Virksomhetsplan Klæbu ungdomsskole 2014-2016

1

Innhold1. Virksomhet og visjon.....................................................................................................................3

2. Innledning......................................................................................................................................3

3. Satsningsområder og mål................................................................................................................4

3.1 Bedre skolens Omdømme (kommunalt).......................................................................................4

3.2 Bedre det fysiske miljøet (kommunalt).........................................................................................4

3.3 Bedre skolens arbeid med lesing og regning som grunnleggende ferdighet (statlig)....................5

4.0 Skolens prosjekter............................................................................................................................6

4.1 Skolebasert kompetanseutvikling.................................................................................................7

4.2 Ny GIV.........................................................................................................................................7

4.3 Innføring av valgfag.....................................................................................................................7

4.4 Andre interne prosjekter.........................................................................................................8

4.4.1 Skolens aktivitetsdager..........................................................................................................8

4.4.2 Nyttårsball......................................................................................................................8

5.0 Økonomi...........................................................................................................................................9

6.0 Sluttord.............................................................................................................................................9

2

1. Virksomhet og visjon

Klæbu ungdomsskole driver undervisning etter Opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven

og forskrift til opplæringsloven læreplanen Kunnskapsløftet for elever i ungdomsskolealder. I

tillegg gir skolen opplæring etter voksenopplæringsloven og forskrift til

voksenopplæringsloven. I tillegg til å ivareta dette lovverket utfører skolen andre oppgaver for

kommunen, for eksempel utleie og utlån av skolebygget. Skolen ønsker også å yte hjelp og

støtte til andre enheter og deler av organisasjonen.

Mestring og læring for livet er ungdomsskolens visjon. Som alle utdanningsinstitusjoner med

respekt for seg sjøl har vi også fått oversatt mottoet til latin – Facultas et diciplina vitae.

2. Innledning

Som alle norske skoler blir ungdomsskolen veid og målt kontinuerlig. Vi har mengder av data

som sier noe om skolens ståsted. I perioden for denne virksomhetsplanen kommer skolen til å

sjekke ståstedet sitt gjennom medarbeiderundersøkelsen, utdanningsdirektoratets

ståstedsanalyse, organisasjonsanalysen, grunnskolenes informasjonssystem (GSI),

sykefraværsrapporter, økonomirapporter, elevundersøkelsen, ekstern vurdering, eksamen,

grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Alle disse målingene gjør det mulig å si mye om

skolens sterke og svake sider.

Skolens styrke er først og fremst personalet. Ungdomsskolens har kommunens høyeste

utdanningsnivå. I tillegg til at ansatte må ha høy formell utdannelse for å bli ansatt produserer

de ansatte også en mengde studiepoeng gjennom videreutdanning hvert eneste år. I perioden

for denne virksomhetsplanen vil ungdomsskolens ansatte ta over 600 studiepoeng, noe som

tilsvarer omtrent 10 års heltidsstudier. Den formelle og reelle undervisningskompetansen er

meget god. I tillegg er vi en attraktiv arbeidsplass – av våre mange søkere slipper bare de aller

beste inn. Arbeidsmiljøet er godt og inkluderende.

I tillegg til at våre ansatte tar videreutdanning hos NTNU og HiST samarbeider vi med disse

institusjonene på andre områder. I perioden vil skolen ha en tett dialog med NTNU, særlig

gjennom prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling. Klæbu ungdomsskole er praksisskole

for HiST. Dette innebærer at skolen gir mellom 10 og 20 lærerstudenter praksis og oppfølging

av skolens praksislærere hvert år. Skolens rolle som praksisskole er en del av skolens bidrag

til samfunnet og utdannelse av morgendagens lærere, men også en fin kompetanseheving for

3

øvingslærere og andre ansatte, en måte å rekruttere framtidig arbeidskraft og en viktig bit i

skolens omdømmearbeid.

Skolens har rom for forbedring på flere områder. Det viktigste er læringsutbyttet. De tre siste

årene har grunnskolepoengene og eksamensresultatene gått riktig vei. Men vi scorer fortsatt

under landsgjennomsnittet. Med vårt gode lag av pedagoger bør det være mulig å gjøre det

bedre. I tillegg trenger skolebygget, og ikke minst uteområdet, en oppdatering.

Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort, sjøl om noe er tatt inn de siste årene. Skolens kanskje

største utfordring for å henge med er IT-situasjonen, som lenge har vært for dårlig. Først og

fremst må drifta bli bedre – nedetida på ungdomsskolens datautstyr er alt for stor.

3. Satsningsområder og mål

Ungdomsskolen har to herrer. Staten, ved lovverket og utdanningsdirektoratet, legger sterke

føringer på virksomheten, både gjennom et meget omfattende regelverk og gjennom klare

forventinger til utvikling. I tillegg har vår formelle eier, kommunestyret og den administrative

ledelsen, klare forventninger om at deres mål følges opp. Vi har sjøl valgt våre mål og

satsningsområder denne perioden, men målene er et resultat av føringer og forventinger fra

staten og kommunen. De to av målene som er et resultat av forventinger fra staten er å

forbedre opplæringa i de to grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Forventingene om

forbedring fra eieren vår har vi konkretisert i to andre mål; å utvikle enhetens omdømme og å

forbedre skolens fysiske miljø.

3.1 Bedre skolens Omdømme (kommunalt)

Dette målet har sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen og ledelsens deltagelse i det

kommunale lederutviklingsprogrammet. Tiltak for å bedre skolens omdømme er å sette dette

temaet på dagsorden. Det er allerede gjennomført diskusjoner om dette temaet i personalet. En

viktig del av dette blir også å være synlige utad, som for eksempel gjennom å holde innlegg

om skolens arbeid for andre, deltagelse i nettverk og hjelp til andre skoler og andre

kommunale enheter. Vårt omdømme kan bedres blant våre brukere, innbyggere og kollegaer i

andre enheter – men også utafor kommunens grense.

4

Kjennetegn på om målet er nådd er at vi får en bedre score på dette i

medarbeiderundersøkelsen. Rektor har ansvaret for omdømmearbeidet som skal gjennomføres

i løpet av 2014. Skolen vil bruke sine interne ressurser i dette arbeidet.

3.2 Bedre det fysiske miljøet (kommunalt)

Dette målet har også sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen. Her, som i elevundersøkelsen,

scora ungdomsskolen dårlig på spørsmål om det fysiske miljøet. Ett av områdene som det er

mye problemer med er innetemperaturen. Særlig de siste årene har det vært for kaldt mange

steder inne om vinteren (altså under 18 grader). Tiltak for å bedre skolens fysiske miljø er å

bruke ressurser på å oppgradere bygning og inventar, men også rydde og kaste gammelt og

utdatert læringsmateriell, møblement, datautstyr og annet. I tillegg er det viktig å jobbe med

holdningene til det fysiske miljøet – har vi det egentlig så mye dårligere enn andre steder?

Kjennetegn på måloppnåelse her er et bedre resultat på disse spørsmålene i

medarbeiderundersøkelsen og i elevundersøkelsen. Rektor har ansvaret for å lede dette

arbeidet. Skolen vil bruke sine interne ressurser på dette, men Drift og Vedlikehold blir en

viktig samarbeidspartner.

3.3 Bedre skolens arbeid med lesing og regning som grunnleggende ferdighet (statlig)

Dette målet kommer som et resultat av Klæbu ungdomsskoles deltagelse i det nasjonale

prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling, som er nærmere beskrevet under prosjekter

seinere i denne planen.

Rektor har ansvaret som prosjektleder for skolebasert kompetanseutvikling. Skoleeier, både

den administrative og den politiske har ansvaret for dette som prosjekteier.

Kjennetegn på om målet er nådd kan være:

- Synlige tegn på at det jobbes med regning og lesing i alle fag ved besøk i

klasserommene.

5

- Bedre resultater på nasjonale prøver i lesing og regning sammenligna med tidligere år.

- Bedre grunnskolepoeng sammenligna med tidligere år.

Skolen vil bruke interne ressurser på dette i tillegg til statlige midler. De statlige midlene

brukes i denne perioden først og fremst på en ressurslærer som har ca. en time i uka til å jobbe

med prosjektet. Skolen mottar også mye hjelp fra vårt eksterne kompetansemiljø NTNU.

Denne hjelpa finansieres også av staten.

4.0 Skolens prosjekter

Alle skolens tre hovedprosjekter i perioden for denne virksomhetsplanen er statlige prosjekter.

Ett av dem, innføring av valgfag, er felles for alle ungdomsskoler i Norge. Ny GIV er et

statlig prosjekt som ungdomsskolen har vært med på som avsluttes i perioden. Skolebasert

kompetanseutvikling (SKOMPUT) er det største og dyreste utviklingsprosjektet i

ungdomsskolens historie i Norge. Klæbu ungdomsskole var en av de 37 ungdomsskolene som

piloterte dette prosjektet for Utdanningsdirektoratet, en tjeneste som hadde mange fordeler for

oss som skole. Innføring av valgfag innebærer store endringer for ungdomsskolene i Norge,

6

Lesestrategier, en viktig del av arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighetRegning som grunnleggende ferdighet

endret fag og timefordeling får store administrative, økonomiske og pedagogiske

konsekvenser for alle norske ungdomsskoler.

7

4.1 Skolebasert kompetanseutvikling

SKOMPUT er et prosjekt som har som målsetting å sette norske ungdomsskoler i stand til sjøl

å utvikle og forbedre seg kontinuerlig på egen hånd. Målet er at norske ungdomsskoler skal

settes i stand til å nå læringsplakatens krav om at skolene skal være lærende organisasjoner.

For å lykkes med dette skal ungdomsskolene få særlig tett hjelp og oppfølging av skoleeier,

Utdanningsdirektoratet og høyskoler/universiteter.

For Klæbu ungdomsskoles del innebærer dette prosjektet valg flere satsningsområder. Skolen

jobba i pilotprosjektet med klasseledelse og lesing. Lesing er videreført i hovedprosjektet,

klasseledelse er bytta ut med regning. Prosjektet innebærer et tett samarbeid med NTNU. De

statlige midlene skolen har fått er brukt til ekstern hjelp fra NTNU, personalseminar og til en

egen ressurslærer.

4.2 Ny GIV

Som i så mange prosjekter er bokstavene som former et ord også en forkortelse. GIV står i

denne sammenhengen for Gjennomføring I Videregående opplæring. Ny GIV er et statlig

prosjekt pålagt Klæbu ungdomsskole av skoleeier. Målet med prosjektet er å øke sjansen for

at elever som strever med skolen får til å gjennomføre videregående opplæring.

Prosjektet har gitt skolen oppfølging fra en fylkeskommunal Ny GIV-koordinator, verdifull

og omfattende kompetanseheving av to lærere og muligheten til å gi god tilpassa opplæring til

en gruppe på til sammen ca. 30 elever fordelt på tre år.

For å få gjennomført prosjektet har Klæbu kommune søkt om forsøksvirksomhet og unntak

fra opplæringslovens forbud mot nivådeling og forskrift til opplæringslovens fag- og

timefordeling. Dispensasjonen går ut sommeren 2014.

4.3 Innføring av valgfag

Store endringer i fag og timefordelinga innføres i perioden denne virksomhetsplanen gjelder

for. Arbeidslivserfaring innføres fra skoleåret 2015-16 som et lenge etterspurt alternativ til

språklig fordypning/andre fremmedspråk. Men den største endringa denne perioden er sjølsagt

valgfagenes tilbakekomst i ungdomsskolen. Med tanke på kompetanse til dette er skolen

forberedt, men denne store nasjonale endringa gir Klæbu ungdomsskole store utfordringer

økonomisk, pedagogisk og organisatorisk.

8

4.4 Andre interne prosjekter

4.4.1 Skolens aktivitetsdager

For å jobbe med læreplanmål arrangerer skolen flere faste aktivitetsdager i løpet av et skoleår.

Skolens felles turdag på høsten har fokus på hovedområdet friluftsliv i kroppsøving. Denne

dagen arrangeres av kroppsøvingslærerne og innebærer at alle skolens elever og ansatte går på

fottur til tre utvalgte turmål i Klæbu kommune; Vassfjellet, Gullsiberget og Hallsetvollen.

Tanken er at elevene etter tre år på ungdomsskolen skal kjenne til i alle fall tre fine turmål i

sin egen kommune.

I desember arrangerer kroppsøvingslærerne en felles aktivitetsdag for hele skolen i

Klæbuhallen. Denne dagen handler om kompetansemål i kroppsøving, særlig lagidrett og

dans.

Mot slutten av skoleåret arrangeres den siste av de tre aktivitetsdagene i skoleåret. Til tross

for at den kalles “balldagen” består den også av dans og andre aktiviteter som handler om

læreplanmål i kroppsøving. Undervisninga foregår hele dagen på skolens uteområde.

Kroppsøvingslærerne arrangerer også denne dagen.

I tillegg til de tre felles aktivitetsdagene arrangerer trinnene sjøl en skidag en dag i løpet av

skoleåret for å jobbe med hovedområdet friluftsliv i kroppsøving.

Alle slike dager er sjølsagt også en viktig arena å jobbe med lærerplanens generelle del på.

4.4.2 Nyttårsball

Skolens nyttårsball går av stabelen i februar hvert år og er en tradisjon vi er stolte av.

Læreplanen stiller krav om at elevene skal ha opplæring i dans, i å ha en vertskapsrolle og i en

rekke sosiale mål. Nyttårsballet gir oss en god arena til å øve på disse viktige ferdighetene.

Med bakgrunn i dette er deltagelsen på ballet obligatorisk for elevene, på grunn av

arrangementets lengde tilsvarer det en hel skoledag.

Klæbu ungdomsskoles visjon er Mestring og læring for livet. Det å kunne gå på fest; å pynte

seg, å spise middag, å kunne snakke med dem man sitter sammen med og å kunne danse - er

viktige ferdigheter man garantert vil få bruk for seinere i livet.

9

Elever, ansatte og foresatte på 10. trinn tar på seg et kjempearbeid for å gjennomføre et

stilfullt arrangement år etter år. Vi legger lista høyt med levende musikk og det serveres en

god middag. Vi pynter oss og pynter Klæbuhallen til fest. Kroppsøvingslærerne legger sin ære

i danseopplæringa og trening fram mot arrangementet. Nyttårsballet er en del av

ungdomsskolens identitet og det viser vårt særpreg – ballet er en viktig del av skolens

omdømmebygging.

5.0 Økonomi

Økonomisk drives ungdomsskolen innafor de rammer som kommunestyret og den

administrative skoleeier tildeler skolen. KOSTRA-tallene ved inngangen til perioden viser at

dette gir oss langt mindre penger pr. elev enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i

kommunegruppa vår. Enhetskostnadene i følge KOSTRA er også langt lavere enn både

kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Kun 31 av Norges 427 kommuner bruker mindre

penger på skolene sine enn Klæbu. Dette gir sjølsagt ungdomsskolen store utfordringer med å

gi elevene et så godt læringsutbytte som mulig. Med tanke på hvor godt rekrutteringsgrunnlag

ungdomsskolen har vil en budsjettøkning kunne gi en direkte gevinst med tanke på elevenes

læringsutbytte.

Innføringa av valgfag i ungdomsskolen i perioden denne planen gjelder for gir skolen en

økonomisk utfordring i tillegg til den pedagogiske. Lovverkets krav om mindre

gruppestørrelse i valgfagene kan bare gjennomføres ved å ta sårt tiltrengte ressurser fra andre

fag. Uten at skolen får ekstra midler til innføring av valgfag vil dette gå på bekostning av

elvenes læring i de andre fagene.

6.0 Sluttord

Utfordringene i denne perioden omfatter elevers psykiske helse. Skolens samarbeidsutvalg har

uttrykt sterk bekymring for at mange elever ved skolen sliter med sin psykiske helse. Skolens

oppgave blir å bygge gode systemer for å fange opp og samarbeide tett med hjelpeapparatet

som kan behandle og hjelpe ungdommene som sliter med psykiske problemer av ulik art.

En annen utfordring blir å få skolen opp på et akseptabelt nivå digitalt. For å lykkes med dette

trengs mot til å prioritere dette arbeidet i alle ledd i organisasjonen – og betydelige

investeringer i infrastruktur, innhold og bemanning.

10

Innføring av valgfag stiller også store krav til skoleeier, skoleledere, lærere og elever ved

skolen. For å lykkes med dette storstilte nasjonale prosjektet må alle skolens interessenter

samarbeide for å lykkes.

Til tross for disse utfordringene er framtida til Klæbu ungdomsskole lys. Elevgrunnlaget er

stabilt godt, resultatene på læringsutbytte peker riktig vei og skolen har stor søkning av

kompetente lærere som vil jobbe på skolen. Klæbu ungdomsskoles situasjon står i sterk

kontrast til det som blir trukket fram som en av skolens største utfordringer i Norge i dag: Å

skaffe faglærte, gode lærere.

11