Virksomhetsarkitektur i NAV v100 - difi.no · HR avdeling - Utvikle hensiktsmessig organisasjon ut...

ARBEIDS OG VELFERDSETATEN

Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 Tel: 21 07 00 00 // Faks: 21 07 00 01 www.nav.no //

Virksomhetsarkitektur i

NAV

Februar 2016

Versjon 100

Virksomhetsarkitektur i NAV

Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 2 av 21

2

DOKUMENTINFORMASJON Endringslogg Versjon Dato Kapittel Endringsbeskrivelse Produsent

Godkjenningslogg

Versjon Navn Dato 100 Sigrun Vågeng, Arbeids- og velferdsdirektør 17.02.2016


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 3 av 21

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ................................................................................................................. 6

2 VIRKSOMHETSARKITEKTUR I NAV ....................... .............................................. 7

Hvorfor utvikle virksomhetsarkitektur? ....................................................................... 7

Hva omfatter virksomhetsarkitektur i NAV? ............................................................... 7

Rammer og avgrensninger .............................................................................................. 7

3 INTERESSENTANALYSE ........................................................................................... 8

4 METODE ....................................................................................................................... 10

En utviklingsorientert virksomhetsarkitektur ...... ...................................................... 12

Virksomhetsarkitektur beskrives med modeller ......................................................... 13

Iterativ arkitekturutviklingsmetode ............................................................................. 16

Verktøystøtte og format ................................................................................................. 16

5 ARKITEKTURSTYRING ........................................................................................... 17

Roller ved utvikling av arkitekturmodeller ................................................................. 18

Roller og ansvar knyttet til arkitekturbeslutninger .................................................... 19

Porteføljeplanlegging, konseptutvikling og prioritering ............................................ 20

Arkitekturstyring av prosjekt ....................................................................................... 21

6 VEDLEGG 1: VIDERE ARBEID MED VIRKSOMHETSARKITEKTUR FEIL! BOKMERKE ER IK


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 4 av 21

4

Begrep Forklaringer1 Virksomhetsarkitektur En helhetlig beskrivelse av virksomhetens strategi, struktur,

sammenhenger og planer. I NAV blir beskrivelsen strukturert i følgende områder:

• Forretningsarkitektur beskriver mellom annet strategi, rammer, lover, regler, brukere, , organisasjon, lokasjoner og prosesser, samt relasjoner mellom disseoversiktene..

• Informasjonsarkitektur beskriver virksomhetens informasjon, informasjonsstruktur og informasjonsressurser, som begreper, og informasjonskilder samt hvordan disse er implementert i applikasjoner og prosesser.

• Applikasjonsarkitektur beskriver IT-systemene, hvordan de samvirker med hverandre og med forretningsprosesser

• Teknologiarkitektur hvor applikasjoner kjører og tjenester gjøres tilgjengelige for brukere

• Sikkerhetsarkitektur beskriver mellom annet beredskap, fysisk sikkerhet og informasjonssikkerhet

• Styringsarkitektur beskriver NAVs styringsmekanismer Løsningsarkitektur Løsningsarkitektur er ofte brukt om en IKT-løsning, men i dette

dokumentet utvides begrepet til å omfatte informasjonsarkitektur og forretningsarkitektur. Løsningsarkitektur dekker en avgrenset løsning som blir realisert gjennom et utviklingstiltak eller et prosjekt. Den er nyttig for å omforme funksjonelle og ikke-funksjonelle krav til en konkret, samlet beskrivelse av hva som skal leveres, og hvordan det skal leveres. Løsningsarkitektur beskriver en helhet av forretningsmessige elementer som organisasjon, prosesser og brukergrupper, informasjonsarkitektur, regler, applikasjoner og teknologi. Utviklingstiltaket kan for eksempel være å implementere ny kontorstruktur, da beskriver løsningsarkitekturen hvilke lokasjoner som blir omfattet av endringen, hvilke lokasjoner det skal være kontor på etter at tiltaket er gjennomført, og alle nødvendige endringer i prosesser, organisasjonsstruktur, regelverk og applikasjoner som følger av tiltaket.

Arkitektur Arkitektur forstås ofte som bygningsarkitektur, men kan også benyttes om arkitektur i musikk, i matematikk eller for skip. Begrepet arkitektur kan defineres som:

1. En formell beskrivelse av et system, eller en detaljert plan for systemets komponenter, som veileder ved implementering

2. Komponenters struktur og relasjoner, prinsipper og retningslinjer for komponentenes design og utvikling

Perspektiv Et perspektiv er det stedet du ser fra (som bestemmer hva du kan se).

1 Der det er mulig benyttes definisjon fra standardene TOGAF eller Archimate. Det er mange begrep innen arkitektur, og for å øke lesbarheten vil de fleste begrep defineres i løpende tekst sammen med en figur.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 5 av 21

5

Se også TOGAF: Viewpoint Perspektivet spesifiserer hvordan en modell eller serie av modeller skal lages. En modell er det du ser.

Modell En modell er en forenklet fremstilling av virkeligheten. Den benyttes til å kommunisere og forstå vesentlige forhold sett fra et bestemt perspektiv. En modell kan uttrykkes i mange ulike format, figur, tabell, dokument, fysisk. (Se også TOGAF: View / Model)

Modellering Arbeidet med å utvikle modeller. Interessent En person eller en liten gruppe som har interesser eller krav til en

løsning eller leveranse, og som ofte kan påvirke eller blir påvirket. Ulike interessenter med ulike roller har ulike interesser.

Interesse Interessenters interesse forstås som det som de kan påvirke eller påvirkes av. Interessen kan være mer eller mindre viktig for interessenten, og interessenten kan ha mer eller mindre makt. Interesser av mer generell karakter anses ikke som en interesse her.

Styringsstruktur System for å forstå, lede og styre en organisasjon, slik at den leverer planlagt resultat

Strategi Strategien beskriver hvordan virksomheten kan nå sine mål med de ressurser den har. Strategiprosessen omfatter etablering av mål, planlegging av aktiviteter og mobilisering av ressurser for å gjennomføre aktivitetene.

Utviklingsinitiativ Aktiviteter som utføres i linjen for å utvikle NAV Prosjekt Difi definerer et prosjekt som en midlertidig organisasjon etablert

med den hensikt å levere ett eller flere produkter som bidrar til å realisere den avtalte prosjektbegrunnelsen. Prosjekter kjennetegnes ved at de er av unik karakter, har gitte mål, og er avgrenset i forhold til omfang, tid og kostnad.

Aktør En person, organisasjon eller system som har en rolle som igangsetter eller samhandler med aktiviteter som etaten utfører.

Rolle 1. Den vanlige eller forventede opptreden til en aktør, eller hvilket forhold noe eller noen har til en bestemt handling eller hendelse. En aktør kan fylle mange roller

2. Det et individ gjør i og overfor en organisasjon, eller det bidraget de yter ved å bruke sin kunnskap, kompetanse, erfaring og evne. Gjennom plasseringen i organisasjonen og oppgavene har individet fastsatte roller.

3. Summen av de normene og forventningene som er knyttet til en bestemt oppgave, stilling eller gruppe.

Rammeverk En struktur for innhold eller prosesser som kan brukes som verktøy for å strukturere tanker, for å sikre konsistens og kompletthet

Metode Konkrete, repeterbare aktiviteter som løser et bestemt problem. Kan også sette krav til innhold i løsningen.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 6 av 21

6

1 INNLEDNING Dokumentet beskriver hva virksomhetsarkitektur skal være i NAV, hvorfor arbeidet utføres, roller og ansvar. Det er en oppgradering, klargjøring og samling av tidligere dokumentasjon i NAV, og erstatter alle tidligere dokumenter om styring av virksomhetsarkitektur i NAV.

Ekspertgruppen som vurderte NAV i 2015 hevdet at: «Det er medarbeidernes kompetanse, arbeidsprosessene, tilgjengelig informasjon, IKT- systemer, ledelse og styring som avgjør hvordan NAV leverer tjenestene og de brukeropplevelsene som dermed skapes».

Virksomhetsarkitektur foreslås i dette dokumentet som et verktøy til å forstå slike sammenhenger som ekspertgruppen peker på, og et verktøy til å styre utvikling som skaper planlagte resultater

Målgruppen for dokumentet er de som arbeider med eller har ansvar for virksomhetsarkitektur.

Dokumentet er skrevet av en arbeidsgruppe oppnevnt av utviklingsmøtet, og er forankret og videreutviklet i møter med interessenter og ledergrupper. I arbeidsgruppen deltok representanter fra tjenestelinja, ytelseslinja, økonomiavdelingen, IKT avdelingen, styringsstab og utviklingsstab.

Hensikten med å revidere dokumentet er å forankre en samlet forståelse av hvorfor NAV bør utvikle sin virksomhetsarkitektur, og hva det innebærer. Det er også nødvendig å harmonisere og tydeliggjøre begrep innen fagfeltet. Dokumentet beskriver en overbygning for arkitekturarbeidet som gjøres i NAV.

Ved å bruke metoden i praksis vil NAV gradvis videreutvikle virksomhetsarkitekturen. Dokumentet gir grunnlag for å gradvis videreutvikle NAVs virksomhetsarkitektur med utgangspunkt i praktiske erfaringer.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 7 av 21

7

2 VIRKSOMHETSARKITEKTUR I NAV

Hvorfor utvikle virksomhetsarkitektur? NAV har ansvar for å forvalte arbeids- og velferdsordninger og å utvikle etaten slik at oppgaver blir løst i tråd med endinger i samfunnets behov og forventninger. Virksomhetsarkitekturen er en strukturert beskrivelse av virksomhetens nåsituasjon, målbilder, utviklingsbehov og veikart..

Arbeids- og velferdsdirektøren eier virksomhetsarkitekturen, og bruker den som et verktøy for å:

• strukturere forretningsutvikling. • prioritere prosjekter som skal utvikle NAV • styre prosjekters løsningsarkitektur.

Virksomhetsarkitekturen vil hjelpe prosjektene å navigere slik at de når NAVs mål

Figur 1 Virksomhetsarkitektur i NAV

Hva omfatter virksomhetsarkitektur i NAV? Virksomhetsarkitektur i NAV beskriver struktur og sammenhenger mellom elementer som strategi, organisasjon, prosesser, kontorstruktur, tjenester, virkemidler, begrep, lover, regler, applikasjoner og teknologi. Arkitekturen beskriver nåsituasjon, målbilde, utviklingsbehov og veikart.

Rammer og avgrensninger NAV omfatter Arbeids- og velferdsforvaltningen, stat og kommune. Omfang og detaljering begrenses til det som er nødvendig for å være et godt styringsverktøy. Virksomhetsarkitekturen vil beskrive elementer utenfor styringsretten til direktoratet der det er nyttig for å oppnå formålet.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 8 av 21

8

3 INTERESSENTANALYSE Arbeidsgruppen etablerte en interessentoversikt, som er justert med informasjon fra utviklingsavdelingens interessentanalyse samt møter enkelte interessenter.

Interessent Interesser

Arbeids- og sosialdepartementet

- Sikre at NAV utvikler seg i tråd med endinger i samfunnets behov og forventninger

Arbeids- og velferds-direktøren og Direktørmøtet

- Styre utvikling av NAV på grunnlag av tydelige behov, muligheter, sammenhenger og strategi

- Etablere en felles forståelse av NAV slik etaten er og slik den bør utvikles, oppgaver, virkemidler, struktur, sammenhenger og konsekvenser.

MBA - Påvirke prosessen med arkitekturutvikling - Etablere en felles forståelse av NAV slik etaten er og slik den bør

utvikles, oppgaver, virkemidler, struktur, sammenhenger og konsekvenser.

Linjeleder - Påvirke utvikling og endre virksomheten - Forstå sammenhenger og effekter for å planlegge, prioritere og

gjennomføre endringer - Øke utviklingstakten og realisere gevinster

Prosjekter og utviklings-initiativ

- Forstå NAVs arkitektur, samt hvilke forventninger, rammer og avhengigheter den setter på prosjektet

- Etablere en løsningsarkitektur som passer med NAVs arkitektur - Sikre at prosjektets løsningsarkitektur er forankret og besluttet av NAV

Arkitekter i NAV

- Utvikle og forankre arkitektur innen sine ansvarsområder - Forstå roller og ansvar til arkitekter i NAV - Skape et velfungerende arkitektnettverk som jobber godt sammen

Seksjon for informasjonsforvaltning

- Har regimeansvar for informasjonsforvaltning og linjeansvar for informasjonsarkitektur

- Skal utarbeide og godkjenne informasjonsarkitektur inkludert informasjonsmodeller

Fag-avdelingene: Arbeid og tjenester, Ytelser og Økonomi og styring

- Hovedansvar for å gjennomføre kjernevirksomheten til brukerne - Styre og utvikle tjenester og ytelser basert på politiske føringer og

etatsstrategier - Støtte og styre linjene ressursmessig og faglig for å sikre kvalitet og

effektivitet i linjens leveranser til brukerne - et virkemiddel for effektiv og helhetlig styring - Forstå kontekst for strategier/mål - Forstå utfordringer og muligheter - et verktøy for å forstå konsekvensen av NAVs strategier og målbilder

Medarbeidere - Påvirke utvikling og endre virksomheten - Få oversikt over NAVs mål og struktur - Forstå sammenhenger mellom eget og andres initiativ og prosjekter

IT-avdelingen - Forståelse av hvilke mål og forretningsprosesser IT-avdelingen skal støtte opp under


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 9 av 21

9

- Grunnlag for å vurdere innføring og utfasing av nye applikasjoner og teknologi eller kapasitet.

- Formidle teknologiske utfordringer og muligheter - Forankring av IKT arkitektur og målbilder

Utviklings-møtet

- Prioritering av prosjektinitiativ - Forstå funksjonelle og tekniske avhengigheter mellom planlagte

leveranser og initiativ - Kvalitetssikre og styre prosjekter som er i gang

HR avdeling - Utvikle hensiktsmessig organisasjon ut fra arbeidsoppgaver og prosesser

Kunnskaps-avdelingen

- ivaretasitt lovtolkningsansvar og ansvar for helhetlig politikk og regelverksutvikling

- Forstå og forklare hvordan regelendringer påvirker hele eller deler av arkitekturen, og hvordan planlagte endringer påvirker regler.

Ekstern kvalitetsikrer

- Sikre at prosjekter er i samsvar med virksomhetsarkitekturen og planlagt utvikling.

Kommuner / KS

- Forstå og påvirke planer som påvirker kommunalt partnerskap og NAVs virkemidler

Leverandører - Bidra med kompetanse og erfaringer slik at NAV får god virksomhetsarkitektur, gode løsninger og gode planer

- Forstå NAVs arkitektur, samt hvilke forventninger, rammer og avhengigheter den setter til leverandøren og leverandørens leveranser

- Utvikle og implementere løsninger i henhold til NAVs virksomhetsarkitektur

Samhandlere - Forstå NAVs arkitektur og samhandlerens egen rolle i arkitekturen - Forstå hvilke forventninger, rammer og avhengigheter NAVs

arkitektur setter til samhandleren - Forstå hvordan NAVs initiativ og planer vil påvirke dem - Vise hvordan samhandlers planer og initiativer vil påvirke NAV

Brukere - Sikre en god brukeropplevelse og gode virkemidler - Vise hvilke mål og behov som understøttes for brukeren, og hvordan

Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner

- Forstå hvordan NAVs initiativ og planer vil påvirke dem - Vise hvordan egne planer og initiativer vil påvirke NAV - Forstå hvordan utviklingstiltak understøtter NAVs mål og strategier

samt hvordan tiltakene påvirker NAVs arbeidsprosesser og organisering.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 10 av 21

10

4 METODE NAV benytter TOGAF 2som rammeverk og metode ved utvikling av virksomhetsarkitektur. TOGAF beskriver en iterativ 3arkitekturutvikling, som kan gjennomføres i fire ulike faser:

1. Arkitekturkontekst – Beskrivelse som setter arkitekturen i sammenheng, svarer på hvorfor og hvordan virksomheten etablerer en virksomhetsarkitekturfunksjon, og hvordan den samvirker med andre styringsmekanismer

2. Arkitekturutvikling - Styring av prosessen for å beskrive, skape, vedlikeholde, godkjenne, forankre og formidle dokumentasjon av virksomhetsarkitekturen

3. Porteføljeplanlegging – Planlegging og prioritering av prosjekter og utviklingsinitiativ som utvikler NAV

4. Styring av arkitektur - Arkitekturstyring av prosjekt og endringsinitiativ som implementerer endringer

Figur 2 TOGAF arkitekturutviklingsmetode

2 TOGAF er et rammeverk for arkitektur utviklet av Open Group (The Open Group Architecture Framework). NAV bruker dette rammeverket for å utvikle og forstå virksomhetsarkitektur. Se www.opengroup.org 3 Iterativ: om verb som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 11 av 21

11

Hvert steg i TOGAF-metoden beskrives kort i tabellen under. TOGAF metoden kan benyttes av arkitekter i en virksomhet som skal utvikle virksomhetsarkitektur. Den er også egnet for arkitekter i et prosjekt som skal utvikle løsningsarkitektur for prosjektet. Den forberedende fasen benyttes til å sette riktige rammer for arbeidet med utvikling av arkitektur.

Forberedende fase: Rammer og prinsipper

Forbereder organisasjonen på et arkitekturarbeid, ved å beskrive rammeverk, prinsipper og prosesser for arkitektur og forankrer arbeidet

Behovshåndtering Sikre at alle aktiviteter bygger på forretningsbehov, og støtter eller oppdaterer forretningsbehovene.

Fase A: Arkitekturvisjon Fastsetter omfang, rammer og forventninger for arkitekturarbeidet.

Etablerer en arkitekturvisjon

Kartlegger interessenter og deres interesser

Validerer forretningsforståelse og etablerer arbeidsomfang

Sikre arkitekturressurser

Forankring og godkjenning

Fase B: Forretningsarkitektur

Fase C: Informasjons og applikasjons-arkitektur

Fase D: Teknologiarkitektur

Iterativ utvikling av arkitektur for

1. Forretning 2. Informasjon og applikasjoner 3. Teknologi

Omfatter dagens og ønsket arkitektur, samt en beskrivelse av utviklingsbehovet

Fase E: Muligheter og løsningsalternativ

Planlegger implementering og leveransepakker.

Forslag til realisering av leveransepakker i et veikart/plan.

Fase F: Migrasjonsplanlegging Analyser kostnader, gevinster og risiko

Etabler en detaljert utviklingsplan

Fase G: Styring av innføring Veileder og kontroller implementeringsprosjektene.

Etablerer klare forventinger til hva og når prosjektene skal rapportere og levere

Sikrer at prosjektenes løsningsarkitektur samsvarer med virksomhetsarkitekturen

Fase H: Endringsledelse av arkitektur

Kontinuerlig oppmerksomhet og endringshåndtering for å sikre at arkitekturen samsvarer med NAVs behov og maksimerer nytteverdien for virksomheten


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 12 av 21

12

En utviklingsorientert virksomhetsarkitektur Indre og ytre krefter og muligheter driver en utvikling av NAV.

Virksomhetsarkitekturen er et verktøy for å kunne forstå virksomheten, og planlegge en fremtidig arkitektur og å planlegge leveransepakker som vil realisere planen.

Prosjekter eller program vil levere leveransepakker. Leveransepakker vil beskrives med en løsningsarkitektur.

Figur 3 En utviklingsorientert virksomhetsarkitektur

Målbilde

Beskriver den virksomhetsarkitektur som NAV planlegger å etablere

Nåsituasjon

Beskriver den virksomhetsarkitekturen NAV har i dag

Utviklingsbehov4

Beskriver forskjellen mellom nåsituasjon og målbilde. Utviklingsbehovet bør begrunnes med en forventet gevinst ved å dekke behovet.

Leveransepakker

Innbyrdes avhengige endringer som må leveres samtidig, eller i en viss rekkefølge. En sekvens av leveransepakker utgjør et veikart.

4 Utviklingsbehov kalles også «gap»


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 13 av 21

13

Virksomhetsarkitektur beskrives med modeller Virksomhetsarkitekturen blir beskrevet med modeller som er gruppert i oversikter. Oversiktene er gruppert i arkitekturområdene Forretning, Informasjon, Applikasjon, Teknologi, Styring og Sikkerhet.

Figur 4 Oversikter som beskriver virksomhetsarkitektur i NAV

Tabellen under detaljerer hvilke oversikter som vil benyttes til å beskrive virksomhetsarkitektur.

Oversikt Hvorfor finnes oversikten?

Forretning

Drivere Gir en samlet oversikt over interne og eksterne drivere som påvirker virksomhetsarkitekturen.

En driver skaper, motiverer og gir krefter til en endring. Drivere kan være både eksterne eller interne. De er ofte knyttet til en interessent, som dermed utøver driverrolle.

Rammer Beskriver de rammer og føringer som NAV må forholde seg til, og som kan begrense handlingsrommet, eller også gi muligheter.

Omfatter også en samlet fremstilling av lover og regler, og hvordan de er implementert i for eksempel virkemidler, prosesser og applikasjoner.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 14 av 21

14

Prinsipper Prinsipper gir veiledning, retning og støtte for arkitekturbeslutninger. De skal være begrunnet opp mot et mål, og prioriteres.

Mål Gir en samlet oversikt over en ønsket tilstand som en og eller flere interessenter ønsker å realisere. Mål bør være SMARTe, Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsbestemte

Behov Gir en samlet oversikt over de behov og krav som stilles til virksomheten og virksomhetsarkitekturen, noe som skal eller bør leveres for å oppnå et mål virksomheten har.

Bruker Grupperer brukere i brukergrupper, og gir slik en samlet oversikt over aktører og roller som mottar en tjeneste eller ytelse fra NAV

Samhandler Gir en samlet oversikt over aktører som utveksler informasjon og tjenester med NAV i kraft av en rolle de har.

Leverandør Gir en samlet oversikt over NAVs leverandører

Tjeneste Gir en samlet oversikt over hvilke tjenester NAV leverer til brukere og samhandlere, og er en delmengde av NAVs virkemidler

Ytelse Gir en samlet oversikt over hvilke ytelser NAV leverer til ulike behovsgrupper, og er en delmengde av NAVs virkemidler

Domene Gir en samlet fremstilling av forretningsfunksjoner som kobles til ulike virkemidler, prosesser og organisasjonsenheter.

En forretningsfunksjon grupperer aktiviteter etter krav til kompetanse og ressurser.

Domener benyttes til å utvikle en funksjon, synliggjøre avhengigheter og strukturere diskusjoner på tvers av enheter og prosesser.

Prosess Beskriver aktivitetene som NAV utfører for å skape verdi, og hvordan de er ordnet i rekkefølge. Prosesser kan beskrives i ulike nivåer, mer eller mindre detaljert.

Kjerneprosesser produserer virkemidler (tjenester eller ytelser), i tillegg kommer styrings- og støtteprosesser.

Organisasjon Beskriver NAVs organisasjonsenheter, stillinger og roller, og hvordan de samvirker med andre deler av virksomhetsarkitekturen.

En rolle er den måten en aktør opptrer og forholder seg til andre på i en bestemt sammenheng. Utøvelse av en rolle medfører krav til kompetanse.

Sted Gir en fremstilling av de fysiske lokasjonene som NAV er representert på, med koblinger til organisasjonen og virkemiddelproduksjonen

Kanal Gir en samlet oversikt over de kommunikasjonskanaler som NAV bruker til kommunikasjon med brukere, samhandlere, medarbeidere og andre

Informasjon

Begrep Målet med å samle NAVs viktigste begreper på ett sted er å standardisere begrepsbruk internt og å synliggjøre likheter og forskjeller i informasjonen


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 15 av 21

15

som brukes og hvordan begrep blir brukt

Forretnings-objekt

Samlet fremstilling av informasjonsobjekter som forretningssiden forholder seg til, som søknad, sak, vedtak, regel, kundereskontro, kontoplan

Informasjons-kilder

Samlet fremstilling av autorative informasjonskilder

Applikasjon

IKT-prinsipper Prinsipper som skal ligge til grunn for hvordan NAV utvikler IKT-arkitektur og IKT-løsninger.

Applikasjons-katalog

Beskriver de applikasjoner som finnes, og koblinger til organisasjon, domene, teknologi og prosess

Applikasjons-tjenester

Beskriver en avgrenset funksjonalitet som tilbys av en applikasjon og som understøtter definerte behov i en eller flere av NAVs virksomhetsprosesser

Integrasjon Beskriver grensesnitt mellom applikasjoner for utveksling av informasjon, både med eksterne brukergrupper og samhandlere, og internt mellom applikasjoner i NAV

Teknologi

Teknologi-katalog

Teknologikatalogen gir oversikt over teknologi NAV bruker og strategi for bruk av den enkelte teknologien. Teknologikatalogen skal sikre styrt bruk, innføring og avvikling av teknologi i NAV.

Plattform-tjenester

Beskrivelse av de tjenestene som tilbys til applikasjoner som kjører på dem

Infrastruktur-tjenester

Beskriver de tjenestene som den fysiske infrastrukturen produserer, som datasentre, servere og nettverk.

Styring

Virksomhets-styring

Beskriver NAVs styringsmekanismer

Sikkerhet

Referansemodell for sikkerhet

Beskriver modeller for sikkerhetsstyring i NAV, som mellom annet omfatter beredskap, fysisk sikkerhet og informasjonssikkerhet


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 16 av 21

16

Iterativ arkitekturutviklingsmetode Arkitektur i NAV utvikles i en iterativ metode, ved at man utvikler arkitektur ved å svare på spørsmål om hvorfor, hva, hvordan og med hva flere ganger. Med en slik iterativ metode kan resultatet forbedres ved å bygge på resultatet fra forrige iterasjon. Iterativ metodikk benyttes for å stykke opp og løse kompliserte problemer med mange gjensidige avhengigheter.

Figur 5 Faser i iterativ arkitekturutvikling

Verktøystøtte og format NAV har valgt MEGA frå Bizcon som verktøy for modellering av virksomhetsarkitektur.

For de øverste nivåene skal NAV i utgangspunktet benytte Archimate5. Ved behov for høyere detaljeringsgrad kan det være hensiktsmessig å benytte andre format og verktøy(eksempelvis «metode for prosessutvikling» og BPMN).

Dagens verktøystøtte for virksomhetsarkitektur er PowerPoint for noen modeller, og Sparx Enterprise Architect med Archimate for mange modeller i Applikasjon og Teknologi. NAV økonomi bruker Qualiware, også andre verktøy er i bruk i NAV. Disse modellene planlegges konvertert inn i MEGA.

5Archimate er et modelleringsspråk utviklet av Open Group, som beskriver arkitektur, teknisk standard.. NAV bruker dette språket til mange modeller for arkitektur.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 17 av 21

17

5 ARKITEKTURSTYRING I dette kapittelet drøftes roller og ansvar knyttet til tre ulike aspekter av arkitekturstyring slik de ble beskrevet i kapittel 4 om TOGAF arkitekturutviklingsmetode:

1. Utvikling av virksomhetsarkitektur - Styring av prosessen for å definere, skape, vedlikeholde, godkjenne, forankre og formidle oversikter og modeller. Se kapittel 5.1 og 5.2

2. Porteføljeplanlegging – Planlegging og prioritering av prosjekter som utvikler arkitekturen. Se kapittel 5.2 og 5.3

3. Styring av prosjekters løsningsarkitektur - Arkitekturstyring av prosjekt som utvikler løsningsarkitektur og implementerer endringer i virksomhetsarkitekturen. Se kapittel 5.2 og 5.4

Styringsprinsipper:

• Arbeids- og velferdsdirektøren eier virksomhetsarkitekturen • Beslutninger skal være basert på NAVs helhetlige, forretningsmessige behov • Oppgaver, beslutningsmyndighet og ansvar delegeres så langt det er hensiktsmessig og

forsvarlig. Det skal være klare ansvars og rollebeskrivelser. • Interessenter skal kartlegges og involveres for å sikre gode løsninger og forankring • Virksomhetsarkitektur utvikles iterativt og oppdateres jevnlig


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 18 av 21

18

Roller ved utvikling av arkitekturmodeller Hensikten med å etablere rollene under er å arbeide strukturert og helhetlig med virksomhetsarkitektur.

Figur 6 Regimeansvar for arkitektur

Modeller brukes for å beskrive prosesser, begrep eller applikasjoner. Modellene eies av eksempelvis prosesseier, begrepseier eller applikasjonseier. Slike eiere vil komme fra ulike deler av NAV. Regimeansvarlig 6sørger for at modeller som inngår i en felles oversikt beskrives med samme rammeverk. Eksempler på slike roller vil være eksempelvis «Ansvarlig for prosessrammeverk», «Ansvarlig for begrepskatalogen», «Ansvarlig for applikasjonskatalogen».

Arkitektturrådet sørger for at det utvikles oversikter som samlet beskriver NAVs virksomhetsarkitektur.

Arkitekturrådet ledes av seksjonsleder for virksomhetsarkitektur. Arbeids- og tjenesteavdelingen, ytelsesavdelingen, økonomi og styringsavdelingen, HR avdelingen og IT-avdelingen er representert med en person fra hver avdeling, i tillegg er seksjon for informasjonsforvaltning representert med en informasjonsarkitekt. Andre staber og avdelinger kan møte når saken angår dem.

6 Ansvarsdokumentet definerer regimeansvar slik: Ansvar for å utarbeide rammer og retningslinjer som etaten skal følge. I regimeansvar ligger også et ansvar for å forankre og følge opp praksis. Ansvaret for etterlevelse ligger i linjen.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 19 av 21

19

Roller og ansvar knyttet til arkitekturbeslutninger Hensikten med å etablere en egen beslutningsmodell for arkitekturbeslutninger er å kunne delegere beslutninger så langt det er mulig, samtidig som beslutninger ivaretar NAVs helhetlige interesser. Modellen beskriver også NAVs arkitekturstyring av prosjekter.

Figur 7 Roller og ansvar ved arkitekturbeslutninger

Modelleier utvikler arkitekturmodeller og er ansvarlig for å kartlegge interessenter og håndtere interessentenes interesser i modellen. Modelleier vil fremme forslag om nye eller endrede modeller til regimeansvarlig.

Regimeansvarlig utvikler rammeverk og retningslinjer for de modeller som dekkes i oversikten. Regimeansvarlig kan fremme forslag til arkitekturbeslutninger til arkitekturrådet, og godkjenne og publisere modeller innen sitt område.

NAVs ansvarlige arkitekt har ansvar for å ivareta NAVs arkitekturstyring av prosjekter. Ved behov vil ansvarlig arkitekt lede et utvidet arkitektteam, Ansvarlig arkitekt vil formidle NAVs virksomhetsarkitektur og føringer til prosjektets løsningsarkitekt, og drøfte forslag fra prosjektet. Ved behov vil forslag til arkitekturbeslutning fremmes til arkitekturrådet.

Prosjektets løsningsarkitekt er utvikler prosjektets løsningsarkitektur, og er ansvarlig for å kartlegge interessenter og interesser i prosjektets løsningsarkitektur, og å ha en dialog med nødvendige interessenter. Løsningsarkitekten forholder seg til NAVs virksomhetsarkitektur, og kan fremme forslag til arkitekturbeslutning til arkitekturrådet.

Arkitekturrådet drøfter forslag til arkitekturbeslutninger. Leder av seksjon for virksomhetsarkitektur har beslutningsmyndighet innen mandat gitt fra utviklingsmøtet. Beslutningsmyndighet kan delegeres til regimeansvarlige eller ansvarlige arkitekter. Arkitekturrådet er ansvarlig for å publisere arkitekturbeslutninger.

Utviklingsmøtet tar arkitekturbeslutninger innen mandat gitt fra Arbeids- og velferdsdirektøren. Utviklingsmøtet kan delegere beslutningsmyndighet til arkitekturrådet.

Arbeids- og velferdsdirektøren er ansvarlig for alle arkitekturbeslutninger, og kan delegere beslutningsmyndighet.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 20 av 21

20

Porteføljeplanlegging, konseptutvikling og prioritering NAV bruker porteføljestyring som samlebegrep for prosesser og beslutninger som til sammen sikrer en best mulig prosjektportefølje i henhold til NAVs strategi. Hensikten med porteføljestyring er å velge de beste initiativene, gitt at NAV har begrensede ressurser. Prosessen kan illustreres med følgende figur som viser kobling mellom strategi, idefase, porteføljedefinisjon, prosjektgjennomføring og gevinstrealisering:

Figur 8 Fra strategi til gevinstrealisering

Arbeids- og velferdsdirektøren fastsetter strategi og fokusområder, slik at medarbeidere, brukere, samhandlere og leverandører kan utvikle gode ideer og initiativ.

Prosjektideer og initiativ kan utvikles med metode for arkitekturutvikling, slik det er beskrevet i kapittel 3. Virksomhetsarkitekten er en interessent som skal involveres i prosjekters konseptutvikling, for å bidra med innsikt og føringer basert på virksomhetsarkitekturen. Forslag til arkitekturbeslutninger eller prinsipielle avklaringer kan løftes til arkitekturrådet.


Versjon: 100

Dato: 22.01.2016

Side: 21 av 21

21

Arkitekturstyring av prosjekt NAV innfører i løpet av 2016 prosjektmodellen som er beskrevet i prosjektveiviseren til Difi. Konseptfasen brukes til å utvikle prosjektideer, de påfølgende fasene dekker gjennomføringen av prosjekter. .

Figur 9 Difi prosjektmodell

Når prosjekter går inn i planleggingsfasen vil en ansvarlig arkitekt ivareta NAVs arkitekturstyring av prosjekter. For større prosjekt vil det være et arkitektteam som ledes av ansvarlig arkitekt.

Prosjektet skal ha en løsningsarkitekt, som har overordnet ansvar for løsningens arkitektur, som omfatter forretnings-, informasjons-, applikasjons- , teknologi og sikkerhetsarkitektur. Prosjektets løsningsarkitekt utvikler løsningsarkitektur, dokumenterer denne, og varsler ansvarlig arkitekt om eventuelle avvik fra godkjent arkitektur.

Ansvarlig arkitekt og løsningsarkitekt skal samarbeide, slik at virksomhetsarkitekturen formidles til prosjektet. Ansvarlig arkitekt vil formidle krav og føringer på vegne av arkitekturrådet til prosjektets løsningsarkitekt. (I tillegg kan det komme andre krav og føringer til løsningen, for eksempel detaljerte krav fra IKT og andre)

Ansvarlig arkitekt skal gi en anbefaling og vurdering av prosjektets løsningsarkitektur og samsvar med virksomhetsarkitekturen ved prosjektets beslutningspunkter.

Prosjektets løsningsarkitekt har et ansvar for å tilbakeføre informasjon om endringer som gjennomføres av prosjektet, og forslag til utvikling av virksomhetsarkitekturen.

Virksomhetsarkitektur i NAV v100 - difi.no · HR avdeling - Utvikle hensiktsmessig organisasjon ut...

Documents

Transcript of Virksomhetsarkitektur i NAV v100 - difi.no · HR avdeling - Utvikle hensiktsmessig organisasjon ut...