VURDERING ETTER NATURMANGFOLD-LOVEN FOR SIKVELAND/ JOLIFJELL SKYTE- OG ØVINGSFELT Grunnlagsdokument til Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

FUTURA 774/2015

FUTURA 702/2015

i

Futura miljø Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: 815 70 400 www.forsvarsbygg.no

Gradering denne siden alene

(uten rapport og vedlegg):

UGRADERT

iht. sikkerhetsloven §§ 11 og 12

jf offentlighetsloven § 13

DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr:

Forsvarsbygg futura rapport nr. 774/2015

Arkiv/Saksnr:

2014/2389

Tittel:

Vurdering etter naturmangfoldloven for Sikve-land/Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurens-ningsloven.

Forfatter(e):

Line Stabell Selvaag

Oppdragsgiver/kontaktperson(er):

Forsvarsbygg utvikling sør/Are Vestli

Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr:

100217

Stikkord (norsk):

Naturmangfoldloven, tungmetaller, avrenning, støy

Key word (English):

Nature diversity act, heavy metals, water run-off, noise

Sammendrag:

De miljørettslige prinsippene §§ 8-12 i naturmangfoldloven er gjennomgått i forbindelse med at det søkes om tillatelse til forurensende virksomhet i Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Det er tatt utgangspunkt i de om-søkte aktivitetene og hvilken påvirkning de vil ha på naturmiljøet. Videre er det gjort en vurdering av den samlete belastningen på økosystemet fra den øvrige aktiviteten i feltet. Store arealer med verdisatte naturtyper er regi-strert i skytefeltet, hovedsakelig kystlynghei, der deler er kvalifisert som utvalgte naturtyper. Det er ikke registrert prioriterte viltområder, og viltverdiene antas å være beskjedne. Enkelte vanlige vannfugl forekommer, men det antas ingen negativ påvirkning på disse mer støysensitive artene. Metallavrenningen er beskjeden, men kan po-tensielt ha en påvirkning på biota inne i feltet grunnet den generelle vannkjemien i området. Registrerte vann-forekomster er ikke oppgitt med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet. Kunnskapsgrunnlaget er på bakgrunn av den forventede påvirkningen vurdert som tilstrekkelig, og den totale belastningen fra omsøkt virksomhet med tilleggsbelastninger vurderes som lav til moderat.

Dato:

31.8.2015

Signatur:

Line Stabell Selvaag/seniorrådgiver naturforvaltning

Kontroll: Kontroll/Godkjent:

Gry Støvind Hoell/rådgiver naturforvaltning Gry Støvind Hoell/rådgiver naturforvaltning;

Futura miljø

ii

iii

INNHOLD

DOKUMENTINFORMASJON .......................................................................................................... I

INNHOLD ...................................................................................................................................... III

1 BAKGRUNN ............................................................................................................................ 1

1.1 RAMMEBETINGELSER ........................................................................................................................ 1

2 §8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET ............................................................................................ 2

2.1 FORSVARETS BRUK AV SIKVELAND/JOLIFJELL SØF .................................................................. 2

2.2 KARTLEGGINGSSTATUS FOR NATUR I SIVELAND/JOLIFJELL SØF ........................................... 3

2.3 NATURVERDIER .................................................................................................................................. 3

2.3.1 GEOLOGI .......................................................................................................................................................... 3

2.3.2 VEGETASJON OG NATURTYPER ................................................................................................................... 3

2.3.3 VILTVERDIER ................................................................................................................................................... 5

2.3.4 VANN- OG FISKEFOREKOMSTER .................................................................................................................. 6

2.3.5 OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER .................................................................................................................... 8

2.4 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRKSOMHET .................................. 10

2.4.1 FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT .................................................................... 10

2.4.2 GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT................................................................................................ 10

2.4.3 STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I SIKVELAND/JOLIFJELL SKYTEFELT ........................................................... 11

2.4.4 AVRENNING AV METALLER OG MILJØGIFER TIL AKVATISKE MILJØER ................................................. 11

2.4.5 EROSJON FRA KJØRESKADER .................................................................................................................... 13

2.4.6 SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET ............................................................... 13

2.5 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET ....................................................................... 13

3 §9 FØRE-VÂR PRINSIPPET ................................................................................................. 14

4 §10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ............................................ 14

4.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET ............................................................................................................ 14

4.2 SAMLET BELASTNING ...................................................................................................................... 15

5 MILJØOPPFØLGING ............................................................................................................ 16

iv

1

1 BAKGRUNNI forbindelsemedutarbeidelseavsøknadomtillatelsetil virksomhetetterforurensningsloveni Sikveland/Jolifjellskyte- ogøvingsfelt,erdetetkravom atdenomsøktevirksomhetenvurderesetternaturmangfoldlovens(nml)kapittelII Alminneligebestemmelserombærekraftigbruk(§§8-12).Det erdenomsøkteforurensendevirksom-hetensomskalvurderes.All øvrigaktiviteti feltetsomhengersammenmeddennevirksomhetenogsomkanmedførefysiskeendringerpånaturmangfoldet,blir synliggjortunder§10«økosystemtilnærmingogsamletbe-lastning».Aktivitetersomfor eksempelkjøringi sårbareområder,hogstogutbyggingvurderesdermedikkeiftavbøtendetiltak,menreguleresgjennomplan- ogbygningsloven.

Søknadenomtillatelsetil virksomhetetterforurensningsloveni Sikveland/Jolifjellskyte- ogøvingsfelttarut-gangspunkti dagensbruksområderogaktivitet.Det erdermeddetteomfangetsomleggestil grunni vurderingenavdenomsøktevirksomhetenspåvirkningpånaturmangfoldet.

1.1 RAMMEBETINGELSERArbeidetmedåfå påplassentillatelsetil virksomhetetterforurensningsloveni Sikveland/Jolifjellskyte- ogøvingsfeltinngåri enstørrehelhetmedåformalisereallerelevantekravoghensyni etskytefeltsomerprioritertfor fortsattbrukogoppgradering.Dettefor åivaretabådeForsvaretsogdetsivilesamfunnsinteresserogfor åsikreforutsigbarhetfor alleparter.Bakgrunnenliggeri Forsvaretsendretebruksmønster, oppgraderingsbehovavbaneroganleggogbehovfor åivaretanyemiljøkrav.Paralleltmedtillatelsetil virksomhetetterforurensningslo-venarbeidesdetmedreguleringsplanfor skytefeltet.

2

2 §8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 2.1 FORSVARETS BRUK AV SIKVELAND/JOLIFJELL SØF Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt (SØF) ligger i sørvestre del av Gjesdal kommune, vest for E18 mot Ål-

gård. En liten del av feltet i sørvest har beliggenhet i Time kommune. Feltet har et totalt areal på 17,5 km2 og

grenser mot Urådalen landskapsvernområde og Skogafjellet i vest, og Strydesfjellet i øst.

Feltet ble opprettet i 1985 som et bombekasterfelt, men har endret bruk siden den gang. I dag disponeres områ-

det av HV-08. Bruken av feltet begrenses til 50 dager i året i perioden 16.8 t.o.m. 14.5. Utenom denne perioden

er det grunneierne som benytter feltet til beitedyr. Feltet har totalt fem baner, hvorav tre stengte og to nedlagte,

og feltet har ligget ubrukt siden 2009. Banene har tidligere blitt benyttet til både lette og tunge våpen opp til og

med bombekaster. Øvrige deler av skytefeltet har vært lite benyttet, verken til bivuakkering eller manøvre-

ring/tørrøving selv om det er kapasitet for dette. Oppgradert skytebanekapasitet er en forutsetning for videre

drift, og to nye feltbaner er under planlegging. Det er ingen sivil virksomhet som øver i feltet.

Figur 1. Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt med skytebaner (skraverte areal). Kortholdsbane og feltbane C3 er nedlagte baner.

De andre banene har vært stengt siden 2009.

3

2.2 KARTLEGGINGSSTATUS FOR NATUR I SIVELAND/JOLIFJELL SØF

Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt ble kartlagt for biologisk mangfold i 20031. Arbeidet ble gjennomført av

Asplan Viak på oppdrag fra Forsvarsbygg og identifiserte naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og rød-

listearter etter metodikken i DN-håndbok 132. Kartleggingen la størst vekt på landområder som var sårbare for

inngrep og direkte påvirkning som for eksempel kjøreskader i terrenget. Med unntak av en avgrensning er ikke

registreringene lagt inn i Naturbase, til tross for at de er oversendt Miljødirektoratet/fylkesmannen. Artsdata er

lagt inn i Artskart.

Kartlegging av naturtyper ble gjennomført i Gjesdal kommune i 20023 og i Time kommune i 20064. I 2008 fore-

gikk en supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland5, og i 2009 ble det gjennomført en kartlegging med

fokus på kystlynghei i Gjesdal kommune. Begge resulterte i store avgrensninger av kystlynghei inne i skytefeltet6.

Tilleggskartlegging av naturtyper i Gjesdal og Tysvær kommune med fokus på skogarealer og eik i 20137 medfør-

te derimot ingen avgrensninger i skytefeltet. Alle resultater fra disse kartleggingene er publisert i Naturbase.

Viltkartet i Gjesdal kommune fra 1998 ble oppdatert av Ecofact i 2014. Tilgang på nett er avhengig av kommu-

nens interne rutiner, men Forsvarsbygg har mottatt relevante data fra kommunen.

Registrering og vurdering av fremmede arter har ikke inngått i noen av de overnevnte kartleggingene. Det er

heller ikke særlig informasjon om dette i artskart (kun kanadagås i Homslandsvatnet 2013 og vårpengeurt ved

Limagården ved Fjellvatnet inne i feltet 2009 som ikke er vurdert å være noen problemarter).

Det er ikke kjent at det er gjort noen fiskeribiologiske undersøkelser fra bekker og vann i skytefeltet, men noe

informasjon fremkommer gjennom søk på internett. Det er gjennomført en kartlegging av verneverdier, derav

biologiske, i Figgjovassdraget8. Karakterisering og tilstandsvurdering av vannforekomstene i eller i nær tilknyt-

ning til Sikveland/Jolifjell foreligger i Vann-nett9,10.

2.3 NATURVERDIER

2.3.1 GEOLOGI Berggrunnen i området er prekambrisk og består av næringsfattige gneiser (Sigmond m. fl. 1984). Den harde og

fattige berggrunnen kombinert med lite løsmasser gir overveiende fattige forhold for biologisk mangfold i skyte-

og øvingsfeltet. Området er småkupert med en lang rekke store og mindre vann som bryter opp landskapet.

2.3.2 VEGETASJON OG NATURTYPER Skyte- og øvingsfeltet består over store områder av et fattig, grasdekt og beitepåvirket heilandskap med mye berg

og stein i dagen. Så og si alt areal beites av sau og storfe. En del skog finnes spredt i området, spesielt i den nord-

1 Forsvarsbygg 2006. Biologisk mangfold i Sikveland-Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Gjesdal og Time kommuner, Rogaland. BM-rapport nr 56-2003. 2 Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) 3 Tysse T. 2002. Kartlegging av naturtyper i Gjesdal kommune. Ambio Miljørådgivning AS, rapp 15403-1. 35 s. 4 Kristensen, G. & Storli, S. E. 2006. Kartlegging av naturtypar i Time kommune. Rapport Time kommune. 1-91. 5 Jordal J.B. 2008. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2006. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd, 1-156. 6 Søyland, R. 2009. Kartlegging av kystlynghei i Gjesdal kommune. Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlyng-hei. 7 Høitomt,T., Abel, K., Klepsland, J.T. og Thylén, A. 2014. Naturtypekartlegging i Gjesdal og Tysvær kommunar 2013. Biofokus-rapport 2014-7. 8 Frafjord, B. 1998. Verneverdier i Figgjo-vassdraget. AJV-rapport nr. 20-1998 9 Informasjon hentet fra Vann-nett http://vann-nett.no/portal/default.aspx [27.09.14] 10 Informasjon hentet fra Vannmiljø portalen http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ [27.09.14]

4

vestre delen av skyte- og øvingsfeltet mellom Homslandsvatn og Kringeltjørnan. Utenom flere plantefelt med

gran og fremmede treslag dominerer bjørkeskog, og på litt rikere mark (som det finnes lite av) edelløvtrær, mest

eik og hassel som yngre gjengroingsmark fra tidligere utmarksbeite.

Det er i naturbase registrert tre store arealer med kystlynghei innenfor skytefeltet (figur 2). To av disse (nr 2 og 9

i figur 2) er vurdert som svært viktige og er dermed også kvalifisert som utvalgte naturtyper omfattet av egen

forskrift etter naturmangfoldloven. Den tredje (nr 9) er vurdert som lokalt viktig og er derfor ikke utvalgt (figur

2). Klokkesøte (EN) er registrert i alle avgrensningene. Kartleggingen fra 2003 identifiserte seks øvrige naturtyper

(også figur 2) med lokalt viktig verdi i feltet (tabell 1). Den ene (lokalitet 7 i tabell 1) er i naturbase registrert med

verdi B, men dette er fra en tidligere vurdering enn 2003. For øvrig er fjell-lusegras (en norsk ansvarsart) regi-

strert med to forekomster i feltet, både nordvest og sørøst av Holmaholen.

Et område mellom Hellevatnet og Røyvatnet helt nordvest i feltet (og rett vest for nr 1 i figur 2) er et areal med

inngrepsfri natur i kategorien 1-3 km fra inngrep.

Figur 2. Verdisatte naturtyper i og rundt Sikveland/Jolifjell skytefelt. Grønne areal er fra naturbase; lilla fra Forsvarsbyggs

kartlegging i 2003.

9

5

Tabell 1. Naturtyper i Sikveland/Jolifjell skytefelt som viser til figur 1.

Nr Naturtype Verdi

1 Kystlynghei C

2 Kystlynghei A*

3 Andre viktige forekomster C

4 Gammel edellauskog C

5 Intakt lavlandsmyr C

6 Andre viktige forekomster C

7 Intakt lavlandsmyr C/B**

8 Naturbeitemark C

9 Kystlynghei

(Delavgrensningen i nord er registrert med B-verdi, men beskrivelsen er ikke full-

stendig).

A*

* Naturtypen kvalifiserer som utvalgt naturtype etter naturmangfoldlovens bestemmelser.

** Naturtypen er verdisatt som lokalt viktig (C) i Forsvarsbygg 200611 og regionalt viktig (B) i Tysse T. 200212 (i

naturbase).

2.3.3 VILTVERDIER BM-rapporten fra skytefeltet13 oppsummerer viltverdiene greit, og informasjonen her er fritt hentet derfra:

Heiområdene i skyte- og øvingsfeltet har en triviell fuglefauna som forventet i denne delen av landet. Heipiplerke

er klart dominerende hekkefugl. Større våtmarksystemer av betydning ut over helt lokalt, er ikke registrert.

Krikkand, enkeltbekkasin, strandsnipe og rødstilk er blant de artene som finnes i vann og mindre våtmarker i

området, og alle er sannsynlige hekkefugler. Oftest er våtmarkene så små at det kun dreier seg om ett eller noen

få par av hver art per område. Toppand er også registrert, blant annet i Strydesvatn. Heilo opptrer relativt vanlig

på øvrige heiareal, og den hekker også med et fåtall par. Storlom (NT) er observert med et par i Homslandsvatn,

men det er ikke kjent at dette er en hekkelokalitet for arten (Toralf Tysse, Norsk Ornitologisk Forening avd.

Rogaland, pers.medd.).

Løvskogområdene er utvilsomt for små, unge og fragmenterte til at nevneverdige viltverdier bør tilegnes.

Det er en liten bestand av orrfugl i skyte- og øvingsfeltet, hovedsakelig knyttet til bjørkeskogslier og lynghei i

området (Bjørn Øvstaas pers.medd.). Det er kartlagt et yngle- og beiteområde for orrfugl i de sentrale delene av

store Jolifjell i viltkartet for Gjesdal kommune fra 1998. Det skal tidligere også ha vært en leik i dette området

(Bjørn Øvstaas pers.medd), men det er ikke kjent noen leik i området i dag.

Rådyr er relativt tallrike, spesielt nær kulturmark. Både hjort og elg finnes og jaktes i området, men det er ikke

kjent spesielt viktige områder for hjortevilt i skyte- og øvingsfeltet.

Gjennom viltkartleggingen i 2014 er Krokvatnet påpekt som et mulig hekkeområde for sangsvane som knapt er

registrert hekkende i kommunen før, mens Strydesvatnet /Fiskelitjørna er oppgitt som mulig samlingsplass for

arten vinterstid. Strydesvatnet er også registrert som hekkeområde og viktig raste- og beiteområde for kvinand på

ettervinteren. For øvrig er det registrert en sandsvalekoloni rett utenfor feltet i øst (figur 3).

11 Forsvarsbygg 2006. Biologisk mangfold i Sikveland-Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Gjesdal og Time kommuner, Rogaland. BM-rapport nr 56-2003. 12 Tysse T. 2002. Kartlegging av naturtyper i Gjesdal kommune. Ambio Miljørådgivning AS, rapp 15403-1. 35 s. Data lagt inn i Naturbasen. 13 Forsvarsbygg 2006. Biologisk mangfold i Sikveland-Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Gjesdal og Time kommuner, Rogaland. BM-rapport nr 56-2003.

6

Figur 3. Viltområder i Gjesdal kommune med utsnitt rundt skytefeltet. Områdene er kartlagt i 2014 på oppdrag fra Gjesdal

kommune.

2.3.4 VANN- OG FISKEFOREKOMSTER Skytefeltet dekkes av tre verneplaner for vassdrag: Figgjo (ID 028/3), Håelva (ID 028/1) og så vidt Bjerkreim-

vassdraget (ID 027/2) som kommer inn i nedre østlige hjørne av feltet. Hoveddelen av feltet drenerer nordover

via flere små og større vann ut i elva Figgjo, med endelig utløp i Honnsvika ved Klepp. Feltet drenerer også sør-

vestover mot Håelva som har endelig utløp noe lenger sør på Jæren ved Nærland.

Innenfor skyte- og øvingsfeltet er det 30-35 små og middelsstore vann. Vannene er overveiende fattige, og kun

enkelte vann har noe vegetasjonsrike bredder i lune bukter og viker. Det er ikke kjent at vannene i skyte- og

øvingsfeltet har et spesielt biologisk mangfold knyttet til seg, men det er ikke gjort spesialistundersøkelser på

grupper som øyenstikkere, vårfluer, steinfluer, døgnfluer etc. En registrering av ål i Kringlelitjørna fra 1979 fore-

ligger imidlertid i artskart, og ål skal forekomme i Figgjovassdraget.

Mer spesifikk kunnskap om vann og bekker inne i feltet er ikke kjent.

Det er registrert fire vannforekomster som omfatter skytefeltet (figur 4).

7

Figur 4. Vannforekomster i og rundt Sikveland/Jolifjell skytefelt (hentet fra Miljødirektoratets vassdragsatlas). Forekomstene

viser også de ulike dreneringsveiene.

Tabell 1. Vannforekomster i og rundt Mjølfjell og Brandset skytefelt. Nummerering viser til figur 4.

Nr på

kart

ID nr Navn på fore-

komst

Risikovurdering

1 028-20207-L Homslandsvatnet Middels, svært kalkfattig og klar innsjø. Økologisk tilstand er antatt god,

men vurderingen baserer seg på kun på liten grad av hydromorfologiske

endringer.

Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021.

2 028-67-R Figgjo indre del Små, kalkfattige, klare bekker/elver. Økologisk tilstand er vurdert som god

basert på flere parametere.

Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021.

3 028-106-R Håelva, bekker i Time

aust og Gjesdal

Små, svært kalkfattige, klare bekker/elver. Økologisk tilstand er vurdert

som antatt god, men vurderingen baserer seg på kun på at det er liten

grad av langtransportert forurensning.

Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021.

4 027-166-R Oslandsvassdragene Små, svært kalkfattige, klare bekker/elver. Økologisk tilstand er vurdert

som antatt moderat, men vurderingen baserer seg på kun på middels grad

av langtransportert forurensning.

Det er identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021.

8

2.3.5 OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Av verdier i området rundt skytefeltet er det tre naturvernområder (figur 5). Dette er Urådalen landskapsvernom-

råde som har det formål å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap, Sæland naturreservat som ligger i vestre

del av Urådalen og har til hensikt å bevare et variert edellauvskogbestand, samt Trollhaug naturreservat som har

til hensikt å bevare en flatmyr og noe bakkemyr i et representativt heilandskap og med plantegeografisk interesse.

Også avgrensningene med kystlyngheiene (se figur 2) strekker seg godt ut over feltets grenser.

To nasjonale laksevassdrag ligger hhv nord og sør for skytefeltet (figur 6). Figgjo er lakseførende fra fjorden og

opp til Edlandsvatnet som ligger 3-4 km rett nord for skytefeltet. Figgjo er rammet av vasspest, som sprer seg

raskt og skaper endringer i laksens opprinnelige biotop. Håelva er også kjent som en fiskerik elv med laks og

ørret, og er et nasjonalt laksevassdrag opp til Tjålandsvatnet 3-4 km sør for skytefeltet. Laksebestander i nasjona-

le laksevassdrag skal beskyttes mot alle inngrep og aktiviteter.

Figur 5. Naturvernområder rundt Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt.

9

Figur 6. De nasjonale laksevassdragene Figgjo og Håelva (oransje) med markerte vandringsendepunkter. Skytefeltet (sort), skissert

med omtrentlige grenser, drenerer til begge laksevassdragene i en avstand på omtrent 3-4 km begge veier. Kartet er hentet fra Lakse-

registeret på miljodirektoratet.no .

10

2.4 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRK-SOMHET

2.4.1 FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT Den forurensende virksomheten knyttet til Forsvarets aktivitet i skyte- og øvingsfelt generelt vil kunne omfatte:

Støy

o skyteaktivitet med lette og tunge våpen

o skyting med løsammunisjon og pyrotekniske ammunisjon i forbindelse med øvelser/fremrykninger i

manøverområdene

o kjøring med alt fra pansrede kjøretøy til snøscooter og lett terrengkjøretøy (LTK)

Forurensning til grunn og vann

o metaller og eksplosivrester fra ammunisjonsbruk samt evt avfallsdeponier

o avrenning fra forurensning som nevnt over

o avrenning av masser grunnet erosjon fra kjørskader

Søppel og skrot i terrenget fra øvingsvirksomhet

Det naturmiljøet som er sårbart i forhold til disse påvirkningene er i hovedsak støy/forstyrringssensitivt vilt og

akvatiske organismer.

2.4.2 GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT Støy har gjerne vært problematisert i forhold til plagegrad for mennesker. Samtidig er det økende kunnskap om

hvordan støy kan påvirke vilt, da særlig hjortevilt, rovvilt og fugl. Forsvarsbygg har laget en litteratursammenstil-

ling med hensyn på militær forstyrrelse på ulike arter14. Flere studier som er nevnt i refererte rapport, viser at det

er særlig menneskelig nærvær framfor støyen som virker forstyrrende på vilt. Dette kan også illustreres med en

observasjon fra Forsvarsbyggs eget personell under en øvelse med skyting fra stormpanservogn i Setermoen

skyte- og øvingsfelt i 2011 (Mathisen pers. med.). I forkant av aktiviteten ble det observert en dvergfalk som

hadde reir i en furu tett ved standplassen. Under skytingen lå fuglen helt stille på reiret, men da vognføreren kom

ut av vognen, lettet dvergfalken. Lignende observasjoner på annet vilt som elg er rapportert inn fra miljøoffiser

og øvende avdelinger i andre skyte- og øvingsfelt rundt om i landet.

Kjøring i terreng er en del av utdanningsløpet for soldatene og kan generere støy lokalt. Større kjøretøy som

holder seg til et fastlagt bevegelsesmønster (langs etablerte traseer), vil normalt ikke påvirke vilt i særlig grad.

Mindre, terrenggående kjøretøy (som snøscooter og LTK) har et mindre forutbestemt kjøremønster og kan der-

for i enkelte tilfeller komme tettere på viltet og fremkalle en større skremmeeffekt/fluktrespons.

Effekten av støy/forstyrrelse på ulike arter er vanskelig å måle, men som utgangspunkt er det summen av alle

inngrep og forstyrrelser som er avgjørende. Dyr som lever i forstyrrende og støyende omgivelser vil gjennomgå

en habituering (tilpasning til gjentakende biologisk likegyldig stimuli) og sensitivisering (økt reaksjon på negativ

stimuli, som for eksempel jakt).

Nyere studier viser imidlertid effekter på bestandsnivå. Dette er godt oppsummert av Strann (2012)15 med bl.a.

henvisning til Francis m.fl. (2009)16 som påpeker at forskjeller i støysensitivitet mellom arter reduserer antallet

14 Forsvarsbygg (upubl.). Effekter av militær forstyrrelse på ulike artsgrupper. Litteraturstudie som grunnlag for forvaltning og overvåkning av naturmangfold i skyte- og øvingsfelt. Drageset, O-M., Gregersen, F og Flydal, K. Forsvarsbyggrapport 221/2011. 15 Strann, K.-B. 2012. Utredning av konsekvenser for fugl av Øvre Klokkerhaugen steinbrudd i Vardø kommune. NINA

11

hekkende arter, men at arter som hekker i støyutsatte områder vil ha større hekkesuksess. Dette endrer sammen-

setningen av fuglesamfunn med størst virkning nærmest støykilden. Det er derfor særlig i områder der det skjer

en omfattende endring i aktivitetsmønsteret at man bør være observant på endringer i viltpopulasjonene.

Generelt er det stor forskjell i reaksjonsmønster mellom ulike arter. De fugleartene som regnes som mest føl-

somme for forstyrrelser (spesielt mer uregelmessig støy som fra skytefelt), er særlig skarver, lommer, svaner,

gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner17.

2.4.3 STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I SIKVELAND/JOLIFJELL SKYTEFELT Det meste av militær trening genererer støy/forstyrrelse. I Sikveland/Jolifjell skytefelt er den støyrelaterte aktivi-

teten primært knyttet til bruken av banekapasitetene. For øvrig er kjøring kun tillatt på allerede etablerte veier.

Dagens skytebaner er enten nedlagte eller stengte, men nye baner er under planlegging. Plasseringen av disse er

ikke avklart, men de vil omfatte skyteaktivitet med både lette og tunge våpen.

Effekten av Forsvarets aktivitet på viltet må sees ift den kunnskapen som foreligger om viltforekomstene i og

rundt feltet (jfr kap 2.3.3). Kjente registreringer indikerer ingen spesielle forekomster, og områdets karakter leg-

ger heller ikke opp til ytterligere forventninger. Enkelte våtmarksfugl finnes (bl.a. hekker krikkand, enkeltbekka-

sin, strandsnipe, rødstilk, toppand og heilo), men våtmarkene er såpass små at bare ett til noen få par av hver art

hekker. Slik sett er kanskje forekomstene så marginale at artenes tilstedeværelse er mer utsatt for forstyrrelser.

Samtidig er feltet stengt for aktivitet i hele sommerperioden (15.5-15.8), slik at i alle fall hekkeperioden er skjer-

met. Slik sett blir f.eks. mulig hekking av sangsvane i Kroksjøen som ligger delvis i blindgjengerfeltet, uproblema-

tisk med tanke på forstyrrelse. Rasteplassen for kvinand i østlige ytterkant av feltet antas å ligge såpass i utkanten

at den er mindre utsatt for forstyrrelse.

Det er også verdt å minne om at omsøkt støyende aktivitet er en videreføring av tidligere aktivitet i et eksisteren-

de skytefelt, selv om det nå ikke har foregått støyrelatert aktivitet her på flere år. Oppsummert synes det å skulle

være lite konflikter mellom Forsvarets støyende aktivitet og viltforekomstene i eller i nærheten av feltet.

2.4.4 AVRENNING AV METALLER OG MILJØGIFER TIL AKVATISKE MILJØER Forurensningssituasjonen er nærmere beskrevet i grunnlagsdokumentet om forurensing i grunn og vann18. Her

følger en kort oppsummering:

I kulefang på basisskytebanene og i baneløp og målområder på feltskytebanene forekommer forurensning i

grunnen i form av metallene bly, kobber, antimon og sink. (For plassering av banene, se figur 1). Metallene

kommer primært fra håndvåpenammunisjon. Rester etter større kaliberammunisjon som fra bombekastere,

oppkonsentreres ikke på samme måte, og består gjerne av større fragmenter som ryddes årlig.

Eksplosiver har vært benyttet på en bombekasterbane som i dag er et inngjerdet blindgjengerfelt (BK). Ved

detoneringer frigjøres sprengstoff. I all hovedsak omsettes sprengstoffet til enkle forbindelser som nitrogen,

ammonium, ammoniakk, karbondioksid og karbonmonoksid. Uforbrente rester vil kunne forekomme, men

brytes ned naturlig over tid. Omfanget anses å være lite.

Minirapport 419. 11s. 16 Francis, C.D., Ortega, C.P. & Cruz, A. 2009. Noise Pollution Changes Avian Communities and Species Interactions. Current Biology 19: 1415-1419. 17 Follestad, A. 2012. Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyr-relser på fugler - NINA Rapport 851: 45 s. 18 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad mo tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven. Futura rapportnr 736/2015.

12

Det er ikke kjent at det er benyttet hvitt fosfor i Sikveland/Jolifjell SØF, og det er ikke registrert deponier

eller øvrige forurensede lokaliteter.

Forurensingen knytter seg dermed hovedsakelig til metallene kobber, bly, antimon og sink fra skytebanene. For-

urensning i grunnen synes ikke relevant å diskutere her, da skytebanene er begrensede arealer avsatt til sitt for-

mål. Når det gjelder fare for avrenning, er det primært snakk om evt påvirkning på økologien i bekker og elver

som drenerer skytebanene og ender i Homlandsvatnet, Grimevatnet og Krokavatna/Sikvelandsvatnet.

Kobber, bly, antimon og sink er alle akutt giftige for vannlevende organismer i høye konsentrasjoner, og det er

de frie metallionene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer19. Metallene kan imidlertid binde seg til hu-

mus og partikler om vannet ikke er veldig surt. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i

små konsentrasjoner, og det bioakkumuleres i næringskjeden. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig

eksponering. Vannforskriftens grenseverdi (EQS-verdi) som baserer seg på biotilgjengelig bly, settes nå ned fra

7,2μg/l som årlig gjennomsnitt, til 1,2μg/l. De gjennomsnittlige konsentrasjonene av bly i avrenningen fra skyte-

banene i Sikveland/Jolifjell skytefelt ligger generelt lavt i skytefeltet og alle godt under grenseverdien på 1,2μg/l.

Konsentrasjonene som måles i Forsvarsbyggs ufiltrerte vannprøver er summer av partikkelbundne «utilgjengeli-

ge» metaller, metaller bundet til kolloider og frie, biotilgjengelige metallioner og metallkomplekser. Da vi antar at

mye av blyet er bundet til partikler og kolloider, vil konsentrasjonen av biotilgjengelig bly ligge enda lavere enn

oppgitte verdier.

Når det gjelder antimon viser effektstudier på vannlevende organismer at konsentrasjonene i vann må være bety-

delig høyere enn drikkevannsnormen som er satt til 5μg/l som maksverdi per prøve, for at effekter skal oppstå.

(EURAR 2008)20 har beregnet en PNEC-verdi (predicted no effect concentration) for antimon (Sb2O3) til

113μg/l. Konsentrasjonene målt i skytefeltet siden 2007 er alle under 0,5μg/l og i de senere år også under detek-

sjonsgrensen på<0,1μg/l, og dermed i realiteten ubetydelige.

Kobber- og sinkkonsentrasjonene målt i og ut av Sikveland/Jolifjell skytefelt viser jevnt over ubetydelig til mode-

rat forurensning. Påvirkningen av metallene kobber og sink på biologien kan beregnes med modellen Biotic

Ligand Model (BLM). Denne modellen vurderer sannsynlighet for akutte effekter på akvatiske organismer basert

på kjente sammenhenger mellom totalinnhold av metaller, biotilgjengelige fraksjoner og biologiske effekter.

Andre mer langvarige effekter måles imidlertid ikke, som kroniske forhold, reproduksjon og bioakkumulering.

Modellen er benyttet av Forsvarsbygg på kobberkonsentrasjonene målt i perioden 2007-2015 i bekkene som

drenerer skytebanene inne i Sikveland/Jolifjell skytefelt og ved referansestasjoner og utløp21.

Modellberegningen viser sannsynlighet for at kobberavrenningen fra skytebanene har kunnet gi akutte effekter på

daphnia i flere av prøvepunktene, men det er ikke modellert noen effekter på fisk. Forklaringen ligger mest sann-

synlig i den naturlige vannkjemien i området, da vannet i feltet generelt har lavt innhold av kalsium og TOC (to-

talt organisk karbon). Dette medfører at metallene har mindre å binde seg til og dermed i større grad blir biotil-

gjengelige. Vannbiologien vil derfor i perioder være svært følsom også for lave metallkonsentrasjoner. Da kunn-

skapen om både plankton og fisk i bekker og vann er mangelfull, er det imidlertid vanskelig å si noe om den

reelle effekten. Innløpsbekk til Grimevatnet representerer det største bidraget i avrenningen ut fra skytefeltet og

det er ikke modellert noen negative effekter på biota i dette punktet. Dette stemmer med gjeldende beskrivelse

av vannforekomstene i og rundt skytefeltet som heller ikke er identifisert med risiko knyttet til avrenning fra

skytefeltet (tabell 1). Det kan konkluderes med at feltet har en lav utlekking og ikke bidrar med forurensning som

fører til forverring av miljøtilstanden utenfor skytefeltet. De lakseførende elvene Figgjo og Håelva ligger også for

langt unna til å kunne påvirkes.

19 Casarett and Doull’s Toxicology. 1992. The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. 20 EURAR (Diantimony trioxide) (2008). European Union Risk Assessment Report (2008). Diantimony trioxide, CAS No: 1309-64-4, EINECS No: 215-175-0, RISK ASSESSMENT. 21 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Futurarapport 736/2015.

13

2.4.5 EROSJON FRA KJØRESKADER All kjøring i skytefeltet skal foregå på etablerte veier, og det finnes heller ingen opparbeidete kjøretraséer. Da det

hovedsakelig er banene som er aktuelle å bruke i feltet, er også vading og amfibieaktivitet fraværende. Enkelte

gamle kjørespor kan finnes, men det er det ingen utfordringer med erosjon i terrenget.

2.4.6 SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET Generelt vil Forsvarets aktivitet med bruk av skytebaner, tørrøving og bivuakkering medføre noe skrot og avfall i

terrenget. Dette dreier seg om tomhylser og rester etter pyroteknisk ammunisjon (i.e. lysraketter, signalskudd

mm.), evt proviantsøppel ol. Etter avsluttet aktivitet foregår det alltid rydding av avfall av skytende/øvende avde-

ling. På baner med bruk av eksplosiver, foregår også årlig rydding. Avfallet samles, sorteres og leveres sammen

med leirens øvrige avfall. Oppryddingen vil imidlertid aldri kunne bli helt fullstendig, og det vil derfor kunne

påtreffes etterlatenskaper i terrenget. Da feltet primært skal benyttes til aktivitet på skytebanene, er evt søppel og

skrot i terrenget knyttet til tidligere aktivitet. Det har aldri vært registrert at resterende avfall har vært noen nega-

tiv faktor for vegetasjon eller fauna i skytefeltet.

2.5 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET I følge § 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen fra den forurensende

aktiviteten knyttet til Forsvarets bruk av Sikveland/Jolifjell skytefelt, og vurderingen må sees i forhold til de arte-

ne eller forekomstene som mest sannsynlig vil bli påvirket av den omsøkte aktiviteten. Kunnskapen om verdier i

feltet antas å gi et godt grunnlag når det gjelder både naturtyper og vilt, og det er ikke noe som indikerer at det

skal være store verdier her som ikke er fanget opp. Nylig oppdatert viltkart fra kommunen bør imidlertid gjen-

nomgås med tanke på evt interessante registreringer i feltet. Tilstanden for fisk og vannlevende organismer er det

lite kunnskap om, men det er heller ikke her indikasjon på at det er verdier av spesiell forvaltningsinteresse in-

nenfor disse organismegruppene i eller rett utenfor feltet. Pga den naturlige vannkjemien i feltet vil effektene av

tungmetallavrenningen fortere bli synlige i dette området, men påvirkningen på vannlevende organismer antas å

være svært begrenset.

Omsøkt aktivitet er en videreføring av eksisterende virksomhet, og det er ikke registrert verdier av helt spesiell

karakter som utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller verneområder som antas å bli særlig påvirket av omsøkt

aktivitet og derfor bør utredes nærmere. Med utgangspunkt i dette blir kunnskapsomfanget vurdert å være til-

strekkelig som grunnlag for å fatte en beslutning om tillatelse til forurensende virksomhet i Sikveland/Jolifjell

skyte- og øvingsfelt.

14

3 §9 FØRE-VÂR PRINSIPPET Føre-vâr prinsippet i naturmangfoldlovens kapittel II innebærer at en tillatelse til virksomhet etter forurensnings-

loven bare kan gå gjennom dersom det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilken innvirkning den omsøkte

virksomheten vil ha på naturmangfoldet. Dette prinsippet har til hensikt å unngå vesentlig skade på naturmang-

foldet, noe som innebærer at det må være store naturverdier som påvirkes. Ettersom det er vurdert dithen at

foreliggende kunnskap fanger opp de vesentligste verdiene i skytefeltet, og dersom det tas høyde for at kunnska-

pen integreres i videre søknadsprosess, mener Forsvarsbygg at vurderinger etter føre-vâr-prinsippet (nml § 9) er

oppfylt og at føre-vâr-hensyn ut over miljøoppfølging ikke skal tillegges vekt i behandlingen av søknaden.

I et aktivt felt vil nye behov og krav til treningsmoment komme. I planleggingen av slike tiltak som vil medføre

inngrep i natur, vil det gjennomføres vurderinger etter nml, med evt behov for nye kartlegginger og overvåkning

i etterkant. Utredninger ifm utbygging eller endring av anlegg der vannforekomster påvirkes, skal på samme måte

vurderes med tanke på økologiske kvalitetselementer jf Vannforskriften §12. Dette reguleres på andre måter enn

gjennom søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

4 §10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAM-LET BELASTNING

Etter ordlyden i § 10 skal den omsøkte virksomheten vurderes ut fra den samlede belastningen som økosys-

temet er eller vil bli utsatt for fra omsøkte virksomhet. Det gis derfor i dette kapittelet en oversikt over øvrig

aktivitet som naturlig er knyttet til den forurensende virksomheten eller som kan bli konsekvens av denne gjen-

nom en tillatelse, og som kan påvirke naturmangfoldet negativt. I Sikveland/Jolifjell dreier dette seg bare om

annen militær øvingsaktivitet og tilrettelegging for dette. Sivile aktiviteter som egen skogsdrift eller sivil flerbruk

av feltets kapasiteter forekommer ikke.

4.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET Terrengkjøring Motorisert ferdsel utenfor veier og faste traseer kan medføre både slitasje på vegetasjon og endret hydrologi i

våtmark. Slik aktivitet skal ikke forekomme i skytefeltet i dag.

Bivuakkering og manøvrering til fots i terrenget (tørrøving), enkeltvis eller i stør-

re grupper Store deler av feltet har muligheter for slik aktivitet som omfatter forflytninger, skyting med løsammunisjon og

pyroteknisk ammunisjon, samt leirslagning. Det er primært verdisatte naturtyper som vil være utsatt for negativ

påvirkning fra tørrøving og bivuakkering, da det ikke forekommer spesielle viltverdier i feltet. Til nå har det imid-

lertid vært banene som har hatt betydning i øvingssammenheng. Siste oppdaterte skytefeltinstruks fra 2006/2009

påpeker at det ikke er tillatt med noen form for gravearbeider eller kjøring utenfor vei. Når feltet tas i bruk igjen,

vil det være nødvendig med en oppdatert instruks der miljøhensyn inkluderes.

Infrastruktur Forsvarets aktivitet medfører et generelt behov for skytebaner, veitraséer og øvrige enkeltstående bygg og instal-

lasjoner. Behovene i Sikveland/Jolifjell og hensyn ifm dette vil favnes av pågående reguleringsplanarbeid.

15

4.2 SAMLET BELASTNING Samlet belastning på økosystemet ihht nml §10 viser til miljøpåvirkning som går ut over den omsøkte aktivitets

påvirkning isolert sett i det omsøkte området. Dette innebærer:

Tilleggsbelastning som naturlig konsekvens av omsøkt virksomhet

Tap av særlig sjeldne eller truede naturtyper eller arter slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller

økosystemer i regionen eller på nasjonalt nivå kan være truet (jf. NML §§ 4 og 5).

Den totale belastningen på naturverdiene i området er basert på flere forhold. Omsøkt virksomhet er som vist

kun en del av Forsvarets aktivitet og kan derfor ikke sees som en isolert belastning men følger naturlig av For-

svarets samlede aktivitet. I Sikveland/Jolifjell vil det primært være utviklingen av infrastruktur som sammen med

omsøkt virksomhet gir en noe høyere samlet belastning enn avrenning av tungmetaller og støy og forstyrrelse fra

skytevirksomhet alene. Den totale belastningen fra omsøkt virksomhet med tilleggsbelastninger vurderes som lav

til moderat der infrastruktur anses å ha størst potensiale for negativ påvirkning grunnet omfanget av den utvalgte

naturtypen kystlynghei i feltet.

Det foreligger ikke informasjon om at særlig sjeldne eller truete naturtyper eller arter vil gå tapt grunnet omsøkt

virksomhet (inkludert Forsvarets samlete belastning; i.e. Forsvarets tilstedeværelse i Sikveland/Jolifjell). «Særlig

sjeldne eller truete» blir da definert innenfor kategorien av arter eller naturtyper med særlig stor forvaltningsinter-

esse (se naturbase). Det er imidlertid knyttet en utfordring til videre utvikling av feltet grunnet de store områdene

med den utvalgte naturtypen kystlynghei. Utvikling av feltet er en tilleggsbelastning som vil vurderes etter plan-

og bygningsloven gjennom pågående reguleringsplanarbeid.

16

5 MILJØOPPFØLGING Nml §11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og nml §12 (miljøforsvarlige teknikker og

driftsmetode) er begge relevante i forhold til miljøoppfølging av omsøkt virksomhet for å unngå eller avgrense

skader på naturmangfoldet. Dette innebærer vurdering av driftsmetoder og avbøtende og forebyggende tiltak

som, ut fra vurderingen av de andre prinsippene, både tar hensyn til naturen og til samfunnsøkonomiske prinsip-

per. For søknaden om tillatelse til forurensende virksomhet vil dette innebære en avveiing av behovet for militær

trening og hensynet til naturverdiene.

§11 kommer til anvendelse der den omsøkte virksomheten vil medføre skade på naturmangfoldet. Der det ikke

er forventet skade, er tiltak mindre aktuelt. Som en videreføring av eksisterende aktivitet anses ikke omsøkt virk-

somhet å medføre vesentlige nye skader. Avrenning av metaller viser lave nivåer med liten risiko knyttet til biolo-

gien i vannforekomstene. Tilsvarende antas støy og samlet forstyrrelse å ha en begrenset påvirkning på viltet.

Under følger en oversikt over de tiltakene for miljøoppfølging som allerede er på plass, eller som skal komme

den nærmeste tiden:

Reguleringsplan – det arbeides med reguleringsplan for Sikveland/Jolifjell skytefelt som påpekt i kapittel 1. En

slik plan vil avveie hensyn til militær bruk av feltet opp mot øvrige hensyn som bl.a. naturmangfoldet.

Skytefeltinstruks – Feltet er for tiden ikke i bruk, og nye baner er under planlegging. I forbindelse med ny bruk

av feltet vil det være behov for en oppdatert utgave av feltinstruks for skytefeltet. Bestemmelser i gjeldende

rammebetingelser vil synliggjøres her sammen med eventuelle spesifiseringer som måtte være aktuelle – også

med tanke på hensyn til ytre miljø.

Overvåkning av tungmetallavrenning og tiltak for å redusere utlekking – Forsvarsbygg har overvåket me-

tallavrenning fra skytefeltet siden 2007. Ekstra vannprøver ble tatt i 2014 for å få en bedre oversikt over for-

urensningssituasjonen inne i skytefeltet. Forslag til fremtidig overvåkningsprogram tar utgangspunkt i dette med

den hensikt å kontrollere at utlekking fra skytebanene ikke øker og at det er minimal påvirkning i de større resi-

pientene. Fremover foreslås en overvåkning av eksisterende baner i fire prøvepunkter med to prøverunder per år

i to år. Deretter vurderes videre prøvehyppighet. Ved evt nyetablering av baner må utvidet overvåkning vurderes.

Overvåkningsprogram og evt. tiltak for å redusere utlekking er beskrevet nærmere i delutredningen om forurens-

ning til grunn og vann22.

22 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Sikveland/Jolifjell skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Futura-rapport 736/2015.

Forsvarsbygg Futura