2
Delirium
Frå gresk lira, plogspor.
Delira; å spore av.
Akutt forvirring
Plutselig hjernesvikt
Akutt konfusjon
3
Kasuistikk del I
Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn og bur åleine. Frå tidlegare er ho marevanisert grunna atrieflimmer, men er elles stort sett frisk. Ho har hjelp frå heimesjukepleia til medisinhandtering, men pårørande har ytra ynskje om noko meir offentleg støtte.
Etter eit fall heime vert ho innlagt med brot i lårhalsen. To dagar etter operasjonen vert ho flytta til medisinsk avdeling. Ho er da tydeleg opphissa og seier at ho er redd for alle russarane på naborommet.
4
Kasuistikk del II
Like før vaktskifte roar situasjonen seg da Marie sovnar. Så fort ny sjukepleiar er på plass er ho derimot på ny like uroleg. Ho veit ikkje kvar ho er og ikkje kvifor ho er på sjukehus. Når ein prøvar å fortelje ho kva som har skjedd, så greier ho ikkje å henge med på forklaringa.
Det vert gjort både klinisk undersøking og biletundersøkingar utan andre påfallande funn enn atrieflimmer med frekvens 110 og teikn til obstipasjon på CT-abdomen.
5
Førekomst
Ved innlegging på sjukehus 14-24%
I løpet av opphaldet 6-56%
Hoftebrot 35-65%
I intensivavdelingar 70-83%
Hos terminale pasientar 85-90%
Tverrsnitt i Cork 2010: 20% Under halvparten dokumentert i journal
6
Kvifor er delir viktig?
(for slike som oss)
Stort ubehag for den
som vert ramma
Auka dødelegheit
50% til 150% ila 2 år
Auka risiko for
utvikling og forverring av demens
Auke risiko for nytt delir
Auka risiko for institusjonalisering
7
Kvifor er delir viktig?
(for økonomar)
Opp mot 20%
av pasientar
i sjukehus
Auka liggetid
Personalkrevjande
8
Enorm samfunnskostnad
12,000 sjukesenger i Noreg
20% har delir
La oss seie 50% auka liggetid
40,000 kr per sjukehusdøgn
---------------------------------
17,500,000,000 kroner
10
Patofysiologi
Komplisert og lite klarlagt
Deliriske rotter er sjeldan vare
Dette gjer det vanskeleg
å lage gode dyremodellar
12
Årsaker
Predisponerande faktorar
Alder, kognitiv svikt, fysisk sjukdom, psykisk
sjukdom, sansetap, underernæring…
Utløysande faktorar
Infeksjon, kirurgi, medikamenter, dehydrering,
smerter, obstipasjon, hjerteinfarkt, hjerneslag,
abstinens…
13
Risiko for delirutvikling
Grad av disposisjon
Styrke
av
utløysande
faktorar
Høg risiko
Låg risiko
15
DSM-5 kriterie for delir
Forstyrra oppmerksomheit Vanskar med å halde tråden, sporar lett av
Endra kognisjon Hukommelse, orientering, språk
Rask debut og skiftande forløp Timar til dagar
Skiftande bevisstheitsnivå
Kan ikkje forklarast av kjend sjukdom Altså ikkje demens, oppvakning frå koma, psykose, mm
Somatisk utløysande årsak Skuldast medisinsk årsak, medikament, skade, mm
17
Underklassifisering
Agitert delir
Lett å diagnostisere
Hypoaktivt delir
’Lett å like, lett å oversjå’
Blandingsdelir
Subsyndromalt delir
Fyller ikkje alle kriteria
19
Behandling
Fjerne utløysande årsak!
Behandle infeksjon
Lindre smerter
Seponere medikament
Unngå obstipasjon
Oppretthalde kroppens fysiologiske likevekt
21
Behandling
(Medikament)
Kortvarig, lågdose haloperidol kan hjelpe
Når det er fare for pasienten eller andre
For å få gjennomført nødvendig diagnostikk
…men hjelp nok mest personalet
Atypiske antipsykotika mindre dokumentert
Benzodiazepiner har ikkje vist effekt
Kan derimot utløyse delir
Lovande forsøk med melatoninagonist
22
Førebygging
Tidleg mobilisering
Reorientering og aktivisering
Unngå dehydrering
Korreksjon av hypovolemi, hypoksi, anemi, feber
Optimalisering av komorbide tilstandar
Tilstrekkeleg smertelindring
Unngå søvndeprivasjon
Unngå obstipasjon
Henta frå: Neerland, Watne, Wyller. Tidsskr Nor Legeforen 2013
23
Ta-med-heim-melding
Tenkt på diagnosa delir; diagnosa er
viktig!
…også hypoaktivt
Førebygg der det er mogleg
Miljøtiltak klart betre enn medikament
Top Related