Øke matproduksjonen
• Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene
• Dette gjelder og frukt og grønt
1. Produsere mer mat og bedre kvalitet
- Nye produkter
- Hva er trøndersk mat for bedre helse?
- Definere diett basert på regionale matvarer.
- Grønnsaker brukt i trøndersk tradisjonsmat
2. Bruke lokale ressurser i matproduksjonen:
– Areal
– Kompetanse
– Kapital
A) Skape rom for økt foredlingsvirksomhet med utgangspunkt i Trøndersk
grøntproduksjon. Vi har per i dag for lav utnyttelsesgrad av bruttoavling i både potet og
grønnsaker
B) Utvikling av systemer for bygging av lokale merkevarer. Lokal
identitet, særegne kvaliteter og egenskaper vil kunne styrke lojaliteten til
det regionale markedet.
Politisk handlingsrom
• Heller ikkje Arbeidarpartiet ynskte å talfeste gardsbruk i Noreg.-
Småbrukarlaget er opptekne av å telje talet på gardsbruk i Noreg. Eg
er oppteken av at me opprettheld areala, ikkje kor mange bruk
det er i landet, sa Aasland (AP).
• Produksjonsstorleiken på norske gardsbruk skal vera størst mogleg, og
mest mogleg effektiv. Det tyder at me må drive landbruk der det er
mest lønsamt, og gjev høgast volum, sa Svein Flåtten (H).
• Det er skilnad mellom regionane kva tyding landbruket har. Me ser at
regionar som Nord-Noreg, Fjellnoreg og Vestlandet slit, medan andre
veks. Kanskje må me ta ein debatt kring soneinndelingar og
verkemidla kring dette, sa Lange Nordahl (SP).
(Nationen)
• Gjeldskrise
• Politisk krise
• Stor arbeidsledighet i EU
• Lavere lønninger i EU
• Lavere produksjonskostnader i EU
• Press på prisene ved grensa
• På kort sikt liten mulighet til økte priser!
Økte produktpriser - kort horisont
• Sterk velstandsutvikling i Asia
• Økte energipriser
• Matjord brukes i økende grad til produksjon av energi
• Klimakrise
• Resultatet på lang sikt er økende priser på mat på
verdensmarkedet
• Gir grunnlag for økt prisuttak i Norge
Økte produktpriser - lang horisont
• Liten politisk vilje nasjonalt til å øke overføringene (Soria
Moria 2: «videreutvikle inntektspolitikken fra forrige
periode» ???)
• EU sin nye landbrukspolitikk – fjerne støtte til produksjon
og overføre støtten til bygdeutviklingsmidler og miljø
• WTO gir begrensa muligheter
• EØS åpner for økt import (art.19)
• Viktigere politisk å beholde grensevernet
• Liten vilje til å slåss for økte overføringer
• Det blir ikke nivåheving av betydning!
Økte overføringer
• Teknologisk utvikling, sosiale endringer,
produksjonsmessig framgang driver fram effektivisering
uavhengig av politiske rammer.
• Liten prisvekst på produkt over lang tid
• Sterk lønns- og kostnadsutvikling
• Landbruket må effektivisere for å kunne betale for kapital
og arbeid
• Effektiviseringa av landbruket vil fortsette!
Økt effektivitet
• Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig
kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor)
• For mange mislykkes pga manglende kompetanse.
• Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort
kompetansepotensiale.
• Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og
økonomisk framgang!
Økt faglig dyktighet
• Effektiviseringa vil fortsette
• På lang sikt vil det bli muligheter for større prisuttak
• Samvirke er fundamentalt for «den norske modellen»
• Mindre fokus på eksterne rammebetingelser og økt fokus
på interne rammebetingelser for å sikre intektsutvikling.
• For å beholde produksjonen på den dyrkajorda vi har er vi
avhengig av politisk vilje og egen evne til å prioritere
virkemiddelbruken.
Politikk er det muliges kunst og landbruket er gode
lobbyister med sterke organisasjoner, det er mulig å
endre politikken med hardt arbeid!
Konklusjon
Naturgrunnlag
• Vi har naturgrunnlaget for økt produksjon
- Bær
- Grønnsaker
- Frukt
- Poteter
• Vi kan produsere fjellmandel på Oppdal
• Vi kan produser bær og grønnsaker i fjordbygdene
• Vi har klima for fruktproduksjon i lune lier
• 15% av omsetninga i norsk landbruk – større enn korn
Marked
• Lokalt marked
- Spesialiteter
• Nasjonalt marked
- Volum
- Prioritert? Merkevare Trøndelag?
• Helse
.
Bygdefolk har det for
fett
«Oslofolk har et bredere
tilbud av aktiviteter. Men
rettferdiggjør det at
bygdefolk setter seg ned i
sofaen?» Nationens
Pernille Huseby
kommenterer
”Anvendt
forskning” må
være anvendbar
og tas i bruk
Bakteppet
Historie: Tenkeloft Trøndersk Landbruk, Midtnorsk
Samarbeidsråd, etablering av VRI Trøndelag, etc
Tettere samarbeid mellom næring, FoU og offentlig sektor
Drahjelp til næringa for å etablere etterspurte
forskningsprosjekt
Bygge vilje til og forståelse av forskning blant bredden av
næringsaktørene: Sette forskning høyere på dagsorden
”Anvendt forskning” må være anvendbar og tas i bruk
- Aktiv brukermedvirkning: Bestille, ikke velsigne
FoU-aktiviteten rettet mot regionen må stå i stil med
produksjonsnivået og verdiskapinga i regionen
Virkemidler i tråd med næringas behov og muligheter
Goosehunt (01.09.10)
Bedre gåsejakt i Nord-Trøndelag for å
redusere beiteskader
NINA, Aarhus Universitet
(DK), NIKU, FMNT, m.fl.
Natur og næring,
KMB
Innvilget,
5,0 MNOK
Tickless (01.09.10)
Konkrete tiltak mot flått og flåttbårne
sykdommer på sau
Bioforsk Økologisk, NVH,
Nofima, UiO, HiÅ, FMMR,
MRFK, FoU-miljø i
Danmark, Østerrike, Brasil
og Skottland
Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget,
10,4 MNOK
Økokorn (01.09.10)
Næringstilførsel og ugraskontroll i
økologisk korndyrking
Bioforsk Plantehelse, NLR,
Sveriges
landbruksuniversitet, Aarhus
Universitet (DK), Norsk
Protein, Global Enviro, m.fl.
Matfondet (JA/FFL), KMB Uavklart,
11,9 MNOK
Forut (01.09.10)
Dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr
Bioforsk Økologisk,
Bioforsk Kvithamar, Sveriges
landbruksuniversitet, UMB,
NILF, TINE, NLR, m.fl.
Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget,
12,0 MNOK
Bruk av spillvarme til dyrking og
prosessering av andemat i Midt-
Norge (13.10.10)
Alternativ planteproduksjon for
midtnorsk landbruk
Sunndal Energi, Sunndal
Næringsselskap, Nofima
Marin, Bioforsk Kvithamar,
Bioforsk Økologisk, m.fl.
RFF MIDT,
forprosjekt
Innvilget,
0,8 -> 0,5 MNOK
Verdiskapning fra storfekjøtt
gjennom økt differensiering av
råvaren (13.10.10)
Nortura, Nofima Mat,
SINTEF, HiST
RFF MIDT,
forprosjekt
Ikke innvilget,
1,0 MNOK
Forynges norsk granskog
bærekraftig? (16.11.10)
Bedre foryngelse og skogkultur for å
øke norske skogers karbonbinding
Norsk institutt for skog og
landskap, HiHm, m.fl.
Utviklingsfondet for
skogbruket, m.fl.,
forprosjekt
Innvilget,
0,6 MNOK
Klimatilpasning hos gran i Midt-
Norge (16.11.10)
Naturlig tilpasning og skogplante-
foredling av midtnorsk gran ifm.
klimaendringer
Norsk institutt for skog og
landskap, Stiftelsen det
norske skogfrøverket,
ALLSKOG
Utviklingsfondet for
skogbruket, m.fl.,
forprosjekt
Innvilget,
0,8 MNOK
Aktive bønder - fremtidens
leilendinger? (16.01.11)
Om agronomiske og økonomiske
konsekvenser av endringer i landbrukets
arealbruk.
Norsk Landbruksrådgiving
Namdal, NILF
Sentrale BU-midler,
LMD, Norsk
Landbruksrådgiving,
FMNT, m.fl.
Innvilget,
3,8 -> 2,2 MNOK
Produktutvikling og verdiskapning
av storfekjøtt ved økt kvalitets-
differensiering av råvarene
(16.02.11)
Nortura, TYR, Nofima Mat,
SINTEF, HiST
Matprogrammet,
BIP
Nedprioritert av
søker - ikke
startet,
11,0 MNOK
ProVekst (12.10.11)
Prosesskontroll i Veksthusproduksjon
NTNU Samfunnsforkning
AS, HiST, NIVA,
Veksthusringen, NTNU
RFF MIDT
forprosjekt
Til evaluering
1,1 MNOK
Dyrking av sennepsplante som
tiltak mot potetcystenematode
(PCN) for å forbetre regional
potetproduksjon (12.10.11)
Norsk Landbruksrådgiving
Sør-Trøndelag, Bioforsk
Plantehelse, Ørland
kommune, HOFF,
potetprodusenter
RFF MIDT
forprosjekt
Til evaluering
0,7 MNOK
Yoghurt (12.10.11) TINE, m.fl. RFF Hovedstaden
BIP
Til evaluering
• Meget stort potensial for forskningsbasert videreutvikling
av landbruket.
• Bredden av landbruksnæringa trenger drahjelp til å sette
FoU på dagsorden, til å bygge bestillerkompetanse, og til å
involvere seg aktivt i planleggings- og
gjennomføringsfasen av forskninga.
• Ved å prioritere ressurser til å gi drahjelp for å sikre
næringas brukermedvirkning i forskninga vil vi kunne ta ut
et større potensial gjennom at sannsynligheten for at
resultatene er relevante, treffer nærigas utviklingspotensial
og blir tatt i bruk, øker.
Økt faglig dyktighet
• Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig
kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor)
• For mange mislykkes pga manglende kompetanse.
• Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort
kompetansepotensiale.
• Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og
økonomisk framgang!
6
4
50
42
29
35
9
19
23
36
26
9
31
29
36
35
82
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Annet
Kumelkproduksjon
Sauehold
Andre husdyrproduksjoner
Korn
Universitet/høyskole Videregående skole - studieforberedende/allmennfag Videregående skole - yrkesfag Grunnskole
Hva er din høyeste fullførte utdanning?
(etter viktigste produksjon)
50
48
36
52
82
44
48
57
35
9
6
2
13
10
7
13
9
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Annet
Kumelkproduksjon
Sauehold
Andre husdyrproduksjoner
Korn
Ja, på høyskole/universitetsnivå Ja, fagskole/teknisk fagskole Ja, på videregående nivå (agronom, gartner, naturbruk) Nei
Har du noen form for formell landbruksutdanning (etter viktigste produksjon)
Kompetanseløft trøndersk landbruk
• Bakgrunn i Landbruksmelding for Trøndelag
• Kompetanse i alle deler av drifta er avgjørende for å
lykkes.
• Både agronomisk kompetanse og kompetanse i
driftsledelse og bedriftsøkonomi
• Markedskompetanse
Overordnet mål for prosjektet
Landbruket i Trøndelag skal gå foran i utvikling av den nye
bioøkonomien, som integrerer økonomisk innsikt med innsikt
i økologi, og på denne måten gi
Økt konkurransekraft i Trøndersk landbruk.
Kompetanseløft trøndersk landbruk
Effektmål:
• Bedre lønnsomhet – oppgitt som 30 % økning i 2020 i vederlag til
arbeid og kapital pr årsverk i utvalgte produksjoner
• Økt verdiskaping – oppgitt som 35 % økning i 2030 i
produksjonsvolum i primærproduksjon, med 2010 som basisår. Over
20-årsperioden vil dette tilsi en årlig økning på 1,5 %.
• Økt rekruttering til landbruksnæringa, med mål om at innen 2030 skal
– 70 % av de som tar over gård i Trøndelag ha landbruksutdanning,
mot ca 50 % i 2010
– 50 % av de nye gårdbrukerne er kvinner, mot ca 38 % i 2010.
Kompetanseløft trøndersk landbruk
Kompetanseløft trøndersk landbruk
Prosjektet skal arbeide med følgende tiltak:
• Utvikle gode møteplasser for utveksling av kompetanse og
erfaringsutveksling, samt bidra til å øke etterspørselen etter
kompetanse.
• Utvikling av videregående opplæring og etterutdanning.
• Videreutvikle landbrukets rådgivnings- og
veiledningstjeneste.
Fokus rammebetingelser
Ramme-
betingelser Prestasjon Resultat = X
Fokus på eksterne rammebetingelser som tilskudd og reguleringer.
Lite fokus på interne rammebetingelser som egen kompetanse,
egne ressurser og eget mentalt og økonomisk handlingsrom.
Eksterne rammebetingelser gis større forklaringskraft i
resultatvurderinger innenfor landbruket enn ellers i næringslivet
• Bonden har det endelige ansvaret!
• Økt behov for spisskompetanse – bruk
fagfeltet ditt
• Kjenn til hvor annen kompetanse
finnes
• Bruk faglige nettverk
Utfordringer
• Stiller store krav til lønnsomhet – godt arbeidsmarked
• Små fagmiljø?
• Avhengig av enkeltpersoner
• Frakt til pakkeri
• Frakt til marked
• Små produsenter - lite volum
• Krav til høg kompetanse
• Rekruttering
Muligheter
• Innarbeidet «varemerker» – Frosta, Lensvik, Oppdal
• Nærmarked – Trondheim +
• Matfestivalen i Trondheim
• Oi Trøndersk mat og drikke
• Større fokus på kortreist mat
• Økologisk produksjon?
• Kompetansesatsing i regionen
• Tilgang på arbeidskraft – Eu, stor arbeidsledighet
• Bruk Bondelaget!
Skjetlein grønt kompetansesenter
• Arena for:
– Kurs og konferanser
– Samhandling og samarbeid
– Kompetanse-, kunnskaps og næringsutvikling
– Forskning og nyskaping
– Veiledning og rådgiving
”Ny” skole på Skjetlein
• Fylkestinget har vedtatt rehabilitering og nybygg på
Skjetlein videregående skole med en kostnadsramme på kr
130 mill
• Ferdigstilles til skoleoppstart høsten 2013
• Fylkestingets bidrag for å løfte landbruket i regionen:
– ”Nye Skjetlein vgs”: kr 130 mill
– Etablering av SGK: kr 40 mill
– Oppgradering av veien Nypan – Skjetlein: kr 8,5 mill kr
• Sterkt fokus på samarbeid og synergieffekter mellom SGK,
skolen og grønne næringer
Produkt
–Et produkt er en vare eller tjeneste som (også i landbruket):
• dekker et behov
• og som er presentert for kunden til:
–rett tid,
–rett sted,
–rett mengde,
–rett kvalitet, og til
–rett pris…….
Forbrukertilfredshet fører til politisk støtte.
Utvikling og omstilling
• De gode ideene bør være forankret i egne ressurser og i
konkrete markedsbehov
• Bevissthet om egne styrker og svakheter øker
sannsynligheten for å lykkes
• Kunnskap om markedet, konkurrentene, behov og
kjøpekriterier kreves for å redusere risiko
• En nøktern og gjennomarbeidet forretningsplan vil avgjøre
om du skal starte eller ikke
Top Related