Øvre Eiker kommune · Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting Side 5 av 49 3. Mandat...
Transcript of Øvre Eiker kommune · Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting Side 5 av 49 3. Mandat...
Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er
avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil
ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart.
Øvre Eiker kommune
Konkurranseutsetting av kommunale
tjenester
Oslo, 19.mai 2017
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 2 av 49
Innholdsfortegnelses
1. Innledning .......................................................................................... 3
2. Sammendrag ........................................................................................ 4
3. Mandat og avgrensning ........................................................................... 5
3.1. Mandat ........................................................................................ 5
3.2. Avgrensninger ................................................................................ 5
4. Metode .............................................................................................. 6
4.1. Beskrivelse av tjenestene ................................................................. 6
4.2. Økonomiske analyser ....................................................................... 6
4.3. Markedsanalyser ............................................................................. 6
5. Generelle betraktninger vedrørende organisatoriske og økonomiske konsekvenser ... 8
5.1. Bestiller-funksjonen ........................................................................ 8
5.2. Implikasjoner for ansatte .................................................................. 9
5.3. Det finnes alternative modeller til konkurranseutsetting .......................... 10
6. Bofelleskapene ................................................................................... 11
6.1. Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er komplekse ................ 11
6.2. Tjenesten består av tre bofellesskap (samt en ambulant enhet og en barnebolig
der det bor flere voksne) ......................................................................... 13
6.3. Tjenesten har først og fremst grensesnitt mot hjemmetjenestene i kommunen 16
6.4. Tjenesten har et begrenset samarbeid med Nedre Eiker kommune .............. 16
6.5. Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er hjemlet i ulike lover og
forskrifter ........................................................................................... 16
6.6. Øvre Eiker kommune har et høyt, og økende, behov for tjenester ............... 17
6.7. Det finnes et marked for bofellesskap ................................................ 17
6.8. De økonomiske analysene viser at tjenesten drives kostnadseffektivt ........... 19
6.9. Kompetansebehovet i tjenesten styres av brukernes vedtak ...................... 21
6.10. Oppsummering .......................................................................... 23
7. Renhold ........................................................................................... 25
7.1. Renhold er organisert i fem roder med et eget ressursteam ...................... 25
7.2. Kommunen har ikke samarbeid med andre, og kjøper ikke tjenester eksternt . 26
7.3. Det finnes et marked for renholdstjenester .......................................... 26
7.4. Den økonomiske analysen viser at tjenesten drives kostnadseffektivt ........... 28
7.5. Det er ikke konkrete kvalitetskrav som påvirker kompetansebehovet ........... 31
7.6. Oppsummering ............................................................................. 32
8. IKT ................................................................................................. 32
8.1 Tjenesten består av 7 ansatte og er underlagt Seksjon fellestjenester og service 32
8.2. En sårbar tjeneste som er avhengig av nøkkelpersoner ............................ 37
8.3. Kommunen kjøper svært mange IT-tjenester i markedet .......................... 38
8.4. Tjenesten mangler dokumentasjon og oversikter som tydeliggjør dagens og det
fremtidige behovet for tjenester ............................................................... 38
8.5. Det finnes et marked ..................................................................... 39
8.6. Økonomisk analyse ........................................................................ 40
8.7. Beskrivelse av kvalitet ................................................................... 43
8.8. Oppsummering ............................................................................. 44
9. Vedlegg ........................................................................................... 46
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 3 av 49
1. Innledning
Oppdraget er utført av BDO sin rådgivingsavdeling og innebærer en utredning av
konkurranseutsetting for tre ulike tjenesteområder. Vårt arbeid er således å anse som et
rådgivningsoppdrag der vi basert på det arbeidet som er gjort oppsummerer, utdyper og begrunner
våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Øvre Eiker kommune.
Vårt arbeid og våre vurderinger bygger på de samtaler vi har hatt med representanter for Øvre Eiker
kommune og materialet som er stilt til vår disposisjon, og våre analyser er begrenset til denne
informasjonen. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen vi har mottatt, men dette er på
ingen måte å anse som en ordinær revisjon eller en begrenset revisjon.
Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og
fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle
relevante forhold er avdekket eller analysert.
Oslo, 12.05.2017 BDO AS Partner Prosjektleder Morten Thuve Øistein Harsem
Prosjektmedarbeidere Espen Løge Goksøyr Lena Stornæs
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 4 av 49
2. Sammendrag
Kommunestyret i Øvre Eiker vedtok 14. desember 2016 at rådmannen skulle igangsette utredning av
konkurranseutsetting av et eller flere bofellesskap innen tjenester for funksjonshemmede, IKT-
funksjonen i kommunen, samt kommunens renholdsvirksomhet. BDO fikk i oppdrag å utrede denne
eventuelle konkurranseutsettingen. Formålet med konkurranseutsetting, som beskrevet i
konkurransegrunnlaget, var at Øvre Eiker kommune skal kunne levere de samme tjenestene til en lik
kvalitet og til lavere kostnad enn i dag.
Basert på tjenestebeskrivelser, markedsanalyser og økonomiske analyser av de tre utvalgte
tjenesteområdene viser denne utredningen at det er lite sannsynlig at Øvre Eiker kommune vil
kunne redusere kostnadene ved å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel. Dette skyldes i all
hovedsak tre forhold.
For det første drives renholdstjenestene og tjenester som leveres til personer med nedsatt
funksjonsevne i tre bofellesskap relativt kostnadseffektivt. Kommunen produserer renholdstjenester
på tilsvarende kostnadsnivå som markedet antas å kunne tilby. For bofellesskapene er kostnad per
vedtakstime og kostnad per bruker betydelige lavere enn for utvalgte sammenligningskommuner.
For det andre mener vi at kommunen har et vesentlig kompetanse- og kvalitetsfortrinn innen
tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne gjennom relasjonene til brukere og pårørende. En
slik relasjonær kompetanse og kvalitet kan ikke beskrives i en anbudsprosess og vil ikke kunne
oppnås på annen måte enn gjennom kontakt med brukerne over lengre tid.
For det tredje mangler IKT-tjenesten oversikt over leveranser og aktivitet som vanskeliggjør
benchmarking mot andre kommuner og mot markedet. Eksempelvis vil overføringen av funksjonen
være utfordrende grunnet manglende dokumentasjon av løsninger og prosesser. Dette gjør at
risikoen kommunen løper i en konkurranseutsetting anses som stor. For dette tjenesteområdet vil
derfor ikke konkurranseutsetting, som blant annet inkluderer etablering av en bestillerfunksjon,
være et hensiktsmessig virkemiddel.
Mange kommuner har et stort behov for å utvikle seg fremover, ikke minst med tanke på bruk av
teknologiske løsninger i den fremtidige tjenesteproduksjonen. Utvikling av en strategi for
digitalisering, som er tett integrert med et arbeid med å effektivisere arbeidsprosesser og
tjenestene, vil være ett tiltak for å sikre at kommunen oppnår en riktig prioritering av tiltak som
igangsettes. I forbindelse med dette arbeidet vil det være naturlig å vurdere organiseringen av IKT-
området i kommunen, både på strategisk og operativt (drifts-) nivå. En fremtidsrettet organisering
av IKT-området, der kommunens fremtidige tjenesteutvikling og utvikling av arbeidsprosesser står i
sentrum, vil kreve utvikling av en mer strategisk IKT-funksjon og vil kreve en annerledes IKT-
kompetanse og organisering enn i dag. Vi vil derfor anbefale at kommunen, basert på den fremtidige
digitaliserings-strategien og kompetansebehovet som defineres basert på denne strategien, vurderer
hvordan IKT-organiseringen bør være for fremtiden, herunder hvilke oppgaver kommunen skal
utføre selv og om det er oppgaver som bør settes ut til andre.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 5 av 49
3. Mandat og avgrensning
Øvre Eiker kommunestyre vedtok 14. desember 2016 at rådmannen skulle igangsette utredning av
konkurranseutsetting av bofellesskapene innenfor tjenester for funksjonshemmede, IKT og
kommunalt renhold. Utredningen skal være overlevert kommunen 19.mai 2017. I
konkurransegrunnlaget er det poengtert at målet med en eventuell konkurranseutsetting av utvalgte
kommunale tjenester er å hente ut økonomiske besparelser.
3.1. Mandat
Prosjektet skal utrede mulig konkurranseutsetting av tre ulike områder av kommunens
tjenestetilbud. Utredningen skal danne grunnlag for en beslutning om eventuell
konkurranseutsetting av konkrete virksomheter. Følgende tjenesteområder blir analysert:
• Bofellesskapene innenfor tjenester for funksjonshemmede
• Renhold
• IKT
Analysen av de ulike tjenesteområdene er tredelt. For det første tar analysen for seg tjenestenivået
og kostnadsnivået til de ulike tjenesteområdene. For det andre vil analysen inkludere en vurdering
av muligheten for konkurranseutsetting av de aktuelle områdene, herunder en analyse av faktorer
som er nødvendige for at konkurranseutsetting skal være gjennomførbart. For det tredje vil
analysen ta for seg de organisatoriske og økonomiske konsekvensene av en eventuell endring av
driftsformen.
3.2. Avgrensninger
Prosjektet skal ikke vurdere den enkelte ansattes kompetanse, produktivitet eller effektivitet. For
de enkelte tjenesteområdene er det gjort ytterliggere avgrensninger. Beboerne i bofellesskapene
mottar ulike tjenester fra kommunen. I utredningen er det tjenestene som leveres i bofellesskapene
som sådan som er vurdert. Dette betyr at barnebolig og avlastningsbolig er avgrenset fra
utredningen. Flere av beboerne har dagtilbud ved Eiker aktivitetssenter.
Innenfor renholdstjenesten har det fremkommet at vaktmesterne utfører noe renholdsoppgaver.
Dette er holdt utenfor analysen.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 6 av 49
4. Metode
Ettersom prosjektets mandat er å utrede ulike tjenesteområder i Øvre Eiker kommune vedrørende
en mulig konkurranseutsetting har vi valgt et kvalitativt studiedesign. Dette innebærer at de
utvalgte tjenesteområdene i all hovedsak blir analysert som separate case-studier. Denne metodiske
innfallsvinkelen gjør at vi kan beskrive og analysere komplekse fenomener som vanskelig lar seg
generalisere. Vi har kombinert litteraturstudier, dokumentanalyser, intervjuer/samtaler samt
økonomiske analyser som vi beskriver i mer detalj i neste avsnitt.
4.1. Beskrivelse av tjenestene
Beskrivelse av tjenestene er avgjørende for å forstå hva som gis av tjenester til befolkningen, samt
å forstå samhandling og grensene mellom tjenesteområdene. Beskrivelsen tar utgangspunkt i
organisering, oppgaver, lovhjemmel og samarbeid med interne og eksterne aktører og er basert på
detaljert informasjon og beskrivelser for de ulike tjenesteområdene i kommunen. Struktureringen
av den ovennevnte informasjonen er utarbeidet av BDO.
4.2. Økonomiske analyser
Som utgangspunkt for analysene av tjenesteområdene har vi valgt å foreta grundige regnskaps- og
aktivitetsbaserte analyser ved hjelp av uttrekk fra kommunens fagsystemer, som for eksempel
timeoversikter, bemanningsoversikter, oversikt over vedtaksmengden. Slike aktivitetsbaserte
analyser gjøres etter den såkalte Activity Based Costing metodikken (ABC-analyse), der det søkes å
finne hvilke enhetskostnader kommunen har knyttet til de ulike tjenestene, samt hvilket
aktivitetsnivå kommunen har. Enhetskostnaden kombinert med aktivitetsnivået danner kommunens
kostnadsbilde.
Analysen tar i bruk slike analyseteknikker der det er mulig, og det er derfor samlet inn et stort
antall aktivitetsdata i kommunen ved hjelp av blant annet ulike systemrapporter. Kommunens
ledere og ansatte har stilt velvillig opp for dette arbeidet, og bidratt vesentlig til rapportens
analysekvalitet. Det må imidlertid bemerkes at analysene aldri kan bli bedre enn grunnlagsdataene
som analysene bygger på.
Kommunen har oversendt regnskapstall for de tre tjenesteområdene som er omfattet av prosjektet.
Disse tallene danner grunnlaget for ABC-analysene. Regnskapstallene danner grunnlaget for direkte
kostnader. Videre har kommunen laget en sammenstilling over indirekte kostnader for de tre
tjenesteområdene. Indirekte kostnader omfatter andel av kostnader fra lederstillinger, økonomi,
personal, IKT, lønn og regnskap. Allokeringen av direkte og indirekte kostnader er redegjort særskilt
for under det enkelte tjenesteområde.
Det er viktig å påpeke at den primære kostnadsdriveren for enhetskostnader innenfor alle tre
tjenesteområdene er lønns- og pensjonskostnader. Lønnskostnader i kommunal sektor er videre
drevet av utdanningsnivå og ansiennitet. Videre er kommunale pensjonskostnader i gjennomsnitt
mer kostnadskrevende enn for private selskaper. Dette er ofte en forklaring på at tjenestespesifikke
enhetspriser i enkelte kommuner er høyere enn for private tilbydere av de samme tjenestene.
4.3. Markedsanalyser
Ved en eventuell konkurranseutsetting bør Øvre Eiker kommune unngå å komme i en situasjon der
det i realiteten opprettes et privat monopol. Flere av de forventete gevinstene ved
konkurranseutsetting fordrer at det faktisk finner sted en reell konkurranse. En privat aktør som
over tid ser at den ikke har reelle konkurrenter vil mangle insentiver til å la eventuelle
effektiviseringsgevinster komme Øvre Eiker kommune til gode. Private aktører i en
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 7 av 49
monopolsituasjon vil kunne forventes å innrette seg slik at aktøren kan realisere en monopolprofitt.
For å unngå dette bestemte styringsgruppen at et kriterium for å vurdere hvorvidt man vil
konkurranseutsette et område, er en kartlegging av hvilke private aktører som finnes innenfor dette
markedet.
En vurdering av hvorvidt et marked er robust avhenger av flere faktorer. For det første vil antall
aktører være avgjørende for å vurdere om noen av de tradisjonelle markedsmekanismene fungerer.
Om markedet har en begrenset antall aktører vil man fort komme i en posisjon hvor man får private
monopoltilstander i markedet. For det andre så er den relative markedssituasjonen til de ulike
aktørene viktig å vurdere. Om det er slik at en aktør besitter en veldig stor markedsandel og har
dermed mulighet til å påvirke prisnivået alene bør man vurdere hvorvidt tjenesten er egnet til
konkurranseutsetting. For det tredje så er robustheten til aktørene i et marked viktig. Er det slik at
markedet består av relativt sett nye aktører med liten erfaring innenfor området (umodent marked)
så er en mulig markedssvikt mer sannsynlig.
Mer spesifikt har vi lagt følgende grunnlag for å vurdere markedet innenfor de ulike
tjenesteområdene:
Markedsanalysen har bestått av, gjennom internett søk, (i) å lage en oversikt over lokale private
aktører innenfor de tre aktuelle områdene, (ii) å avdekke hvorvidt det finnes et fungerende marked
for disse tjenestene, som et grunnlag for å utrede konkurranseutsetting og (iii) beskrive robustheten
i markedet. Vi har i all hovedsak basert oss på dagens markedssituasjon og ikke hvorvidt markedet
vil utvikle seg dersom etterspørsel øker som en konsekvens av at Øvre Eiker kommune velger å
konkurranseutsette enkelte områder. Analysen er basert på informasjon funnet på internett og
Proff.no. Vi har gjort noen avgrensninger i søket basert på følgende kriterier:
Geografi
Dette er spesifisert per tjenesteområde.
Egenskaper
For å vurdere konkurranseutsetting har vi valgt følgende kriterier:
• Aksjeselskap med minimum to års drift. Enkeltmannsforetak er således ikke med i analysen
• Minimum fem ansatte
• Må dekke alle tjenestene innenfor sitt felt
Marked
Det bør være minst tre leverandører innenfor hvert område for at det skal kunne kalles et
fungerende marked. Krav til antall leverandører må likevel sees i sammenheng med i hvilken grad
de oppfyller kravene til egenskaper i punktet over.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 8 av 49
5. Generelle betraktninger vedrørende organisatoriske og økonomiske konsekvenser
5.1. Bestiller-funksjonen
Ved en eventuell konkurranseutsetting er dette et av de viktigste områdene hvor kommunen må
styrke sin kompetanse. I forkant av konkurransen er det avgjørende at kommunen etablerer en
bestillerfunksjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. En slik prosess må være grundig
fundamentert i hele organisasjonen eller den delen som skal konkurranseutsettes, og en vellykket
konkurranseutsetting er betinget av en velfungerende bestillerfunksjon.
Konkurranseutsetting av tjenester vil også medføre at ledelsen av tjenesteområdet vil måtte endre
måten man styrer området på. Dagens modell er basert på en hierarkisk struktur der ledere har
instruksjonsmyndighet ovenfor underordnede, og har mulighet til å gi løpende korreksjoner eller
innspill på driften. Slik vil det ikke være etter en konkurranseutsetting. Da vil styringen skje
gjennom den inngåtte kontrakten. Dette innebærer at kommunen må sikre kontrakter som er
tilstrekkelig konkrete til å legge til rette for oppfølging og korreksjon av leverandøren. Dette er en
form for styring som mange kommuner har liten erfaring fra å benytte, i alle fall innenfor helse og
omsorgstjenestene.
Nedenfor har vi beskrevet nærmere hvilke oppgaver og kompetanse som bestillerfunksjonen bør
inneha. Det kan for praktiske formål være fornuftig å organisere bestillerfunksjonen samlet der det
er hensiktsmessig, og gjerne også sammen med myndighetsrollen innenfor nærliggende
tjenesteområder. For Øvre Eiker kommune er derimot ikke naturlig å organisere en felles bestiller
av IKT-tjenester, renholdstjenester og tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. For
tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er det naturlig å organisere en bestillerenhet
sammen med tjenestetildelingskontoret.
Små tjenesområder vil ofte medføre at transaksjonskostnadene vil bli store, sammenlignet med det
forventede innsparingspotensialet ved å kjøpe tjenesten gjennom en konkurranse.
Konkurranseutsetting av isolerte små tjenesteområder er derfor ofte lite formålstjenlig. Om man
finner at transaksjonskostnadene ikke vil overstige de potensielle økonomiske gevinstene ved å
konkurranseutsette må det uansett avsettes ressurser til kompetanseoppbygging av en slik funksjon
gjennom for eksempel:
Utarbeidelse av rollebeskrivelser og kvalitetssystem
Utarbeidelse av rutiner for blant annet vedtak, endringsvedtak og produksjons- og
avviksoppfølging
Systemtilpasninger
Eventuell rekruttering/skolering
Referansebesøk hos veldrevne kommuner med relevant erfaring
Videre bør en bestillerenhet i en konkurranseutsatt situasjon ha blant annet følgende
hovedoppgaver:
Vedtak / saksbehandling, vurderingsbesøk og dokumentasjon, samt endringer
Oppfølging av leverandør
Brukeroppfølging
Kvalitetssystem
Ledelse
Internrevisjon
Økonomi (budsjettdisponerende myndighet, økonomioppfølging, egenbetalinger)
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 9 av 49
I tillegg til å etablere en bestillerfunksjon må kommunen avgjøre om dagens ansatte i tjenestene,
som skal konkurranseutsettes, skal få mulighet til å utarbeide et eget anbud på den utlyste
konkurransen. Dette omtales som et internanbud. Om kommunen velger å la de ansatte levere
internanbud, vil det være viktig for å sikre troverdigheten i konkurransen at det skapes et tydelig
organisatorisk skille mellom de som bestiller og de som skal levere internanbud. For å sikre
likeverdighet i konkurransen er det viktig at dette skille er tydelig, og det vil trolig medføre at
enten bestiller eller enheten som skal levere internanbud må flyttes ut fra dagen organisatoriske
linje under Helse- og omsorgsseksjonen. En mulighet kan være å flytte bestiller over til Seksjon
service- og fellestjenester, eller at enheten(ene) som skal levere internanbud flyttes ut i en egen
organisatorisk linje. I tillegg til et organisatorisk skille må det også sikres at eksterne og interne
tilbydere har tilgang til den samme informasjonen. Dette medfører blant annet at interntilbyder
ikke kan ha tilgang til dokumenter som er forbeholdt bestillerenheten. Dette krever at kommunen
oppretter egne områder for lagring og innsyn i filer og at løsningen for å sikre dette blir beskrevet i
forkant av oppstart av dette arbeidet.
Det vil også kreve at enheten som skal levere internanbud får mulighet til å tilpasse egen
organisering og oppgaveløsning, utarbeide beskrivelse av den kvalitet som de leverer i dag og ikke
minst får tilført kompetanse til å utarbeide kostnadskalkyler som grunnlag for å prise tilbudet.
5.2. Implikasjoner for ansatte
Vedrørende de ansatte er det en rekke forhold kommunen må ta stilling til før en eventuell
konkurranseutsetting starter, og som vil være en del av drøftelsene med de ansatte og
organisasjonene. Følgende viktige forhold bør drøftes:
Medbestemmelsesrett og involvering
Hvorvidt kommunens ansatte skal gis anledning til å organisere seg og gi et eget bud på
tjenesten, såkalt internbud
Klargjøring av begrepet og omfanget av virksomhetsoverdragelse iht. arbeidsmiljøloven.
Håndteringen av disse forholdene kan være forskjellen mellom en vellykket konkurranseutsetting og
en mislykket, for kommunen generelt, de ansatte og potensielt for den nye leverandøren.
5.2.1. Vedrørende virksomhetsoverdragelse
Dersom kommunen velger å konkurranseutsette tjenester, og kommunen ikke vinner et evt.
internbud, må det foretas en konkret vurdering om regelverket om virksomhetsoverdragelse vil
være gjeldende. Vilkårene for at en overdragelse er en virksomhetsoverdragelse fremgår av
arbeidsmiljølovens § 16-1 første ledd:
Dette kapittel kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av
virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig
enhet som beholder sin identitet etter overføringen.
For at bestemmelsene skal få anvendelse, må følgende tre vilkår være oppfylt1:
• Det må skje en overdragelse,
• Overdragelsen må omfatte en selvstendig økonomisk enhet, og
• Denne enheten må beholde sin identitet etter overdragelsen.
Hvorvidt disse tre vilkårene er oppfylt beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
1 Mjaaland, Magne og Finnøy, Frode (2010): Virksomhetsoverdragelse - Konsekvenser for ansatte. Publisert i MAGMA 4/2010
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 10 av 49
Ved en virksomhetsoverdragelse overføres ansettelsesforholdet som foreligger på
overdragelsestidspunktet, i den stand det foreligger, til erververen (overtakende virksomhet)
samtidig med virksomhetsoverdragelsen. Dersom arbeidsforholdet er i oppsigelsestid, overføres det
oppsagte arbeidsforholdet.
Erverver er ansvarlig for å videreføre ansattes lønns- og arbeidsvilkår slik de forelå på tidspunktet
for overdragelsen. Eksempelvis ved et høyere lønnsnivå enn det som gjelder i tilsvarende stilling hos
erververen, har den ansatte krav på å opprettholde dette nivået. Tilsvarende gjelder ordninger som
dekning av telefonutgifter mv. Dersom erverver ønsker å fjerne slike ordninger, avhenger det av
aksept fra de ansatte det gjelder. Retten til å opprettholde etablerte goder er imidlertid ikke
ubetinget. Vedr. pensjonsordning kan erverver innlemme ansatte i eksisterende ordning selv om den
har et dårligere ytelsesnivå enn tilfellet var hos forrige arbeidsgiver. De ansatte vil i et slikt tilfelle
få utstedt en fripolise på opptjent pensjon hos forrige arbeidsgiver. Dersom virksomheten er bundet
av tariffavtale, vil erverver i utgangspunktet bli bundet av denne. Erverver kan imidlertid fri seg for
forpliktelsen om erverver skriftlig underretter det aktuelle fagforbund innen tre uker etter
overdragelsestidspunktet med beskjed om at erverver ikke ønsker å bli bundet av tariffavtalen.
Kommunen har plikt til å informere om virksomhetsoverdragelsen og drøfte denne med de
tillitsvalgte om dette skulle finne sted.
Den enkelte ansatte har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til å reservere seg mot å følge med til
ny arbeidsgiver i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse, og det skal gis skriftlig beskjed om
dette. Den skriftlige beskjeden bør utarbeides på et språk den ansatte behersker. Reservasjon mot å
følge med over til ny arbeidsgiver i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse kan få
konsekvenser for arbeidsforholdet.
Om de ansatte reserverer seg mot å følge med til ny arbeidsgiver så vil kommunen ikke ha en
forpliktelse til å opprettholde stilling om kommunen ikke kan tilby annet relevant arbeid. Dette vil
kun være gjeldende ved en virksomhetsoverdragelse. Kommunens videre forpliktelser vil være
betinget av hvorvidt en virksomhetsoverdragelse vil finne sted eller ikke.
5.3. Det finnes alternative modeller til konkurranseutsetting
En kommune som velger å ta i bruk konkurranse som verktøy for å sikre at kommunen leverer
tjenester til en utgift og med en kvalitet som samsvarer med det andre leverandører kan gjøre, har
flere ulike modeller som kan benyttes.
Under er det satt opp en oversikt som viser de viktigste driftsformene som en kommune kan
benytte:
Tradisjonell
drift
Fritt
brukervalg
Konkurranse-
utsetting
Outsourcing Privatisering
Produksjon Kommunalt
ansatte
Kommunalt
ansatte eller
private
leverandører
Kommunalt ansatte
eller private
leverandører
Private
leverandører
Privat
leverandør
Finansiering Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen Privat
Myndighet Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen Privat
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 11 av 49
• Tradisjonell drift er den vanligste måten å organisere kommunal tjenesteproduksjon, der
kommunen har ansvaret for produksjon, finansiering og myndighetsutøvelsen knyttet til
tjenesten.
• Fritt brukervalg er ordninger der brukerne av kommunale tjenester kan velge mellom flere
tjenesteprodusenter. Dette kan være mellom flere kommunale tjenesteprodusenter eller mellom
kommunale og private tjenesteprodusenter som kommunen har inngått avtale med.
• Konkurranseutsetting innebærer at kommunen beskriver en vare eller en tjeneste som den har
ansvar for, og ber om et tilbud på utførelsen i markedet. Kommunen skal fortsatt finansiere,
definere og kontrollere oppdraget. Det er bare ansvaret for å produsere og/eller levere tjenesten
som overlates til den som vinner anbudet, som kan være den kommunale enheten som tidligere
utførte oppgavene.
• Utskilling/outsourcing. Outsourcing er en form for konkurranseutsetting der definerte
aktiviteter/oppgaver skilles ut av kommunen, og kjøpes i markedet. Ettersom kommunen fortsatt
skal ha ansvaret for å bestille, finansiere eller betale for tjenesten, er konsekvensen den samme
som ved konkurranseutsetting. Men det er i dette tilfellet ikke vanlig å gi kommunens ansatte
mulighet til å levere anbud på tjenesten. Drift av IT-systemer og brøyting er to tjenester som
mange kommuner har outsourcet.
• Privatisering brukes som betegnelse når kommunen overfører ansvaret for både produksjon, drift
og finansiering av en tjeneste eller produkt, eller deler av disse til private selskaper eller
enkeltpersoner. Dette gjelder kun for tjenester som ikke innebærer myndighetsutøvelse.
6. Bofelleskapene
6.1. Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er komplekse
Figur 1 Organisering av tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne i Øvre Eiker kommune (Kilde: Øvre Eiker kommune)
Linda Nedberg
Tjenesteleder
Mona Modalen
Avd. leder
Avlastning og barnebolig
Runi Nilsen
Avd. Leder
Eiker aktivitetssenter
Marit N. Johansen
Avd. Leder
Frognes
Linda Skistad
Avd. Leder
Faasen/
Grevlingsstien
Reidun Andersen
Avd. Leder
Nøstelva/Skauholt
/Chr.IV`s vei 27
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 12 av 49
Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne i Øvre Eiker kommune er organisert på ulike
geografiske områder i kommunen. Det er 5 avdelingsledere som har ansvar for oppfølging av
følgende:
• Avlastningsbolig: 6 rom, hvor det er 17 personer på rullerende avlastning
• Barnebolig: 2 leiligheter og 4 rom, hvor det bor 2 barn og 4 voksne.
• Aktivitetssenter: 12,5 plasser (Aktivitetssenteret drives i dag i samarbeid med Nedre Eiker
kommune, som også disponerer 12,5 plass. Samarbeidet med Nedre Eiker utfases innen
31.12.2019 som følge av at Nedre Eiker har sagt opp avtalen). Bemanning benyttes noe i samdrift
med avlastningen for å løse individuelle utfordringer samt utnyttelse av ressurser på tvers.
• Frognes bofellesskap: 8 samlokaliserte boliger
• Faasen bofellesskap: 8 samlokaliserte boliger
• Grevlingsstien nr. 5 bofellesskap: Bofellesskapet er under etablering med inntil 10 samlokaliserte
boliger. Det er per nå avklart at 5 brukere skal flytte inn til sommeren. Det overføres 2,4 årsverk
mellom ansvarsområdene før oppstart av drift. Grevlingstien nr. 5 bofellesskap er underlagt leder
av Faasen bofelleskap.
• Nøsteelva består av 2 samlokaliserte boliger, Nøsteelva borettslag og Skauholt bofellesskap2. Det
består i tillegg av 2 boenheter med 1 bruker i hver enhet med heldøgns omsorg. Disse er ikke
samlokalisert med hverandre, eller med noen av boligene. Nøsteelva består også av ambulant
enhet. Denne enheten gir bistand, utfra vedtak, til beboere som bor utenfor de 4 enhetene.
Tjenesten utarbeider vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (heretter kalt kapittel
9-vedtak), og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (heretter kalt kapittel 4a-vedtak) som
igjen overprøves av fylkesmannen. Tjenesten har per 2017 seks aktive kapittel 9-vedtak og ett
kapittel 4A-vedtak3.
6.1.1. Det finnes eksempler på oppgaver som kommer i tillegg til ordinære oppgaver
Det utføres flere oppgaver/tjenester som kommer i tillegg til utførelsen av vedtakstimer og tilsyn og
som er tidvis omfattende. Dette gjøres for å øke kvaliteten i tjenesten. Under har virksomheten
listet opp noen eksempler på slike oppgaver:
• Rydding, raking, snømåking, strøing av utearealer. Samt rydding og kosting i parkeringskjeller,
holde boder for brukere i orden, og hagemøbler.
• Sørge for at reparasjoner av eksempelvis hvitevarer, tv o.l. blir fulgt opp og bestilt.
• Oppfølging av biler som brukere eier, med rydding, rengjøring, drivstoff, samt sørge for
dekkskift, service og EU-kontroll.
• Rengjøring av deler av fellesarealer, samt vinduer i fellesområder og leiligheter
• Kollegaveiledning
• Delta på tilsyn og revisjoner
• Bistå familien ved forespørsel under spesielle hendelser/anledninger som ved konfirmasjon,
bryllup, begravelser etc.
• Følger med styrket bemanning til klasse- og jubileumsfester
• Kontaktpunkt for brukere utenfor vedtak, med behov for støttesamtaler, råd og veiledning
(gjelder ambulant enhet).
• Innkjøp av varer, samt innredning av bolig for brukerne, både sammen med og på vegne av
bruker.
2 Skauholt bofellesskap var tidligere en egen enhet på lik linje med de da tre andre bofellesskapene 3 Kapitel 9 og kapitel 4a er begge knyttet til tvangsvedtak. Formålet er blant annet å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 13 av 49
6.1.2. Tildelingsenheten har ansvaret for å dimensjonere tjenestene riktig i vedtak
Tjenestetildeling mottar henvendelse/søknader, som kartlegges av saksbehandler. Saksbehandler
innhenter nødvendig dokumentasjon på diagnose og hjelpebehov på den enkelte søker. Dette hentes
fra interne og eksterne instanser, dersom dette ikke foreligger i søknaden. Når saken er behandlet
legges den frem i vedtaksmøte ved tildelingskontoret hvor vedtak fattes. Vedtaket sendes ut til den
som er part og eventuelt partsrepresentant i saken. Iverksettelse av tjeneste sendes via av
samarbeidsjournal i Profil (elektronisk pasientjournal).
Ved endring av innvilget tjenester for de som bor i samlokaliserte boliger, er rutinen pr. i dag at
tjenesten melder via samarbeidsjournal eller i samarbeidsmøtet. Saksbehandler tar saken opp til
vurdering og innhenter informasjon ved behov og nytt vedtak fattes ved endring.
Kommunikasjon mellom tjenestetildeling og tjenestene i boligene skjer via samarbeidsjournal i
Profil. Ut over det har man samarbeidsmøter hver andre uke hvor saksbehandlere og daglige ledere
(eller stedfortreder) fra tjenestene deltar. Til daglig har tildelingskontoret direkte kontakt via
telefon og mail med tjenestene. Per dags dato bruker tildelingsenheten om lag 0,5 årsverk på
saksbehandling for bofellesskapets brukere.
6.2. Tjenesten består av tre bofellesskap (samt en ambulant enhet og en barnebolig der det
bor flere voksne)
6.2.1. Frognes bofellesskap
Frognes Bofellesskap er bofellesskap for 8 voksne beboere med psykisk utviklingshemning og er
bemannet med 11,18 årsverk. Beboerne leier leilighetene som eies av Eiker Eiendomsutvikling
(EEU). Alderen på beboerne varierer mellom 35- 62 år. Majoriteten av beboerne har omfattende
bistandsbehov som inkluderer tilleggsdiagnoser innenfor psykiatri og somatiske kroniske sykdommer.
Tjenesten forteller at en utfordring med dagens brukere er relatert til alder. Dette innebærer
behov for roligere dager hvor ulike aktiviteter tar lengre tid enn tidligere. Tjenester som brukerne
får på boligen består av helsehjelp og praktisk bistand. Tjenesten tilrettelegger for dags og
ukeplaner basert på brukerbehov. I dette arbeidet er det fokus på brukermedvirkning.
Bemanningsplanen gjenspeiler brukerbehov, da dagtilbudet er forskjellig for den enkelte beboer.
Flere beboere har dagtilbud ved Eiker Aktivitetssenter og, Eiker Vekst mens noen av beboere ikke
har dagtilbud, hvor de ansatte i boligen tilrettelegger for aktiviteter. Alle beboere har en
primærkontakt. Frognes bofellesskap har en tre-delt bemanningsplan i løpet av et døgn. På dagen
og ettermiddagen er det fra tre til fem ansatte, mens det på natt er kun en ansatt i boligen.
Boligen ble i 2016 driftet med 11,18 årsverk i turnus eksklusive leder, fordelt med 9 % miljøterapeut
(vernepleier) 68 % helsefagarbeidere, hvorav 3 har etterutdanning innen psykisk helsearbeid og 1
innen aldring og helse, 21 % assistenter. Assistentene er under utdanning / i forløp mot
helsefagarbeider og sykepleie. Kompetansen består av Miljøterapeut med kompetanse på
målgruppen, herunder lovverk, målrettet miljøarbeid, ansvar for legemiddelhåndtering, epilepsi,
adferdsanalyser, utfordrende adferd, psykisk helsearbeid, aldring og helseutfordringer overfor
utviklingshemmede, veiledningskompetanse, opplæring og samarbeid. De samme
kompetanseområdene må dekkes av helsefagarbeidere.
6.2.2. Faasen bofellesskap
Faasen bofellesskap har 8 beboere med komplekse og sammensatte diagnoser. Boligene eies av EEU.
Brukerne er i alder fra 19-62 år. Flere brukere har et organisert dagtilbud, på henholdsvis Eiker
Aktivitetssenter og Eiker Vekst. Resterende brukere har i vedtaket om tjenester beskrevet at
dagtilbud organiseres og ytes av tjenesteytere i bofellesskapet. Bemanningsplanen er lagt med 6-8
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 14 av 49
ansatte fordelt ut på brukerbehov gjennom uken. Bofellesskapet opererer med en tredelt vakt med
en våken og en hvilende nattevakt. Dette bofellesskapet har 2 personer på jobb på natten, en våken
og en hvilende. Denne høye bemanningen, sammenlignet med de andre boligene, skyldes særskilt
krevende brukere.
Tjenestene som tilbys til de 8 brukerne er knyttet til praktisk bistand og helsehjelp. I 2016 var det
21,85 årsverk, fordelt på 27 % miljøterapeuter (sykepleier, vernepleiere, sosionomer), 61 %
helsefagarbeidere og 12 % assistenter. Lederårsverk kommer i tillegg til dette. Assistenter er under
utdanning/forløp mot helsefagarbeider eller studenter i vernepleie. En assistent ansatt i vikarstilling
i 95 %, er omplassert fra vikarsentralen, benyttes til å dekke opp langtidsfravær. Denne stillingen er
inkludert i assistentårsverkene nevnt over. Det høye behovet for miljøterapeuter skyldes at 4
brukere har kapittel 9-vedtak med krav om kompetanse til gjennomføring av tiltakene som tildelt. I
tillegg har en bruker kapitel 4a-vedtak som blant annet inkluderer kameraovervåkning.
I tillegg er det viktig å påpeke at det nye bofellesskapet Grevlingstien nr. 5 er i oppstartsfasen hvor
én bruker er flyttet inn. Det vil i tillegg flytte inn 4 nye brukere før sommeren 2017, og 5 til utover
året. De 5 første som skal få tildelt tjenester i den nye boligen er identifisert. Grevlingstien vil
driftes i samarbeid med Faasen hvor man blant annet skal ha felles leder. Dette innebærer at man
skal kunne benytte kompetanse på tvers av de to boligene for å sikre at kvalifisert personell er
tilgjengelige i sårbare perioder som eksempelvis ved fravær og ferieavvikling. Tjenesten påpeker at
dette vil være kostnadseffektivt ettersom man vil operere med felles turnusplan for Grevlingstien
nr. 5 og Faasen. Hvilende nattevakt på Faasen vil kunne bistå felles nattjeneste som vil bemanne
Grevlingsstien nattestid, dersom det er behov for dette.
6.2.3. Nøsteelva borettslag, Skauholt bofellesskap
Nøsteelva består av 2 samlokaliserte boliger, Nøsteelva borettslag og Skauholt bofellesskap.
Nøsteelva/Skauholdt bofellesskap drifter i tillegg to boliger som leies ut av kommunen. Disse er ikke
samlokalisert med hverandre eller tilknyttet bofellesskapene geografisk. Personalet som jobber med
disse brukerne, har ikke mulighet til å dele på flere brukere, på grunn av den geografiske
beliggenheten av boligene. Hadde boligene ligget geografisk i nærheten, kunne man delt på
bemanning.
Nøsteelva består også av ambulant enhet. Denne enheten gir bistand til beboere som bor utenfor de
4 enhetene, utfra vedtak. Til sammen gir Nøsteelva i dag bistand til 27 brukere4. Ambulant enhet
fungerer som en del av omsorgstrappen, hvor bistand blir gitt så lenge det er mulig i egen bolig. Alle
27 brukerne har hver sin koordinator.
Samlet bemanning for boligene er 18,29 årsverk, eksklusive ambulant enhet.
Kompetansesammensetningen for boligene sett under ett er: Miljøterapeuter 20 %,
Helsefagarbeidere 70 %, Assistenter 10 %. Av assistenter som er ansatt i fast stilling er de fleste i et
utdanningsforløp til helsefagarbeider.
Nøsteelva borettslag og Skauholt bofellesskap har hatt felles ledelse i store deler 2016. Videre har
kostnadene knyttet til boligene vært ført felles fra andre kvartal 2016. Dette har medført at vi i
våre analyser har analysert bofelleskapene som én virksomhet. I beskrivelsen under har vi allikevel
valgt å synliggjøre begge bofellesskapene ettersom det er noe ulikheter knyttet til brukergrupper og
bemanning.
Nøstelva
Nøsteelva borettslag består av 6 boenheter, hvor 5 brukere eier sin egen leilighet, og Øvre Eiker
kommune eier én leilighet for utleie. Kommunen gir praktisk bistand og helsehjelp til de 6 brukerne.
4 Det ble gitt bistand til 24 brukere i 2016
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 15 av 49
Bistanden er klassifisert som heldøgnsomsorg hvor det er tilknyttet 8,71 årsverk til 6 brukere.
Borettslaget fungerer per i dag som base også for ambulant enhet.
Brukersammensetning er tilfeldig, utfra hvem som har personlig økonomi til å kjøpe seg inn i
borettslaget. Sammensetningen av beboere er fra middels bistandsbehov til omfattende
bistandsbehov. Dagaktivitet gis fra boligpersonalet for noen av brukere Flere av brukere har
dagtilbud ved Eiker Vekst. Hver beboer har sin koordinator. I de fleste samarbeidsmøtene stiller to
fra personalet i boligen.
I tillegg til fagkompetanse, er det nødvendig med en allsidig erfaringskompetanse for å kunne jobbe
med disse beboerne. Det er en lite homogen brukergruppe, og det kreves veiledningskompetanse på
ulike nivåer. Bofellesskapet opererer med en firedelt vakt som består av dagvakt, to kveldsvakter og
en nattevakt.
Skauholt bofellesskap
Skauholt bofellesskap består av 6 boenheter. Bofellesskapet eies av EEU. Bofellesskapet gir i tillegg
bistand til 1 bruker som har flyttet ut fra bofellesskapet. Denne brukeren er knyttet til personalet,
og det har derfor vært naturlig at bistanden fortsetter å gis fra boligpersonalet. Skauholt
bofellesskap består av 9,58 årsverk.
Brukerne er i alderen 25 – 58 år med omfattende bistandsbehov. En bruker har dagtilbud gjennom
Modum Asvo, en bruker har dagtilbud på Eiker vekst (4 dager i uken), fire brukere er på Eiker
Aktivitetssenter (4 dager i uken), og en bruker har ikke dagtilbud. Denne brukeren får dagtilbudet
gjennom boligen. Alle brukerne, med unntak av brukeren som har tilbud på Modum Asvo har en
hjemmedag i uken, fordelt på ulike ukedager.
Hver beboer har sin koordinator. I de fleste samarbeidsmøtene stiller to fra personalet i boligen.
Det er per dags dato ingen vedtak etter kapittel 4a eller kapittel 9 i helse og omsorgstjenesteloven i
bofellesskapet.
6.2.4. Ambulant enhet
Kommunen har opplevd et økt behov for veiledning og oppfølging utenfor samlokaliserte boliger.
Dette behovet ble tidligere ivaretatt av Nøsteelva borettslag, men er nå organisert som en ambulant
enhet under Nøsteelva borettslag. Brukerne har ikke behov for heldøgns omsorg og bor i egen bolig
med noe bistand. Ambulant enhet gir tjenester til 155 brukere og utgjør 3,91 årsverk. Brukerne får
oppfølging etter vedtak, aktivitet og tiltaksplaner.
Enheten yter bistand til brukere med ulike behov som varierer over tid. Flere brukere er overtatt
fra psykisk helsetjeneste da brukerne har hatt behov for en annen tilnærming og periodevis økt
oppfølgingstetthet. I flere av brukersakene er flere tjenester inne og jobber parallelt, for eksempel
hjemmetjenesten med hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie i tillegg til miljøterapeutiske tiltak
fra ambulant enhet. Brukerne har koordinatorer som deltar i samarbeidsmøter der tjenestene til
brukerne koordineres.
Ambulant enhet følger én bruker tre dager ukentlig på Eiker Vekst. Dette skyldes at VTA-bedrifter
ikke dekker praktisk bistand på arbeidsplassen og bruker dermed ville stått uten dagaktivitet uten
denne bistanden.
5 13 brukere per desember 2016
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 16 av 49
6.3. Tjenesten har først og fremst grensesnitt mot hjemmetjenestene i kommunen
Tjenesten til funksjonshemmede grenser først og fremst til hjemmetjenesten og til psykisk helse og
rus. Hvordan man samhandler er styrt av brukernes behov og funksjonsevne som kan begrense hvem
som blir gitt mulighet til å bistå brukeren. Opp mot hjemmetjenesten handler dette om at ansatte i
bofellesskapene mottar opplæring på prosedyrer som for eksempel sår og injeksjoner. Tjenesten tar
over prosedyrene når opplæring er gitt. Inn mot psykisk helse og rus handler dette om “gråsone
brukere” hvor det er en del brukere i ambulant enhet og utviklingshemmede generelt i
tjenesteområdet som har tilleggsdiagnoser som eksempelvis psykiske lidelser. Tjenester til
funksjonshemmede har instruktører i vergeteknikk. Opplæringsplan er lagt og det er åpnet for
deltagelse fra tjenesteområder i Helse og Omsorg hvor dette kan være aktuelt. Tjenester til
funksjonshemmede har pålegg om å gjennomføre vergeteknikk trening jevnlig for ansatte hvor dette
er aktuelt. Dette pålegget kommer fra Fylkesmannen gjennom overprøving av kapittel 9b vedtak.
Bemanningen i bofellesskapene hensyntar ikke sykdom og ferieavvikling fra dagtilbud/arbeid i Eiker
Vekst. Eksempelvis kan det stilles krav fra spesialisthelsetjenesten om at kommunen ledsager
innlagte med sin bemanning. Dette refunderes fra spesialisthelsetjenesten. Dette får allikevel
konsekvenser i den forstand at bofellesskapene selv må dekke inn tidsbruk som i gjeldende turnus
utnyttes på tvers av brukere.
6.4. Tjenesten har et begrenset samarbeid med Nedre Eiker kommune
Tjenester til funksjonshemmede drifter Eiker aktivitetssenter i samarbeid med Nedre Eiker
kommune. Det er totalt 25 plasser ved aktivitetssenteret hvor kommunene har 12,5 plass hver.
Kommunene saksbehandler sine egne plasser. Utgifter deles likt. Det er 11,6 årsverk tilknyttet Eiker
aktivitetssenter. Avtalen er sagt opp 1. april 2017 og det skal lages en egen nedtrappingsplan for
fullstendig avvikling av samarbeidet med Nedre Eiker innen 31.12.2019.
Nedre Eiker kommune kjøper 274 døgn avlastning, noe som utgjør ca. 0,93 plass. Øvre Eiker har sagt
opp 183 døgn fra 1. mars 2017, noe som vil ha effekt fra 1. september 2017. Øvre Eiker vil benytte
den ledige kapasiteten til å avslutte noen kostbare avlastningsplasser som kjøpes av private
leverandører.
6.5. Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er hjemlet i ulike lover og forskrifter
Følgende lover og forskrifter er aktuelt for dette tjenesteområdet6:
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell m.v.
• Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (Kvalitetsforskriften)
• Forskrift om habilitering- og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk
• Meld. St. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
• Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
Følgende interne krav og retningslinjer ligger til grunn for tjenesten:
• Økonomiplan for Øvre Eiker kommune 2017-2020
6 Jf. kommunens veileder for helse- og omsorgstjenester
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 17 av 49
• Prinsipper for tildeling av omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune
• Veileder for individuell plan i Øvre Eiker
• Veileder for tildeling av tjenester i Øvre Eiker kommune
• Rutiner og retningslinjer i QM+ - ref. eget skjema og oversikt
I tillegg er lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer offentlig tjenesteproduksjon gjeldende
for utøvelse av tjenesten, eksempelvis forvaltningsloven og arkivloven.
6.6. Øvre Eiker kommune har et høyt, og økende, behov for tjenester
I følge historiske tall fra KMDs grønt hefte har Øvre Eiker kommune hatt et økende behov for
tjenester for funksjonshemmede de seneste årene.
Figur 2 Utvikling i nøkkeltallet fra KMDs Grønt hefte knyttet til Psykisk utviklingshemmede fra 16 år og over (Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
I følge tjenesteområdet vil behovet for tjenester til funksjonshemmede øke i tiden fremover. Dette
har sammenheng med et stort etterslep på boliger til funksjonshemmede i forhold til dagens behov.
Eksempelvis har kommunen foretatt en kartlegging som viser at det per i dag er minimum 25
personer over 18 år med behov for bolig med heldøgns bemanning7. Etableringen av Grevlingsstien 5
med inntil 10 samlokaliserte boliger er et tiltak for å imøtekomme dette behovet. Videre påvirkes
også det fremtidige behovet av økt tilflytting til kommunen.
Kartleggingen og vurderingen av fremtidige boligbehov i kommunen viser også at flere brukere i
fremtiden vil ha behov for ambulante tjenester for veiledning og praktisk bistand uten behov for
heldøgns bemanning.
6.7. Det finnes et marked for bofellesskap
Helt konkret har markedsanalysen bestått av:
• En begrenset kartlegging av lokale aktører og aktører i nærheten av kommunen
7 Dette omfatter brukere som har søkt om bolig, men ikke fått tilbud om det per i dag. Videre omfatter det brukere som ikke har søkt om bolig, men som har bistand fra pårørende og kompenserende tjenester fra kommunen per i dag.
90,00
95,00
100,00
105,00
110,00
115,00
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Behovsutvikling for psykisk utviklingshemmede 16 år og over
Øvre Eiker Landsgjennomsnittet
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 18 av 49
• Avdekke hvorvidt det finnes et fungerende marked som grunnlag for å utrede
konkurranseutsetting
• Beskrivelse av robustheten i markedet
Vi har utelukkende basert oss på dagens markedssituasjon og ikke lagt inn antakelser om markedet
vil utvikle seg dersom Øvre Eiker kommune velger å konkurranseutsette hele eller deler av
bofellesskapene i kommunen. Analysen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder fra
proff.no. Søket er basert på følgende kriterier:
• Bransje: Følgende NACE-koder
o 87.203 – Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede
o 87.302 – Bofellesskap for eldre og psykisk utviklingshemmede med fast tilknyttet
personell hele døgnet
o 87.302 – Bofellesskap for eldre og psykisk utviklingshemmede med fast tilknyttet
personell deler av døgnet
• Selskapsform AS eller ASA
• Antall ansatte: Minimum 50
• Etablering: Før 2015
Søket gir treff på 7 selskaper. Av disse er følgende tre registrert i det sentrale østlandsområdet, to i
Oslo og en i Røyken. Vi er av den oppfatning at Oslo-området er en naturlig del av markedet for
denne typen tjenester og derfor relevante aktører ved en eventuell konkurranseutsetting av
tjenestene i Øvre Eiker.
Internettsøk etter selskaper som leverer tjenester til bofellesskap inkluderer flere selskaper, men
disse er ikke registrert med NACE-kodene som nevnt over og derfor ikke presentert i tabellen under
som viser utvalgt finansiell informasjon om de tre selskapene:
Dersom kommunen skulle velge å konkurranseutsette deler av tjenesten vil bemanningskravet kunne
senkes og flere selskaper tilfredsstille kriteriene. Vurdering av å dele opp tjenesten ligger til
planleggingsfasen av en eventuell konkurranseutsettingsprosess og er derfor ikke lagt til grunn i våre
analyser.
Driftsresultatet viser selskapenes evne til lønnsom underliggende drift, som er en viktig forutsetning
for fremtidig drift. Aleris Omsorg AS og Omsorgspartner har positive driftsresultat for de siste tre
årene det foreligger regnskapstall. Unicare BAB AS har negativt driftsresultat for 2015. Gjentagende
negative økonomiske resultat tærer på egenkapital. Det er derfor nødvendig med tilstrekkelig
egenkapital til å tåle slike negative resultater. Unicare BAB har en EK-andel på 31% og egenkapital
på 5,4 mill. Vi presiserer at det ikke er foretatt en finansiell analyse av noen av selskapenes
soliditet (evne til å tåle tap). En slik soliditet må ses i forhold til kontraktens størrelse. Teoretisk
kan man se for seg at selskapene må kunne tåle tap tilsvarende kontraktens størrelse dersom de
ikke evner å levere tjenestene de har bundet seg til ved å vinne et eventuelt anbud. Dette er altså
ikke analysert da det er en del av kvalifikasjonsvurderingen i en anbudsprosess.
Leverandør
2015 2014 2013 2015 2014 2013
Aleris Omsorg AS 554 533 449 410 832 321 941 7 213 5 637 4 661
Unicare BAB AS 437 90 035 87 323 77 354 -939 5 165 500
Omsorgspartner AS 168 170 082 118 008 104 908 16 992 11 697 9 588
Antall
ansatte
Driftsinntekter (i 1000 kr) Driftsresultat (i 1000 kr)
Tabell 1 Driftsinntekter og driftsresultat for utvalgte selskaper i perioden 2013-2015 (Kilde: Proff.no)
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 19 av 49
Det er vår vurdering at markedet for tjenester til bofellesskap innenfor rimelig nærhet av Øvre
Eiker kommune er tilstrekkelig for at det vil være en reell konkurranse om en eventuell kontrakt
med kommunen.
Det er ikke innhentet prisinformasjon fra selskapene, da en nøyaktig priskalkyle betinger at
leverandørene får tilgang til informasjon om brukerne, herunder vedtak for den enkelte bruker,
tiltak, antall vedtakstimer og brukersammensetning.
6.8. De økonomiske analysene viser at tjenesten drives kostnadseffektivt
6.8.1. Kostnadsanalyse av Øvre Eiker kommune
De ulike parameterne som danner grunnlaget for analysen er nærmere forklart under:
• Direkte kostnader: Summen av Lønn og lønnsrefusjoner, andre driftsutgifter og kjøp av varer og
tjenester som inngår i, eller erstatter, kommunal egenproduksjon, samt overføringsutgifter slik
det er oppgitt i regnskapsinformasjonen fra kommunen. Summen av direkte driftskostnader er
derfor å anse som bruttokostnader, da salgsinntekter og refusjoner ikke er inkludert. Årsaken til
dette er at dersom tjenesten skulle vært konkurranseutsatt ville man også mistet inntekter og
refusjoner.
• Indirekte kostnader: Her tilkommer andel av seksjonsleders og tjenesteleders kostnader allokert
til bofellesskapene. Videre er det allokert en andel kostnader for kommunens sentrale økonomi-
og personalkostnader. Dette er fordelt etter andel netto driftsutgifter. IT-kostnader er fordelt
etter antall stasjoner og lønnskostnader med en timekostnad og et anslått timeforbruk per
ansatt.
• Brukere: Tilsvarer antall beboere i bofellesskap eller ikke samlokaliserte boliger, og inkluderer
ikke brukere av ambulante tjenester.
• Vedtakstimer per år: Dette er faktiske leverte timer til hver bruker i 2016 og således det mest
presise målet på aktivitet i bofellesskapene. Tallet må ikke forveksles med IPLOS-tall på
vedtakstimer8.
Tabellen under viser analysene som er gjort:
Figur 3 Beregning av pris per vedtakstime for bofellesskapene (Kilde: Øvre Eiker kommune)
Vi ser at det er relativt store forskjeller i kostnad per vedtakstime. Mens Faasen og Frognes
bofellesskap har relativt lik kostnad per vedtakstime har Nøsteelva borettslag og Skauholt
bofellesskap vesentlig lavere kostnad per vedtakstime. Vi har beregnet gjennomsnittlig ADL-score
for de tre enhetene. ADL-score representerer behovet for hjelp fra en annen person til å mestre
daglige aktiviteter som eksempelvis daglig husarbeid, lage mat, spise og gjøre innkjøp av varer.
Denne registreringen hensyntar ikke atferd som eksempelvis at en bruker nekter å motta bistand fra
personalet. Dette medfører at brukernes ADL-score ikke nødvendigvis stemmer overens med den
bistanden som ytes. Nøsteelva borettslag/ Skauholt bofellesskap har lavest gjennomsnittlige ADL-
8 PLOS-registeret inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester.
Navn på avdeling
Direkte
kostnader
Indirekte
kostnader
Totale
kostnader Brukere
Utførte timer
per år
Kostnad per
bruker
Pris per
utført time
Faasen bofellesskap 16 923 122 483 083 17 406 205 8 49 456 2 175 776 352
Frognes bofellesskap 8 615 595 447 648 9 063 243 8 26 176 1 132 905 346
Nøsteelva borettslag/
Skauholt bofellesskap* 13 514 270 900 238 14 414 508 14 62 822 1 029 608 229
Sum og gjennomsnitt 39 052 987 1 830 969 40 883 956 30 138 454 1 362 799 295
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 20 av 49
score. Faasen bofellesskap har de tyngste brukerne målt etter gjennomsnittlig ADL-score, blant
annet som følge av flere brukere med kapittel 9-vedtak og kapittel 4a-vedtak. Frognes bofellesskap
har en gjennomsnittlig ADL-score tett oppunder Faasen.
Tidlig 2016 ble Nøsteelva borettslag og Skauholt bofellesskap organisert inn under samme leder og
inkludert i samme turnusplan. Kommunen opplyser om at dette har gitt stordriftsfordeler allerede i
2016.
6.8.2. Sammenligning av kostnadsnivå mot fire utvalgte kommuner
I tidligere prosjekter har BDO gjennomført analyser av kostnader for tjenester til
funksjonshemmede i kommunene Rygge og Moss. Tabellen under viser en sammenligning mot andre
kommuner på kostnader per bruker og kostnad per utførte timer. Som vi ser av tabellen ligger Øvre
Eiker lavest på kostnad per utførte time.
Tabell 2 Sammenligning med andre kommuner. (Kilde: BDO, Lier kommune og Kristiansand kommune)
For Rygge inkluderte ikke analysene utførte timer for bofellesskapene. Analysene av gjennomsnittlig
enhetskostnad per bruker utgjorde om lag 2 mill. For Moss viser enhetskostnad per bruker om lag
1,3 mill. Analysen i Moss inkluderte også vedtakstimer. Vedtakstimene tok utgangspunkt i IPLOS9 og
ble justert bl.a. for dobbelt bemanning. Gjennomsnittlig pris per vedtakstime i Moss var 390
kroner10. Gjennomsnittlig ADL-score for Moss var på tidspunktet for analysen lavere enn den var for
Øvre Eiker i 2016. I Lier kommune følger bemanningen fra boligen med enkelte brukere til dag-
/aktivitetssenter. Vi presiserer at det er utfordrende å gjøre gode sammenligninger av tjenester til
funksjonshemmede på tvers av kommuner. Dette skyldes primært at «en bruker» ikke kan
standardiseres på samme måte som for andre tjenesteområder. Sammenligningen over må derfor
benyttes som et utgangspunkt for forskjeller i kostnadsnivået.
I utredningen har vi søkt å belyse hva kommunen, gitt de vedtakene som gjelder per i dag, vil måtte
betale en privat tjenesteleverandør. Private aktørers kostnadsnivå er å anse som
konkurransesensitiv informasjon. En sammenligning av hva tjenesten i dag koster kommunen mot
hva man kan oppnå i markedet avhenger derfor av at en privat aktør får innsyn i brukerne og kan
prise sine tjenester etter de vedtakene som gjelder per i dag. Dette er ikke mulig å gjøre i en
utredning som dette grunnet beskyttelse av pasientopplysninger.
9 IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister med data som på en standardisert måte skal beskrive bistandsbehov til personer som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. Registeret er hjemlet i egen forskrift under helseregisterloven og skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. IPLOS eies av Helsedirektoratet. 10 Tallene for Rygge kommune og Moss kommune er justert med kommunal deflator for hhv. 2012-2016 og 2014-2016
Kommune Kostnad per bruker Pris per utført time
Øvre Eiker kommune 1 362 799 295
Moss kommune 1 315 426 390
Rygge kommune 2 000 709 -
Lier kommune 1 766 245 -
Kristiansand kommune - 422
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 21 av 49
6.9. Kompetansebehovet i tjenesten styres av brukernes vedtak
Kvalitet på helse- og omsorgstjenester kan defineres på følgende måte:
Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem
innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er
tilgjengelige og rettferdig fordelt. (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring).
Pasient/bruker har rett til nødvendige og forsvarlige helse – og omsorgstjenester fra kommunen, jf.
Pasient – og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Det er pasientens/brukerens hjelpebehov etter en helse –
og sosialfaglig vurdering som styrer hvilke tjenester han eller hun har rett til, og i hvilket omfang.
Helse – og omsorgstjenesteloven (hol) § 3-1 bestemmer at kommunen har plikt til å yte nødvendige
tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Forsvarlighetskravet setter rammer for
tjenestetilbudets utforming og organisering, omfanget av tjenester og tidspunktet for iverksettelse
av tjenestene. Videre må kommunen ivareta pasientens/brukerens rett til medvirkning ved
utformingen av tjenestetilbudet.
Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (FOR-2003-06-27-792) har som formål å sikre at
personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven får ivaretatt
sine grunnleggende - og medisinske behov, med respekt for det enkelte menneskets
selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Kvalitetsforskriften skal sikre at det gis et helhetlig,
samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten, og at
selvbestemmelsesretten ivaretas i utforming og endring i tilbud, samt daglig utførelse av
tjenestene. Videre skal det utarbeides systemer og prosedyrer som skal sikre at mottakere av pleie
og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov.
Bemanningen må være i stand til å ivareta kvalitetsforskriftens krav og dermed være forsvarlig både
med tanke på kapasitet og kompetansesammensetting.
Som nevnt over, skal tjenestene som gis i bofellesskapene være forsvarlige. Kommunen skal
tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte bruker gis et helhetlig og verdig helse- og omsorgstilbud.
Kommunen plikter å ha personell som utfører tjenestene som er i stand til å overholde sine
lovpålagte plikter hvor tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene (hol § 4).
Tjenester til funksjonshemmede opplyser selv at de samlet gir et forsvarlig tjenestetilbud.
Kompetanse benyttes på tvers av enhetene for å oppfylle lovkrav da den enkelte enhet selv ikke
nødvendigvis besitter all nødvendig kompetanse. Dette kan eksemplifiseres med at ett bofellesskap
mangler 0,2 årsverk vernepleierkompetanse til å kontrollere utdeling av legemidler, men dekker
behovet ved å bruke kapasitet fra et annet bofellesskap. Et annet eksempel er bofellesskap som selv
ikke har kompetanse på vergetrening, men benytter ansatte fra andre bofellesskap for å dekke
kravet til slik trening.
Kommunen oppgir at tjenestene som gis er av god kvalitet, involverer brukeren og gir dem
innflytelse og utnytter ressursene som er tilgjengelig på en god måte. For å sikre god kvalitet er
tjenestene til enhver tid avhengig av å ha tilstrekkelig fagkompetanse som sikrer riktige tiltak til
rett tid og som arbeider forebyggende. Tjenesten jobber kontinuerlig med kvalitetsforbedring
gjennom å identifisere forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket
og forbedringen vedvarer. Denne prosessen krever kompetanse slik at man kan dokumentere at
man har en utfordring, identifisere årsaker og fastsette tiltak for så å implementere dette i daglig
drift.
Tjenesten har følgende kvalitetsparameter:
• Organisasjon, målsetting og planer.
• Kvalitetssystemer/kvalitetsutvikling og intern kontroll
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 22 av 49
• Verdigrunnlag, integritet, livssyn og verdighet
• Ivaretakelse av den enkelte pasient/brukers grunnleggende behov
• Aktiviteter
• Ledelse/personal/opplæring
• Samarbeidsrelasjoner
I følge tjenesten har de det siste året vært igjennom en endringsprosess, dels på bakgrunn av
tilbakemeldinger etter landsomfattende tilsyn fra Fylkesmannen høsten 2016. Forbedringsarbeidet
har gått på personalsammensetning, fokuset på faglig tilnærming i arbeidet og rutiner og
kompetanse i tjenesten.
For bofellesskapene Nøsteelva/Skauholt og Frognes er det ikke oppgitt lovpålagte kompetansekrav
utledet fra bestemmelsene i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 basert på dagens brukere. I
delkapittelet under synliggjør derfor rapporten de generelle kravene til kompetanse basert på
dagens beboere for disse bofellesskapene. I tillegg synliggjøres kompetansekravene som gjelder for
Faasen bofellesskap i et eget delkapittel.
6.9.1. Det er ulike generelle kompetansekrav for tjenesten
Det følger av lov- og forskriftsbestemmelsene som regulerer tjenester til bofellesskapenes brukere
at kommunen skal sørge for forsvarlige tjenester. Dette stiller blant annet krav til kompetanse for å
sørge for at tjenesten leveres med riktig innhold, og omfang til riktig tid.
Bofellesskapene har behov for helsefaglig og miljøterapeutisk kompetanse. Lovverket stiller krav til
sykepleier/vernepleierkompetanse for å administrere legemidler til brukerne. Minimumskravet til å
håndtere legemidler er helsefagarbeider. Tjenesten skal sikre livskvalitet i et helt liv, det er derfor
behov for tverrfaglighet. Med stor variasjon på kognitive utfordringer som kommunen skal ivareta er
det ønskelig at:
40 % av bemanningen skal ha 3-årig høyskoleutdannelse innen helse- og sosialfag som
vernepleier, sykepleier, sosionom mv. Per i dag er dette tallet i gjennomsnitt 20 %.
60 % skal være utdannet helsefagarbeider. Per i dag ligger alle bofellesskapene over denne
andelen.
Det er en målsetning av det ikke skal være ufaglærte i tjenesten. Per i dag er om lag 15 % av de
ansatte ufaglærte. Flere av disse er under utdanning enten til helsefagarbeider eller til sykepleier
eller vernepleier. I tillegg peker kommunen på behovet for fagarbeiderkompetanse med
videreutdanning innen psykisk helsearbeid, målrettet miljøarbeid, aldring og helse/demens,
veiledning, velferdsteknologi og etikk, samt høgskoleutdannelse med videreutdanning innen psykisk
helsearbeid, målrettet miljøarbeid, pedagogikk, veiledning og etikk.
For å etterleve kvalitetskravene til tjenesten er det nødvendig at ansatte innehar kompetanse på
følgende områder (ikke uttømmende liste), og vedlikeholder denne kompetansen:
• Vergetrening og oppdateringskurs for instruktører
• Etikk (fasilitatorkurs)
• Løpende dokumentering
• Målrettet miljøarbeid
• Saksbehandling innenfor kapittel 4 og 9 i helse- og omsorgstjenesteloven
• Vurdering av samtykkekompetanse
• Førerkort personbil
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 23 av 49
I ambulant enhet er kravene til miljøterapeutisk kompetanse mest fremtredende da grunnleggende
pleie ivaretas av andre tjenester, oftest hjemmesykepleie. Kommunen trekker frem følgende
kompetanse som vesentlig for ambulant enhet:
• Helse- og sosialfag
• Veiledning
• Konflikthåndtering og risikovurdering
• Samtale og kommunikasjon
• Kjennskap og koordinering med andre offentlig etater og virksomheter
6.9.2. Det er spesifikke krav knyttet til Faasen bofellesskap
Fire av brukerne i bofellesskapet har kapitel 9-vedtak og én av brukerne har vedtak i henhold til
kapittel 4a. Dette stiller krav til kompetanse blant personellet som er beskrevet nedenfor:
Miljøterapeuter med kompetanse på saksbehandling av kapittel 9-vedtak og kapittel 4a-vedtak.
Opplæring av øvrig personell i tiltak, systematisk veiledning og vergetrening. Evaluering av tiltak, og
all dokumentasjon rundt dette arbeidet. Kompetanse på målgruppen, som målrettet miljøarbeid,
adferdsanalyser, adferds avtaler, utfordrende adferd, epilepsi, noe psykiatri og
veiledningskompetanse. For øvrig kompetanse på samarbeid med eksempelvis pårørende, leger,
spesialisthelsetjenesten. Det er 5,7 årsverk miljøterapeutstillinger ved bofellesskapet.
Sykepleier/vernepleier med samme kompetansebehov som beskrevet over. I tillegg kommer
kompetanse på håndtering av legemidler etter gjeldende lov og forskrift, samt kompetanse på
systematisk opplæring og nødvendig oppfølging av øvrig personell. Antall årsverk
sykepleier/vernepleier inngår i miljøterapeuter over.
Helsefagarbeider må ha kompetanse på målgruppen for å være i stand til å gi disse brukerne
tjenester som praktisk bistand og helsehjelp. Det er ønskelig med videreutdanning i psykiatri og
målrettet miljøarbeid. Det er 14 årsverk helsefagarbeidere ved bofellesskapet.
6.10. Oppsummering
Utfra kommunens beskrivelse utfører ikke bofellesskapene myndighetsoppgaver. Myndighet utøves
formelt i tjenestetildelingen gjennom vedtak. Tjenesten i bofellesskapene er utfører av vedtakene
som fattes ved tjenestetildelingskontoret.
Informasjonen vi har tilgjengelig tyder på at det er få aktører som per i dag leverer komplette
tjenester som inkluderer bolig til brukere i det relevante området. Så vidt vi vet er det kun Unicare
BAB AS som har denne typen erfaring og drifter et helt bofellesskap på vegne av en kommune. Det
finnes flere leverandører som har egne boliger der kommuner kjøper plasser til sine brukere. I
utredningen ble det tidlig avklart at det er innholdet til brukerne som eventuelt skal
konkurranseutsettes. Markedsanalysen viser at det finnes et tilstrekkelig antall aktører som leverer
praktisk bistand og BPA (brukerstyrt personlig assistent) i dag i regionen. Markedet er etter vår
vurdering derfor tilstrekkelig for å sikre en konkurransesituasjon ved en eventuell
konkurranseutsetting. Det er denne forbindelse viktig å påpeke at kommunens egne ansatte kan få
muligheten til å komme med et internbud som vil styrke konkurransesituasjonen ytterligere, dersom
kommunen velger å åpne for internbud.
De økonomiske analysene er ikke entydige på hvorvidt det eksisterer et effektiviseringspotensial for
kostnad per utførte timer. Vi observerer at Nøsteelva/Skauholt som i 2016 ble lagt under felles
ledelse med felles turnus er den billigste enheten i Øvre Eiker kommune. Etableringen av
Grevlingsstien nr. 5 som et tiltak for å møte mangel på boliger er planlagt gjennomført etter samme
modell. Tjenesten har opplyst om at det er gjennomført flere tiltak for å redusere kostnadene ved
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 24 av 49
driften av bofellesskapene. Tiltakene inkluderte omrokkering av ressurser og mer fokus på å benytte
fagkompetanse på tvers av avdelingene mv. Vi er opplyst om at lønnskostnadene er i balanse mot
budsjett per mars 2017, bl.a. som følge av disse tiltakene. Det kan derfor ikke utelukkes at det er
iverksatt effektiviserende tiltak som ikke synliggjøres i våre økonomiske analyser, og at eventuelle
innsparingsgevinster allerede er i ferd med å tas ut.
Det har vært utfordrende å innhente et godt sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner. Med
nødvendige forbehold om svakhet i innsamlet informasjon er det vår vurdering at Øvre Eiker
kommune har et til dels betydelig lavere kostnadsnivå enn de andre kommunene.
Det har i utredningen ikke vært mulig å etablere gode kalkyler for hva kommunen kan forvente å
måtte betale i markedet ved en evt. konkurranseutsetting, slik som vi har gjort for renhold.
Kommunen er strengt tatt ikke avhengig av å beholde egen kompetanse på praktisk bistand til
brukerne i bofellesskapene. Etter møter med pårørende og representanter for tjenesten mener vi
imidlertid at kommunen har et vesentlig kompetanse- og kvalitetsfortrinn gjennom relasjonene til
brukere og pårørende. Dette beskrives som et familiært forhold for flere brukere. Vi er også kjent
med de positive effektene den etablerte relasjonen har i tilfeller der andre aktører, eksempelvis
spesialisthelsetjenesten, må yte pasienthjelp eller andre tjenester til brukerne. En slik relasjonell
kompetanse og kvalitet kan ikke beskrives i en anbudsprosess og vil ikke kunne oppnås på annen
måte enn gjennom kontakt med brukerne over lengre tid.
Vår konklusjon er at det ikke foreligger organisatoriske eller markedsmessige forhold som er til
hinder for at Øvre Eiker kommune kan konkurranseutsette tjenestene i bofellesskapene i
kommunen. Vi er imidlertid usikker på om en eventuell konkurranseutsetting av tjenesten kan
gjøres med tilsvarende kvalitet som i dag. Dette skyldes de langvarige relasjonene kommunens
ansatte har med det som må kunne regnes som særdeles utsatte brukere. Videre har vi ikke
holdepunkter for at kommunen vil kunne redusere sine kostnader til brukere i bofellesskap ved en
eventuell konkurranseutsetting.
På bakgrunn av vårt mandat anbefaler vi derfor å ikke konkurranseutsette kommunens bofellesskap
med bakgrunn i et ønske om å redusere kommunens kostnader.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 25 av 49
7. Renhold
7.1. Renhold er organisert i fem roder med et eget ressursteam
Renholdsoppgavene i kommunen er organisert i teknisk seksjon under leder forvaltning, drift og
vedlikehold av bygg. Det som etter en omorganisering i 2016 er igjen av teknisk seksjon
(tjenesteområde FDV) er midlertidig organisert under Seksjon for fellestjenester og service. Slik
renholdstjenestene er beskrevet av kommunen selv har ikke tjenesteområdet myndighetsoppgaver.
Renholdsaktivitetene er inndelt geografisk etter roder, i totalt fem roder. I tillegg er det etablert et
ressursteam. Tjenesten har 44,1 årsverk fordelt på 49 ansatte, eksklusive seksjonsleder og
tjenesteleder. 13 ansatte har fagbrev men resterende ansatte er ufaglærte. Den organisatoriske
inndelingen i rode og team fremgår av organisasjonskartet over:
Rodene har ansvaret for renholdsaktivitetene. Rodelederne og ressursteamet har ansvar for
opplæring, bestillinger og fakturabehandling, utarbeidelse av renholds- og arbeidsplaner i tillegg til
at teamet dekker opp ved fravær og ferie.
Renholdstjenesten har ansvaret for daglig renhold og periodisk renhold. Periodisk renhold utføres
hele året gjennom, herunder innvendig rengjøring av vinduer tre ganger årlig og utvendig rengjøring
av vinduer to ganger årlig. Vegger, himling og inventar rengjøres ukentlig slik at hele bygget er
rengjort i løpet av året. Totalt har tjenesten ansvaret for rengjøring av vel 69 200 m2 fordelt på
ulike typer kommunale formålsbygg. Tabellen under viser de ulike typene formålsbygg som
renholdes med antall kvadratmeter:
Type formål Samlet antall kvadratmeter
Skole 33 981 m2
Institusjon 13 332 m2
Administrasjon 8 109 m2
Kultur- og idrett 5 406 m2
Barnehage 4 044 m2
Bolig11 2 252 m2
11 Bolig inkluderer avlastningsbolig, barnebolig, psykiatribolig og omsorgsbolig
Tabell 3 Organisasjonskart Renhold (Kilde: Øvre Eiker kommune)
Seksjon
Teknisk
Tjeneste-
område FDV
Renhold VaktmesterBygg-
administrasjon
RessursteamRode
Hokksund
Rode Røren
og OrmåsenRode Helse
Rode
Vestfossen og
Darbu
Rode Skotselv
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 26 av 49
Andre typer formålsbygg12 1 214 m2
Tekniske formålsbygg13 906 m2
Tabell 4 Antall m2 gruppert etter type formålsbygg (Kilde: Øvre Eiker kommune)
Omfanget av rengjøringen varierer fra bygg til bygg og fra rom til rom. Ulike arealer rengjøres med
ulik frekvens og etter ulikt INSTA-nivå14. INSTA-standarden har 6 kvalitetsnivåer, hvor 5 er høyeste
nivå og 1 er lavest (nivå 0 har ingen praktisk betydning). Nivå 5 stiller krav om et praktisk talt
prikkfritt resultat. Totalt rengjøres om lag 267 000 m2 kommunale formålsbygg hver uke. En
fullstendig oversikt over arealene som rengjøres ukentlig til hvilket INSTA-nivå, fremgår av vedlegg
1. Renholdet utføres gjennom hele dagen, men er tilpasset byggenes brukere så langt det lar seg
gjøre. Eksempelvis er renhold ved skolene tilpasset undervisningen slik at enkelte
rengjøringsaktiviteter gjøres i friminutt og andre ledige perioder.
Kommunens bygg brukes til ulike aktiviteter utover byggets primære formål, gjerne i helger og på
kveldstid. Dette er bruk som ikke nødvendigvis er lagt til grunn for renholdsplanene som spesifiserer
rengjøringsfrekvens og INSTA-nivå, men som medfører økt tilsmussing av lokalene som deretter må
rengjøres. Eksempler på slik bruk:
• Idrettsaktiviteter i hall på dag- og kveldstid, samt i helger
• Møter og andre typer arrangementer (eksempelvis konfirmasjon) i spisesal på helseroden
• Kulturaktiviteter som musikkskole, korøvelser mv.
• Bruk av skolekjøkken, barnehager mv. til privat bruk, herunder bursdager
Videre brukes haller hyppig til idrettsaktiviteter utover fysisk aktivitet i skoletiden. Eksempelvis er
Sentrumshallen i bruk fra 16:00 alle dager (enkelt dager fra tidligere) og frem til 22:00, samt hyppig
brukt i helger. Videre er Hokksund kultursal hyppig brukt på ettermiddag og kveldstid i ukedagene,
samt til konserter, teater mv. i helg.
7.2. Kommunen har ikke samarbeid med andre, og kjøper ikke tjenester eksternt
Kommunen har per i dag ingen samarbeid med andre kommuner og kjøper ikke renholdstjenester fra
eksterne.
7.3. Det finnes et marked for renholdstjenester
Helt konkret har markedsanalysen bestått av:
• En begrenset oversikt over lokale aktører og aktører i nærheten av kommunen
• Avdekke hvorvidt det finnes et fungerende marked som grunnlag for å utrede
konkurranseutsetting
• Beskrivelse av robustheten i markedet
Vi har utelukkende basert oss på dagens markedssituasjon og ikke lagt inn antakelser om markedet
vil utvikle seg dersom Øvre Eiker kommune velger å konkurranseutsette renholdstjenestene.
Analysen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder fra proff.no. Søket er basert på
følgende kriterier:
12 Omfatter Ambulansesentralen Hokksund, Familiesenter/Helsestasjon, Gamle legevakt og Strømhauggata 2 13 Omfatter Renseanlegg og Teknisk sentral 14 Norsk standard INSTA 800; Standard Norges system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 27 av 49
• Bransje: Rengjøring av bygninger (NACE-kode 81.210)
• Sted: Øvre Eiker, Nedre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Modum og Drammen
• Selskapsform: AS, ASA
• Antall ansatte: Mer enn 5
• Stiftelsesår: Før 2015
Det bør være minst tre leverandører innenfor området for at det skal kunne kalles et fungerende
marked. Basert på ovennevnte kriterier er det registrert 24 selskaper i det definerte området.
Dersom søket begrenses til Eikerkommunene og Drammen er det registrert 19 selskaper. I Øvre Eiker
alene er det tre selskaper som oppfyller kriteriene.
NHO Services renholdsportal15 inneholder en oversikt over selskaper som skal kjenne bransjens
kvalitetskrav godt. Det er registrert ni selskaper i Buskerud, herunder fire i Drammen og to på
Kongsberg. Dette er selskaper som ikke nødvendigvis er registrert med forretningsadresse i
kommunene nevnt over, men som kan ha avdelinger i nærheten av Øvre Eiker.
Oppstillingen under viser tre aktører registrert i NHOs renholdsportal med aktivitet i nærliggende
områder. Disse tre aktørene er godkjente renholdsvirksomheter iht. Arbeidstilsynets register over
godkjente renholdsvirksomheter.
De tre selskapene har mange ansatte og derfor antakelig kapasitet til å ta et oppdrag av den
størrelse det her er snakk om. Vi presiserer at antallet ansatte ikke er begrenset til
renholdspersonell eller til avdelingene som ligger nærmest Øvre Eiker. Tallet på faktiske renholdere
ved de lokale avdelingene vil derfor avvike fra dette. De tre selskapene registrert i Øvre Eiker
regnes som for små til å kunne levere dersom en samlet renholdskontrakt for Øvre Eiker legges ut på
anbud (forutsatt det ikke blir en virksomhetsoverdragelse). Det er ikke hensiktsmessig å vurdere
hvorvidt de kunne vært egnet til å håndtere kontrakter for deler av kommunens bygningsmasse, da
dette er vurderinger som ligger til planleggingen av en konkurranseutsetting skulle dette vedtas.
Driftsresultatet viser selskapenes evne til lønnsom underliggende drift, som er en viktig forutsetning
for fremtidig drift. Alle tre selskaper har positive driftsresultat. Vi har ikke foretatt en grundig
analyse av soliditeten (evne til å tåle tap) for de utvalgte selskapene, da dette er vurderinger som
bør gjennomføres i kvalifikasjonsprosessen i en eventuell anbudskonkurranse.
Det er vår vurdering at markedet for renholdstjenester innenfor rimelig nærhet av Øvre Eiker
kommune er tilstrekkelig for at det vil være en reell konkurranse om en eventuell kontrakt med
kommunen.
Det er ikke innhentet prisinformasjon fra selskapene, da en nøyaktig priskalkyle betinger at
leverandørene får tilgang til en gjennomgang av alle objektene kontrakten vil omfatte.
15 https://renholdsportalen.no/renhold-leverand%C3%B8rer
Leverandør
2016 2015 2014 2013 2016 2015 2014 2013
Elite Service Partner AS* 1 136 - 785 743 672 920 615 731 - 36 665 35 227 30 322
ISS Facility Services AS* 9 258 - 4 590 420 4 528 382 4 874 139 - 265 796 180 775 227 455
Insider Facility Services AS** 283 95 556 82 714 98 453 91 409 3 415 2 790 3 568 -132
Antall
ansatte
Driftsinntekter (i 1000 kr) Driftsresultat (i 1000 kr)
Tabell 5 Driftsinntekter og driftsresultat for utvalgte selskaper i perioden 2013-2016. Regnskapstall for 2016 foreligger ikke for verken Elite Service Partner AS eller ISS Facility Services AS per primo april (Kilde: Proff.no) * Avdelinger i Drammen og Kongsberg
** Avdeling i Drammen
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 28 av 49
7.4. Den økonomiske analysen viser at tjenesten drives kostnadseffektivt
Ved en eventuell konkurranseutsetting av renholdstjenester er det naturlig at den økonomiske
komponenten i en anbudskonkurranse baseres på pris per kvadratmeter. Ulike typer bygg har ulik
effekt på kvadratmeterprisen for renhold, og vi har derfor valgt å presentere analysene brutt ned på
formålsbygg. Vi har beregnet kommunens kostnad per kvadratmeter slik denne fordeler seg på de
ulike typene formålsbygg som renholdes (jf. tabellen i kapittel 7.1).
7.4.1. Kostnadsanalyse av renhold i Øvre Eiker kommune
De ulike parameterne som danner grunnlaget for analysen er nærmere forklart under:
• Areal: antall kvadratmeter kommunen har oppgitt for det enkelte bygg som er kategorisert etter
formål.
• Årsverk (stilling): Dette er antall årsverk som faktisk utførte arbeid i 2016. Tallet skiller seg fra
antall årsverk som er ansatt grunnet permisjoner mv. Ressursteamet inngår ikke i dette tallet.
Kommunen har selv fordelt antall årsverk på de ulike byggene som videre er samlet i type
formålsbygg.
• Direkte kostnader: Summen av Lønn og lønnsrefusjoner, andre driftsutgifter og kjøp av varer og
tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon slik det er oppgitt i regnskapsinformasjonen fra
kommunen. Summen av direkte driftskostnader er derfor å anse som bruttokostnader, da
inntekter fra annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester og internsalg ikke er inkludert.
Årsaken til dette er at dersom tjenesten skulle vært konkurranseutsatt ville man også mistet
inntektene.
• Indirekte kostnader: Her tilkommer andel av seksjonsleder og tjenesteleder FDVs kostnader
allokert til renhold. Ressursteamet er kostnadsberegnet basert på en gjennomsnittskostnad per
ansatt, multiplisert med to ansatte. Videre er det allokert en andel kostnader for kommunens
sentrale økonomi- og personalkostnader. Dette er fordelt etter andel netto driftsutgifter. IT-
kostnader er fordelt etter antall stasjoner og lønnskostnader med en timekostnad og et anslått
timeforbruk per ansatt. Det er også beregnet en kostnad for at renhold disponerer arealer i ulike
bygg. Dette er beregnet etter andel benyttelse av bygget multiplisert med driftskostnader ført på
bygget. De indirekte kostnadene er summert og fordelt til de ulike typene formålsbygg etter
relativ arealandel.
• Rengjort areal per uke: Antall m2 multiplisert med antall ganger arealet rengjøres hver uke
• Vektet gjennomsnittlig INSTA-nivå: Arealet som rengjøres etter et gitt INSTA-nivå er vektet etter
hvor stor del av det totale arealet på typen formålsbygg det utgjør. Vektene er summert til en
samlet vekt for typen formålsbygg
Tabellen under oppsummerer analysene som er gjort:
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 29 av 49
Vi ser at det er relativt store forskjeller i kostnad per m2 mellom ulike typer formålsbygg. Særlig
ligger barnehagebyggene høyt. Det er en antakelse at høy kvadratmeterkostnad kan forklares med
at arealet rengjøres ofte. Dette ville gitt utslag i relativt like kostnader per rengjort m2. Dette vises
i kolonnen lengst til høyre i tabellen og vi ser at dette ikke er en god forklaring. En annen forklaring
kunne vært at barnehager rengjøres på et relativt sett høyt INSTA-nivå. Vårt vektede gjennomsnitt
viser at så heller ikke er tilfelle. En mulig forklaring på høye kvadratmeterkostnad i barnehage kan
være at byggene ikke er tilpasset driften, eksempelvis at et bygg er tatt i bruk som barnehage,
mens det var bygget for et annet formål, eksempelvis bolig.
Vi finner det viktig å kommentere INSTA-nivået for administrasjonsbygg særskilt. Kommunen har
opplyst om at dette nivået er satt høyt for å kompensere lavere rengjøringsfrekvens med høyere
renhetsgrad hver gang det rengjøres.
7.4.2. Det er gjort en sammenligning av kostnader med utvalgte kommuner
For å kunne vurdere Øvre Eiker kommunes renholdskostnader er det ønskelig å gjøre en
sammenligning mot andre. Tall fra KOSTRA er mye brukt til sammenligninger i kommunesektoren.
ASSS-nettverket16 i regi av KS har over lang tid arbeidet sammen for å sikre enhetlig innrapportering
av KOSTRA-tall, samt utviklet egne indikatorer for måling av kommunal tjenesteproduksjon.
Gruppen har konkludert med at data på renhold fortsatt er så mangelfull at kommunene må styrke
kvaliteten på disse tallene før de tas inn i nettverkets effektiviseringsgrupper. Vi har derfor valgt å
ikke gjøre en KOSTRA-analyse på utgifter til renholdsaktiviteter som grunnlag for vurdering av Øvre
Eikers kostnadsnivå sammenlignet med andre. Vi har kjennskap til en mulighetsstudie utarbeidet av
NHO Service som gjelder Øvre Eiker kommune. Denne er basert på tall fra KOSTRA og vil være
omfattet av de samme utfordringer knyttet til datakvalitet som nevnt over.
«Innsparingspotensialet» som nevnes i mulighetsstudien tar heller ikke hensyn til
transaksjonskostnader forbundet med konkurranseutsetting.
Vi har i stedet valgt å sammenligne kostnadsnivået i Øvre Eiker med sammenlignbare tall fra et
lignende utredningsprosjekt i regi av BDO, samt med Holtes FDV-nøkkel (Holtenøkkelen)17. Videre
har vi benyttet en tjenesteanalyse i regi av Asker kommune med regnskapstall for 2015. Tallene for
alle sammenligningskommunene er regulert etter kommunal deflator for 201618. Det er flere
usikkerhetsfaktorer knyttet til tallene, slik at disse ikke må ses på som et nøyaktig bilde av de
16 Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 17 Holtes FDV-nøkkel er en bransjenorm for effektiv bygningsforvaltning. Den omhandler alle områder innenfor budsjettering, planlegging og kontroll av kostnadsdata knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). 18 Unntaket er Sørum, Skedsmo og Flora kommune som er justert med kommunal deflator for 2015 og 2016
Type formål Areal
Årsverk
(stilling)
Direkte
kostnader
Indirekte
kostnader
Kostnad per
m2
Vasket
areal per
uke
Vektet
gj.snittlig
INSTA-nivå
Kostnader per
vasket m2
Skole 33 981 22,07 11 663 914 1 104 321 376 144 865 3,91 88,14
Institusjon 13 332 6,83 3 610 528 433 269 303 44 975 3,74 89,91
Administrasjon 8 109 3,00 1 585 383 263 533 228 24 314 4,05 76,04
Kultur- og idrettsbygg 5 406 1,45 764 523 175 696 174 22 916 3,38 41,03
Barnehage 4 044 4,25 2 247 748 131 405 588 18 078 3,94 131,60
Bolig 2 252 0,87 459 739 73 197 237 5 189 3,69 102,71
Andre typer formålsbygg 1 214 0,66 348 808 39 443 320 3 474 4,04 111,76
Tekniske formålsbygg 906 0,55 288 982 29 433 352 3 149 4,28 101,12
Sum 69 245 39,68 20 969 624 2 250 298 335 266 961
Tabell 6 Beregning av kostnad per m2 (Kilde: Øvre Eiker kommune)
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 30 av 49
faktiske kostnadene og hva disse faktisk inneholder. I Flora kommune er eksempelvis skole og
barnehager samlokalisert, slik at kostnad per m2 er felles, og således ikke direkte sammenlignbare. I
Asker kommune er det oppgitt at barnehagene er bygg med små rom, og idrettshaller er preget av
flere halvetasjer mv. På denne bakgrunn vil ikke formålsbyggene, og dermed renholdskostnaden per
kvadratmeter, være direkte sammenlignbar. Et annet moment er at sammenligningen ikke omfatter
alle typer formålsbygg som er definert for Øvre Eiker. Dette medfører at sammenligningen ikke
dekker hele det rengjorte arealet.
Holtes FDV-nøkkels kostnadstall for normal standard er også lagt til grunn i figuren under. I
sammenligning mot kultur- og idrettsbygg er gjennomsnittet av kulturhus og idrettshall håndball
benyttet. Tall for kontorbygg er benyttet i sammenligning mot administrasjonsbygg. I
sammenligningen mot bolig er Holtenøkkelens tall for bofellesskap benyttet. Dette er ikke
nødvendigvis direkte sammenlignbart med vår gruppering av formålsbyggene.
Sammenligningen er oppsummert i tabellen under.
Som vi ser ligger Øvre Eiker verken høyest eller lavest for noen av typene formålsbygg sammenlignet
med de andre kommunene. Vi ser at kommunene i sammenligningsgrunnlaget kun unntaksvis har et
kostnadsnivå som tilsvarer eller overgår Holtenøkkelens normtall.
Vi har analysert de direkte kvadratmeterkostnadene for de ulike kommunene og hvilken effekt deres
enhetskostnader ville hatt på de direkte kostnadene for Øvre Eiker kommune gitt Øvre Eiker
kommunes fordeling av areal.
Kommune Flora Skedsmo Lørenskog Nittedal Asker Sørum
Differanse
direkte kostnader
1 213 796
4 204 178
1 347 398
-763 634
-2 536 896
-2 315 424
Tabell 7 Teoretisk besparelse/merkostnad på direkte kostnader ved å legge Øvre Eikers arealfordeling på ulike typer formålsbygg til grunn sammen med sammenligningskommunenes kostnader per kvadratmeter for de ulike formålsbyggene. Negative tall betyr et teoretisk effektiviseringspotensial, mens positive tall betyr en teoretisk merkostnad for Øvre Eiker kommune (Kilde: Asker kommune og BDO)
Denne analysen viser at Øvre Eiker kommune kunne spart om lag 2,5 mill. dersom kommunen hadde
samme direkte kostnad per m2 som Asker kommune. Samtidig viser den at Øvre Eiker kommune ville
hatt en merkostnad på 4,2 mill. dersom den hadde samme direkte kostnad per m2 som Skedsmo
kommune. Spriket i tallene viser at det er vanskelig å sammenligne samme typer formålsbygg på
tvers av kommuner grunnet ulikheter i bygningsmassen. Vi presiserer at analysen kun tar for seg
direkte kostnader. De indirekte kostnadene kommer i tillegg og vil kunne gi et annet bilde. Disse
kostnadstallene har ikke vært tilgjengelige for denne utredningen.
Type formål Øvre Eiker Flora Skedsmo Lørenskog Nittedal Asker Sørum Holtenøkkelen
Skole 343 370 329 345 307 263 231 577
Institusjon 271 Ikke tall 456 309 289 262 386 359
Administrasjon 196 211 342 261 231 166 321 305
Kultur- og idrettsbygg 141 317 277 229 227 338 130 382
Barnehage 556 370 542 503 452 455 315 735
Bolig 204 Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall 224
Andre typer formålsbygg 287 Ikke tall 579 270 197 193 264 Ikke tall
Tekniske formålsbygg 319 Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall
Figur 4 Sammenligning av kostnad til renhold per m2 mot Flora kommune og Holtenøkkelen på renhold (Kilde: BDO, Asker kommune og Holtes FDV-nøkkel)
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 31 av 49
Det er naturligvis ønskelig å kunne sammenligne kommunens enhetskostnader samlet og for de ulike
typene formålsbygg med priser i markedet. Dette fordrer en prisinnhenting fra markedsaktører. Av
særlig to årsaker er ikke dette mulig. For det første fordrer en kvadratmeterpris fra en
markedsaktør tilgang til bygget for å beregne pris per de ulike arealene som skal rengjøres etter en
gitt kvalitetsbeskrivelse. For det andre er angivelse av enhetspris for en aktør å anse som
konkurransesensitiv informasjon som ikke kan offentliggjøres i denne typen rapport.
Vi har allikevel satt opp en tenkt kalkyle for en privat aktør for å forsøke å synliggjøre en eventuell
kostnadsdifferanse. Vi har basert oss på timelønnssatser fra Renholdsoverenskomsten19 og lagt
gjennomsnittlig 8 års ansiennitet til grunn for benyttet timesats. Videre har vi lagt tilsvarende
bemanning som kommunen har per i dag med samme fordeling av faglært og ufaglært arbeidskraft
og sosiale kostnader (feriepenger, arbeidsgiveravgift) på 30 %. For å beregne kostnad per årsverk
har vi lagt 1750 timer til grunn20. For å beregne overheadkostnader har vi benyttet tall fra
renholdsportalen som tilsier at om lag 85 % av renholdskostnaden er lønn og lønnsrelaterte
kostnader, mens resterende 15 % er materialkostnader, avskrivninger, administrasjon mv. Videre har
vi lagt til grunn en margin på 10 %. Basert på disse forutsetningene kommer vi frem til en samlet
kostnad på 22,2 mill.
Vi har hentet inn opplysninger om renholdskontrakter i en annen kommune i det sentrale
østlandsområdet. Kontraktene er basert på de til enhver tid gjeldende timesatsene i
Renholdsoverenskomsten. Vi har kalkulert den gjennomsnittlige kostnaden de over 12 leverandørene
på avtalen ville hatt med samme ansiennitet og fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft. Kalkylene
viser at det private markedet i gjennomsnitt gir en kostnad for Øvre Eiker kommune på 22,8 mill.
Til sammenligning med kalkylene fra privat en tenkt og reelle private leverandører viser våre
beregninger over at kommunen per i dag har kostnader til renholdstjenesten på til sammen 23,2
mill.
I tillegg til kostnadene forbundet med selve tjenesten kommer kostnader til en bestillerenhet i
kommunen. Basert på forutsetningen om at denne funksjonen for en stor del vil kunne dekkes innen
rammene for dagens ressursteam vil dette utgjøre minimum om lag 1 mill. Dette er beregnet ut i fra
gjennomsnittslønn i renholdstjenesten og bemanningen av ressursteamet per i dag.
7.5. Det er ikke konkrete kvalitetskrav som påvirker kompetansebehovet
Kommunen opplyser om at renholdet i kommunen skal planlegges og utføres slik at innemiljøet
holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid. Alt renhold i kommunal
regi utføres etter NS-INSTA 800. Dette er den eneste offentlig godkjente standard for måling av
rengjøringskvalitet og brukes til vurdering på alle typer lokaler. Som nevnt over varierer
kvalitetsnivået fra bygg til bygg og rom til rom i det enkelte bygg.
Utskifting av renholdspersonell kan medføre økt uro for eksempel for beboere i bofellesskapene. En
stabil bemanning vil derfor kunne medføre økt kvalitet for brukere av andre tjenester. Det er meget
vanskelig å kontrollere og måle effekten av dette.
Vi har tatt som forutsetning at kompetansen med dagens bemanning er tilstrekkelig for å kunne
levere tjenester av god kvalitet i fremtiden.
19 Renholdsoverenskomsten mellom Hovedorganisasjonen Virke og Norsk Arbeidsmandsforbund 2016-2018 20 http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2744/nb
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 32 av 49
7.6. Oppsummering
Utfra kommunens beskrivelse har ikke renholdstjenesten myndighetsoppgaver.
Markedsanalysen viser at det finnes et tilstrekkelig antall aktører som leverer renholdstjenester i
dag i regionen. Markedet er etter vår vurdering tilstrekkelig for å sikre en konkurransesituasjon ved
en eventuell konkurranseutsetting. Det er i denne forbindelse viktig å påpeke at kommunens egne
ansatte skal ha muligheten til å komme med et internbud. Dette vil styrke konkurransesituasjonen
ytterligere.
De økonomiske analysene, inkludert sammenligningen med andre kommuner, er ikke entydige på
hvorvidt det eksisterer et effektiviseringspotensial for kostnad per kvadratmeter i kommunen per i
dag. Det er vår vurdering at det er mest nærliggende å anta at et slikt potensial finnes på renhold
av barnehagene, bolig, tekniske formålsbygg og andre typer formålsbygg. Videre vil det etter vår
vurdering være naturlig å ta en grundig gjennomgang av INSTA-nivåene på de ulike arealene for å
sikre at dette er riktig ifm. en eventuell konkurranseutsetting.
Uten en reduksjon av antall stillinger eller endring av kompetansesammensetningen fra dagens nivå
viser sammenligningen med en tenkt privat aktør i avsnitt 7.4. et noenlunde likt kostnadsnivå når
kostnader til faglige bestiller- og oppfølgingsressurser legges til. Analysene av gjennomsnittlig
kontraktskostnad for renholdstjenester i en kommune på det sentrale østlandsområdet viser en
kostnadsøkning i forhold til kommunens kostnadsnivå per i dag når tilsvarende kostnader til faglige
bestiller- og oppfølgingsressurser inkluderes.
Kommunen er ikke avhengig av å beholde egen renholderkompetanse, men fast renholdspersonell
kan ha en positiv innvirkning på andre tjenester i kommunen. Dette kan det stilles krav om i en
eventuell konkurranse og etter en innkjøringsperiode vil dette kunne oppnås også for en ekstern
leverandør.
Vår konklusjon er at det ikke foreligger organisatoriske eller markedsmessige forhold som er til
hinder for at Øvre Eiker kommune kan konkurranseutsette renholdstjenestene i kommunen. Vi
konkluderer imidlertid med at en eventuell konkurranseutsetting ikke vil medføre økonomiske
gevinster, gitt at kvaliteten skal holdes tilsvarende dagens nivå. Dette bygger på en antakelse om at
kvalitet er knyttet til kompetanse og ansiennitet.
På bakgrunn av vårt mandat anbefaler vi derfor å ikke konkurranseutsette kommunens
renholdstjenester med bakgrunn i et ønske om å redusere kommunens kostnader.
8. IKT
8.1 Tjenesten består av 7 ansatte og er underlagt Seksjon fellestjenester og service
8.1.1. Generelt om tjenesten
IKT – avdelingen har ansvar for anskaffelse, drift, sikkerhet, vedlikehold og utfasing av alle IT-
systemer, samt telefoni på alle lokasjoner. Avdelingen utøver brukerstøtte og betjener helpdesk
som er tilgjengelig 24/7. IKT –avdelingen bistår alle øvrige enheter som eksempelvis skoler,
barnehager, sykehjem og NAV ved IT-relaterte prosjekter. IKT-avdelingen har også ansvaret for at
løsningene som benyttes av kommunen er i samsvar med dagens teknologiske utvikling, samt
kommunens behov og gjeldende lover og regler.
Avdelingen består av 6 medarbeidere og en leder, og alle i avdelingen har egne oppgaver. I følge
IKT-avdelingen jobber alle ansatte unntatt lederen operasjonelt med egne områder og har lite
overlapping av funksjoner unntatt ved hendelseshåndtering. Ifølge lederen har alle i avdelingen
generelt god IT-kompetanse for å dekke dagens behov.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 33 av 49
Nøkkeltall fra enheten presenterer omfanget av tjenesten.
Dimensjon Verdi Kommentar \
Antall ansatte 7
Lærling 1
Praksisplass 1
Pc’er 1400 fordelt 50 % mellom administrasjon og 50 % elever. Av disse er 600 tynnklienter
PC-typer 89
Servere 150 virtuelle, i tillegg er det noen fysiske
Fagsystemer ca. 200
Trådløse AP’er ca. 250
Switcher 150
Lokasjoner ca. 47
Interne støttesystemer bidrar til stabil og sikker drift i kommunen. Porteføljen av støttesystemer er
veldig bred, lite ensartet og lite dokumentert. Vi har ikke funnet fullstendig beskrivelse av
porteføljen med vurdering av verdi, funksjon, avtalevarighet, etc. Oversikt i vedlegg 2 er basert på
samtaler og notater fra IKT-avdelingen og antas å ikke være fullstendig.
8.1.2. Fem tjenestefunksjoner som tjenesten server
IKT-avdelingen har ikke spesifiserte funksjoner i virksomhetsplaner eller andre skriftlige
styringsdokumenter. Til tross for dette har vi forsøkt, i samarbeid med leder og ansatte, å dele
virksomheten inn i fem ulike funksjoner. Disse funksjonene er typiske for en IT-organisasjon i
kommunal sektor og er basert på behov fra organisasjon.
Innenfor disse områdene har vi forsøkt å kartlegge de ansattes ressursbruk og oppgaver som
virksomheten gjennomfører. Følgende funksjoner er representert i IKT-avdelingen:
Figur 5: Fordeling på aktivitetsområder, kilde: Fordeling av årsverk per aktivitet levert fra IKT-avdeling
I de påfølgende avsnittene har vi kort beskrevet ressursene som er allokert, samt oppgaver og
tjenester som virksomheten leverer.
Arbeidstid fordelt per tjenesteområdet
Digital sikkerhet IT-brukerstøtte IT-drift IT-forvaltning IT-strategi og –styring
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 34 av 49
Digital sikkerhet
IKT-avdelingen har helhetlig ansvar for digital sikkerhet med myndighet til å implementere og
håndheve vedtatte sikkerhetspolicyer. Innenfor dette området avsettes det rundt 1 årsverk (basert
på opplysninger mottatt fra IKT-avdelingen). Tilknyttet denne funksjonen har IKT-avdelingen
driftsavtaler med leverandører som ATEA. Driftsavtalene beløper seg til årlige kostnader i underkant
av 200 000 kroner. Innenfor samme fagområdet var det i 2016 gjennomført investeringer på rundt
950 000 kroner. Den største investeringen var knyttet til et produkt levert av Dulram AS med
produktnavnet Trend Deep Discovery Analyzer HW+SW Appliance.
For dette fagområdet har ikke virksomheten definerte KPIer. Ved nærmere samtaler med leder og
ansatt i IKT-avdelingen har vi fått opplyst at det i 2016 var registrert ca 20 000 angrepsforsøk i
måneden som blokkeres. Det var i tillegg rundt 2 millioner spam-mail som ble håndtert ved hjelp av
virksomhetens systemer, og hvor den ansatte som har vakt har ansvaret for å gjennomgå
spamfilteret. Vi fikk videre opplyst at det var flere angrep på kommunens systemer i 2016 som ikke
ble forhindret. Alle angrep ble håndtert innenfor kort tid og sikkerheten ble ivaretatt uten at skader
har oppstått.
IT-brukerstøtte
IKT avdelingen har ansvar for å gi IT-brukerstøtte. Brukerstøtte er tilgjengelig via skranker, telefon
eller epost. Innenfor dette området avsettes det rundt 2 årsverk, ifølge informasjon fra IKT-
avdelingen. Vaktordningen belastes overtid kun i de tilfeller der det oppstår hendelser, selv om
vaktansvarlig er tilgjengelig hele døgnet.
Tilknyttet denne funksjonen har IKT-avdelingen driftsavtaler med leverandører av helpdesk og
saksbehandlingssystemer som EASIT AS. Driftsavtalene beløper seg til årlige kostnader i overkant av
100 000 kroner. Innenfor samme fagområdet var det i 2016 gjennomført få ubetydelige
investeringer.
For dette fagområdet har ikke virksomheten definerte KPIer. Ved nærmere samtaler med leder og
ansatt i IKT-avdelingen har vi fått opplyst at det i 2016 var registrert 4043 saker. Ifølge IKT-avdeling
er det reelle tallet mye høyere (ca. 7-8 000) da ikke alle saker blir registrert. Typisk er saker hvor
brukere kommer på døren, eller ringer helpdesk-telefonen. Antall saker som ble løst ila 2016 er
oppgitt å være ca 90 %, ifølge informasjon fra IKT-avdelingen. Sakene lukkes ikke omgående derfor
vil uttrekk av åpne saker ikke gi et korrekt bilde.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 35 av 49
Figur 2: Fordeling av saker per området, kilde: Rapport, levert av IKT-avdeling.
IT-drift
IKT-avdelingen drifter og vedlikeholder kommunes IT-systemer og infrastruktur. Dette innbefatter
tjenester som:
• Drift av databaser, servere og samhandlingsløsninger
• Lagring og sikkerhetskopiering,
• Klientadministrasjon og programvaredistribusjon,
• Drift av fastnett og trådløsnett, telefonitjenester og skrivere.
IKT-avdelingen betjener også skoler, Rådhuset og andre lokasjoner med følgende bistand:
• Oppsett og oppdatering av PC-er, oppsett av hjemmekontor, installering og vedlikehold av drivere
• Tilgangsadministrasjon, assistanse ved brukerfeil, brukeropplæring og veiledning
• Windows-drift, div. utskriftsproblemer
• Betjening av smartboard i forbindelse med feilsøking og feilretting, oppdatering, justering og
innstilling
• Betjening av skole-nettbrett og mobiltelefoner i forbindelse med feilsøking, konfigurering,
oppsett av E-post, brukeropplæring og veiledning.
IKT-drift er ansvarlig for feilsøking og konfigurering av nettverk og administrasjon av WLAN.
I tillegg er IKT-drift ansvarlig for alle telefonsentraler, fasttelefoner, analoge linjer, ISDN, SDSL
linjer, 4G lokasjoner, IP telefoner, mobiltelefoner, dekningsutstyr. Aktiviteten innebærer betjening
av fastnett på 48 lokasjoner (ca. 700 telefoner), betjening av trio–agenter fordelt på 3 lokasjoner,
oppsett av telefoner, linjer etc. I tillegg kommer det betjening av 530 abonnement for
mobiltelefoni fordelt på 90 fakturakontoer som drift overvåker forbruket på, samt anskaffelse av
nye SIM-kort til mobiler og nettbrett.
Skype for Business ligger også i denne aktiviteten. Løsningen er i implementeringsfasen og IKT drift
har fått ansvaret for vedlikehold.
863
670
438360 358
246194 173 173 128 114 102 81 56 56 20 11
Totalt
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 36 av 49
I tillegg ligger administrasjon av løsningen med elektronisk meldingsutveksling under driftsansvaret.
Tjenesten gjelder for virksomhetene legevakt, helsestasjonen, pleie og omsorg og legetjenesten på
Hassel fengsel.
Innenfor dette området avsettes det rundt 1 årsverk basert på informasjon som er levert av IKT-
avdelingen. Denne aktiviteten omfatter de største driftsavtalene og lisenspakker for til sammen ca
6,7 millioner, samt en del investeringer som i 2016 beløp seg til 1,5 millioner. Driftsavtaler
relaterer seg til vedlikehold og oppdatering av programvaren som brukes av andre tjenesteområder i
kommunen.
For dette fagområdet har ikke virksomheten definerte KPIer. Ved nærmere samtaler med leder og
ansatt i IKT-avdelingen har vi fått opplyst at oppetid i 2016 var estimert tilnærmet 100%, men
faktisk måling foretas ikke. Ifølge IKT-avdeling har det ikke oppstått noen kritiske hendelser ila
2016.
IT-forvaltning
Oppgaven innbefatter koordinering og styring av både fagsystemer og støtte-systemer gjennom hele
IT-systemenes livsløp: (anskaffelse, drift, vedlikehold, avvikling). Innenfor dette området avsettes
det rundt 1,2 årsverk.
Det er ingen driftsavtaler eller investeringer som IKT-avdeling kunne knytte direkte til denne
aktiviteten.
For dette fagområdet har ikke virksomheten definerte KPIer. Ved nærmere samtaler med leder og
ansatt i IKT-avdelingen har vi fått opplyst at antall fagapplikasjoner som driftes i 2016 er ca. 200,
de fleste krever oppgradering, testing og tett samarbeid med applikasjonseiere. System-
applikasjoner som driftes er ca. 30 (se vedlegg 2).
Fagapplikasjoner er fordelt slik, relatert til kommunale tjenester:
Arkivet
Barnevern
Geodata
Helse og omsorg
Kommunal-teknisk
NAV Oppvekst
PP-tjenesten
Økonomi Administra-sjon
Ephorte
Familia Planregister
Lync Citect
MD Voksenopplæring
Hypernett Aseba Politikerløsning
Kommune 24-7
Gisline windows
Dips for alle CGM appl
Johnson Control
MD Flyktning
Sats barnehage ext WEBappl
PPI VIP24
PixEdit
Gisline Webinnsyn
Trio bruker alle
Komtek Visma Velferd
Sats skole
QM plus
RiskManager
WebMatrikkel
Soma Gemini
Intranett/Internett
Visma Samh.Arkiv Profil
Matrikkel
CGM Allmenn (Hassel)
Visma DVPro
Visma Expens
Visma Samh.Arkiv Velferd
CGM Journal/kom.lege
Visma Ansatt HRM
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 37 av 49
Extensor
CGM Journal Legevakt
Visma Faktura scan
CGM Helsestasjon
Visma Kommfakt
GAT
Visma Økonomi
AIVO2000
10 Faktor
Digitalt Nattilsyn
HealthTech (medisinskap)
Visma Link
Visma Mobil Omsorg
Visma Profil
Figur 3: Fordeling av fagapplikasjoner, kilde: Rapport, levert av IKT-avdeling.
I følge IKT-avdelingen er det i utgangspunktet kun Profil innenfor tjenesteområdet Helse og Omsorg
som er definert som kritisk. Profil er en elektronisk pasientjournal (EPJ) for pleie- og
omsorgssektoren. Funksjonaliteten dekker behov for dokumentasjon og oppfølging knyttet til de
fleste faggrupper, med fokus på ledere, leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysio- og ergoterapeuter,
merkantile ansatte og flere.
IT-strategi og –styring
IKT-avdeling har som oppgave å følge langsiktige trender og strategier, og ut fra dette foreslå
hensiktsmessige IT-tjenester for kommunen. IKT-avdelingen har bred kompetanse på kommunens
virksomhet, prosjektledelse og tjenesteavtaler. Innenfor dette området benyttes det rundt 1
årsverk.
For dette fagområdet har ikke virksomheten definerte KPIer. Ved nærmere samtaler med leder og
ansatt i IKT-avdelingen har vi fått opplyst at det er 15 prosjekter som det er jobbet med ila 2016.
Dokumentasjon om størrelse på prosjektene i kroner eller timer er ikke etablert.
8.2. En sårbar tjeneste som er avhengig av nøkkelpersoner
Leder i IKT-avdelingen beskriver at ansatte i avdelingen har bred kompetanse som er tilpasset
organisasjonens behov. Det er flere i avdelingen som har formell IT-utdanning, andre har
opparbeidet kompetanse gjennom erfaring. Dagens kompetanse dekker administrative,
driftsmessige, sikkerhetsmessige, utviklingsmessige og forvaltningsmessige behov relatert til IT-
funksjoner. Noen kompetanseområder er dekket av kun 1 person og dette fører til sårbarhet i
forhold til ferier og sykdom samt ventetid hos tjenester som krever lavere beredskap. Avdelingen
oppgir å besitte en rekke sertifiseringer som f.eks. Windows 2000 Expert certificate, men en
fullstendig liste over sertifiseringer er ikke fremlagt oss.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 38 av 49
Gjennomsnittsalder i avdelingen er ca. 50 år. Det forekommer ingen planlagt utvikling av
medarbeidere, egenutvikling er eget ansvar basert på behov og interesser. Avdelingen melder behov
for ressurser (1-2) på flere fagområder som per dags dato ikke er dekket fullstendig.
Vi har gjennomført brukerundersøkelse ved å intervjuere superbrukere for noen av sentrale
applikasjoner. Intervjuene viser variert grad av tilfredstillelse med IKT-avdelingens servicegrad,
tilgjengelighet og evne til å vise initiativ. For enkelte applikasjoner er det bare 1 ansatt i IKT-
avdelingen som har relevant kompetanse, dette vanskeligjør tilgjengeligheten i kritiske perioder
rundt oppdateringer med mer.
Situasjonen med 6 operative ansatte kan vurderes som sårbar dersom flere blir sykemeldt over en
lengere periode. Tilgjengelighet av ekstern kompetanse kompenserer til dels for denne risikoen,
men ikke på alle områder.
8.3. Kommunen kjøper svært mange IT-tjenester i markedet
De fleste avtaler som IKT-avdelingen har ansvar for, relaterer seg til systemleveranser inkludert
lisenser (gjelder fagsystemer og støttesystemer) og utstyrsleveranser. Hovedavtaler er fremstilt i
vedlegg 4.
Det er på vår forespørsel laget en liste over IT-leverandører basert på reskontro med tilknyttet
kostnad/investering basert på regnskap 2016.
Det er identifisert 37 IT-leverandører. Disse IT-kostnader er postert på andre avdelinger enn IKT-
avdeling og gjelder stort sett anskaffelse av utstyr. Kostnader påløper seg til 7,5 millioner i 2016. Se
vedlegg 3.
8.4. Tjenesten mangler dokumentasjon og oversikter som tydeliggjør dagens og det
fremtidige behovet for tjenester
Avdelingen mangler styringsdokumentasjon. Det eksisterer ikke overordnet strategi og mandat fra
kommuneledelsen, så formell tjenestebestilling er ikke konkretisert. Grunnet manglende definisjon
av mandatet og tjenestebestilling for IKT- avdeling er det ikke etablert tjenesteavtale og kvaliteten
av leveransen (KPI) er ikke fastsatt. Dagen leveransekvalitet er ikke målt og derfor er det vanskelig
å vurdere behovet for tjenester og hvorvidt IKT-avdelingen lever tjenester til dagens behov.
På vår forespørsel ble det laget oversikt over pågående prosjekter.
• Cisco ISE
• Trend Deep Discovery Analyzer HW+SW Appliance
• IKT-løsning “Nye Eikertun sykehjem”
• Digitaliseringsstrategi
• Kommunikasjonsstrategi
• MAPS (Printerstyring)
• Leasing av lærer-pc’er
• Oppgradering serverrom (ny Bladekasse)
• Velferdsteknologiprosjektet
• Prosjekt mottakssentral:
o Vestregionen samarbeidet
o Prosjekt kjernejournal
o BTV-Innkjøp
o Elektronisk meldingsutveksling
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 39 av 49
o Leasing av Elev-pc’er
8.5. Det finnes et marked
Helt konkret har markedsanalysen bestått av:
• En begrenset oversikt over lokale aktører og aktører i nærheten av kommunen
• Avdekke hvorvidt det finnes et fungerende marked som grunnlag for å utrede konkurranseutsetting
• Beskrivelse av robustheten i markedet
Vi har utelukkende basert oss på dagens markedssituasjon og ikke lagt inn antakelser om markedet
vil utvikle seg dersom Øvre Eiker kommune velger å konkurranseutsette hele eller deler av IKT
tjenestene i kommunen. Analysen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder fra
bisnode.no. Søket er basert på følgende kriterier:
• Bransje: Følgende NACE kode innenfor IKT (62.020 Konsulentvirksomhet tilknyttet
informasjonsteknologi)
• Sted: Buskerud, unntak mot Oslo, Vestfold (nærhet til Øvre Eiker)
• Selskapsform: AS, ASA (Må dekke alle tjenestene innenfor sitt felt)
• Antall ansatte: Mer enn 5
• Stiftelsesår: Før 2015
For at vi skal definere området som et fungerende marked bør det være minst fem leverandører
innenfor området. Krav til antall leverandører må likevel sees i sammenheng med i hvilken grad de
oppfyller kravene til egenskaper i punktet over.
Basert på ovennevnte kriterier er det registrert total 294 selskaper i det definerte området. Dersom
søket begrenses til Eikerkommunene og Drammen er det registrert 16 selskaper. I Øvre Eiker
(lokalisert i Hokksund) alene er det et selskap som oppfyller kriteriene. Den lokale aktøren regnes
derimot som for liten til å kunne levere dersom en samlet IKT-drift og support-kontrakt for Øvre Eiker
legges ut på anbud. I øvrig Buskerud og Vestfold er det 29 selskaper, mens i Oslo området er det
registrert 204 selskaper.
Samlet sett har vi laget en oppstilling over fem aktører som vi antar kan betjene IT drift og support
avtale i årlig størrelse orden på 8 – 10 M NOK:
Leverandør Antall
ansatte
Driftsinntekter (i tNOK) Driftsresultat (i tNOK)
2016 2015 2014 2013 2016 2015 2014 2013
Sopra Steria
AS*
1434 1516.902 1410.167 1183.193 91.320 54.629 58.197
EXSO AS** 186 63.321 0 11.229 0
TENEO
DATA AS***
29 37.656 40.398 40.395 873 1.288 2.119
Comtech
AS**
18 20.290 19.874 18.592 1.783 1.641 354
SSC
Networks
Norge AS***
6 10.185 7.973 6.970 1.933 678 758
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 40 av 49
De fem selskapene har mange ansatte og vi vurderer derfor at fem selskaper antakelig har kapasitet
til å ta et oppdrag av den størrelse det her er snakk om. Vi presiserer at antallet ansatte ikke er
begrenset til IKT-ansatte. Tallet på IKT-ressurser vil derfor kunne avvike fra dette.
Driftsresultatet viser selskapenes evne til lønnsom underliggende drift, som er en viktig forutsetning
for fremtidig drift. Alle fem selskaper har positive driftsresultat. Vi presiserer at vi ikke har foretatt
en grundig finansiell analyse av soliditeten (evne til å tåle tap) for de utvalgte selskapene. Dette er
vurderinger som bør gjennomføres i kvalifikasjonsprosessen i en eventuell anbudskonkurranse. En slik
soliditet må ses i forhold til kontraktens størrelse. Teoretisk kan man se for seg at selskapene må
kunne tåle tap tilsvarende kontraktens størrelse dersom de ikke evner å levere tjenestene de har
bundet seg til ved å vinne et eventuelt anbud.
Det er vår vurdering at markedet for IKT tjenester innenfor rimelig nærhet av Øvre Eiker er
tilstrekkelig for at det vil være en reell konkurranse om en eventuell kontrakt med kommunen.
Det er ikke innhentet prisinformasjon fra selskapene, da en nøyaktig priskalkyle betinger at
leverandørene får tilgang til en gjennomgang av alle tjenestene og omfanget kontrakten vil omfatte.
8.6. Økonomisk analyse
På basis av ressursfordelingen som ble gjennomført internt i IKT-avdelingen, og som er presentert
under kapitel 8.2 nedenfor, har vi gjennomført økonomiske analyser av følgende:
• Totale kostnader for IKT-avdelingen
• Totale kostnader for kommunen knyttet til IKT området
• Ressursbruk for IKT-avdelingen fordelt på ulike tjenesteområder
• Kostnader som blir igjen i kommunen etter en eventuell konkurranseutsetting av tjenestene.
8.6.1. Totale kostnader for IKT-avdelingen
Totale kostnader for IKT-avdeling er presentert i regnskapet på ansvarsområdet 115. Disse fordeler
seg på følgende konti:
• 1240 Driftsavtaler
• 1201 IKT utstyr
• 1279 Andre konsulenttjenester (enkelte poster)
• 3201 Investeringer.
IKT-avdelingen gikk gjennom disse konti og verifiserte poster som relaterer seg til drift. Dette var
nødvendig for å få korrekt bilde siden regnskapet er lite tekstet. I tabellen nedenfor har vi
presentert de totale kostnadene for IKT-avdelingen eksklusiv lønn og sosiale kostnader.
Type kostnad Beløp
Konsulenttjenester 278 000
Investeringer 2 468 000
Drift 6 945 000
Totale kostnader 9 691 000
Figur 4: Totale kostnader IKT-avdeling, kilde: Rapport, levert av økonomiavdeling.
For de ulike kostandsområdene inngår følgende:
Tabell X Driftsinntekter og driftsresultat for utvalgte selskaper i perioden 2013-2016. Regnskapstall for 2016 foreligger ikke for verken noen av selskapene per primo april (Kilde: bisnode.no) * IT drift og Support avdeling i Oslo
** Avdeling i Vestfold
*** Avdeling i Drammen
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 41 av 49
• Konsulenttjenester er bistand som er kjøpt utenfra for å gjennomføre enkelte prosjekter eller
oppgaver, supplere kompetanse og kapasitet i IKT-avdelingen.
• Investeringer for 2016 besto hovedsakelig av ny Brannmur og kostnader i forbindelse med Skype-
kommunikasjonsprosjektet som vil dekke behov hos andre tjenesteområder.
• Drift representerer hovedsakelig lisenser for alle brukere i kommunen og andre
vedlikeholdskostnader i forbindelse med programvære.
Vi ønsker å presisere at driftsavtaler og investeringer ikke utelukkende er knyttet til IKT-avdelingen,
men også til kommunens tjenester. Enkelte kostnader er derimot postert på avdelingen grunnet at
avdelingen har ansvar for bestilling av disse avtalene.
8.6.2. Totale kostnader for kommunen
I tillegg til kostnader som er presentert på IKT-avdelingen (ansvar 115 – se figuren over) kommer det
IT-kostnader som er postert på andre avdelinger (se vedlegg 3). Disse påløper seg til 7,5 millioner og
er hovedsakelig relatert til anskaffelse av utstyr som Atea med 3,5 millioner og
telefonabonnementer via TDC på 1,2 millioner.
I tillegg kommer lønnsutgifter til ansatte ved IKT avdelingen og inkludert i dette er overtid- og
vakttillegg. Totale IKT-kostnader for kommunen er fremstilt i tabellen under.
Ansvarsområdet Samlet kostnad
IKT-115 9 691 000
Lønn IKT -avdeling 6 274 000
Andre avdelinger 7 501 000
Total kostnad 23 466 000 Figur 5: Totale IKT-kostnader for kommunen, kilde: Rapport, levert av økonomiavdeling.
8.6.3. Kostander fordelt på ulike tjenesteområder
Samlet vurdering av tjenesteverdi er presentert i tabellen under. Regnskapet inneholder ikke
tilstrekkelige opplysninger for å kunne definere kostnader. IKT-avdeling har gjennomgått alle
transaksjoner og koblet de til eksisterende avtaler, aktiviteter og leverandører. Vi baserer oss på
denne gjennomgangen. Alle tall i tabellen er inkludert skatter og avgifter (AGA, MVA)
Digital sikkerhet
IT-bruker-støtte
IT-drift IT-forvaltning
IT-strategi og –styring
Sum
Arbeidskraft 1 662 000
1 679 000 882 000 1 053 000 998 000 6 274 000
Konsulent-tjenester
280 000 280 000
Investeringer 951 000
71 000 1 445 000 2 467 000
Driftsavtaler 139 000
100 000 6 706 000 6 945 000
Totalt 2 752 000
1 850 000 9 028 000 1 053 000 998 000 15 966 000
Figur 6: Kostnader fordelt på tjenesteområder, kilde: Rapporter, levert av IKT-avdelingen.
Under arbeidskraft samler vi alle lønnskostnader inkludert overtid, pensjon og avgifter. Fordelingen
per tjenesteområdet er basert på fordelingsnøkkel (årsverk) per tjeneste, levert av IKT-avdelingen.
Konsulenttjenester er kjøpt bistand ved diverse utviklingsprosjekter. Investeringer er anskaffelser
som er foretatt i 2016, bla ny brannmur der avtalen inkluderer 3 års vedlikehold. Driftsavtaler er
hovedsakelig lisenser og vedlikeholdsavtaler relatert til programvare som benyttes av andre
tjenesteområder i kommunen.
Vi ser av tabellen over at de største utgiftene er knyttet til drift. Dette inkluderer i all hovedsak
kostnader knyttet til lisenser og oppgraderinger av programmer som kommunen har.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 42 av 49
8.6.4. Kostnader som blir igjen i kommunen etter konkurranseutsetting
Kostnad Uendret Endret
Arbeidskraft
6 274 000 *
Konsulenttjenester 280 000
Investeringer – IKT
2 467 000**
Drift – IKT 6 315 000 630 000***
Utstyr og andre IKT kostnader postert på andre avdelinger 7 501 000
Totalt 14 096 000 9 371 000 Figur 7: Kostnader som blir igjen i kommunen etter konkurranseutsetting, kilde: sammenstilling av rapporter over.
* * Kostnaden for lønn i IKT-avdeling vil forsvinne etter konkurranseutsetting og bli erstattet med
kostnaden for driftsavtale med valgt driftsleverandør. I tillegg vil det oppstå kostnad for lønn for
bestillerfunksjon. Vi antar at grunnlønn vil være på et tilsvarende nivå med dagens IKT leder og
medregnet sosiale kostnader som arbeidsgiveravgift, pensjon og feriepenger vil det gi kommunen en
kostnad på ca. 900 000.
Dagens løsning med intern avdeling inkluderer tjeneste med 24/7 tilgjengelig vaktordning der
overtid belastes kun når hendelser oppstår. Ved valg av ekstern leverandør vil 24/7 beredskap være
en ekstra kostnad.
** Investeringer som påløper seg 2,5 millioner i 2016 vil være avhengige av prosjekter som
kommunen iverksetter og vil kreve innleid IT-kompetanse etter konkurranseutsetting i tillegg til
direkte prosjektkostnader. Vi forutsetter at posten vil bli endret, men ikke borte. Et eksempel på en
investering i 2016 er ny IKT-løsning for nye Eikertun sykehjem. Dersom kommunen velger å investere
i nye prosjekter må den regne med tilleggskostnader for faglig IT-prosjektledelse og innleid IKT-
kompetanse.
*** Fordelingen av driftskostnader som blir uendret er basert på oversikt mottatt fra IKT-avdelingen.
Kostnader som blir igjen i kommunen representerer konsulenttjenester på fagapplikasjoner,
lisenskostnader for alle brukere i kommunen samt obligatorisk vedlikehold og oppdateringer fra
systemleverandører på fagsystemer samt telefonlinjer og WLAN. I tillegg vil det forekomme
anskaffelse av utstyr som enhetene betaler for selv (ca 7,4 mill i 2016)
8.6.5. Sammenligning med andre kommuner er utfordrende grunnet mangel på informasjon
om aktiviteten
Det er utfordrende å sammenligne Øvre Eiker kommune med andre kommuner ettersom det er
usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået innenfor dette tjenesteområdet. BDO besitter informasjon om
hva en annen kommune, med et tilsvarende befolkningsgrunnlag betaler for drift av IKT-tjenesten.
For denne kommunen viser vår informasjon et tilsvarende kostnadsnivå, men ettersom vi ikke kan
sammenligne kommunene vedrørende aktivitetsnivå er det vanskelig å trekke konklusjoner på
bakgrunn av dette.
Vi har også mottatt informasjon om kostnader som Nedre Eiker kommune måtte betale for å inngå i
Drammensregionen IKT. Nedre-Eiker kommune betalte en engangsavgift knyttet til prosessutgifter
og implementeringsutgifter på om lag 10,5 millioner kroner. I tillegg viser informasjonen at Nedre
Eiker kommune har investeringskrav på om lag 3,5 millioner for påfølgende år.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 43 av 49
8.7. Beskrivelse av kvalitet
For å beskrive utviklingsgrad i IKT- organisasjon bruker vi Modenhets Model (ATS IT Maturity Model)
American Technology Services (ATS) har utviklet modellen med formål for bruk i IT-strategiske
prosjekter for å planlegge utvikling av IT-organisasjon eller utvikling av enkelte IT-tjenesteområder
under IKT-avdeling.
Det er identifisert fem nivåer: 1 - kaotisk; 2 - reaktiv; 3 - proaktiv; 4 - moden; og 5 – strategisk. I
figuren under har vi synliggjort de ulike nivåene i en modell med tilhørende forklaringer under.
Figur 6: ATS IT Maturity Model American Technology Services
• Nivå 1 kjennetegnes ved at Prosesser og funksjoner gjennomføres kaotisk og ad hoc. Det finnes
spor på at organisasjon registrer hendelser som må løses, men det finnes ikke standardiserte
prosedyrer for hvordan dette skal eller bør løses. IT-funksjon er vurdert som mindre viktig i
organisasjon og har typisk lite med ressurser. Styringsprosesser er ikke organisert.
• Nivå 2 kjennetegnes ved at funksjoner og prosesser følger systematisk mønster. Organisasjonen
utviklet seg til oppgavefordeling etter funksjon. Opplæringsprosesser er uformelle. Overføring av
standartprosedyrer er mangelfull, ansvaret er plasser på de enkelte individer. Aktiviteter og
prosesser baserer seg i stor grad på individenes kjennskap og kunnskap og derfor kan er risiko for
feil er høy. Generelt er aktiviteter lite koordiner, uregelmessige og er rettet for å løse enkelte
oppgaver. Det mangler dokumentasjon på det meste av proseser, avtaler, kostnader og
risikoanalyser.
• Nivå 3 kjennetegnes ved styrt saksbehandling der saksbehandlingsproses er fullstendig
dokumentert og KPI på løsningsgrad rapporteres reggelmessig. Det eksisterer krav til
behandlingstid på helpdesk. IT-styringsdokumenter eksisterer og det er noe grad av samkjøring
mellom IT og restesn av organisasjonen. Ledelsen involverer IT i strategiske beslutninger relatert
til IT og organisasjonens utvikling.
• Nivå 4 kjennetegnes ved at dataflyt er integrert, det er ingen eller minimal manuell behandling
ved overføring av informasjon innenfor virksomheten. Resten av organisasjon og IT er fullstendig
1 Kaotisk
•Kaotisk
•Uforutsette kostnader
•Ikke samstemt systemportefølje
•Manglende IT-styring
2 Reaktiv
•fokusert på løsning
•skygge-IT
•enkel IT-styring
•noe kostnads-kontroll
3 Proaktiv
•Styrt saksbehandling
•IT-styrings dokumenter eksisterer
•Noe samkjøring mellom IT og forretning
4 Moden
•Data og applikasjoner er integrert
•Foretning og IT er fullstendig samkjørt
•IT-kostnader er skalerbare
•Samstemt brukeropplevelse
5 Strategisk
•IT har fokus på forretningsmål
•Utviklet brukere
•ROI maksimering
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 44 av 49
samkjørt. IT-kostnader er skalerbare og forutsetter god oversikt og kontroll over kostnader og
invisteringer. En samstemt positiv brukeropplevelse er et tydelig tegn for dette nivået.
• Nivå 5 er kjennetegnet ved en strategisk IT-organisasjon med høyt fokus på forretningsmål og
strategier. Utviklet brukersselvservice med modne og opplærte brukere med høy grad av
selvhjelp er en viktig del av dette.
Vår vurdering er at IKT-organisasjonen i Øvre Eiker kommune er på 2 nivå i modenhetsmodellen.
Dette begrunnes først og fremst med manglende styringsdokumentasjon og tilfeldig involvering av
IKT-avdelingen i øvrige prosjekter i kommunen, oftest i etterkant av prosjekter. IKT-avdelingen
måler ikke kvalitet på sine leveranser, og det er ingen krav til rapportering av KPIer fra
kommuneledelsen. IKT-avdelingen mangler konkrete automatiserte kostnadsoversikter. Ved behov
kan slike oversikter utarbeides manuelt.
Videre observerer vi mangel på strategi og fremtidige planer i IKT-avdelingen. Kommunen har heller
ikke serviceavtaler mellom IKT og resten av organisasjonen. Dette innebærer at IKT i stor grad
iverksetter egne beslutninger uten at dette er forankret. Vi er opplyst om at IKT-avdelingen hadde
som mål i 2016 (vedtatt i Kommunestyret) å utarbeide en digitaliseringsstrategi. Dette arbeidet var
knapt i gang ved utgangen av 2016, og ble satt på vent grunnet konkurranseutsettingsprosjektet.
For å kunne videreutvikle IKT-avdelingen vil det være behov for store endringer knyttet til
samarbeid med kommuneledelsen vedrørende strategi, fremdriftsplan, kravspesifikasjon og
tjenesteoppfølging. Dette vil stille krav til blant annet styringsdokumenter. Vi mener i tillegg at det
bør iverksettes en prosess for å utarbeide en komplett dokumentasjon av dagens IT-struktur og
leveranser.
Videre bør kommunen utføre en grundig kompetansekartlegging som grunnlag for en gapanalyse.
Deretter kan kommunen ta nødvendige valg vedrørende behovet for å videreutvikle og forbedre
kompetansen i IKT-avdelingen. Vi mener at en slik analyse bør inkludere en analyse av dagens
kapasitet. Eksempelvis vil man måtte vurdere nødvendig tiltak som kompetanseoverføring om man
finner at en og samme ansatt utøver forskjellige kritiske oppgaver alene.
8.8. Oppsummering
Utfra kommunens beskrivelse har ikke IKT-tjenesten myndighetsoppgaver. Markedsanalysen viser at
det finnes et tilstrekkelig antall aktører som leverer IKT tjenester i dag i regionen. Markedet er
etter vår vurdering tilstrekkelig for å sikre en konkurransesituasjon ved en eventuell
konkurranseutsetting. Det er denne forbindelse viktig å påpeke at kommunens egne ansatte skal ha
muligheten til å komme med et internbud.
Våre økonomiske analyser gir oss ikke entydig grunnlag for en anbefaling ettersom det er stor
usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået i IKT-avdelingen. Vi har derimot oppnådd tilstrekkelig grad av
sikkerhet ved anskaffelse av økonomisk informasjon. Vi har ikke mottatt tilstrekkelig dokumentasjon
av tjenesteinnhold og tekniske løsninger. Det meste av fremlagt dokumentasjon ble laget på vår
forespørsel og er ikke kvalitetssikret med hensyn til fullstendighet og pålitelighet.
Vi observerer lav modenhetsgrad i styringsprosesser, manglende dokumentasjon på alle områder.
Dersom kommunen velger å konkurranseutsatte funksjonen vil det være vanskelig å skaffe pålitelig
sammenligningsgrunnlag for å vurdere kost/nytte på grunn av manglende kjennskap til dagens
tjenesteinnhold og kvalitet. I tillegg vil overføringen av funksjonen være utfordrende grunnet
manglende dokumentasjon av løsninger og prosesser. Dette gjør at risikoen kommunen løper i en
konkurranseutsetting anses som stor. Vi anbefaler derfor ikke å konkurranseutsette funksjonen slik
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 45 av 49
som denne er organisert og styrt per dags dato. Avdelingen bør innarbeide bedre dokumentasjon og
tjenestebeskrivelse før en eventuell prosess som vil innebære en konkurranseutsetting.
Det finnes følgende alternativer løsninger i markedet:
• Sette ut all drift. En IT-leverandør tar alt ansvar og drifter løsningen «as is» til en fast pris.
• Dellevering. En IT-leverandør tar for eksempel det tekniske ansvaret, kommunen beholder for
eksempel supportavdelingen.
• ASP. Alt settes ut til drift i et datasenter hos en leverandør. Prisen på IT-drift blir fast.
Et annet alternativ er å samarbeide med andre kommuner. Et eksempel på dette vil kunne være å
inngå til et interkommunalt selskap som eksempelvis Nedre Eiker kommune har gjort ved å inngå i
Drammensregionen IKT.
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 46 av 49
9. Vedlegg
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Bygning m²
Gjennomsnittlig
INSTA-nivå
Antall m²
per uke
Aktiv Eiker 110 4,5 110
Ambulansesentralen Hokksund 300 4,5 600
Arbeideren 667 4,0 1 758
Avlastningsbolig 468 4,0 1 810
Barnebolig 431 4,0 1 492
Chr. IV's vei 27 225 3,0 440
Chr. IV's vei 33 272 3,8 459
Darbu barneskole 2 089 3,6 8 200
Eiker aktivitetssenter 725 3,8 3 341
Eikerkvikk barnehage 662 3,0 3 110
Eikertun sykehjem 12 607 3,8 41 635
Falkbanen SFO 365 4,2 1 634
Familiesenter/Helsestasjon 636 4,2 2 467
Fiskumhallen 676 4,0 2 900
Gamle legevakt 146 4,0 143
Hammertun (gang, heis og trapper) 319 4,0 319
Haugløkka 406 4,0 406
Hellefossveien 41 131 4,5 262
Hokksund barneskole 4 373 4,0 19 859
Hokksund ungdomskole 6 253 3,9 27 106
Lerberg barnehage 892 4,0 3 973
NAV 1 214 4,1 4 028
Ormåsen barnehage 373 3,5 1 809
Ormåsen barnehage Ormebolet 1 130 3,8 652
Ormåsen barnehage Ormebolet 2 71 4,0 245
Ormåsen barneskole 3 096 3,6 13 397
Ormåsen SFO 322 3,7 1 300
Renseannlegget 447 4,4 1 325
Røren barnehage 376 3,3 1 705
Røren barneskole 3 685 3,4 14 975
Rådhuset 6 118 4,2 18 419
Skotselv flerbrukshall 2 165 3,3 9 872
Skotselv skole 5 116 3,6 21 348
Skotselv ungdomsklubb 159 4,0 159
Smellhaugen barnehage 772 3,6 3 266
Solbakken barnehage 621 3,5 2 644
Strømhauggata 2 132 4,3 264
Teknisk sentral 458 4,0 1 824
Vestfossen Arena Musikkskolen 172 4,0 344
Vestfossen barneskole 4 871 3,7 21 148
Vestfossen flerbrukshall 2 074 4,0 9 653
Vestfossen Folketshus Ungdomsklubb 332 4,0 332
Vestfossen ungdomskole 3 020 3,7 13 086
Voksenopplæringen 619 4,4 2 469
Åpen barnehage 148 4,0 674
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 47 av 49
System Bruksområdet
XenDesktop Provisioning Citrix
EASIT Saksbehandlingssystem
Active Directory Tilgangskontroll
Exchange Mail
MSSQL Relasjons database management system
SHAREPOINT Informasjonsdeling
SCCM Overvåke, igangsette og oppgradere servere og enheter
SCOM Overvåke kapasitet og prestasjon av pc-er
Skype for Business Kommunikasjon
WSUS Styre og distribuere oppdateringer
Hyper-V Cluster Virtuelle maskiner – hosting
ORACLE SQL Styringssystem for relasjonsdatabase
SECUREENVOY Sikkerhet
SAFECOM Print –manager
Citrix Netscaler Citrix hastighet
VEEAM Backup
Sysman SMS-tjenester
Checkpoint Sikkerhet
Cisco WLC LAN-nett styring
Cisco ISE Sikkerhetspolicy styring
Cisco PRIME Nettverksstyring
HP MSM Sikkerhet - trafikkovervåking
Trend Control Manager Sikkerhetsovervåking
Trend Officescan Sikkerhet hos sluttbruker
Trend Scanmail 4 Exchange Mail – sikkerhet
Trend Deep Discovery Analyzer Sikkerhets analyser
Trend IMSVA Logging av sikkerhetshendelser
Trend IWSVA Web-sikkerhet
MS Network Policy Server Autentiseringstjenester for server og proxy
HP IMC Trafikkanalyser
PRTG Overvåking av nettverk
Vedlegg 3
Leverandør Beløp
APRO TELE OG DATA AS 521 494
ARRO ELEKTRO AS 12 762
ARRO ELEKTRO AS (SG FINANS) 7 178
ATEA AS 3 518 539
ATEA FINANCE AS 1 647
ATEA FINANS (SG FINANS AS) 35 768
BIBLIOTEKSENTRALEN A/L 10 152
COMPUGROUP MEDICAL NORWAY AS 100 636
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 48 av 49
COMPUTER CONNECTION AS (SG FIN 1 751
CONEXUS NORGE AS 120 899
DATAMETRIX 3 430
DOKUMENTPARTNER AS 1 537
DULRAM AS 18 335
EASIT AS 10 810
EUROTECH COMPUTER SERVICES NOR 8 180
EVRY AS 56 376
FRONTER AS 82 600
GURUSOFT AS 44 300
HEWLETT-PACKARD INTERNATIONAL 589 599
ICE.NET 29 844
IDENTUM AS 77 743
IST INTERNATIONAL SOFTWARE TEC 259 980
ITUM AS 19 951
MERCELL NORGE AS 39 900
MOBILSKOLE AS 180 835
NEXTGENTEL AS 4 036
RINGNETT AS 5 574
SOMA SOLUTIONS AS 6 600
SYSTEMPARTNER NORGE AS 89 648
TDC AS 1 208 429
TELENOR NORGE AS 66 111
TELENOR NORGE AS MOBIL 70 368
VISMA MAMUT AS 8 028
VISMA SOFTWARE NORGE AS 32 630
VISMA UNIQUE AS 254 864
Totalsum 7 500 534
Vedlegg 4
Avtale Beløp
Kontrakt 36992001 OEM Software (Microsoft lisenser) 1 623 736,76
Gatsoft vedlikehold, lisenser (274), sitelisens og ressursstyringsmodul 278 292,50
Bruksrettavtale inkl support Visma Velferd (avt.: 91861) 12 mnd, Visma Velferd Voksenopplæring (avt. 90610) 100 lisenser 3 mnd., Visma Familia (avt. 93602) 6mnd
240 825,00
Citrix Software Maintenance/support (Quote #: 15128551 inkl. support) 230 577,50
Avtale 103409 Vedlikeholdsavtale Visma Ent.Økonomi Connecto integrasjon 6 mnd., Avtale: 9114561 SaaS Bruksrett Visma Ent. BI 6 mnd., Avtale 103390 Vedlikeholdsavtale Visma Ent. Ekstern Print 6 mnd.
215 756,00
Atea supportavtale maskinvare 185 912,31
Øvre Eiker kommune Utredning av konkurranseutsetting
Side 49 av 49
Årlig vedlikehold Hypenet skoleadm. , div integrasjoner og moduler 169 131,00
Avtale 100657 Bruksrettsavtale inkl. support Visma Link 12 mnd., Avtale 100658 Bruksrettsavtle inkl. support Visma Profilkom 12 mnd.
149 536,00
Check Point Anti Bot Blade 3 år 135 618,75
MS OVS-ES telling /Microsoft lisenser / Cal etc. Academic. 122 042,58
Avtale 144871 Service og support avtale 3 mnd. 108 311,25
Faktura for 1. halvår 2016. Avgift programvare Bibliofiil, teknisk serviceavtale og fjernkjøring
204 942,00
Avtale 9114183 SaaS Bruksrett Visma.Net Expens Basis inkl. supportavtale 6 mnd., Avtale 9110184 Vedlikeholdsavtale Visma Enterprise Refusjon fra NAV - auto utlikning 6mnd., Avtale 100627Vedlikeholdsavtale Visma Ent.HRM - AD integrasjon 6mnd.
100 598,00
Totalt 3 765 279,65