Foto: Kjersti A. Bergstein
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
1/08Årgang 27
F
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Radonarbeid i Fredrikstad kommune
s. 6
Da Oslos drikkevann måtte kokess. 12
Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr
s. 26
2
”Mjøskameratene”- nettverk for kollegaer innen miljørettet helsevern i Hedmark og OpplandNettverket i Mjøs-regionen avholder
2-3 nettverksmøter i året hvor aktuelle
faglige problemstillinger og saker blir
tatt opp og diskutert. Hensikten er å
være til hjelp for hverandre (utveksle
erfaring/ informasjon, sjekklister og
annet materiell) og sikre mest mulig
enhetlig forståelse av regelverket innen
miljørettet helsevern.
Første møte i nettverket ble avholdt
på Biri i januar 1993 og et av hoved-
temaene da var problemstillinger
og planlegging av tilsyn ifm. OL 94’.
Deltakerkommunene var de samme
som i dag – og flere av ingeniørene var
også de samme!
Nettverket består i dag av følgende
kommuner:
Fra venstre: Randi Haugen, Gudbrand Skinnerlien, Bjørn Stårvik, Ane Christensen Tange, Egil Johansen, Jon Brevik og Kåre Heggelund
3
Hedmark:
Ringsaker kommune, represen-•
tert ved Ane Christensen-Tange
(Hun var ferdig utdannet master
i biologi fra NTNU i august og
begynte i Ringsaker i november 07)
Hamar, Løten og Stange med •
Hamar som vertskommune, repre-
sentert ved Egil Johansen (Odd
Nymo gikk av med AFP- i 2006)
Elverum, Engerdal, Stor- Elvdal, •
Trysil og Åmot, med Elverum som
vertskommune, representert ved
Helene Holt Palerud (fødselspermi-
sjon fram til august 08)
Kongsvinger, Eidskog, Sør- Odal og •
Nord-Odal, med Kongsvinger som
vertskommune, representert ved
Kåre Heggelund
For Grue, Åsnes og Våler har Jenny •
Torkildsen 60 % stilling innen
miljørettet helsevern.
Oppland:
Lillehammer, Gausdal, Ringebu •
og Øyer, med Lillehammer som
vertskommune, representert ved
Gudbrand Skinnerlien.
Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, •
Søndre Land og Nordre Land,
interkommunal ordning i form
av Gjøvikregionen Helse- og
Miljøtilsyn IKS, representert ved
Jon Brevik, Elin Eckholdt og Randi
Haugen. (Elin Eckholdt har fødsels-
permisjon fram til september
08, vikar for henne er Karen J. F.
Muhle)
Bjørn Stårvik fra Fylkesmannen i •
Hedmark deltar også på møtene
Det ble avholdt møte i ”Mjøskameratene”
i Kongsvinger den 11. april. Aktuelle
tema som ble tatt opp da var luktpro-
blematikk ifm. landbruk, tilsyn med
skoler og barnehager, tilsyn med avfall
og renovasjon, drikkevannstilsyn m.m.
Neste møte er planlagt i oktober.
”Mjøskameratene” benytter anled-
ningen til å etterlyse andre som jobber
med miljørettet helsevern i kommuner i
Hedmark og Oppland. Disse er velkomne
til å delta i nettverket og bes ta kontakt
på e-post: [email protected].
no.
Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som
skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.
Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør
den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får
kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i
en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av
omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.
Opplysningene vi kan presentere
denne gangen er:
Arne Dale 9 gikk ved nyttår av med
pensjon etter å ha jobbet 39 år i
Askøy kommune, det meste av denne
tiden som helserådinspektør og
overingeniør.
Håkon Grønseth Halvorsen 9 er tilsatt
som ny helsekonsulent i Askøy
kommune Håkon har Mastergrad fra
Høgskolen i Telemark
(Bø) i Natur-, helse-
og mil jøvernfag
og kommer fra en
prosjektstilling ved
Helsevernetaten i
Bergen kommune.
Inger Mundheim 9 er fra januar i år
ansatt hos Kystlab AS innen miljø-
rettet helsevern. Inger er utdannet
næringsmiddelkandidat.
Kathrine Kværne 9 skal fra mai i
år jobbe ett år som vikar innen
luftforurensning / -overvåking i
miljørettet helsevernavdelingen
i Porsgrunn kommune. Kathrine
kommer fra et vikariat hos Miljørettet
helsevern i Vestfold.
4
Praktisk kurs i revisjonsledelse 15-17 januarAv Randi Haugen og Ann Kristin Ødegaard
En stor takk til Rune Skatt og Halvard
Lamark, som på vegne av MIA nettverket
(Miljørettet helsevern i Akershus) lenge
har jobbet med å få til et revisjonsleder-
kurs. 15-17. januar i år ble det etterleng-
tede revisjonslederkurset avholdt. 10
spente og forventningsfulle kursdelta-
kere med ulik erfaring fra tilsyn troppet
opp i Shdir sine lokaler. Kursleder var
Sissel Andreassen fra Norsk forum for
kvalitet i helsetjenesten. Hun har lang
erfaring i å utføre systemrevisjoner med
helsetjenesten.
Kurset var basert på teori og prak-
tiske øvelser. Vi hadde på forhånd fått
tilsendt to ”case” (eksempler på intern-
kontrollsystem fra skole og svømmebas-
seng) og ble delt inn i to grupper som
skulle revidere hverandre (rollespill) ved
å bruke disse eksemplene.
Første dag gjennomgikk vi grunnlags-
dokumentene, laget intervjuguide og
sendte ut revisjonsvarsel. Neste dag gjen-
nomførte vi revisjon med åpningsmøte
og intervjuet med utvalgte personer
fra ”virksomhetene”, deretter ble det
avholdt sluttmøte og laget sluttrapport.
Vi fikk kjenne på hva det innebærer å
være revisjonsleder, men også hvordan
det føles å bli revidert.
Evaluering
Vi var veldig fornøyde med at vi •
vekselsvis hadde teori og deretter
praktiske øvelser etter hvert tema.
Positivt at vi var en liten gruppe •
på 10 stykker, slik at alle fikk prøve
seg i ulike roller.
Intensive, men gøyale dager, mye •
latter og moro uten at det skled
ut, takket være god kursleder som
hele tiden ledet oss inn på sporet
da vi begynte å skli ut.
Vi har blitt sikrere på vår rolle i en •
systemrevisjon.
Vi erfarte at revisjonsmetodikken •
krever grundig forberedelse
og er relativt tidkrevende å
gjennomføre.
Vi kunne godt hatt med flere •
eksempler på revisjonsrapporter
fra vår hverdag og gått litt
nærmere inn på det forvaltnings-
messige etter vårt regelverk.
Det har ikke vært lett å finne et revi-
sjonslederkurs som er tilrettelagt for
miljørettet helsevern. Revisjonskursene
som arrangeres er relativt kostbare. Det
har derfor vært vanskelig å og finne
et relevant kurs til en overkommelig i
pris for et skrantent kommunebudsjett.
Dette kurset viste seg å tilfredsstille våre
forventninger.
Forumet har fått flere henvendelser
fra folk rundt omkring i landet som
ønsker revisjonslederkurs. På vegne
av FMH vil vi anbefale andre nettverk
som ønsker å avholde revisjonskurs å ta
kontakt med NFKH ved Sissel Andreassen.
Dersom du ikke tilhører noe nettverk
kan du ta kontakt med forumet, og vi
vil forsøke å formidle kontakt med et
netteverk i ditt område.
Du finner kursprogrammet og en link
til NFKH på www.fmh.no
Annonsér i Stillingsannonser
Salg av produkter, tjenester mm.
Kunngjøringer
Send e-post til [email protected]
for annonser i tidsskriftet
Tema: Fysisk aktivitet
5
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem
Redaksjonsgruppe:Randi Haugen
Hanne HerrmanIngrid MyrtveitReidun Ottesen
Lise StøverAnn Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helse
Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard
Ammerudveien 220958 OSLO
Telefon: 900 99 065E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner
Oldtidens kinesere hadde skjønt detI boken Veien til god helse som omtales i
dette nummeret, kom jeg over et interes-
sant lite epistel. Det står at avlønningen
for leger i det gamle Kina, lenge før
Mao Zedong og barfotlegenes tid, var
basert på noe ganske annet enn slike styk-
kprissystemer som brukes i det meste av
helseindustrien jorden rundt i våre dager.
Lønnen var tvert i mot avhengig av hvor
godt forebyggende arbeid legen hadde
gjort. Dersom helsen til befolkningen
i et distrikt var god, slik at svært få
hadde behov for hjelp til behandling av
sykdom, ble legen godt belønnet. Satt
legen derimot med pasientbehandling
hele dagen fordi mange innbyggere i
distriktet ble syke, hadde legen gjort en
dårlig jobb og fikk knapt betalt.
Oldtidens kinesere hadde altså skjønt
det som dagens politikere, byråkrater
og de fleste leger ikke ser ut til å kunne
eller ville forstå, nemlig at forebygging
er mye mer samfunnsnyttig og –økono-
misk enn behandling. Det er bedre og
billigere å legge til rette for at folk ikke
blir syke enn det er å behandle dem
for sykdommer og plager som de har
pådratt seg unødvendig.
Av en eller annen grunn er det
vanskelig å få forståelse for denne
tankegangen. Forebygging blir avspist
med vekslepenger i forhold til statens
stadig økende bevillinger til syke-
husene og andre behandlingsinsti-
tusjoner. Men Kari og Ola blir aldri
fornøyde, og køene både vokser og
blir flere. Teknologisk utvikling gir
nye muligheter, og sammen med
vår økende rikdom gjør det at folks
forventninger til hva som kan og bør
behandles stiger hele tiden. Politikerne
prøver å motstå presset ved blant annet
å organisere sykehusene som foretak
etter bedriftsøkonomisk tankegang.
Men hvorfor er det ingen beslut-
ningstakere som kan tenke og handle
helhetlig ut i fra et samfunnsperspektiv?
Trolig har det sin forklaring i at resul-
tatene av forebygging er lite synlige (en
ikke-kø med ikke-pasienter gjør mindre
av seg enn en kø med pasienter/velgere)
og at de kommer over tid. En virkelig
langsiktig politiker har vel en horisont
på fire år og vil gjerne utrette noe
synlig på den tiden. Og legene de nyter
vel sin status og sine lønninger som
leverandører av tjenester i et umettelig
og betalingsvillig marked.
Jeg drømmer ikke akkurat om å
være kineser i oldtiden eller om at
vi skal tilstrebe å skape et samfunn
som de hadde. Men det er interessant
å gjøre seg noen refleksjoner rundt
hvordan de tenkte og prioriterte.
Fra innholdet:Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning? .......................s. 8
Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet ...................................s. 18
Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar ....s. 20
Nyheter om lokalt folkehelsearbeid .............................................................s. 22
6
Radonarbeid i Fredrikstad kommuneAv Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune
I Fredrikstad kommune har vi arbeidet med radon helt fra det ble satt på dagsorden fra Statens Strålevern
tidlig på 80-talllet. I så måte skiller vi vel oss ikke så mye ut fra mange andre kommuner i Norge.
Kartlegginger
Fredrikstad kommune har vært med
på flere forsøksprosjekt og kartleg-
ginger i regi av Statens strålevern, den
første fra 1984 og så i 1987- 89, deretter
gjennom den gang Helsedirektoratets
”Samla Plan” i 1989 – 92. Det ble tidlig
klart at Fredrikstad kommune ligger i et
område med forhøyede radonnivvåer,
som skyldes uranrikt granitt.
Da Fredrikstad kommune ble slått
sammen til en storkommune i 1994 fort-
satte den kommunale kartleggingen ved
at alle boliger ble tilskrevet og tilbudt
radonmåling, noe gratis gjennom egne
prosjektmidler og noe med en liten
egenandel. Denne kartleggingen varte
fra 1994 til 1999 hvor man tok for seg
den enekelte kommunedel, hvor vi
hadde egne sentrale prosjektmidler
(en stilling) til arbeidet.
I dag kan dosimetere bestilles gjennom
kommunens servicetorg. De sender ut
dosimetere til måling, mottar og vide-
resender til analyse, mottar resultater
og videresender resultatene til innbyg-
gerne. Dette er en betalt tjeneste.
Informasjon
Til tross for at vi synes det er gitt mye
informasjon om radon og tilrettelagt
for målinger for å få huseiere til å måle
radon i sine boliger er det kun ca. 4 200
av kommunens 25 000 boliger som er
målt gjennom kommunens tilbud.
Ved siden av å tilby målinger til
huseiere legges det vekt på å gi infor-
masjon om hvilke tiltak man kan gjøre
for å redusere radonnivået i boligene.
I Fredrikstad kommune har vi valgt å
sende med byggdetaljblad fra Norges
byggforskningsinstitutt som sendes
sammen med resultatet av målingen
når denne overskrider 200 Bq/m3.
I tillegg gis det et tilbud om oppføl-
ging fra avdeling Miljørettret helsevern
om besøk til boligen hvor vi kan gi spesi-
fikke råd om tiltak og hvor vi i tillegg
benytter et radoninstrument til å måle
øyeblikksverdier. Denne brukes til å søke
etter konkrete kilder i de enkelte rom
og benyttes også til å sjekkke hvordan
ulike tiltak har virket. Dette er også en
betalt tjeneste.
For nybygg er radontiltak i dag nedfelt
i plan- og bygningsloven. Fredrikstad
kommune har også tatt med krav om
radonsikring i de juridiske bestemmel-
sene i kommuneplanens arealdel.
Her heter det: ”Det skal gjennom-
føres radonsikringstiltak for alle bygge-
prosjekter på fjellgrunn. Unntatt fra
kravet er bygninger som ikke inneholder
rom for varig opphold”.
Forekomst og nivå
Ca 40 % av de målte boligene har radon-
verdi over 200 Bq/m3. Det høyeste radon-
nivå er målt til 3 500 Bq/m3.
I Fredrikstad kommune har vi ikke klart
å skille ut områder som har lite eller mye
radon. Vi har den samme granitten i hele
kommunen.Vi kan imidlertid se forskjell
i gamle og nye byggeområder, men det
skyldes byggemåte og husstandard (mer
sprengning i grunn og gamle utette
hus) enn forskjell i grunnforhold. Vi ser
derfor heller ingen hensikt i å lage noe
radonkart over kommunen. Budskapet
til alle innbyggere i Fredrikstad er at
hvis du skal bygge på fjellgrunn skal du
gjøre radontiltak. For eksisterende hus
er at alle som har hus på fjellgrunn bør
foreta en måling i boligen.
Tiltak
Erfaringen er at innvendig radonbrønn /
radonfelle er det mest brukte og det klart
mest effektive tiltak ved høye radon-
verdier i boligen. Mange huseiere gjør
tiltaket selv hvor kostnadene begrenser
seg til materialkostnadene 3-4 000 kr.
Hovedproblemet i Fredrikstad
kommune, som vi mest sannsynlig
deler med mange andre kommuner,
er at alt for få gjør tiltak ved forhøyede
verdier. Det blir ofte en for høy terskel
for mange å gjøre noe med radonpro-
blemet i egen bolig. Dette prøver vi å
gjøre noe med. Til tross for at det skulle
ligge et marked for bygg- og ventila-
sjonsbransjen lokalt i Fredrikstad kan
vi ikke vise til lokale firmaer som har
markedsført seg på radontiltak i eksis-
terende bygg. I Fredrikstad kommune
vil vi derfor i løpet av 2008 gjennmføre
et kurs for byggebransjen lokalt om
radontiltak.
Det hadde også vært en stor fordel
å gjenopprette tilskuddsordningen fra
husbanken slik vi hadde for noen år
tilbake.
Konklusjon
Fredrikstad kommune ligger i et høyrisi-
koområde med hensyn til radon. Til tross
for mye informasjon om både helserisiko
7
Samordnet innsats mot radonAv Ann Kristin Ødegaard
Det er opprettet en arbeidsgruppe
for samordnet innsats mot radon.
Opprettelsen av denne arbeids-
gruppen er en tverretatlig tilnærming
til radonproblematikken i Norge,
med målsetning om å finne frem til
en helhetlig forvaltningsstrategi på
radon. Følgende etater og departe-
ment er representert i arbeidsgruppen:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet,
Miljøverndepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet, Statens strå-
levern, Statens byggtekniske etat,
Arbeidstilsynet, STAMI, Nasjonalt
Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedi-
rektoratet. Videre er en referansegruppe
blitt opprettet fordi man ønsker løpende
høringsinstanser fra berørte grupper for
arbeidsgruppens forslag. Representant
for FMH deltar i referansegruppen.
Referat fra første møte i
referansegruppen
Mette Seyersted fra Statens strålevern ga
i en presentasjon oversikt over hvordan
radon reguleres i Norge. Presentasjonen
viste at radonreguleringen er fordelt
over flere lover og forvaltes av ulike
myndigheter. Seyersted påpekte at
denne fragmenteringen av regelverket
kunne føre til uklare og pulveriserte
ansvarsforhold. Det ble også vist til at
en viktig del av arbeidsgruppens mandat
er å gi oversikt over og gjennomgå
regelverk som er knyttet til radonpro-
blematikken og om nødvendig foreslå
regelverksendringer for å styrke/effek-
tivisere radonarbeidet.
Følgende temaer ble bl.a. diskutert/
belyst:
Behov for brukerrettede tema-•
veiledninger som redegjør for
og utdyper ansvar mv. f. eks i en
byggeprosess
Behov for ytterligere presiseringer •
i regelverket av f. eks. krav til
bygningsmessige tiltak
Behov for å utrede avhendingslo-•
vens mangelsbegrep i forhold til
radon
Behov for å klargjøre adgangen til •
tilsyn i private boliger vedr radon i
forhold til forskrift om miljørettet
helsevern og annet regelverk
Nye energikrav til bygg vil redusere •
luftinntrengning fra grunnen
Regelverket versus leietakere •
og beboere i borettslag og
boligsammenslutninger
Radon og tiltaksgrenser på •
arbeidsplasser.
Behov for klare retningslinjer (defi-•
nisjoner) med hensyn til måleme-
toder og radonnivåer
Tilsyn og prosess rundt radonre-•
gulering i nye bygninger (hvordan
følge opp i bruksfasen)
Støtte og veiledningsordninger må •
på plass så boligeier lett kan følge
reglene
I hvilken grad kan krav til nye bygg •
gjøres gjeldende for eksisterende
bygg?
Behovet for å samle regelverk og •
kunnskap om radon på ett sted,
ikke så spredt som nå
Sosiale helseforskjeller og radon-•
problematikken; unngå at radon-
tiltak er for dyrt å få utført
Kommunenes behov for radon-•
data; gjerne kun statistikk
Informasjonstrykket rundt radon •
må holdes oppe
Utskiftninger av kommunean-•
satte skaper behov for konti-
nuerlig radoninformasjon ut til
kommunene
Representasjon fra OED og NVE er •
savnet i referansegruppen
Behov for å se sammenhengen •
mellom enøk, inneklima og radon
Behov for forskning og utvikling •
med hensyn til radonforebyggende
tiltak
Viktig å følge opp korrekt • utfø-
relse av tiltak, ikke kun skjerpe
kravene
Kontroll av tekniske installa-•
sjoner og inspeksjonsordninger.
Kan radontiltak anses som del av
tekniske installasjoner og falle inn
under inspeksjonsordningen?
Utførere av radontiltak; kunnskap, •
opplæring, sertifisering, kapasitet
Argumenter for og mot sertifise-•
ringskrav for å utføre radontiltak
og kartlegging, både gjennom media,
våre nettsider og gjennom kommunale
etater har realivt få kartlagt sin bolig.
Det viser at informasjonsarbeidet må
drives kontinuerlig på mange områder.
Det er mange som ikke gjør tiltak selv
om de har høye verdier. Det viser at
det er behov for å bedre tilrettelegge
for tiltak. I den sammenheng er det
behov for lokale ”spesialister” innen
byggebransjen og at det gjenåpnes for
sentrale tilskuddsordninger.
8
Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning?Av Nils Faarlund
I begynnelsen av oktober i år invi-
terte Plan- og bygningsetaten og
Friluftsetaten i Oslo til støyseminar.
Fra Norsk forening mot støy deltok
styreleder Kjell Dahle, daglig leder
Hanne Herrman og forfatteren (som
medlem av foreningens sakkyndige
råd). Seminaret tok utgangspunkt i
Nasjonal handlingsplan mot støy 2007
– 2011 og “Kommunal handlingsplan i
Rådhuset”. Tore Kleffelgård, tidligere
SFT, ga oss et overblikk over den nasjo-
nale handlingsplanen. Målsetningen om
10% støyreduksjon i løpet av perioden
tydet ikke på særlig høye ambisjoner
hos byråkrater og folkevalgte. For en
rådgiver med særlig fokus på stillhet
var Kleffelgårds redegjørelse svært lite
oppmuntrende. Med min bakgrunn som
sivilingeniør og fortid som forsker ved
Norges tekniske høgskole (nå under
NTNU) og Norges landbrukshøgskole (nå
UMB), reagerte jeg ikke minst på tenk-
ningen bak handlingsplanen. Kvalitets-
og verditenkning var fraværende. Her
var det kun ingeniørens harde data som
decibel (dB) og økonomenes kroner-og-
øre-univers som lå til grunn.
Knut Veisten fra Transportøkonomisk
institutt (TØI) overlot ikke noe til fanta-
sien i sin gjennomgang av nytte/kost-
nadsanalyse for støytiltak for plang-
runnlaget. Her var det lite å merke
til motforestillinger mot å begrense
seg til det kvantitative: “Vi trenger
målbarhet...” Målbarhet er vel og bra
når f. eks. politiet skal etterprøve om
bilførere holder seg til fartsgrensene.
Men når det gjelder støy, er det svært
langt igjen til at virkningen på folks
trivsel/livskvalitet lar seg bestemme
med måleinstrument. Enda lenger er
vi fra å kunne samle “harde data” for
stress utløst av støy som år om annet
sannsynligvis tar livet av like mange
mennesker som de som dør av trafikk-
skader. Etter å ha hørt innledningsfo-
redragene på seminaret og svarene på
kritiske spørsmål om det er alvorlige
begrensninger for metodikken for tall-
festing av kroneverdien for redusert
trivsel og tap av menneskeliv, ble det
tydelig at kvantifiseringen utelukker
livsviktige kvaliteter. Mine tanker gikk til
“varsleren” (Theodor Caspari) som tidlig
utmalte hvor slikt kan føre hen:
Det kommer en dag da den syke kultur
vil fylle all verden med vånde,
en dag da maskinenes dunster og dur,
vil døyve og kvele din ånde.
Om naturvitenskapens “karakteristiske
kaldblodighet” ( jfr V. Havel 1992).
Forfatteren og politikeren Vaclav Havel
kommenterte i sin avslutningstale til
Verdenskongressen i Davos 1992 det
moderne samfunnets gjengse tenke-
måte slik:
“Den tradisjonelle (natur)vitenskapen
beskriver med sin karakteristiske kald-
blodighet, forskjellige alternativer for
vår utslettelse, men makter ikke lenger
å tilby en virkelig effektiv og realistisk
brukbar anvisning til å avverge dem”.
Havel sluttet talen sin med disse ordene:
“Vi trenger å frigjøre oss fra den hovmo-
dige forestilling om at verden bare er
en rebus som det gjelder å løse, en
maskin som man bare trenger å finne
en bruksanvising til – at verden bare er
en samling av informasjoner som kan
puttes i en datamaskin i det håp at det
før eller senere kommer ut en universell
løsning...”
Et demokrati som bygger sin forvalt-
ning og sitt samfunnsstyre på kvanti-
tative metoder alene, skaper med den
amerikanske idéhistorikeren Blooms
ord et inntrykk hos borgerne av “en
verden forgjort av abstraksjoner” (se
The Closing of the American Mind fra
1987). Naturvitenskapens abstraksjon
er grep som tjener til å forenkle for
lettere å kunne håndtere virkeligheten.
Den norske arkitekten Norberg-Schulz
peker på at slik abstraksjon reduserer
naturen til “ressurs”. Dermed redu-
serer vi natur bokstavelig talt til ting-
kilde (res: ting, surs/source: kilde). Vi
får aldri vite hva tingene egentlig er.
Vann blir til “H20”. Kraft blir til “m.a”
(masse x akselerasjon). Vi etterlates i
den franske filosofen Descartes meka-
nistiske verden der blomstene mister
sine farger (sekundære sansekvaliteter),
fjellet sin verdighet og tjernet sin stem-
ning (tertiære sansekvaliteter).
Naturens hemmeligheter er
utilgjengelige på logikkens veg ...
(Einstein)
Vi nordmenn nå til dags er dessverre
ikke særlig opptatt av sammenhengen
mellom måten vi tenker på og de
løsninger som følger av denne tenk-
ningen. Vi kan riktig nok vise til før
9
nevnte Norberg-Schulz og filosofipro-
fessoren Arne Næss: “Naturvitenskapen
frarøver tingene deres kvaliteter” (i
manuskript om gestalttenkning, fritt
oversatt med helskapsforståelse eller
mønstertenkning). Men i vår europeiske
kulturkrets har vi forgrunnsfigurer i den
mest respekterte disiplin i naturviten-
skapen – fysikken – som tidlig i forrige
århundre advarte oss mot å opphøye det
“firkantede” objektivitetsbegrepet til
sannhetskriterium. Niels Bohr definerte
“objektiv beskrivelse av erfaringer” som
“simpelthen entydige meddelelser”.
Albert Einstein etterlot oss følgende
meddelelse:
Naturens hemmeligheter er utilgjen-
gelig på logikkens veg
– bare erfaring gjort med innlevelse og
tolket med intuisjon kan føre oss dit
Descartes, naturvitenskapens “ypperste-
prest” bak den abstrakte tenkningens
hegemoni, henviste den som søkte sann
viten til tilskuerrollen. Bare den som
begrenset seg til å hente data med et
måleinstrument mellom seg og verden,
kunne påberope seg den prestisjefylte
“objektivitet”. Hvis vi begrenser oss
til å bruke lydstyrken målt i decibel
(dB) som referanse for støybelastning
i lovgivning og planlegning, får vi kun
med oss et lite utsnitt av virkeligheten.
Med slike måleinstrument registrerer vi
f. eks. ikke forskjellen mellom bruset fra
en foss og drønnet fra en motorveg i
nærheten av observatøren. Bare ved å
la lyden virke på et menneske, kan vi
skjelne lyd fra uønsket lyd, dvs. støy.
Lydens kvalitet er altså bare merkbar
for den som i regeltenkningens verden
blir dømt ut som “subjektiv”. Slik kan vi
ikke ha det (!) I våre samfunn handler
velferd jo om hvordan vi har det som
mennesker, ikke alene om et miljø for
“objektiv” datainnsamling.
I medhold av føre-var-prinsippet er
det på tide at vi i styre og stell anvender
Niels Bohrs tolkning av objektivitet som
utvetydighet. Med referanse til utvik-
lingen av forskningen om “intelligente
datamaskiner” (se filosofen Hubert og
matematikeren Stuart Dreyfus: “What
Computers can´t do” 1972/”What
Computers still can´t do” 1992) har vi
fått et overbevisende eksempel på at
regeltenkning kommer til kort overfor
komplekse situasjoner så som grupper av
mennesker eller fri natur. De sekundære
og tertiære sansekvaliteter er ikke bare
vakre og stemningsfulle. De er livsviktige
for de er nødvendige forutsetninger
for våre erfaringer. Adferdsforskeren
Konrad Lorenz, påskjønnet som Bohr
og Einstein med Nobelprisen, etterlot
oss dette “testamentet”:
Naturen er umiddelbart forståelig
Et “middel” mellom oss og verden, les
observatørens måleinstrument, er ingen
tilstrekkelig forutsetning for å finne ut
av en kompleks helskap. Vi kan opprett-
holde kravet til vitenskapelig metode
som grunnlag for vårt samfunnsstyre
ved å bruke sosialantropologiens “delta-
kende observasjon”. Dermed kan vi
forholde oss til virkeligheten slik den
er (Norberg-Schulz). Vi går ikke glipp
av innholdet (Arne Næss).
Vi trenger en helhetlig og balansert
tenkemåte!
Universitetene har i vår tid sviktet sin
livsviktige oppgave i den demokra-
tiske staten “i den hensikt å bli nyttig,
mer aktuelle, mer populære”. Allan
Bloom stilte denne diagnosen for USA
i 1987. Siden den tid har vår tilslutning
til Bologna-prosessen gjort at også
universitet og høgskoler i Norge har
blitt “undervisiteter” og produksjons-
anstalter for etterspurt forskning. Det
synes derfor vel optimistisk å vente
drahjelp fra akademia til en forvaltnings-
praksis her i landet som er til mennes-
kers beste. Prisen vi må betale for hver
beslutning den objektivitetsfikserte
regeltenkningen leder til, er ikke bare
den varige overlasten menneske og
natur utsettes for, men at omstillingen
uteblir til vi står på terskelen av katas-
trofe. Borgerne blir frustrert, passivisert
og gjort til klienter i et for lengst sprengt
helsevesen.
Når akademia, byråkrati og popu-
listiske politikere svikter, må vi som
myndige mennesker bidra i samfunns-
debatten, samle oss til pressgrupper i
frivillige organisasjoner og bruke vår
stemme til å gi tillitsvotum til politikere
som kjemper for livskvalitet. Vi trenger
en helhetlig og balansert tenkemåte i
politikk og forvaltning som inspirerer til
og muliggjør levemåter “which sensiti-
vely responds ... to the complex and ever-
changing relationship between huma-
nity and nature and between people”
(som svarer til det komplekse og stadig
vekslende forholdet mellom menneske-
heten og naturen og mennesker imellom
– se FNs UNEP Beograd Charter 1975). Vi
må arbeide for en tenkning der regel-
tenkningens “karakteristiske kaldblo-
dighet” ikke får råde grunnen alene,
men balanseres med kvalitetsbærende
og verdiorientert mønstertenkning som
er dekkende for det hele – det som er
helt og har enskap (?), les mønster.
For every living creature
knows something about life
that even the most brilliant biologist
cannot discover except by living
(Lewis Mumford i “The Myth of the
Machine” 1970)
10
Nedsatt hørsel som yrkessykdomAv advokat Jan Arhaug, medlem av Sakkyndig råd i Norsk forening mot støy
En yrkesskade (arbeidsulykke) skjer
ved en plutselig ytre påvirkning.
Kjennetegnet for en yrkessykdom er
at den påføres arbeidstakeren over
tid. ”Godkjente yrkessykdommer”
er et resultat av skadelig påvirkning
fra arbeidsmiljøet og omfatter blant
annet:
Sykdommer som skyldes forgift-A.
ning eller annen kjemisk
påvirkning.
Allergiske og idiosynkratiske hud- B.
og lungesykdommer.
Sykdommer som skyldes C.
strålingsenergi.
Nedsatt hørsel som skyldes larm D.
fra maskiner, verktøy, prosesser og
annet.
Lungesykdommer som skyldes E.
påvirkning av finfordelte stoffer.
Sykdommer i armer og hender, F.
når sykdommen er framkalt av
vibrasjoner overført fra vibrerende
maskiner, pressluftverktøy, banke-
hammere o.l.
I det siste har jeg fått flere henvendelser
vedrørende punkt ”D” over, altså fra
arbeidstakere som lider av tinnitus/
nedsatt hørsel. Det første som forundrer
meg noe er hvor lite kunnskap det er om
slike plager på landets trygdekontor og
forsikringsselskap. Da tenker jeg spesielt
på hvordan slike plager skal utredes, og
hvilke rettigheter den rammede har.
Hørselsskader gir komplisert
skadebilde
Hørselsskader gir gjerne 2-3 medisinske
konsekvenser (hørselstap, ømfint-
lighet for lyd og psykiske plager over
tid). Alle disse konsekvensene skal i
utgangspunktet utredes når en fast-
setter medisinsk invaliditet. Bl.a. har
jeg eksempler på at skadelidte ”bare”
har fått invaliditetsgrader på 5-9% som
følge av hørselsskade, men etter at de
psykiske plagene har blitt utredet har
endelig invaliditetsgrad blitt satt langt
høyere.
Tinnitus-lotteriet
De siste månedene har jeg blant annet
bistått 2 personer jeg bruker som
eksempler.
NN ble påført hørselsskade gjennom
et høyt smell tett inntil hans ene øre i
2003. Ettersom skaden skjedde plut-
selig var han ”heldig” i den forstand
at skaden raskt ble godkjent som yrkes-
skade. Etter at skadelidte selv hadde
nedlagt enormt mye arbeid i sin egen
trygdesak, og advokat arbeidet aktivt
mot forsikringsselskapet ble saken nylig
avsluttet med utbetaling. Samlet fra
trygd og forsikring ble det utbetalt
over 1,6 million kroner. Dette innbe-
fattet blant annet ménerstatning basert
på 30% invaliditet, erstatning for tapt
inntekt frem til 2007, erstatning for
utgifter til advokat og varig uførhet
etter en uføregrad på 50%. Han har
også fått utbetalt i overkant av 1,3 mill
kroner fra en privat uføreforsikring.
En annen skadelidt var utsatt for
en tilsvarende ulykke i 1993. Han ”bet
tennene sammen” og arbeidet senere
i en produksjonsbedrift (meieri) i
mange år før han måtte kaste inn hånd-
kleet som følge av tiltagende plager.
Ulykkesskaden er godkjent som yrkes-
skade av trygdekontoret, men forsi-
kringsselskapet som fikk melding om
saken i mars 2007, har ennå ikke tatt
stilling til om de finner plagene erstat-
ningsberettiget. Skadelidte er per dags
dato sykmeldt 50% og er under medi-
sinsk utredning. Bare tiden vil vise hvor
høy invaliditetsgrad han får fastsatt og
om uførheten blir varig. Denne personen
hadde heller ikke private forsikringer
som er kommet til utbetaling.
Sakene er ikke minst et eksempel
på at ting tar tid. Min erfaring er at
fastsettelsen av invaliditet og even-
tuelt uføregrad kan fortone seg som
litt av et lotteri. Her kan valg av lege
og utredningsmetode innvirke mye på
sluttresultatet.
Mange skadelidte opplever også at
de i stor grad må slite med å drive saken
fremover.
Tinnitusplager forsvinner ikke over
natten. Tvert imot tiltar ofte de psykiske
plagene i styrke etter som tiden går. Mitt
råd er at skadelidte på et så tidlig tids-
punkt som mulig søker adekvat medi-
sinsk behandling. Dersom det ikke er
progresjon i trygdekontorets og/eller
forsikringens saksbehandling bør en
få undersøkt mulighetene for bistand
gjennom fri rettshjelp eller advokathjelp
betalt av forsikringsselskapet.
Har du spørsmål til artikkelforfatteren,
ta kontakt med advokat Jan Arhaug,
JKMA Advokat www.jkma.no
11
Norsk forening mot støy er Norges eneste
organisasjon som har sitt eksklusive fokus på
bekjempelse av støyproblemer. Foreningen
ble grunnlagt i 1963 etter initiativ fra Jan
Brøgger, og har i dag Miljøverndepartementet
og medlemskontingenter som sine to viktigste
inntektskilder.
Støy er et helse- og miljøproblem, både
på et individuelt og samfunnsmessig
plan. Mer enn en tredjedel av den norske
befolkningen er i følge SSB støyplaget,
en andel som stadig vokser. Mens støyen
for disse enkeltindividene kan skape til
dels store problemer, er foreningen seg
bevisst at støyen også er et problem for
samfunnet som helhet. Et sted mellom
150 og 200 mennesker dør anslagsvis
årlig som følge av at de er utsatt for støy,
og de totale kostnadene støyproblemer
påfører samfunnet beløper seg til om
lag 13 milliarder kroner årlig.
Norsk forening mot støy arbeider
derfor på et bredt område, og forholder
oss til støyplagede, støyprodusenter,
konsulenter innenfor støyreduksjon,
myndigheter på både lokalt og sentralt
plan og egentlig alle som er involvert
eller kan involveres i kampen for å
redusere støyplagene. I tråd med dette
brede nedslagsfeltet har foreningen
definert fire hovedarbeidsområder:
lobbyisme, aktivisme, opplysningsar-
beid og service.
Foreningen er en av Norges lengstle-
vende miljøorganisasjoner, og har siden
1973 hatt et fast bemannet sekretariat
i Oslo. For å drive arbeidet med støy-
saken fremover, er også foreningen
avhengig av samarbeidspartnere. Disse
samarbeidspartnerne kan være alt fra
personer som er plaget av støy i hver-
dagen til bedrifter som ønsker å bidra
til å redusere den totale støyplagen,
fra politikere og lovgivere til akusti-
kere og støyeksperter, fra miljøbeve-
gelse til media. Foreningen kan også
formidle støyrelatert ekspertise på alt
fra friluftsliv til jus.
Norsk forening mot støy har i dag i
underkant av 800 medlemmer totalt,
og utgir bladet Støymåler’n, der ulike
problemstillinger knyttet til det som
er foreningens arbeidsfelt behandles.
Foreningen sender også ut et gratis
nyhetsbrev til medlemmer, støttespil-
lere og andre interesserte, og driver
nettstedet www.stoyforeningen.no
som oppdateres daglig, og som er den
fremste støyressursen på nettet i dag.
Foreningen kan kontaktes enten pr
telefon: 22 42 03 00, eller pr e-post:
Spør etter Mathias Bismo, rådgiver,
eller Hanne Herrman, daglig leder.
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-
skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-
gige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene tidsskriftet
drives (Redaksjonen består av entusi-
aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)
har vi begrensete muligheter til å drive
aktiv, oppsøkende journalistikk.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag
til å øke bredden i stoffet og gjøre
tidsskriftet mer spennende. Alt som
er relatert til forebyggende miljø- og
helsearbeid er interessant, enten det er
fra en kommunal hverdag eller fra en
doktorgradsavhandling. Alle dere som
jobber med slike spørsmål i det daglige
har mye å bidra med til andre, samtidig
som hver enkelt har mye å lære av
andre. Ikke føl noen begrensning på
å skrive eller komme med tips!
I hvert nummer ønsker vi å ha en
blanding av blant annet:
• Ettema-entenfagligeller
tidsaktuelt - presentert med ulike
vinklinger
• Fagligeartikler
• Aktuelldebatt
• Presentasjonavspennende
prosjekter
• Aktuellinformasjon
• Forumsstoff
• Presentasjonavfagmiljøerog
personer
• Omtaleavinteressantesaker
• Reportasjerfrakonferanser,
seminarer og andre begivenheter
• Storeogsmå,positiveog
negative erfaringer
Artikler ønskes tilsendt elektronisk
enten til Forum for miljø og helse
[email protected] eller til redaktøren:
12
Da Oslos drikkevann måtte kokesAv Sigurd Grande, avdelingdirektør for produksjonavdelingen og leder for krisestaben ved vann-og avløpsetaten i Oslo kommune
Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet
samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann
til drikke, matlagning og tannpuss. Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset
vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 % av byen.
Hendelsen begynte med at en bedrift
i Storo-området varslet om funn av
koliforme bakterier i drikkevannet. VAV
fulgte opp dette med prøvetaking etter
vanlige rutiner, og de første analysene
indikerte koliforme og E. Coli bakte-
rier samt intestinale enterokokker. VAV
innførte derfor en lokal kokeanbefaling
for 4 eiendommer.
Etter flere dager med spyling og
videre oppfølging med utvidet prøveta-
king var situasjon i ferd med å bli norma-
lisert. Men om kvelden tirsdag den 16.
oktober kom det overraskende melding
om funn av parasitter i tre av fire prøver
sendt til parasittanalyse. Det ble i en
prøve funnet i en 1 Cryptosporidium,
2 Cryptosporidium i en annen prøve
og 1 Giardia den tredje prøven. Samme
kveld dette analyseresultatet forelå ble
det innkalt til møte i VAVs beredskaps-
ledelse, og i løpet av natten ble det
besluttet å anbefale byens befolkning
å koke vannet.
VAVs beredskapsledelse gikk ut med
en sterk understrekning at kokean-
befalingen var basert på en føre-var
holdning, på bakgrunn av at en ikke
hadde gode retningslinjer vedr. para-
sitter i drikkevann, og at det hadde
vært en uklar bakteriologisk situasjon
i området.
Morgenen etter at kokeanbefalingen
gikk ut opplevet VAV og de samarbei-
dende etatene Helse- og velferdsetaten,
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en
voldsom pågang fra media, publikum
og næringsliv med ulike spørsmål.
I de nærmeste dagene jobbet man
intenst med undersøkelser rundt vann-
kilden og ledningsnettet, med utvidet
prøvetaking av drikkevannet, og oppføl-
ging av helsesituasjonen i byen. Det
ble arrangert daglige presskonferanser
hvor media ble informert om siste
nytt i etaten og helsemyndighetenes
arbeid.
Tidlig ble det klart at det ikke var
spesielle forurensninger på lednings-
nettet eller i nedbørfeltet, og man
begynte å mistenke at parasittfunnene
var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden
Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset
vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter.
Problemstillingen ble drøftet i bered-
skapsledelsen, og Mattilsynet rettet en
henvendelse til Folkehelsinstituttet om
en betenkning og vurdering av konse-
kvenser for drikkkevannsforsyning.
Etter fem dager med:
omfattenede prøvetaking av •
drikkevannet som viste kun få
enkeltprøver med 1 parasitt/
Cryptosporidum
oppfølging av helsesitasjonen •
i byen som viste at det ikke
var sykdomtilfeller knyttet til
drikkevann
og en vurdering fra •
Folkehelseinstituttet av den
helsemessige betydningen av slike
spredte funn av enkeltparasitter
fant VAVs beredskapsledelse søndag
den 21. oktober grunnlag for å oppheve
kokeanbefalingen.
Denne hendelsen har resultert i at
helsemyndighetene har kommet på banen
med en konkret vurdering av helsemessig
sider av drikkvannet ved funn av enkelt-
parasitter i spredte prøver. Videre har
VAV fått testet sin beredskap i forhold til
situasjoner som får et betydelig media- og
publikumsfokus, og gjort erfaringer som
kan bedre beredskapsplanverket.
Men uansett ser vi i VAV fram til mai
2008 når nye Oset vannbehandlings-
anlegg med dobbel barriere også mot
parasitter står ferdig.
13
Definisjoner
Kommunelegen:
Smittevernoverlegen og
kommuneoverlegen i Helse- og
velferdsetaten
Helsemyndighetene: Mattilsynet
og Kommunelegen
VAV = Vann- og avløpsetaten
HEV= Helse- og velferdsetaten
VAV tok ansvar for varsling til de berørte
og siden dette var et begrenset område
med kun næringseiendommer, lot dette
seg greit gjennomføre ved plakater og
direkte kontakt.
Siden årsaken til forurensningen var
uklar ble det samtidig besluttet (etter
råd fra helsemyndighetene) å ta daglige
prøver fra samme forsyningspunkt, men
også prøver oppstrøms og nedstrøms i
forhold til forsyningspunktet.
Prøvene som ble tatt i dagene etter
var negative og tirsdag 16.10. var alle
parter enige om at vannet i berørte
område kunne karakteriseres som
hygienisk betryggende og at kokean-
befalingen kunne oppheves 17.10. På
ettermiddagen 16.10. kom meldingen
om påvisning av parasitter i vannet i
flere av prøvene og VAV ønsket igjen
å innkalle helsemyndighetene.
Møtet mellom helsemyndighetene og
VAV startet 16. 10. kl 22.30 og hoved-
problemstillingen var om drikkevannet
i deler av Oslo kunne være helsefarlig
eller om funnene var helt tilfeldige.
Prøvesvarene fordelte seg over et større
område og det var like sannsynlig (fra
de tilgjengelige prøvesvar) at kilden
var råvannet (= Maridalsvannet) som
forurensning fra nettet.
Situasjonen ble grundig diskutert
og ble også drøftet med Avdeling for
vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinsti-
tutt over telefon. I lys av at det hadde
vært påvist en bakteriell forurensning
med ukjent årsak kunne ikke helse-
myndighetene ignorere parasittfun-
nene (svært lave verdier, dog over det
som er normalt bakgrunnsnivå) og
Kommunelegen anbefalte at det ble
sendt ut kokeanbefaling til alle personer
som fikk vann fra Maridalsvannet. Den
faglige vurderingen var at sannsynlig-
heten for at vannet var helsefarlig var
svært liten, men at vi ikke var sikre nok
på vannkvaliteten og derfor anbefalte
koking av vannet for sikkerhets skyld.
I tillegg ble det bestemt å ta utvidede
bakteriologiske prøver og parasittprøver
i dagene fremover.
Det ble bestemt at melding
skulle gå ut med første sending på
Østlandssendingen onsdag 17. 10. og
melding ble også lagt ut på nettet tidlig
samme morgen. Kritiske abonnenter
(sykehusene) ble varslet med telefax.
Møtet avsluttes 03.30.
Vurdering av arbeidet i beslutnings-
fasen: Kokeanbefaling til >300.000
mennesker og en rekke næringsmid-
delbedrifter kan virke dramatisk, og
første spørsmål blir om de helsefag-
lige rådgivere hadde den nødven-
dige kompetanse til å gi dette rådet.
Kommunelegen hadde den nødvendige
helsefaglig kompetanse til å vurdere
hvilken sykdomsrisiko som kunne fore-
ligge ved parasitter i vannet, og trengte
ikke bistand fra spesialister fra infek-
sjonsmedisin/ mikrobiologi der og da.
Derimot var det behov for vannfaglig
høyere kompetanse for å vurdere
vannets ”farlighet”. Vi fikk diskutert
forholdene med Avdeling for vannhy-
giene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
fikk derfor den nødvendige støtte for
våre anbefalinger.
Konklusjonen er at Kommunelegen
hadde den nødvendige helsefaglige
og formelle kompetanse til å gi koke-
anbefalingen. I tillegg til den varsling
som gikk til sykehusene fra VAV burde
kommunelegen varslet Helse Sør - Øst
og andre kritiske helseabonnenter.
Videre forløp
Da nyheten ble sluppet neste morgen
(7.10. ) ble Kommunelegen (og
Mattilsynets distriktssjef) nedringt
av privatpersoner, aktører i helseve-
senet, tannleger og andre. (Direkte
telefonnummer til smittevernover-
legen og kommuneoverlegen var lagt
ut på VAV`s nettside) Spørsmålene
Kokeanbefalingen oktober 2007 med særlig vekt på kommunelegens rolleAv Smittevernoverlege Frantz Leonard Nielsen og kommuneoverlege Eilif Rytter, Oslo kommune
Episoden startet med påvisning av mulig bakteriell forurensning av drikkevannet i et avgrenset område
i Nydalen. Vanneier (VAV) innkalte Mattilsynet og Kommunelegen fredag 12.10. for å drøfte situasjonen.
Der og da var det ingen grunn til å mistenke at nettet kunne være forurenset, men mistanken til vannet
i berørte område var sterk nok til at Mattilsynet og Kommunelegen anbefalte koking av vannet der.
14
dreide seg om hva en kokeanbefaling
innebar og for tannlegene spesielt om
de kunne bruke vannet ubehandlet
til sine ulike prosedyrer. I tillegg til å
gjøre et forsøk på å besvare de ulike
spørsmål, ble kommunelegen bedt om
å holde overordnede helsemyndigheter
orientert, både skriftlig og ved å møte
opp i Rådhuset, Sosial- og helsedirekto-
ratet og Sosial- og helsedepartementet.
(varsling blir særskilt diskutert senere)
Kommunelegen deltok samtidig i det
videre strategiske arbeidet med VAV i
forhold til å finne mulig årsak til ”foru-
rensningen” og for å vurdere riktig
omfang av videre prøvetaking. Samtidig
ble Kommunelegen ”omringet” av
media som skulle ha sine kommentarer
og de fikk sine tilmålte minutter til
intervjuer.
Vurdering: Denne fase varte 3-4 timer
og situasjonen var ikke under nødvendig
kontroll og styring av Kommunelegen.
Fra første minutt denne morgenen
burde Kommunelegen hatt en stab som
kunne besvart telefoner og som kunne
utført nærmere bestemte oppgaver på
oppdrag fra Kommunelegen.(standar-
disere råd, lage nettnyheter, innhente
data fra legevakt, andre m.v.) Dette
hadde frigjort Kommunelegen som
kunne startet arbeidet tidligere med en
strategisk tilnærming til videre oppføl-
ging av situasjonen. I dette videre strate-
giske arbeidet hadde det vært ønskelig
med en styrking av kompetansen / den
samlede erfaring og en innkalling av en
utvidet Beredskapsgruppe smittevern
hadde vært gagnlig.
I løpet av formiddagen fikk kommu-
nelegen bistand fra Info-seksjonen i
HEV samt vannfaglig konsulent-
hjelp og helsefaglig støtte. Da fikk
Kommunelegen i større grad ivaretatt
strategiske oppgaver. Det viktigste for
Kommunelegen var å komme i kontakt
med viktige akuttmedisinske sentre som
Legevakten og laboratorier for sikrest
mulig å ha kontroll med mulig utbrudd
av epidemisk parasittsykdom. Det ble
inngått avtale om daglig rapportering
fra Legevakten om antall mulig smit-
tede og det ble også inngått avtale
med sykehuslaboratoriene om varsling
til Kommunelegen om parasittsykdom
med sannsynlig innenlandssmitte.
Sykehuslaboratoriene endret også sine
rutiner slik at analyser av parasitter ble
prioritert. Bydelene ble varslet og fastle-
gene skulle også varsle Kommunelegen
ved sannsynlig parasittsykdom.
Et annet viktig element i det videre
arbeid var planleggingen av medie-
håndteringen. For å nå offentligheten
med vesentlige råd og informasjon
var Kommunelegen helt avhengig av
å benytte seg av og samarbeide med
media. Også i planleggingen av dette
kunne Kommunelegen hatt nytte av en
større helsefaglig og informasjonsfaglig
referansegruppe.
Vurdering: Kommunelegen fikk
gjennomført sine oppgaver på en
forsvarlig måte og i etterkant ser man
at det vesentlige er ivaretatt. Hadde
en info- og fagstab vært tilgjengelig
fra første stund kunne Kommunelegen
arbeidet med større ro og oversikt og
Kommunelegen ville også hatt nytte av
flere fagfolk rundt seg (se forrige vurde-
ringspunkt). Den viktigste oppgave for
Kommunelegen var å overvåke mulig
utvikling av sykdom forårsaket av para-
sitter i vannet og det ble prioritet. Ved å
sikre seg en fagstab kunne dette skjedd
mer systematisk og strukturert.
Nye vannanalyser kom daglig og
rapporter fra Legevakten og syke-
huslaboratoriene kom også daglig.
Vannanalysene de nærmeste dager
var normale og selv om mange flere
oppsøkte legevakten og langt flere
parasittprøver ble rekvirert og analy-
sert, tydet ingen ting på at det forelå
noen parasittepidemi. I disse dagene
samarbeidet kommunelegen tett med
VAV, Mattilsynet og Avdeling for vann-
hygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
lørdag 20. 10. var helsemyndighetene
så sikre på at vannet var helt trygt at
vannanbefalingen kunne oppheves.
Vurdering: Kommunelegen hadde de
siste dagene kompetanse og kapasitet
til å dekke nødvendige samfunnsmedi-
sinske behov knyttet til ”vannsaken”,
men hvis Beredskapsgruppen smit-
tevern hadde vært involvert ville det
vært naturlig å holde denne løpende
orientert.
V a r s l i n g : V a r s l i n g e n f r a
Kommunelegen natt til 17.10. nådde
ikke fram til alle som burde vært varslet.
Her har Kommunelegen i samarbeid
med sine overordnede gjennomgått
rutinene slik at varsling neste gang vil
nå dem som skal ha den.
Hovedkonklusjoner
Kommunelegen, som VAVs •
rådgiver, anbefalte utsending av
kokeanbefaling. Dette skjer i en
rekke av nasjonens kommuner
inntil flere ganger i året på grunn
av usikkerhet om vannets hygi-
eniske kvalitet. Dette er hendelser
som ryster få og som sjelden har
interesse utover kommunen. Selv
om langt flere potensielt kunne
rammes i Oslo forklarer ikke det
omfanget saken fikk. Saken fikk
en enorm interesse, til tross for at
Kommunelegen tidlig understreket
at sannsynligheten for sykdom var
marginal, og at denne kokeanbe-
falingen ble gitt for å være helt på
den sikre siden.
Kommunelegen hadde det beste •
samarbeid med VAV og Mattilsynet
under hele saken. Kommunelegen
følte seg aldri presset av vann-
eier, og interessen til alle parter
15
var å være sikre nok på at vannet
var hygienisk tilfredsstillende før
”friskmelding”.
Saken ble i det store og hele •
forsvarlig og godt hånd-
tert fra både vanneier og
helsemyndigheter
Varslingsrutinene fungerte ikke •
optimalt slik at noen som burde
vært varslet ikke ble varslet
Delvis på grunn av manglende •
varsling, men også på grunn av
manglende melding om behov fra
kommunelegen var ikke nødvendig
støtte og faglig støtte tilgjengelig
fra morgenen 17. oktober
Privatpersoner som hadde •
spørsmål knyttet til vannet om
mulige helsefarer burde fått svar
fra info-tjeneste opprettet i VAV
med nødvendige ressurser tilført
fra HEV (med støtte fra helse-
faglig stab med kommunelegen
tilgjengelig) En kommune - et
informasjonsnummer
Kommunelegen hadde hatt nytte •
av sterkere faglig støtte i det stra-
tegiske arbeidet knyttet til plan-
legging av videre oppfølging samt
mediehåndtering. I første omgang
kunne Helse- og velferdsetatens
egne ressurser blitt brukt i større
grad, og muligens burde også
Beredskapsgruppen Smittevern
vært innkalt.
Saken var i hovedsak en ”vann-•
krise” og VAV satte sin kriseledelse
og organiserte en kriseorganisa-
sjon. Helsemyndighetene ble
invitert inn i kriseledelsen primært
som rådgivere. For Kommunelegen
viste det seg også at det raskt
ble behov for ressurstilgang for
å mestre de spesifikke helseopp-
gaver knyttet til ”vannkrisen”. Det
var aldri aktuelt å sette krisele-
delse i HEV eller iverksette HEV’s
beredskapsplan.
Kommunelegen og medarbeidere •
hadde stor nytte av å oppleve
”vannkrisen”. Det ble gjort nyttige
erfaringer i forhold til publikums-
informasjon, mediehåndtering,
kriseorganisering (inkludert
varsling) og ikke minst i forhold
til samarbeid med andre etater og
fagpersoner.
Den åttende oktober tok Vann- og
avløpsetaten i Oslo ut to prøver i
Nycoveien 1 og én i en nærliggende
kum (274). Alle prøvene som ble tatt
ut av Vann- og avløpsetaten i Oslo, ble
analysert ved Norsk matanalyse (NOMA)
etter standard EN ISO 9803-1. Prøven fra
kummen viste ni koliforme og én E. coli
per 100 ml, mens prøvene fra Nycoveien
1 ikke viste koliforme bakterier (og da
heller ikke noen E. coli) i. Ny prøve til
bekreftelse av funnet i kummen tatt 10.
oktober viste fire koliforme og fire E.
coli, samt to intestinale enterokokker,
alt per 100 ml. Vann- og avløpsetaten
har anmerket at stenderen hvor prøvene
i kummen ble tatt fra, ikke var brent av
for sterilisering. Dette ble gjennomført
ved senere prøvetakninger.
Fredag 12. oktober ble Helse- og
velferdsetaten (HVE) varslet, og HVE
og Mattilsynet ble innkalt til møte
samme dag. I møtet ble det enighet
om at det skulle varsles om anbefaling
av/pålegg om koking av vannet til adres-
sene Nycoveien 1 og 2, Sandakerveien
105 og Vitaminveien 6.
Vann- og avløpsetaten i Oslo tok
nye prøver lørdag 13. og søndag 14.
oktober fra de samme prøvestedene
som det var tatt prøver fra tidligere,
pluss ti nye steder nedover mot Nybrua.
Søndag 14. oktober ble det besluttet å
ta 4 prøver for parasitter i drikkevann
fra forskjellige steder i Oslo.
Mandag 15. oktober var det klart
at det i fem av i alt tretten prøver fra
fredag 13. og lørdag 14. muligens fantes
koliforme bakterier, men koloniene var
små og utypiske. I et møte med NOMA
og Mattilsynet opplyste NOMA at den
svake veksten kunne tyde på at det
BetenkningVann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset
vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007
Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet
Fredag ettermiddag 5. oktober meldte GE Healthcare til Vann- og avløpsetaten i Oslo at de hadde
funnet koliforme bakterier i vann levert fra vannverket. I perioden 18. september til 3. oktober
var det funnet koliforme bakterier ved ’present/absent-test’ i ni prøver, men det var ikke funnet E.
coli. I seks prøver ble bakteriene identifisert, i fire var det Enterobacter amnegius og i to Serratia
fonticola, men altså ingen E. coli.
16
dreidde seg om miljøkoliforme, det
var blant annet funnet Bacillus-arter.
Kokeanbefalingen ble opprettholdt
inntil svarene fra NOMA var endelige.
Tirsdag 16. oktober meldte NOMA at
det verken var koliforme bakterier, E. coli
eller intestinale enterokokker i prøvene
fra 12. (3 prøver), 13. (13. prøver) og 14.
oktober (13 prøver), men det ble vedtatt
å avvente resultatene fra prøvene tatt
15. oktober. Ca kl 18.00 samme dag
meldte Norges veterinærhøgskole at
det var funnet parasitter i 3 av de fire
prøvene (hver på 10 liter):
Vitaminveien 1
Cryptosporidium
Sandakerveien 2
Cryptosporidium
Grefsenveien 1 Giardia
Nycoveien ingen funn
Kl 22.30 samme dag ble det avholdt
krisemøte med krisestab Vann- og avløp-
setaten i Oslo, kommuneoverlege og
smittevernoverlege, hvor Mattilsynet
ble innkalt, og det ble konferert
med undertegnede Truls Krogh fra
Folkehelseinstituttet over telefon.
Med bakgrunn i funn av E. coli-bakte-
rier i området omkring Nycoveien, samt
funnene av parasitter ble det besluttet
ut fra føre-var-holdning å gå ut med
kokeanbefaling for hele området som
forsynes fra Oset vannbehandlings-
anlegg, dvs. hele Oslo bortsett fra de
delene av byen som med sikkerhet
forsynes fra Skullerudanlegget. Det
ble også vedtatt å fortsette prøvetak-
ning for parasitter fra prøver fordelt
over hele byen.
Fra og med 18. oktober er det holdt
daglige møter i kriseberedskaps-
gruppen, med deltakelse fra Helse-
og velferdsetaten, Mattilsynet og
Folkehelseinstituttet.
I møtet 18. oktober ble det bestemt
Følgende steder inngikk i prøvetakningsprogammet:
Råvann, Oset
Behandlet vann, Oset
Hellerudveien 92
Herslebsgate 5
Kalbakkveien 16
Hjortneskaia
Ammerudveien 21
Drammensveien 215
Disen vanntårn, Iver Olsensvei
Vækerøveien pumpestasjon
Holmliveien 102
Cecilie Thoresensvei 13
Bjørndal pumpestasjon
Behandlet vann, Skullerud
Råvann, Skullerud
Bekkelaget renseanlegg
Sørkedalen
Råvann, Langlia
Behandlet vann, Langlia
Holmenkollen restaurant
Voksentoppen
oppfølgende tiltak for å finne eventu-
elle forklaringer på funnene av E. coli
i området ved Nycoveien, og funnene
av parasitter i samme område:
Det er ikke funnet hendelser eller •
avvik på ledningsnettet som har
kunnet medføre innsug.
Undersøke om byggevirksomhet •
har kunnet medføre inntreng-
ning av fremmedvann i området.
Rapporten er ikke klar (21.
oktober).
Undersøke om det er gjennom-•
ført spylinger, avstengninger eller
arbeider på ledningsnettet som
kunne medføre innsug av frem-
medvann. Rapporten er ikke klar
(21. oktober). Det er fire hendelser
som må følges opp.
Brannvesenet har i løpet av de siste •
6 månedene ikke hatt aktiviteter
i området som kunne medføre
undertrykk på ledningsnettet.
Sjekking av alle kummer i området •
omkring Storo er igangsatt, og
fortsetter over helgen.
I 21 prøver tatt forskjellige steder over
hele byen 17. oktober ble det ikke funnet
giardia-cyster, men det ble funnet 1
cryptosporidium-oocyste i hver av
sju prøver. Det ble funnet 1 koliform
bakterie i hver av to av prøvene, men
ingen E. coli.
Prøvene fra de samme stedene 18.
oktober viste ingen giardia-cyster, og
kun rest av én cryptosporidium-oocyste
i én prøve, hvor det ble funnet et tomt
skall. Det ble verken funnet koliforme
eller E. coli i prøvene.
Prøvene fra 19. oktober fra alle de
21 stedene viste verken giardia-cyster,
cryptosporidium oocyster, koliforme
bakterier eller E. coli.
Prøvene fra 20. oktober fra 20 av
de samme 21 stedene (en prøve var
blitt ødelagt) viste én prøve med én
giardia-cyster og én prøve med to cryp-
tosporidium-oocyster. Én prøve viste
muligens én cryptosporidium-oocyste,
men dette resultatet var usikkert fordi
det i henhold til analyseattesten ”lå noe
over”. Det ble funnet fem prøver med
atypiske kolonier i test for koliforme
bakterier, bekreftelsen av disse ville ta
noen dager, men alle tidligere funn av
atypiske kolonier hadde vist seg ikke å
være koliforme bakterier. Prøvene fra
råvann Oset og råvann Langlia viste
begge sannsynligvis 1 E. coli.
17
Til sammen ble det altså i disse 83
prøvene påvist giardia-cyster i 1 prøve
og cryptosporidum oocyster i 9 (10
medregnet den ene usikre) prøver (hvorav
7 gjaldt prøvene tatt 17. oktober).
Trettisju næringsmiddelbedrifter hvor
internkontollen krever at de utfører
egne bakterieanalyser av vannet, ble
kontaktet spesielt. Tjuesju meldte
tilbake, og ingen hadde funnet avvik
på vannets innhold av bakterier i den
siste perioden.
Vedtaket om kokeanbefaling ble
fattet med bakgrunn i kunnskap om
analyser som viste sannsynlig bakterielt
forurenset vann, samt at det i tre av fire
prøver ble funnet parasitter, dvs i 75 %
av prøvene. Vedtaket ble fattet ut fra
føre-var-prinsippet. I de i alt 83 oppføl-
gende prøvene fra 17. til 20. oktober ble
det kun funnet parasitter i 12-13 % av
prøvene, og ingen antydning til avvik
på bakteriologisk kvalitet.
Norges veterinærhøgskole (B.
Gjerde og L. Robertson) gjennomførte
i 1998-1999 en omfattende undersøkelse
av drikkevannskilder i Sør-Norge. De fant
giardia-cyster i 19 % av vannkildene,
og cryptosporidium-oocyster i 25 %. I
de fleste positive prøvene var det bare
én cyste/oocyste per 10 liter, i noen få
to, og aldri mer enn tre. Det er ikke
noe klart mønster som kan forklare
utbredelsen av slike cyster/oocyster,
det er sannsynlig at slike cyster/oocyster
finnes i alle norske vannkilder, med en
bakgrunnsverdi som ligger noe lavere
enn 1 cyste/oocyste per 10 liter som en
medianverdi (kanskje rundt 1 per 40-60
liter). Det ble ikke i denne undersø-
kelsen analysert om hvorvidt de funne
parasittene var av humanpatogen type
(som gir sykdom hos mennesker) eller
ikke. Det finnes av disse parasittene
typer som infiserer dyr, mens andre
typer infiserer vesentlig mennesker, og
noen er zoonotiske (infiserer bådedyr
og mennesker).
I perioden 2001 til dags dato har
Vann- og avløpsetaten i Oslo analysert
prøver fra Maridalsvannet (råvannet til
Oset vannbehandlingsanlegg). Det er i
alt analysert 37 prøver i denne perioden,
og det er funnet 8 prøver med giardia-
cyster i (1 med tre cyster, 8 med 1 i hver),
og 4 med cryptosporidium-oocyster
(1 med 2 oocyster, 3 med 1 i hver). Én
prøve inneholdt både giardia-cyste og
cryptosporidium-oocyste. Altså 21 %
av prøvene inneholdt giardia-cyster,
mens 12,5 % inneholdt cryptosporidium-
oocyster. Nivået av cyster/oocyster i
Maridalsvannet ligger altså på samme
nivå som er generelt for alle undersøkte
drikkevannskilder i Sør-Norge.
Det er ikke funnet større utbrudd av
giardia-sykdom eller cryptosporidium-
sykdom i Norge. Giardia-sykdom (giardi-
asis) er en meldepliktig sykdom i Norge,
men det er all grunn til å tro at den er
underrapportert, i hvert fall var den det
inntil utbruddet i Bergen i 2004, særlig
fordi diagnostiseringen sjelden gjen-
nomføres ved hjelp av parasittanalyser.
Cryptosporidium-sykdom (cryptospori-
diosis) er ikke meldepliktig for vanlige
mennesker i Norge, dette innebærer at
det er enda dårligere oversikt over fore-
komsten av denne sykdommen i Norge.
Likevel regner Folkehelseinstituttets
Avdeling for infeksjonsovervåkning
av eventuelle større utbrudd av disse
sykdommene ville blitt oppdaget av
helsevesenet. Det er derfor all grunn til
å konkludere med at bakgrunnsverdiene
for giardia og cryptosporidium som
finnes i norske vannkilder ikke medfører
fare for utbrudd av sykdommer.
Oslo legevakt og fastlegene i Oslo
har siden kokeanbefalingen ble sendt
ut, hatt stor pågang av pasienter med
symptomer på magetarm-infeksjon. Det
er sendt inn prøver fra 70 til 80 personer
hvor symptomene ble vurdert som aktu-
elle for parasittinfeksjon, resten har hatt
symptomer som ikke er i overensstem-
melse med giardia-sykdom eller crypto-
sporidium-sykdom. Kun i avføringen fra
én pasient er det funnet giardia-cyster,
og det er ikke funnet cryptosporidium-
oocyster i noen av pasientprøvene. Det
at det er funnet ett tilfelle av giardia-
sykdom, er i overensstemmelse med
hva en må forvente i en befolkning på
en halv million personer, uten at det
skulle ha noen sammenheng med en
felleskilde, som drikkevannet ville ha
vært. Det er derfor ingen indikasjon på
at drikkevannet i Oslo har vært kilde til
parasittinfeksjoner i oktober.
DWI (Drinking Water Inspectorate) i
Storbritannia angir at en forekomst av
opptil én oocyste i ti liter vann er en
akseptabel vannbehandlingsstandard,
som er satt for at vannverkene skal
ha et mål å strekke seg etter og sikre
riktig drift og vedlikehold av vannbe-
handlingsanleggene. Det er ikke en
grense som er satt ut fra et helsemessig
grunnlag, fordi man i liten grad kjenner
cryptosporidienes sykdomsfremkallende
faktorer, og at det er sterkt varierende
mottakelighet for infeksjon av denne
parasitten i befolkningen. I alle tilfeller
hvor det er observert utbrudd av crypto-
sporidium-sykdom har det vært funnet
langt over én oocyste per ti liter vann.
Konklusjon
Det var riktig med den usikkerheten som
hersket med hensyn til drikkevannets
kvalitet om kvelden tirsdag 16. oktober
2007, å gå ut med en anbefaling om
koking av alt drikkevann i Oslo levert fra
andre kilder enn Skullerudanlegget.
Det er per dags dato, 21. oktober
2007, med den kunnskapen som er
innhentet om drikkevannets kvalitet
i Oslo i perioden fra og med 17. til og
med dags dato, grunnlag for å oppheve
varselet om koking av drikkevannet.
18
Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhetAv Skadeforebyggende forum, www.skafor.org
Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for
barn og ungdom. I en undersøkelse som er gjort av The European Child Safety Alliance har man
analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder.
Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge:
Karakterskala
Topp resultat
Godt resultat
Bestått
Dårlig resultat
Ikke bestått
Norges karakter i undersøkelsen blir ikke
bedre enn ”Fair performance”, det kan
vel best oversettes med ”bestått”.
Målet med undersøkelsen er å vise:
Hvor mye hvert land gjør for å 1.
skape sikkerhet for barn og unge,
Hvilke områder hvert land skulle 2.
arbeide mer med
Hvilke typer tiltak og praksis som 3.
bør innføres for å øke sikkerheten
I undersøkelsen har man studert 9 skade-
områder og 3 områder innenfor hvordan
man fra det offentliges side håndterer
sikkerhetsspørsmålene. Beste karakter
er 5 stjerner:
I oppsummeringen ser vi at ulykkes-
skader er den viktigste dødsårsak for
barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge.
I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen.
Hadde Norge hatt like høyt sikkerhets-
nivå som Sverige, ville 35 av disse livene
vært spart.
I rapporten får Norge ros for arbeidet
med å forbedre trafikksikkerheten for
denne gruppen, både som passasjer i
kjøretøy, som motorsyklist, mopedist
og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem
og fritid for øvrig har fått for liten
oppmerksomhet.
Spesielt pekes det på behov for å
utvikle og sette i verk policy og tiltak for
å forebygge skader ved fall, drukning,
forgiftninger, kvelning og stryping samt
forbrenning og skålding. Det er behov
for offentlig finansiering og støtte til
arbeidet med å utvikle virksomme tiltak
ved orkestrerte tiltak, både opplæring,
fysisk tilrettelegging og krav om stan-
darder og forskrifter på de områdene
vi er dårligst på.
Spesielt understrekes de gode
muligheter vi har i Norge for å arbeide
med sikkerhet for barn og unge, men
at arbeidet lider under manglende
styring og handling fra statens side
og manglende støtte til infrastrukturer
som kan skape resultater.
I rapporten slås det fast at det er
behov for aktiv statlig styring for å
utvikle en nasjonal strategi med defi-
nerte mål for forbedret sikkerhet, for
prioriterte områder og for områder
der man ser at forholdene må forbe-
dres. Strategien må omfatte utvikling
av teknisk ekspertise og nettverk for
å sikre flyt av informasjon om resul-
tater og vellykkede tiltak, hele veien
fra statlig nivå og ned til lokale enheter
som engasjerer seg i arbeidet.
Staten kan også oppnå mye ved å enga-
sjere seg med støtte til utviklingen av
”good practice” ved å ta dette inn i nasjo-
nale mål for folkehelse. Mer innsats i fore-
bygging av barne- og ungdomsulykker i
slike programmer vil gjøre det mulig å drive
en samordnet, evidensbasert utvikling for å
sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets
barn og unge, i følge rapporten.
Norges “karakterbok” fra undersøkelsen:
Passasjersikkerhet
Sikkerhet på moped/motorsykkel
Fotgjengersikkerhet
Sykkelsikkerhet
Vannsikkerhet/drukningsforebygging
Forebygging av fall
Forebygging av forgiftninger
Forebygging av forbrenning og skålding
Forebygging av kvelning og stryping
Ledelse av sikkerhetsarbeidet for barn/unge
Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge
Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge
19
Gjennomgang av miljørettet helsevernfeltetAv Randi Haugen
Med bakgrunn St .meld. nr. 16
”Folkehelsemeldingen” har Helse- og
omsorgsdepartementet gitt Sosial- og
helsedirektoratet i oppdrag å utføre en
gjennomgang av miljørettet helsevern
feltet. Oppdraget vil bli gjennomført
i to faser, hvor første fase omfatter
bedre dokumentasjon om utfordringer
innen miljørettet helsevern og fase to
vil bestå av utvalgsarbeid med forslag
til å møte utfordringene som kommer
fram i fase 1.
Fase 1 består av tre delprosjekter:
Gjennomgang av de ulike 1.
miljøfaktorenes betydning for
helsen og fordelingen av disse
(Folkehelseinstituttet)
Evaluering av regelverket for 2.
miljørettet helsevern, herunder
fremskaffe en samlet oversikt
over hvordan tjenesten fungerer i
da som et grunnlag for målrettet
arbeid. (prosjektgruppe)
utredning av sosiale miljøfaktorer3.
Delprosjekt 2 og 3 gjennomføres og
ledes av Sosial- og helsedirektoratet.
I forbindelse med delprosjekt 2 er det
opprettet en prosjektgruppe som består
av representanter for myndigheter og
aktører som berøres av miljørettet
helsevern-regelverket. Statens helse-
tilsyn, Kommunenes Sentalforbund,
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk
forening for samfunnsmedisin, Norsk
Industri og Forum for miljø og helse
deltar i gruppen.
Gjennomgangen vil innebære evalu-
ering av regelverket, organisering av
tjenesten, ressursbruk, aktivitetsnivå
og prioriteringer. Evalueringen krever
en sammenstilling fra flere kilder, og
er avhengig av opplysninger fra både
lokalt og regionalt nivå
Sosial- og helsedirektoratet har derfor
oppfordret alle landets fylkesmenn til å
invitere kommuneleger og miljørettet
helsevern-personell i sitt fylke til møte
for å informere om undersøkelsen og
få tilbakemelding om situasjonen for
miljørettet helsevern i fylket.
For å innhente opplysninger fra
lokalt nivå ble det i mars 2008 sendt
ut en spørreundersøkelse til alle landets
kommuner. Skoler og barnehager,
sosiale miljøfaktorer, helsehensyn i
samfunns- og arealplanlegging, radon
i bolighus, drikkevann m.m er eksempler
på tema som det vil bli fokusert på i
undersøkelsen
Rapport fra undersøkelsen i delpro-
sjekt 2 skal oversendes Helse- og
omsorgsdepartementet innen 1. juli
2008.
Har du lyst til å treffe kollegaer i Nord-Irland?FMH har en utvekslingsavtale mellom Norge og Nord-IrlandForum for miljø og helse er medlem
i the International Federation for
Environmental Health (www.IFEH.org)
Organisasjonen har flere typer utveks-
lingsordninger og det er mulighet for å
ta kontakt med helse- og miljøpersonell i
alle landene i Europa. Norge har inngått
en egen utvekslingsavtale med Nord
Irland. Flere av forumets medlemmer
har vært på besøk i Nord-Irland og våre
medlemmer har også tatt i mot besøk
fra Nord-Irland.
Utvekslingsordningen fungerer på
denne måten: Du tar kontakt med
forumet, oppgir hva du jobber med,
spesielle interesseområder og hvor lenge
du vil være borte (de fleste utvekslin-
gene er fra en til to uker, du besøker da
flere steder). Du vil vanligvis bo hjemme
hos de du besøker. Kostnadene til reise
og lønn bør du spørre din arbeidsgiver
om å få dekket.
Både Rune Skatt (Bærum kommune)
og Ann Kristin Ødegaard (Bydel Grorud,
Oslo kommune) har vært på utveks-
ling i Nord-Irland og anbefaler dette
på det varmeste. Dersom spørsmål
kan du ta kontakt med rune.skatt@
baerum.kommune.no eller annkristin.
20
Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Ingen kan ha unngått å få med seg at
kampen for å vinne presidentvalet i
haust er i full gang i USA. For dei fleste
er det vel meir uklårt kva dei ulike kandi-
datane står for når det gjeld konkrete
politiske lovnader, ikkje minst innanfor
førebyggjande helsearbeid. Rimeleg
klårt er det at den presidenten som
blir vald må gjere noko med helsesys-
temet i USA, heilt uavhengig av kva
parti vedkomande kjem frå. Utgiftene
er der, som elles i velståande økonomiar,
ikkje heilt under kontroll for tida, for å
seie det mildt.
New England Journal of Medicine
publiserte i vinter ein leiarartikkel der
forfattarane stiller alvorlege spørsmål
ved grunnlaget for førebyggingsop-
timismen som mange av kandidatane
har presentert i nominasjonsrunden (1).
Utsegner som har blitt brukte er: ”fokus
på førebygging: helse, ikkje sjukdom”;
”undersøking etter undersøking syner
at førebygging og primærhelseteneste
vil gje store innsparingar i kostnadene
til helsetenester i framtida” osv.
I leiarartikkelen peikar dei på at rett
nok er det mykje som tyder på at visse
førebyggingstiltak kan vere kostnads-
senkande. Dette gjeld til dømes tiltak
retta inn mot røyking, kosthald, alkohol-
bruk og fysisk aktivitet. Talet på dødsfall
som kan førebyggjast blir rekna til å
vere tett opp under ein million kvart
år i USA; altså nær 40 prosent av den
årlege mortaliteten. Vidare viser dei
til ei rekkje døme på at meir spesifikke
tiltak retta inn mot visse sjukdommar
også er kostnadssparande.
Likevel manar dei til varsemd i lovna-
dene. Det er også slik at førebygging
kan føre til auka kostnader, til dømes
der ein startar med omfattande tiltak
retta inn mot meir sjeldne tilstandar. Dei
påstår difor at kor vidt eit førebyggjande
tiltak er kostnadssparande eller ikkje, er
avhengig av kva tiltaket går ut på, og
den gruppa av folket som det handlar
om. Dei viser såleis til at ein får gunstige
kostnadsforhold dersom ein rettar til
dømes kosesterolsenkande behandling
inn mot høgrisikogruppa, i staden for
mot grupper med lågare risiko.
Dette er enno ein gong ei påpeiking
av kor viktig det er å ha eit bevisst forhold
til skilnadene mellom høgrisikostrategi
og massestrategi, som er omtala av
Geoffrey Rose og andre (2,3).
Når det er sagt om kostnader og føre-
bygging, nemner forfattarane vidare at
sjølv om det er slik at nokre førebyg-
gingstiltak sparar kostnader, andre ikkje,
så vil det likevel vere slik at førebygging
kan vere av verdi (”worthwhile”), rett
og slett fordi dei har tydelege helseef-
fektar relativt sett i forhold til kostna-
dene. Altså stundom må vi akseptere
at førebygging rett og slett kostar!
Det er eit poeng som kanskje vi også
bør ha med i den heimlege debatten.
Førebygging kan ha verdi i seg sjølv,
ikkje berre gjennom å vere eit middel
for å redusere helsetenestekostnadene
(3,4).
Litteratur
Cohen JT et al. Does preven-1.
tive care save money? Health
economics and the presiden-
tial candidates. N Engl J Med
2008;358:661-63.
Rose G. The strategy of 2.
preventive medicine. Oxford:
Oxford University Press, 1992.
Mæland JG. Forebyggende 3.
helsearbeid i teori og praksis.
Oslo: Universitetsforlaget,
2005.
Seedhouse D. Health promo-4.
tion. Chichester: John Wiley,
2004.
Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar
21
Veien til god helseMiljø & helse har normalt ikke redaksjonell
omtale av nye bøker eller andre produkter
som kommer på markedet, men vi gjør her
et unntak for boken Veien til god helse av
Ørn Terje Foss. Forfatteren er mangeårig
medlem i Forum for miljø og helse og har
tidligere skrevet flere artikler i bladet vårt.
En av dem, som sto på trykk for snart 10 år
siden (3/98), var Nekrolog over miljørettet
helsevern. Den ble skrevet i frustrasjon
over at han som kommunelege/helsesjef i
Nannestad kommune følte seg fullstendig
overkjørt av storsamfunnet etter at hans
helsefaglige råd og innspill ble oversett
i planprosessen om Gardermoen som ny
hovedflyplass.
Selv om han ble desillusjonert den
gangen, er likevel Ørn Terje Foss en av
et fåtall leger her i landet som forstår
og tar inn over seg den betydningen
miljørettet helsevern og forebyggende
og helsefremmende arbeid har for folke-
helsen. En av hans hjertesaker er støy, og
han sitter i Støyforeningens sakkyndige
råd. Et sitat fra boken illus-
trerer dette:
”Selv i grisgrendte strøk
av Norge er det flere som
er mer utsatt for høyt blod-
trykk, hjerte- og karsyk-
dommer, diabetes, overvekt
og svekket immunforsvar som følge av
økt stressnivå pga støy, enn de er utsatt av
for høyt kolesterol. Hvis det ble iverksatt
tiltak som gjorde at ingen fikk nattesøvnen
forstyrret av støy, ville det spart flere liv
enn om alle i landet fikk fri tilgang til
helsestudio og lavglykemisk kost”.
Boken er skrevet for vanlige folk og er
ingen lærebok. Den er lettlest og tar på
en grei måte for seg hvordan kroppen
fungerer, en bruksanvisning for kroppen,
tips for god helse gjennom livets faser,
noen vanlige sykdommer og de viktigste
påvirkningene utenfra. Som en del av
det siste punktet inneholder boken noen
sider om miljø og helse. Her er det nok
lite eller ingenting å hente av faglig påfyll
for de som jobber innen feltet, men det
er positivt at det er omtalt.
Ørn Terje Foss har svært variert arbeids-
erfaring som lege. Han er nå konsernover-
lege i NSB. For mange er han kjent som
huslege i Puls på NRK i noen år. Han har
også jobbet som lege i allmennpraksis,
på legevakt, på helsestasjon, på skole, på
både vanlig og psykiatrisk sykehjem, innen
idrett og som byråkrat i Statens helsetilsyn.
Det er hans allsidige erfaring som har
inspirert ham til å skrive denne boken, og
grunntanken er at boken skal få leseren til
å ha et avslappet forhold til hva man selv
kan gjøre for å påvirke helsen.
Boken gis ut av J.M.Stenersens Forlag,
se www.jms.no.
Interessert i bærekraftig utvikling?Av Svein Rønsen
På møtet i European Federation of
Environmental Health (EFEH) i oktober
ønsket Henning Hansen, en av de danske
delegatene, hjelp til arbeidet med bære-
kraftindikatorer. Gjennom flere år har
han samarbeidet med International
Institute for Sustainable Developement.
Særlig har han vært engasjert av en
nettbasert tjeneste med gode eksem-
pler på bruk av indikatorer for å over-
våke utviklingen lokalt og globalt. I
øyeblikket inneholder databasen nesten
900 eksempler. Men forholdene er svært
forskjellige i ulike land, og det er behov
for flere. Særlig var Hansen opptatt av
at flere afrikanske land trenger indika-
torer for å prøve å styre utviklingen i
bærekraftig retning. Han var foredrags-
holder på Miljø og helse-konferansen
i Nairobi i august 2007. Han har også
vært invitert av OECD, EU-kommisjonen,
universiteter og andre instanser i mange
land for å fortelle om arbeidet med
bærekraftindikatorer.
Forum for Miljø og Helse er medlem
av EFEH, som er den europeiske
delen av International Federation of
Environmental Health (IFEH). Møtet i
oktober ble holdt i Glasgow og Svein
Rønsen representerte forumet der.
Andre saker som ble drøftet var den
europeiske handlingsplanen for barns
miljø, nye muligheter for å finansiere
ulike prosjekter og hospiteringsord-
ningen for medlemmer. FMH har avtale
med tilsvarende organisasjon i Nord-
Irland om at medlemmer kan besøke
hverandre for å utveksle erfaringer.
Lenker til IFEH og Sustainability
Indicator Initiative finnes på forumets
nettsted: www.fmh.no. Kan noen
tenke seg å medvirke i bærekraftpro-
sjekter, kan styret formidle kontakt.
Mulighetene er mange, og mye kan
finansieres gjennom EU-systemet.
22
Nyheter om lokalt folkehelsearbeidVi gjengir her utdrag fra Sosial- og helsedirektoratet sitt nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid
som kan være av interesse Miljø & helse og som fortsatt er aktuelle.
Helse i plankonferansen i Molde, 18.
– 19. september
Det legges opp til en Nasjonal folkehel-
sekonferanse i Molde 18.-19. september
2008. Konferansen er et samarbeidspro-
sjekt mellom Møre og Romsdal fylke,
Helse i Plan – prosjektet og Partnerskap.
Utvikling av konferanseinnhold og
praktisk tilrettelegging skjer i et tett
samarbeid med representanter fra helse/
sosial-, plan-, kulturavdelingen og folke-
helsekoordinator i Møre og Romsdal
fylke og Helse i Plan i Shdir.
Hovedfokus på konferansen vil være
erfarings- og kunnskapsoverføring fra
partnerskapsarbeidet og helse i plan
prosjektet, gjennom innlegg og parallellse-
sjoner. Det tas også sikte på å sette fokus
på nye virkemidler i folkehelsearbeidet
som den nye folkevalgt forvaltningsre-
formen, sannsynligvis gjeldende fra 1.
januar 2010, og ny plan- og bygningslov,
sannsynligvis gjøres gjeldende fra 1. januar
2009. En konferanseøkt vil dessuten bli
viet helse som investeringsfaktor regionalt
og kommunalt.
Nettverkssamling, 28. – 30. oktober
2008
Det planlegges en nettverkssamling
28.-30. oktober for ledere og saksbe-
handlere på folkehelseområdet hos
landets fylkesmenn og fylkeskommuner.
Samlingen vil bli samlokalisert og tildels
være et fellesarrangement med fylkes-
mannens fagpersoner knyttet til psykisk
helse, og det vurderes å utvide rammene
for samlingen ytterligere.
Gledelige tall om tobakk
Andelen dagligrøykere i alderen 16–74
år blir stadig mindre. I Norge var det 22
prosent som røykte daglig i 2007, mot
24 prosent i 2006. Statistisk sentralbyrå
(SSB) gjennomfører hvert år undersø-
kelser om tobakksbruk. Dette er en
nedgang som tilsvarer om lag 75 000
færre dagligrøykere. Undersøkelsen
fra 2007 viser at 22 prosent av befolk-
ningen i alderen 16–74 år sier at de
røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent
av og til. Den største andelen som røyker
daglig finner vi blant personer i alderen
35 til 64 år, mens den laveste andelen
er blant de yngste og eldste.
Fra 2006 til 2007 har andelen som
røyker daglig i alderen 16–24 år blitt
redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg
røyker 15 prosent av og til. Også fra
2005 til 2006 var det en reduksjon på fire
prosentpoeng i denne aldersgruppen.
Dette er en positiv trend. Blant kvinner
er det 23 prosent som sier de røyker
daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant
menn er det 21 prosent som sier de
røyker daglig, mot 24 prosent i 2006.
I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene
og 11 prosent av mennene røyker av
og til.
Totalt i den voksne befolkningen i
Norge er det rundt 6 prosent som bruker
snus daglig (2006-2007), 4 prosent
bruker snus av og til. Det er særlig unge
menn som bruker snus, og andelen har
økt kraftig de senere årene. Bruken av
snus er omtrent som året før (2005-2006)
hvor det også var henholdsvis 6 prosent
som brukte snus daglig og 4 prosent av
og til. For mer fakta, se her www.shdir.
no/tobakk.
Disse tallene er et viktig steg i riktig
retning for å oppnå målene satt i
Nasjonal strategi for det tobakksfore-
byggende arbeidet 2006-2010. Likevel
oppfordres fylkene til et aktivt tobakks-
forebyggende arbeid gjennom å sette
fokus på ulike befolkningsgrupper.
Undervisningsprogrammet FRI er et
godt alternativ som retter seg mot den
yngre delen av befolkningen.
Bra mat i barnehagen
er et satsingsområde også i 2008. Mat og
drikke i barnehagen er av stor betydning
for barns, kosthold, trivsel, utvikling og
helse. Barnehagen har et ansvar for å
legge til rette for måltider som fremmer
helse. Den skal bidra til at barna får
gode vaner når det gjelder kosthold,
og får kunnskaper og gode holdninger
til mat og helse på en naturlig måte.
Støttemateriell til Retningslinjer for
mat og måltider i barnehagen som kom
i september 2007, vil bli lansert i løpet
av våren. Materiellet omfatter et veiled-
ningshefte for barnehagepersonell med
råd, tips og oppskrifter, plakater og
postkort. Alt materiellet vil være gratis.
Satsingen har nettadressen www.shdir.
no/matibarnehagen.
Det vil også i år bli gitt økonomisk
støtte til arrangering av regionale
fagdager eller konferanser om mat i
barnehagen.
23
Nytt sentralt virkemiddel i
folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan-
og bygningsloven.
Ot. prp. Om ny plandel i plan- og bygnings-
loven gikk i statsråd 15. februar 2008.
Noen sentrale elementer med blikk på
folkehelsearbeidet på kommunalt nivå:
Formålsparagrafen (§1-1): 1.
Bærekraftperspektivet er nå løftet
inn i lovens formålsparagraf.
Folkehelse/helse inngår, i forar-
beidene til loven, som en del av
bærekraftbegrepet. Prinsippet om
universell utforming skal ivaretas
i planleggingen og kravene til det
enkelte byggetiltak.
Innen rammen av formålspara-2.
grafen skal loven (§ 3-1 pkt g)
”fremme befolkningens helse
og motvirke sosiale helsefor-
skjeller, samt bidra til å forebygge
kriminalitet.
Kommuneplanens samfunnsdel 3.
(§11-2) er en ordning som åpner for
å trekke nye aktører med i plan-
leggingen, bl.a. faggrupper innen
helse/sosial. Hensikten med kommu-
neplanens samfunnsdel er å få fram
en samlet oversikt over de utfor-
dringene kommunen stor overfor
på ulike samfunnsområder. Jo flere
aktører som trekkes inn, dess bedre
grunnlag for relevante planer.
Det er også vert å merke seg at ny 4.
planlov påpeker at samfunnsdelen
skal ”gi retningslinjer for areal-
bruk” eller ”legges til grunn” for
arealdisponering. Dette åpner for
at ny planlov framstår nå mer som
en samfunnsplanleggingslov, enn
en ren arealplanleggingslov.
Medvirkningsparagrafen (§5-1) er 5.
styrket bl.a. ved at kommunen har
en spesiell plikt til å tilrettelegge
for grupper som ”krever spesiell
tilrettelegging”.
Ny planlov bygger i hovedsak på planlov-
utvalgets arbeid som igjen ligger til grunn
for utprøvingsarbeidet ”Helse i Plan”, et
samarbeid mellom MD, HOD og Shdir.
Proposisjonen er tilgjengelig på følgende
nettside: www.regjeringen.no/nb/dep/
md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/
Otprp-nr-32-2007-2008-/9.
html?id=500646
Helse i planprosjektet
Det femårige Helse i Plan- prosjektet er et
samarbeid mellom Helse og omsorgsde-
partementet, Miljøverndepartementet
og Sosial- og helsedirektoratet.
prosjektet har en todelt målsetting; (1)
Utprøving av metoder for forankring/
planfesting av folkehelsetiltak i ordi-
nære plan- og styringsdokumenter og
(2) oppbygging av plan- og prosesskom-
petanse innen helsesektoren. Det pågår
et utprøvingsarbeid i 30 kommuner i 8
fylker, i samarbeid både med fylkeskom-
munen og fylkesmannen.
Oppdaterte tilbakemeldinger, fra
kommune- og regionalt nivå høsten
2007, viser at det i løpet av 2 års utprø-
vingsperiode har bortimot samtlige av
utprøvingskommunene (30 kommuner)
forankret folkehelse som tema i over-
ordnet kommuneplan, kommuneplanens
samfunnsdel eller står på terskelen for
forankring. Noen få kommuner reser-
verer seg mot å bruke folkehelsebe-
grepet i samfunnsdelen eller bruker
alternative begreper som ”Livskvalitet
og trivsel”.
I mer enn halvparten av utprøvings-
kommunene er folkehelse fokusert på
i arealdelen, f.eks har samtlige av de 6
Østfold kommunene fokusert på tiltak
i arealdelen utledet av samfunnsdelen.
En god del planarbeid bl.a. på konkreti-
seringsgrad, står igjen. Vurdert i forhold
til utprøvingstiden er det grunn til å gi
ros til den innsatsen som gjøres regionalt
og lokalt i kommunene.
De færreste kommuner har tatt i bruk
egne folkehelseplaner/temaplaner. Flere
kommuner rapporter at folkehelsetiltak
er forankret i kommunens økonomi-
plan. Folkehelsetema det arbeides med
er bl.a.: fysisk aktivitet, ernærings-/
kostholdsoppgaver, planforankring av
universell utforming, plan i et psykisk
helseperspektiv, plan som virkemiddel
for motvirking av sosiale ulikheter i helse,
plan som virkemiddel i trygge lokalsam-
funn, samfunnssikkerhet, tobakk og
rusmidler, sosial tilhørighet, miljø og
levevaner og psykososialt arbeid.
Det arbeides med å trekke enkelte
fagavdelinger tettere til Helse i Plan -
arbeidet; bl.a. avdeling Ernæring, avde-
ling Fysisk aktivitet og Deltasenteret
(Universell utforming).
I samarbeid med Høgskolen i Vestfold
og Helsebiblioteket arbeides det med
etablering av Eksempeldatabasen. Basen
er under utvikling: www.helsebibli-
oteket.no. Klikk i venstre felt under
samfunnsmedisin og folkehelse. Rapport
fra høsten 2007 om Helse i Plan er under
utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig
på www.shdir.no.
Politikeropplæring
På bakgrunn i regionale initiativ, høsten
2007, om behovet for politikeropplæ-
ring om folkehelse for nye politikere,
har Shdir i samarbeid med Nasjonalt
Nettverk av helse og miljøkommuner,
regionale folkehelsekoordinatorene
initiert et kursopplegg for politikere
om folkehelse. Arbeidet er i gang og
ventes avsluttet sommer 2008.
Flere indikatorer, nytt verktøy
og lettere i bruk - Versjon to av
Kommunehelseprofiler er på lufta
Kommunehelseprofiler er et verktøy
som samler kunnskap om folkehelseut-
fordringer og viktig folkehelsestatistikk
på kommunenivå i et eget nettsted.
24
Dette er gjort for at planleggere som
jobber med folkehelse i kommunene
på en enkel måte skal finne tall og
bakgrunnsstoff til bruk i de kommu-
nale plan- og utviklingsprosessene.
Versjon 2 av Kommunehelseprofiler er
nå lansert.
Kommunebarometeret
Prosjektet har ønsket å lage et verktøy
som hjelper kommunene til å få et raskt
og enkelt overordnet bilde av folkehel-
seutfordringer i egen kommune. Vi har
derfor plukket ut noen indikatorer som
er presentert i ett statistikkbilde. Dette
har vi kalt et ”Kommunebarometer”.
Ba ro m e te re t v i s e r hvo rd a n
kommunen avviker fra landssnittet og
evt. fylkessnittet innefor ett sett med
17 indikatorer. Hele settet med indi-
katorene er presentert i ett bilde. Alle
indikatorene kan man også gjenfinne
i Kommunehelseprofiler, hvor man kan
se egen utvikling over tid.
Nye indikatorer i
Kommunehelseprofiler
Etter tilbakemelding fra brukerpanel og
fagpersoner i kommunene er det også
gjort endringer i utvalget av indika-
torer i Kommunehelseprofiler. De nye
indikatorene i verktøyet er:
Frafall i videregående utdanning•
Lovbrudd•
Netto driftsutgifter pr. innbygger •
til idrett
Netto driftsutgifter til kultur i •
prosent av kommunens totale
netto driftsutgifter
Bedret brukergrensesnitt i
presentasjonsverktøyet
Inngangssiden til statistikkverktøyet i
Kommunehelseprofiler er også endret.
Nyvinningen består i at endringer i
utvalg av kommuner og indikatorer skjer
i samme skjermbilde som tabellen vises.
Endringen vil medføre at brukerne lettere
kan endre utvalget av indikatorer.
Lokalt kurs i sikkerhet ved lekeplassutstyrAv Randi Haugen
I n ove m b e r 20 07 a r ra n g e r te
Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn kurs
i sikkerhet ved lekeplassutstyr i samar-
beid med skolekontoret og park og
idrett i Gjøvik kommune, med foredrags-
holdere fra Norsk Lekeplassforum.
Kurset hadde ca. 100 deltakere med
ulik bakgrunn (rektorer, SFO-ledere,
barnehagestyrere, vaktmestere, drifts-
ansvarlige etc). Kurset gikk over en
dag og ga en innføring i hvilket ansvar
man har som rektor, barnehagestyrer,
innkjøpsansvarlig etc. Videre ble gjel-
dende regelverk gjennomgått, samt hva
som forventes av ettersyn og internkon-
troll etter regelverket. Dagen avsluttet
med praktiske eksempler og mulighet
for et engasjert publikum til å lufte
problemstillinger fra egen hverdag og
lekeplassutstyr.
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
utstyr er hjemlet i Produktkontrolloven
og det er Direktoratet for samfunnssik-
kerhet og beredskap som fører tilsyn
etter forskriften
§ 14 i Forskrift om miljørettet helse-
vern i barnehager og skoler gir også
hjemmel for tilsyn med sikkerhet i barne-
hager os skoler
se:
www.dsb.no
www.lovdata.no
www.lekeplassforum.no
25
Nytt hefte om universell utformingAv Miljøverndepartementet
Et nytt hefte med tips, gode råd og erfaringer knyttet til universell utforming
er nå tilgjengelig for alle uu-interesserte. Heftet, som tar opp universell
utforming i det kommunale plansystemet, er en av foreløpig tre delrapporter
som er initiert av Miljøverndepartementets pilotkommuneprosjekt.
Innholdet i heftet er i hovedsak basert på innspill, dokumenter og kommentarer fra deltakerne i de 16 pilotkommunene.
Men også andre organisasjoner som har
jobbet med universell utforming har
bidratt med sin kompetanse.
Heftet formidler erfaringer, og er
ment å gi inspirasjon i forbindelse med
utbyggingsprosjekter i kommunene.
Det er også tenkt som et hjelpemiddel
til kommunale saksbehandlere, folk i
byggebransjen og andre interesserte.
Heftet kan lastes ned gratis i pdf-
format (20 sider) fra www.univer-
sell-utforming.miljo.no. Det er også
tilgjengelig som trykksak, blant annet
som vedlegg til mai-utgaven av bladet
Kommunalteknikk. Utgiveren, Norsk
kommunalteknisk forening, har for øvrig
fungert som sekretær for arbeidet med
heftet.
Skadedyrseminar 2008Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune
Den 6. og 7. februar arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) skadedyrseminar på Rica Hotell
Gardermoen. Det er første gang et slikt seminar er blitt arrangert i Norge, og den gode
oppslutningen med nærmere 150 deltakere viste at seminaret var etterlengtet. Deltakerne kom
fra Mattilsynet, skadedyrfirmaer, tilsynsmyndighet, kjemikaliefirmaer, næringsmiddelindustri og
butikkjeder. Gledelig er det også at seminaret ble arena for unnfangelsen av et bransjeråd for
skadedyrbekjempere.
Seminaret startet med nyheter fra
Folkehelseinstituttet. Arnulf Soleng
fortalte om skadedyrforskriften som er
under revidering. FHI foreslår forbud mot
tåkesprøyting innendørs der mennesker
oppholder seg, og de foreslår forbud
mot bruk av permetrin i kombinasjon
med organiske løsemidler på de samme
stedene. Videre vil det bli enkelte spesi-
fiseringer av formuleringer som allerede
ligger inne i forskriften.
Nytt internasjonalt helsereglement
– IHR ble vedtatt 1. januar 2008, og de
gamle ”rottesertifikatene” ble ugyl-
dige fra 15. desember 2007. Det skal nå
utstedes ”hygienesertifikater” på skip.
Som følge av disse endringene er § 5-7
i skadedyrforskriften endret.
Heidi Heggen kunne fortelle at
Folkehelseinstituttet nå fører statis-
tikk over skadedyrbekjempelser. Antall
skadedyrbekjempelser utført av skade-
dyrfirmaer registreres og resultatet
legges ut som statistikk på hjemmesiden
til FHI. Statistikken bygger på tall som
FHI får inn fra ca 25 ulike skadedyrfir-
maer. Foreløpig føres det statistikk på
stokkmaur, stikkveps, brun pelsbille,
kles-/pelsmøll, tysk kakerlakk, veggedyr
og faraomaur. Bakgrunnen for at man
gjør disse registreringene er at man
ønsker å finne ut om antallet av ulike
skadedyr er stabilt eller endres over tid.
Resultatet fra registreringen påvirker
forskningen og informasjonsarbeidet
til FHI og det oppfordrer til kompetan-
seheving om aktuelle arter hos skade-
dyrfirmaer. I tillegg har det en historisk
verdi, og det kan være med på å avlive
gamle myter.
Preben Ottesen fortalte om klima-
endringer og globalisering som fører til
endret utbredelse av skadedyr, deriblant
sykdomsspredere. Kombinasjonen av
fremmede arter og klimaendringer kan
26
Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyrAv Henning Gøhtesen, Helsekonsulent i Bydel Søndre Nordstrand
Vi vet at fysisk aktivitet hos barn er
viktig bl.a. i forhold til motorisk utvik-
ling. Derfor er det i Forskrift om miljø-
rettet helsevern i barnehager og skoler
lagt vekt på å tilrettelegge med gode
uteområder som gir rom for lek og fysisk
utfoldelse. Noen barnehager er heldige
og har flotte uteområder med variert
terreng som byr på utfordringer for barn
i ulike aldre, mens andre barnehager har
knappe utearealer med flat topografi
som ikke gir disse mulighetene. På slike
uteområder har man ofte flere lekeap-
parater som skal kompensere for dette.
Utfordringen ved lekeapparater er at
de til enhver tid skal være i sikkerhets-
messig forsvarlig stand i henhold til
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
utstyr. Det har de seinere åra blitt økt
fokus på denne forskriften, noe som jo
er positivt ettersom det har skjedd flere
tragiske ulykker og dødsfall. Det har
blitt etablert en rekke firmaer som tilbyr
lekeplasskontroll ved sjekk og gjennom-
gang av apparatene, og dette gjøres i
henhold til vedtatte standarder som gir
veiledning til oppfyllelse av lekeplass-
forskriftens krav. For lekeplassutstyr
som ikke er i overensstemmelse med
standardene, må tilstrekkelig sikkerhet
dokumenters særskilt.
Oslo kommune har hatt en slik gjen-
nomgang av alle lekeapparatene i sine
skoler og barnehager, og det foreligger
en statusrapport for hvert uteområde.
Som helsemyndighet ser vi det som
gi oss nye utfordringer. Vi har stadig
fått nye skadedyr her i landet og vi
har de siste årene særlig fått mange
nye maurarter. Tone Birkemoe kunne
fortelle at maur forårsaker flere ulike
problemer; de ødelegger strukturer,
stikker, biter, kan forårsake allergi, kan
være smittespredere, kan forurense
matvarer og skaper irritasjon og hysteri.
Maurene spres ved import/handel og
reisevirksomhet.
Karl-Martin Vagn Jensen, ansatt
ved Statens Skadedyrlaboratorium
(Aarhus universitet) i Danmark fortalte
om veggedyr og resistens. Danmark
har i dag ingen lovlige midler som er
effektive mot veggedyr. Nesten alle
undersøkte stammer viste resistens mot
pyretroider.
Bjørn Arne Rukke ved FHI tok opp
temaet hvorvidt innendørs bruk av
pesticider påvirker vår helse. Pesticider
er stoffer som benyttes til å drepe/
kontrollere uønskede organismer og de
spiller en viktig rolle ved skadedyrkon-
troll i landbruk, industri, hage og hjem.
Eksponering for pesticider innendørs
er klassifisert som en høy helserisiko.
Pesticidmengde i luft er ofte høyere
innendørs enn utendørs og nedbryting
av pesticider tar også mye lengre tid
innendørs enn utendørs. Støv er en
viktig kilde til eksponering innendørs
ettersom pesticidrester kan vedvare
lenge i støvet. Barn er mest utsatt for
eksponering samtidig som kjønn, helse-
status, endret følsomhet pga tidligere
eller samtidig eksponering og arvelig
toleranse spiller inn. Helseeffekter av
eksponering for pesticider kan komme
lang tid etter bruk. Effekter av akutt
eksponering for pesticider er relativt
godt kjent, mens effekter av gjentatt
eksponering for lavere konsentrasjoner
er mer uavklart. Antall studier som viser
negative effekter av gjentatt ekspone-
ring for lave konsentrasjoner øker imid-
lertid. Effektene kan deles inn i hoved-
kategoriene nevrologiske effekter, kreft
og forplantningseffekter.
På dag to av seminaret var skadedyr i
matvarebutikker tema. Representanter
fra skadedyrfirmaer, butikkkjeder og
Mattilsynet fortalte om sin rolle i denne
sammenhengen. Dagen endte med
en heftig paneldebatt mellom de tre
partene.
En av postene på programmet var
innlegg og diskusjon om behovet for
et bransjeråd for skadedyrbekjempere.
Skadedyrbransjen har i dag ikke noen
felles organisasjon som kan fungere
som et talerør for bransjen overfor
myndigheter og andre aktører. I løpet
av innlegget under seminaret ble det
besluttet at representanter fra skadedyr-
bransjen allerede samme ettermiddag
skulle diskutere opprettelsen av et bran-
sjeråd videre.
Det var stor enighet om at seminaret
var vellykket, og det var ønske om nytt
seminar neste år. Det gjenstår å se om
det blir FHI som blir hovedarrangør
neste år også, eller om et kommende
bransjeråd tar over.
Foredragene fra seminaret er lagt ut
på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet
www.fhi.no/skadedyr.
27
svært positivt at det blir gjennomført
en grundig kartlegging hvor intensjonen
er at man skal utbedre feilene.
I kartleggingen viser det seg at flere av
barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand
har lekeapparater som ikke tilfredsstiller
forskriftskravene, og i enkelte tilfeller
hvor man har karakterisert feilene som
såkalte A-feil (feil som utgjør en fare for
liv og helse), har apparatene blitt helt
eller delvis stengt over lengre tid, eller
fjernet inntil forholdene er utbedret.
Problemet er bare at det tar altfor lang
tid før utbedringene av feilene skjer eller
at det blir anskaffet nye apparater. Dette
går igjen utover barna som ikke får den
muligheten til lek og fysisk aktivitet som
de har krav på. Når vi ser på hvordan
man de senere årene har hatt fysisk
aktivitet som et av satsingsområdene
innenfor folkehelsearbeid, bl.a. gjennom
Stortingsmelding nr. 16: Resept for et
sunnere Norge, så er det svært uheldig at
man ikke sørger for at barn i barnehager
har tilgang på gode og egnede utea-
realer som ivaretar sikkerheten samtidig
som de innbyr til fysisk aktivitet.
Vi som arbeider med miljørettet
helsevern har jo her en rolle som tilsyns-
myndighet i forhold til å påse at ”vår”
egen forskrifts § 10 og 14 er oppfylt
med hensyn til sikkerhet og mulighet for
aktivitet. Men, som i flere andre miljø-
rettet helsevern saker, støter man her
på problematikken med at kommunen
fører tilsyn med seg selv. Det er for så
vidt en annen debatt, men er nok mye
av årsaken til at vi som helsemyndighet
ikke alltid får gjennomslag i saker som
har en økonomisk bakside/konsekvens.
I vår bydel har vi stilt krav om at vi skal
ha tilfredsstillende tilbakemelding på
at alle påpekte avvik i barnehagen er
utbedret før vi gir endelig godkjenning
etter forskriften, og det gis altså ingen
godkjenning på vilkår. Dette innebærer
at lekeapparatene også skal være utbe-
dret slik at de ikke utgjør noen ulykkes-
fare, og vi godkjenner ikke barnehager
som har fått fjernet lekeapparater uten
at det er anskaffet nye. Dette løser imid-
lertid ikke problemet med at det tar for
lang tid, og at barnehagene må ta til
takke med uteområder som medfører
et nedsatt aktivitetsnivå.
Det er derfor viktig at barnehage-
eiere/drivere nå setter større fokus på
det fysiske miljøet ved utearealene og
at man prioriterer dette feltet. Det er
viktig at det gjennomføres tiltak, både i
forhold til eksisterende barnehager som
har uteområder med defekte lekeappa-
rater samt at nye barnehager planlegges
med gode uteområder som innbyr til
variert aktivitet.
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.
Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 900 99 065E-post: [email protected] eller [email protected]
Layo
ut: G
rafis
k se
nter
, Tro
ndhe
im k
omm
une
•
Tryk
k: W
ennb
ergs
Try
kker
i AS
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO
Top Related