Vindkraftmagasinet April 2011

magasinetVindkraft-

A N N O N S E B I L A G F R A K I M E K O M M u N I K A S j O N

Pioner- Prosjekt til havs«Havsul» blir Norges første fullskala offshore vindkraftanlegg. side 10-11

siri kalvigskal knekke vind-koden

side 3-6

Bjørn dæhliegjør vind til

gullside 34-37

nytt

industri-eventyr

i vest side 26-28

Annonsebilag i Dagens Næringsliv 29. mars 2011 – produsert av Kime Kommunikasjon

stort kryssord!

side 38

2 V I N D K R A F T - m Ag A s I N e T A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N

Morgendagen er her | bkk.no

BKK trenger deg som vil være med å utvikle fremtidens energi- oginfrastrukturløsninger. I dag

Gunnar Hernborg er sivilingeniør innen energi og miljø, og er opptatt av at miljøet blir minst mulig skadelidende når vi i BKK produserer energi. Derfor er han gull verdt for oss. Sammen med kompetente kollegaer i BKK jobber Gunnar med å utvikle videre våre satsninger innen fornybare energikilder som vannkraft, fjernvarme, sjø- og jordvarmeutvinning, samt vind- og havenergi. Vi trenger fl ere med interesse for det fornybare. Vi trenger deg. Les mer på bkk.no/jobb

All energiproduksjon har en eller annenpåvirkning på miljøet”Gunnar Hernborg (31)SIVILINGENIØR ENERGI OG MILJØ

“

Foto

: Fre

d Jo

nny

TM

Foto

: Pix

mac

A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N

SIRI VIL HA VIND- OFFENSIV

Samspillet mellom vind og vann til fornybar energi har et fantastisk potensial, og Vestlandet ligger midt i smørøyet for slik satsing, mener Siri Kalvig. >>

I VINDEN: Siri Kalvig og hunden Pia på tur ved kysten utenfor Stavanger.

FOTO: ANNE LISE NORHEIM

<< SIRI VIL HA VIND-OFFENSIV

– I Norge skjer det altfor lite innen offshore vindkraft. Det er høy aktivitet i utlandet, nå er det på tide med et norsk vind-løft.

Tekst: HaNS

bruNDtlaND

SIRI MARgREtHE KALVIg

Siri Kalvig (40) har lenge snakket om været. Nå vil hun gjøre noe. Hun vil bidra til å finne løsnin-gene på klimaproblemet og er i full gang med en doktorgrad innen offshore vindkraft ved Univer-sitet i Stavanger.

Siri har brutt mange barrierer: Hun var blant de første kvinnelige værmelderne på TV, og hun var gründer i Storm Weather Center – det som

i dag heter StormGeo. Nå blir hun den første nærings-ph.d. ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det in-nebærer at arbeidsgiveren StormGeo og Norges For-skningsråd deler på finan-sieringen av doktorgraden.

– En veldig fin ordning som gjør at jeg får full lønn i studietiden og kan jobbe 25 prosent i Storm mens jeg tar doktorgraden.

UNgDOMSKILDESiri var hovedfagsstudent i Bergen da hun ble

• Født 6. november 1970 i Stavanger.

• Gründer og tidligere administrerende direktør i StormGeo.

• Begynte som værmelder i TV 2 i 1992.

• Har studert fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og meteorologi ved Geofysisk institutt i Bergen. Tar nå doktorgraden i offshore-teknologi ved Universitetet i Stavanger.

• Har fått en rekke miljøpriser.

• Har holdt foredrag for over ti tusen mennesker over hele Norge med prosjektet «Himmel og hav».

• Ga ut en bok og var programleder for en TV-serie med samme navn, og ble tildelt årets fagpris under Gullruten 2009.

• Underviser for tiden lærere og lærerstudenter med kurset «Klimaklok».

• Har i flere år hatt daglig vær-spalte i VG

>>


håndplukket som «værdame» i 1992. Nå er det tilbake på skolebenken nesten 20 år etter, med skrekkblandet fryd.

– De fleste som tar doktorgrad ved UiS, er rundt 30 år, men jeg synes ikke aldersforskjellen er noen hemsko. Vi har et inspirerende miljø, og for meg er dette den beste måten å holde seg ung på, sier Siri og understreker at det er klimasitu-asjonen som har motivert henne til å ta doktor-graden.

– Jeg fikk ekstra inspirasjon da jeg i tre år reise rundt med prosjektene «Klimaklok» og «Him-mel og hav». Klimaspørsmål er etter min mening noe av det viktigste man kan jobbe med. Jeg vil være med å finne metoder som kan løse verdens

økende energibehov uten at det ødelegger res-sursgrunnlaget.

BøLgENES KRAFtSiri Kalvig skal ta doktorgraden innen fagområ-det fornybar energi. Hun har klokkertro på vind-kraft til havs, men påpeker at det må utvikles bedre teknologi og at man må få mer kunnskap om hvordan vindforholdene påvirker de enorme turbinene.

– Det jeg konkret holder på med, er å forstå hvordan bølgene skaper turbulens oppe i vind-turbin-høyden. Vinden over havet betraktes ofte som jevnere og mindre turbulent enn over land, men bølgene påvirker vinden og gjør bildet mer

komplisert. Det er nemlig ikke bare vinden som pisker opp havet, bølgene kan bremse eller øke vindstyrken nær havoverflaten.

DOKtOR-SøStRESiri Kalvigs foreldre er uten lang akademisk bakgrunn. Men det har ikke hindret at både Siri og lillesøster Anne snart innehar den høyeste akademiske graden det er mulig å oppnå, doktor. Takket være en pappa som stimulerte nysgjerrig-heten og en mamma som ga trygghet til å tørre å satse og å gå nye veier.

– Jeg var litt misunnelig på Anne da hun beg-ynte på doktorgraden i religionshistorie og kunne fordype seg i det hun virkelig interesserer seg for,

Paradoksalt nok har vi aldri hatt mer kunnskap om jordens klimaproblemer, men likevel er skepsisen større enn noen sinne. SIrI KalVIg

HIMMEL OG HAV: Siri Kalvig har holdt foredrag for over ti tusen mennesker over hele Norge. Bildet er tatt i Hammerfest. FOTO: TV 2


<< men nå er det heldigvis min tur. Anne har allere-de levert inn sin oppgave. Jeg håper å bli ferdig i 2013.

«NORgES AL gORE»«Vær-Siri», som hun en gang ble kalt, har hatt et spennende yrkesliv, ikke minst i StormGeo. Da hun, sammen med TV 2, etablerte selskapet i 1997, var fjernsyn og aviser de viktigste kundene. I dag er værmeldinger for offshore- og vind- energibransjen de store satsingsområdene. Selskapet opererer verden rundt med kontorer i Skandinavia, Storbritannia, USA og Aserbajd-sjan.

– Navnet ble endret i fjor fra Storm Weather Center for å markere at vi er mer enn et «vær-selskap». Vi varsler kreftene både i himmel og hav, og dette arbeidet er viktigere enn noen sinne på grunn av utnyttelsen av fornybare energikilder. Jeg er stolt over å ha vært med på å skape kom-mersiell suksess på et område som gagner sam-funnet, og at vi i tillegg driver viktig forskning, sier Siri som har mottatt en rekke hederspriser for sitt miljøengasjement.

Da hun i høst ble kåret til «miljøhelt» av Zero, ble hun omtalt som Norges svar på Al Gore når det gjelder klimaformidling. I forrige måned fikk hun Siddisprisen av journalistene i Stavanger, og juryens begrunnelse var at Kalvig har holdt liv i klimadebatten.

SAVNER StRAtEgI– Jeg synes det er paradoksalt at en liter olje er

billigere enn en liter melk! Oljen er blitt en sove-pute for utviklingen av alternative energikilder i Norge. Vi befinner oss midt i smørøyet for vind-kraftproduksjon, men interessen for å utnytte denne ressursen er langt større i mer vindfattige land som England, Spania, Tyskland og Kina, sier Kalvig som krysser fingrene for Havsul- utbyggingen på Møre-kysten og andre tilsvarende prosjekter.

– Jeg savner en tydeligere strategi for vindkraft i Norge. Landet vårt kan bli «Europas batteri» hvis vi utnytter kombinasjonen vind- og vannenergi. Det skjer ting på forskningsfronten her til lands, men lite innen konkret utbygging og forretnings-virksomhet.

OptIMAL pRODUKSjONSiri Kalvig fremhever samarbeidet i Norcowe, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy, som Universitetet i Stavanger er en del av. Sen-teret knytter sammen norske forsknings- og indus-tripartnere med dansk vindenergikompetanse.

– Her jobber vi blant annet med å finne smart-ere og mer kostnadseffektive løsninger for å varsle kreftene i himmel og hav på best mulig måte. I Norcowe forskes det også på hvordan vi kan var-sle vinden på alt fra 2 til 20 sekundmeters nivå. Ved hjelp av nevrale nettverk skal en kunne lage styringssystemer som gir optimal produksjon og minimal belastning på turbinene, sier hun.

For uinnvidde: Et nevralt nettverk er en metode innen datavitenskapen som forsøker å etterligne egenskaper i menneskenes nerver og i hjernen.

Dette eksempelet viser hvor avansert forskningen er og hvor høye mål Siri Kalvig og de øvrige del-takerne i prosjektet har satt seg.

KORttENKtE KLIMASKEptIKERESiri synes det er skremmende at noen kan ignorere klimaproblemet, og hun får fnatt av Klimarealistene som fornekter at den globale oppvarmingen er menneskeskapt og som mener at FNs klimapanel har manipulert data.

– Klimaskeptikerne og Klimarealistene har klart å forvirre befolkningen. Paradoksalt nok har vi aldri hatt mer kunnskap om jordens kli-maproblemer, men likevel er skepsisen større enn noen sinne. Mye av det de legger frem er svært korttenkt. Det er jo så lett å google seg frem til en eller annen rapport og bruke denne som «bevis», sier Siri Kalvig som ikke lar seg målbinde. Hun har erklært krig mot skeptikerne, og hun vil bidra til å endre holdningene som mange har.

– Det blir en slags livsløgn å tro at vi kan fort-sette å leve av fossil energi. Klimakrisen krever store endringer, og for å få det til må alle enga-sjere seg.

PÅ TURNÉ: Siri Kalvig (t.v.) , Hilde Holdhus og Cecilie Mauritzen har gjennom «Himmel- og hav»-turneen bidratt sterkt til å sette klimautfordringene på dagsorden. FOTO: TV 2

7 A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N V I N D K R A F T - m Ag A s I N e T

En ny global storindustri .......................................................................... 8-9

Pionérprosjektet Havsul ..................................................................... 10-11

Kjemper for vindmøller ........................................................................ 12-15

Ønsker Havsul velkommen ...................................................................... 16

Folket vil ha vindkraft ................................................................................. 17

Giske vil ha industrien på banen ............................................................ 19

Politisk kraftduell ................................................................................... 20-21

Vindkraft for tur i Nordsjøen ............................................................... 22-33

Speed-møter i Molde .......................................................................... 24-25

Industri-eventyr i Ølen ......................................................................... 26-28

Kraft-krisen i Midt-Norge ................................................................... 30-31

Lorentzen – miljøforkjemperen ......................................................... 32-33

Dæhlie gjør vind til gull ........................................................................ 34-37

Jostein Ljønes’ kryssord ........................................................................... 38

Quiz ................................................................................................................ 39

VIND TIL HAVS: En billedmontasje som viser hvordan vindmøllene på Havsul-feltet skal taues til havs etter at de er ferdig montert på land.

Utgiver: Kime Kommunikasjon www.kimekom.no

Redaktør: Cato Bruarøy

Produksjons- ansvarlig: Hans Brundtland

Redaksjon: Astrid Tomassen Lasse Bergesen Kristian Severeide Hans Brundtland Cato Bruarøy Åsmund Pedersen

Layout: Bodoni

Opplag: 105.000

Respons: [email protected]

Energi for fremtiden• De neste ti årene skal det bygges vind-møller for flere hundre milliarder kroner. En ny global gigantindustri vokser frem. De største kraftselskapene, ingeniørsel-skapene, oljeselskapene, skipsverftene og en rekke store og små underleverandører posisjonerer seg for å ta del i de enorme mulighetene utbygging av fornybar energi vil gi.

• Er så Norge i posisjon til å ta ledelsen? Det er ikke sikkert. Vi har den nødvendige kompetansen, naturen og selskapene, men det er usikkert om politikere og næringsliv her i landet både ser potensialet og klarer å handle raskt nok.

• Konsernsjef Atle Neteland i BKK ette- lyser politisk vilje i Norge til å satse på offshore vindkraft. Nasjonalikonet Bjørn Dæhlie gikk til Sverige for sin satsing på vindmøller. Siri Kalvig mener Norge kan bli Europas batteri, men også hun savner en tydelig strategi for offshore vindkraft i Norge.

• Vindkraftaktørene er avhengige av riktige rammebetingelser fra myndighetene både lokalt, regionalt og nasjonalt. Handels- og næringsminister Trond Giske er godt in-formert om utviklingen innen offshore vind-kraft, og sier at utvikling av mer fornybar energiproduksjon er et politisk mål i Norge.

• Prosjektet Havsul blir den første og kan-skje viktigste nasjonale testen. Havsul er Norges foreløpig eneste konsesjon til å bygge en fullskala offshore vindpark, og her skal det investeres for 6-7 milliarder kroner. Sjefen for pionerprosjektet, admini-strerende direktør Tore Engevik i Vestavind Offshore, har som mål at kostnadene skal kuttes med 40 % og en ny industristandard etableres.

• På de neste sidene kan du lese intervjuer med en rekke av de sentrale menneskene i Norges satsing på fornybar energi generelt og offshore vindkraft spesielt. Cato BruarøyRedaktør

Forsiden

Lederspalten

magasinetVindkraft-

magasinetVindkraft-

Innhold

Om Vindkraftmagasinet


OFFSHORE VINDKRAFt vokser frem som en ny, stor og global industri. Landene rundt Nordsjøen har fortsatt ledertrøyen, men Kina, Korea og USA kommer raskt etter.

De første offshore vindparkene i Danmark ble bygget på grunt vann nær kysten – med samme teknologi som på land. Senere har man tatt lange steg i retning av å etablere større parker på dy-pere vann - med lengre distanse fra kysten. Fort-satt er bunnfaste installasjoner enerådende når kommersielle vindparker bygges.

Offshore vindkraft er i sterk vekst – men fort-satt kostbart i forhold til landbasert vindkraft og andre kilder til økt kraftproduksjon.

I EU BLE DEt i 2010 installert 883 MW offshore vindkraft, og 1000-1500 MW vil komme i drift i løpet av 2011. Dette er imidlertid bare en fors-mak på hva vi vil se når vi nærmer oss 2020 og videre frem mot 2030.

Både Danmark, Tyskland, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia og Frankrike har prosjekter underveis – de største markedene vil være Ty-skland og Storbritannia. Storbritannia alene har planer om å bygge over 30 000 MW. En offshore vindpark på 3-400 MW koster omkring 10 milli-arder kroner å bygge med dagens kostnadsnivå. Det er voldsomme investeringsvolum i vente.

I ASIA er Kina i ferd med å la sin raskt voksende vindsektor ekspandere offshore – og kineserne har planer om å bygge 30 000 MW innen 2020. Også Korea har lansert omfattende planer.

I USA er ambisjonen å bygge 10 000 MW til 2020 og 54 000 MW innen 2030. Det er planer om å

EN NY gLOBAL StORINDUStRI

Daglig leder i Norsk Klimastiftelse

OFFSHORE VIND: Vil kunne spille en meget viktig rolle i etableringen av et klimavennlig energisystem, skriver Anders Bjartnes i denne kommentaren. FOTO: MARIT HOMMEdAL

KOMMENTAR: Anders Bjartnes

9

bygge store vindparker på begge kyster, samt i de store innsjøene.

Å REDUSERE kostnadene per produsert KWh er målet når en rekke land, samt store og små selskaper, nå arbeider med å videreutvikle off-shore vindkraft. Kostnadsreduksjoner og pro-duktivitetsforbedringer i alle ledd er nødvendig for å drive kostnadene nedover – og står derfor i sentrum når både offentlige myndigheter og selskaper i mange land nå setter store ressurser inn på å utvikle offshore vind både som konkur-ransedyktig leverandør av fornybar energi, og som en ny og vekstkraftig næring.

Et fellestrekk ved alle landene som har ambi-sjoner om å bygge ut offshore vindkraft er at de

parallelt ønsker å utvikle industri som både kan konkurrere på hjemmemarkedet og levere varer og tjenester i et internasjonalt marked.

DEttE ER tILFELLEt både for Storbritannia, Tysk-land, Danmark, Kina, Frankrike, USA og Korea. Offshore vind innebærer arbeidsplasser og ut-vikling, investeringer i teknologi og infrastruktur. Store industriselskaper satser også betydelige ressurser for å etablere sterke strategiske posis-joner i et felt de ser vil vokse.

Dette gjelder selvsagt turbinleverandører som er sterke på land, som Vestas, Siemens, GE og Gamesa. Det gjelder giganter i elektromekanisk industri som ABB og Nexans. Koreanske selska-per som Hyundai, Daewoo og Samsung har

også meldt seg på banen – støttet opp av hjem-lige planer om å bygge vindparker. Det samme bildet gjelder for franske energigiganter som Alstom og Areva. Kineserne kommer også med full kraft, og vil ganske sikkert bidra til å drive ko-stnadene nedover.

DEt ER MANgE drivere bak utviklingen av offshore vindkraft. De fleste handler om politikk – i en eller annen forstand:

• Klimatrusselen: Avkarbonisering av kraftsek-toren er helt avgjørende for å nå langsiktige kli-mamål. Offshore vind – både bunnfast og etter hvert flytende – vil kunne spille en meget viktig rolle i etableringen av et klimavennlig energisys-tem der karbonfri elektrisitet vil være den domi-nerende energikilden.

• Forsyningssikkerhet og redusert import-avhengighet: Vind er gratis og det vil aldri slutte å blåse. Vind har derfor et stort fortrinn fremfor fos-sil energi – som er ventet å bli stadig mer kostbar etter hvert som kildene tømmes og utvinnings- kostnadene øker. For mange land er det dessuten et viktig mål å redusere kostnadene ved import av fossile energibærere.

• Industriell utvikling: Offshore vind er en helt ny arena. Hele verdikjeden må utvikles – og en omfattende industri bygges opp fra grunnen. dette forutsetter store investeringer – og eta-blering av mange arbeidsplasser i ulike sektorer.

• Det er trangt på land: I tettbefolkede land med store energibehov - som Storbritannia og Tyskland – er det krevende å finne egnede ar-ealer for utbygging av store vindparker på land. Det er derfor enklere å bygge ut offshore – kon-fliktene er færre, og vinden er bedre. Men prisen er, i hvert fall foreløpig, mye høyere.

NORgE ER på mange måter et annerledesland i en-ergisammenheng. De store vannkraftressursene gjør at behovet for ny fornybar energi er langt

mindre her i landet enn for eksempel i Tyskland eller Storbritannia. Norge – og norske virksom-heter – har imidlertid sterke fortrinn i alt som foregår offshore. Mange norske selskaper – først og fremst langs kysten – ser det store markedet som vokser frem innen offshore vindkraft. Disse bedriftene fortjener økt politisk oppmerksomhet og støtte. Offshore vindkraft er kommet for å bli. Norske virksomheter har gode forutsetninger for å kapre en ganske betydelig del av dette store og voksende markedet.

NORSK KLIMAStIFtELSE

EN NY gLOBAL StORINDUStRI

• Ble stiftet i 2010 av Sparebanken Vests allmennyttige fond – Visjon Vest, Nansensenteret, Fritt Ord og Biskopen i Bjørgvin.

• Daglig leder i stiftelsen er Anders Bjartnes.

• Norsk Klimastiftelse er ikke-kommersiell og forankret i internasjonalt ledende norske kunnskaps- og klimaforskningsmiljøer.

• Formålet er å bidra til tiltak som leder til redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk, ny teknologi og utvikling av nye energiformer.

• Norsk Klimastiftelse har bred støtte fra norsk næringsliv, norske fagmiljøer og anerkjente organisasjoner.

• Stiftelsen har et styre på fire personer, ledet av høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen.

• Har et råd bestående av 17 medlemmer som er aktive samarbeidspartnere med Norsk Klimastiftelse.

• Internett: www.klimastiftelsen.no


Norge er på mange måter et annerledesland i energisammenheng.

aNDerS bjartNeS

FOTOMONTASjE


PIONerPrOSjeKtet HaVSul

– Etablering av Havsul vil være et positivt bidrag til å bedre kraftbalansen i Møre og Romsdal og Midt-Norge, mener Svein Rødal, leder for Istad Netts prosjektavdeling i Molde.

– Vindparkens tilkopling til nettet på land vil skje i umiddelbar nærhet til større forbrukssteder, og slik vil Havsul være med på å redusere nett-tapene og styrke forsyningssikkerheten i området.

EN MILEpæLHavsul utenfor Harøya i Sandøy kommune på Mørekysten var det første storstilte vindkraft-anlegget som fikk konsesjon. Det skjedde i august 2009 og ble karakterisert som «en milepæl for energisektoren», av daværende olje- og ener-giminister Terje Riis-Johansen.

Det er Vestavind Offshore som står bak planene, og anlegget vil øke norsk vindkraft-produksjon med 1 TWh, noe som vil gjøre kraft-situasjonen i Midt-Norge mindre anstrengt.

– Møre og Romsdal vil fortsatt være et betydelig underskuddsområde etter at Havsul er etablert, men det er positivt at eierne av Havsul er betydelige vannkraftprodusenter slik at vindparken i samkjøring med vannkraftverkene vil øke forsyningssikkerheten, sier Svein Rødal.

FORNYBAR ENERgINorge har store vindressurser, men de er i svært liten grad utnyttet til kraftproduksjon. Verdens behov for fornybar energi er skrikende, og vin-dkraft kan bli et nytt industrieventyr for norske

aktører både på hjemmebane og ute i verden.Det unike med Havsul-utbyggingen er at vind-

møllene skal monteres og testes ved land. Her skal understell, tårn og turbiner settes sammen ved kai i rolige farvann i stedet for på feltet i åpen sjø. Deretter skal de komplette vindmøllene frakt-es ut til feltet og installeres i én operasjon, mot fem-seks i dag.

StORE MULIgHEtERVestavind har ambisjoner om både betydelig kostnadskutt og store innovative fremskritt, men anlegget skal bygges med teknologi som allerede er kjent. Dette gir stor muligheter for norsk in-dustri som kan bli ledende på offshore vindkraft, et marked som vil vokse med mange milliarder kroner de kommende årene.

Vestavind Offshore utlyste i september 2010 en anbudskonkurranse om utvikling av det nye vindmøllekonseptet. Oppdraget omfatter løsn-ing for design, sammensstilling og installasjon. 30

LYS Og VARME tIL 50 000

VERDt Å VItE OM HAVSUL

bergeN: Nyskapende og rimeligere industrielle løsninger skal resultere i Norges første store vindmølleanlegg til havs. en vindpark som vil produsere kraft til 50.000 husstander.

Värmland

Jönköping

Gøteborg

StockholmKarlstad

Uddevalla

Ålesund

Bergen

Haugesund

Ølen

Stavanger

SandøyMolde

Gr

afi

kk

: tc

l/B

od

on

i

Tekst: HaNS

bruNDtlaND

grupperinger meldte sin interesse for å delta i dette norske pionerprosjektet.

I januar gikk fire grupperinger til finalerunden, og de videreutvikler nå sine respektive løsninger frem til Vestavind Offshore tar et endelig valg av samarbeidspartner. Utbyggingen ventes å kreve 6-7 milliarder kroner i investeringer.

Utbyggingen av Havsul vil skje i to faser, der den første fasen på om lag 50 MW skal brukes til å utvikle den nye industristandarden for offshore vind. I fase 2 planlegges å bygge ut ytterligere om lag 300 MW.

VERDEN VIL HA VINDEn av de store fordelene med offshore vind, er at det både blåser kraftigere og jevnere til havs og at det er store tilgjengelige områder som ikke skaper like store interessekonflikter som på land.

Vindkraft bidro i 2008 med under en prosent

av produksjonen av elekt-risk kraft i Norge, men ute i verden har vek-sten vært kraftig de siste årene. Innen 2020 er trolig åtte prosent av verdens elektrisitetsproduksjon basert på vind. Storbritannia planleg-ger 10.000 vindturbiner de neste ti årene. I 2020 vil USA investere 150 milliarder dollar i vindkraft, mens Kina vil investere det dobbelte.

Med Havsul er også Norge på banen med et fremtidsrettet bidrag som øker fornybar energi-produksjon og er med på å oppfylle Norges klimaforpliktelser.

EIERE: Havsul er et prosjektselskap som er 100 prosent eid av Vestavind Offshore. Største eier i Vestavind Offshore er BKK med 45 prosent, Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sog-nekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag og Tafjord.KRAFtpRODUKSjON: Havsul I vil få en installert effekt på inntil 350 MW og en årlig kraftproduk-sjon på om lag 1 TWh. Det tilsvarer forbruket til nærmere 50 000 husstander. Det legges opp til en utbygging i to faser med 50 MW i fase 1, og ytterligere 300 MW i fase 2. LOKALISERINg: Vindkraftanlegget er planlagt i havområdet utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Den sørøstlige delen av vindparken lig-ger drøyt 5 km fra Morsundet på Harøya, som er

nærmeste bebygde område. Ytre del av vindpar-ken ligger 13 km ut i havet målt fra samme sted. tEKNOLOgI: Havsul I er et bunnfast vindkraftverk som skal bygges med kjent teknologi. Hovedalternativet innebærer totalt 70 vindtur-biner, hver med 5 MW installert effekt. Vindtur-binene har en rotordiameter på ca. 120 meter og en navhøyde på rundt 90 meter. VISUELt : Vindturbinene til havs blir normalt plas-sert i et geometrisk gittermønster. En utbygging med 5 MW vindturbiner gir en innbyrdes avs-tand på minst 800 meter mellom enhetene (det vil si syv til åtte rotordiametre). MILjø: Vind er en fornybar energiressurs som ikke gir forurensende utslipp. Vindturbiner plas-sert til havs vil ikke føre til støy på land, men vind-

parken vil prege kystlandskapet. Vindturbinene kan imidlertid enkelt demonteres etter endt konsesjonsperiode og representerer således ikke et permanent inngrep i naturen. øKONOMI: de totale investeringskostnadene for Havsul I er beregnet til om lag sju milliarder kroner. Sandøy kommune er tilbudt en årlig kompensasjon for bruk av sjøområdene. KONKURRANSEN: Vestavind Offshore har valgt ut sterke grupperinger som nå kjemper i fina-lerunden i dette milliardprosjektet: Reinertsen samarbeider med svenske Vattenfall, Technip står alene, Vici Ventus-gruppen består av AF Gruppen, Lyse og Dr. Techn. Olav Olsen. Westcon samarbeider med Kruse Smith og Norconsult.

FOTOMONTASjE

LYS Og VARME tIL 50 000A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N

etter 18 år med topplederstillinger i aker-konsernet, ble en akutt sykdom vendepunktet som brakte tore engevik inn i offshore vindkraft.

Nå styrer han Vestavind Offshore som skal gjennomføre Norges første offshore vindkraftutbygging, der inntil 82 vindmøller skal bygges utenfor Sandøy kommune i Møre og romsdal. >>

KjEMpER FOR VIND-MøLLER

uKuelIg OPtIMISt: Norge har en unik mulighet til å ta føringen i utvikling av fornybar energi, mener tore engevik. FOtO: VIDar laNgelaND



<< KjEMpER FOR VIND-MøLLER

Tekst: laSSe

bergeSeN

– Toget går nå, og vi må velge om vi vil være med. Jeg tror fullt og fast at vi kan bygge industri i dette landet til tross for kost-nadsnivået. Ved å bruke den industrikompetansen vi har skaffet oss gjennom 40 års oljehistorie og mer enn hundre års erfaring fra

maritimt næringsliv, har vi en unik mulighet til å ta føringen.

Det er noe genuint vestlandsfandenivoldsk over stordabuen Engevik. Når han går inn for noe, er han ikke til å stoppe. Krummer nakken og bøyer seg fremover mens vind og sjøsprøyt står rundt ørene på ham. En ukuelig optimist med et smit-tende engasjement og en voldsom stayerevne, men likevel erfaren nok til å beholde realismen, sier de som kjenner ham.

UNIK KUNNSKApI Vestavind Offshores nøkterne lokaler et steinkast fra BKKs hovedkvarter på Kokstad, snakker han seg varm om at det er den mest lønnsomme teknologien som presumptivt får pengene, om det sterke engasjementet i den lille organisasjonen, og om den unike kunnskapen norsk industri har bygget opp innen olje og gass de seneste tiårene.

Det er denne industrikompetansen Vestavind Offshore ønsker å utnytte når vindmøllene i i Havsul-prosjektet skal settes sammen og ut-plasseres på feltet, men teknologien fra offshore og maritim næring må utnyttes på en ny og in-novativ måte. Det betyr at det må utvikles en ny industristandard for offshore vindkraft, samtidig som kostnadene og gjennomføringstiden må reduseres betydelig, ellers blir det ikke lønnsomt – og det må det være.

StORE KONtRAStEREngevik ser store kontraster mellom ulike nasjon-ers vilje til å satse på fornybar energi. Mens en rekke land har oppdaget en ny fornybar verden med et vell av muligheter for industriutvikling, vsitter norske myndigheter stille og ser på.

– Jeg kan forstå norsk politisk tenkning ut fra det økonomiske. At vi tross alt har denne gull-gruven liggende i Nordsjøen. Oljen har gitt oss en ufattelig rikdom, men kanskje er vi også blitt blendet av alle pengene. Det er et tankekors at det er landene som ikke har naturressursene som styrer utviklingen innen fornybar energi.

KINESERNE tAR FøRINgENI Europa har flere land valgt å satse tungt på nye, rene energiformer. Briter, tyskere og dansker ser at satsingen bringer med seg mye industriell utvikling. I Kina går utviklingen i ekspressfart.

Engevik besøkte for noen uker siden Kina for fjerde gang på kort tid og fikk igjen se hvor tungt og målrettet verdens mest folkerike nasjon satser på fornybar energi. Det er en tankevekker.

– Kineserne mistet de to første industrielle revolusjonene. Den tredje har de bestemt seg for å vinne. De tenker offensivt og de gjennomfører planene. I Europa var vi med på de to første, og noen av våre naboer er like offensive i den tredje. I Norge ser det ut til at vi ikke vet hva vi skal gjøre, sier Engevik.

øKONOMI ER DRIVKRAFtENKina representerer etter hvert kanskje verdens største marked. Når de bestemmer seg for å satse og bruker av sine ufattelige ressurser, vil også pro-dusenter i andre land legge om og tilpasse seg det nye markedet, rett og slett på grunn av økono-miske motiver. Det er nettopp muligheten til å tjene penger som er og må være drivkraften bak slik satsing, mener Engevik. Han understreker at myndigheters rolle er å bidra til at utviklingen går i ønsket retning, ved å belønne det en ønsker og

«straffe» det uønskede ved for eksempel avgifter.– Jeg sier ikke at det er feil å gå inn og bøte på

skadevirkningen med karbonfangst, men satsin-gen på det fornybare i Norge er lik null. Vi blir så navlebeskuende at vi taper terreng til noe av den industrielle utviklingen som går med lyntogfart globalt. Det er Kina og de nye fremadstormende landene i Asia som ligger i teten med utviklingen av fornybar energi, samt noen europeiske, og ut-viklingen vil være selvforsterkende. Det er lenge siden Kina nådde sine første mål for 2020 når det gjelder vindenergi. Nå settes nye. Samtidig har politikerne i landene rundt oss i Europa gjort sine valg. Vi bestemmer selv om vi skal være med eller ikke på det som skjer utenfor stuedøren. Og igjen, vi snakker ikke subsidier, men starthjelp.

VENDEpUNKtEtMen hva er det som får en mann med 18 års top-pledererfaring fra et industrikonsern med flere tusen ansatte til å ta tømmene i et lite prosjekt-selskap med en håndfull medarbeidere?

– Jeg fikk kreft. Jeg kommer ikke til å dø av den,

FINALISTENE: Fra venstre, Øystein Huglen (Vici Ventus), Jonn-Egil Berget (Westcon), Tore Engevik (Vestavind Offshore), Morten Bjerkås (Reinertsen AS) og Geoff Fisher (Technip). FOTO: VIDAR LANGELAND

bergeN: tore engevik kaller utvikling av fornybar energi den tredje industrielle revolusjonen. en revolusjon Norge har alle muligheter til å ta føringen i, men der viljen til å satse så langt har vært liten.

Oljen har gitt oss en ufattelig rikdom, men kanskje er vi også blitt blindet av alle pengene. TORE ENGEVIK


jeg dør med den. At jeg fikk en diagnose gjorde at jeg under behandlingen begynte å tenke andre tanker og fikk nye perspektiver. Etter hvert kom erkjennelsen av at om jeg noen gang skulle bytte jobb, var dette kanskje det riktige tidspunktet å gjøre det på. Jeg er ingen idealist, jeg er først og fremst entusiast, men jeg skal kunne stå opp for mine barn og barnebarn og si at jeg gjorde noe for å få til en endring. Det er ok.

DEDIKERtE EIEREEngevik reflekterte sjelden over stillingsannonser frem til vendepunktet. At muligheten i Vestavind Offshore dukket opp var en tilfeldighet og ble et lykketreff. Det første som slo ham var at dette var noe han hadde lyst til å være med på. Lysten ble forsterket ettersom prosessen skred frem.

– En ting er at offshore vindkraft er fornybart. En annen ting er at eierne fremstår som veldig dedikerte. De vil gjennomføre dette, de har satt av penger, og de vil stå løpet ut for å vise at det går an. Eierne våre fortjener virkelig skryt. En tenker gjerne ikke på kraftbransjen som industriell, men

hvem andre er det som hadde turt å gjennomføre en satsing som dette? Det jeg har sett etter ett år, er at kraftselskapene er så til de grader industrielt tenkende, samtidig som de er veldig bevisst sitt samfunnsansvar. Jeg tror de færreste har forstått hvor spenstige disse selskapene er.

Et KjEMpEMARKEDHistorien viser at nyorientering og nyutvikling sjelden er lønnsomt umiddelbart, og Engevik me-ner det vil være en fallitterklæring dersom norske politikere ikke bidrar til å posisjonere norsk in-dustri til det kjempemarkedet for fornybar energi som ligger rett utenfor stuedøren.

– Da vil vi seile inn i den fossile solnedgangen. Vi kan godt ha det bra underveis, men det tar gradvis slutt, toppen er passert.

Selv er han overbevist om at offshore vindkraft blir en bærende energikilde i dette århundre.

– Unge som i dag velger å ta en utdannelse inn-rettet mot overgangen til det post-fossile samfun-net, vil få unike muligheter, sier Engevik.

FINALISTENE: Fra venstre, Øystein Huglen (Vici Ventus), Jonn-Egil Berget (Westcon), Tore Engevik (Vestavind Offshore), Morten Bjerkås (Reinertsen AS) og Geoff Fisher (Technip). FOTO: VIDAR LANGELAND

tORE ENgEVIK

Alder: 52

Sivilstand: Gift, tre barn, snart bestefar

Stilling: Administrerende direktør i Vestavind Offshore

Karriere: Viseadministrerende direktør i Aker Solutions Global Construction & Completion Management ED&S and P&C fra 2009 til 2010. Toppleder i Aker Elektro og Aker Solu-tions Fabrications & Installations fra 2002 til 2009. Prosjektdirektørstillinger og i ledelsen av en rekke prosjekter ved Aker Stord fra 1992 til 2002.

Utdannelse: Ingeniør fra Bergen Ingeniørhøy-skole. Studier i økonomi og prosjektledelse ved Høgskolen i Agder.

Aktuell: Leder utbyggingen av Havsul, Norges første offshore vindmøllepark.


Sandøy Kommune

STORE INNTEKTER: Ordfører Oddvar Myklebust i Sandøy kommune kan se frem til økte inntekter på inntil 42 millioner kroner i året hvis Havsul I blir realisert.FOTO: ERIK BIRKELAND

Tekst: aStrID

tOMaSSeN

• Sandøy er en øykommune i Romsdal i Møre og Romsdal, ytterst mot Norskehavet.

• Størrelse: 20 kvadratkilometer med en samlet kystline på 245 km.

• Sandøy er den nest minste kommunen i Møre og Romsdal etter folketall.

• Ble skilt ut fra Aukra i 1867.

• Sandøy er omgitt av kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør.

• Administrasjonssenteret i kommunen er Steinshamn som ligger nord på Harøya.

• Kommunevåpenet, tre spisser i sølv på blå bunn, illuderer lys fra et fyrtårn.

• Det berømte Ona fyr ligger på øyen Ona som opprinnelig var det sørligste fiskeværet i landet.

SaNDØY: Ordfører Oddvar Myklebust (a) ønsker et vind-kraftverk i havgapet utenfor Harøya velkommen. Han tror vindpar-ken vil føre til positive ringvirkninger for kommunen.

øNSKER HAVSUL VELKOMMEN

«NOrgeS beSte KOMMuNe»

Sandøy ble i 2009 kåret til Norges beste kom-mune å bo og leve i. Kanskje ikke så rart når man ser på forholdene i den lille kommunen med 1300 innbyggere. Fraflyttingstrenden har snudd, arbeidsledighet finnes ikke, og det er full barnehagedekning. De siste årene har Sandøy også hatt økt arbeidsinnvandring, og det bor folk fra rundt 30 nasjoner i kommunen.

MILLIARDVERDIERDersom Havsul I blir realisert, tror ordfører Oddvar Myklebust at Sandøy kan bli enda mer attraktiv å bo i. Kommunen vil få økte inntekt-er på inntil 42 millioner kroner i året og nesten en milliard sett over en periode på 20 år. Utbyggingen vil også medføre flere arbeidsplasser.

– Nye beboere i kommunen er selvsagt velkommen, men det fører til noen utfordringer for oss, innrømmer Oddvar Myklebust.

– Vi vil kanskje trenge flere barnehageplasser og skoleplasser, men det skal vi klare. Vi er allerede i gang med å bygge ut flere avdelinger

i barnehagen, og for et par år siden brukte vi 65 millioner kroner på å ruste opp og bygge på skolen.

BLÅSER gODtSandøy kommune består av 872 øyer, holmer og skjær. Sju av dem er bebodd, men de aller fleste, 1200 personer, bor på Harøya og Finnøy.

Det blåser godt ute i havgapet, noe som gjør området perfekt for en vindkraftpark. Parken vil også bli godt synlig fra land.

– I begynnelsen var det mye kri-tikk mot prosjektet, og omtrent halv-parten av befolkningen her var i mot utbyggingen. I tillegg var det enkelte protester fra hytteiere. Nå har kritik-ken stilnet, og også turistnæringen som tidligere var sterkt imot prosjekt-et, ser positive muligheter.

tIL Å LEVE MED– Men vindmøllene vil jo sette et betydelig preg på horisonten?

– Ja, det visuelle er det eneste problemet med prosjektet. Det ligger riktignok langt ute i havet, på det nærmeste 6,3 kilometer fra land, men på finværsdager kan man jo se vindmøllene. Dette er likevel ikke verre enn at vi kan leve godt med det. Vind og vann er framtida på energifronten, sier Myklebust.


VANNKRAFT: Stadig mest populært i den norske befolkningen, men vindkraft tar innpå.

Tekst: aStrID

tOMaSSeN

folks holdninger til såkalt mennesskeskapte kli-maendringer. Mindre omtale i media og fravær av konkrete klimatiltak er sannsynlige årsaker.

Fremdeles mener 65 prosent av nordmenn at menneskene påvirker klimaet, men trenden har vært nedadgående i det siste året. Klimaen-dringer regnes bare som den sjette største ut-fordringen Norge står ovenfor, bak helse, utdan-ning, samferdsel, innvandring og kriminalitet.

MINDRE MEDIEDEKNINgSammenliknet med årene fra 2007 og frem til Københavntoppmøtet i desember 2009, har

det i 2010 vært vesentlig mindre omtale av kli-maspørsmål i media.

– Dette kan være er en viktig årsak til at oppmerk-somheten rundt klima i befolkningen også faller, ettersom det er en sterk sammenheng mellom me-diedekning og hva som

oppfattes som viktige politiske spørsmål, sier Daniel Rees i TNS Gallup.

Også et klart flertall av Frp-erne er enige i at Norge satser i for liten grad på utbygging av fornybar energi.

DANIEL REES, PROSJEKTLEDER FOR ENERGIBAROMETERET

TNS Gallups Klimabarometer er en under-søkelse om nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål.

Undersøkelsen som ble gjennomført i novem-ber og desember i fjor, viser at nordmenn er mest positive til vannkraft, mens havvind og gasskraft går frem. Også holdningene til landbasert vind-kraft har blitt mer positive, og 75 prosent mener vindmøller på land kan være en bra energikilde.

DEN NYE OLjEN– Mange aktører snakker om at havvind kan bli den nye oljen for Norge, og det er derfor ikke overraskende at nordmenn er positive til havvind, sier Daniel Rees. Han er prosjekt-leder for Energibarometeret.

– Selv om folket altså er enda mer posi-tive til vindkraft når møllene er ute av syne, er det kanskje mer overraskende at holdnin-gene til vind-kraft på land også er svært posi-tive, sier Rees.

KREVER tILtAKMange nordmenn mener det satses for lite på fornybar energi.

– Trenden er svært tydelig, sier prosjeltled-er Daniel Rees.

– Nordmenn er utålmodige med satsnin-gen på fornybar energi. 78 prosent mener det satses for lite på utvikling av fornybar eneregi her i landet. Resultatene går på tvers av partiskillelinjer. Selv om Frp-velgerne er mindre utålmodige enn Venstre-velgere, er likevel et klart flertall også av Frp-erne enige i at Norge satser i for liten grad på utbygging av fornybar energi.

HOLDNINgSENDRINgERKlimabarometer viser også en endring i

Nordmenn flest ønsker vindmøller. Hele 88 prosent sier de har et positivt inntrykk av havbasert vindkraft som energikilde, viser ferske tall fra Klimabarometeret.

NORgE øNSKER VINDKRAFt


Efficient rig repairs and shipbuildingwith no time wasted

Westcon has long traditions of serving the maritime

industry. Based on our experience and desire to be as

effective as possible we have developed a modern yard.

The yard has fully updated technical facilities, deep water

quays, high payload cranes, floating docks and a state-of-

the-art machinery park to fulfill our client’s needs.

The workforce is highly skilled and dedicated to ensure

that yard stays are as efficient as possible.

Shipbuilding

Ship repairs

Rig repairs

Okt

an S

tord

• P

hoto

: Øyv

ind

Sæ

tre

Westcon Yard AS · 5582 Ølensvåg, NorgeTlf: +47 53 77 50 00 · Fax: +47 53 77 50 01 · E-post: [email protected]

www.westcon.no


Tekst: HaNS

bruNDtlaND

LYSE UTSIKTER: Trond Giske, her avbildet på Keppel-verftet i Singapore, mener at Norge har gode muligheter til å bidra i utviklingen av havvind både i Norge og i andre land. FOTO: SCANPIX

Aktivitetene passer godt inn i en større og hel-hetlig satsing på offshorevind fra regjeringens side.

TROND GISKE

– Dette gjelder ikke minst på bak-grunn av vår betydelige erfaring og kompetanse innenfor krevende offshore-operasjoner gjennom petro-leumsindustrien og maritime aktivi-teter.

INDUStRI-OFFENSIV– Jeg forventer at norsk industri er offensiv og utnytter de mulighetene som finnes innenfor offshore vindkraft, og jeg har god tro på at næringen vil skape lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Giske som understreker at utvikling av mer ny fornybar energiproduksjon er et vesentlig politisk mål.

– For å bidra til økt utbygging her, innfører vi et felles el-sertifikatmarked med Sverige fra 2012. Denne ordningen ventes å komme vind-kraftnæringen til gode.

Giske forteller at myndighetene også bidrar gjennom å avlaste den risikoen som industrien står overfor ved utvikling av ny teknologi.

– Vi støtter forskning og utvikling direkte, ut-vikling av piloter og demonstrasjonsanlegg, og vi har støttet etableringen av flere forsknings- og kompetansesentre. Vi arbeider også aktivt med å få på plass et velfungerende rettslig rammeverk for utbygging av vindkraft til havs.

AKER-SUKSESSTrond Giske nevner som eksempel Aker Verdal som har gjort suksess med bygging av under-stell til vindkraftinstallasjoner, blant annet med bidrag fra SIVA (Selskapet for industrivekst SF)

for utvikling av industrianlegget. Vi-dere har General Electric (GE) nylig, som et ledd i deres havvindsatsing, opprettet et teknologiutviklingssenter i Oslo og utvidet produksjonen av tur-biner i Verdal. Selskapet ønsker også å teste turbinene i Norge.

– Disse aktivitetene passer godt inn i en større og helhetlig satsing på off-shorevind fra regjeringens side.

tEKNOLOgISKE UtFORDRINgER– Kan Norge bli en stor eksportør av elektrisitet fra offshore vindkraft?

– Våre vindressurser gir oss et fortrinn for fremtidig utbygging av vindkraft til havs, men det er ikke nok alene. Kostnader ved utbygging og vedlikehold samt nærhet til markedet er ek-sempler på andre helt vesentlige faktorer. Selv om næringen beveger seg ut på stadig dypere vann, gjenstår fortsatt betydelige teknologiske utfordringer, sier Giske, men legger til:

– Norge har imidlertid allerede nær 100 prosent. fornybar elektrisitetsforsyning gjen-nom vannkraften. Andre lands behov for å øke sin fornybar-andel, innebærer imidlertid store muligheter for norsk næringsliv. Statkraft og Statoils i havvindsprosjekter i Storbritannia viser at norske selskaper har mye å bidra med på dette området.

NORgE KAN BIDRATrond Giske mener at Norges erfaring og kom-petanse innenfor petroleumsvirksomhet til havs

gir oss gode muligheter til å bidra i utviklingen av havvind både i Norge og i andre land.

– Samtidig er vi også langt fremme innenfor relevante kunnskapsfelt som maritime opera-sjoner, fornybar energi og materialkunnskap. Jeg har tro på en positiv utvikling for næringen, og at vi skal kunne bygge opp en norsk leverandør-industri også på dette feltet.

UtFORDRINgERHavsul I på Mørekysten er Norges første storstilte vindkraftprosjekt til havs. Giske sier at utbyggerne kan nok dra nytte av eksisterende teknologi og løsninger, men prosjektet vil også ha særegne utfordringer. Det vil dermed kunne gi verdifull kunnskap både for utbygger og leve-randører, som trolig kan overføres til andre pros-jekter.

Også Statkraft og Statoils engasjement i utbyggingen av verdens største vindpark på Doggerbank viser at norske selskaper har mye å bidra med.

– Prosjektene vil gi nyttig kunnskap som de to selskapene kan bygge videre på, og kan samtidig gi norsk leverandørindustri mer å gjøre. Begge selskapene har jo lang erfaring i å samarbeide med norsk leverandørindustri om realisering av krevende utbyggingsprosjekter både her hjemme og i utlandet, sier Giske.

HVA MENER ANDRE pOLItIKERE? BLA OM!

OSlO: Norsk industri har gode muligheter til å delta i utviklingen av offshore vindkraft, både her hjemme og i utlandet, mener nærings- og handelsminister trond giske.

FORVENtER EN OFFENSIV INDUStRI


Ketil Solvik-Olsen, Frp og erling Sande, Sp er to av landets fremste energipolitikere. Vi stilte dem ti spørsmål om offshore vindkraft og industrielle muligheter

KETIL SOLVIK-OLSEN, FRP

Innvalgt på Stortinget for Rogaland. Miljøpolitisk talsmann for Fremskrittspartiet og

medlem i energi- og miljøkomiteen.

VINDKRAFt--DUELLENNorsk industri kan finne gode forretningsmuligheter innen offshore vindkraft, som leverandør til produksjon og/eller installasjon. Jeg tror likevel ikke det blir bygget ut mye kommersiell offshore vindkraft i Norge, så norsk industri må innrette seg på et eksportmarked.

I Norge bør vi legge til rette for et senter for demonstrasjon av teknologi. Det vil gi norsk vindbransje referansepunkter når de skal konkurrere om kontrak-ter. I tillegg bør myndighetene stimulere til relevant forskningsinnsats.

Norge vil trolig ikke bygge ut særlig mye offshore vindkraft for å dekke nas-jonalt kraftbehov det nærmeste tiåret. Til det er vi for rike på andre, billigere ressurser. I den grad det bygges storstilt offshore vindkraft på norsk sokkel, så er det i eksporthensyn. Da bør også utenlandsk kapital stå for en betydelig del av kostnaden. FrP er skeptisk til at norske skattebetalere skal subsidiere offshore vindkraft hvor kraften skal gå til eksport.

Jeg skal ikke avvise det. I den grad offshoreinnstallasjoner er elektrifisert fra land, så må en strømkabel kunne brukes også av offshore vind. Tilsvarende må man vurdere om enkelte plattformer kan brukes til kommersiell drift av større offshore vindparker.

Utvikle en kompetent klynge basert på vår offshore kompetanse. Vi bør be-lage oss på internasjonalt samarbeid, slik at vi kan tilføre vår offshorekom-petanse til mer etablerte vindkraftaktører. Myndighetene må stimulere med FoU-program og demonstrasjonsanlegg, slik at klyngen raskere kan konkur-rere i utenlandske markeder. Dersom man venter på markedets kommersiali-sering av offshore vind i Norge, vil en norsk klynge trolig bli svært smal.

Det kan gi en nødvendig stimulans og kontrakter med nødvendig volum for å utvikle norsk leverandørindustri. Det er samtidig viktig å understreke at Hav-suls prosjekt er bunnfast mens Statoils Hywind prosjekt er flytende. Det er derfor ulike nisjer av offshore vindkraft som vil nyte godt av ulike prosjekter.

Betydningen kan være stor om norsk leverandørindustri utvikles raskt. Jeg er likevel redd mesteparten av oppsiden kommer i andre land, spesielt Eng-land. Utvikling av så store prosjekter vil kreve en enorm logistikk kjede og krav om mest mulig «proven technology». Jeg blir overrasket om Statkraft/Statoil tar stor risiko på norsk, uprøvd teknologi pga patriostiske hensyn. Tilsvarende forventer trolig engelske skattebetalere en betydelig andel en-gelske arbeidsplasser.

Ja, i høyeste grad. En samlet opposisjon har også fremmet forslag om dette, et forslag som de rødgrønne partiene stemte imot.

En viktig drivkraft er energiforsyningssikkerhet. Behovet for vindkraft som alternativ til importert energi er større i mange andre land. Norge har et be-tydelig energioverskudd (inklusiv gass), og behovet for å bedre energiregn-skapet anses som lite. Evnen til å omforme energien til kraft har dog vist seg mangelfull.

Det kan bidra, med det er avhengig av pris og øvrig nytteverdi for EU landene. Det er også bare ni år til EUs 2020-mål skal innfris, og da kan prosjekter i Norge komme for sent i mål til å være relevante. Offshore vindkraft må ned i pris om det skal ha en naturlig rolle i norsk innenlandsk kraftforsyning. Skjer det, kan offshore vind sammen med vann og pumpekraft være et viktig bidrag til EUs kraftforsyning. Men storstilt satsing tror jeg først skjer om utenlandsk kapital kan investere på norsk sokkel og godskrive det egen måloppnåelse i klimapolitikken.

1 Hvilke forventninger har du til norsk in-dustri i forhold til offshore vindkraft?

2 Hva kan politikerne bidra med for å spille på lag med industrien for å nå felles mål innenfor vindkraft?

3 Det er et faktum at Norge har enorme vindressurser i Nordsjøen, mye mer enn vi trenger til eget forbruk. Ser du for deg at vi kan bli en stor eksportør av elektrisitet fra offshore vindkraft i fremtiden?

4 Kunne man tenke seg gjenbruk av noe av infrastrukturen til offshore installasjonene til vindkraftformål i fremtiden?

5 Hva kan Norge, som har helt spesielle og naturgitte forutsetninger for å ta en ver-densledende posisjon innenfor offshore vindkraft, gjøre for å ta denne posisjonen?

6 Hvordan kan et prosjekt som Havsul be-nyttes for å befeste Norge sin ledende po-sisjon i forhold til å ta i bruk vår petromari-time kompetanse på vindkraft til havs?

7 Statskraft og Statoil er engasjert i ut-byggingen av verdens største vindpark på Doggerbank. Hvilken betydning kan denne satsingen få for norsk kraftindustri?

8 Bør bransjen få sjansen til å demonstrere sine ferdigheter på en norsk test-site?

9 Hvorfor går utviklingen innen vindkraft så mye hurtigere i mange utenlandske land enn i Norge?

10 Hvordan ser du for deg at norsk offshore vindkraft kan bidra til å nå EUs klimamål?

21

Ketil Solvik-Olsen, Frp og erling Sande, Sp er to av landets fremste energipolitikere. Vi stilte dem ti spørsmål om offshore vindkraft og industrielle muligheter

ERLING SANDE, SP

Representerer Sogn og Fjordane og møter fast mens Liv Signe Navarsete er i regjering.

Leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

VINDKRAFt--DUELLENEg håpar og trur industrien ser dei framtidige moglegheitene for verdiskap-ing og sysselsetting i satsing på vindkraft nasjonalt og internasjonalt. Indus-trien kan bidra til overgangen frå det fossile til det fornybare energisamfun-net med kunnskap, produksjon og teknologiutvikling.

Vår jobb er å sikre gode rammevilkår. Den grøne sertifikatmarknad som no kjem på plass er viktig. I tillegg må vi fylgje opp den satsinga regjeringa har gjort innan forsking og utvikling innan fornybar energi, samt auke innsatsen som sikrar meir kapital til pilot- og demoanlegg. Auka nettkapasitet er også ein viktig føresetnad for satsing.

Verda må i løpet av dei neste tiåra gjennom ei stor energiomlegging der-som vi skal ta klimaproblematikken på alvor. Samtidig er det globale en-ergibehovet dramatisk aukande. I dette bildet bør det vere stort potensial i off-shore vind. Det avgjerande vil sjølvsagt vere konkurranseevnen opp mot andre fornybare energibærarar og vekstpotensialet i desse.

Det skal ein ikkje utelukke. Samtidig er det viktigaste «gjenbruket» frå off-shore-sektoren den mengda av kunnskap og teknologi som er bygd opp i norsk offshorenæring dei siste tiåra og det fantastiske grunnlaget denne kunnskapsnæringa gjev for ny teknologi- og næringsutvikling.

Halde fram og styrke satsinga på forsking og utvikling. Dei nye forskings-sentra for fornybar energi har velfortent fått mykje ros. Vi må styrke satsinga der lenka no er svakast: overgangen frå forskinga til dei komersielle løys-ingane. Meir tilgjengeleg kapital for storskala testing og utvikling. Vi må få fleire til å velge relevant utdanning, og å spele på den viktige kompetansen som er i offshorenæringa.

Havsul er eit viktig prosjekt i høve til utvikling av offshore vindproduksjon. Vår jobb må vere å bidra med midlar til FoU-infrastruktur og -midlar, som er tilgjengeleg for dei aktørar som vil utvikle vindkraftnæringa.

Statoil og Statkraft sitt samarbeid for vindkraft på Doggerbank er spen-nande og forhåpentligvis ein allianse som kan bety mykje for satsinga på offshore vind i tiåra som kjem. Det at ein allianse av norske selskap er inne i eit så stort prosjekt kan gje store moglegheiter for norsk kraft- og lev-erandørindustri.

Ja, og det arbeidet som olje- og energidepartementet har gjort på offshore vind peikar jo på aktuelt areal langs kysten for offshore vindsatsing.

Noko av grunnen er den gode tilgangen på energi vi har hatt gjennom billig vasskraft gjennom mange tiår, samtidig som at støtteordningane ikkje har vore tilstrekkelege for å dekke meirkostnaden ved satsing på vindkraft. Det er bra at regjeringa no har gira opp og auka innsatsen både gjennom dei grøne sertifikata og FoU-satsinga som er tydeleg styrka.

Dersom vi sikrar gode rammevilkår og ein infrastruktur som kan sikre at ny produksjon kjem fram til marknaden vil vi kunne få ein vesentleg offshore vindkraftproduksjon i framtida.Dette saman med anna ny fornybarproduks-jon kan bidra til at ny rein kraft frå Norge erstattar meir forurensande kraft i EU og dermed bidreg til unionen sine klimamål.

1 Hvilke forventninger har du til norsk in-dustri i forhold til offshore vindkraft?

2 Hva kan politikerne bidra med for å spille på lag med industrien for å nå felles mål innenfor vindkraft?

3 Det er et faktum at Norge har enorme vindressurser i Nordsjøen, mye mer enn vi trenger til eget forbruk. Ser du for deg at vi kan bli en stor eksportør av elektrisitet fra offshore vindkraft i fremtiden?

4 Kunne man tenke seg gjenbruk av noe av infrastrukturen til offshore installasjonene til vindkraftformål i fremtiden?

5 Hva kan Norge, som har helt spesielle og naturgitte forutsetninger for å ta en ver-densledende posisjon innenfor offshore vindkraft, gjøre for å ta denne posisjonen?

6 Hvordan kan et prosjekt som Havsul be-nyttes for å befeste Norge sin ledende po-sisjon i forhold til å ta i bruk vår petromari-time kompetanse på vindkraft til havs?

7 Statskraft og Statoil er engasjert i ut-byggingen av verdens største vindpark på Doggerbank. Hvilken betydning kan denne satsingen få for norsk kraftindustri?

8 Bør bransjen få sjansen til å demonstrere sine ferdigheter på en norsk test-site?

9 Hvorfor går utviklingen innen vindkraft så mye hurtigere i mange utenlandske land enn i Norge?

10 Hvordan ser du for deg at norsk offshore vindkraft kan bidra til å nå EUs klimamål?



– Klimaendringene og kampen mot global oppvarming gjør at verden i dag står ved et veiskille. For å kunne nå de globale klimamålsetningene, må verdens energibehov de neste tiårene i mye større grad dekkes av fornybare energikilder, og da er havvind definitivt en del av løsningen, mener Neteland.

tRENgER ENERgISom et resultat av EUs ambisiøse klimapolitikk, har nasjonene rundt Nordsjøbassenget allerede startet utbygging av større vindkraftprosjekter, både til lands og til havs.

– Vi vet at Europa står overfor en omfattende omlegging av sin energiproduksjon og trenger mer fornybar energi i årene som kommer. EUs fornybardirektiv driver i dag store, fornybare investeringer i land som Storbritannia, Irland, Danmark, Tyskland og Nederland. Nordsjøbas-senget har i flere tiår dreiet seg om olje og gass, men nå er det vindkraft som står for tur, sier Neteland.

SER NYE MULIgHEtERVestavind Offshore sitter i dag på Norges første og eneste konsesjon på en fullskala vindpark til havs. Selskapet ble etablert i 2009 av syv kraftselskap på Vestlandet, hvor BKK er inne som største eier. Vestavind Offshore har som målsetning å skape en ny indu-striell standard som vil bidra til å senke dagens kostnadsnivå for offshore vind

betraktelig. – Både BKK og våre allierte kraftselskap på

Vestlandet ser store muligheter innenfor havvind. Vestlandet har svært gode forutsetninger for vind-kraft, og selskapene i Vestlandsalliansen har i en rekke år vist at de har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre store utbygginger innen fornybar energi, sier Neteland.

VIKtIg SAMSpILLKonsernsjefen mener at utbygging av havvind åpner for industrielle muligheter for norske kom-petansebedrifter. Han tror samspillet mellom en-ergibransjen og industrien vil være avgjørende for å kunne lykkes.

– Jeg mener Vestavind Offshore gjør det rette når de inviterer industrien med på å lage mor-gendagens løsninger. Norge har et stort kom-parativt fortrinn med den kompetansen og lange erfaringen vi har fra olje- og gassindustrien. I fremtiden kan Norge levere både produkter og tjenester til havvind, spesielt innenfor maritime operasjoner og drift og vedlikehold av offshore-installasjoner. Klarer vi å skape en ny industri-standard som senker kostnadene, finnes det store muligheter for eksport av kompetanse til andre vindkraftprosjekter over hele verden.

OFFENSIV SAtSINg BKK har store ambisjoner innen utvikling av fornybar energiproduksjon i årene som kommer. Målsetningen er at man innen 2015 skal ha byg-get ut rundt 1,8 TWh mer vannkraft og vindkraft

både i Norge og i utlandet. I dag har konsernet en portefølje på rundt 40 små og store prosjekter. En viktig forutsetning for den offensive satsingen, er den nye avtalen om et felles el-sertifikatmarked i Norge og Sverige. Avtalen vil utløse 13,2 TWh ny fornybar energi her i landet, og vil bidra til å gjøre prosjektene til BKK og andre kraftselskaper lønnsomme.

– At Norge påtar seg så store forpliktelser for økt fornybar produksjon, er veldig viktig. For Vestavind Offshores del, gjør denne avtalen at prosjektet er mer realistisk enn noen gang, mener Neteland.

EttERLYSER pOLItISK VILjEKonsernsjefen legger likevel til at det vil være helt avgjørende med sterk politisk handlingskraft skal en omfattende utbygging av havvind bli en realitet. Han er langt fra imponert over den viljen han så langt har sett.

– I motsetning til våre naboland, er vår forny-barandel allerede svært høy og bidrar til at det politiske engasjementet foreløpig er lunkent. Jeg er usikker på om politikerne faktisk ser det kom-mersielle potensialet som finnes innenfor offshore vindkraft. Uansett hvordan du vrir og vender på det, vil fremtiden være fornybar. At Norge med sine økonomiske muskler og høyteknologiske for-trinn tillater seg å henge etter, er tankevekkende. Jeg er overbevist om at dersom norske myndig-heter legger forholdene til rette, kan offshore vind bidra til verdiskapning og mange nye grønne arbeidsplasser også i Norge, avslutter Neteland.

VINDKRAFt FOR tUR I NORDSjøEN

Et samarbeid mellom syv energiselskap på Vestlandet: Sunnfjord Energi, Sognekraft, SFE, Haugaland Kraft, SKL, BKK og Tafjord som ble opprettet for rundt ti år siden.

• Hovedformålet med alliansen er å være en pådriver for en positiv utvikling i regionen – både industrielt og for samfunnet generelt.

• I tillegg skal samarbeidet sikre verdiene i kraftindustriene på Vestlandet og se på nye muligheter og satsningsområder innen fornybar energi.

• Etableringen av Vestavind Kraft og Vestavind Offshore er gode eksempler på prosjekter som har sin opprinnelse fra Vestlandsalliansen.

bergeN: I de siste tiårene har olje- og gassnæringen utnyttet de rike ressursene i Nordsjøen. Konsernsjef i bKK, atle Neteland, tror fremtidens offshore-eventyr i stor grad også vil dreie seg om vind.

VEStLANDSALLIANSEN

POTENSIAL: – Både BKK og våre allierte kraftselskap på Vestlandet ser store

muligheter innenfor havvind, sier konsernsjef i BKK, Atle Neteland.

FOTO: BENT RENÉ SYNNEVÅG

Tekst: KrIStIaN

SeVereIDe

23

Jeg er usikker på om politikerne faktisk ser det kommersielle potensialet som finnes innenfor offshore vindkraft.

atle NetelaND, KONSerNSjeF bKK



I januar 2011 kom Havsul I enda et steg nærmere realisering da fire ulike grupperinger vant frem i anbudskonkurransen Vestavind Offshore lanserte høsten 2010. Vici Ventus, Reinertsen, Westcon og Technip trakk de lengste stråene, og kjemper nå i finalerunden i milliardprosjektet.

SpEED-MEEtINgDe fire grupperingene er inne i en periode hvor de har behov for innspill til konseptene de utvikler. Det fikk de virkelig anledn-ing til da Vestavind Offshore, i samar-beid med VINDi.MØRE, Arena Now, Windcluster Mid-Norway og Vind-kraftforum Sogn og Fjordane, invit-erte til konferanse og speed-meetings i Molde 15. mars.

Anført av initiativtaker Gunnar Kvalsund fra VINDi.MØRE sendte arrangørene i forkant ut en bred invitasjon til aktører og underleverandører som kan bidra med konsepter, løsninger, produkter, kunnskap og rådgivning inn mot de konkrete utfordringene grupperingene jobber med. I tillegg var aktører

som kan tilby havne- og installasjonsområder på Vestlandet og Midt-Norge invitert.

StOR INtERESSERundt 80 personer fordelt på om lag 40 ulike

selskap, bedrifter og grupper deltok på arrange-mentet. I løpet av fire-fem timer fikk de alle an-ledning til å presentere sine løsninger overfor hver enkelt av de fire grupperingene.

– De fire er nå midtveis i arbeidet og skal levere sine rapporter til oss 1. mai i år. Hensikten med speed-møtene var at grupperingene skulle få treffe aktuelle partnere på en effektiv og åpen måte, hvor man lett skaffer seg nye ideer, oversikt og kontakter, fortel-ler forretningsutvikler i Vestavind Off-shore, Gunnar Buvik.

– Tilbakemeldingene vi har fått så langt har vært svært positive, både fra de fire grupperingene og fra leverandørene. Arrange-mentet viser at mange ulike aktører ønsker å posisjonere seg innenfor det som kan bli vårt nye industrieventyr – offshore vind.

– VERDIFULLt ARRANgEMENtØystein Huglen representerer Vici Ventus,

en av de fire grupperingene som nå jobber med konseptutvikling. Han mener arrangementet var et godt taktisk trekk for å kunne samle viktige aktører.

– Dette var veldig verdifullt for oss i Vici Ventus. Det er definitivt en norsk styrke å kunne drive tillitsfull samhandling, hvor man spiller med åpnere kort enn i mange andre land. I et slikt prosjekt som Havsul har man behov for å koble sammen ulik kompetanse for å lykkes. Vi går inn i en modningstid og trenger å kartlegge hva som finnes ute i markedet. Nå har vi møtt et bredt spekter av aktører som kan tilby ulike produkter til ulike faser av utbyggingen. Dette tar vi med oss videre, forteller Huglen.

StOR tRO pÅ OFFSHORE VINDBlant de som tok turen til Molde, var markeds- og forretningsutvikler Rune Brakstad fra Scanelec AS. De leverer komplette strømskin-nesystemer som vil kunne brukes ved offshore vindmølleparker.

– Opplegget var helt genialt. Her fikk vi møtt alle de fire grupperingene og presentert våre løsninger på en enkel og god måte. I tillegg var det en fin anledning til å møte andre aktører innenfor bransjen. Jeg har stor tro på videre utvikling av fornybar energi, hvor

SPEED 1: Øyvind Netland (t.h), Tor Mæhlum Karlsen og Viktor Fidje fra Norsk Automatisering AS presenterer sine løsninger for drift og vedlikehold overfor Pål Teien i Vici Ventus (t.v.). FOTO: KRISTIAN SEVEREIDE

MOlDe: 120 møter på fire-fem timer. Det var utgangspunktet da Vestavind Offshores fire konkurrerende konseptutviklere møtte potensielle leverandører til speed-meetings.

NYtENKENDE MøtEpLASS

Tekst: KrIStIaN

SeVereIDe


havvind står sentralt, mener Brakstad. Pål Teien i Technip knyttet mange nyttige

bekjentskap i løpet av arrangementet, noe han mener vil kunne gi konkrete resultater i frem-tiden.

– Det har vært veldig lærerikt for oss konseptut-viklere. Vi har møtt en rekke aktuelle og nyten-kende underleverandører på én enkelt dag, noe som ville vært vanskelig å få til i en ellers hektisk hverdag. Jeg er overbevist om at dette vil gagne oss fremover, kanskje også i andre prosjekter enn Havsul, avslutter Teien.

SPEED 2: Yngve Jordal (t.h.) fra Westcon-grupperingen er lutter øre overfor Jan Erik Berg (t.v.) og Arne Ivar T. Hansen i Teknisk data AS.

SPEED 3: Peter Nellany fra Technip (t.v.) og Rune Brakstad fra Scanelec AS.

ARRANGØR: Forretningsutvikler i Vestavind Offshore, Gunnar Buvik, var blant arrangørene av hurtig-møtene. Her i dialog med Rune Brakstad i Scanelec AS.

SPEED 1: Øyvind Netland (t.h), Tor Mæhlum Karlsen og Viktor Fidje fra Norsk Automatisering AS presenterer sine løsninger for drift og vedlikehold overfor Pål Teien i Vici Ventus (t.v.). FOTO: KRISTIAN SEVEREIDE

KONSEptUtVIKLINgEN

• Oppdraget fra Vestavind Offshore omfatter konseptutvikling av løsninger for design, sam-menstilling og installasjon av fundament, tårn og turbin til Havsul I.

• Kravet er at vindmøllene skal bygges med kjent teknologi og skal sammenstilles med fundamentet ved land, før de deretter taues ut på feltet i én operasjon.

• På denne måten vil man kunne skape en ny industristandard med betydelige kostnads- og tidsreduksjoner.

NYtENKENDE MøtEpLASS


INDUStRI-EVENtYREt I øLEN

Vi ble med på oljeeventyret og ser nå konturene av at vindkraft også kan bli stor industri i Norge i fremtiden.

ØYSTEIN MATRE, WESTCON

ØleN: West Contractors aS har i løpet av det siste tiåret utviklet et av de mest moderne og suksessfylte verftene i norsk industri. Hardt arbeid, satsing på lokal arbeidskraft og evne til å se nye muligheter i markedet er stikkord for suksessen.

HEKTISK AKTIVITET: Riggene «Scarabeo 8», «West Alpha» og «Floatel Superior» ved kai i Ølen.

FOTO: WESTCON

Hos verftet i Ølensvåg i Rogaland er aktiviteten stor om dagen. I januar kom boreriggen «Scarabeo 8», en storjobb som pågår til høsten 2011 og som for tiden sysselsetter rundt 900 personer.

I SVARtEHAVEtEt annet spennende oppdrag pågår i Svarte-havet. Her skal en del av boretårnet til riggen «Leiv Eiriksson» demonteres og settes på igjen. Riggen skal etter endt oppdrag seile ut gjennom Bosporos-stredet og videre for nye oppdrag.

– Westcon har i den forbindelse fått jobben med å ta ned øvre delen av boretårnet, slik at riggen kan seile under broene som går over Bosporos-stredet ved Istanbul, forteller Jonn Egil Berget som er leder for Stavangerkontoret.

Skipsreparasjonsavdelingen på Westcon har siden tusenårsskiftet utført over 1000 job-ber, ca 950 prosjekter i Ølen og 50 på Westcon Karmsund. >>


Tekst: aStrID

tOMaSSeN


Gra

fikk:

tc

l201

1

Värmland

Jönköping

Gøteborg

StockholmKarlstad

Uddevalla

Ålesund

Bergen

Haugesund

Ølen

Stavanger

SandøyMolde

FAMILIEDREVEt SUKSESSIndustrieventyret i Ølensvåg startet på 1960-tal-let, da Westcon Group AS ble startet. Westcon startet opp som en familiedrevet bedrift, noe den fremdeles er. Verftet har i dag rundt 380 ansatte.

På 1960- og 70-tallet drev verftet med ombyg-ging av kystfiske- og fraktebåter, inkludert byg-ging av seksjoner for andre verft.

I 1994 gikk Westcon inn i markedet for riggv-edlikehold og er i dag det ledende verftet på dette feltet.

LOKAL FORANKRINg– Medarbeiderne er vår viktigste ressurs, fortel-ler Øystein Matre som selv er født og oppvokst i Ølen. Hos Westcon jobber flere nasjonaliteter, men de fleste fast ansatte kommer fra distriktet, og mange har jobbet hos Westcon i hele sitt yrkes-aktive liv. Fordelen med lokal arbeidskraft er at den er stabil, understreker Matre.

Historien og kunnskapen sitter i veggene, og er en viktig medvirkende årsak til suksessen. For fremtiden håper Matre at Westcon fortsatt vil være en attraktiv arbeidsplass for lokalsamfunnet. De har mellom annet et godt samarbeid med Ølen vidaregåande skule om rekruttering av lær-linger.

SER NYE MULIgHEtERI Westcon pågår det en kontinuerlig utviklings-prosess, og man leter stadig etter nye markeder. Selskapet posisjonerer seg for en mulig fremti-dig satsning på offshore vindkraft, og er i disse dager med på konkurransen om fremtidig opp-drag i forbindelse med planene om utbygging av Norges første fullskala offshore vindpark i Møre og Romsdal, Havsul 1. Westcon samarbeider med Eide Marine Services, Norconsult og Kruse Smith om prosjektet.

– Vi ble med på oljeeventyret, og ser nå kon-

turene av at vindkraft også kan bli stor industri i Norge i fremtiden. Derfor er det viktig for oss å melde vår interesse allerede nå, sier Øystein Matre.

GODE TIDER: Konserndirektør Øystein Matre, avdelingsleder for stavangerkontoret Jonn-Egil Berget og driftssjef Arne Matre har grunn til å smile om dagen. Reparasjon og ombygging av riggen «Scarabeo 8» er et av mange oppdrag for verftet i Ølen. FOTO: GØRIL EIDHAMMER

• Westcon Group AS ble etablert i 1981.

• Selskapet har 600 ansatte, og til enhver tid mellom 200 og 800 innleide fra underleverandører.

• Omsetning i 2010: 1,8 milliarder kroner.

• Westcon Group AS består av tre selskaper:

• Westcon Yard AS: Verftet i Ølen med 380 ansatte, ingeniøravdeling i Stavanger , Westcon Helgeland og avdeling i Karmsund. Omsetningen i 2010 var på 1,5 milliarder kroner. Tre forretningsområder: Riggreparasjon og offshore services, skipsreparasjon og nybygg.

• Westcon Power&Automation AS: 140 ansatte. Virksomhet i Ølen, på Karmøy og Stord. Omsetning: 170 millioner i 2010. Forretningsområder: Installasjon skip og offshore, automasjonsanlegg skip og offshore og ingeniørtjenester til skip og offshore.

• Westcon Løfteteknikk AS: Virksomhet i Haugesund, Stavanger og Bergen. 96 ansatte. Omsetning: 150 millioner kroner i 2010. Selskapet driver blant annet med kontroll, sertifisering og salg av løfteutstyr.

INNOVASjON I StAVANgERWestcons avdeling i Stavanger tenker nytt for framtiden. I tillegg til å levere tjenester til Westcons eksisterende skips og rigg-kunder, planlegger avdelingen å ansette flere ingeniører for å kunne bli en lev-erandør innen olje- og gassindustrien.

– Med offshore operatører og prefabri-kasjon som en del av avdelingen, står vi nå godt rustet til å utvikle oss til å ta oppdrag også for operatørselskaper, sier Jonn Egil Berget som er avdelingsleder i Stavanger.

For å gi kundene det beste verftstilbudet, er Westcon alltid på jakt etter ny teknologi som kan heve kvaliteten på jobbene som blir gjort.

Det nyeste satsingsområdet er 3D- skanning og visualisering.

– Vi har til nå konsentrert aktivitetene rundt flytende borerigger som er våre tradisjonelle kunder, forteller Jonn Egil Berget. Nå har selskapet nylig fått et opp-drag for Fabricom på Statfjord A, B og C som er en fast installasjon.

– Dette er vårt første oppdrag innen 3D-skanning på faste installasjoner, så dette er et viktig gjennombrudd for oss, sier Berget.

WEStcON

<<

Gr

afi

kk

: tc

l/B

od

on

i


Morgendagen er her | bkk.no

Fremtidens medarbeidere i dag

Dine fremtidige medarbeidere vil ha alle muligheter. De vil ikke engang tenke over at Internett kan være tregt. De vil få både video-, data- og Internett-trafi kk gjennom en og samme kabel. BKK leverer Internett- og IP-VPN-løsninger over optisk fi ber, slik at dine medarbeidere blir både mer motiverte og produktive. Både i dag og i årene som kommer. Les mer på bkk.no

Foto

: Hel

ge H

anse

n


Arne Festervoll har fulgt energiutviklingen i Norge i mer enn 30 år, fra starten av oljealderen og det gamle kraftregimet, over i den nordiske og kontinentale liberaliseringen for gass og kraft. Han mener den omtalte kraftkrisen i Midt-Norge, og spesielt i Møre og Romsdal, kan løses ved at Havsul blir bygd ut, og at det planlagte gass-kraftverket i Fræna i Romsdal likevel blir en realitet.

BALANSERt UtBYggINg– I de aller fleste andre land bygger man gasskraft parallelt med vindkraft, for å sikre forsyningen også når det ikke blåser. Det burde også gjøres i Møre og Romsdal. Riktignok har vi vannkraft i magasiner, som kan startes og stoppes på kort varsel, men ikke tilstrekkelig i et fylke hvor 70 prosent av forbruket er helt jevnt, hver time året rundt. Havsul vil kunne passe godt inn i en bal-ansert utbygging av vindkraft, gasskraft og nye kraftforbindelser.

SpESIELt FYLKEFestervold mener at det som ofte omtales som den vanskelige kraftsituasjonen i Midt-Norge i realiteten er begrenset til Møre og Romsdal.

– Det er kraftmessig er et spesielt fylke på to måter: Selv med «normal» nedbør må mer enn halvparten av forbruket importeres, og ca 70 prosent av forbruket går til noen få, store indus-trianlegg, som trenger jevn tilgang på strøm året rundt.

– Hva er årsaken til kraftunderskuddet i denne regionen?

– Årsaken til at Møre og Romsdal er kommet i ubalanse når det gjelder kraft, er nettopp at man har lykkes med å få på plass sterkt ønskede in-dustriinvesteringer, som utvidelse av aluminium-produksjonen på Sunndalsøra og ilandføring av gassen fra Ormen Lange, sier Festervold.

HODEt I SANDEN– Men når det kommer til det alle vet og visste, at disse anleggene trenger kraft, så har ansvarlige politikere stukket hodet i sanden. Om noen for fem år siden hadde foreslått at vi skulle løse den allerede da kjente kraftkrisen i Midt-Norge med ekstreme kraftpriser, reservekraftverk som ikke skal brukes selv om prisene skyter i været og re-dusert forsyningssikkerhet, så ville vedkommende trolig blitt prioritert i helsekøen. Men det er altså nettopp dette vi har gjort.– Hvor alvorlig er kraftsituasjonen i Midt-Norge?– Det blir litt opp til øynene som ser. Det skal mye til før liv og helse er truet, men ingen me-ner at dette er en situasjon vi kan eller må leve med. Denne vinteren har ikke plass til mye uflaks,

om det skal gå bra. Og ekstrakostnadene for hus-holdninger og bedrifter er mange ganger hva det koster å gjøre noe med situasjonen. Problemet er blitt større etter at Nyhamna ble utpekt som gassknutepunkt for Norskehavet.

DEt BEStE OMRÅDEt – Hvordan ser du på utbyggingen av Havsul I?

– Møre og Romsdal er uten sammenligning det beste området i Norge for lokalisering av ny kraftproduksjon. Derfor er fylket også det beste området for lokalisering av fornybar produksjon som vindkraft.

Arne Festervold mener at Havsul dessuten i mindre grad blir utsatt for det problemet som møter vindkraftprodusenter nærmere utveks-lingskablene for kraft.

– Det består i at når det blåser der, så blåser det i hele Nordsjøbassenget. Da har andre land ikke bruk for vår vindkraft, men tvert om behov for all den magasineringskapasiteten som finnes, også den vi med vår vindkraft vil måtte legge beslag på i slike områder. Siden prosjekter som Havsul hittil har fremstått med høye kapitalkostnader, og høye servicekostnader om noe skulle gå galt, er kostnadsreduksjonsprogrammet Vestavind Offshore har iverksatt meget viktig.

OSlO: utbygging av vindkraft i Møre og romsdal bør skje i kombinasjon med en gasskraftutbygging, mener energiekspert arne Festervoll. Han tror kombinasjonen vind og gass vil sikre kraftforsyningen i regionen på best mulig måte.

–BøR SAtSE pÅ VIND Og gASS

Politikerne har stukket hodet i sanden.ARNE FESTERVOLL, ENERGIEKSPERT

Offshore WindOperationsBergen, NorwayJune 15-16

Offshore Wind Operations er en internasjonal konferanse og møteplass for offshore vindindustri med fokus på marine operasjoner knyttet til planlegging, installasjon og drift av offshore vindparker.

Benytt anledningen til å bli oppdatert på hvilke erfaringer noen av de fremste installatørene har gjort så langt, samt få innsyn i nye løsninger som kan bidra til vesentlige kostnadsreduksjoner i bransjen.

www.arenanow.no

4 gode grunner til at du skal delta på OWO 2011:

• Møt de fremste ekspertene på marine operasjoner innenfor offshore vind

• Få svar på sentrale spørsmål knyttet til marine operasjoner

• Få innsyn i nye løsninger som kan redusere kostnader og øke sikkerheten

• Utvid ditt nettverk og møt potensielle kunder og partnere

eratingenergy

KRAFTMANGEL: Kombinasjonen lite nedbør og kulde skaper vansker for kraftsituasjonen i Midt-Norge.

KRAFtKRISEN I MIDt-NORgE:

• Midt-Norge har begrenset kraft-kapasitet inn i området. Strømprisen er i perioder skyhøyt over hva den er andre steder i landet. Dette rammer usosialt og skjevt overfor forbrukerne.

• Det rammer også industrien der Ormen Lange-anlegget og Hydro Sunndal er storforbrukere av kraft i regionen.

• Så lenge industrien i Midt-Norge må operere med andre kraftpriser enn eller i landet, svekker det konkurranseevne og utviklingsmuligheter.

• Forsyningssikkerheten om vinteren er truet, med den konsekvens at bedrifter kan bli nødt til å stenge for å hindre at strømforsyningen bryter sammen.

• Omsetning: 170 millioner i 2010. Forretningsområder: Installasjon skip og offshore, automasjonsanlegg skip og offshore og ingeniørtjenester til skip og offshore.

• Westcon Løfteteknikk AS: Virksomhet i Haugesund, Stavanger og Bergen. 96 ansatte. Omsetning: 150 millioner kroner i 2010. Selskapet driver blant annet med kontroll, sertifisering og salg av løfteutstyr.



Tekst: CatO

bruarØY

KLIMA-FORKjEMpEREN

bergeN: Da tidligere president bill Clinton ønsket europeere i sitt klimanettverk, kontaktet han Pål W. lorentzen. Det var ikke unaturlig. lorentzen har en kontaktflate og en gjennomføringsevne få kan matche.

Han blir ofte omtalt som en av Bergens mest innflytelsesrike menn, høyesterettsadvokat Pål Wergeland Lorentzen. Kanskje skyldes det hans tidligere tunge verv som styreleder i Sparebanken Vest, styreleder i Kavlifondet, leder for Advokatforeningen, partner i advokat-giganten Thommessen, kjent prosedyreadvokat og en av landets fremste eksperter på pressee-tikk og menneskerettigheter. Kanskje skyldes det hans skarpe analyser, smittende entusiasme og store nettverk, blant annet som styreleder i Fest-

spillene. Uansett årsak, når Lorentzen involverer seg, påvirkes samfunns- utviklingen.

StøRStE UtFORDRINg– Hvorfor engasjerer du deg så tungt

i klimasaken nå?– Klima- og miljøspørsmålene er

trolig de største utfordringene i vår tid. Dersom man først tar den erkjen-nelsen innover seg, bør man også gjøre noe, sier Lorentzen.

Han har alltid brent for miljøvern, men ikke kunnet bidra fullt så mye som han hadde ønsket.

– Jeg har vært en travel advokat. For å kjenne sakene ordentlig kreves grundighet og høy kon-sentrasjon, lange arbeidsdager og mye jobb i helgene. Det medfører gjerne at andre oppgaver må stenges ute. Nå etter 40 år åpnes muligheter til å jobbe med ting som alltid har interessert meg, men som jeg ikke har kunnet prioritere, sier Lorentzen.

cLINtON INVItERtEI 2006 dumpet et brev signert Bill Clinton ned

i postkassen hans. Som en av ytterst få nordmenn ble han bedt om å delta i Bill Clintons Global Ini-tiative, et nettverk som omfatter stats- og bedrifts-ledere, samt ulike ikke-offentlige organisasjoner («NGOer») – fra Microsoft-gründer Bill Gates sin milliardstiftelse til engasjerte enkeltpersoner.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg i disse nettverksmøtene var at også de store foru-renserne satt i panelene, eksempelvis Richard Branson, eieren av Virgin Group. Jeg hadde ventet tunge innvendinger mot Al Gores skrem-mende virkelighetsbeskrivelse. De kom ikke. Branson kom i stedet på scenen og lovet å bruke ti milliarder pund til teknologiforskning i et klimaperspektiv. Det er store prosesser som er satt i gang.

EtABLERtE KLIMAStIFtELSENI 2010 tok Lorentzen initiativet til å opprette

Norsk Klimastiftelse, en organisasjon som skal

bidra til at klimavennlig teknologi utvikles og kommersialiseres, og at kunnskapen fra forskningsmiljøene skal tilflyte politikerne slik at Norge får gode og riktige rammebetingelser.

– Ideen bak Norsk Klimastiftelse er at det er gjennom ny teknologi miljøet kan reddes. Vi registrerer at i Norge står utviklingen i stampe. Rammebet-ingelsene man må arbeide innenfor, er

ikke på plass. Stiftelsens rolle er derfor å fungere i området mellom forskning og næringsliv på den ene side, og de politiske myndighetene på den annen. Hovedoppgaven er å formidle kunnska-psmiljøenes forslag og innspill til rammevilkår, forteller Lorentzen.

Utviklingen har gått meget raskt, som det gjerne gjør når Lorentzen tar tak. Han fikk med seg et tyvetalls viktige samfunnsinstitus-joner, blant andre Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, tunge forskningsmiljøer som Nansensenteret, Bjerknessenteret og Christian Michelsen Research i Bergen, og etter hvert det teknologitunge Trondheimsmiljøet med NTNU i spissen. Store næringslivsaktører som kraftkon-sernet BKK og Sparebanken Vest har også stilt opp.

– Det var en spontan positiv reaksjon på tenk-ningen bak stiftelsen. Vi har vært meget heldige med både nettverket og styremedlemmer, sier han. Anders Bjartnes, tidligere journalist i VG, Dagens Næringsliv og redaktør for energimagasi-net Recharge, er hentet inn som daglig leder.

7-FjELLSKONFERANSEN31. mars og 1. april arranger Norsk Klimastiftelse 7-Fjellskonferansen i Bergen, med et imponer-ende knippe toppolitikere og konsernsjefer som foredragsholdere.

– Tankene om denne konferansen kom sen-høstes. Det har vært kort planleggingstid, men vi mener likevel det er riktig å sette i gang allerede nå, og gjøre oss erfaring med å arrangere slike konferanser. Vi vil skape en arena hvor nødven-dige tema innenfor teknologiområdet skal drøftes.

pÅL W. LORENtZEN

• Høyesterettsadvokat. Partner i Thommessen. • Næringslivsleder og sentral i Bergens kulturliv. • Gift med spesialrådgiver Helga.

To døtre, fem barnebarn

Aktuell: • Initiativtaker til etableringen av Norsk

Klimastiftelse

Verv kultur: • Styreleder Festspillene i Bergen • Styreleder Kultur Vest (samarbeid mellom

kulturinstitusjonene i Bergen )• Tidligere styreleder i Bergen Filharmoniske

Orkester og den Nye Opera

Arbeid som advokat: • Tidligere leder for Advokatforeningen • Blant advokatene med flest saker i Høyesterett. • Prosedert flere saker for Menneskeretts-

domstolen i Haag.• Særskilt erfaring med forretningsjus,

menneskerettigheter, presseetikk• Juridisk rådgiver for en rekke bedrifter,

inkludert flere aviser.

Verv i næringslivet: En rekke verv som styreleder og styremedlem innen finans, shipping, fisk, offshore, industri. Mest kjent som styreleder i Sparebanken Vest og for Kavlifondet.


Jeg tror det blir viktig å ta inn finansdelen. Mange arbeider med viktig teknologiutvikling, men man-gler den nødvendige finansieringen. Vi har som mål å gradvis utvide konferansen, sier Lorentzen.

– Hva skal Norge så med enda en miljøaktør?– Klimasaken trenger flere stemmer! Og vi

blir en annerledes stemme. Vi skal bidra til gjen-nomføring, og til at de gode ideene utformes til teknologi som kommersialiseres, gir inntjening og bidrar til å bedre klimaet. Vi arbeider i dag med en lang rekke spennende prosjekter, sier Lor-entzen.

Til høsten vil stiftelsen ta en kritisk intern gjen-nomgang for å vurdere eget arbeid og egen rolle og eventuelt justere kursen.

REVIDERER gRUNNLOVENI tillegg til Norsk Klimastiftelse har Lorentzen nok å henge fingrene i. På oppdrag fra Stortinget deltar han i et utvalg som arbeider med forslag til nye menneskerettighetsbestemmelser i grunn-loven. Tidligere har han vært styreleder i større bedrifter innen shipping, finans, fisk og offshore, og han har fremdeles noen rådgivningsoppdrag for store konsern. Kombinasjonen av jus og miljø interesserer ham.

– Den internasjonale juridiske utviklingen in-nen klima er interessant å følge, synes jeg. Nylig var jeg i California og deltok på juridisk symposi-um hvor meget innflytelsesrike jurister og profes-sorer foreleste. Som medlem av Clinton Global

Initiative har jeg deltatt på en rekke av Clintons nettverkssamlinger, forteller Lorentzen.

VENtER MASSESøKSMÅL I FLERE LANDI en større kronikk i Aftenposten 11. mars tok han opp menneskerettslige og konstitusjonelle spørsmål knyttet til klima og miljø.

– Kravet om et rent miljø har ikke bare har en moralsk, men også en rettslig side. Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde, styrt av fundamentale rettsprinsipper, sier Lorentzen.

Han tror 2011 kan bli massesøksmålenes år in-ternasjonalt.

– Tilliten til at de politiske myndigheter makter å løse klimaproblemet er borte. Manges blikk ret-ter seg mot domstolene. I en rekke land utenfor Norge vil «The Public Trust Doctrine» bli på-beropt. Dette er et rettsinstitutt som forutsetter at naturherligheter som luft, vann og hav forvaltes av staten på vegne av det enkelte individ – «on trust» – det vil si underlagt et spesielt tillits-, be-troelses- og ansvarsforhold. Med domsstolenes hjelp vil man søke å få iverksatt nødvendige kli-matiltak.

Søksmål mot myndighetene er og blir en nødløsning. Høyesterettsadvokaten mener det er bedre med et bredt samarbeid om en langsiktig nasjonal strategi med underliggende handlings-planer.

– Norge må nå ta det nasjonale krafttaket svært

mange av oss har ventet på, der myndigheter, forskning, næringsliv, fagbevegelse, frivillige organisasjoner, ja, alle – inviteres til et samarbeid. En slik nasjonal strategiprosess bør gjennomføres innen utgangen av 2011, og må ha både et nas-jonalt, europeisk og globalt perspektiv. Norsk Klimastiftelse vil med glede bidra, sier Lorentzen.

MUSIKK Og KULtURPål W. Lorentzen er gift med spesialrådgiver Helga Lorentzen og har to døtre og fem barnebarn. Kultur har vært en livslang interesse. Ni år gammel fikk han sitt første musikkinstru-ment, en kornett. Han tok privattimer med den tidligere solotrompeteren i Harmonien, avtjente verneplikten i Gardemusikken og stiftet musik-korpset Corpsus Juris ved Universitetet i Oslo. Da han studerte, var han også revysjef. Han var første styreleder i Den nye opera og er styreleder i Kultur Vest. Som skrankeadvokat var han tøff og kreativ og har ikke gått av veien for å fremføre dikt i Høyesterett.

– Du kjører kanskje rundt i elbil nå?– Jeg har ikke bil! Jeg spaserer til jobben hver

dag. Det tar rundt en time. Jeg går til jobb fra Ytre Sandviken, men så er det også den vakreste bydelen i Bergen. Å vandre gjennom Sandviken er så nært en religiøs oppleve man kan komme!

MILJØENGASJERT: Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen tok i 2010 initiativet til å opprette Norsk Klimastiftelse. FOTO: VIDAR LANGELAND

Klimasaken trenger flere stemmer! PÅL W. LORENTzEN


Det er skremmende mange vindkraftplaner i Sverige når vi vet at forholdene ligger så mye bedre til rette i Norge, mener bjørn Dæhlie som går over bekken etter vann og satser på et milliardprosjekt i Värmland. >>

VIND ER gULL VERDt

35 A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N

MILLIARDSATSING: Bjørn Dæhlie står bak utbyggingen av 105 vindmøller, et prosjekt som vil koste 3,5 milliarder svenske kroner. FOTO: BÅRD GUDIM


Tekst: HaNS

bruNDtlaND

– Jeg og min kompanjong Hans Olofsson har jobbet intensivt med prosjektet i to år og blant annet gjort avtaler med mer enn 100 grunneiere i Jämtland, forteller Dæhlie som regner med at de første vindmøllene er på plass i løpet av 2015.

Dæhlie har ingen planer om å stå for selve byg-gingen av vindparken. Han ser for seg å få pro-sjektet byggeklart og så selge seg ut.

– Det kan skje allerede i løpet av året. Det er flere som følger fremdriften, og det er mest sannsynlig at vi selger til én stor eier som har pengene og erfaringen som jeg mangler.

Et LYKKEtREFFHans Olofsson eier 30 prosent i Bjorn Daehlie Kraft AB. De to møttes allere-de den gang Bjørn var aktiv, og Hans var smører for Gunde Svan. Det var et lykketreff og resulterte i et permanent samarbeid.

– Vi fikk ideen til vindmølleparken etter at Hans sine foreldre hadde kjøpt seg inn i et mindre vindkraftprosjekt. Vi tittet på estimatene og oppdaget at det bok-stavelig talt var flere plusser enn minuser.

105 VINDMøLLERDæhlie-selskapet har sendt inn en miljøkonse-kvensutredning for bygging av 105 vindmøller i kommunene Strömsund og Östersund. Fullt utbygd vil parken koste anslagsvis 3,5 milliarder svenske kroner.

– Det har vært en bratt lærekurve, der jeg startet på null. Men prosessen har vært veldig interessant. Fremdriften går etter planen, og vi har positiv dialog med de involverte partene:

samene og annen lokalbefolkning, kommunene og forsvaret. Alle virker fornøyde.

Det er et skogselskap som eier mesteparten av det enorme området i Värmland, men det er også mange privateiendommer som berøres. Bjørn Dæhlie forteller om en jobb som har kostet mye tid og krefter – og bøttevis med kaffe!

– Hans’ lokalkunnskaper har vært uunnvær-lige. Vi har gått fra hus til hus og drukket kaffe med grunneierne, ofte flere ganger med samme person. Og vi har hatt lokale folkemøter. På et av dem var det 250 personer i salen. Bare én var

imot planene våre, og han bodde ikke fast i området! sier Dæhlie og legger til at grunneierne gjør en god «deal».

– De vil få tre prosent av produk-sjonsinntektene, og for enkelte kan dette representere 300.000 kroner i året. Som en av dem sa: «Nu ska jag sitta på en campingstol och titta på vindkraftverket. Varje gång bladen snurrar runt, tjänar jag pengar!»

MøYSOMMELIg pROSESSSatsingen i Sverige er en form for poker. Hvis Dæhlie ikke får vindmølleparken godkjent, har han kastet bort egenkapital på 15 millioner kro-ner.

– Men det er en kalkulert risiko. Jeg ville aldri ha gått i gang med et slikt prosjekt hvis jeg ikke hadde hatt stor tro på at vi vil lykkes, sier han og understreker at ydmykhet og møysommelig arbeid har vært stikkord i jobben med å selge inn vindpark-ideen.

– Vi har gått grundig til verks og fått råd fra alle mulige eksperter. Vi har tatt hensyn til vind-

forhold, støy, fortidsminner, samenes behov for beitemark, geologiske forutsetninger og mye, mye mer.

Bjørn Dæhlie ser store fordeler med det svenske innlandet, der vinden er stabil. Det er villmark, men ikke høyfjell, og planene kommer ikke i konflikt med turismen. Det er langt fra folk, men området har samtidig godt veinett slik at det ikke trengs store investeringer til infrastruktur.

OVER BEKKEN EttER VANNLikevel, det er paradoksalt at Bjørn Dæhlie må dra over grensen for å satse på vindkraft. Han mener at Norge burde satset på vind-utbygging fra Trøndelag og nordover der det er enorme landområder, det bor lite folk og vindressursene er eventyrlige.

– Svenskene ligger et kvantesprang foran oss. Ja, det er nesten skremmende mange vindkraft-planer i Sverige. Skremmende fordi forholdene jo ligger så mye bedre til rette i Norge. Men vi utnytter dem ikke!

Selv om Dæhlie er sterkt kritisk til norske myn-digheters manglende interesse for vindkraft, har han sett visse positive trekk i det siste. Fra neste år av blir det blant annet et felles marked for grønne sertifikater i Norge og Sverige som skal fremme utbygging av ren, fornybar energi.

jeSSHeIM: Skikongen bjørn Dæhlie har satt seg nye mål. Nå staker han opp løypen til en enorm vindmøllepark i Sverige.

Vi har gått fra hus til hus og drukket kaffe med grunneierne, ofte flere ganger med samme person.

bjØrN DÆHlIe

<< VIND ER gULL VERDt


Värmland

Jönköping

Gøteborg

StockholmKarlstad

Uddevalla

Ålesund

Bergen

Haugesund

Ølen

Stavanger

SandøyMolde

– Men den aller største forskjellen er at svenskene setter pris på lokale initiativ, som i vårt tilfelle. I Norge er det myndighetene som bestemmer alt.

VAKRE VINDMøLLERBjørn Dæhlie forteller at han alltid har syntes vind-møller er et vakkert og majestetisk syn, vel og merke når de er plassert riktig i terrenget.

– Jeg husker de små møllene fra ferier i Danmark for 20 år siden, og jeg har registrert den rivende utviklingen. I dag blir de gamle møllene plukket ned og erstattet med giganinstallasjoner på 120 meter, store som hus og med heis inni. Stadig bedre teknologi og større vingespenn gjør prosjektene lønnsomme fordi man tar vare på energien også når vinden er svak.

Og vindutbygging er ikke noe permanent naturinngrep.

– Demningen i Alta ligger der for all ettertid, mens en vindmølle kan tas ned når man måtte ønske det. Det koster nesten ingenting hvis neste generasjon vil ha vindmøllene bort igjen.

Et MULtItALENt? Utenom satsingen på vindkraft, er det kleskollek-sjonen og eiendomsutvikling som er Dæhlies viktigste forretningsområder. Men han har også en fot i oljen der han er medeier i den 2000 mål store Barents-basen (VBB) i Vardø. Målet er sup-ply-virksomhet i samband med Shtokman-feltet, og basen blir den nærmeste til den enorme utbyg-gingen.

Mange fremhever Bjørn Dæhlie som et multi-talent. Ikke bare var han verdens beste skiløper, han har også en enorm forretningsteft, blir det hevdet. Selv er han langt mer beskjeden:

– Jeg vet egentlig ikke om jeg har noe slikt talent. Det føles i alle fall ikke sånn… Men jeg er nysgjerrig, jeg gjør færre feil enn før og har unngått konflikter. Jeg prøver å finne løsninger

fremfor å havne i rettssalen. Det er bedre å kon-statere at OK, vi er uenige, og så gå en annen vei.

FLYINg StARtMens tidligere skihelter ofte sto på bar bakke et-ter avsluttet karriere, fikk Bjørn en flying start på forretningslivet takket være gode sponsor- og pre-mieinntekter.

– Jeg har snakket mye med Oddvar Brå om dette. Han var en minst like stor utøver som meg, men han tilhørte den siste generasjonen løpere som ikke tjente noe særlig på langrennssporten. Han sluttet akkurat idet pengene begynte å gjøre seg gjeldende, sier Dæhlie som vedgår at han har mye å takke idretten for.

– Ikke minst lærte jeg at det ikke nytter å gjøre ting alene. Jeg fikk god hjelp fra Vegard Ulvang, Erling Jevne, smørere og annet støtteapparat. Også i forretningslivet har jeg hatt god hjelp – og en god porsjon flaks! sier Bjørn Dæhlie som til en viss grad får utløp for konkurranseinstinktet når han lykkes i forretningslivet.

– Men det blir aldri den samme følelsen som å stå på toppen av seierspallen slik Bjørgen og Northug gjorde det i VM. Den enorme lettelsen, nasjonalfølelsen, nei den får jeg nok ikke oppleve igjen. For å si det enkelt: Du gråter ikke når du tjener penger…

DæHLIES VIND-SAtSINg

• I vindkraftparken Åstjälen/Österåsen planlegges bygging av 105 vindmøller.

• Tårnhøyden blir 100-120 meter, vingespennet over 100 meter og totalhøyden 150-180 meter.

• Effekten av 100 møller har en estimert produksjon på 800.000 MWh, noe som tilsvarer forbruket til ca 40.000 husstander.

• Det er planlagt byggestart i år og driftsstart i 2015.

• Grunneierne som berøres, loves 3 prosent av de årlige produksjonsinntektene.

KOMPANJONGER: Hans Olofsson var smører for Gunde Svan da han første gang ble kjent med Bjørn Dæhlie. FOTO: GEIR OTTO JOHANSSON

I dag jobber de to med et vindprosjekt som vil gi kraft til 40.000 husstander.

Du gråter ikke når du tjener penger...

bjØrN DÆHlIe

Gr

afi

kk

: tc

l/B

od

on

i


JOSTEIN LJØNES’KRYSSORD

1. PREMIE: 15 FLAKS-LODD (EN VINNER)2. PREMIE: 10 FLAKS-LODD (TO VINNERE)3. PREMIE: 5 FLAKS-LODD (FEM VINNERE)

Navn:

Adresse:

Telefon: Epost:

Send inn kryssordet til: Kime Kommunikasjon, Pb. 445 Sentrum, 5805 Bergen Riktig løsning og oversikt over vinnere offentliggjøres tirsdag 12. april på www.kimekom.no

FYLL UT:

VINN FLAX-LODD


• 7-fjellskonferansen Grieghallen, Bergen 31. mars og 1. april 2011 Konferanse om fornybarnæringen i Norge med mange relevante temaer for en industri som er avhengig av forutsigbare rammebetingelser.

• Offshore Wind Power Infrastructure Summit, London 12.–13. april 2011 Internasjonal konferanse om kostnadseffektive og innovative løsninger for å sammenstille, konstruere og installere neste generasjons dypvanns offshore vindparker.

• ABB Vindkraftseminar, Gardermoen 12. april 2011 Seminaret retter seg mot utbyggere, konsulenter, produsenter og lev-erandører til vindkraftindustrien. Seminaret har fokus på landbasert vind.

• Nordic Wind Power Conference, København 12.–13. april 2011 Internasjonal konferanse som omhandler operasjon og vedlikehold av vindkraftinstallasjoner.

• Southeast European Congress on Energy Efficiency and Renewable Energy, Sofia, Bulgaria 13.–15. april 2011 Internasjonal konferanse som gir deltakerne tilgang på informasjon om den seneste utviklingen av teknologi innen energieffektivitet og fornybar energi.

• Marine Installations & Operations, London 14. april 2011 Internasjonalt seminar som har fokus på å levere kostnadseffektive infras-trukturløsninger, distribusjon, kobling, bygging og installasjon av offshore vindkraft og bølge-/tidevannskraft.

• Wind energy and Wildlife impacts, Trondheim 2.–5. mai 2011 Den første store internasjonale konferansen om vindenergi og konsekven-ser for dyreliv. Konferansen har som mål å dele erfaringer om hvordan vindkraftverk kan påvirke dyrelivet, og vil fokusere på utfordringer og løsninger i teknologiske, ledelse og økologiske perspektiver.

• Renewable and Alternative Energy in the Southern Cone Rio Grande do Sul, Brasil 11.–13. mai 2011 Internasjonal konferanse som oppfordrer til bruk av fornybar energi ved å fremheve nye energiteknologier og til å fremme bærekraftig utvikling av samfunnet ved hjelp av disse.

• AWEA Windpower, Anaheim, USA 22.–25. mai 2011 Internasjonal konferansen som er et samlingspunkt for fagfolk i vinden-ergibransjen der man kan lære om utfordringer, teknologi og politikk i bransjen, samtidig som man bygger nettverk med industriens beslutning-stakere.

• The Power Cluster Conference, Bremerhaven, Tyskland 31. mai–1. juni 2011 Internasjonal konferanse som vil vise hva klyngen har oppnådd over de siste tre årene, og vil gi et Nordsjøperspektiv på viktige tema rundt offshore vindenergi.

• NVEs vindkraftseminar, Oslo, 6. - 7. juni 2011 Konferansen omhandler et norsk-svensk sertifikatmarked og vindkraft – regulatoriske behov, konkurranseforhold og markedsposisjoner.

• Offshore Wind China 2011, Shanghai, Kina 15.–17. juni 2011 Internasjonal konferanse som vil gi oppdatert kunnskap om Kinas politikk og marked innen vindkraft. Konferansen inkluderer en befaring på Kinas første offshore vindpark i Shanghai.

• Offshore Wind Operations, Bergen 16. juni 2011 Internasjonal konferanse med fokus på alle operative forhold knyttet til planlegging, installasjon og drift av en offshore vindpark.

1 Beauforts skala angir vindstyrke. 0 (stille) er det laveste på skalaen. Hva kalles vindstyrke 1 og 2 i bauforts?

2 ...og hva er betegnelsen for vindstyrke 12 på denne skalaen?

3 Hvilken by i USA kalles «The Windy City»?

4 Bod Dylan (bildet) er kjent for sangen «Blowin’In the Wind». Hva var Dylans fødenavn?

5 Don Quijote, «ridderen av den bedrøvelige skikkelse», forvek-slet vindmøller med onde kjemper. Hva heter Don Quijotes smarte medhjelper?

6 Han ble født Peter Storm, men skiftet navn. Hva heter denne svenske skuespilleren i dag?

7 Hvilket legendarisk funk- og discoband, som startet opp i Chicago i 1968, har et navn som inneholder tre av antikkens fire elementer i naturen?

8 Hvem var Høyres formann i 1974–80 og 1984–86 og sto bak den såkalte Høyre-bølgen?

9 Hvem ble Norges første olje- og energiminister i 1978?

10 Under hvilket navn ble dansken Robert Storm Petersen bedre kjent?

11 Hva heter «vær-damen» (bildet) på TV2 som senere ble programleder for «71 grader nord» på TV Norge?

12 Hvilken blid sørlending og NRK-meteorolog i perioden 1962-1980 ble så populær at han havnet i underholdningsavdelingen?

13 Halvdan Sivertsen laget en vakker vise med tekstlinjen: «Og at vinden ifra høyre snart vil snu…» Hva heter sangen?

14 Hva er elveblest?

15 Hva er Fladengrunn, Doggerbank, Jyske rev og Tampen eksempler på?

16 I hvilken norsk by holder basketballaget Storm til?

17 … og i hvilket fylke finner vi fotballklubben Tornado?

18 Hva ble den norske tittelen på den amerikanske dramaserien «Against the Wind» (bildet)?

19 Med slagordet «Medvind på alle sykkelstier!» fikk en komiker plass i nasjonalforsamlingen i 1994. I hvilket land?

20 Hvilken nynorskforfatter, som er oversatt til mer enn 40 språk, utga diktsamlingen «Auge i vind» i 2003?

SVAR:1 Flau vind og svak vind.2 Orkan3 Chicago4 Robert Allen Zimmerman5 Sancho Panza6 Peter Stormare7 Earth, Wind & Fire

8 Erling Nordvik9 Bjartmar Gjerde10 Storm P.11 Elin Tvedt12 Kristian Trægde13 «Kjærlighetsvisa»14 En allergisk hudreaksjon

med utslett15 Fiskebanker

16 Tromsø17 Måløy i

Sogn og Fjordane18 «Mot alle vindar»19 Jacob Haugaard fikk

plass i det danske Folketinget

20 Jon FosseVINDKRAFt I VINDEN

Det er tett mellom ulike konferanser, seminarer og messer der vindkraft er temaet. Her er et lite knippe

arrangementer de kommende månedene.

QUIZ

V I N D K R A F T - m Ag A s I N e T A N N O N s e B I L Ag F R A K I m e KO m m u N I K A s j O N

Vi bistår børsnoterte selskaper, toppledere, større

organisasjoner og virksomheter med finansiell og

strategisk kommunikasjon, inkludert krisehånd-

tering og omdømmeforvaltning.

- Tekstproduksjon

- Strategier, analyser og rådgivning

- Børs, M&A

- PR

- Web

- Mediekurs

- Kommunikasjon med kunder og ansatte

- Engasjement som kommunikasjonsdirektør,

webredaktør, journalist

Vi har laget Vindkraftmagasinet som du leser i nå.

KiME KoMMuniKASjon

Kontor: Exibition-senteret, 6.etg, Småstrandgaten 3

Post: Postboks 445 Sentrum, 5805 Bergen

www.kimekom.no

KIME K O M M U N I K A S J O N

Vindkraftmagasinet April 2011

Documents

Transcript of Vindkraftmagasinet April 2011