HUBRODAGFYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017
MARTIN PEARSON.
Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012
0
5
10
15
20
25
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Antall tvillingkull
Totalt antall unger
Antall kontrollerte territorier
Beinanalyse i et hubroterritorium på Hitra av Bangjord, G og Obuch, J
Art Nest
A1
Sitteplass Nest
A2
Totalt
Piggsvin 3 3
Dvergspissmus 1 1
Hare 10 1 3 14
Brunrotte 10 1 11
Klatremus 24 24
Mink 2 1 3
Mammalia 50 2 4 56
Havhest 1 1
Gråhegre 1 1
Stokkand 10 1 11
Krikkand 2 1 3
Kvinand 1 2 3
Ærfugl 2 2
Siland 2 2
Laksand 1 1
Ubestemt and 2 2
Tårnfalk 1 1
Dvergfalk 1 1
Orrfugl 1 1
Lirype 6 4 10
Sothøne 1 1
Sandlo 1 6 7
Tjeld 3 3
Heilo 2 2 4
Vipe 7 7
Rødstilk 1 1
Storspove 3 2 5
Rugde 7 4 11
Enkeltbekkasin 6 5 11
Kvartbekkasin 2 2
Fiskemåke 26 26
Gråmåke 61 1 6 68
Svartbak 6 2 8
Rødnebbterne 1 1
Lomvi 1 1
Lunde 28 1 3 32
Alkekonge 4 4 3 11
Ringdue 1 1
Gjøk 1 1
Hornugle 1 1
Jordugle 3 1 4
Gråtrost 4 2 6
Rødvingetrost 1 1 2
Måltrost 2 1 3
Bergirisk 1 1
Stær 2 2
Nøtteskrike 1 1
Skjære 1 1
Ravn 3 3
Kråke 15 1 16
Ubestemt fugl pullus 6 1 7
FUGL 228 851287
Fisk 2 2
Amphibia,Reptilia,Pisces 2 0 0 2
SUM 2801055345
ÅR RESULTATER KOMMENTAR
Egg-
leggings-
tidspunkt
Egg Ung-er
4-6
uker
Unger
17 uker
2003 - - - - Medio
april
? 1 ? Ungen var liten og mager
og lå 20 m nedenfor
reirhylla
2004 - - - - - - 0 0
2005 - - - - Medio
april
? 1 ?
2006 - - - - - - 0 0
2007 - - - - - - 0 0
2008 - - - - - - 0 0
2009 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium
2010 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium
2011 - - - - Medio
april
? 0 0 Sportegn som viser at det
har vært fôring av
unge(r).
Mislykket hekking
2012 - - - - 14.04 ? 0 0 Overvåkningskamera
viser en liten unge i
første halvdel av juni.
Mislykket hekking
Reproduksjonshistorie ved samme territorium på Hitra 2003-2012
ÅR FÔRINGSTILTAK RESULTATER KOMMENTAR
Før egg-
legging
Under
egg-
legging
Etter egg-
legging
Unge-periode og ut
året
Egg-
leggings-
tidspunkt
Egg Unger 4-
6 uker
Unger
17 uker
2003 - - - - Medio
april
? 1 ? Ungen var liten og mager og lå
20 m nedenfor reirhylla
2004 - - - - - - 0 0
2005 - - - - Medio
april
? 1 ?
2006 - - - - - - 0 0
2007 - - - - - - 0 0
2008 - - - - - - 0 0
2009 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium
2010 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium
2011 - - - - Medio
april
? 0 0 Sportegn som viser at det har vært fôring
av unge(r).
Mislykket hekking
2012 - - - - 14.04 ? 0 0 Overvåkningskamera viser en liten unge i
førte halvdel av juni. Mislykket hekking
2013 IGANGSATT Ca. 14.04 3 2 1 Reirhylle ble flyttet til ny ikke tidligere brukt
hylle like ved fôringsplass. Den ene ungen
utviklet lammelser og døde 12.07
2014 25.02 (?) 3 3 3 Eggleggingstids-punktet er beregnet ut
fra kjent klekkedato.
2015 25.02 4 1 1 Uvanlig kaldt, fuktig og vindfullt gjennom
siste halvdel av rugetid. Ett egg hadde
normal utvikling frem til 20 dagers rugetid,
ett egg var punktert og ett egg ble borte.
Unge observert flygende ca 100 m den
29.05. Siste gang hørt 23.08
2016 26.02 4 2 2 Dårlig klekkeresultat også i 2016. Reirhylle
fortsatt fuktig til tross for bedre substrat fra
2015. I september ble derfor dreneringen
ytterligere bedret for neste sesong.
Begge ungene ble sist hørt den 02.10
Reproduksjonshistorie ved samme territorium 2003-2016. Tilskuddsfôring fra 2013
0
5
10
15
20
25
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Antall tvillingkull
Totalt antall unger
Antall kontrollerteterritorier
Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2016
NINA rapport 834
Miljøgifter i rovfuglegg i Norge. Tilstand og tidstrender Torgeir Nygård
Anuschka Polder
Mars 2012
PFAS* blir ikke produsert i Norge, men forbruket i Norge i 2003 ble anslått til mellom 270 og 300 tonn.
Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenska-per, mens noen av PFAS er brukt
brandslukningsmidler (http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/PFOS-
PFOA-og-andre-PFCs/.). På grunn av sine kjemisk/fysiske egenskaper er PFAS løselige i vann og spres via
hav-strømmer og gjennom luft til avsidesliggende områder slik som Arktis. PFAS blir bioakkumulert og
biomagnifisert i levende organismer og er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden. (Lau et
al. 2007).
For første gang er vi i stand til å presentere nivåer og trender av perfluorerte alkylstoffer i norske
rovfugler som strekker seg over mange år. Det er påvist PFAS både i isbjørn, polarmåke og i sjøpattdyr i
norske arktiske farvann (Rotander et al. 2012, Smithwick et al. 2005, Verreault et al. 2005). En finner de
høyeste nivåene vanligvis i plasma, dernest lever og egg. Overraskende høye verdier ble
funnet i et hubroegg fra Hitra i 2005, med over 1000 ppb på
ferskvektsbasis av sum PFAS (Figur 17). Dette er høyere enn de
høyeste verdiene som ble funnet hos polarmåke og teist på
Svalbard (Haukås 2005, Verreault et al. 2005), og høyere enn i egg av toppskarv og ærfugl på Sklinna
(Herzke et al. 2006). Hubroegget hadde sannsynligvis de høyeste konsentra-sjonene av PFAS som er
kjent i Norge til nå. Effektforsøk på vaktel og stokkand indikerer en ned-re grense for biologiske effekter
på 350 ppb PFOS på våtvektsbasis (Newsted et al. 2005).
* perfluorerte alkylstoffer (PFAS)
Top Related