom, deriblant det/de rommene med høy-
este radonnivåer. Det må uansett gjøres
målinger i hver separate bygning, og i
bygninger som har flere ventilasjonsanlegg,
bør det gjøres målinger i rom tilhørende
hvert enkelt anlegg.
- Målingene bør foregå over minst tre
døgn, en uke er å foretrekke.
- Målingene fra trinn 2 skal sammen med
de vurderingene som gjøres, oppsummeres
i en rapport.
Vurdering av målingene fra trinn 2
I trinn 2 måles det hvor effektivt ventila-
sjonsanlegget reduserer radonkonsentra-
sjonen. Siden målingene er korttidsmålin-
ger kan ikke resultatene fra trinn 2 alene
benyttes til å beregne en årsmiddelverdi
og sammenligne med grenseverdiene.
Målingene i trinn 2 må alltid sees i sam-
menheng med måleresultatene fra trinn 1
for å vurderes opp mot grenseverdiene.
Ved å se på årsmiddelverdiene fra trinn
1-målingene sammen med tilhørende målte
radonreduksjoner i trinn 2-målingene, vil
man kunne vurdere om ventilasjonsanleg-
get slik det er, reduserer radonnivået til et
forsvarlig nivå.
Radoninnstrømning i et bygg varierer.
En målt lav radonkonsentrasjon på dag-
tid i trinn 2 kan derfor også skyldes liten
radoninnstrømning i denne perioden. Hvis
gjennomsnittlig radonkonsentrasjon for
målingene i trinn 2 er betydelig lavere
enn i trinn 1, bør man være forsiktig med
å konkludere at ventilasjonssystemet alene
er i stand til å holde radonnivået lavt nok i
bygningens brukstid.
Beregne årsmiddelverdiMåleresultatene i trinn 1 omregnes til års-
middel-verdier ved at den målte verdien
multipliseres med en faktor 0,75.
MålerapportAv dokumentasjonshensyn må det alltid
utarbeides en målerapport. Dette skal
gjøres for både trinn 1 og for et eventuelt
trinn 2. Målerapport for de siste målingene
som er gjennomført, skal alltid oppbeva-
res og kunne vises frem for eksempel
ved tilsyn. I målerapporten skal følgende
opplysninger foreligge:
- Dato: Dato rapporten ble ferdigstilt.
- Oppdragsgiver: Oppdragsgivers navn,
samt navn og adresse på skolen eller
barnehagen som er målt.
- Utførende virksomhet: Navn og
adresse til virksomheten, kommunen,
laboratorium og/eller lignende som har
utført målingene.
- Ansvarlig for måleutstyr: Navn og kon-
taktinformasjon på den eller de personer
som plasserte ut måleutstyret.
- Hvilke rom som er målt og plassering
av måleutstyr: Gjerne med skisser og/
eller bilder.
- Ventilasjonssystem: Type ventilasjons-
system i bygningene og tidsstyringen i
måleperioden.
- Måleperiode: Fra dato til dato for trinn
1, både dato og klokkeslett for trinn 2.
- Anvendt målemetode og målein-
strumenter: Referanse og beskrivelse
av målemetode og måleutstyr, inkludert
usikkerheter.
- Resultater av radonmålinger: For trinn
1 skal målt radonkonsentrasjon i måleperio-
den, beregnet årsmiddelverdi og usikkerhet
(for to standardavvik) oppgis for hvert målte
rom. Det skal komme tydelig frem hvilke
rom som i årsmiddelverdi overstiger 100
Bq/m³ og 200 Bq/m3. De målte rommene
skal være identifiserbare. Målingene i trinn
2 skal også oppgis i rapporten.
31
- Vurderinger: De vurderinger som gjø-
res av måleresultatet, både i trinn 1 og i
trinn 2, skal beskrives i rapporten.
- Øvrig informasjon: Rapporten bør
inkludere annen informasjon eller obser-
vasjoner relevante for målingene.
Mål radon regelmessig og etter tiltakStrålevernet anbefaler at radon måles
regelmessig, cirka hvert femte år og alltid
etter ombygginger eller ved endringer som
kan påvirke radonnivået.
Etter at eventuelle tiltak er gjennomført,
skal det gjøres målinger som dokumenterer
at tilfredsstillende radonnivåer er opp-
nådd. Det anbefales å gjenta trinn 1 for å
dokumentere dette. For ventilasjonstiltak
som for eksempel endret tidsstyring av
ventilasjonsanlegget, kan det vurderes å
bare gjøre nye trinn 2-målinger.
Informasjon til brukere av bygningenBrukere av bygningene (barn/foresatte,
ansatte, renholdspersonalet og eventuelle
andre som benytter lokalene) bør informe-
res om at man måler radon. Informasjon er
viktig slik at målebrikker og instrumenter
får ligge i fred. De bør i tillegg informeres
om måleresultater med forklaringer under
hvert måletrinn og om prosessen videre.
Sporfilm og måleinstrumenterTil målingene i trinn 1 anser Strålevernet
det som hensiktsmessig å bruke sporfilm.
Sporfilmer er relativt rimelige, og metoden
egner seg til slike omfattende radonmå-
linger. Det er en fordel om sporfilmene
analyseres av et akkreditert laboratorium.
Laboratoriet bør som et minimum kontrol-
lere sine analyser mot andre laboratorier,
for eksempel gjennom deltagelse i inter-
nasjonale sammenligningstester.
Det finnes flere typer elektroniske instru-
menter som kan benyttes til målinger i trinn
2. Instrumentene må kunne lagre data
om endringer i radonkonsentrasjonene
over tid (for eksempel hver time) på et
format som er mulig å analysere i etterkant.
Elektroniske instrumenter bør kontrolleres
og kalibreres regelmessig.
Også andre målemetoder og annet
måleutstyr enn det som er beskrevet kan
benyttes til målinger i både trinn 1 og trinn
2, men det er da opp til den som måler å
påse at målingene er gode nok. Metode
og utstyr bør da beskrives i målerapporten.
Østensjøstua barnehage i Oslo er blant barnehagene som gjør jevnlige radonmålinger, for å sikre luftkvaliteten for de små. (Merk: Redaktøren er styremedlem i Østensjøstua barnehage) Foto: Kristian S. Aas
32
Arbeidsgiver har ansvar for helsefarlige byggTekst: Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU
Fuktskader i bygninger kan gi helseskader for brukerne. Arbeidstilsynet har nå et eget prosjekt med spesielt fokus på kommunale bygninger, spesielt skoler.
Om lag en tredel av arbeidsstyrken, noe
som tilsvarer 700-800 000 arbeidstakere,
angir ifølge Statistisk sentralbyrås under-
søkelser (SSB) at de flere timer daglig
opplever trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon
eller andre forhold som gjør inneklimaet
dårlig. Skoler og sykehus har dårligst
inneklima, de har også mye yrkesrelatert
astma. Dårlig vedlikehold og fuktskader
er en viktig årsak til dette.
Målet med Arbeidstilsynets arbeid er å
bidra til at kommunene og skolene arbeider
systematisk for et bedre inneklima og for
å forebygge helseskadelige arbeidsbe-
lastninger som følge av dårlig inneklima.
Godt inneklima er også sunn økonomiAlle vet at godt vedlikehold er sunn
økonomi, men like viktig er det at godt
vedlikehold legger grunnlaget for et sunt
inneklima for arbeidstagere og andre som
bruker byggene. I 2012 skal Arbeidstilsynet
gjennomføre over 500 inneklimatilsyn i
offentlige bygg .
De som oppholder seg i bygninger med
fuktskader har økt risiko for å pådra seg
luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike
forhold gir også hyppigere og sterkere
plager med nedsatt konsentrasjonsevne,
unormal trøtthet og hodepine. Dette fører
igjen til dårlig produktivitet, sykdom, syke-
fravær og unødig tidlig kondemnering
av bygg. Å holde bygget rent og tørt er
eneste sikre metode for å unngå proble-
mer. Arbeidsgiveren har ansvaret for at
ingen pådrar seg helseskader som følge
av arbeidet.
For å forebygge fuktskader er det nød-
vendig at arbeidsgiveren i samarbeid med
representanter for de ansatte vurderer
hvilken risiko for helseskade som forelig-
ger. På grunnlag av dette skal arbeidsgiver
sette i verk tiltak for å sikre et forsvarlig
arbeidsmiljø. Kommunen er som arbeidsgi-
ver ansvarlig for at deres faglige rådgivere
har den kompetansen som er nødvendig
for å kunne kartlegge, vurdere risiko og
å utarbeide en handlingsplan med nød-
vendige tiltak.
Arbeidstilsynet skal utføre over 500 inneklimatilsyn i o�entlige bygg, spesielt skoler. Her et illustrasjonsfoto av Marienlyst skole i Oslo. (Foto: Harald Groven)
33
Kommunehelsetjenesten har ansvarArbeidstilsynet skal prinsipielt ikke være
”konsulent” for de virksomhetene vi fører
tilsyn med. Kommunen skal selv legge fram
tilstrekkelig faglig begrunnet dokumenta-
sjon som kan forsikre Arbeidstilsynet om at
tiltakene kan gi forsvarlige arbeidsforhold
for de ansatte.
Det er opp til kommunen å vurdere
om de har tilstrekkelig kompetanse innen
fagfeltet eller om de bør knytte til seg
eksterne for å få råd om hvordan de skal
løse slike saker. Skolene er pålagt å ha
godkjent bedriftshelsetjeneste. I skolene
er det kommunehelsetjenesten som har
ansvaret for barnas helse.
Flere giftstofferNår det er oppstått større fuktskader,
skal alle porøse organiske materialer
som er skadet fjernes og erstattes med
nye. Forskning har vist at når uttørking
av bygningen settes i verk, skjer det ofte
en forverring av lukt, plager og negative
helseeffekter. En mulig årsak til dette kan
være at mikroorganismer som tørkes ut
danner sporer, giftstoffer og ulike irriterende
illeluktende stoffer.
Arbeidstilsynet har som mål å samar-
beide med virksomhetene slik at det vi
avdekker i våre tilsyn kan sikres en rask
og kompetent oppfølging. Derfor inviterer
Arbeidstilsynet skoleeierne til et sluttmøte
etter at tilsynene i den enkelte kommune er
gjennomført for å informere om de forhold
Arbeidstilsynet avdekker ved inneklimatil-
synene. Da kan kommunen umiddelbart
gjennomføre kartlegging og risikovurdering
før de setter i verk tiltak.
Etter et tilsyn vil Arbeidstilsynet gjøre en
samlet vurdering basert på de tilgjenge-
lige opplysningene om helseeffekter og
tilstanden i de lokalene som er kontrol-
lert. For å få gjennomført de pålegg som
Arbeidstilsynet eventuelt finner å ville gi den
enkelte skoleeier, etter gjennomførte tilsyn
vil Arbeidstilsynet ta i bruk de virkemidlene
etaten har tilgjengelig..
Alle ansatte har ansvar for å si i fra
når vedlikeholdet svikter og dersom det
oppstår sykdom som kan skyldes arbeid
i dårlig vedlikeholdte bygninger.
Men det er likevel skoleeierne, van-
ligvis kommunene, som har det uomtvis-
telige ansvar for å sikre at ansatte ikke
blir utsatt for helseskadelig eksponering
i arbeidslokalene.
Fakta:- Opphold i fuktige eller mugne byg-
ninger gir økt risiko for luftveissympto-
mer, luftveisinfeksjoner og forverring
av astma.
- Også de som ikke har slik sykdom
på forhånd har økt risiko for å få allergisk
snue og astma.
- Utbedring av fukt kan redusere
sykdom og plager.
- Det er ikke identifisert spesielle
mikroorganismer som årsak til disse hel-
seeffektene med relativt sjeldne unntak
av spesifikke allergier som for eksempel
allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold
og mekanismer er ukjent.
- Å holde bygget rent og tørt er eneste
sikre metode for å unngå problemer.
- Måling av mugg i luftprøver kan
ikke brukes som et kriterium for ”frisk-
melding” av bygninger med fuktskader.
Målinger av mugg i luft kan bare utføres
og tolkes av høyt kvalifisert personell
og kan ikke brukes til å konkludere at
et lokale er risikofritt. Derimot kan det i
gitte tilfeller bidra til å øke eller svekke
mistanke om forekomst av fuktskade
dersom man skulle være usikker på det.
Det er mye som kan skjule seg bak veggplater. De som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Angela Schmeidel Randall/Flickr.com)
34
Fagtur til KrakowTekst: Randi Helland Stråtveit
Når fagmiljøene innen miljørettet helsevern i Sør-Rogaland og i Salten ønsker å samles for å utveksle kunnskap, hvor er det da best å møtes? I Krakow.
19.-22. oktober møttes 10 ansatte fra avde-
ling miljørettet helsevern og skjenkekontroll
i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, 2 repre-
sentanter fra fagrådet for avdelingen, samt
3 ansatte fra Helse- og Miljøtilsyn Salten
IKS i Krakow for en fagsamling. For det
første var det langt rimeligere å arrangere
en slik samling i Polen enn i Sandnes
eller Bodø. For det andre er Krakow et
spennende reisemål med mange interes-
sante problemstillinger innen miljørettet
helsevern.
Utvekslet erfaringerDet faglige programmet for fagsamlingen
var tredelt. En del var intern planlegging,
en del var erfaringsutveksling mellom avde-
lingene, og en del var møte med Krakow
kommune.
Avdelingene i Salten og Sør-Rogaland
er begge organisert i interkommunale sel-
skaper, med et bredt spekter av kommuner
og problemstillinger. I erfaringsutvekslin-
gen brukte vi tid på å presentere begge
avdelingene og deres organisering. Videre
presenterte kommuneoverlegen i Klepp
resultatene fra levekårsundersøkelsen som
er gjort i kommunen. Det ble også brukt
mye tid på å diskutere problemstillinger
fra tilsyn i skoler og barnehager, samt
erfaringer fra tilsyn på asylmottak. Vi delte
også erfaringer med å arbeide med helse i
plan, og så at innen dette området var det
mye vi kunne diskutert videre.
15 helseprogrammerVi besøkte også helse- og miljøvernavdelin-
gene i Krakow kommune. Helseavdelingen
vedtar programmer for arbeidet for tre år
av gangen. De har til sammen 15 program-
mer, med en overvekt av individrettede
behandlingsprogrammer. Samtidig har de
også opplegg for forebygging og informa-
sjon til befolkningen. Blant annet er det
organisert helsetjeneste på skolene. Valg
av satsningsområder arbeides fram av
en bredt sammensatt konsulentgruppe.
Arbeidet med programmene finansieres
over det kommunale budsjettet.
Finansieres gjennom fondMiljøvernavdelingens arbeid blir i stor
grad finansiert gjennom et miljøfond, hvor
forurensende virksomheter betaler inn en
avgift. Avdelingen gir tillatelser til aktører
og aktiviteter, saksbehandler klager og
problemstillinger, og kommer med inn-
spill til planarbeidet i kommunen. De har
fokus på blant annet støy, forurensning og
grønnstruktur. Byen er spesielt plaget med
forurensning, i en slik grad at det er et eget
program for skoleutflukter for å få barna
bort fra forurensningen. Samtidig arbeides
det mye med å forbedre levekårene i byen,
blant annet med et omfattende gang- og
sykkelveinett og en sammenhengende
grønnstruktur.
Mye å læreVi opplevde det som svært nyttig med en
slik fagsamling. Det å møte andre som
jobber med de samme fagområdene har
stor betydning for å øke kompetansen. Da
er det mulig å dele erfaringer med hvordan
saker kan løses, gode ideer, og innspill til
ulike problemstillinger. Det å reise bort fra
den vanlige arbeidssituasjonen gjør at en
kan legge til side de presserende gjøre-
målene. I stedet kan man tenke på hvilke
arbeidsoppgaver man burde arbeidet med,
og hvordan. Ved å møte andre fagmiljøer
både nasjonalt og internasjonalt gjør at man
må tenke gjennom hvorfor vi har fokus på
det vi har, og hvorfor de har fokus på det
de har. Vi opplevde at vi hadde mye å lære
av hverandre, og planlegger å møtes igjen.
35
Miljørettet helsevern i Bærum kommuneTekst: Rune Skatt, Bærum kommune
Avde l i ng M i l j ø re t t e t he l seve rn
(MHV) i Bærum er organisert under
Folkehelsekontoret, som også omfatter
Smittevern og reisevaksinasjon, bevillings-
saker og assisterende kommuneoverleger.
Avdelingen består av fire ingeniører
med ulike bakgrunner, noe som både er
en styrke og gjør hverdagen morsommere:
• Grete Marie Husø, senioringeniør
med bl.a. bakgrunn fra tilsynsvirk-
somhet i Klif.
• Lisbeth Sloth, avdelingsingeniør med
bl.a. bakgrunn som bioingeniør og
kvalitetsleder ved Ullevål sykehus.
• Truls Reinskou, avdelingsin-
geniør med kjemibakgrunn fra
laboratoriearbeid.
• Rune Skatt, spesialingeniør, med
lang fartstid i Bærum kommune.
Bærum kommune er en stor kommune
med 115 000 innbyggere. I de nærmeste
årene vil Fornebu ta form og bli på stør-
relse med Lillehammer by. Kommunen
har to store gjennomfartsårer (E16 og
E18), som skaper utfordringer i forhold
til støy og luftkvalitet. Det er 53 skoler og
134 barnehager i kommunen. MHV møter
utfordringer på nær sagt alle fagområder
innen miljørettet helsevern, kanskje med
campingplasser som et hederlig unntak.
Mye støyKommunen har veldig mange ressurssterke
innbyggere. Sammen med det brede spek-
teret av arbeidsområder og oppgaver gjør
dette Bærum kommune til en spennende
arbeidsplass. Mengden arbeidsoppgaver
krever en streng prioritering og i januar
legges planene for året. Gjengangere som
prioriteres er bl.a. barn og elevers arbeids-
miljø i skoler og barnehager, deltakelse i
kommunale plan- og byggesaksprosesser
og tilsyn etter tilsynsplan. Vi har klart å øke
tilsynsaktiviteten og dette har vist oss hvor
viktig det er å være ute i virksomhetene. Vi
ser at tilsyn ofte fører til forbedringer, og
dessuten er det lærerikt for oss.
En stor del av våre oppgaver er støyre-
laterte. Vi har det siste året prioritert bygge-
og anleggsstøy. Vi forsøker å få laget
gode reguleringsbestemmelser om dette
i samarbeid med planavdelingen. Målet er
å få tiltakshavere og entreprenører til tid-
lig å ta støyhensyn i planer og kontrakter.
Derfor inviterer vi også utbyggere på store
prosjekter, som vi vet vil medføre mye støy,
til informasjonsmøte så tidlig som mulig. I
store utbyggingssaker, som vil pågå over
lang tid og medføre mye støy, ber vi nå om
at det lages støyprognoser og planer for
kommunikasjon med naboskapet. Dette
har så langt hatt god effekt.
Evig utfordring med skolerArbeidet med å minne om forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og sko-
ler synes å være evigvarende. Etter alle
disse årene er det opplæringsloven ”som
gjelder” ute i skolene og som alle kjenner.
Det er utfordrende å få til gode ordninger
for godkjenning av nye virksomheter og
rehabiliteringer av eksisterende. Vi har
de siste par årene foretatt en statusgjen-
nomgang av kommunens skoler og alle
familiebarnehagene etter forskriften. Nå
står de øvrige virksomhetene for tur. Dette
er kanskje noe vi kommer til å gjøre cirka
hvert 10. år. Sammen med HMS-enheten
og Eiendomsavdelingen i kommunen har
vi utarbeidet en kravspesifikasjon for gjen-
nomføring av innemiljøkartlegging i skoler.
Eiendomsavdelingen har som mål å gjen-
nomføre et visst antall kartlegginger årlig
med bakgrunn i denne.
I 2012 skal Bærum kommune være
vertskap for årskonferansen til Forum for
miljø og helse. Det gleder vi oss til og
ønsker alle sammen velkommen til noen
flotte dager på Fornebu 7.-8. mai.
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse �re ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 411 44 230E-post: [email protected] eller [email protected] 30
05 •
Layo
ut: G
rafis
k se
nter
, Tk
• Try
kk: F
agtr
ykk
Tron
dhei
m A
S • o
ppla
g: 3
50 •
april
201
2
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE
Top Related