· Web viewTidligere studier har vist at tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne...
Transcript of · Web viewTidligere studier har vist at tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne...
Balanse eller ubalanse?
Løpende tekst: Balanse eller ubalanse?
Balanse eller ubalanse?
Utfordring og ferdigheters rolle i opplevelsen av
emosjoner assosiert med flow
Eirik Refsnes Kjelstrup
Veileder: Audun Hetland
Bacheloroppgave i psykologiInstitutt for psykologiUniversitetet i Tromsø
Høst 2013
1
Balanse eller ubalanse?
Sammendrag
Nyere studier har satt spørsmålstegn ved den utbredte antagelsen om en balanse mellom
utfordringer og ferdigheter som det viktigste elementet for dannelsen av en flowtilstand.
Denne studien har undersøkt om det heller er en liten ubalanse mellom utfordring og
ferdigheter som fremkaller slike opplevelser. Som et ledd i dette vil vi også se om
forholdet mellom utfordring og ferdigheter påvirker opplevelsen av emosjonene interesse,
velbehag og frykt, ved hjelp av Experience Fluctuation Model (EFM). Studien har fulgt
94 deltakere gjennom toppturer på ski, og målt deres subjektive opplevelser ved hjelp av
et spørreskjema og et følometer. Resultatene viste at forholdet mellom utfordring og
ferdigheter kan forklare forskjeller i emosjonene velbehag og frykt gjennom en
nedkjøring på ski. Det ikke funnet støtte for tanken om at en ubalanse mellom
utfordringer og ferdigheter skaper subjektive opplevelser som kan knyttes til flow.
Nøkkelord: Flow, balanse, ubalanse, EFM, motivasjon, interesse, velbehag, frykt,
ekstremsport, topptur, friluftsliv.
2
Balanse eller ubalanse?
“Med en gang du har startet, da går alt i svart. Da er det kun arbeidsoppgaver som
gjelder, ingen konsekvenser, ingenting”. Slik beskriver Eirik Finseth (Field Productions,
2013) følelsen av å slippe seg utfor de stupbratte fjellsidene i Lyngsalpene på ski.
Ekstremsport beskrives ofte på denne måten, opplevelsen av et fokus så sterkt, at alle
andre tanker og følelser forsvinner. Lignende opplevelser er også beskrevet hos personer
som har sittet i timesvis med en god bok, eller hos kunstnere i arbeid foran et lerret. Dette
er opplevelsen av Flow.
For at flow skal oppstå er det spesielt tre forhold som må ligge til rette. (1)
Aktiviteten må ha klare mål, (2) gi umiddelbare tilbakemeldinger, og (3) ha en balanse
mellom den opplevde graden av utfordring og individets opplevde ferdigheter under
aktiviteten (Csikszentmihalyi, 2009). Denne sistnevnte balansen mellom utfordring og
evner har lenge vært sett på som det viktigste elementet ved dannelsen av flow
(Csikszentmihalyi, 1975; Moneta & Csikszentmihalyi, 1996). Nyere studier antyder
derimot at en ubalanse mellom høy grad av utfordring, og høye ferdigheter er en bedre
predikator for å oppleve flow (Straume & Vittersø, 2012; Løvoll & Vittersø, upublisert).
Selv om flow er et emne det har blitt forsket mye på siden konseptet ble lansert i
1975, er det ikke før i nyere tid spørsmålet om hvordan en ubalanse mellom utfordringer
og ferdigheter kan påvirke dannelsen av denne tilstanden. De få studiene som har
undersøkt dette, har alle funnet indikatorer på at en liten ubalanse mellom disse
variablene kan predikere dannelsen av flow, bedre enn balanse. Det overordnede målet
med denne studien vil derfor være å undersøke om balanse eller ubalanse mellom
opplevd utfordring og opplevde ferdigheter er den beste predikatoren for dannelsen av
flow.
Opplevelsen av flow er ofte assossiert med positive følelser som velbehag, glede,
engasjement og interesse. Disse følelsene vil i følge den originale flowteorien oppleves
sterkest der det er en balanse mellom utfordring og ferdigheter, og endres etterhvert som
det blir en ubalanse i forholdet mellom variablene. Dersom utfordringen overstiger
individets ferdigheter vil man oppleve en følelse av frykt, og der ferdighetene er større
enn utfordringen, oppleves situasjonen med en følelse av avslappethet og velbehag.
3
Balanse eller ubalanse?
Et annet mål ved studien vil derfor være å undersøke hvordan emosjonene
Interesse, Velbehag, og Frykt varierer i forhold til hvorvidt det er balanse/ubalanse
mellom utfordringer og ferdigheter gjennom en nedkjøring på ski.
Flow
Flow er definert som en psykologisk tilstand, der individet opplever en følelse av
kognitiv effektivitet, motivasjon og lykke på en gang (Moneta & Csikszentmihalyi,
1996). I en slik tilstand blir oppmerksomheten rettet kun mot aktiviteten som pågår. Dette
fører til at ytre elementer som tidsperspektiv, følelser, og egen selvbevissthet endres, eller
stenges ute. Det som blir igjen er et dynamisk samspill der deltaker og aktivitet oppfører
seg som ett. Denne tilstanden oppleves som svært funksjonell, og fører til intens
konsentrasjon, optimal utfordring, samtidig som individet er i kontroll over situasjonen
(Engeser & Rheinberg, 2008). Flere (eks., Csikszentmihalyi & LeFevre, 1989; Løvoll &
Vittersø, 2012) omtaler flow som en optimal tilstand, da den utelukkende oppleves
positivt, og fører med seg et potensiale til å bedre den menskelige livskvaliteten.
Flowtilstanden oppstår lettest der individet er indre motivert til å utføre en
aktivitet. Slike indre motiverte aktiviteter er ofte omtalt som autoteliske
(Csikszentmihalyi, 1975), det vil si den ikke gir noen ytre belønning, men at aktiviteten i
seg selv, og opplevelsen den gir, er det som motiverer. “Den autoteliske opplevelsen er
en hvor deltakeren er fullstendig engasjert i aktiviteten som pågår. Aktiviteten gir
konstante utfordringer, og deltakeren rekker ikke å kjede seg, eller bekymre seg for
utfallet. I en slik situasjon vil individet være nødt til å bruke de ferdighetene som kreves,
og mottar tydelige tilbakemeldinger på handlingene som gjøres” (Csikszentmihalyi,
1975, p. 36). Et samspill mellom konstante utfordringer, og deltakerens ferdigheter, fører
til et årsak-effekt forhold, der deltakeren kan forutse og styre utfallet av hendelsen.
Det er tre elementer som må være til stede for at flow skal oppstå. Den første av
disse (1) er at det må være klare mål ved aktiviteten som utføres. (2) Individet må også
motta umiddelbare tilbakemeldinger underveis, slik at adferden kan reguleres i retning
målet. Til slutt (3) må det være en balanse mellom individets oppfattede evner og
vanskelighetsgraden på aktiviteten. Dette gjør at individet til en hver tid blir optimalt
utfordret (Csikszentmihalyi, 2009). Dette balanseforholdet har lenge vært regnet som
hovedelementet ved flowopplevelsen (Csikszentmihalyi, 1975; Moneta &
4
Balanse eller ubalanse?
Csikszentmihalyi, 1996). Nyere studier støtter derimot tanken om at en ubalanse mellom
høy grad av utfordring, og høye evner kan være en bedre predikator for dannelse av en
flowtilstand (Straume & Vittersø, 2012; Løvoll & Vittersø, upublisert).
Balansemodellen for flow
Etter Flow ble introdusert i boken “Beyond boredom and anxiety”
(Csikszentmihalyi, 1975), ble tanken om at balanse mellom individets opplevde
utfordring og opplevde ferdigheter akseptert som det grunnleggende elementet ved
dannelsen av flow. I Csikszentmihalyis opprinnelige teori kunne forholdet mellom
utfordring føre til tre forskjellige følelsestilstander. Der det var mer utfordring enn
ferdigheter ville individet oppleve en følelse av angst, og der ferdighetene var større enn
utfordringen ville det oppleves som kjedsomhet. Var det derimot balanse mellom disse
variablene, ville individet havne i flow (Csikszentmihalyi, 1975). Denne modellen for
flow, vil videre omtales som balansemodellen. Senere studier viste at denne balansen i
seg selv ikke var nok til å havne i flow, men at også styrken av utfordring og ferdigheter
har en innvirkning. I en situasjon der utfordringen er lav, og ferdighetene tilsvarende
lave, vil individet havne i en apatisk tilstand, fremfor flow. Dette førte til en endring i
modellen der en ekstra kanal for følelsen av apati ble inkludert. (4 channel model, 4CM,
Csikszentmihalyi & Csikszenmthihalyi, 1988). Senere studier har lagt til flere elementer
ved balansemodellen. Massimo & Carli (1988) dannet en modell bestående av åtte
kanaler (Experience Fluctuation Model – EFM) som gir et mer nøyaktig bilde av hvor på
flow oppstår. EFM har senere blitt et svært mye brukt mål for flow, og er også modellen
som brukes til å forklare balansemodellen i denne studien. Flere studier har vist at
flowtilstanden er snevrere og vanskeligere å definere enn først antatt, men det er likevel
en generell enighet blandt tilhengere av balansemodellen at flow oppstår i situasjoner der
både opplevd utfordring og opplevde ferdigheter er tilstrekkelig høye og i balanse.
5
Balanse eller ubalanse?
Fig.1 Den originale flow modellen (Csikszentmihalyi, 1975) og den følgende 4 Kanal-
Modellen (4CM) for flow (Csikszentmihalyi & Csikszentmihalyi, 1988).
Fig.2 Experience Fluctuation Model (EFM) (Massimo & Carli, 1988) viser et bredere
spekter av emosjonene som dannes gjennom utfordring-ferdigheter Ratioen. Flow er i
denne figuren omtalt som Optimal Experience. SM = Subjective Mean.
6
Balanse eller ubalanse?
Flowteori i sin videste form hevder at man ved å bruke en ratioskala mellom
utfordring og ferdigheter, vil kunne redegjøre for hvordan individet opplever enhver
situasjon (Moneta & Csikszentmihalyi, 1999). Opplevelser der utfordringen overstiger
individets subjektive evner vil oppleves med følelser som frykt, eller angst (kanal 7-8,
Fig.2), mens opplevelser der ferdigheter og utfordring er i balanse vil oppleves som flow.
Det er gjort flere studier som støtter en slik påstand. I en undersøkelse gjort av Delle
Fave, Massimini og Bassi (2011) ble det oppdaget at typiske flowopplevelser, som
uanstrengt konsentrasjon, engasjement og glede, ble rangert høyest i kanal 2 av EFM
(Balanse mellom høye utfordringer og evner), mens opplevelser som var preget av lav
kognitiv innsats og positiv valens ble rapportert oftest kanal 4 (Avslappethet).
Nevrologiske studier har også vist at hjernestrukturer knyttet til selvreflekterende adferd
og introspeksjon, blir hemmet når individers ferdigheter samsvarer med graden av
utfordring individet står ovenfor. Dette kan forklare inn i deg selv opplevelsen av å havne
i flow, og gir videre støtte til balansemodellen (Goldberg, Harel, & Malach, 2006).
I en studie rettet mot sjakkspillere fant derimot Abuhamdeh og Csikszentmihalyi
(2011) at deltakerne opplevde det mer positivt å spille mot deltakere som var rangert
høyere enn dem selv, så lenge spillets utfall var positivt. Det opplevdes altså bedre å være
utenfor balanse, noe som strider i mot balansemodellen. To studier gjort på elever ved en
norsk folkehøyskole, støttet disse resultatene. I sine studier fant heller ikke Løvoll og
Vittersø (2012) noen indikatorer på at balanse mellom utfordring og ferdigheter førte til
dannelsen av flow.
Ubalansemodellen for flow
Nyere studier har vist resultater som tyder på at balansemodellen ikke er en så god
predikator for flow, som først antatt. Det er blant annet vist at individer med svært gode
ferdigheter innen en aktivitet, rapporterer mer glede og velbehag når utfordringen er
relativ høy, men fortsatt litt under individets ferdighetsnivå (Clarke & Haworth, 1994;
Massimini & Carli, 1988). Studier har også vist at det er flere elementer som bidrar til
hvordan en situasjon oppleves. Dersom du jobber mot et langtidsmål, har det blitt
rapportert mer positive følelser der utfordringen har vært høyere enn ferdighetene (EFM,
kanal 1) (Delle Fave et al.,2011). Videre har undersøkelser vist at den subjektive
viktigheten av en aktivitet, har en innvirkning på dannelsen av flow. Mens balanse var en
7
Balanse eller ubalanse?
god predikator for flow i aktiviteter med liten viktighet (dataspill), ble det vist at flow
fortsatt ble rapportert mens utfordringen var lav, i aktiviteter med høy subjektiv viktighet
(pugge til en prøve) (Engeser & Rheinberg, 2008). Flere nyere funn i den empiriske
litteraturen tyder på at det faktisk kan være en liten ubalanse mellom høye ferdigheter og
høye utfordringer som fører til flow.
Løvoll og Vittersø (2012) argumenterer blandt annet for denne teorien ved at
ubalanse (disequilibrium) regnes som en av de viktigste motivasjonelle drivkreftene bak
adferd i anerkjente motivasjonsteorier (eks., Carver &Scheier, 2001).
Emosjoner og flow
Det er gjort omfattende studier på emosjoner i den moderne psykologien. Denne
studien vil kun ta for seg emosjonene som er assossiert med den subjektive opplevelsen
av flow. En emosjon kan defineres som en bevisst mental tilstand, eller en mental
representasjon som kan rapporteres. En slik representasjon kan bestå av minner av
tildligere opplevde følelser, forestillte følelser eller følelser som oppstår der og da
(online) (Barett, Mesquita, Ochsner, & Gross, 2007). Csikszentmihalyi (1975) omtalte
opplevelsen av flow med følelsen av enjoyment. Denne beskrivelsen dekker positive
emosjoner som velbehag, glede, engasjement og interesse (Abuhamdeh &
Csikszentmihalyi, 2011; Csikszentmihalyi, 1990; Løvoll & Vittersø, 2012).
En retning innen emosjonsforskningen har konkludert med at det finnes et sett
universelle basisemosjoner (eks., Ekman, 1993; Izard, 2007). Dette er grunnleggende
emosjoner som alle har egenskaper som kan knyttes opp mot motivasjon og
atferdsregulering. De første teoriene om basisemosjoner var enige om at Sinne, Frykt,
Tristhet og Glede var slike grunnleggende emosjoner. Av de følelsene som er rapportert i
flowtilstander, vil alle falle under basisemosjonen glede, som er den eneste av disse med
positiv valens. Det å oppleve positive emosjoner oppleves som behagelig i seg selv, men
har også funksjonelle egenskaper. Det er blant annet vist at at positive emosjonser
forbedrer kognisjon, oppmerksomhet, kreativitet, i tillegg til intellektuelle og sosiale
egenskaper (Fredrickson, 1998). Tidlige emosjonsteorier fokuserte mye på forskjeller
mellom negative emosjoner, og svært få studier ble viet til emosjoner med positiv valens.
Dette førte til at positive emosjoner lenge var plassert under samlebegrepet glede. Nyere
studier, med et forsterket syn på positiv psykologi, har derimot vist at bildet er mer
8
Balanse eller ubalanse?
komplekst, og at disse positive følelsene ikke er så like som først antatt (Fredrickson,
1998; Izard, 2007). Det er blant annet vist at velbehag og interesse er to forskjellige, men
svakt korrelerte emosjoner. Silvia (2001) foreslår at interesse oppstår i situasjoner der
individet blir utsatt for komplekse og nye utfordringer, mens velbehag er knyttet til
enklere og kjente situasjoner.
Følelsen av frykt er ikke direkte knyttet til flow, men er likevel relevant for
studien, da opplevelser med høy aktivering kan fremkalle følelser av frykt (Panksepp,
2007). I følge EFM kan slik aktivering oppstå når en utfordring i stor grad overstiger
individets ferdigheter. Et eksempel kan være en skikjører som har valgt en mye brattere
rute enn det ferdighetene tillater.
Flowtilstander i rekreasjonell skikjøring
Flow oppstår oftest i situasjoner der individet er indre motivert til å utføre en
aktivitet (Abuhamdeh & Csikszentmihalyi, 2012). Denne studien har derfor valgt å
undersøke flowopplevelser hos personer som går toppturer på ski. En slik topptur kan
deles inn i to deler: (1) Bestigning av en fjelltopp ved hjelp av egen muskelkraft, og (2)
nedkjøring fra fjellet ved hjelp av ski eller snowboard. Aktiviteten kan defineres som en
risikoaktivitet, eller en ekstremsport da den inneholder elementer som kan føre til fysiske
skader, og i verste fall død (Willig, 2008). Ved å ta del i en slik aktivitet er det derfor
rimelig å anta at deltagerne er indre motivert. Aktiviteten byr ikke på noen form for
belønning, annet enn den subjektive opplevelsen av å være på tur, eller kjøre ski.
Csikszentmihalyi (1975) beskriver slike typer aktiviteter som autoteliske, altså aktiviteter
som lett kan produsere en tilstand av flow. En flowopplevelse kan i teorien oppstå både
under bestigningen, og nedkjøringsdelen av turen, men denne studien vil kun fokusere på
nedkjøringsdelen. Under en nedkjøring på ski er det flere elementer som kan spille inn på
opplevelsen: Hvor bratt fjellet er, hastighet, snø og lysforhold. Disse er alle elementer av
utfordring, som individet kan kontrollere ved hjelp av sine ferdigheter. En dyktig
skikjører vil kunne ha en tilnærmet lik opplevelse av den samme turen, som en person
uten spesielt gode ferdigheter, ved å justere opp elementet av fart, eller bruke terrenget på
en annen måte. I en situasjon med et slikt dynamisk forhold mellom elementet av
utfordring, og individets ferdigheter ligger forholdene til rette for en flowtilstand
(Csikszentmihalyi, 1975; Csikszentmihalyi, 1990).
9
Balanse eller ubalanse?
I kvalitative studier rettet mot ekstremsportutøvere beskriver flere av deltakerne
utfordring er en viktig del av opplevelsen. Likevel søker ekstremsportsutøvere sjelden
utfordringer som er utenfor deres ferdighetsnivå, da følelsen av å måtte prestere over
ferdighetsnivået kan være overveldende og føre med seg følelser av frykt (Brymer &
Schweitzer, 2012). Dersom deltakeren møtte utfordringer innenfor sitt ferdighetsnivå ble
selve opplevelsen ofte beskrevet med følelse av å være i nuet. En følelse av oppslukthet,
tilstedeværelse og fokus som gjør at alle andre tanker og følelser forsvinner (Celsi et al.,
1993; Willig, 2008). Disse skildringene stemmer godt overens med opplevelsen av å være
i en flowtilstand. Det vil være rimelig å anta at de samme følelsene vil oppstå hos
individer som deltar på topptur.
Mål for studien
Hovedmålet ved denne studien er å undersøke hvordan emosjonene Interesse,
Velbehag, og Frykt varierer i forhold til hvorvidt det er balanse eller ubalanse mellom
utfordringer og ferdigheter gjennom en nedkjøring på ski. Med bakgrunn i disse
resultatene vil vi undersøke om det er en balanse eller en liten ubalanse mellom
utfordring og ferdigheter, som er gir best forutsetninger til å oppleve emosjoner assosiert
med flow.
Hypotese
Med bakgrunn i de overliggende målene vil denne studien undersøke hypotesene:
H1. En liten ubalanse mellom høy grad av utfordring, og høye subjektive ferdigheter
vil føre til høyere verdier av interesse og velbehag, enn et balanseforhold mellom
variablene.
H2. En stor ubalanse hvor utfordringen er større enn evnene, vil føre til høye verdier
av frykt. En stor ubalanse hvor evnene er større enn utfordringen, vil føre
til velvære, men ingen interesse.
10
Balanse eller ubalanse?
Metode
Deltakere
Totalt hadde denne studien 94 deltakere (30 kvinner), med et aldersspenn fra 20
til 54 år(M = 29,63, SD = 6,84). Datainnsamlingen har foregått vinteren 2011/2012 og
2012/2013. Deltakerne har i hovedsak vært friluftsinteresserte fra Tromsø og omegn, og
ble rekruttert gjennom bekjente i det nevnte miljøet, samt via sosiale medier som
Facebook. Flere deltakere har også meldt seg frivillig etter oppslag i media, og omtale fra
tidligere deltakere. Informert samtykke ble signert av samtlige deltakere før forsøket
startet.
Prosedyre
Deltakerene møtte forskningsassistenten etter avtale, og fylte ut et spørreskjema
som målte bakgrunnsvariabler (spørreskjema A) før turen startet. Forskningsassistenten
var med deltakerene på toppturen, men skulle ikke på noen som helst måte påvirke valg
som ble tatt underveis, eller gruppedynamikken. Forskningsassistentens rolle var kun å
kontrollere utstyr i forbindelse med datainnsamlingen som pågikk. Umiddelbart etter
turens slutt fikk deltakerne utdelt spørreskjema B, som inneholdt datasettet som brukes i
denne studien. Dette spørreskjemaet målte deltakernes subjektive opplevelse av
toppturen, og ble presentert umiddelbart etter turens slutt. Tidligere studier har vist at
tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne rekonstruere opplevelsen så korrekt
som mulig (Robinson & Clore, 2002).
Utstyr
Spørreskjemaene var laget elektronisk i Qualtrics,et verktøy for statistisk
innsamling av informasjon (www.qualtrics.com), og ble besvart på en Apple Ipad.
Deltakerne hadde også mulighet til å svare på papir, dersom dekningsforholdene gjorde
elektronisk besvarelse vanskelig.
Måling
For å undersøke om forholdene lå til rette for dannelsen av Flow, ble deltakerne
bedt om å rapportere hvor utfordrende turen hadde vært, og hvordan deres ferdigheter var
i den aktuelle situasjonen. Deltakernes subjektive ferdigheter ble målt ved spørsmålet:
“Hvordan var dine ferdigheter i denne situasjonen?” Og ble besvart på en likert-lik skala
fra 1 (veldig dårlige) til 7 (veldig bra). Videre ble utfordring målt ved spørsmålet: “Hvor
11
Balanse eller ubalanse?
utfordrende var denne situasjonen”, og ble besvart på en en likert-lik skala fra 1 (Ikke
utfordrende) til 7 (svært utfordrende).
Elementene ved en flowopplevelse ble målt med følelsene interesse, velbehag og
frykt. Disse følelsene ble målt ved hjelp av et følometer (Hetland, 2012). Dette
instrumentet består av en graf med en horisontal linje som beskriver deltakerens opplevde
intensitet av følelsen, og en vertikal linje som beskriver tidsforløpet. Dette gjør det mulig
for deltakeren å rapportere hvordan intensiteten av følelsen opplevdes på forskjellige
stadier av turen.
Følelsen av interesse ble målt på en skala fra 0 (ikke interessant) til 10 (svært
interessant), og ble rapportert i 7 stadier av turen: (1) På toppen 1 minutt før
nedkjøringen, (2) første del av nedkjøringen, (3) før halvveis, (4) halvveis ned fjellet, (5)
etter halvveis, (6) siste del av nedkjøringen og (7) umiddelbart etter du stoppet ved foten
av fjellet. Den samme prosedyren ble gjentatt for følelsen av velbehag og frykt. Figur.3
viser et eksempel på hvordan spørsmålet ble presentert.
Figur.3 En utfylt utgave av følometeret for følelsen velbehag
No
te: Tidsforløpet presenteres i X-aksen og opplevd intensitet av emosjonen i Y-aksen.
Tidligere studier har brukt et annet spørsmål når de har målt utfordring. Istedet for
utfordring har brukt termen selvutfoldelse (self expression) (Delle Fave & Massimini,
12
Balanse eller ubalanse?
2011). Vi har derfor inkludert dette spørsmålet i vår undersøkelse. Dette ble målt ved
spørsmålet: ” I hvor stor grad gav denne aktivitet deg muligheten til å være deg selv”.
Svarene ble målt på en likert-lik skala fra 1 (i liten grad) til 7 (i svært stor grad).
Resultater
En korrelasjonsanalyse ble kjørt for emosjonene interesse, velbehag og frykt. Ut
i fra denne analysen kan vi se at det er en sterk positiv korrelasjon mellom følelsen av
interesse og frykt (r = .80, n = 61, p < .001). Følelsen av interesse når sitt toppunkt den
første delen av nedkjøringen (FMI2 = 7,45), og synker gradvis til den når sitt laveste
punkt, siste del av nedkjøringen (FMI6 = 5,64). Følelsen av frykt er også sterkest første
del av nedkjøringen (FMF2 = 3,32) og synker gradvis gjennom turens forløp. (FMF6 =
1,53). Det som skiller variablene frykt og interesse, er hva som skjer umiddelbart etter
turen er ferdig. Når turen er slutt, stiger følelsen av interesse (FMI6 = 5,64, FMI7 =
6,19), mens følelsen av frykt synker (FMF6 = 1,53, FMF7 = .54). At følelsen av frykt
forsvinner når opplevelsen er ferdig, kan virke logisk, da elementene som inneholdt risiko
ved turen er borte. At følelsen av interesse stiger etter turen er ferdig, er derimot
interessant (FMI6 = 5,64, FMI7 = 6,19).
Følelsen av velbehag viser en moderat negativ korrelasjon med følelsen av frykt
(r = -.47, n = 61, p < .001). Der følelsen av frykt stiger (FMF1 = 2,81, FMF2 = 3,32)
synker følelsen av velbehag (FMP1 = 6,87, FMP2 = 6,32). Mens følelsen av velbehag
øker (FMP3 = 6,90, FMP4 = 7,11) der følelsen av frykt synker (FMF3 = 2,34, FMF4 =
1,95). Følelsen av velbehag var lavest den første delen av turen(FMP2 = 6,32), hvor
følelsene av frykt og interesse var på topp (FMF2 = 3,32, FMI2 = 7,45). Og stiger
deretter gradvis etter hvert som følelsen av frykt og interesse synker. Følelsen av
velbehag synker den siste delen av turen (FMP6 = 6,19), før den når sitt toppunkt etter
turens slutt (FMP7 = 7,27).
Det er ingen korrelasjon mellom emosjonene velbehag og interesse (r = .09,
n = 61, p = .49). Det er likevel interessant å se at begge disse variablene stiger etter turens
slutt (FMI6 = 5,64, FMI7 = 6,19, FMP6 = 6,19, FMP7 = 7,27).
13
Balanse eller ubalanse?
Tabell.1
Korrelasjonstabell for Emosjonene Interesse, Velbehag og Frykt.
Variabler 1 2 3
1 Interesse 1 - -
2 Velbehag .09 1 -
3 Frykt .80** -.47** 1
Note: ** = p < .001
Figur.4
Subjektiv opplevelse av emosjonene interesse, velbehag og frykt gjennom en nedkjøring
på ski.
1 2 3 4 5 6 70.00
1.00
2.00
3.00
4.00
5.00
6.00
7.00
8.00
InterestPleasureFear
Note. Y-aksen viser opplevd intensitet av emosjonen. X-aksen viser tidsforløpet fra 1 (rett før
nedkjøringen) til 7 ( umiddelbart etter deltakeren har stoppet ved foten av fjellet).
14
Balanse eller ubalanse?
Utfordring-ferdigheter ratio
Forholdet mellom utfordring og ferdigheter ble omgjort til en ratioskala ved å
subtrahere verdien av målte ferdigheter, med verdien av målt utfordring. Dette gav oss en
ratioskala med verdier fra -6 (ferdigheter overstiger utfordring) til +6 (utfordring
overstiger ferdigheter), der tallet 0 representerer en perfekt balanse mellom utfordring og
ferdigheter. Da et av målene ved denne studien er å undersøke forskjeller mellom
gruppen som er i balanse, og gruppene som er i en liten ubalanse, ble gruppene med
verdier fra -6 til -2 slått sammen til én gruppe (-2). Det samme ble gjort for gruppene med
verdier fra +6 til +2 (+2). Dette gir oss en større n i alle gruppene, og gjør at vi er midre
utsatt for å gjøre en Type II feil.
Dette gjør at vi står igjen med fem grupper: (-2) Deltakere opplever en stor positiv
ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring, (-1) deltakere opplever en liten positiv
ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring, (0) deltakerne opplever en balanse
mellom deres ferdigheter og utfordringen, (1) deltakerne opplever en liten negativ
ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordringen og (2) deltakerne opplever en stor
negativ ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring i den aktuelle situasjonen. Det er
verdt å merke seg at opplevelser med en positiv balanse viser til en situasjon der
deltakerens ferdigheter overstiger utfordringene som blir presentert, mens en negativ
balanse viser til en situasjon der utfordringen overstiger de subjektive evnene til
deltakeren.
Det ble kjørt en enveis mellomgruppe ANOVA for å undersøke hvordan forholdet
mellom subjektive utfordringer og ferdigheter påvirker opplevelsen av emosjonene
interesse, velbehag og frykt. Resultatene er presentert i tabell.2.
15
Balanse eller ubalanse?
Tabell.2Forholdet mellom opplevd utfordring og ferdigheter, og rapportert følelse av interesse, velbehag og frykt gjennom en nedkjøring på ski.
Interesse Velbehag Frykt
Variabler Gjennomsnitt
95% Konfidelsintervall for gjennomsnittet
Gjennomsnitt
95% Konfidensintervall for gjennomsnittet
F Gjennomsnitt
95% Konfidensintervall for gjennomsnittet
FNedre intervall Øvre intervall F Nedre intervall Øvre intervall Nedre intervall Øvre intervall
-2 7.19 6.30 8.09
1.02
7.24 6.23 8.24
1.09
1.52a .77 2.28
3.77*-1 7.93 6.72 9.14 7.47 6.06 8.87 3.00 1.46 4.54
FM1 0 7.50 6.47 8.53 6.80 4.78 8.82 2.30 .14 4.461 8.40 6.98 9.82 4.80 .64 8.96 3.00 -1.65 7.652 6.55 4.54 8.55 6.36 4.03 8.70 5.36a 3.32 7.41
-2 7.00 5.91 8.09
2.11
6.81 5.66 7.96
2.69*
2.05a 1.18 2.92
5.29*-1 8.20 7.15 9.25 6.93 5.48 8.39 3.06b 1.86 4.26
FM2 0 8.20 7.32 9.08 7.20 5.45 8.95 2.70c .62 4.781 8.60 7.18 10.02 5.00 3.48 6.52 4.60 .52 8.682 6.09 3.74 8.45 4.36 2.43 6.29 6,00abc 4.22 7.78
-2 7.19 6.21 8.17
.97
7.19 6.36 8.03
3.17*
1.57a .83 2.31
3.81*-1 8.13 6.78 9.49 6.80 5.19 8.41 2.12 .82 3.41
FM3 0 7.60 6.29 8.91 8.20a 6.99 9.41 1.70b .48 2.921 7.00 4.37 9.63 7.60 6.92 8.28 3.00 -.29 6.292 6.45 4.75 8.16 5,00a 3.33 6.67 4.45ab 2.85 6.05
-2 6.86 5.90 7.82
.44
7.43a 6.56 8.30
4.26*
1.52a .75 2.29
3.66*-1 7.13 5.99 8.28 7.33b 6.19 8.47 1.71 .67 2.75
FM4 0 6.11 4.33 7.89 8.10c 7.01 9.19 1,00b .11 1.891 7.00 4.37 9.63 7.80 6.18 9.42 2.60 -.12 5.322 6.27 4.47 8.08 5,00abc 3.44 6.56 3.73ab 2.25 5.20
-2 6.95 6.11 7.80
2.17
7.48 6.57 8.38
1.99
.95a .39 1.52
7.51*-1 7.07 6.07 8.06 7.40 6.06 8.74 1.18b .59 1.76
FM5 0 6.20 4.66 7.74 7.50 6.14 8.86 1.40c .63 2.171 8.40 6.32 10.48 7.80 5.58 10.02 2.80 .11 5.492 5.55 3.86 7.23 5.45 3.72 7.19 3.36abc 2.31 4.42
-2 5.76 4.51 7.02
1.90
6.71 5.52 7.91
1.21
.90a .41 1.40
4.72*-1 6.93 5.55 8.31 6.07 4.62 7.51 1.18b .59 1.76
FM6 0 5.00 3.18 6.82 6.80 4.99 8.61 1.70 .53 2.871 6.00 2.38 9.62 6.60 3.13 10.07 1.40 -1.17 3.972 4.09 2.04 6.14 4.64 2.34 6.93 3.18ab 1.81 4.55
-2 6.67 5.44 7.89
.87
7.57 6.61 8.53
.74
.52 .08 .97
.65-1 6.67 5.43 7.90 7.73 6.47 9.00 .41 -.04 .86
FM7 0 4.90 3.27 6.53 7.30 5.51 9.09 .30 -.05 .651 6.00 2.60 9.40 7.20 4.11 10.29 .80 -1.42 3.022 5.91 3.44 8.38 6.09 3.50 8.68 .91 .09 1.73
Note. * = p < .05. Gjennomsnittsskårer som deler superscript er signifikant forskjellige fra hverandre (p < .005).
16
Balanse eller ubalanse?
Frykt
For frykt var det en signifikant forskjell på p <. 05 nivå mellom rapportert frykt
og forholdet mellom utfordring og ferdigheter gjennom hele nedkjøringen. Men som
forventet var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene umiddelbart etter turen var
ferdig. (Se tabell for resultater)
En post-hoc sammenligning med en Bonferroni test (p < .05) viste at det var
signifikante forskjeller mellom gruppe -2 og gruppe 2 på samtlige målepunkter fra turens
start, til siste del av turen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene etter
turen var ferdig (se tabell 2 for fullstendige resultater).
Disse resultatene viser at deltakere i en situasjon der deres ferdigheter ikke er
gode nok i forhold til utfordringen (gruppe 2), opplever signifikant mer frykt (p < .05)
enn deltakere med ferdigheter langt over hva som kreves av utfordringen (gruppe -2).
Disse funnene samsvarer med hva vi forventet å finne. Videre rapporterte også deltakere i
gruppe -1, signifikant mindre frykt (FMF2: M = 3,05, SD = 2,33), (FMF5: M = 1,18, SD
= 1,13), (FMF6: M = .90, SD = 1,09) enn deltakere i gruppe 2 (p < .05). Og selv om
resultatene fra midten av nedkjøringen, FMF3 (p = .06) og FMF4 (p = .07) ikke viser
signifikante forskjeller mellom gruppene, kan de forklare en tendens av mindre opplevd
frykt for deltakere i gruppe -1 gjennom hele turen, sett sammen med de øvrige
resultatene.
Deltakere som opplevde en balanse mellom deres ferdigheter og utfordringen de
sto ovenfor (gruppe 0), rapporterte signifikant mindre frykt (FMF2 : M = 2,70, SD =
2,90), (FMF3: M = 1,70, SD = 1,70), (FMF4: M = 1,00, SD = 1,25), (FMF5: M = 1,40,
SD = 1,07) enn deltakere i gruppe 2. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppe
1 (litt mindre ferdigheter enn det utfordringen krever) og gruppe 2.
I lys av disse funnene kan vi si at forholdet mellom ferdigheter og utfordring
påvirker den subjektive følelsen av frykt. Dette er logiske funn som kan forklares med
følelsen av kontroll, og muligheten til og selv styre utfallet av aktiviteten.
Velbehag
Forholdet mellom opplevd utfordring og individets ferdigheter gjorde utslag på
rapportert følelse av velbehag. Resultatene viser til signifikante forskjeller mellom
gruppene den første delen av nedkjøringen (FMP2: F (4) = 2,69, p = .04), rett før halvveis
15
Balanse eller ubalanse?
(FMP3: F (4) = 3,17, p = .02) og halvveis i nedkjøringen (FMP4: F(4) = 4,26, p < .01).
Forholdet mellom utfordring og ferdigheter, gav ingen signifikant forskjell mellom
gruppene rett før start (FMP1: (F (4) = 1,09, p = .37) og den siste delen av turen (FMP5:
(F (4) = 1,99, p = .11), (FMP6: (F (4) = 1,21, p = .32), (FMP7: (F(4) = .74, p = .57).
Etter å ha kjørt en post hoc sammenligning med Bonferroni test ( p < .05), kan vi
se at det er en signifikant forskjell mellom rapportert følelse av velbehag mellom
gruppe 0 (FMP3: M = 7,60, SD = .55, FMP4: M = 8,10, SD = 1,52) og gruppe 2 (FMP3:
M = 5.00, SD = 2,49, FMP4: M = 5,00, SD = 2,32). Halvveis i nedkjøringen (FMP4) ble
det også funnet en signifikant forskjell i rapportert velbehag mellom gruppe -2 ( M =
7,43, SD = 1,91) og gruppe 2, og gruppe -1 ( M = 7,33, SD = 2,06) og gruppe 2.
Disse forskjellene viser at deltakere som opplever at det er balanse mellom
ferdigheter og utfordring, eller at deres ferdigheter overgår det som kreves for å takle den
aktuelle utfordringen, opplever signifikant mer velbehag enn deltakere som føler at deres
ferdigheter er langt under det utfordringen krever. Disse funnene gjelder rapportert
følelse av velbehag før halvveis (FMP3) og halvveis i nedkjøringen (FMP4). Det ble ikke
funnet noen signifikant forskjell mellom gruppe 1, og de andre gruppene.
Resultatene forteller oss at forholdet mellom utfordring og ferdigheter kan påvirke
opplevelsen av velbehag. Det er også interessant, at gruppen som rapporterer mest
velbehag forandrer seg gjennom nedkjøringens forløp. Før nedkjøringen starter (FMP1)
er er det gruppe -1 som rapporterer mest velbehag (M = 4,47, SD = 2,53). Den første
delen (FMP2), rett før halvveis (FMP3) og halvveis i nedkjøringen (FMP4) rapporteres
det mest velbehag fra gruppe 0 (FMP2: M = 7,20, SD = 2,44, FMP3: M = 8,20, SD =
1,69, FMP4: M = 8,10, SD = 1,52). Rett etter halvveis (FMP5) rapporteres det mest
velbehag fra gruppe1 (FMP5: M = 7,80, SD = 1,79). Dette gir et bilde av at det oppleves
mest behagelig å være i kontroll før start (ferdigheter overgår utfordringen), mens den
første halvdelen av nedkjøringen oppleves mest behagelig om det er balanse mellom
ferdigheter og utfordring. Noe overraskende rapporterer deltakerne det som mest
behagelig å være litt utenfor kontroll (utfordringen er større en subjektive ferdigheter)
etter halvveis. En forklaring på dette kan være at den første delen av en nedkjøring på ski
ofte er mer krevende enn den siste halvdelen av turen.
16
Balanse eller ubalanse?
Interesse
Det var ingen signifikant forskjell mellom rapportert opplevelse av interesse
mellom noen av gruppene.
Selvutfoldelse
Det ble ikke funnet noen korrelasjon mellom resultatene fra ferdigheter-selvutfoldelse
ratioen, og utfordring-ferdigheter ratioen som er brukt i denne studien.
Diskusjon
I denne studien har vi målt elementer ved opplevelsen av flow, og empirisk
undersøkt hvordan en balanse eller ubalanse mellom utfordring og ferdigheter påvirker
følelsen av velbehag, frykt og interesse. Vi hadde forventet at en liten ubalanse mellom
utfordring og ferdigheter ville føre til dannelsen av en flowtilstand i form av høyere
verdier av interesse og velbehag (H1). Videre forventet vi at en stor ubalanse hvor
utfordringen er høyere enn ferdighetene ville føre til mer rapportert frykt, og en stor
ubalanse hvor ferdighetene klart overskrider utfordringen vil føre til velbehag (H2).
Endringer i ratioen mellom utfordring og ferdigheter kunne som forventet forklare
variasjoner av opplevd velbehag og frykt. Noe overraskende kunne den ikke forklare
forandringer i følelsen av interesse. Disse dataene gir likevel delvis støtte til H2.
Resultatene fra studien gav ikke støtte for H1.
Forholdet mellom utfordring og ferdigheter kunne som forventet forklare
variasjonen i opplevd følelse av frykt, og velbehag. Opplevelsen av frykt ble rapportert
som klart høyest gjennom hele opplevelsen, dersom utfordringen i stor grad oversteg
deltakerens ferdigheter (+2), og klart minst der ferdighetene i stor grad var høyere enn det
utfordringen krevde (2). Dette kan operasjonaliseres ved bruk av EFM (Massimo & Carli,
1988), hvor deltakere som opplever mest frykt kan plasseres i kanal.1
(Aktivering/Arousal), mens deltakere som rapporterer minst frykt plasseres i kanal.3
(kontroll).
Følelsen av velbehag ble rapportert som høyest der det var en balanse mellom
utfordringer og ferdigheter (0). Dette er funn som støtter den oprinnelige teorien om et
balanseforhold som den beste forutsetning for Flow. Forholdet mellom utfordring-
ferdigheter kunne bare forklare opplevelsen av velbehag den første delen av nedkjøringen
(FMP2, FMP3, FMP4). En forklaring på dette kan være at den første delen av en
17
Balanse eller ubalanse?
nedkjøring på ski ofte er den som er mest krevende, og dermed krever mer fokus, enn
senere deler av nedkjøringen. Dette kan også forklare hvorfor det rapporteres mer
velbehag der utfordringen er større enn ferdighetene (+1) den siste delen av nedkjøringen
(FMF5, p = .11).
Videre er det interessant at det den første delen av nedkjøringen (FMF2, FMF3,
FMF4) rapporteres mer frykt blant deltakere som har mer ferdigheter enn utfordringen
krever (-1), enn hos deltakere som er i balanse. Halvveis i nedkjøringen (FMF4)
rapporteres det også mer frykt hos deltakere som har mye større ferdigheter enn det
situasjonen krever (-2), enn hos deltakere som er i balanse. Dette er uventede funn. I de
samme delene av turen (FMP2, FMP3, FMP4) rapporteres det mest velbehag hos gruppen
som er i balanse (0). Dette kan være en god indikator på at det oppstått en flowtilstand,
der fokuset blir så stort, at følelsen av frykt stenges ute (Csikszentmihalyi, 1990). Denne
beskrivelsen stemmer også godt overens med resultater fra kvalitative studier rettet mot
ekstremsport (Brymer & Schweitzer, 2013; Willig, 2008)
Tidligere studier har sett på følelsen av interesse som et viktig element av flow
(Engeser & Rheinberg, 2008; Fredrickson, 1998; Løvoll & Vittersø, 2012). Denne
studien viste ingen tendens til at følelsen av interesse ble påvirket av forholdet mellom
utfordring-ferdigheter. Dette kan vise at følelsen av interesse er knyttet til andre
elementer ved flowopplevelsen enn balanseforholdet mellom utfordringer og ferdigheter
(eks., Engeser & Rheinberg, 2008). Dette resultatet kan også skyldes svakheter ved
metoden som er brukt.
En rekke studier har i en årrekke hevdet at følelsene knyttet til flowtilstanden
oppstår når høye utfordringer samspiller høye ferdigheter. Mens denne studien har målt
ratioen mellom utfordringer og ferdigheter, har flere tidligere studier (eks., DelleFave et
al. 2011) undersøkt dette ved å måle ration mellom ferdigheter og et mål for
selvutfoldelse (” I hvor stor grad gav denne aktiviteten deg muligheten til å være deg
selv”). Dette spørsmålet var også inkludert i denne studien. Vi fant ingen korrelasjon
mellom dataene produsert av ratioskalaen for utfordring-ferdigheter, og dataene som kom
fra ratioskalaen ferdigheter-selvutfoldelse. Det bør derfor taes i betraktning at resultater
som stammer fra en slik ratioskala, ikke undersøker det faktiske forholdet mellom
utfordring og ferdigheter, men heller et annet element ved den subjektive opplevelsen.
18
Balanse eller ubalanse?
Begrensninger ved studien og fremtidig forskning
Denne studien har gjennom ratioen av utfordring og evner målt variansen i
opplevelsen av emosjoner. Flere studier har antydet at denne ratioen alene, kan være en
svak predikator for flow (eks., Løvoll & Vittersø, 2012). Det bør derfor inkluderes flere
elementer ved den subjektive opplevelsen i nye studier, for å på denne måten eliminere
eventuelle tredjevariabler som spiller inn.
Deltakerne i denne studien er i hovedsak personer fra Tromsø og omegn, som er
aktive i friluftslivmiljøet. Denne målgruppen er ganske snever, og dette kan gjøre det
vanskelig å generalisere funnene. Lignende studier bør derfor replikeres i andre områder,
med større utvalg.
Den subjektive opplevelsen av emosjoner, kan oppleves forskjellig fra person til
person. Denne undersøkelsen ble gjort via spørreskjema i retrospekt, det er alltid en risiko
for å få uønsket variasjon i svarene, da deltakere kan misforstå spørsmål, eller svare slik
de tror forskeren ønsker. Et annet problem ved slike undersøkelser, er at den semantiske
hukommelsen i emosjonelle selvrapporter, svekkes jo lenger tid det går (Robinson &
Clore, 2002). Pågående studier jobber med en metode for å måle subjektive emosjoner
mens de skjer(online)(Hetland, upublisert). Dette kan være et viktig bidrag til debatten.
Konklusjon
Ved å undersøke subjektive opplevelser under en topptur på ski, har vi testet om
forholdet mellom utfordringer og ferdigheter kan forklare forskjeller i opplevd styrke, og
om en liten ubalanse mellom utfordringer og ferdigheter kan predikere dannelsen av
flow. Sett i lys av våre data kan vi konkludere med at endringer i ratioen mellom
utfordringer og ferdigheter ser ut til å forklare forskjeller i den subjektive opplevelsen for
emosjonene velbehag og frykt. Denne studien har gjennom ratioen av utfordring og evner
målt variansen i opplevelsen av emosjoner. Flere studier har antydet at denne ratioen
alene, kan være en svak predikator for flow. Det er derfor viktig at nyere forskning tar
andre elementer ved den subjektive opplevelsen, når de undersøker flow. Våre data kunne
ikke forklare dannelsen av flow der det er en liten ubalanse mellom utfordring og
ferdigheter. Tanken om en liten ubalanse som forutsetning for flow, har fått solid støtte i
nyere studier, og bør likevel undersøkes grundigere.
19
Balanse eller ubalanse?
Kilder
Abuhamedeh, S., & Csikszentmihalyi, M. (2011). The importance of challenge for the
enjoyment of intrinsically motivated, goal-directed activities. Personality and
Social Psychology Bulletin, XX(X), 1-14. doi: 10.1177/0146167211427147
Abuhamedeh, S., & Csikszentmihalyi, M. (2012). Attentional involvment and intrinsic
motivation. Motivation and Emotion, 36, 257-267. doi:10.1007/s11031-011
9252-7.
American Psychological Assossiation, (2010). Publication Manual of the American
Psychological Assossiation (6th ed.). Washington DC: Author.
Barrett, L. F., Mesquita, B., Ochsner, K. N., & Gross, J. J. (2007). The experience of
emotion. Annual Review of Psychology, 58, 373-403.
Brymer, E., & Schweitzer, R. (2012). Extreme sports are good for your health: A
phenomenological understanding of fear and anxiety in extreme sport. Journal of
Health Psychology, 18(4), 477-487. doi: 10.1177/1359105312446770
Brymer, E., & Schweitzer, R. (2013). The search for freedom in extreme sports: A
phenomenological exploration. Psychology of Sport and Exercise, 14, 865-873.
doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.psychsport.2013.07.004
Carver, C. S., & Scheier, M. F. (2001). On the Self-Regulation of Behaviour. New York:
Cambridge University Press.
Celsi, R. L., Rose, R. L., & Leigh, T. W. (1993). An exploration of high-risk leisure
consumption through skydiving. Journal of Consumer Research, 20(1), 1-23.
Clarke, S. G., & Haworth, J.T. (1994). “Flow”experience in the daily lifes of sixth-form
college students. British Journal of Psychology, 85,5 11-523.
Corson, Y., & Verrier, N. (2007). Emotions and false memories: Valence or arousal?
Peer Reviewed Journal, 2007-06128-004.
Csikszenmihalyi, M. (1975). Beyond Boredom and Anxiety. San Francisco, CA: Jossey-
Bass.
Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. New York,
USA: HarperPerennial.
20
Balanse eller ubalanse?
Csikszentmihalyi, M. (2009). Flow. In S. J. Lopez (Ed.), The Encyclopedia of Positive
Psychology (Vol.1, pp. 394-400).
Csikszentmihalyi, M., & Csikszentmihalyi, I. (1988). Optimal Experience: Psychological
studies of Flow in Conciousness. Cambridge: University Press.
DelleFave, A., Massimini, F., & Bassi, M. (2011). Psychological Selection and Optimal
Experience Across Cultures. New York, USA: Springer.
Ekman, P. (1993). Facial expression and emotion. American Psychologist. 48(4). 384-
392.
Engeser, S., & Rheinberg, F. (2008). Flow, performance and moderators of challenge-
skill balance. Motivation and Emotion, 32, 158-172. doi:10.1007/s11031-008-
9102-4.
Feldman, L. A. (1995). Valence focus and arousal focus: Individual differences in the
structure of affective experience. Journal of Personality and Social Psychology,
69(1), 153-166.
Fredrickson, B. L., (1998). What good are positive emotions? Review of General
Psychology. 2(3) 300-319.
Goldberg, I. I., Harel, M., & Malach, R. (2006). When the brain loses its self: prefrontal
inactivation during sensorymotor processing. Neuron, 50329-339. doi:10.1016/j.
neuron.2006.03.01.5.
Hetland, A., & Vittersø, J. (2012). The feelings of extreme risk: Exploring emotional
quality and variability in skydiving and BASE jumping. Journal of Sport
Behavior. 35(2). 154-180.
Hurlemann, R., Hawellek, B., Matusch, A., Kolsch, H., Wollersen, H., Madea, B. (2005).
Noradrenergic modulation of emotion-induced forgetting and
remembering. The Journal of Neuroscience, 25(27), 6343-6349.
Inkinen, M., Lonka, K., Hakkarainen, K., Muukkonen, H., Litmanen, T., &
Salmela-Aro, K. (2013). The interface between core affects and the challenge-
skill relationship. Journal of happiness studies. Published online. doi: 10.1007/
s10902-13-9455-6
21
Balanse eller ubalanse?
Izard, C. E. (2007). Basic emotions, natural kinds, emotion schemas, and a new
paradigm. Perspectives on Psychological Science. 2(3). 260-280.
doi: 10.111/j.1745-6916.2007.00044.x
Løvoll, H. S., Vittersø, J. (2012). Can balance be boring? A critique of the “challenges
should match skills” hypothesis in Flow Theory. Social Indicators Research.
Published Online. doi:10.1007/s11205-012-0211-9
Massimini, F., & Massimo, C. (1988). The systematic assessment of flow in daily
experience. Cambridge University Press. 266-287.
Moneta, G. B., & Csikszentmihalyi, M. (1996). The effect of percieved challenges and
skills on the quality of subjective experience. Journal of Personality. 64(2).
275-310.
Moneta, G. B., & Csikszentmihalyi, M. (1999). Models of concentration in natural
environments: A comparative approach based on streames of experimental data.
Social Behaviour and Personality, 27, 603-638. doi: http://dx.doi.org/ 10.2224/
sbp.1999.27.6.603.
Pallant, J. (2013). SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analasys in IBM
SPSS. Buckingham, Open University Press.
Panksepp, J. (2008). Cognitive conceptualism—where have all the affects gone?
Additional Corrections for Barrett et al. (2007). Perspectives on Psychological
Science, 3(4), 305-308. doi:10.1111/j.1745-6924.2008.00081.x
Robinson, M. D., & Clore, G. L. (2002). Episodic and semantic knowledge in emotional
self-report: Evidence for two judgement processes. Journal of Personality and
Social Psychology, 83(1), 198-215. doi:10.1037/0022-3514.83.1.198.
Russel, J. A. (1980). A circumplex model of affect. Journal of Personality and Social
Psychology, 39(6), 1161-1178.
Silvia, P. J. (2001). Interest and interests: The psychology of constructive capriciousness.
Review of General Psychology, 5(3), 270-290. doi: 10.1037/1089-2680.5.3.270
Straume, L. V., Vittersø, J. (2013). Measuring optimal experience at work: Comparing
the challenge-skill balance, the Experiencing Fluctuation Model and the
Flow Simplex. (unpublished)
Willig, C. (2009). A phenomenological investigation of the experience of taking part in
22
Balanse eller ubalanse?
`extreme sports`. Journal of Health Psychology. 13(5). 690-702.
doi: 10.1177/1359105307082459
Yik, M. S. M., Russel, J. A., Ahn, C.-K., Dols, J. M. F., & Suzuki, N. (2002). Relating
the Five-Factor Model of Personality to a Circumplex model of Affect: A Five
Language Study. New York, NY: Kluwer Academic/Plenum Publishers.
23