2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 2 - 2 0 1 0

Foto

: Las

se S

torh

eil

Forandringen i gangMye skal skje med NSB de nærmeste årene. Nye tog, ny NSB-skole,nye verksteder og en helt ny ruteplan kommer fra 2012. Men først avalt kommer det nye uniformer til alle medarbeiderne som møterkundene hver dag. 27. april skal de nye uniformene på.

(FO

TO: O

LE W

ALT

ER JA

CO

BSEN

.)

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:431

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

Et bedre togtilbudDet hersker ingen tvil om at vi i vinter har levert alt for dårlig til kundene våre.Vi forberedte oss på vinteren, men det var ikke godt nok til å takle en sålang kuldeperiode som den vi har vært igjennom i år, og som i skrivendestund ennå ikke vil slippe taket.

Den samme skjebne har også Jernbaneverket lidd. Til sammen harkundene fått et tilbud som er langt fra det vi ønsker at det skal være. Dettebeklager jeg sterkt.

Når kundene blir misfornøyde, får vi selvsagt hardt medfart i media. Samtidighar jeg fått henvendelser fra kunder som understreker at NSBs personalegjør en utmerket jobb i en meget vanskelig situasjon.Dere som møter kundene har virkelig stått på. Jeg takker for flott innsats sålangt. Jeg retter også en stor takk til alle dere som har gjort en stor jobb baki kulissene for å gjøre leveransen så god som mulig.

Mye skal på plass før desember 2012. Vi snakker både om hensettingsspor,vendeanlegg, ny NSB-skole, nye verksteder og nye tog. Disse oppgavene erigangsatt, og vi skal holde trykket opp slik at tidsplanene holdes.

Det har også kommet noe positivt ut av problemene jernbanen har værtigjennom i vinter. Forståelsen for at det er nødvendig med et krafttak for åruste opp infrastrukturen har blitt stor, og rolledelingen i jernbanesektorenhar nok blitt tydeligere for folk flest.

Jeg er opptatt av at vi bruker vinterens erfaringer aktivt til å lære for å se omvi kan gjøre ting bedre både i forebygging av avvik og i håndteringen avavvik. NSB har en organisasjon med veldig mange dyktige ledere og medar-beidere.

Vi har under bygging en serie på 50 nye tog med tilhørendevedlikeholdsanlegg. Mange nye medarbeidere rekrutteres frem mot 2012.Jeg er derfor optimistisk for fremtiden til norsk jernbane og NSB.

Med vennlig hilsenEinar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-9, 0048 OsloUtgitt av NSB ved konsernsjef Einar EngerDISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS –postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

I 2012 har vi en ambisjon

om å gi kundene et

vesentlig bedre togtilbud

på flere strekninger. Det

krever hard jobbing fra oss

alle i tiden fremover. Det er

vi vant til i NSB. Jeg har

stor tillit til at vi skal klare

det igjen.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:432

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Enig om bedre informasjon

Energiforbruk på det jevne

Hvor skal vi være?

Mer jobb for Servicesenteret

Dette skal vi få til

Nye uniformer rundt hjørnet

Rom i vinden

Trafikkservice i nye drakter

Drømmedag i Lodalen

Steller med pengene

Se opp for søppelpost

4

6

8

10

12

14

16

20

22

24

26

Innhold

Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog,47285656 mai-bentep@nsb.no,LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjefNSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.noPreben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, prebenc@nsb.no

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

OpplevdOpplevdOpplevdOpplevdOpplevd kvalitet

Deeq Ali Abdiyare fra Somalia og Paul Manttou fra Kongo

gjør rent i nattogvognene.

20

Tøff stTøff stTøff stTøff stTøff start art art art art på året

Leder for Servicesenteret i NSB, Heidi Nybrenna Brochs og

Ola Sondre Elgshøen har hatt fingrene fulle hittil i år.

10

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:433

44444 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

N Y H E T E R

Kravet om mer informasjon til kundene har økt i takt meden vinter full av feil på infrastruktur og tog.

— Våre kunder må raskt kunne få vite hva de skal gjørenår de om ettermiddagen hører at et tog er innstilt til Ski.Samtidig som denne beskjeden gis på høyttaleren på OsloS, må kundene få vite hva som er alternativ transport. Dakan kundene planlegge avviket bedre og får organisertresten av dagen på en bedre måte.

Driftsdirektør Øystein Risan ønsker å gi kundene bådeet bedre produkt og bedre informasjon.

— Jeg tror vi bygger opp tilliten ved å være mer presis ivårt budskap. Sammen med Jernbaneverket skal vi blibedre. Våre folk i Drops og på togene og Jernbaneverketsinformatører skal få nye verktøy for å kunne gjøre jobbenenda bedre, sier han.

I avtalen som er inngått med JBV beskrives hvilketansvar som påhviler den enkelte aktør for å gi bedreinformasjon.

RASK INFORMASJON— Vi opplever mange små forsinkelser, sier Risan. Klarer vi å

få ut informasjon omdette raskt, kankundene forholdeseg til alternativer.

— Vi har hittilgitt informa-

Mer og bedre kundeinformasjonkundeinformasjonkundeinformasjonkundeinformasjonkundeinformasjon

sjon til kundene ut fra forutsetningene som ligger i verktøy-ene. Som ledelse i JBV må vi ta inn over oss at dette ikkehar vært godt nok og det skal vi endre på nå, sier TorryKristiansen, som er ansvarlig for trafikkinformasjon i JBV.

Avtalen beskriver både normal informasjon og informa-sjon ved avvik, og avtalen regulerer hva som skal sies og hvasom skal gjøres. Omfanget avgjør hvilken aksjon somiverksettes.

Øystein Risan i NSB og Arne Habberstad i JBV eransvarlig for at avtalen følges opp og Tore Tollerud (JBV) ogSven Westgaard (NSB) skal følge dette opp i daglig drift.

STANDARDISERING OG FORENKLING— Avtalen legger også klare føringer for hva vi skal forventeav den andre part, og standardisering av verktøy og tekstergjør at vi kan reagere raskere og mer konsist med etsamordnet budskap. Vårt mål er: Det som virker mest påflest, sier Risan

Avtalen tegner et bilde for fremtiden med utplasseringav monitorer og tavler, flere høyttalere og mer bruk avplakater og skilt for i større grad å kunne orientere ogveilede kundene.

— Av tiltak som vi tror kan få virkning også påandre områder enn informasjon er merking avplattfomer som viser hvor toget stopper og hvor dukan gå på. Dette vil få mye å si for punktligheten.Dette er tiltak vi kan få til i 2010. Før sommerferienskal vi ha sett noen resultater, sier Kristiansen.

JBV vil bruke penger i det såkalte intercity-triangelet Oslo-

De har avtalt at kundeinformasjon skal bli bedre. Fra venstre fungerende direktør fortrafikk i JBV, Arne Habberstad, Tore Tollerud logistikkansvarlig for kunde- og trafikk-informasjon, trafikkinformasjonssjef i Drops, Sven Westgaard, NSB, driftsdirektør ØysteinRisan, NSB og Torry Kristiansen, prosjektleder for kunde og trafikkinformasjon, JBV.

NSB og Jernbaneverket er enig om å forbedre informasjonen til kundene. Selskapene

har underskrevet en forpliktende avtale.

44444 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:434

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 55555

Skien, Oslo-Lillehammer og Oslo-Halden, og har skissert forSamferdselsdepartementet hva som er mulig å få til for 80millioner kroner i 2010. Dette prosjektet er i gang paralleltmed det nye samarbeidsprosjektet mellom NSB og JBV.

TETTERE SAMARBEID— Vi er glad for at JBV satser så sterkt på informasjon somvi nå vil se resultater av. Før opplyste JBV om toggang. Mensom kunde vil du vite mer, og det kan JBV gjøre ved åopplyse om at busser er satt opp. Kommunikasjonen ertettere nå enn før mellom trafikkinformatører i NSB ogtoginformatører i JBV, og dette som skal gi kundeneraskere og bedre informasjon, sier trafikkinformasjonssjefSven Westgaard i NSB.

Nå skal man gi færre årsaksforklaringer ved å brukebegreper som feil på spor, feil på signalanlegg eller feil påstrømtilførselen. Lignende begreper skal også brukes fortog.

NSB har allerede innført en høyttalerinstruks i togenesom er tilpasset informasjonen som gis på plattformer ogstasjoner.

BEDRE SERVICEJBV har samlet ansvaret for all kunde og trafikkinformasjon ien enhet under Trafikk. Kundeinformasjon er blitt viktigerefor Jernbaneverket som derfor har etablert en størrepublikumsenhet som skal gi bedre service på stasjoner ogplattformer. Bemanningen økes med seks person, slik at detnå er 70 personer i JBV som driver med publikums-informasjon over hele landet. NSB har åtte trafikkinformatøreri Drops som orienterer kundene.

— Vi ønsker å profesjonalisere faget trafikkinformasjon oglage et klarere skille slik at dette ikke bare er endel av

trafikkstyringen slik det harvært, sier Torry Kristiansen.

TEKST OG FOTO:LASSE STORHEIL

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede

høyhastighetsbaner i Norge. Dette koster 50

millioner kroner.

Jernbaneverket skal foreslå langsiktige strategier forlangdistanse persontogtransport.Disse strekningene skal utredes:Oslo-BergenOslo-Kristiansand-StavangerOslo-TrondheimOslo-GøteborgOslo- StockholmI tillegg skal Bergen-Haugesund/Stavanger utredes ikombinasjon med Oslo-Bergen og Oslo-Kristansand-Stavanger.

Arbeidet vil bli organisert som eget prosjekt iJernbaneverket, med et budsjett på 50 millioner kroner.

- En internasjonal anbudskonkurranse skal sikre bestmulig spisskompetanse slik at utredingen kan gi solidgrunnlag for den videre prosessen. Det blir lagt opp tilen åpen prosess med muligheter for innspill fra ulikeaktører, sier samferdselsminister Kleppa.

Utredingen skal være ferdig innen 1. februar 2012.- Dette blir et viktig innspill i arbeidet med neste

Nasjonal transportplan, sier statsråden.

Høy hastighet er vanlig de største landene i EU.(Foto: Lasse Storheil).

Bruker 50 millioner kronerpå høy hastighethøy hastighethøy hastighethøy hastighethøy hastighet

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:435

66666 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

Styrer lyset og sparersparersparersparersparer strømVed NSBs hovedkontor i Prinsensgate i Oslo kan

et nytt styringssystem kutte i energiforbruket og

dermed gi lavere kostnader.

Lyset skal slukkes når det ikke er folk til stede i lokalene.Dette vil først og fremst skje på tider av døgnet da detnormalt er færrest mennesker på jobb.

I dag reagerer flere på at hvis man jobber overtid etterat lyset har slått seg av, så må man nå slå på lyset i helebygget for en time – selv om det bare er en person påjobb.

— Derfor er lysstyring et rimelig tiltak for å kunne sparestrøm og dermed kunne leve opp til egne miljøregler, sierassisterende miljøsjef Laila Skaiaa.

NSB har som mål å spare energi tilsvarende 60millioner kroner på tre år. (Tog som bremser tilbakeførerenergi til kontaktledningene og blir dermed produsent avstrøm til nettet.)

Det er først og fremst på togene at den store besparel-sen kan skje. Der skal man også slå av lyset når man ikkeer i rommet.

— Men det er viktig at de som jobber i kontorlandskapogså får forståelse av at det er nødvendig å kutte i detdaglige energiforbruket, sier Skaiaa.

Hensetting kosterkosterkosterkosterkosterParkeringsforbruket har ikke endret seg i 2009.

Både i Halden og i Lodalen er det fortsatt mulig

å redusere energiforbruket og dermed kostnader.

— Her gjenstår det en del forbedringer som vil påvirkemiljøet positivt. Det gjelder bare å gjennomføre foreslåttetiltak, påpeker Moen.

Det er snakk om betydelig beløp som kan sparesved bedre hensettingsrutiner. Mellom 12 og 20 prosentav det totale energiforbruket er hensetting, men det eren kraftig bedring å spore fra 2005 da dette tallet var25. Det er vintermånedene som gir de største hen-settingskostnadene.

FLERE MILLIONERI Halden kan det oppnås en reduksjon på to GWh nårtype 73 hensettes der, og i Lodalen vil det kunne sparestilsvarende mengde energi, eller totalt nærmere tremillioner kroner i året. Det er marginale investeringersom skal til. Når det gjelder Halden avventes det til nydriftsbanegård er på plass, men i Lodalen må det til etbedre samarbeid med Mantena. Det er kun noenvarmeposter som skal flyttes og tas i bruk.

Mer bevisstgjøring rundt hensetting vil kunneredusere forbruket flere steder. I Kristiansand og Trond-heim har det skjedd mye og kostnadene har gått kraftigned. El 18 parkeres uten spenning i seks måneder avåret noe som reduserte forbruket med ca fire GWhsiden 2008. På type 72 er det også en del å gjøre, såsnart togene er overtatt av NSB. Det er et stort effekt-behov som skal til når togene ikke går.

N Y H E T E R

Arbeidet med å kjøre mindre energikrevende fortsettersom før. Det gjøres fremskritt på mange banestrekninger,men problemer med signaler og spor, samt tog som ikkegår er med på å gi et svakere resultat for energiforbruk i2009 enn 2008.

— Det er som sagt mange årsaker til at det ikke er likestor nedgang i energiforbruk i fjor som året før, men totaltsett er resultatet akseptabelt, alle problemene gjennomåret tatt i betraktning. På de lange strekningene blir detbedre, mens det på de kortere strekningene fortsatt ermer å hente, sier Jan Vetle Moen som er delprosjektlederfor energiprosjektet i NSB Pesontog.

Fortsatt gjør NSBs lokførere en stor jobb for å redusereenergiforbruket og spare miljøet. Energiriktig kjøring ga ifjor 35 GWh i «produsert» energi som tilsvarer strøm-forbruket til 1 750 husstander.

LAVERE EFFEKTIVITETStrømforbruket har vært like stort i fjor som året før, mendet er kjørt færre kilometer. Dermed har effektiviteten falt1,4 prosent. Dette reflekterer energiforbruket per kjørtetonnkilometer, og er sammenlignbart for alle togtyper oglokomotiver. Det effektive forbruket totalt er på 275 GWh.

EnergiforbruketEnergiforbruketEnergiforbruketEnergiforbruketEnergiforbruket haNSB brukte om lag like mye energi på togene i

2009 som året før. Den raske nedgangen i

forbruket de siste seks årene har stoppet litt opp.

Det var mange årsaker til det i fjor.

Jan Vetle Moen viser verktøyet Enka som er lett å brukeog der lokføreren kan finne detaljer om turen.

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:446

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

MANGE FEILMye av årsaken til at det har vært kjørt mindre energi-effektivt enn året før skyldes feil på spor, signaler og tog,særlig i februar, som var ekstrem i så måte med mange togsom stod.

Deler av jernbanen var stengt i perioder.Både i april, mai og juni var det dårlig punktlighet og

regularitet, spesielt på Østlandet. Regularitet påvirker ogsåenergiforbruket. Når toget står forbrukes det energi,samtidig som det ikke leveres produksjon til kundene.Drammenbanen stod i perioder og februar/desember varen tøff måned for togdrift. Deler av Jærbanen var stengt.

— Jeg tror vi hadde levert bedre enn året før hvis vihadde hatt en mer normal trafikkavvikling, sier Moen.

FORSKJELLER I LANDETDet er forskjeller i forbruket avhengig av togstrekninger ogtogtyper. Et eksempel er type 73 på de lange strekningersom viser fremgang overalt, selv med de driftsproblemenesom har vært. Gode materiellegenskaper og bedre kjørestiletter opplæring gir utslag. På de kortere strekningene erdet imidlertid små utslag. Men her er det krav om korterestasjonsopphold og raskere kjøring for å holde rutetider.

Type 70 har en tilbakegang på Lillehammer-Oslo-Skien,og det skyldes dårlig regularitet på grunn av store proble-mer med infrastrukturen i lange perioder. El 18 viserimidlertid en bedring.

Svak regularitet gir også store utslag for 72- settene.

MÅLERE

etetetetet har stagnert på fjorårets nivå

Bak spakene lokfører Knut Anthun. Lokfører Bengt Stenerud følger med den dagen Bergens Tidende lager reportasje omkjørestil og strømforbruk.

Alle tog har målere og er koplet opp mot et datasystemsom gjør det mulig å sjekke forbruket når turen ergjennomført. Dermed er det mulig å finne ut hvor forbru-ket har vært lite og hvor det har vært stort.

— Dette gir oss en unik mulighet til å følge oppforbruket og lage rutiner som gjør det mulig å legge oppet ruteleie som gir fornuftig bruk av energi på de enkeltestrekninger, sier Moen.

DIESEL NEDForbruket av diesel har gått noe ned i 2009. Det er Di 4og type 93 som er de store brukerne, og det er nedgangpå begge.

Det har vært jobbet med energiøkonomisk kjøring inord, og det har vært gjennomført egne enøksamlinger fortogpersonalet. Dermed kan man si at det allerede er etresultat å spore i form av et noe lavere forbruk. Det skaltestes en energimåler (som en kjørecomputer i bilen) i DI-4-lokomotivene som gir informasjon direkte, og mulighetertil å gå inn etterpå og sjekke forbruket på strekningen.

HANDLINGSPLAN I DRIFTEnergiforbruk er en del av handlingsplanen i Drift og alleregionene har satt mål som det skal jobbes for å oppnå.

— Dette er med på å skape økt bevissthet for bådeenergiforbruk og miljø. Samtidig må vi følge dette oppmed lokledere og lokførere, sier Moen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:447

88888 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

K V A L I T E T

— Det bør ikke være tvil om at medarbeidernes ønske vil blitatt hensyn til, men vi kan ikke love at alle får det som de vil,sier driftsdirektør Øystein Risan.

Første prioritet må være å levere tog etter oppsattruteplan, deretter kan man begynne å se på hvilke ønskermedarbeiderne har til helgearbeid og stasjoneringsmønster.

Tillitsvalgte Jan Even Nystad fra NLF sier han er glad forat det blir lagt vekt på medarbeidernes ønsker.

I tillegg til Risan og Nystad er det Konduktøreneslandsråd representert ved sekretær Rolf Ellingsen som stårbak spørreundersøkelsen. Sammen med regionsjef ogprosjekteier for Personellplan 2012 Asle Nordbotten ogprosjektleder for Personellplan 2012 Kennet Aschehoughar de sett på resultatene og veien videre.

— Men undersøkelsen er bare ett av flere kriterier forbeslutning, sier Aschehoug.

TILFREDSHETDet ser ut til at NSBs konduktører og lokomotivførere i dager svært fornøyd med sin turnus og sitt stasjoneringssted.Prosentvis ser det ut til at det er flere som er fornøyd joeldre man blir. Da det er færre av de aller eldste medarbei-derne som har svart, er det en liten usikkerhet her.

En tolkning av tilfredshet kan være at unge medarbei-dere stiller lavere krav enn de mer erfarne. Men det erogså godt å se at man ikke blir mindre fornøyd når en harvært lenge i NSB.

Variasjon gir mulighetermulighetermulighetermulighetermuligheterMan kan si nesten alt om NSBs medarbeidere uten å ljuge. Det viser spørreundersøkelsen

om trivsel, helgefri og stasjonering. De trives og har variable ønsker.

— Dette er et resultat av hardt arbeid og en demokra-tisk prosess, sier Ellingsen. Det er utrolig mange som fårsitt førstevalg oppfylt og svært mange får andrevalget. Ogdet er ytterst få som er direkte misfornøyd.

HELGEFRII 2007 forhandlet NLF og NJF fram en avtale der en gikkfra tre til fire frihelger over en seks-ukers-periode. Av desom har svart viser det seg nå at mer enn 50 prosentønsket seg jobb annenhver helg og 37 prosent ønsketseg jobb hver tredje helg. For ti prosent av de som harsvart er dette likegyldig.

— Det er tydelig at NSBs medarbeidere er et snitt avsamfunnsutviklingen. Noen har partnere som jobber hvertredje helg, mens andre er helgeforeldre og har behov forfri annenhver helg, sier Aschehoug.

— At NSBs ansatte har så mange variable ønsker, gjørdet også mulig å finne variable løsninger. Den som velgerå jobbe en helg for å ha fri to, må være innstilt på å jobbemer intensivt den ene helgen han eller hun er på jobb.Behovet for flere frihelger lar seg også kombinere med friannenhver helg når man fordeler turnusen over seks uker.Man jobber annenhver helg i fire uker og følger opp medto frihelger. Dermed kan man ha fire frihelger over seksuker uten å bryte med foreldreansvaret.

STASJONERINGDet er ruteplanen fra desember 2012 som er grunnlagetfor nytt stasjoneringsmønster.

— Vi vil plassere folk der det er stor sannsynlighet forat vi har bruk for dem i fremtiden. Det er derfor for tidlig åsende flyttemelding, sier Risan.

— Dette vil få konsekvenser for stedet du flytter til ogfor stedet du flytter fra, sier Nystad. Det interessante her erå se hvor mange som ønsker seg ut av Oslo selv om defærreste har lengre enn en times reise til jobb. Det er flerelokomotivførere som ønsker seg til Eidsvoll, Mysen, Bergenog Halden, mens flere av konduktørene ønsker seg tilMoss, Kongsvinger, Mysen, Eidsvoll Halden og Hamar for ånevne noen.

ØNSKET STASJONERINGSSTED FRA 2012

ALT I ALT, HVOR FORNØYD ER DU MEDTURNUSEN DU HAR NÅ?

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:448

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 99999

— Men det er få som ønsker seg kun til ett sted, ogdermed er det større mulighet for å etterkomme et avønskene, sier Nordbotten.

— Vi er forberedt på at noen blir skuffet, men de skalogså vite at deres ønsker har blitt tatt på alvor selv om viikke klarte å etterkomme det. Det har vært svært nyttig åfå klare ønsker fra medarbeiderne, men det er ogsåandre kriterier som ligger til grunn, sier Aschehoug.

Ett av dem er størrelsen. Et stasjoneringssted må væreså stort at det gir variasjonsmuligheter, men ikke størreenn at det gir en viss nærhet til kolleger.

Nærhet er et annet kriterium. Det er en fordel atstasjoneringsstedet befinner seg der toget står om natta.

— Forutsigbarhet er også viktig. Dal har for eksempelvært vurdert som stasjoneringssted, for det kommer til ågå flere tog der, men vi vet ikke om det blir endestasjon ifremtiden, derfor er Eidsvoll mer aktuell, sier Risan.

— Effektivitet er enda et. Dersom du har 100 mannpå et sted der vi har jobb bare til 50, må det kunstigegrep til for å utnytte kapasiteten, sier Aschehoug.

— Så er også variasjon i tjenesten et kriterium det ertatt hensyn til. Dersom en kan variere materielltype,turnus og strekninger vil det bidra til mer interessante

Kenneth Aschehoug (fra venstre), Asle Nordbotten på link fra Trondheim, Jan Even Nystad fra NLF, Rolf Ellingsen fra NJF,stående og Øystein Risan i drift har gått gjennom ønskene for stasjonering.

MEDARBEIDERNES PREFERANSER FOR HELGEARBEID

jobber og øke medarbeidertilfredsheten, sier Nystad.— Det kan komme nye stasjoneringssteder og noen

eksisterende vil bli større, noen steder vil vi også redusere.Når vi gjør disse grepene er det godt å ha kunnskap ommedarbeidernes ønsker for å gjøre endringen så smertefrisom mulig, sier Risan.

Er det godt samsvar mellom der medarbeiderne bor ogder togene starter og slutter er det minst sjanser for ar detoppstår slitasjer.

TO ELLER TRE ETAPPER— Vi skal nå beslutte et anbefalt stasjoneringsmønster forRegion øst før påske. Deretter drøftes dette med detillitsvalgte rett etter påske. Endringen kan finne sted i toeller tre etapper og første mulighet til å gjøre noen endrin-ger er ved ruteendringen i desember 2010. Hvis ikke detgår, må vi ta det i to etapper. Uansett, jeg har et ønske omat alle blir tilfreds, og vi skal gjøre så godt vi kan. Mengarantere kan jeg ikke, sier Øystein Risan.

Bjørn Ingvar Næss, leder av STAFO sier at det erhyggelig med høy svarprosent.

— Det er positivt at så mange er fornøyde med turnu-sen sin, men vi hadde ønsket enda flere i kategorien «svært

fornøyd». Vi håper atdet i størst muliggrad blir tilrettelagtbåde for dem somønsker å arbeideannenhver og hvertredje helg. Når NSBnå etablerer et nyttstasjoneringsmønsterer det viktig å tenkelangsiktig og sikrerekrutteringen, sierhan.

TEKST:PREBEN COLSTRUP

FOTO:LASSE STORHEIL

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:449

1010101010 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

N Y H E T E R

— Det har vært en prosess hvor vi måtte snu oss rundtraskt. Mange medieoppslag om forsinkelser og innstillingerskapte behov for en bedre ordning for våre kunder, sierHeidi Nybrenna Brochs, fungerende leder for Service-senteret.

EUROPAS BESTEDe ansatte i servicesenteret er stolte av den nye ordnin-gen.

— Vi har en av Europas beste ordninger, og kundenevåre gir uttrykk for at de er fornøyde med det. Det betyr atsaksmengden vil øke for oss, men det vil også kunde-tilfredsheten på sikt. I tider hvor det er mye forsinkelser såer det særdeles viktig at kundene opplever å bli hørt, sierkundekonsulent Ola Sondre Elgshøen (27).

Arbeidet med en ny ordning tok først utgangspunkt iEU-forordningen for prisavslag. Med den ville ikke pris-avslag slått inn før det har gått 60 minutter, og avslaget er25 prosent av billettprisen.

EU FOR DÅRLIG— Vi endte raskt opp med å konkludere med at EU-forordningen er for dårlig, og pendlerne ville sittet igjen

med lite dersom ordningen skulle slått inn først etter 60minutter. Vi ønsket heller at ordningen skulle slå inn på 30minutter i lokaltrafikk og 60 på de lengste strekningene påregionstog. I tillegg ønsket vi å refundere 50 prosent, sierBrochs.

Hun forteller at arbeidet med den nye ordningen varintensivt.

— Vi ble innkalt til to møter med departementet for åse på løsninger. Vi fikk et drøyt døgn for å jobbe frem etgodt og begrunnet forslag, sier hun.

TRENGER FLERE MEDARBEIDEREMedarbeiderne forteller om et massivt antall henvendelserden siste tiden.

— Det har vært helt Texas siden jul. Vi merkerimidlertid at i etterkant av at den nye ordningen kom påplass, har mange av kundene våre større forståelse for atdet kan ta litt lengre tid med behandlingen, sier kunde-konsulent Elgshøen.

I tiden fremover vil den nye ordningen gi enda størresaksmengde, og det betyr at Brochs må ansette nyemedarbeidere.

— Vi skal de neste ukene se på hvordan vi skal

Fornøyde mederstersterstersterstatnings-atnings-atnings-atnings-atnings-ordningenordningenordningenordningenordningen

Mange forsinkelser og stor pågang på Servicesenteret skapte behov for en ny erstatnings-

ordning. Når den først var på plass kunne NSB skryte av å ha en av Europas beste ordninger.

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1210

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1111111111

Unntaket er strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Trondheim ogTrondheim-Bodø der kundene vil få tilbake 50prosent av billettprisen ved forsinkelser på overen time.

NSB er glad for å få på plass enkompensasjonsordning, men målet er at kun-dene skal få et så godt produkt atkompensasjonsordningen på sikt blir overflødig.Reglene gjelder alle, også periodebillettkunder.

— For oss er det viktigste at toget går når detskal, men vi har lyttet til kundene som ikke harfått det de har betalt for. Derfor er vi glad for åinnføre denne ordningen som er langt bedreenn den EU foreslår, sier konsernsjef EinarEnger.

DET VIKTIGSTE I DE NYEERSTATNINGSREGLENE:Passasjerer kan kreve erstattet 50 prosent avbillettprisen hvis toget er mer enn 60 minutterforsinket på tog mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen eller Oslo-Kristansand/Stavanger, samtTrondheim-Bodø. På alle andre tog kan kundenkreve erstatning på 50 prosent hvis togene ermer enn 30 minutter forsinket.

Hvis du har periodebillett gis erstatning ettersamme regel som ovenfor, men delt på antalldager periodebilletten er gyldig for.

Kunden må selv kontakte NSBs Servicesenterfor å få utbetalt kompensasjon.

PRISEKSEMPLER:Reise med full pris Oslo-Trondheim koster 852kroner. Avslaget blir 426 kroner hvis toget ermer enn 60 minutter forsinket.

Reisende med lokaltog Oslo-Drammenbetaler 91 kroner. Ved mer enn 30 minutterforsinkelse gis et prisavslag på 45 kroner.

Periodekort Tønsberg-Oslo koster 2874kroner. Dette deles på 30 dager. Da blir avslaget96 kroner minus 50 prosent, eller 48 kroner iavslag per dag toget er mer enn 30 minutterforsinket.

Leder for Servicesenteret i NSB, Heidi Nybrenna Brochsog Ola Sondre Elgshøen har hatt fingrene fulle hittil iår. Nå skal Servicesenteret også sørge for aterstatningsordningen fungerer.

ReReReReReglenegleneglenegleneglenefor erstatningFra 1. februar 2010 vil kunder hos NSB

som opplever 30 minutters forsinkelse få

50 prosent av billettprisen tilbake på de

fleste strekninger. De nye reglene er en

prøveordning som vil gjelde ett år

fremover.

organisere servicesenteret for å ta unna henvendelsene.Hvor mange nye medarbeidere det blir er for tidlig å si.I tillegg tar det litt tid å bli kjent med den nye ordnin-gen i den praktiske saksbehandlingen, og det kan gjøreat vi bruker litt ekstra tid på hver sak, sier Brochs.

BRETTER OPP ERMENEAlle er imidlertid ikke fornøyd med den nye ordningen,forteller Brochs.

— Man kan ikke gjøre alle til lags. Vi hører omenkelte pendlere som mener ordningen bør være endabedre, men vi mener den vi har gir kundene betydeligflere rettigheter og det er vi glad for.

Alle kunder skal få en ordentlig gjennomgang avsaken sin, lover Brochs.

De skal bli hørt og selv om det kan bli litt lengresaksbehandlingstid den første tiden så skal vi jobbehardt med å ta unna bunken. Her er det bare å bretteopp ermene, og det er folka på servicesenteret veldigflinke til, sier hun.

TEKST: MAI-BENTE PAULSENFOTO: LASSE STORHEIL

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1211

1212121212 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

N Y H E T E R

— Vi skal heve blikket og se fremover på de viktigeforbedringene som er planlagt. Når Tom Ingulstad overtarsom leder for NSB Persontog, kan dette arbeidet startesumiddelbart, sier konsernsjefen Einar Enger.

— Han har fått mandat fra meg der oppgavene er ålage en tiltaksplan for de nærmeste to årene. Denne planenskal legges frem for styret i NSB 18. mars.

Planen er delt slik at det lages planer for togdriften forde kommende måneder, samt at det planlegges med noelenger horisont frem mot 2012.

PLANENE SOM FØR— Jeg vil sterkt understreke at det skal jobbes like intenstvidere med planene for 2012. Her er det ingen endring.

Jeg er glad for at Tom påtar seg denne jobben nå. Hanhar flere tiårs erfaring fra flere deler av konsernet og jeg ertrygg på at driften av persontog er i de beste hender.

Det jobbes på mange store prosjekter i NSB nå. Vi harstor kompetanse i selskapet, så dette skal vi klare, men vi eravhengig av å løfte i flokk. Det får vi til.

Jeg har en sterk tro på at NSB nå har en unik mulighettil å få til en kraftig bedring av togtilbudet de neste årene. Imine snart ni år i konsernet ser jeg nå for meg at vi står

Nå har Tom Ingulstad overtatt ledelsen i persontog etter Stein Nilsen. Han og hans ledergruppe har i

samarbeid med Mantena som hovedoppgave å få togene til å gå etter ruteplan.

Nå ser vi fremoverfremoverfremoverfremoverfremover

Tom Ingulstad ønskes velkommen som midlertidig leder av Persontog av konsernsjef Einar Enger.

ved inngangen til en ny og spennende tidsalder for NSB,sier Enger.

SA OPPStein Nilsen sa opp i begynnelsen av februar.

— Stein Nilsen og jeg er enige om at det må gjøresstore forbedringer med skinner, signalanlegg og strøm-forsyning de neste årene for at NSB skal levere godt nok tilkundene våre. Det er en virkelighetsforståelse viktigesamfunnsaktører har fått øynene opp for den siste tiden,og det har aldri vært større fokus på norsk jernbane ennnettopp nå, sier Enger.

— Jeg vil takke Stein Nilsen for et stort engasjement desiste to og et halvt årene. Nå er jobben for oss alle å sørgefor at planene blir til virkelighet for kundene våre og NSB.

BRUKBARE RESULTATER I 2009NSBs økonomiske resultat for 2009 er klart etter midten avmars. Persontog leverer ikke som forventet, men bådeNettbuss og Rom Eiendom har gode resultater. CargoNetsliter fortsatt, spesielt i Sverige. NSB vil også i år levereutbytte til eieren, Staten ved Samferdselsdepartementet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1212

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1313131313

Randsfjordbanen har naturlig nok en spesiell posisjon imuseet. For de uinnvidde, så dreier dette seg omstrekningen mellom Drammen og Hønefoss. Opprinne-lig gikk den helt opp til Randsfjord stasjon ved Jevnakerinntil denne ble lagt ned i 1980. Det lille tettstedet vedRandsfjorden hadde dermed pussig nok to jernbanesta-sjoner. For bare noen hundre meter unna Randsfjordstasjon og Randsfjordbanen lå Jevnaker stasjon, enmellomstasjon på sidelinjen Roa-Hønefoss.

Vedlagt disse linjer finnes et morsomt bilde 1920-tallet av linjevisitasjonsbilen i Sundland. I våre dagervisiterer Jernbaneverket banestrekningene med skinne-gående lastetraktor. I gamle dager derimot, var man littmer impulsive, og tok det man hadde for hånden. Imange tilfeller dreide det seg om sykkeldressiner i eneller annen kreativ utførelse. Som oftest laget av endyktig jernbanesmed.

Etter hvert dukket mange av dem også opp med enliten mopedmotor foran, og det var mange slike i drift pånorske jernbanestrekninger før i tiden.

Ingeniør Bartholomæus Rummelhoff ved Sundlandjernbaneverksted fant derimot sin egen kreativeløsning. Han tenkte at man kunne kombinere detpraktiske med det behagelige.

Den driftige ingeniøren tok derfor en T-Ford av1923 årgang, på folkemunne kalt «Pedalford», ogbygde den om for jernbanedrift. Litt justering avakslene på grunn av sporvidden, fire jernhjul samt littsmåmekking, og dermed kunne han tøffe avsted motHønefoss med Pedalforden.

Men hva når doningen skulle snus? Etter å hatygget litt på problemet fant han en genial løsning. Ensentraljekk midt under bilen! Med et håndgrep ognoen energiske jekketak snurret han bilen elegantrundt og satte kursen mot Sundland igjen.

T-Forden var i bruk av NSB som visitasjonsvognfrem til 1964, da den brant opp utenfor SundlandJernbaneverksted.

Noen som snakket om kreative jernbanefolk…?

TEKST OG FOTO: JAN HELGE ØSTLUND

T - F o r d p å s p o r e t

I Ringerike Samferdselsmuseums rikholdige arkiver finnes mange godbiter og kuriositeter. De

underligste ting vedrørende tog, dampbåter, biler og fly er sirlig stablet og montert. I over femti

år har ildsjelene bak museet energisk samlet samferdselshistorisk materiale.

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1213

1414141414 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

I løpet av februar ble alle uniforms-pakkene sendt fra lager og tilhjemmeadresse for alle sombruker uniform.

— Innen midten av mars børde fleste ha mottatt pakken sin.Dette fordi vi skal begynne åbruke de nye uniformene fra 27.april. Da er det viktig at alle haruniformene klar til denne dato, sierprofilansvarlig Nina Tøgard.

Det er viktig å merke seg atytterjakke til konduktører oglokomotivførere, vil bli ettersendtfra lager i uke 9.

— Vi gleder oss til å se den nye uniformen i bruk 27.april, men for at dette skal kunne skje, må alle holdefristene og være raske til å hente pakkene og væreforberedt. 27. april må alle ha komplett uniform. Gammelog ny uniform skal ikke kombineres.

Kundeservice hos uniformsleverandøren Indiform hartelefonnummer 67 11 49 18. De har lovet å stå på for ossfor å gjøre sin del av jobben, understreker Tøgard.

STANDARD SNITT— Vi har laget en uniform som skal passe de fleste, mendet er likevel ikke sikkert at du får den nøyaktig slik du ville

hatt et privat antrekk. Uniformen har standard snitt ogfasong, og mindre tilpassinger vil derfor ikke bli utført.

For de som eventuelt har fått litt for lange bukser, erdet lett å fikse dette selv. Det følger det med et bånd sombare kan strykes på for å legge opp buksene. Dette vilogså holde i vask. Du kan selvfølgelig bytte en feilstørrelse, men vi syr foreksempel ikke inn enstrikkevest eller en sommer-topp, påpeker Tøgard.

ULIKE FORVENTNINGERTIL DEN NYE UNIFORMENFå har sett uniforms-kolleksjonen annet enn påweb-tv og på skisser. Det erkanskje skapt store forvent-ninger, spesielt med tankepå at mange har ventet pånoe nytt og bedre veldiglenge.

— Generelt sett er det ulik oppfatning om hva som erfint og ikke fint både når det gjelder kvalitet, design,passform, type plagg og antall produkter. Erfaringsmessigvil det alltid være mange meninger, noen er fornøyde ognoen er svært misfornøyde og noen er svært positive, sierTøgard.

De nye uniformene er herDe nye uniformene skal snart tas i bruk. Nå har de første uniformspakkene dukket opp

som pakkepost hos uniformsbrukerne i NSB. Det er viktig å hente pakken med en gang.

(FO

TO: O

LE W

ALT

ER JA

CO

BSEN

.)

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1514

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1515151515

Hun understreker at de som bruker uniform er ensammensatt gruppe av alle typer mennesker, unge,eldre, store, små, fra by og fra land.

— Dette har vi forsøkt å ivareta ved en bred involve-ring av ansatte og ved å benytte den mest anerkjente ogerfarne uniformsdesigneren i landet og en av Europasstørste uniformsleverandør, sier Tøgard.

Noen har allerede testet uniformen, men hvordanuniformen funger vet vi likevel ikke før etter en tidsbruk. Er du usikker på noe så ring Indiform på 67 1149 18, eller 67 11 49 06 eller 67 11 49 07.

— Vi vil sende ut en brukerundersøkelse etter ca åttemåneder for at alle skal få muligheten til å si sin meningom uniformens funksjonalitet, plaggene og Indiform somleverandør. Dette blir viktig informasjon for eventuellvidereutvikling, sier Tøgard.

Ansiktet utadUniformer er med å skape stolthet. Det er

med på å bygge kultur i bedriften og meget

viktig for NSB, sier konsernsjef Einar Enger.

— Uniformene er en nødvendighet ien bedrift som vår, og det sier alt ombedriften at du har moderne unifor-mer og at medarbeiderne bruker denmed stolthet, sier Enger.

Måten du bærer uniformen på eret speilbilde av hvordan bedriftendrives, og dermed blir medarbeiderneflotte ambassadører for NSB.

— Når du ser flott ut i uniformendin vil det gi inntrykk av at du repre-senterer et selskap som er veldrevet,påpeker Enger.

STARTENUniformene markerer starten på fornyingen av NSB.Allerede til høsten er en ny NSB skole ferdig. Der blir detblant annet en fullskala vognmodell og simulatorsenter deralle kan trene på å møte kundene. I løpet av høstenkommer også det første togsettet av type 74 til Norge.Neste år fortsetter forberedelsene for ny ruteplan 2012.

— Det er godt å se at vi er i gang, og nå skal vi holdetrykket opp frem mot 2012, sier Enger.

TEKST: LASSE STORHEIL

VIKTIG Å TENKE PÅ:- Hent uniformspakken umiddelbart- Kontroller innholdet og prøv klærne- Eventuell retur må skje senest 7 dager etter mottatthentelapp- Klærne skal være ubrukt og ha originalemballasje- Returskjema må fylles ut og legges ved pakken- Ufullstendig utfylt returskjema vil ikke bli behandlet- Postens fortrykkede returlapp følger med, og klistres påreturenIndiform vil behandle returer fortløpende og så raskt sommulig. Med postgang begge veier, vil det si ca. 14 dagerfør du får returen fra kundeservise hjem til deg.

F O R A N D R I N G

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1615

1616161616 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

— Vi er veldig fornøyd og jeg vil understreke at det er enenorm innsats som er lagt ned blant alle medarbeiderne iRom. Dette har ikke kommet av seg selv, sier RomsjefenPål Berger.

Eiendomsbransjen slet tungt i 2009 og mangeselskaper gikk over ende. Rom satte på bremsene.

Slik det så ut før 2009 startet var det mange somspådde både konkurser og nedleggelser, spesielt blantleietakere, men det viser seg at Rom ikke har hatt tap påleieinntektene. Tvert imot gikk leieinntektene opp fordiselskapet leide ut nye objekter i perioden.

KUTTET INTERNT— NSB-konsernet vedtok kostnadskutt, og vi etablerte ensparepakke i Rom. Vi reduserte pengebruken i velferd,administrasjon, drift og investeringer og klarte å kuttebetydelige i driftskostnadene, sier Berger.

— Jeg er imponert over den jobben som er gjort, dervi tok kollektivt ansvar. Dette er det beste vi har gjort på deni årene jeg har fått lov til å lede denne organisasjonen,sier Berger.

STOPP FOR LEILIGHETERRom stoppet all boligutvikling for å være på den sikresiden. Planer for nærmere 6 000 leiligheter ble lagt på is.Det var store problemer med å få finansiering i 2009.

— Det eneste som ble bygget var de 53 leilighetenepå toppen av KLP-bygget i Bjørvika der 33 allerede ersolgt, sier Berger.

TESTE MARKEDETMen nå skal Rom teste markedet og på Grefsen skal toblokker med 44 leiligheter i hver legges ut for salg i mars.Er interessen god, vil Rom fortsette med en gradvisutbygging på Grefsen, der det til sammen er planlagt1000 leiligheter.

— Dette er et langsiktig prosjekt og vi ser for oss enutbyggingstakt på 50-100 enheter i året, sier Berger.

Rom skal også teste salg av leiligheter på Jessheim, derdet etter hvert skal bygges 700-800 leiligheter. I førsteomgang er det noen få som legges ut for salg. Det samme

Rom Eiendom med resultater mmmmmRom Eiendom gikk mot strømmen i 2009. Det var ventet at store problemer i verdensøkonomien i 2008

ville forplante seg til 2009, men selskapet leverte et godt resultat som kommer morselskapet til gode.

E I E N D O M

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1616

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1717171717

KnutepunktsutviklingStasjonsutvikling er høyt prioritert hos Rom.

— Vi jobber mye med revitalisering av stasjoner ogskal bygge Lillehammer skysstasjon. Det samme vil skje påVoss, etter modell fra Lillehammer. På Gjøvik vil det ogsåkomme en skysstasjon.

Dette er viktig for NSBs kjernevirksomhet og vi ønskerå legge til rette for at det skal være attraktivt å brukekollektiv transport, og overføre flere mennesker fra vei tilbane, sier Pål Berger i Rom.

Videre er Rom klar for å bygge nye Drammen stasjon.— Vi mangler bare grønt lys fra Jernbaneverket for å

komme i gang her, sier Berger.Rom vil starte ombyggingen av Sandvika stasjon i

år.ålet i tide er med i

skjer i Fredrikstad. På Gulskogen i Drammen vil det ogsåbli et testsalg.

— Entreprenørkostnadene har gått ned, slik at det nåer mulig å komme i gang med flere prosjekter, sierBerger.

NÆRINGSBYGGRom bygger nå et gigantisk kontor- og lagerbygg forNorsk medisinaldepot på Alnabru, i samarbeid medAspelin Ramm. Dette er tegnet av Nils Torp og bygget vilkoste om lag 700 millioner kroner.

I Schweigaards gate er det planlagt tre næringsbyggsom i størrelse er lik Skatt Øst som Rom bygde i fjor, ogsom nå skal selges. NSB-huset er også planlagt blant detre nye byggene.

Rom solgte resten av eiendommene i Bjørvikas tilOSU (Oslo S utvikling.) i fjor, og solgte også andreeiendommer slik at salgsgevinstene i 2009 var betydelige.

I Bjørvika er KLP-bygget ferdig i april, og Vismabyggeter i full gang, og de to første av de tre byggene til DnB-Nor er kommet godt i gang.

På Sundland i Drammen er NSB-skolen og det nyeverkstedet til Mantena i full gang.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

r mot alle oddsmot alle oddsmot alle oddsmot alle oddsmot alle oddsI Bjørvika er KLP-bygget ferdig i vår. Her er detogså flotte leiligheter med fenomenal utsikt.

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1617

1818181818 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

P U N K T L I G H E T

▲ Dovrebanen

➥ Nordlandsbanen

▲ Raumabanen

▲ Rørosbanen

▲ Bergensbanen

➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▲ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

▲ Oslo Bergen

➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▲ Oslo Halden

▲ Oslo Skien

▲ Oslo Lillehammer

▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▲ Kongsvingerbanen

▲ Hovedbanen

▲ Drammenbanen

▲ Østfoldbanen

▼ Stavanger

▼ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

▲ Trondheim

▼ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

PUNKTLIGHETEN UKE 1-7

Januar 2010 er den dårligste måneden for

jernbanen i Norge siden Jernbaneverket begynte

registrering av forsinkelsestimer i 2005.

Langvarig kulde i hele landet var en bakenforliggendeårsak, og kulde i seg selv fører til at tekniske komponen-ter og systemer er mer utsatt for feil. Eksempel er at risikofor skinnebrudd, sporvekselfeil og hjulproblemer økermed sterk og langvarig kulde. På grunn av stadig høyerekapasitetsutnyttelse på infrastruktur og materiell blir detstore konsekvenser av slike problemer.

To enkelthendelser bidro til den vanskelige drifts-situasjonen: Brannen i Asker-tunnelen hadde konsekven-ser for all trafikk i Oslo-området i uke 53 og uke 1, oglangvarig saktekjøring på Hovedbanen nord for Jessheimgjorde at Drammen-Dal-pendelen var helt ute av rute tillangt ut i januar.

Med dagens produksjon og ruteplan er togsystemetpå Østlandet lite robust og har dårlig tilbakestillingsevne.Slike forstyrrelser på pendlene gjennom Oslo har derforstore konsekvenser for all togtrafikk på Østlandet.

Materiellsituasjonen i NSB har lenge vært megetanstrengt, og ytterligere utfall i vinter har slått direkte ut ihva som kan tilbys kundene. Målsettingen har vært åunngå innstillinger så langt som mulig. Dette valget gjør atmange tog blir kjørt med færre seter enn behovet tilsier,og med annet materiell enn planlagt. Driftsoperativt senter(DROPS) har gjort en kjempejobb for å utnytte detmateriellet som til enhver tid har vært tilgjengelig, slik atfærrest mulig avganger er blitt innstilt.

Et omfattende beredskapsopplegg med busser eretablert, men særlig i nærtrafikken rundt Oslo er vel dengenerelle erfaringen at kundene vil med toget, ogforetrekker et overfylt tog framfor buss. Overfylte tog erslitsomt for kunder og ombordpersonale, og det førerogså til lange stasjonsopphold og ytterligere forsinkelser.

Jærbanen har slitt med innstillinger og forsinkelsersiden åpningen av det nye dobbeltsporet. Også der hardet vært materiellproblemer i tillegg til mange problemermed infrastrukturen. For å avhjelpe den akutte materiell-situasjonen har NSB besluttet å sende ytterligere etttogsett type 72 til Jærbanen.

Ser vi på forsinkelsesårsakene hittil i 2010 mer i detalj,er det positivt å kunne fastslå at innstillinger og forsinkel-ser på grunn av personellmangel forsvinner i det storebildet. I de få tilfellene vi har hatt innstillinger medpersonellmangel som angitt årsak, viser det seg som oftestat personalet ikke har kommet på plass på grunn av øvrigtoggang.

Bak tallene kan vi kanskje prøve å forestille oss allegangene slitne konduktører og lokførere har gått glipp avnødvendige pauser, har jobbet overtid som langt frastemte med personlige planer, dessuten har fått kjeft ogmediafokus på grunn av forhold de ikke kunne påvirke!Statistikken viser at de kan være stolte av innsatsen!

Hans Haugland, leder drift, analyse.

Trafikksituasjonenhittil i 2010

656060606060555050505050454040404040

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

1818181818 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1618

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

For noen helger siden tok jeg

toget fra Oslo til Kongsvoll.

Vi var fire jenter, tre av oss

fra NSB.

Vi skulle til fjells, se etter moskus og spise god mat. En i reisefølgethar jobbet med avtale for catering på togene, og gikk veldig opp ijobben på turen. Maten skulle testes. Etter å ha kommet et godtstykke på vei bestemte vi oss for å gå til restaurantvogna. Vi varsultne og stilte oss i kø.

Det var mange sultne, så vi måtte vente litt på pizzaen. Da viskulle sette oss var det ingen flere ledige bord eller stoler. En avdem som jobbet ombord synes det var for ille at det ikke varsitteplasser til oss, og sa han skulle se hva han kunne gjøre.

Etter en liten stund kom han med tre krakker og en tripp trappstol som han satte fram til oss.

— Sånn, her kan dere få sitte, sa han med en vennlig stemmeog et kjempesmil. Vi var strålende fornøyd og koste oss med matog drikke. Han visste ikke at vi jobbet i NSB. Jeg tror min enekollega noterte noen stjerner i margen etter måltidet.

Da vi ankom Kongsvoll hadde vi bare tretti meter å gå tilovernattingsstedet vi hadde leid – en stor NSB-leilighet i stasjons-bygningen. Der skulle vi bo. Vi pakket ut og startet med matlaging.

Nå var det vår egen mat som skulle testes, og jeg var kokk. Ikkelett å tilfredsstille tre gourmetjenter, men jeg tror det gikk greit.

Vi snakket om mannen på toget og var enige om at det er fintå jobbe i NSB! Mange hyggelige folk som er stolte, serviceinnstilte,blide og glade. Vi lo og koste oss til langt på kveld. Vi gjorde detsammen - som venner og kolleger. Det er fint det.

M E L L O M O S S

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundtlivet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

Pias Plogg

Nye billetter påreisekortet

Glade kolleger

Viste du at det allerede er over

100 000 reisende på elektro-

niske billetter i Oslo/Akershus?

Snart skal det bli flere. Test av

enkeltbilletter og reisepenger

foregikk i februar.

NSB testet kjøp av enkeltbilletter medreisepenger som betalingsmiddel iOslo/Akershus. Billettene ble kjøpt avtestere i skranke og på to utvalgtebillettautomater på Oslo S og National-theatret stasjon. Alle validatorer iØstlandsområdet ble benyttet ogmobile terminaler (MT) aktiverte/validerte billetten ved forespørsel.

Testen ble utført av ca 130 testerefra 8. - 26. februar. Disse var ihovedsak NSB ansatte og ansatte fradatterselskaper, men også innleidetestere.

I løpet av mars vil det gjennomfø-res en omfattende analyse av testen.Dette vil gi nyttig og verdifull informa-sjon før NSB til sommeren lanserer denye produktene.

Vi vet ikke om det var noen som varhete i toppen eller om baretermometerføleren løp løpsk en gangi januar. Det ble i alle fall veldig varmt idette 72-settet en formiddag, noe enav våre medarbeidere har foreviget..

Hett i kulden

2-10-4.p65 24.02.2010, 13:1619

2020202020 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

M E L L O M O S S

Kong Vinter gjør det ikke bare utfordrende å

kjøre tog, men denne vinteren har også

mange tog vært inne til reparasjon og gjør

at renholdspersonalet må jobbe enda raskere

for å gjøre togene skinnende rene før

avgang.

Det har vært mye å gjøre denne vinteren. Myesalt kombinert med søle gjør at det tar lengre tid årengjøre togene. Dessuten får vi noen ganger fårmindre tid på hvert enkelt tog fordi mange har værttil reparasjon denne vinteren, sier Deeq Ali Abdiyare(44).

Han og kollega Paul Manttou (33) lar seg ikkestoppe av den grunn.

Vi er opptatt av å levere kvalitet og vasker godtuansett, sier Manttou.

STRESSENDETrafikkservice har nå utviklet nye rutiner rundtrengjøring.

Vi må kvittere ut for jobben vi leverer fra oss. Nårman hører at mange tog er forsinket, er det særde-les viktig at toget er helt rent når kunden kommer

FFFFForlenget avtorlenget avtorlenget avtorlenget avtorlenget avtalealealealeale for TrafikkserviceTrafikkservice har ansvaret for det meste av renholdet i NSBs tog. Selskapet har nå en

fem års kontrakt med NSB Persontog.

Fullt vintertrøkkvintertrøkkvintertrøkkvintertrøkkvintertrøkk for re

Tidligere har Trafikkservice hatt avtaler som er blitt fornyethvert år.

— Vi er utrolig glad for at vi nå har en langsiktig avtale,og vi tror dette vil skape mer ro i selskapet og mer trygghetfor medarbeiderne. Samtidig er vi sikker på at renholdet forkundene skal bli bedre, sier Stig Ronander som er leder forde til sammen 170 medarbeiderne (inkludert 50 vikarer) iTrafikkservice.

Trafikkservice er stasjonert 13 steder rundt om itognorge. Det er tre selskaper i tillegg til Trafikkservice somgjør rent NSBs tog over hele landet.

— Dette gir selvsagt utfordringer for kvaliteten pårenholdet enkelte ganger, men det er ingen grunn til åskylde på andre hvis toget ikke er rengjort. Muligheten til åpulverisere ansvaret er til stede, men det søker vi å unngå,påpeker Ronander.

Til sammen utfører Trafikkservice renhold på 80 prosentav togparken og selskapet har i all hovedsak ansvaret for alttyngre renhold. Normalt blir renholdet på toget gjort engang i driftsdøgnet, som regel om natten. Resten av døgneter kundene avhengig av at søppel tømmes og toaletteneholdes i orden for at den totale komforten skal være i orden.Denne jobben er det togpersonalet som utfører.

UTVIDET SERVICETrafikkservice ser nå på muligheten for å kunne tilby etutvidet spekter av tjenester til NSB.

— Våre folk er i togene på alle de sentrale baser i landet,og vi ønsker å kunne gjøre mer i tillegg til det vanligerenholdet sier Ronander. Han tenker først og fremst påoppgaver som gjør at kundene får oppleve enda bedrekomfort.

— Vi ønsker å se fremover og utvikle selskapet til åkunne utføre flere tjenester for NSB Persontog, for eksempelenklere vedlikeholdsoppgaver som kan gjøres samtidig somtoget rengjøres. Vi er i fysisk kontakt med toget og oppda-ger feilene mens vi vasker. Enklere oppgaver kunne viutbedre med en gang, og dermed forbedre komforten forkundene.

Vi ønsker å være i posisjon frem mot 2012, men vi erallerede klar for å kunne påta oss nye oppgaver, særlig etterat vi har fått en langsiktig avtale, sier Ronander.

FALL I SYKEFRAVÆRETTrafikkservice har tidligere hatt høyt sykefravær, og i 2002var det 23 prosent. Men det gikk raskt ned til 16 prosentover noen få år, og i fjor ble det 10 prosent.

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5020

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

inn i det. Jeg tar toget til jobben hver dag og jeg likerikke å se et skittent tog. Man kan selvsagt bli littstressa av at man har mindre tid enn før, men da stårvi bare ekstra på, sier Abdiyare.

De klatrer om bord i toget som skal videre tilStavanger, og tar fatt på arbeidet i vogn 11.

Her i sovekupeen skal det være strøvfritt, gulveneskal være rene og det skal være rent sengetøy. Når vier ferdig med denne kupeen skal vi ha sørget for atkunden sover godt, sier han.

NYE UNIFORMERBegge renholderene er fornøyde med at de har fåttfast ansettelse. Manttou har jobbet i to år som vikar,mens Abdiyare har jobbet som vikar i tre år.

Jeg er glad for å få fast ansettelse og har tenkt åvære her veldig lenge. Jeg trives godt og har flottekollegaer, sier Manttou.

I begynnelsen av året fikk alle ansatte nyearbeidsklær, og de synes de nye klærne er praktiske.

Det beste er at genseren er så varm at man bådekan bruke den inne og ute. Dessuten er uniformenflott i fargen, sier Abdiyare.

TEKST: MAI-BENTE PAULSENFOTO: LASSE STORHEIL

Deeq Ali Abdiyare fra Somalia og Paul Manttou fra Kongogjør rent i nattogvognene.

for renholderne

—Egentlig hadde vi satt dette som mål for 2012, sådet er en formidabel innsats som er lagt ned for åkomme dit vi er i dag, understreker Ronander

— Vi har klart dette ved å følge opp langtidsfraværetbedre og ved at IA-avtalen er ordentlig implementert.Samtidig er det etablert et godt forhold til Nav.

En langsiktig avtale som vi når har fått med NSB vilogså medføre at folk blir mer tryggere i jobben og atsykefraværet vil gå noe ned av den grunn, trorRonander. Medarbeidertilfredsheten er også god og varpå 3,31 i fjor.

LANG ERFARINGMange av dem som jobber i Trafikkservice har hatt dettesom eneste arbeidsplass, og ansienniteten er i gjennom-snitt på 19 år.

— Vi har mer fornøyde medarbeidere i dag enn vihadde for noen år tilbake og de samme medarbeidernevasker etter 6-7 millioner flere passasjerer enn før, sierRonander.

GOD KTISelskapet hadde i fjor en kundetilfredshet (KTI) på 88for regiontog og 79 for lokaltog. I desember i fjor var detbare fire henvendelser til Servicesenteret om renhold.

TEKST: LASSE STORHEIL

Ikke fjern dette merket!

Alle vogner som vaskes registreres hver gang

jobben er gjort. Dette skjer via et lite klistre-

merke som sitter i et skap der man må ha

firkantnøkkel for å komme inn.

Dette merket er beviset på at toget er vasket. Når operatø-ren er ferdig med å vaske toget, holdes en mobiltelefonopp mot dette merket og en kode tastes på telefonen ogvedkommende får kvittering på at jobben er gjort.

Det er imidlertid en del av disse merkene som blirborte i noen togsett. Det betyr at noen av togpersonalet,kanskje uten å vite om det, fjernermerket. Det er synd, for da blirdet nemlig umulig å regis-trere at vasking er utført.Trafikkservice ber om atdisse merkene blir stående.De har en viktig funksjon.Det er spesielt på 73-settene og EL 18 at merkeneblir borte.

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5121

2222222222 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

Tør vi snakke om stress? stress? stress? stress? stress?

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-

Mange arbeidstakere føler at arbeidsdagene kan være

stressende, men tør vi si ifra?

Det har skjedd mye i arbeidslivet og i det norske samfunnet. Førlevde vi i et industrisamfunn med fysisk krevende jobber, langearbeidsdager og lite fritid. Nå lever vi i et kompetansesamfunn,hvor vi stadig må lære nye ting, etterutdanne oss og klare åbeherske ny teknologi. Selv om vi lett glemmer det, så arbeider vifaktisk mindre og har mer fritid. Men mange opplever at færrepersoner nå skal gjøre de samme arbeidsoppgavene som fleregjorde før og at kravene til effektivitet stadig øker. Den samledepsykososiale belastningen er ofte den som gjør at folk ender oppmed en sykmelding.

Stress er blitt et vanlig begrep blant folk flest. Stress er ikke noehåndfast, som har en konstant størrelse og som kan veies ogmåles. Det er dine egne forventninger om du klarer dine arbeids-oppgaver som er avgjørende for om du blir stresset. Det handleraltså om din egen subjektive opplevelse. Så selv om du og dinkollega egentlig har like mye å gjøre, så er det ikke sikkert at hunvil oppleve sin arbeidsdag som stressende. Andre forhold somprivatsituasjonen, helsen din og andre bekymringer utenom jobbpåvirker også.

Positivt stress er når du i en kortere periode har en storarbeidsbelastning, men du takler det bra og får unna arbeidsopp-gavene. Negativt stress er når du føler du mister kontrollen oggjerne over tid føler deg maktesløs og stadig mindre effektiv, menshaugen av oppgaver virker som et uendelig stort fjell.

Hva kan du gjøre når du opplever negativt stress?Si ifra til sjefen din hvis du opplever stress-symptomer. Først da

kan man gjøre noe med situasjonen slik at den ikke blir langvarigog skadelig.

Skap positive forventninger til at du klarer oppgaven. Finn enbalanse mellom dine egne ressurser og kravene i arbeidslivet. Fåoverblikk over hva du skal gjøre i løpet av dagen. Si ifra når du harfor mye å gjøre, og si nei eller prioriter hva du skal gjøre. Og ikkeminst legg inn pauser og pusterom i arbeidsdagen. Jobber duhele tiden, uten å trekke pusten og puste ut, blir du fort liteeffektiv og mister oversikten. Og stressnivået bare øker.

Vær oppmerksom på faresignaler ved høyt og langvarig stress:konsentrasjonsproblemer, blir fort irritert og oppfarende, søvn- ogspiseforstyrrelser, høy puls og høyt blodtrykk, hodepine ogmuskelsmerter. Tenk over hvor tilgjengelig du skal være. Og sistmen ikke minst finn en balanse mellom jobb- og familieliv. Det erlov å ta vare på deg selv og dine nærmeste. Ta vare på arbeidsgle-den og humøret, og ha en fin dag på jobben!

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbok-forfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmåleller kommentarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

HJØRNET

M E L L O M O S S

Drømmedag i Lodalen

Han ønsket å være en dag i verkstedet i

Lodalen. NSBNissen var i godt lune og

Geir Cato Jansen fikk drømmen oppfylt.

Han trodde knapt det han så da han fikkbeskjed fra NSBnissen på Facebook om at hanvar en av to som ble trukket ut.

— Jeg visste at over 47 000 var venner medNSBNissen, og da anså jeg muligheten til åvinne som ganske liten. Men jeg hadde flaks, ogsom den tognerden jeg er så var dette enfantastisk gave å få, sier Geir Cato.

Hos Mantena i Lodalen ble han tatt vel varepå av Steinar Hokholt. Mest av alt ønsket GeirCato å kjøre El 18, og hva var vel mer naturligenn å prøvesitte førersetet først, og så ble det enliten tur på sporet Lodalen etterpå.

Dagen i Lodalen ble innholdsrik, og her fikknissevinner Jansen førstehånds kunnskap omalle fasetter av vedlikehold i verkstedet.

INN MED MORSMELKAFødt og oppvokst på Eina var det kanskje ikke såunaturlig at Geir Cato (43) ble interessert i tog.Besteforeldrene var ansatt i NSB. Morfar varjernbanearbeider, mens farfaren kjørte lokomotiv.

Denne stasjonen var et knutepunkt, og toganger per dag var det oppmøte på stasjonen.Det kom tog både fra Oslo, Gjøvik og Fagernestil Eina nesten samtidig.

Det var dagens høydepunkt da togene komtil Eina, og Geir Cato forteller at det var vanlig atungene møtte opp, og mange av dem har i dagjobber som er tilknyttet jernbanen.

— Om sommeren var det langveisfarendemed toget til Eina, og vi unge reddet ofte mangeforvirrede turister som ikke var helt siker påhvilket tog de skulle reise videre med.

LOKFØREREgentlig var drømmen å bli lokfører, men detgikk ikke. Etter en del år som sjåfør på danse-bandbuss gikk Geir Cato over til å underholdeselv. Han begynte å spille keyboard allerede dahan var fire og reiste en periode rundt og spiltetil dans. Nå er han uføretrygdet, men sier at hangjerne kunne ønsket seg en deltids jobb.

— Jeg er selvsagt interessert i alt som harmed jernbane å gjøre, sier Geir Cato.

Dagen i Lodalen ble perfekt for tognerdenfra Eina som i dag bor i Moss.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5122

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2323232323

Sentralbordet på Lillehammer vil være i full drift og vil mottasamtaler gjennom helgen, og i forbindelse med omleggin-gen blir det ny sentralbordløsning på Lillehammer. Det blirogså etablert nytt sentralbordnummer, men det gamle vilfungere fram til en dato som senere blir bestemt.

Våren 2009 utløp avtalen med BaneTele, nå Ventelo,for leveranse av fasttelefonitjenester. Etter en anbuds-konkurranse vant NetNordic, med Nordialog og Telenorsom underleverandører. Avtalen betyr blant annet lavereabonnementskostnader og gratis ringing mellom alleansatte i konsernet.

VIDEREFØRESNSB AS vil videreføre bruken av de eksisterende IP-telefoner med unntak av de trådløse DECT-apparatenesom bli skiftet med nye. All data som er lagret på telefo-nene (personlige telefonlister og forhåndsprogrammerteknapper) vil bli borte og må legges inn på nytt fra mandag8.3.

Mandag 8.3 vil de som benytter DECT-apparat måttekoble til strømforsyning, mens de som benytter IP-fasttelefon vil måtte gjennomføre følgende for å «melde

inn» sitt telefonapparat (veiledning vil også bli lagt påpulten eventuelt i posthyllen til de berørte):- Løft av røret - tast ditt interne nummer; f.eks 21056- Du blir bedt om å taste inn koden som er 0000- Legg på - apparatet re-starter og kommer i normal drift- Sjekk om du får summetone ved å taste 0- Telefonapparatet er nå klart til vanlig bruk.

RUTINER FOR FEILMELDINGDet er gjort en stor jobb for å sikre en mest mulig feilfriovergang og det er lagt ned en betydelig innsats iklargjøring og omlegging av teknisk løsning. Likevel må vivære forberedt på at det kan oppstår feil for enkelte ioppstartfasen og det er derfor utarbeidet rutiner forrapportering og håndtering av innmeldte feil og problem.

Skjer alvorlige feil under innfasing av den nye løsnin-gen, er det laget en plan for tilbakeføring til Ventelo. Skulledette bli nødvendig vil brukerne måtte gjennomføre denevnte fire punktene for å «melde inn» sitt telefonapparattilbake til Ventelo. De «gamle» trådløse DECT telefonene vilvirke som før.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ny telefonileverandør

Helgen 5.-7. mars skifter

NSB fra Ventelo til

NetNordic som leveran-

dør av fasttelefoni-

tjenester for NSB AS.

Etter klokken 1700 fredag

5.3 til mandag 8.3

kl.0800 vil det jobbes

med telefonisystemet

knyttet til nummerserien

(236) 20000-21999. I

denne perioden vil IP-

baserte fakser og

fasttelefoner være tidvis

utilgjengelige. Kurt Misje (t.v.) i Arrive har vært prosjektleder for telefoniprosjektet. Her sammen medTove Gunneng fra Arrive, Jan Engedahl og Bjørn Embretsen fra Assistor.

Bruk av mobiltelefon, støyende musikk fra hodetelefoner,sko i setene og lite tiltalende språk. Dette er noe DSB, Dedanske statsbaner, er opptatt av.

For å skape en hyggeligere tone om bord i toget, vilDSB ha hjelp fra kundene.

Selskapets salgsdirektør sier DSB har hatt stor gledeav å la kundene oppdra hverandre.

— Da det ble gratis å ta sykler med på togene,oppfordret vi kundene til å ta hensyn og hjelpe hveran-dre med å få trafikken til å gli, sier Niklas Marschall.

Samme erfaring har DSB fra av og påstignings-kampanjer der de ber kundene som går på toget vente

med å gå om bord til avstigende passasjerer er ute. Detsamme skjedde også da stillekupeer ble introdusert. Da bledet en periode der kundene måtte oppdra hverandre itoget.

DSB har satt i gang en rekke grupper med kunder ogansatte som skal drøfte løsninger for hvordan de kanforbedre normal oppførsel i togene, spesielt ved bruk avmobiltelefoner og hodetelefoner med musikk som forstyr-rer medpassasjerene.

Kundene må lære seg til å ta hensyn til hverandre, ogda er involvering den beste måten å gjøre det på, trorDSB.

Takt og tone i toget

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5123

2424242424 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

S I K K E R H E T

Hun kan virke litt hemmelighetsfull og utilnærmeligved første møte. Litt beskjeden, kanskje. Mensnakker vi jernbane, kommer engasjementet ogtemperamentet. For med bakgrunn fra spor ogtog, innkjøp, strategiprosesser, eiendom og gods erhun meget presis i sin formulering. For hun vilgjøre en skikkelig jobb. Hun har ambisjoner og vilat NSB skal lykkes med sitt oppdrag.Hun har ikke jobbet andre steder enn i NSB. Forselv den gang hun var i banedivisjonen tilhørteavdelingen det gamle NSB. Skilsmissen haddeennå ikke skjedd.

HALDENIrene Katrin har en vestlending til far og en trøndertil mor, men selv er hun haldenser. Det var iHalden hun gikk på skole, byen som har fått myePR etter Senkveld i TV2 med Harald Rønnebergsom en av programlederne. Det var der far jobbet idet gamle NSB som banemester.

- Det var ikke meningen jeg skulle følge i farsfotspor, men det ble bare sånn. Jeg slengte inn ensøknad til NSB banedivisjonen, og før jeg vissteordet av det hadde jeg jobben.Hun kom som nyutdannet 22 årig siviløkonom fraStirling i Skottland. Etter de to første årene avutdannelsen i Norge valgte hun å ta resten iutlandet der hun fikk venner fra store deler avverden.

- Menneskene er mer like enn vi kanskje harlett for å tro, sier hun.

Hennes hovedoppgave i entrepenørskaphandlet om hvordan man kunne bruke ulikefinansieringsordninger - f. eks DU-midler(Distriktsutbyggingsfond) i Skottland og Norge for åetablere bedrifter med kvinner som gründere ellerledere.

Etter 3 år i jobben, sa sjefen hennes opp. Iseks måneder ble hun sittende med økonomi-ansvar for tre og en halv milliarder kroner, etansvar som bidro til en sterk følelse av ydmykhetog utilstrekkelighet.

BRATT LÆREKURVE- Men jeg ville gjøre en skikkelig jobb og menteat hvis jeg bare jobbet hardt og lenge nok villedet gå. Dessuten så jeg på det som en mulighettil bratt læring på kort tid.I denne perioden var hun samtidig med påkonsernets lederutviklingsprogram. En mentor såfaresignalene hos henne.

- Da lærte jeg meg at den jobben/rollen jegkunne best var å være meg selv. Jeg lærte å stolepå medarbeidere og jeg tror at divisjons-direktøren var fornøyd.

Etter en tid ønsket hun seg jobb i envirksomhet med kunder. Controllerjobben i NSBPersontrafikk var ledig og siden har hun vært idet som i dag er NSB.

VÆRE ÆRLIGNår vi forsøker å komme litt bak om økonomi-direktøren for se hva som rører seg Irene Katrin,kommer ord som oppriktighet og ærlighet fort påleppene.

- Jeg mener ikke at en skal si alt en menerom folk, men det en sier skal være sant. Jeg vilgjerne være etterrettelig, sier hun.

- Ordentlig.Hun liker ikke ordene Flink pike. Men hun er

svært opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. Hunhar en yrkesstolthet hun tror mange deler medhenne.

Hun har aldri vært gift, men har l ikevel en skilsmisse bak seg.Hun har aldri vært gift, men har l ikevel en skilsmisse bak seg.Hun har aldri vært gift, men har l ikevel en skilsmisse bak seg.Hun har aldri vært gift, men har l ikevel en skilsmisse bak seg.Hun har aldri vært gift, men har l ikevel en skilsmisse bak seg.

Skilsmissen meSkilsmissen meSkilsmissen meSkilsmissen meSkilsmissen med Jernbd Jernbd Jernbd Jernbd Jernbaneverket i desembaneverket i desembaneverket i desembaneverket i desembaneverket i desember 1er 1er 1er 1er 1996.996.996.996.996.

med temperamentEngasjert

2424242424 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5224

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

På spørsmål om det ikke er naturlig at deti regnskapsfolkenes lodd å gå etter i søm-mene, svarer hun raskt at det er forskjell påregnskap og mennesker.

ROMSLIG- Man går ikke menneskene i sømmene. Jegønsker samtidig å være romslig i møte med såvel medarbeidere som venner. For når jegtrives best med å være meg selv, er det lett åtro at andre liker å ha det på samme måte.

Enten hun er hjemme eller på jobb likerhun å se mestring. Hos seg selv, medarbeiderog hos barna.

- Å se at andre kommer over en nyterskel gjør meg ordentlig glad.Fritiden benyttes ofte på tur i skog og markmed eller uten sykkel eller ski. Når du kjennerrøyklukten fra bålet og pølser som stekes påspidd er det fred og fordragelighet i familien.

FJORD OG FJELLFeriene tilbringes enten på farsgården iFlåmsdalen eller mors barndomshytte nord forRøros. Der er det ikke vann eller strøm såtiden går til skigåing, matlaging, spill ogkryssord.

Den største utfordringen var kanskje dengang hun plutselig fikk det store ansvaret forøkonomien i banedivisjonen.

- Jeg brukte erfaringen til å bli sterkere oglærte meg at man får til mye med godemedarbeidere, sier økonomidirektør IreneKatrin Thunshelle.

TEKST: PREBEN COLSTRUPFOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet presenterer en serie om lederne i NSBPersontog. Vi ser bak masken og prøver å finne uthva som interesserer dem utenfor jobben. Samtidigvil vi få frem hva de enkelte lederne synes er viktigfor å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

Irene Katrin Thunshelle

42 år

Samboer: Jarl Øvstedal

Barn: Håkon 10 og Eirik 7

Portrettet

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

11111990-1990-1990-1990-1990-1994994994994994 NSB Banedivisjonen,controller og fung. økonomisjef.11111994994994994994 NSB Persontrafikk, controller11111995995995995995 NSB Jernbanevirksomheten,ble senere fusjonert med NSB Konsernstabøkonomi og finans - konserncontroller.20020020020020011111 NSB Konsernstab økonomi og finansmed ansvar for controllerfunksjonen i NSB- Controllerdirektør20042004200420042004 NSB Persontog, Økonomidirektør

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5225

2626262626 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

M E L L O M O S S

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker ågjenspeile samfunnets mangfold ogoppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn å søke stillinger hos oss.

LEDIGE STILLINGER

NSB Persontog DriftAssisterende konduktørlederUtlysning: 05.02.2010Søknadsfrist: 28.02.2010Arbeidsted: OsloReferansenr 595091481Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger.Konduktørenheten i Oslo består av totaltca 350 konduktører og service-medarbeidere, stasjonert på Oslo S,Lillestrøm, Eidsvoll, Kongsvinger. Mangeav årets konduktøraspiranter stasjoneres iOslo etter endt opplæring. For å ivaretavåre medarbeidere på en god måte,trenger vi gode ledere. Vi søker en ledersom ønsker å være med å utgjøre enforskjell i forhold til den enkeltekonduktørs motivasjon, trivsel ogleveranser.Som følge av interne omstasjoneringer harvi nå ledig et vikariat som assisterendekonduktørleder med ca 2 års varighet vedkonduktørenheten i Oslo.Arbeidsoppgaver, personalansvar,herunder gjennomføring av medarbeider-samtaler, oppfølging av sikkerhet,punktlighet og service, oppfølging avsykefravær, oppgjørsrutiner, kvittering avsirkulærer, bidra i HMS- ogtrafikksikkerhetsarbeidet i avdelingen,registrering av innmeldinger av uønskedehendelser, autorisere konduktøraspiranter,konduktørtjenestePersonlige egenskaper: engasjert ogpålitelig, systematisk, løsningsorientert,gode evner til samarbeid og kommunika-sjon, evne til å motivere, beslutningsdyktig.Kvalifikasjoner, gyldig autorisasjon somkonduktør. Vi tilbyr: en utfordrende ogutviklende stilling, godt arbeidsmiljø oghyggelige kollegaer, muligheter til åpåvirke forhold du synes er viktig forkonduktørgruppa,

kompetansetilførsel. Diverse arbeidsfor-hold: Vikariat. For spm vedrørendestillingen: Avdelingsleder Heidi Renolen tlf91654135.

NSB Persontog DriftLokomotivleder - Drift DropsUtlysning: 19.02.2010Søknadsfrist: 04.03.2010Arbeidsted: OsloReferansenr 607542546Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger. Arbeidsoppgaver: Tekniskbrukerstøtte samt andre oppgaver somtilligger stillingen som lokomotivleder vedDrops Oslo, materiellteknisk øvelseskjør-ing, materielltekniske typekurs. Personligeegenskaper: gode pedagogiske egenska-per, gode samarbeidsevner, motivert foregen læring og utvikling, jobbe struktu-rert, mestre stressende situasjoner, villig tilå gjennomføre kurs som initieres iavdelingen. Kvalifikasjoner: minimum 5års erfaring som lokomotivfører ogerfaring fra teknisk instruktørvirksomhetpå trekkraftmateriell, god tekniskkjennskap til NSBs elektriske togmateriell.,erfaring fra operativt driftsarbeid ut overtogfremføring vil vektlegges, godedatakunnskaper. Vi tilbyr: spennende,varierende og utfordrende arbeidsoppga-ver i et hyggelig miljø med gode kollegaerlønn etter avtale. Vedrørende stillingen:Seksjonsleder tlf 916 50 805.

NSB ASBeredskapssjef -Utlysning: 15.02.2010Søknadsfrist: 04.03.2010Arbeidssted: OsloReferansenr 605866488Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger.Beredskapssjefen leder arbeidet medutvikling av organisasjonens evne til åmøte krise- og ulykkessituasjoner.Gjennom analyser, planlegging og øvelserskal selskapet være i stand til å begrensekonsekvensene av en ulykke og til å møteulike trusler mot transportvirksomheten.NSB AS har en godt etablertberedskapsorganisasjon som skal utvikleskontinuerlig i samarbeid med aktørene ibransjen og i forhold til utviklingen isamfunnet. Beredskapssjefen er ogsåsikkerhetsleder i NSB AS og skal påkonsernsjefens vegne koordinere ogkontrollere arbeidet med security iselskapet.Arbeidsoppgaver: overvåke og analysererisikobildet, utvikleberedskapsorganisasjon og planverk,trene organisasjonen gjennom rådgivningog øvelser, bistå linjeorganisasjonen medoppfølging og gjennomføring av tiltak,gjennomføre tiltak som følger avsikkerhetsloven med forskrifter. Personligeegenskaper: analytisk, utadvendt ogpedagogisk, gode samarbeidsegenskaper.Kvalifikasjoner: utdanning på universitet/høyskolenivå, bred erfaring fra krise-håndtering i større organisasjoner, godenorsk og engelskkunnskaper, muntlig ogskriftlig. Vi tilbyr: faglige og personligeutfordringer, profesjonelt og uformeltarbeidsmiljø, konkurransedyktigebetingelser, arbeidssted sentralt i Oslosentrum. Stillingen rapporterer til DirektørTrafikksikkerhet og Operatørforvaltning.For spm vedrørende stillingen TomIngulstad, Direktør Trafikksikkerhet ogoperatørforvaltning, tlf 916 53 261, HeidiHolme HR-Rådgiver tlf: 91740447.

Vinn tur til BerlinNår du svarer på spørsmålene i åretsmedarbeidertilfredshetsundersøkelse,MTU, er du samtidig med i treknin-gen på en tur til Berlin.

Årets medarbeidertilfredshets-undersøkelse starter 1. mars medsvarfrist 21. mars. Bakgrunns-spørsmålene og utsagnene er desamme som i fjor. Nytt i år er at alleskal svare elektronisk, også tog-personalet. Det er de samme enhe-tene og selskapene som deltar – NSBAS (konsernstaben, persontog ogAssistor), NSB Gjøvikbanen og Arrive.

For å stimulere til høy deltakelse vilto av de som svarer på årets undersø-kelse bli trukket ut for å delta på denstore togmessen – InnoTrans – iBerlin i tidsrommet 21.-24. september2010. På denne messen vil NSBs nyetog, type 74 og 75, som leverandørenStadler kaller Flirt, bli stilt ut.

Arrive rydder isøppelpostenArrive ønsker å stoppe så mye

søppelpost som mulig uten å

stoppe e-post som brukeren

ønsker.

I fjor ble 130 millioner søppelposterstoppet. Søppelpost (engelsk: spam) eren betegnelse på uønsket masse-utsendt reklame på internett, og blirsærlig brukt om uønsket reklame påe-post. Antallet søppelpost som slipperigjennom er meget lavt sammenlignetmed hva som stoppes.

— Men det vil derfor være en ellerannen søppelpost som slipperigjennom til brukeren, forteller PerØystein Feet i Arrive.

Arrive stoppet over 129 millionersøppelpost i 2009, og 90-95 prosentav all e-post er uønsket søppelpost

— Hvis trenden fra 2009 fortsetter,vil Arrive stoppe en kvart milliardsøppelpost i 2010, sier Feet.

Rekorden for søppelpost stoppetfor en bruker var 60 000 på enmåned. Det ville kreve over 100årsverk hvis man manuelt skullesortere av all søppelposten Arrivestanset i 2009

KJEKT Å VITE OM SØPPELPOST- Hva kan jeg gjøre for å få mindresøppelpost på jobben?- Bruk kun privat e-postadresse forinnlogging på webbutikker,diskusjonsfora og andre sider påInternett som krever innlogging. Detfinnes mange leverandører som tilbyre-postadresser uten kostnad. Foreksempel Yahoo!Mail fra Yahoo ellerGmail fra Google.- Hva gjør jeg hvis jeg ikke mottar e-poster som jeg venter på?- Kontakt først avsender for å væresikker på at de har sendt e-posteneller fått feilmelding. Hvis e-post ikkehar kommet frem etter en time, takontakt med Arrive ServiceDesk forvidere bistand.

Avtale om HRNSB har inngått avtale med SAP/Accenture om nytt HR-system (lønns-og personalsystem). Avtalen har enramme på 25 millioner kroner og frajanuar neste år skal det nye systemettas i bruk.

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5226

2 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2727272727

for godstransport på jernbane, ogCargoNet er blant Europas raskestvoksende jernbaneselskaper. CargoNet ereiet 55% av NSB AS og 45% av GreenCargo AB. Aktiviteten i Norge skjer i regiav CargoNet AS, mens det heleidedatterselskapet CargoNet AB står foraktiviteten i Sverige. CargoNet“s hoved-kontor ligger i Oslo.Ved vår terminal i Drammen er det ledigstilling som terminalarbeider medskiftetraktor kompetanse (SKD).Det kan bli aktuelt og tilby opplæring tilskiftetraktorfører. Men det forutsetter atdu består arbeidspsykologisk test ogtilfredsstiller helsekravene til en slik stilling.Arbeidsoppgaver, vil være å kjøreskiftetraktor. I tillegg må du utføreskiftetjeneste, bremseprøve og kontrollereat last av toget er sikret.Du bør være ansvarsbevist, takle stresssamt håndtere våre kunder på en godmåte.Kontaktperson: Terminalsjef Per-EricAskgård tlf 907 19 485Søknadsfrist 1. mars 2010. Søknadspapirerreturneres ikke. Søknad sendes:postpersonal@cargonet.no Eller per post til; CargoNet HR.Platousgate 14-16 0048 Oslo

Mantena AS, LodalenFagarbeider - ElektrikerUtlysning: 19.02.2010Søknadsfrist: 03.03.2010Arbeidsted: OsloReferansenr 602823921Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger.Mantena AS er datterselskap i NSB-konsernet. Selskapet har 750 ansattefordelt på sju vedlikeholdsenheter, og er etmoderne selskap med forretningsmessigbasis i vedlikehold av togmateriell.Mantenas kunnskap og lange erfaring harskapt et unikt miljø og en solid kompe-tanse som tilbys i et bredt marked.Mantena Lodalen er ansvarlig forvedlikehold av NSBs motorvognsett type73/73b, Personvogner og el-lok type EL-18, som brukes i NSBs regiontog, NSBGjøvikbanens motorvognsett type 69G,samt Flytoget type 71.Vi søker etter fagarbeidere til vedlikeholdpå motorvognmateriell ved vår enhet iLodalen.Synes du stillingen under virker spen-nende og kan være noe for akkurat deg,så send oss en søknad. Arbeidsoppgaver:Oppgaver i stillingen er i hovedsakpreventivt vedlikehold styrt av km løp ogkorrektive reperasjoner. Feilsøkning. Noeskiftarbeid må påregnes. Utdanningsnivå Utdanningsretning Fagskole / Fagbrev(2 år). Elektronikk / Elektro / Telekom.Kvalifikasjoner: Offentlig fagbrev somelektriker, automatikkmekaniker ellerautomasjonsmekaniker. Vi tilbyr: Sværtgode forsikrings- og pensjonsordninger.Bedriftshelsetjeneste. Godt arbeidsmiljø.Lønn etter tariff. Personlige egenskaper:Gode kunnskaper om vedlikehold. Evne tilå arbeide selvstendig og målrettet.Løsningsorientert og nytenkende. Dubehersker norsk muntlig og skriftlig. Vioppfordrer kvinner og personer medinnvandrerbakgrunn til å søke stillingerhos oss. For spm vedrørende stillingenkontakt Produksjonsjef, Lars Aasheim tlf41605004 eller Personalleder Sidsel Bråtentlf 41778857.

NSB Persontog SalgSelgere-SommervikarerUtlysning: 10.02.2010Søknadsfrist: 07.03.2010Arbeidsted: LillehammerReferansenr 596089437Er du opptatt av kundeservice og salg?Har du lyst til å jobbe sammen med oss oggi kundene våre en god opplevelse? Vimener en god kundeopplevelse er merenn selve reisen.Arbeidsoppgaver: inngående telefoni medbillettsalg og informasjon om togreiser ogandre NSB produkter. Personligeegenskaper: god serviceinnstilling og etstort smil, kundeorientert, like å jobbe medmennesker, gode samarbeidsevner,nøyaktig, pålitelig. Kvalifikasjoner: 3-årigvideregående skole eller tilsvarende, EDB-erfaring/kjennskap, god norsk og engelskframstillingsevne, kjennskap til norskgeografi og samferdsel, gjerne erfaringinnenfor reiseliv. Vi tilbyr: et interessant ogkompetansenyttig arbeid, trivelig arbeids-forhold og konkurransedyktig lønn, 3ukers opplæring med full lønn. Du måkunne arbeide både morgen, kveld og ihelger. For spm vedrørende stillingen:Bjørn Inge Gunnes Stalsberg Salgssjef tlf9118203, Anne Monica Bilhovde Planleg-ger tlf 91613464.

NSB SkolenRådgiver med DriftslederfunksjonUtlysning: 17.02.2010Søknadsfrist: 07.03.2010Arbeidsted: DrammenReferansenr 606524562NSB skolen består i dag av 18 fast ansattemedarbeidere og 7 avløsere på simulator-senteret i 50% stilling. I tillegg er et stortantall instruktører fra linjen tilknyttetskolen.Driftslederfunksjonen vil inngå i skolensledergruppe som består av skolesjef,utviklingslederfunksjon og driftsleder-funksjon.NSB skolen skal støtte linjeledelsen slik atNSB Persontog Drift fungerer som enlærende organisasjon og har ledere ogmedarbeidere med riktig kompetanse.Sommeren 2010 flytter virksomheten innet nytt og moderne bygg. En ønsker vedinnflytting i nytt bygg å markere starten påen ny og moderne NSB periode deropplæring og utvikling har en viktig plass.Vi håper du vil være med på å inspirereog dra lasset, slik at NSB kan nå sittambisiøse mål om å være kundens favoritt.Stillingen ønskes besatt så fort som mulig.Arbeidsoppgaver: årsplanarbeid, oppføl-ging av intranett, HMS, eiendoms-forvaltning, administrative oppgaverknyttet til personalet, kontrakter/avtaler,personalkontakt, stedfortrederansvar. Personlige egenskaper: positiv ogengasjert, serviceorientert, nøyaktig,strukturert, trives med en travel hverdag,selvstendig og løsningsorientert, relasjons-bygger. Kvalifikasjoner: kunnskap om ogerfaring fra planarbeid, gode data-kunnskaper, god muntlig og skriftligformuleringsevne, høyere utdanning ogerfaring med lederoppgaver, annenrelevant erfaring kan veie opp for formellkompetanse, bred kunnskap om ogerfaring fra NSB Persontog er positivt. Vitilbyr: lønn etter avtale, utfordrendearbeidsoppgaver med mulighet for fagligog personlig utvikling, medarbeidere medhøy faglig kompetanse og engasjement,godt arbeidsmiljø og en hektisk hverdag,en virksomhet i utvikling, nye og flotte

lokaliteter. For spm vedrørende stillingen:Inger Elisabeth Altun, Sjef for NSB skolentlf 91312455, Tom Haakenstad, Utviklings-leder tlf 90671235.

NSB PersontogPortalsjefUtlysning: 18.02.2010Søknadsfrist: 10.03.2010Arbeidsted: OsloReferansenr 608315732Arbeidsoppgaver: Portalsjefen, som er ennyopprettet stilling, vil få det overordnedeansvaret for nsb.no (PC/ mobil) ogkoordinere all informasjon og funksjonali-tet i digitale kanaler. Stillingen harpersonal- og budsjettansvar og rapporte-rer til direktør i NSB Persontog Salg.Personlige egenskaper: Vi søker enPortalsjef som er i fremste rekke påteknologi og innovasjon. Som type er dukommersielt anlagt, ambisiøs, mulighets-orientert, strukturert og analytisk.Kvalifikasjoner: Du har relevant erfaringfra arbeid med et større nettsted. Høyere,relevant utdanning og ledererfaring er enfordel. Vi tilbyr: Vi tilbyr konkurransedyk-tige betingelser og et utviklingsorientert,høyt faglig miljø med motiverte medarbei-dere. Alle søknader og henvendelserbehandles om ønskelig konfidensielt. Detvil bli utarbeidet søkerliste for dennestillingen, så det er viktig at all arbeidserfa-ring og utdannelse fylles ut ved registre-ring.Spm vedrørende stillingen Visindi AS:Jenny Homme, tlf, 91656102 Michael Cristophersen, tlf, 92067250

NSB Persontog Drift ØstlandAssisterende avdelingslederUtlysning: 22.02.2010Søknadsfrist: 10.03.2010Arbeidsted: HamarReferansenr 609476784Assisterende Avdelingsleder er underlagtavdelingsleder i Hamar.For tiden er det 60 lokomotivførere iHamar og Dombås og 42 konduktører iHamar og LillehammerArbeidsoppgaver: personaloppfølging,medarbeidersamtaler og motivasjon aveget personale, registrering av kompe-tanse i Formula og registrere og følge oppinnmeldte saker i Synergi, bistå avdelings-leder med faglig og ledelsesmessigoppfølging av lokomotivførere ogkonduktører. Personlige egenskaper:lederegenskaper, strukturert, nøyaktig, høyarbeidskapasitet, gode samarbeidsevner,relasjonsbygger. Kvalifikasjoner: kjennskaptil overenskomster, lover og regler, godkjennskap til operativ jernbanedrift, måbeherske bruk av MS standard program-vare, gode kommunikasjonsevner, skriftligog muntlig, god til å motivere menneskerFor spm vedrørende stillingen: TomNilsen, Avdeligsleder, tlf: 91673108

CargoNet ASSøknadsfrist:01.03.2010

Terminalarbeider, DrammenCargoNet er en ledende aktør innentransport av containere og semitrailere påjernbane. Konsernet har 950 ansatte ogomsetter årlig for 1,6 mrd NOK. Tilsammen betjenes 25 terminaler i Norgeog Sverige, og det transporteres årlig over475.000 enheter i egne tog på jernbane-nettet. Konseptet representerer fremtiden

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5227

2828282828 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Jan Arne kaller seg selv livsnyter og er tilhenger av dengode sirkel. Å nyte god mat og drikke, nyte kjærlighetenog livet, gjør også at du mestrer jobben og trives med degselv. For tiden har han et hytteprosjekt ved Lyseren iEnebakk.

Det er onsdag. Klokka er kvart over åtte. Jeg møter JanArne på Grefsen togstasjon. Han bor på Grefsen, ogjobber for tiden med blant annet Grefsen stasjonsby. Hantrives i området. Det er sentralt, samtidig som marka liggerrett utenfor døra. Han er glad i å trene, og er gammelbaneløper. Når han trener, liker han derfor å løpe, menom vinteren blir det også mange skiturer.

— Sånn sett er området jeg bor i veldig fint.— Det er litt tilfeldig at akkurat jeg jobber med Grefsen

stasjonsby, men det er ekstra moro når det er i mittnærområde. Det er et spennende og stort prosjekt. Tilvåren starter salget av tusen leiligheter. På sikt skal ogsåtogstasjonen flyttes nærmere Storo, altså nærmere trikk ogt-bane. Den gamle stasjonsbygningen blir bevart, og deter med i våre tegninger og planer. Området kommer til åbli forandret, og kanskje kommer det en kafé der.

Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker

med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene.

Tålmodig og god til å trekke i tråder

— I min jobb må man være tålmodig. Det er snakk omlangsiktige prosesser på 10-15 år. Det handler om politikk,og å få folk til å samarbeide. Noen må trekke i trådene, ogdet er min oppgave.

— I Rom jobber vi blant annet med stasjonsutvikling ogbyutvikling. Nå jobber jeg med utvikling av Tønsberg ogBergen stasjon. Vi har med lokale representanter for åstyrke prosjektene. I jobben blir det litt reising med tog,men stort sett sitter jeg i møter og tar mange telefoner. Deter veldig godt miljø i Rom, og jobben holder meg aldrivåken om natta. Vi er 70-80 ansatte, og 20 som jobbermed utvikling. Vi er mange med god kompetanse påeiendom, og på knutepunktsutvikling er vi best i Norge.

— Når jeg kobler av kan jeg bare være helt lat, ligge ihengekøya på hytta og spise godteri. Eller jeg kan puslemed ting som å hogge ved. Det er også avkobling, mendet beste er å fiske på Stadhavet. Jeg er fra Sunnmøre.Hver sommer må jeg ut på Stadhavet og prøve fisken. Detklarer jeg meg ikke uten. De siste årene har det bare blittto uker hver sommer, og da får jeg fylt fryseren med fisk.

Tekst: Pia Solheim

2828282828 V I N G E H J U L E T 2 - 1 0

■

■

■

■

■

■

Jan Arne Kragset,

Prosjektsjef Rom Eiendom

50 år

Har vært i NSB siden 2003

Skilt, men med ny kjæreste

Tre barn,

Martin, 22, studerer webdesign,

Hans Petter, 17, videregående

Birgitte, 16, ungdomskolen

MIN JOBBMIN JOBB

2-10-4.p65 24.02.2010, 12:5228