Viggas 25-års jubileumsavis

2529. mars 2012VIGGA Nr. 13

VIGGAVIGGALokalavisa for Nord-Gudbrandsdalen 5år2

16 siders jubileumsavis. Bla om og se tilbake på Viggas lange historie.

Lokalavis for kommunene Lesja, Dovre og Sel Fredag 2. mai 2003 Nr. 17 - 17. årgang

God JulLike som to dråper vann?

Side 11-13

VIGGAVIGGALokalavisa for Nord-Gudbrandsdalen

www.jo.holum.no tlf. 61 24 10 64

Tilbudet varer t.o.m. onsdag.

Ta 3 betal for 2 (billigste på kjøpet)

Alle sko skal ut ÷50%-70%

Foto

: Gro

Ani

ta M

yhre

n

Lokalavis for kommunene Lesja, Dovre og Sel Torsdag 29. mars 2012 Nr. 13 - 26. årgang Kr. 20.00

5år2

God påskeVIGGAVIGGALokalavisa for Nord-Gudbrandsdalen 5år2

16 SIDERS JUBILEUMSUTGAVE FRA SIDE 25

Klubbmester-skap er knall Side 23

Stort påske-kryssord Side 14

26 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Seilersko, mohairgenser, Levis 501, brunkrem og høgt hår. El-ler olajakke, tøffe bandlogoar og hockeysveis. Og Gun’s and Roses, Black Sabbath og Bonnie Tyler på kassettspela-ren i bussen til Otta på svøm-ming. Kassettane kom frå Rockestugu på Otta, eller var dårlege opptak frå Ti i skuddet. Tøffast lell var Holy Grave- yard, morske heidølar med tung rock. Sjekk den legenda-riske kleskoden…Frå venstre Oddbjørn Rindhø-len, Frank Hjellet, Ole Johnny Bekkemellem og Ole Tom Hjellet.

Helsing frå redaktøren Hugselappen frå 1987

Det var ein gong ei anna tid. I 1987 fans ikkje internett. Vi brukte ikkje dagane våre på Facebook. Nei, skulle vi få del i noko nytt, måtte vi heller rett og slett berre ut og gå, i håp om å treffe på nokon å ’chatte’ med. Maskinskriving hadde dei flinke til valfag, og briljerte i touch-metoden.

Ellers var det avisene, lokalt ei for og ei imot, og tv og radio det året Vigga hadde sin spede start. Og tv og radio betydde sjølsagt NRK. Av nyhende dette året var vi lokalt opptekne av radioaktiv nedbør frå Tsjernobyl-ulykka året før, noko som enno heng ved.

På Tolstadåsen vart det ikkje flyplass, det vart det derimot på Leirin ved Fagernes. Medan Otta hadde stor opning av høgbrua dette året, med bruball i båe ender og rulleskirenn over. Ein unggut ved navn Erling Jevne tukta visst gamlekara der…

Alle såg det same på tv, sidan alle berre ein kanal. No var det ikkje slik at alle såg alt, heller. For ek-sempel Dynastiet. Då underteikna endeleg fekk lov til å sjå på, var det andre ting som interesserte dei som tidlegare ivrig omtala Krystle og Alexis, og det undra vi oss vel ikkje over. Nord og Sør vart ein langt større hit, med Patrick Swayze som Orry Maine…sukk.

Ute i den store verda var det iskalde frontar og atomvåpen, og vesttyske Mathias Rust, 18 år den gongen, fann på å flyge Cessnaen sin rett inn på den Raude Plass i Moskva. Tullete, grøssa vi, og fann det umogleg at nokon kunne våge slikt, vi som vart redde berre vi høyrde Gromyko eller Reagen nevnt på radio.

Gro Harlem Brundtland leverte rapport på om Our Common Fu-ture. Med oss frå den fekk vi om ikkje anna omgrepet bærekraftig utvikling. Det har sidan vore mest sliti på i festtaler..

10 populære songar i 1987 10 filmer frå 1987Let it Be – Ferry Aid

La isla bonita – MadonnaI wanna dance with somebody –

Whitney Houston 10 000 lovers – TNT

The living daylights – A-haNothings gonna change my

love for you – Glenn MedeirosSommerfuggel i vinterland -

Halvdan SivertsenLa Bamba - Los Lobos

Guns N’Roses - Sweet Child of MineYou keep me hangin’ on – Kim Wilde

Beverly Hills purk 3

Dirty DancingFarlig Begjær

James Bond – I skuddlinjen

Haisommer 4Full Metal Jacket

RoboCopVeiviserenWall Street

Dødelig Våpen

[email protected] GURO VOLLEN

Historie er rare greier. Det er alt vi har med oss når ein tek vekk alle tinga vi omgjev oss med, men samstundes er det også tinga der historia sit fast. Liksom arkeologar les historia ut frå eit potteskår har vi medan dette bilaget har vore produsert sett på gamle Macin-tosh-maskiner og mobiltelefonar, trykkplater og kamera. Der sit historia til Vigga. Sjølvsagt har vi snakka med folk som har vore med Vigga opp igjennom. Vi har til og med rota fram gamle bilete av oss sjølve. Ein kan seie mykje om utviklinga gjennom dei siste 25 åra, og avisbransja er kanskje ei av dei bransjene der utviklinga har gått fortast i svingane.

Og Vigga var av dei avisene som sto på for den utviklinga. Vigga var eit produkt av oppstarten av Dovre Datastugu, ei nyskaping den tida der fleire bedrifter tok i bruk data. Då Asbjørn og Marit Amble satsa hus og heim for å starte lokalavis var det Macin-tosh og programvarene på denne datamaskinen som gjorde det mogleg, og den moderne tekno-logien som viste veg. Etter ei tid var Vigga også av dei fyrste til å sende avissidene elektronisk til trykkeriet. No når vi står midt inne i informasjonsteknologien sin tidsalder, ser utstyret frå Vigga si byrjing temmeleg gamalt ut. Det gjer forresten fem år gamle maski-ner også. Tjuefem år er ikkje lang tid, men jammen er det ei lang historie, og den held fram.

Enno skriv vi her på huset i tekstbehandlingsprogram, som så blir brekt på desken. Mange aviser har allereie fjerna sidepro-duksjonen frå eige hus. Avisene må også prøve å få pengar ut av nettsidene sine. Kva som blir neste utviklingssteg for Vigga veit vi enno ikkje. Over påske opnar vi nyoppussa nettsider, førebels utan lesarbetaling.

Alt som er klart, er at vi i Vigga gler oss til å halde fram med arbeidet, i møte med alle de som bur og ferdast i området vårt.

5år2

26 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Seilersko, mohairgenser, Levis 501, brunkrem og høgt hår. El-ler olajakke, tøffe bandlogoar og hockeysveis. Og Gun’s and Roses, Black Sabbath og Bonnie Tyler på kassettspela-ren i bussen til Otta på svøm-ming. Kassettane kom frå Rockestugu på Otta, eller var dårlege opptak frå Ti i skuddet. Tøffast lell var Holy Grave- yard, morske heidølar med tung rock. Sjekk den legenda-riske kleskoden…Frå venstre Oddbjørn Rindhø-len, Frank Hjellet, Ole Johnny Bekkemellem og Ole Tom Hjellet.

Helsing frå redaktøren Hugselappen frå 1987

Det var ein gong ei anna tid. I 1987 fans ikkje internett. Vi brukte ikkje dagane våre på Facebook. Nei, skulle vi få del i noko nytt, måtte vi heller rett og slett berre ut og gå, i håp om å treffe på nokon å ’chatte’ med. Maskinskriving hadde dei flinke til valfag, og briljerte i touch-metoden.

Ellers var det avisene, lokalt ei for og ei imot, og tv og radio det året Vigga hadde sin spede start. Og tv og radio betydde sjølsagt NRK. Av nyhende dette året var vi lokalt opptekne av radioaktiv nedbør frå Tsjernobyl-ulykka året før, noko som enno heng ved.

På Tolstadåsen vart det ikkje flyplass, det vart det derimot på Leirin ved Fagernes. Medan Otta hadde stor opning av høgbrua dette året, med bruball i båe ender og rulleskirenn over. Ein unggut ved navn Erling Jevne tukta visst gamlekara der…

Alle såg det same på tv, sidan alle berre ein kanal. No var det ikkje slik at alle såg alt, heller. For ek-sempel Dynastiet. Då underteikna endeleg fekk lov til å sjå på, var det andre ting som interesserte dei som tidlegare ivrig omtala Krystle og Alexis, og det undra vi oss vel ikkje over. Nord og Sør vart ein langt større hit, med Patrick Swayze som Orry Maine…sukk.

Ute i den store verda var det iskalde frontar og atomvåpen, og vesttyske Mathias Rust, 18 år den gongen, fann på å flyge Cessnaen sin rett inn på den Raude Plass i Moskva. Tullete, grøssa vi, og fann det umogleg at nokon kunne våge slikt, vi som vart redde berre vi høyrde Gromyko eller Reagen nevnt på radio.

Gro Harlem Brundtland leverte rapport på om Our Common Fu-ture. Med oss frå den fekk vi om ikkje anna omgrepet bærekraftig utvikling. Det har sidan vore mest sliti på i festtaler..

10 populære songar i 1987 10 filmer frå 1987Let it Be – Ferry Aid

La isla bonita – MadonnaI wanna dance with somebody –

Whitney Houston 10 000 lovers – TNT

The living daylights – A-haNothings gonna change my

love for you – Glenn MedeirosSommerfuggel i vinterland -

Halvdan SivertsenLa Bamba - Los Lobos

Guns N’Roses - Sweet Child of MineYou keep me hangin’ on – Kim Wilde

Beverly Hills purk 3

Dirty DancingFarlig Begjær

James Bond – I skuddlinjen

Haisommer 4Full Metal Jacket

RoboCopVeiviserenWall Street

Dødelig Våpen


Historie er rare greier. Det er alt vi har med oss når ein tek vekk alle tinga vi omgjev oss med, men samstundes er det også tinga der historia sit fast. Liksom arkeologar les historia ut frå eit potteskår har vi medan dette bilaget har vore produsert sett på gamle Macin-tosh-maskiner og mobiltelefonar, trykkplater og kamera. Der sit historia til Vigga. Sjølvsagt har vi snakka med folk som har vore med Vigga opp igjennom. Vi har til og med rota fram gamle bilete av oss sjølve. Ein kan seie mykje om utviklinga gjennom dei siste 25 åra, og avisbransja er kanskje ei av dei bransjene der utviklinga har gått fortast i svingane.

Og Vigga var av dei avisene som sto på for den utviklinga. Vigga var eit produkt av oppstarten av Dovre Datastugu, ei nyskaping den tida der fleire bedrifter tok i bruk data. Då Asbjørn og Marit Amble satsa hus og heim for å starte lokalavis var det Macin-tosh og programvarene på denne datamaskinen som gjorde det mogleg, og den moderne tekno-logien som viste veg. Etter ei tid var Vigga også av dei fyrste til å sende avissidene elektronisk til trykkeriet. No når vi står midt inne i informasjonsteknologien sin tidsalder, ser utstyret frå Vigga si byrjing temmeleg gamalt ut. Det gjer forresten fem år gamle maski-ner også. Tjuefem år er ikkje lang tid, men jammen er det ei lang historie, og den held fram.

Enno skriv vi her på huset i tekstbehandlingsprogram, som så blir brekt på desken. Mange aviser har allereie fjerna sidepro-duksjonen frå eige hus. Avisene må også prøve å få pengar ut av nettsidene sine. Kva som blir neste utviklingssteg for Vigga veit vi enno ikkje. Over påske opnar vi nyoppussa nettsider, førebels utan lesarbetaling.

Alt som er klart, er at vi i Vigga gler oss til å halde fram med arbeidet, i møte med alle de som bur og ferdast i området vårt.

5år2 2729. mars 2012VIGGA Nr. 13 5år2

Slik var VI for 25 år siden

Anne Marie Aa (47)Desk/journalist

Da Vigga startet opp var jeg 23 år og gikk på Tegning, form og farge på Oppdal. Veien dit var kronglete, via gymnaset på Hjerleid, og to og et halvt år på landbruksskole på Toten der jeg først gikk grunnkurs i hagebruk og senere agronomut-danning i jord- og skogbruk. Da hadde jeg brukt opp alle studiepoengene mine, og stilte sist i køen for å komme inn på det jeg endelig hadde bestemt meg for, nemlig grafisk formgiving. Jeg hadde sommerjobb i asfaltverket, og siden jeg ikke skulle gå på skole, ble sesongen min forlenget til høsten. Vi la asfalt på Bjorli det året, lange dager, men flott miljø. Så fikk mo-ren min tilfeldigvis se en annonse om at det var ledige plasser på Oppdal. Jeg hev meg på, og fikk

begynne straks. Senere ble det to år i Trondheim på Brundalen som hadde linje for grafisk design.

Da jeg kom tilbake til Dombås hadde jeg blitt sam-men med Arne, som jeg er gift med i dag.

Og den første plassen jeg søkte på jobb, var hos Vigga. Og der har jeg vært siden. (Skulle snart vært statue av meg...)

Gro Anita Myhren (42) Journalist I 1987 fylte jeg 18 år. Håret var viktig på denne tiden, og jeg fønet og krøllet det med

krølltang hver eneste morgen. Halve dette året bodde jeg i Oslo og jobbet som prak-

tikant for en familie i Vettakollen, og passet en liten gutt som hette Hans. I juni reiste jeg hjem for å ha sommer-jobb på samvirkelaget på Brennhaug som det het den gang. Jeg, mamma

og broren min, Anders, bodde i leiligheten i andreetasjen der, og der hadde vi det mye moro. Vi var mange ungdommer på Brennhaug den gangen som holdt godt sammen. Hos oss var det bestandig åpent hus, og min snille mamma var bestandig like blid og tok godt imot dem alle sammen. Om høsten begynte jeg på Helse- og sosialfag på Hjerleid og tok etter hvert førerkortet. Da kjørte jeg rundt i mammas oransje Taunus 1978-modell så ofte det lot seg gjøre og jeg var sjåfør til de fleste fester rundt om på lokalene de neste månedene. I løpet av dette skoleåret traff jeg Ståle, som i dag er min ektemann.

Laila Doseth (39)Salsansvarleg 1987 var året eg konfirmerte meg. Eg hadde tatt EDB valfag, og det eg hadde lært var meir enn nok til å spele Super Mario på Nintendomaskina, og spole ffw eller rew på walkmanen min. Eg hugsar godt kor eg kosa meg framom TV’en. Med rumpa godt plassert i ein pastellfarga saccosekk, kunne eg nyte synet av Patrick Swayze som den unge sørstatsguten Orry Main i serien Nord og Sør, eller som den pengelense Johnny Castle som gjev klar beskjed om at ”nobody puts my Baby in a corner” i filmen Dirty Dancing. Han var verkeleg kjekk. Slik som Rob Lowe. Eg hadde mange bilete av dei i Pusur-dagboka mi.Dei kjekkaste gutane eg kjende, hadde hockeysveis, tennissok-kar i mokasinane sine med dusk, mønstra mohairgenserar i dei finaste pastellfarger, godt trykt ned i ei Levi’s-bukse, alt snørt stramt att med eit tynt skinnbelte. Dei litt meir skumle gutane hadde dongerijakker med band-logoar på ryggen, av Kiss, Iron Maiden og AC/DC. Felles for mange av både dei kjekke og dei skumle gutane, var at dei svelgte litt ekstra tungt når dei såg plakatar av Samantha Fox og Sabrina. Eg blåste store hubba-bubba-bobler og hadde store skulderputer.

Monica Achmed Groven Hjelle (39), journalist I 1987 var jeg konfirmant på vårparten og følgelig 14 år gammel. Vi bodde på Majorstua i Oslo og jeg var kjem-pedeppa fordi jeg ikke kunne konfirmeres på Dovre. Året før hadde jeg fått min første islandshest, Ljóska, og ettermiddager og helger ble stort sett tilbrakt i stallen…den gangen også. Stallen lå i Sørkedalen nordvest i Oslo. Her besto bebyggelsen hovedsakelig av gårdsbruk og vi hadde hele Nordmarka å ta av når vi skulle på ridetur. Byjente har jeg nok aldri vært, nei. Om høsten

var det kraftig flom over store deler av Østlandet. Denne stengte

blant annet veien gjennom Sørkedalen og forhindret oss både i å komme oss inn til stallen og å få med

oss hestene ut på et planlagt stevne i Kongsbergtraktene.

Stevnet ble heldigvis flyttet til helgen etter, og det var en stor

opplevelse for Ljóska og meg, da vi ble B-mestere, eller best

sammenlagt i de laveste klassene.

Maria Kampesæter (23)Desk/journalist

Guro Vollen (39)Redaktør/journalist I 1987 var det særleg to viktige hendingar i livet mitt. Ein ting var at det var det året eg konfirmerte meg. Det var eit bestemt val, og i lag med sju andre frå heile Gudbrandsdalen vart eg konfirmert borgarleg i Furulund på Sjoa. Tykte eg var stor og sjølvstendig då. Ujålete gåver som samekniv og telt var meg, meir enn strassanheng i sølvkjede. Viktigare enda dette året var at eg fekk ein bror, Andreas. Saman med hunden min, Tim, vart han den vikti-gaste guten. Han var litt over eit år då han kom til oss, og det var ikkje med måte kor fin han var. Og lykka var at eg fekk halde klassefest heime dagen før han kom. Etterpå vart ikkje mogleg, gjorde mamma klart. Klassefest den tida var prektige saker, film frå movie-box, høglytt heavymusikk, kortspel og pizza, og vi var pynta med våre finaste mohair-pastellgenserar. Buksene hadde innsydde tøystykke i sidene og hekk ellers berre så vidt saman, om dei var skikkeleg fine. Håret skulle vera rufsete, og mascaraen eg fekk hjå tante var blå. Dettøffaste var at nokre gutar frå niandeklasse og endålitt større kom på moped og ville inn, men det fekk dei ikkje, altså!

Maria kom til verden i 1988 og kan ikke huske så mye fra 1987 av forståelige grunner.

28 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

For 25 år siden jobbet Asbjørn som lærer, og Marit var ute i svangerskapspermi-sjon fra lærerstillingen sin, da tanken om å starte opp en lokalavis begynte. Asbjørn jobbet mye som frilanser for både radio og avis, og fikk derfor god kontakt med næringslivet og ansatte i kommunene våre.

- Jeg snakket bestandig med mye folk, og jeg skjønte at savnet etter en lokalavis var der. Vi startet et firma som het Studio A, som senere utga Vigga. Jeg og Marit snakket lenge sammen, og bestemte oss for å satse for fullt, sier Asbjørn.

Vigga første lokalavisVigga ble den første lokalavisen som var startet i Dovre og Lesja, og kom ut en gang i måneden.

- Så startet vi opp, da, uten å riktig vite hva vi bega oss ut på. Marit hadde job-ben, både med alt kontorarbeidet, abon-nementene, kontakten utad, og noen ganger måtte hun ut med fotoapparatet også. Småbarn hadde vi i tillegg, og jeg jobbet som lærer, samtidig som jeg laget avis, sier Asbjørn, og rister på hodet. Han legger til at uten Marit hadde han ikke klart alt dette den gangen.

- Det var jo galskap, sier Marit og ler. Vi satset både hus og hjem på denne avisen, men den gang tenkte vi ikke på at dette kunne gå galt, legger hun til, og sier at det gjorde det jo heller ikke.

- Det var nesten et sjokk, fordi vi hadde så mye å gjøre, med flere jobber samti-dig. Det var en spennende tid, men jeg skjønner ikke hvordan vi fikk det til, sier ekteparet.

Enkle forhold i startenI starten var det enkle forhold. Vi holdt til i første etasje på Breidablikk på Dom-bås, og avisen ble laget på en helt annen måte enn i dag. Nesten hele det første året drev de Vigga alene, før Odd Rune Brun kom inn i bildet.

- Jeg husker hvor kaldt det var der, og hvordan jeg frøs, sier Marit.

- Det var veldig mye jobb å lage og å sette opp en avis den gangen. Mye klipping og liming, og ingen tekniske løsninger som finnes nå. Siste frist for å sende avisen den gangen var på nattoget som gikk klokka fire fra Dombås. Jeg husker første gangen, da ringte jeg stasjonen i håp om at toget var forsinket, men den gang ei, forteller Asbjørn og ler.

- Vi gledet oss over å få Odd Rune med på laget, og etter en stund fikk vi med oss Margot Olsen også, sier Marit og Asbjørn, og mimrer litt tilbake til denne tiden.

Dyrt utstyrMarit og Asbjørn kjøpte en liten Mac

EktEparEt amblE startet Vigga i 1987

med en 12 tommers skjerm som den gang kostet 34 000 kroner. Den og programvaren var grunnlaget for produksjonen. Lagringen på maskinen var så liten at de måtte kjøpe en harddisk som de hadde ved siden av til en pris på 12 000 kroner. Mobiltelefonen de kjøpte veide omtrent én kilo, og kostet 40 000 kroner, og skriveren 70 000 kroner.

- Det er rart å tenke på hvor dyrt alt slikt utstyr var for 25 år siden, i motsetning til i dag. Det er jo ikke sammenlignbart med utstyret vi kan få tak i på markedet i dag i det hele tatt, ler ekteparet.

Selve limet i ViggaEn dag i 1988 kom Anne Marie Aa innom Vigga med en mappe med tegninger under

Marit og Asbjørn Amble fra Dombås forteller om den turbulente oppstarten, og årene de to hadde i avisen.

armen. - Jeg hadde egentlig ikke råd til å ansette henne, men skjønte gudskjelov at henne kunne jeg ikke la gå. Det er jeg glad for den dag i dag, for hun har vært selve limet i Vigga i alle disse årene. Hun er veldig dyktig i jobben sin. Hun har vært med oppover hele stigen av Vigga og fått med seg selve utviklingen på alt som har skjedd på de 25 årene, forteller Asbjørn.

Vigga og turistkontorAsbjørn søkte etter hvert på en stilling som reiselivssjef i kommunen, og fikk den jobben. Da opererte Vigga og turist-kontoret på samme sted, og slik var det i fem år. De flyttet etter hvert over til andre etasje i Dombås senter og ble der helt til de fikk tilbud om lokaler i Storrusten bygget på andre siden av E6.

- Vi fikk redusert husleien i Storrusten bygget, så det tok ikke lange tiden på

Marit og Asbjørn Amble fra Dombås viser frem Macen med 12 tommers skjerm, og noen av de gamle ferdige avissidene de har liggende. Det var slik de så ut når de ble sendt i posten til trykking. De var ferdig opplimt og klare for avfotografering på trykkplater.

Her er avisen slik den så ut før den ble sendt av gårde på nattoget til trykking for 25 år siden.

[email protected] GRO ANITA MYHREN

5år2

28 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

For 25 år siden jobbet Asbjørn som lærer, og Marit var ute i svangerskapspermi-sjon fra lærerstillingen sin, da tanken om å starte opp en lokalavis begynte. Asbjørn jobbet mye som frilanser for både radio og avis, og fikk derfor god kontakt med næringslivet og ansatte i kommunene våre.

- Jeg snakket bestandig med mye folk, og jeg skjønte at savnet etter en lokalavis var der. Vi startet et firma som het Studio A, som senere utga Vigga. Jeg og Marit snakket lenge sammen, og bestemte oss for å satse for fullt, sier Asbjørn.

Vigga første lokalavisVigga ble den første lokalavisen som var startet i Dovre og Lesja, og kom ut en gang i måneden.

- Så startet vi opp, da, uten å riktig vite hva vi bega oss ut på. Marit hadde job-ben, både med alt kontorarbeidet, abon-nementene, kontakten utad, og noen ganger måtte hun ut med fotoapparatet også. Småbarn hadde vi i tillegg, og jeg jobbet som lærer, samtidig som jeg laget avis, sier Asbjørn, og rister på hodet. Han legger til at uten Marit hadde han ikke klart alt dette den gangen.

- Det var jo galskap, sier Marit og ler. Vi satset både hus og hjem på denne avisen, men den gang tenkte vi ikke på at dette kunne gå galt, legger hun til, og sier at det gjorde det jo heller ikke.

- Det var nesten et sjokk, fordi vi hadde så mye å gjøre, med flere jobber samti-dig. Det var en spennende tid, men jeg skjønner ikke hvordan vi fikk det til, sier ekteparet.

Enkle forhold i startenI starten var det enkle forhold. Vi holdt til i første etasje på Breidablikk på Dom-bås, og avisen ble laget på en helt annen måte enn i dag. Nesten hele det første året drev de Vigga alene, før Odd Rune Brun kom inn i bildet.

- Jeg husker hvor kaldt det var der, og hvordan jeg frøs, sier Marit.

- Det var veldig mye jobb å lage og å sette opp en avis den gangen. Mye klipping og liming, og ingen tekniske løsninger som finnes nå. Siste frist for å sende avisen den gangen var på nattoget som gikk klokka fire fra Dombås. Jeg husker første gangen, da ringte jeg stasjonen i håp om at toget var forsinket, men den gang ei, forteller Asbjørn og ler.

- Vi gledet oss over å få Odd Rune med på laget, og etter en stund fikk vi med oss Margot Olsen også, sier Marit og Asbjørn, og mimrer litt tilbake til denne tiden.

Dyrt utstyrMarit og Asbjørn kjøpte en liten Mac


med en 12 tommers skjerm som den gang kostet 34 000 kroner. Den og programvaren var grunnlaget for produksjonen. Lagringen på maskinen var så liten at de måtte kjøpe en harddisk som de hadde ved siden av til en pris på 12 000 kroner. Mobiltelefonen de kjøpte veide omtrent én kilo, og kostet 40 000 kroner, og skriveren 70 000 kroner.

- Det er rart å tenke på hvor dyrt alt slikt utstyr var for 25 år siden, i motsetning til i dag. Det er jo ikke sammenlignbart med utstyret vi kan få tak i på markedet i dag i det hele tatt, ler ekteparet.

Selve limet i ViggaEn dag i 1988 kom Anne Marie Aa innom Vigga med en mappe med tegninger under

Marit og Asbjørn Amble fra Dombås forteller om den turbulente oppstarten, og årene de to hadde i avisen.

armen. - Jeg hadde egentlig ikke råd til å ansette henne, men skjønte gudskjelov at henne kunne jeg ikke la gå. Det er jeg glad for den dag i dag, for hun har vært selve limet i Vigga i alle disse årene. Hun er veldig dyktig i jobben sin. Hun har vært med oppover hele stigen av Vigga og fått med seg selve utviklingen på alt som har skjedd på de 25 årene, forteller Asbjørn.

Vigga og turistkontorAsbjørn søkte etter hvert på en stilling som reiselivssjef i kommunen, og fikk den jobben. Da opererte Vigga og turist-kontoret på samme sted, og slik var det i fem år. De flyttet etter hvert over til andre etasje i Dombås senter og ble der helt til de fikk tilbud om lokaler i Storrusten bygget på andre siden av E6.

- Vi fikk redusert husleien i Storrusten bygget, så det tok ikke lange tiden på

Marit og Asbjørn Amble fra Dombås viser frem Macen med 12 tommers skjerm, og noen av de gamle ferdige avissidene de har liggende. Det var slik de så ut når de ble sendt i posten til trykking. De var ferdig opplimt og klare for avfotografering på trykkplater.

Her er avisen slik den så ut før den ble sendt av gårde på nattoget til trykking for 25 år siden.


5år2 2929. mars 2012VIGGA Nr. 13


å bestemme seg for å flytte, både avis og turistkontor. En dag jobbet jeg som journa-list, og den neste var jeg på turistkontoret, sier han.

Ikke rart jeg er glad i konaI 1993 overtok Dovre Næringsforening tu-ristinformasjonen. Og Asbjørn begynte som lærer igjen, samtidig som han jobbet som redaktør i Vigga. Lørdagskveldene frem-kalte han bilder i mørkerommet hjemme, og søndagen kopierte han bilder.

- Jeg føler at jeg ikke at jeg fikk sett på sportsrevyen på ti år, men jeg tenkte merke-lig nok ikke over det på denne måten den gangen. Men det er ikke rart jeg er glad kona mi, slik som hun ordnet opp for oss i alle disse årene, sier Asbjørn lurt, og titter bort på Marit.

All ære til FjukenI 2006 solgte ekteparet Amble Vigga til Fjuken.

- Vi følte da at det var på tide at noen andre burde ta over, men det var viktig for oss at den ikke ble lagt ned. Vi vil gi all ære til Fjuken for måten de håndterte alt på, og at Vigga består, sier de to.- Dette var en periode i livet vårt, som nå er forbi, men som vi ikke ville vært foruten, sier Marit. Men hvordan vi fikk det til bestandig, det skjønner jeg ikke nå, legger hun til og ler.

- Det er sikkert og visst, men tenk på alle de trivelige og flinke folkene vi fikk anledning til å jobbe sammen med i alle disse årene, sier Asbjørn.

Dette var mobilen Asbjørn kjøpte til Vigga for 25 år siden. Den veide nesten en kilo, og kostet 40 000 kroner den gang.

Dette er første Macen ekteparet Amble kjøpte til Vigga. Den kostet 34 000 kroner den gan-gen.

Hilsen fra en tidligere redaktør

Bosted Sinsen, Oslo (200 meter sør for det beryktede Sinsenkrysset)Daglig leder, samt redaktør i perioder 2004-2006.Etter Vigga: 2007: daglig leder Snøhetta Ut-vikling AS.2007-nå: Headhunter/rådgiver i Manpower Professional Finance. Rekrutterer økonomi- og regnskapssjefer, controllere og analytiker til store og mellomstore selskaper i Oslo-områ-det.

Steinar Tolf Jacobsen, 55 år ung

Tom-Vegard Feltstykket (38 år)Bor på Mysen i Indre Østfold

Var redaktør fra 1998-2001 (3 år)Siden jeg sluttet i Vigga og flyttet fra Dombås har jeg jobbet i Smaalenenes Avis. Der har jeg vært sportsleder siden 2001, og jobber blant annet med profiler som rallybrødrene Petter og Henning Solberg og langrennsløperne Ola Vigen Hattestad og Vibeke Skofterud.

- Seier du det? Nei, det hugsar eg ingenting av, seier Hans Ivar Bentdal på telefon, når vi ringer for å høyre korleis det gjekk med utforskisalet.

- Fekk du seld dei? - Det veit eg rett og slett ikkje. Men det stemmer at eg var ak-tiv utforkøyrar på den tida, så omløpet av ski vart ganske stort. Ingenting av det er att no, så no-kre ski skifta nok hender, om dei ikkje vart kasta, seier han.

Seld?Ei av dei fyrste rubrikkannonsene i Vigga sto ein ung kar frå Dombås for.

Hans Ivar Bentdal på skiferie i alpene. (Privat foto)


Faksimile frå Vigga i 1987 som rubrikkan-nonsa sto.

5år2

30 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

I Vigga nummer seks fra 1987 står daværende råd-mann i Lesja, Per Land-mark, frem og oppfordrer til å se på mulighetene rundt kommunesammen-slåing mellom Lesja og Dovre.

Temaet er ikke blitt mindre ak-tuelt med tiden, og det knytter seg sterke følelser til det blant innbyggerne i begge kommunene. Ordførerne i kommunene, Steinar Tronhus og Bengt Fasteraune, oppfordrer imidlertid folk til å se på en tilnærming i kommunestruk-turen med et åpent sinn.

Slå Lesja og Dovre sammenHovedpunktene i oppfordringen fra Landmark i 1987 var at han mente at Lesja og Dovre hører sammen, både geografisk og næ-ringsmessig. Videre mente han at en sammenslåing ville bedre det faglige miljøet i forskjellige instanser, samt gi innsparinger på administrasjonssiden. Landmark presiserte viktigheten av å foku-sere på Dombås som et senter for begge kommunene, da han mente at Otta aldri ville kunne bli et regi-onsenter for Lesja og Dovre. Han var likevel klar over at avstandene ville være et negativt trekk og en utfordring.Lesjas ordfører, Steinar Tronhus, har sitt eget 25 års jubileum i år, da det er 25 år siden han kom inn i kommunestyret første gang. Han husker Landmark som en fritta-lende person.

- Han la ikke mye i mellom, men snakket rett fra leveren, erindrer Tronhus.Lesjaordføreren forteller at temaet kommunesammenslåing har vært tilbakevendende i løpet av disse 25 årene.

- Temaet har vært oppe med ujevne mellomrom, men det har aldri vært så aktuelt som nå, slår han fast.

Sterke føringerOrdførerne i begge kommunene understreker at selv om kommu-nene allerede samarbeider godt

Kommunesammenslåing:

Stadig aktuelt temapå flere områder, så er det nødvendig å se på enda flere potensielle samar-beidsområder.

- Det er kommet og vil komme sterke føringer om økt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Vi

h a r mottatt signaler om at kommunestrukturen vil bli et tema i tiden frem-over. Det er derfor viktig at vi ser på løsninger selv, slik at vi kan sikre så gode løsninger som mulig for

innbyggerne. Dersom vi ikke er i forkant med dette, kan vi risikere at vi blir pålagt andre, og ikke fullt så gode løsninger, sier Tronhus, og Fasteraune er enig.

- Men det betyr jo ikke at man skal endre eller samle alt. Det vil for eksempel ikke være aktuelt å røre ved skole- og barnehagestruk-turen. Mens på andre områder vil det være aktuelt å tenke hele Norddalsregionen under ett, leg-ger han til og trekker frem felles kontor for økonomi og lønn som et aktuelt interkommunalt samar-beidsområde.

Stort ikke nødvendigvis braDet er ingen tvil om at sterke krefter er i sving for å påvirke fremtidens kommunestruktur. Senest i januar i år gikk Nærings-livets Hovedorganisasjon, NHO, ut med et ønske om at det skal settes ned et utvalg som kan se på muligheten for å gjennomføre kommunesammenslåinger, uten hensyn til kommunenes ønsker.

NHO mener at færre og større kommuner vil bedre det offent-lige tjenestetilbudet. Fasteraune og Tronhus er ikke uforbeholdent enige i dette.

- Det er ikke nødvendigvis slik at stort er bra. Samtidig ser vi jo at enkelte fagmiljøer kan ha god nytte av å samles, og at vi vil ha større mulighet til å sikre oss dyk-tige fagfolk ved å legge til rette for et slik felles fagmiljø. Eksempel-vis har tannlegene i kommunene et ønske om å kunne samles ved ett senter, for å ha fordelene av et kollegialt fellesskap, forklarer Fasteraune.

- Her er det jo også snakk om kost-nader. Det er fryktelig dyrt å ha et operativt tannlegekontor, legger Tronhus til.

Avstander en utfordringOrdførerne lover å holde overopp-syn med legevaktordningen som er jobbet frem den siste tiden, slik at ting fungerer slik det skal.

- Vi kommer til å følge den kritisk i tiden fremover, spesielt med hensyn til terskelen for når bak-vakten skal kalles ut. Det er bedre at bakvakten blir kalt ut en gang for mye, enn en gang for lite, sier Fasteraune med ettertrykk.

- Dette må klart inn i instruksen til legevakten, og her må dette med avstand vektlegges og tas hensyn til. I forbindelse med dette er samarbeid spesielt viktig for å få til gode løsninger, fortsetter Tronhus.De er skjønt enige med Landmark i at avstandene blir den store

utfordringen i prosessen for å få til gode løsninger, ikke bare med hensyn til legevaktordningen, men også med tanke på andre samarbeidsområder.

- Vi ønsker en tydelig diskusjon rundt dette, og avstander vil være et viktig aspekt, sier Fasteraune.

Dombås som sentrumSom Landmark oppfordrer begge ordførerne innbyggerne til å se på Lesja og Dombås som ett marked, med Dombås som et naturlig sentrum, både handels- og tjenes-temessig.

- Dombås er et viktig trafikknute-punkt, og vi har allerede mange gode butikker og tjenester der, sier Fasteraune.

- Det er viktig å styrke tilbudet her ytterligere, for det vil være bra for bygdesamfunnet i begge kommunene. Alternativet kan være at bedrifter og tjenester blir flyttet enda lenger unna, legger Tron-hus til.Selv om ordførerne er innstilt på å imøtekomme sentrale krav om en tet-tere kommunestruktur, vil de på ingen måte fremstå som forkjempere for kom-munesammenslåing.

- Vi er i utgangspunktet ikke for en sammenslåing, men man kan rett og slett ikke kjempe mot sentrale føringer. Derfor er vi nødt til å tenke på en annen måte enn tidligere, for å

kunne styrke området vårt. For meg er det essensielle å jobbe for det som er viktigst for innbyg-gerne, og ikke bruke energi på saker man vet man vil tape, sier Tronhus.

- Vi må begynne nå å jobbe oss gjennom de forskjellige delene. Da ser jeg for meg at brikkene vil falle på plass etter hvert gjennom en mer naturlig prosess enn hvis vi venter til påleggene kommer, avslutter Fasteraune.

Slik så Vigga anno 1987 for seg at det nye kommunevåpenet ville bli, dersom kommu-nene Lesja og Dovre slo seg sammen.

Tidligere rådmann i Lesja, Per Landmark, sto frem i Vigga nummer 6 i 1987 og oppfordret Lesja og Dovre til å slå seg sammen.

Stort sett enige: Ordførerne i Lesja og Dovre, Steinar Tronhus (t.v.) og Bengt Fasteraune samarbeider allerede godt på mange områder, og flere vil det bli i tiden fremover

MONICA HJELLE

5år2

30 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

I Vigga nummer seks fra 1987 står daværende råd-mann i Lesja, Per Land-mark, frem og oppfordrer til å se på mulighetene rundt kommunesammen-slåing mellom Lesja og Dovre.

Temaet er ikke blitt mindre ak-tuelt med tiden, og det knytter seg sterke følelser til det blant innbyggerne i begge kommunene. Ordførerne i kommunene, Steinar Tronhus og Bengt Fasteraune, oppfordrer imidlertid folk til å se på en tilnærming i kommunestruk-turen med et åpent sinn.

Slå Lesja og Dovre sammenHovedpunktene i oppfordringen fra Landmark i 1987 var at han mente at Lesja og Dovre hører sammen, både geografisk og næ-ringsmessig. Videre mente han at en sammenslåing ville bedre det faglige miljøet i forskjellige instanser, samt gi innsparinger på administrasjonssiden. Landmark presiserte viktigheten av å foku-sere på Dombås som et senter for begge kommunene, da han mente at Otta aldri ville kunne bli et regi-onsenter for Lesja og Dovre. Han var likevel klar over at avstandene ville være et negativt trekk og en utfordring.Lesjas ordfører, Steinar Tronhus, har sitt eget 25 års jubileum i år, da det er 25 år siden han kom inn i kommunestyret første gang. Han husker Landmark som en fritta-lende person.

- Han la ikke mye i mellom, men snakket rett fra leveren, erindrer Tronhus.Lesjaordføreren forteller at temaet kommunesammenslåing har vært tilbakevendende i løpet av disse 25 årene.

- Temaet har vært oppe med ujevne mellomrom, men det har aldri vært så aktuelt som nå, slår han fast.

Sterke føringerOrdførerne i begge kommunene understreker at selv om kommu-nene allerede samarbeider godt


Stadig aktuelt temapå flere områder, så er det nødvendig å se på enda flere potensielle samar-beidsområder.

- Det er kommet og vil komme sterke føringer om økt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Vi

h a r mottatt signaler om at kommunestrukturen vil bli et tema i tiden frem-over. Det er derfor viktig at vi ser på løsninger selv, slik at vi kan sikre så gode løsninger som mulig for

innbyggerne. Dersom vi ikke er i forkant med dette, kan vi risikere at vi blir pålagt andre, og ikke fullt så gode løsninger, sier Tronhus, og Fasteraune er enig.

- Men det betyr jo ikke at man skal endre eller samle alt. Det vil for eksempel ikke være aktuelt å røre ved skole- og barnehagestruk-turen. Mens på andre områder vil det være aktuelt å tenke hele Norddalsregionen under ett, leg-ger han til og trekker frem felles kontor for økonomi og lønn som et aktuelt interkommunalt samar-beidsområde.

Stort ikke nødvendigvis braDet er ingen tvil om at sterke krefter er i sving for å påvirke fremtidens kommunestruktur. Senest i januar i år gikk Nærings-livets Hovedorganisasjon, NHO, ut med et ønske om at det skal settes ned et utvalg som kan se på muligheten for å gjennomføre kommunesammenslåinger, uten hensyn til kommunenes ønsker.

NHO mener at færre og større kommuner vil bedre det offent-lige tjenestetilbudet. Fasteraune og Tronhus er ikke uforbeholdent enige i dette.

- Det er ikke nødvendigvis slik at stort er bra. Samtidig ser vi jo at enkelte fagmiljøer kan ha god nytte av å samles, og at vi vil ha større mulighet til å sikre oss dyk-tige fagfolk ved å legge til rette for et slik felles fagmiljø. Eksempel-vis har tannlegene i kommunene et ønske om å kunne samles ved ett senter, for å ha fordelene av et kollegialt fellesskap, forklarer Fasteraune.

- Her er det jo også snakk om kost-nader. Det er fryktelig dyrt å ha et operativt tannlegekontor, legger Tronhus til.

Avstander en utfordringOrdførerne lover å holde overopp-syn med legevaktordningen som er jobbet frem den siste tiden, slik at ting fungerer slik det skal.

- Vi kommer til å følge den kritisk i tiden fremover, spesielt med hensyn til terskelen for når bak-vakten skal kalles ut. Det er bedre at bakvakten blir kalt ut en gang for mye, enn en gang for lite, sier Fasteraune med ettertrykk.

- Dette må klart inn i instruksen til legevakten, og her må dette med avstand vektlegges og tas hensyn til. I forbindelse med dette er samarbeid spesielt viktig for å få til gode løsninger, fortsetter Tronhus.De er skjønt enige med Landmark i at avstandene blir den store

utfordringen i prosessen for å få til gode løsninger, ikke bare med hensyn til legevaktordningen, men også med tanke på andre samarbeidsområder.

- Vi ønsker en tydelig diskusjon rundt dette, og avstander vil være et viktig aspekt, sier Fasteraune.

Dombås som sentrumSom Landmark oppfordrer begge ordførerne innbyggerne til å se på Lesja og Dombås som ett marked, med Dombås som et naturlig sentrum, både handels- og tjenes-temessig.

- Dombås er et viktig trafikknute-punkt, og vi har allerede mange gode butikker og tjenester der, sier Fasteraune.

- Det er viktig å styrke tilbudet her ytterligere, for det vil være bra for bygdesamfunnet i begge kommunene. Alternativet kan være at bedrifter og tjenester blir flyttet enda lenger unna, legger Tron-hus til.Selv om ordførerne er innstilt på å imøtekomme sentrale krav om en tet-tere kommunestruktur, vil de på ingen måte fremstå som forkjempere for kom-munesammenslåing.

- Vi er i utgangspunktet ikke for en sammenslåing, men man kan rett og slett ikke kjempe mot sentrale føringer. Derfor er vi nødt til å tenke på en annen måte enn tidligere, for å

kunne styrke området vårt. For meg er det essensielle å jobbe for det som er viktigst for innbyg-gerne, og ikke bruke energi på saker man vet man vil tape, sier Tronhus.

- Vi må begynne nå å jobbe oss gjennom de forskjellige delene. Da ser jeg for meg at brikkene vil falle på plass etter hvert gjennom en mer naturlig prosess enn hvis vi venter til påleggene kommer, avslutter Fasteraune.

Slik så Vigga anno 1987 for seg at det nye kommunevåpenet ville bli, dersom kommu-nene Lesja og Dovre slo seg sammen.

Tidligere rådmann i Lesja, Per Landmark, sto frem i Vigga nummer 6 i 1987 og oppfordret Lesja og Dovre til å slå seg sammen.

Stort sett enige: Ordførerne i Lesja og Dovre, Steinar Tronhus (t.v.) og Bengt Fasteraune samarbeider allerede godt på mange områder, og flere vil det bli i tiden fremover

MONICA HJELLE


Odd Rune Brun (45) fra Dombås ble den første som ble ansatt i Vigga i tillegg til ekteparet Amble. Han ble der i ni år, før han begynte på tryk-keriet på Otta.

Odd Rune hadde gått teknisk tegning på Teknikeren på Gjøvik, og skulle egentlig begynne som tegner i et VVS firma der. Mari Mette Aspehol, som på den tiden var hans kjæreste, startet opp frisørsalong på Dombås, og derfor flyttet også han hjem for å satse for fullt på kjærligheten. Og lurt var det, for til sommeren feirer de 25-års bryllupsdag samtidig som Vigga feirer, og frisørsa-longen hennes fyller også 25 år.

Odd Rune Brun:

Den Første ansatteArtig og lærerik tidAmble kontaktet Odd Rune og tilbydde han jobb i Studio A som annonseselger. Han takket ja, og ni år i Vigga startet.

- Det var en artig og lærerik tid. Selv om vi bestandig hadde mye å gjøre, tok vi oss tid til å slå av en prat og gjerne snakke litt tullprat også. Jeg både lagde og solgte an-nonser, og i tillegg lagde vi mye små trykk-saker. Det var ikke så lett å selge annonser til å begynne med, for ingen i næringslivet var vant med å annonsere i en lokalavis, men smått om senn ble det dreis på sakene, forteller Odd Rune.

En Mac på delingOdd Rune blar i gamle bilder som ble tatt opp gjennom årene han jobbet i Vigga. Det er en ny historie for hvert bilde, og han forteller blant annet om tiden da de hadde bare én Mac-maskin på deling på Viggakontoret. - Det var en spennende tid, og det hendte at jeg prøvde meg som journalist også, i travle tider, sier han og smiler.

- Jeg husker tiden på Breidablikk. Der hadde også Dovre Dataarkiv sine kontorer, og Dovre Data hadde datakurs. Det jobbet en skokk med snakkesalige damer der, og på den tiden var det jo lov til å røyke inne på pauserommet. Det var det mange som gjorde, for jammen var det stint der noen ganger, legger han leende til.

Heldig som har henneDa Odd Rune hadde jobbet en stund på Vigga, begynte også Margot Olsen og Anne Marie Aa.

- Margot var som en mor for oss, og jeg husker mange gode samtaler med henne. Anne Marie var, og er vel, fortsatt litt av en kunstner. Hun er liksom selve Vigga,

hun, og jammen er avisen heldig som har henne, sier han.

- Funka før åHan forteller om måtene de lagde avis på før, og at det den gangen tok lang tid å få på plass noen sider, slik at de kunne gi ut

en avis i måneden.- Den tekniske biten forbedret seg likevel litt, når vi flyttet over til Storrusten-bygget. Det ble litt fremgang på en måte, sier Odd Rune og ler litt, og legger til at

- De funka før å, men dæ æ mykjy lett-vintar nå.

Her står f.v. Odd Rune Brun, Marit Amble, Anne Marie Aa og Asbjørn Amble fremfor Vigga sine kontorlokaler i Storrusten-bygget. Bildet tatt i januar 1995. (Arkiv)

Odd Rune Brun (45) opprinnelig fra Otta, var den første som ble ansatt i Vigga i tillegg til ekteparet Amble.


Odd Rune på kontoret sitt i Vigga. Legg merke til den lille skjermen som Macen hans hadde.


Stadig aktuelt tema

5år2

32 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

NEDLAGT FOR 25 ÅR SIDENSkeievoll skole i Dovre

I sin første årgang skrev Vigga en artikkel om at Skeievoll skole gikk mot nedleggelse. Vi har i anledning jubileumsutgaven tatt kontakt med elever og lærere som var ved skolen dette siste året, og hørt hva de har gjort siden den gang.

[email protected] ANNE MARIE AA

Magne Botten (67)Bor på Dovre. Pensjonist. Jobbet 14 år på Skeievoll før han be-gynte på Dovre ungdomsskole der han sluttet for tre år siden.

– Det som var spesielt på Skeievoll, var at den var en fådelt skole. Det vil si at flere årstrinn ble slått sammen. De siste årene var det todelt, der første til tredje klasse var sammen, og fjerde til sjette.Det var ikke var noe problem å undervise opp til tre klasser sam-tidig. Alt har med organisering å gjøre, og de eldste hjalp ofte de yngre når det var behov for det.Jeg husker at vi ofte hadde skole utenfor klasserommene. Da dro vi som regel til Killisand. Vi hadde store friheter til å drive skolen og prøve ut nye ting i en liten modell. Jeg har god kontakt med

elevene når jeg møter dem. Jeg tror ikke at det er noen som går forbi meg uten å hilse.Den beste kommentaren jeg har fått var nok av Erik Aasen under en innebandykamp på skolen. Jeg tror han gikk i førsteklasse. Han hadde nylig felt melketennene i overkjeven, som mange i den alderen. Under kampen slo han og en annen køllene sammen, slik at bal-len spratt opp i munnen på Erik. Det ble blod og tårer, og litt trøsting på benken, men Erik hadde ikke tid til å sitte lenge før han var utpå igjen, og da sa han til meg: Det va jammen bra e va tannlaus, hell så ha e sikkert sli utu me tenn´.

Skeievoll skole 1987/1988. Foran f.v.: Lasse Stadeløkken (3. kl), Ragnhild Fransplass (1. kl.), Erik Aasen (1. kl.), Mette Nyløkken (3. kl.), Ragnhild Aasen (3. kl.), lærer Johan Benjaminsen, Frode Killi (4. kl.), Ståle Lien (4. kl.), Kristin Hoelsbrekken (4. kl.), Knut Edvin Lindsø (6. kl.) , Marianne Lysbakken (3. kl.), Kai Arne Lien (6. kl.), Gaute Botten (6. kl.) og lærer Anne Kari Eriksen. Bak f.v.: Rektor Magne Botten og Ann Kristin Holshagen (5. kl.) (Bildet er utlånt av Magne Botten)

Lasse Stadeløkken (33) Bor på Dombås, jobber som markedsansvarlig i Nasjonalparkriket Reiseliv AS. Tiden på Skeievoll var bekymringsløs og god. Samholdet mellom elevene var helt spesiell, det samme var forholdet til lærerne. Og jeg tror ikke det var mange skoler der vaktmes-teren spanderte is på alle elevene når han hadde lyst til det ...

Ragnhild Fransplass (32)Bor i Øyer og jobber som lærer ved Mesna Videregående skole + tar siste året på mastergrad i bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark.

– Jeg har en datter som tar mye av min tid. Ellers går det en del i skigåing og telemarkkjøring. Og så hund og jakt da.Jeg fikk desverre bare ett år på Skeievollskolen før den ble lagt

ned. Husker blant annet at vi var samlet 1. 2. og 3. klasse i undervisningen. Godt gjort av lærerene å skulle legge opp til god undervisning der. Og så ble det brukt kubjølle når det skulle ringes inn fra friminuttene.

Erik Aasen (31)Bor på Dombås.

– Jeg gikk i klassen til Ragnhild Fransplass. Det var bare oss to i klas-sen. Jeg husker året på Skeievollskolen som et godt år.

Mette Runhild Nyløkken (33)Bor i Ådalen, to mil nord for Hønefoss. Selvstendig nærings-drivende, driver som hovslager bl.a. på Øvrevoll. Jobber også som veterinærassistent.

– Jeg startet i Skeievoll ett år tidlig-ere enn normalt for ikke å bli alene i 1. klasse. Det året jeg begynte, var vi tre stykker. Jeg husker at Lasse Stadeløkken kom som tilflyttende

andre året, men siden han alt kunne lese og skrive, hoppet han over 1. klasse og begynte sammen med oss. Det beste minnet er all tiden vi brukte på å leke cowboy og indianer, der alle klassetrinn var med. Jeg kommer selvfølgelig hel-ler ikke unna Magne Botten som var en enestående lærer og person, helt fantastisk. Det var noe helt spesielt å få gå i Skeievoll, slike skoler finnes ikke lenger.

Ragnhild Aasen Willis (33)Fulltids student på University of Hawaii, Maui Campus. Innen to år håper jeg å ha fysioterapeut autorisasjon i Hawaii. Jeg har en datter, Nora Day, som er snart 6. Jeg forteller alle om hvor fint det var på Skeievoll, føler meg veldig heldig som fikk gå der. Vaktmeste-ren, Jacob, som kom inn 1. klassa med kroneis til alle sammen, og alle turene med Magne ut i skogen

for å se på harelort og høre på fuglesang. Og Anne Kari som leste bok til oss. Juletrefest var stas og utearealet var supert. Vi fikk egentlig ikke lov opp på vedskjul taket. Men det var veldig artig å klatre opp om vintern og kaste snøball på dem på lekeplassen. Det var omtrent det verste vi gjorde!

Ann-KristinHolshagen (35)Gift, to døtre på 10 og tre år. Bor på hjemlige trakter siden sommeren 2008, etter mange år i Trøndelag. Er saubonde, mor, kjerring og under utdanning til å bli interiørkonsulent.

– Jeg kom flyttende fra Lesja, og gikk alene i 5. klasse i Skeievoll, men vi hadde

samlet undervisning med 4. til 6. klasse. Det var ikke så mange unger der annet enn at vi ble litt kjent med alle, på tvers av klassene. Jeg gikk bare ett år på Skeievoll, men jeg husker godt bygningen og iveren etter å utforske når vi en sjelden gang fikk luske rundt på loftet. Ellers tror jeg nok vi hadde en ganske allsidig skolehverdag, i alle fall for sin tid.

5år2

32 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

NEDLAGT FOR 25 ÅR SIDENSkeievoll skole i Dovre

I sin første årgang skrev Vigga en artikkel om at Skeievoll skole gikk mot nedleggelse. Vi har i anledning jubileumsutgaven tatt kontakt med elever og lærere som var ved skolen dette siste året, og hørt hva de har gjort siden den gang.


Magne Botten (67)Bor på Dovre. Pensjonist. Jobbet 14 år på Skeievoll før han be-gynte på Dovre ungdomsskole der han sluttet for tre år siden.

– Det som var spesielt på Skeievoll, var at den var en fådelt skole. Det vil si at flere årstrinn ble slått sammen. De siste årene var det todelt, der første til tredje klasse var sammen, og fjerde til sjette.Det var ikke var noe problem å undervise opp til tre klasser sam-tidig. Alt har med organisering å gjøre, og de eldste hjalp ofte de yngre når det var behov for det.Jeg husker at vi ofte hadde skole utenfor klasserommene. Da dro vi som regel til Killisand. Vi hadde store friheter til å drive skolen og prøve ut nye ting i en liten modell. Jeg har god kontakt med

elevene når jeg møter dem. Jeg tror ikke at det er noen som går forbi meg uten å hilse.Den beste kommentaren jeg har fått var nok av Erik Aasen under en innebandykamp på skolen. Jeg tror han gikk i førsteklasse. Han hadde nylig felt melketennene i overkjeven, som mange i den alderen. Under kampen slo han og en annen køllene sammen, slik at bal-len spratt opp i munnen på Erik. Det ble blod og tårer, og litt trøsting på benken, men Erik hadde ikke tid til å sitte lenge før han var utpå igjen, og da sa han til meg: Det va jammen bra e va tannlaus, hell så ha e sikkert sli utu me tenn´.


Lasse Stadeløkken (33) Bor på Dombås, jobber som markedsansvarlig i Nasjonalparkriket Reiseliv AS. Tiden på Skeievoll var bekymringsløs og god. Samholdet mellom elevene var helt spesiell, det samme var forholdet til lærerne. Og jeg tror ikke det var mange skoler der vaktmes-teren spanderte is på alle elevene når han hadde lyst til det ...

Ragnhild Fransplass (32)Bor i Øyer og jobber som lærer ved Mesna Videregående skole + tar siste året på mastergrad i bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark.

– Jeg har en datter som tar mye av min tid. Ellers går det en del i skigåing og telemarkkjøring. Og så hund og jakt da.Jeg fikk desverre bare ett år på Skeievollskolen før den ble lagt

ned. Husker blant annet at vi var samlet 1. 2. og 3. klasse i undervisningen. Godt gjort av lærerene å skulle legge opp til god undervisning der. Og så ble det brukt kubjølle når det skulle ringes inn fra friminuttene.

Erik Aasen (31)Bor på Dombås.

– Jeg gikk i klassen til Ragnhild Fransplass. Det var bare oss to i klas-sen. Jeg husker året på Skeievollskolen som et godt år.

Mette Runhild Nyløkken (33)Bor i Ådalen, to mil nord for Hønefoss. Selvstendig nærings-drivende, driver som hovslager bl.a. på Øvrevoll. Jobber også som veterinærassistent.

– Jeg startet i Skeievoll ett år tidlig-ere enn normalt for ikke å bli alene i 1. klasse. Det året jeg begynte, var vi tre stykker. Jeg husker at Lasse Stadeløkken kom som tilflyttende

andre året, men siden han alt kunne lese og skrive, hoppet han over 1. klasse og begynte sammen med oss. Det beste minnet er all tiden vi brukte på å leke cowboy og indianer, der alle klassetrinn var med. Jeg kommer selvfølgelig hel-ler ikke unna Magne Botten som var en enestående lærer og person, helt fantastisk. Det var noe helt spesielt å få gå i Skeievoll, slike skoler finnes ikke lenger.

Ragnhild Aasen Willis (33)Fulltids student på University of Hawaii, Maui Campus. Innen to år håper jeg å ha fysioterapeut autorisasjon i Hawaii. Jeg har en datter, Nora Day, som er snart 6. Jeg forteller alle om hvor fint det var på Skeievoll, føler meg veldig heldig som fikk gå der. Vaktmeste-ren, Jacob, som kom inn 1. klassa med kroneis til alle sammen, og alle turene med Magne ut i skogen

for å se på harelort og høre på fuglesang. Og Anne Kari som leste bok til oss. Juletrefest var stas og utearealet var supert. Vi fikk egentlig ikke lov opp på vedskjul taket. Men det var veldig artig å klatre opp om vintern og kaste snøball på dem på lekeplassen. Det var omtrent det verste vi gjorde!

Ann-KristinHolshagen (35)Gift, to døtre på 10 og tre år. Bor på hjemlige trakter siden sommeren 2008, etter mange år i Trøndelag. Er saubonde, mor, kjerring og under utdanning til å bli interiørkonsulent.

– Jeg kom flyttende fra Lesja, og gikk alene i 5. klasse i Skeievoll, men vi hadde

samlet undervisning med 4. til 6. klasse. Det var ikke så mange unger der annet enn at vi ble litt kjent med alle, på tvers av klassene. Jeg gikk bare ett år på Skeievoll, men jeg husker godt bygningen og iveren etter å utforske når vi en sjelden gang fikk luske rundt på loftet. Ellers tror jeg nok vi hadde en ganske allsidig skolehverdag, i alle fall for sin tid.


NEDLAGT FOR 25 ÅR SIDEN


Johan Toralf Eugen Benjamin-sen (75)Kona Liv og jeg bor på Inderøy. Vi har bodd her siden 1994 da vi flyttet fra Dombås. Jeg er pensjonist og har vært det siden 2001. Mye av tida som pensjonist har

gått med til å minnes tiden i Skeievoll og Dombås. Det har skjedd gjennom produk-sjon av 22 DVD-er som nå er å finne på biblioteket på Dovre ungdomsskole. Tida ved Skeievoll skole var en inspirerende tid som lærer. Godt miljø med samarbeids-villige elever, foreldre og lærere.

Anne Kari Eriksen Jeg hadde bare en delstil-ling på skolen de to siste årene før skolen ble ned-lagt, så derfor har jeg ikke så mye å bidra med i denne sammenhengen. Jeg husker bare at det var veldig mye vi kunne gjøre på skolen fordi vi var så få. Vi hadde ski-renn, inviterte Fredheim

på underholdning, og hadde stor oppslutning på alle tilstelninger ellers.Foreldrene støttet skikkelig bra opp om skolen sin, og jeg hadde to lærerike og hyggelige år i Skeievoll.

Frode Henning Killi (34)Bosatt på Otta siden 1998. Forlovet, fire barn i alderen 13 til ett år. Jobber som fabrikksjef på Nor-Dan AS avd Otta (vindusfabrikk).

- Jeg husker tiden på Skeivoll som en bra

tid, hvor det var godt miljø på skolen og en nærhet mellom alle elever og lærere. Etter at jeg fikk skolebarn selv, har jeg tenkt spesielt over hvor godt vi hadde det i og med at vi var såpass få i antall. Dette gjelder både i ren skolesammenheng (lærers tid til den enkelte), men også på ulike arrangementer som for eksempel 17.mai-feiringer med flere generasjoner som deltok.

Ståle Lien (34) Har etter 10 år utenbygds, flyttet tilbake til Dovre og tatt over familiegården, Haugje.

– Det jeg husker best fra Skeievoll er helt klart vaktmesteren Jakob Eriksen. Han var veldig snill mot oss, og han gikk under kallenavnet bestefar.

Jeg husker han hadde en hund som alltid var med (tror han hette Pan.) Og det som var høydepunktet var at nede i kjelleren hadde bestefar et vaktmester skap. Noen ganger fikk vi lov og bli med ned i kjelleren for å se hva han hadde i skapet. Der hadde han M (godteri altså). Husker at det å få godteri på skolen ble opplevd som helt fantastisk. Vi måtte også love å ikke si noe til lærerne. Så det var en viss spenning knyttet til det hele.

Kristin Hoelsbrekken (34)Bor i Gran på Hadeland sammen med samboer, Morten og to barn.Gjermund på seks år og Helene på to år.

– Jeg jobber som assis-tent skole/SFO på Sanne Skole.

Knut Edvin Lindsø (36)Bor på Dovre og har nylig tatt over hjemgården.

– Jeg gikk i 6. klasse da skolen ble nedlagt. Jeg husker jeg synes det var fint å gå på Skeievoll. Det var godt miljø der.

Marianne Lysbakken (33)Bor i Sandnessjøen med min samboer Allan Johan-sen. Jeg jobber som purser i Hurtigruten, og er nå tilbake på MS Nordlys, der vi holder på å bygge opp igjen skipet etter brannen i september, som skal være klart for seiling igjen den

20. mars. Jeg husker godt Skeievoll skole, og de tre første skoleårene i mitt liv der. Vi hadde mange artige ski-dager der, som også er foreviget på film. Vi så den for et par år siden, og fikk oss en god latter av flotte klær og kreative hårsveiser der. Det ble også laget en film,

”Mysteriet om den svarte katten”, som var veeeldig spennende da, med flere gode skuespillertalenter der også. Ellers husker jeg artige sekkeløp, skjeløp, etc på 17. mai, og så klart skuespillet som ble vist på juletrefesten. Reveenka ble blant annet satt opp husker jeg. Det var tre hyggelige skoleår.

Gaute Botten (36)Bor på i tomannsbolig på Grefsen i Oslo med kone og to små gutter. Arbeider i Det Norske Veritas som revisjonsleder.

– Etter Skeievoll var det ung-domsskolen på Dombås og der-etter Hjerleid. I 1994 kom jeg inn på Befalsskolen i Harstad og jobbet deretter i Forsvaret noen år før jeg begynte på Universitetet i Trondheim. Jeg ble i 2004 utek-

saminert som Cand. Scient. i kjemi. Skeievoll var ikke så stor så vi var avhengige av å holde sammen på tvers av alderstrinn. Jeg husker tiden der som svært fin med god plass til å utfordre seg selv.

Kai Arne Lien (37)Bor på Ridabu (Hamar) Siste kull som gikk 1.-6. klasse i Skeievoll.

–Minner fra Skeievoll: Vaktmester Jakob Eriksen, aka bestefar. Han hadde god tid til en prat og ofte hadde han en liten søtsak (ofte M) liggende i skapet. Harde in-nebandykamper med Johan Ben-jaminsen i gym. Lange friminutt med fotball i verdensklasse? Lang

skolevei til og fra. Sjoggballkrig. Hoppbakken. Smågodt på Strandbu. Loftet med utstoppa dyr, verdenskart og andre fixsfakserier. Lite, trygt og godt...

5år2

34 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Inne i de lekre lokalene, som nærmest ser ut til å være hentet rett ut av et interiørblad, finner vi tre blide damer. Eldri Riise (65), Anne Karin Riise (45) og Olaug Lien Einbu (30) har alle et hjerte som banker litt ekstra for Blom-sterstugu.

Manglet blomsterbutikkAnne Karin forteller at foreldrene gjorde henne oppmerksom på at det var ledige lokaler til leie i kommunehuset.

– Jeg visste at jeg ville starte en bedrift, og fant ut at blomsterbu-tikk var greia, fordi det ikke fantes på Lesja fra før. Jeg startet opp sammen med et håndverksutsalg som het Tusenflid, der lokale produsenter leverte varer. Det var egentlig fint, fordi vi delte på alle utgifter, forteller hun.Tusenflid var med en to-tre år før de trekte seg ut. Men blomsterbu-tikken hadde økende trafikk, og plassen som ble til overs etter at Tusenflid flyttet, var kjærkommen. Eldri jobbet i Lesja kommune da datteren startet butikk, men etter noen år ga også hun seg med i bedriften.

Kunne ingenting– Jeg kunne ingenting da jeg sta-ret. Jeg var ikke fylt 20 en gang, men jeg hadde ungdommens mot og var ikke redd. Jeg skrev jukselapper som jeg hadde over

alt, og så gikk jeg kurs. Mamma kunne faktisk sette sammen en pen dekorasjon fra før, men ikke jeg, forteller Anne Karin, som i dag jobber som lærer.Eldri og Anne Karin smiler når de tenker tilbake på hvor lite de kunne den gang. Og forteller om hva som var lov og ikke når det gjaldt sorgbinderi.

– Det skulle ikke være brudeslør og gule roser, for brudeslør var for festlig, og gule roser var falskt, sier Eldri, og rister på hodet.Blomsterstugu ble åpnet 1. juli 1987, og Eldri husker godt åp-ningsdagen.

– Da hadde vi tilbud på en rose som heter Garnett, som var 30 centimeter høy. De tok vi 10 kroner for på åpningsdagen. I dag er rosene 40 centimeter høye og koster 30 kroner. Så prisene har ikke økt mye på alle disse årene, sier Eldri. Hun forteller at det også er litt artig å tenke på at de har tatt seg ut lønn fra dag én.

Hjemmesnekret– Hele innredningen var hjemme-snekret. Det var pappa som gjorde alt, så utgiftene ikke skulle bli så store. Det er vel kanskje det som har gjort at vi har blitt 25 år også, at vi har vært nøysomme, mener Anne Karin.– Ja, det å sette tæring foran næring, er et godt uttrykk, sier Eldri, og forteller at det har Olaug fått høre mange ganger.Hjelp fikk de også gjennom andre, som da Laila Holsbrekken kom og lærte bort hvordan de skulle sette sammen roser, fordi hun

hadde jobbet i blomsterbutikk før. Senere ble hun ansatt da Anne Karin fikk sitt eldste barn, Erland, i 1991.

Støttet av bygdaBygdefolket har bestandig støttet godt om blomsterbutikken sin. I de senere årene har kundene også kommet både fra Dombås og særlig fra hytteområdene rundt Bjorli.

– Folk er flinkere til å tørre å kjøpe utradisjonelt. Før var det bare tre roser og brudeslør, eller nellik og krysantemum, men det har foran-dret seg, sier Eldri.Ja, og nå er vi kanskje mer på binderiet, etter som at det er så mye salg andre steder. Før var mye konsentrert rundt jula og enkeltblomster, nå er det mer binderi, og det er mer spennende også, mener Anne Karin.Men er det bedre kvalitet på blom-ster kjøpt i en blomsterbutikk?

– Du kan si at de snittede blom-strene våre får bedre stell. Rosene blir kokt for å få bedre holdbarhet, så vi passer nok bedre på. En kan nok si at det er lurt å gå på blom-sterbutikken for å få kvalitet, er alle tre enige om.Damene synes selv de er gode på brudebuketter, oppsatser og sorgbinderi, når vi spør om hva de selve vil trekke frem.

Flere eiereBedriften gikk fra å være et en-keltmannsforetak til aksjeselskap i 1997. Sammen med Anne Karin og Eldri, er Laila Holsbrekken på eiersiden. Olaug ble ansatt som daglig leder for fire år siden.

– Vi søkte etter en person som var ung, hadde fagbrev og som var interessert i faget, og Olaug var midt i blinken, sier Eldri.

– Jeg hadde fagbrev som blomster-dekoratør fra Vea, og hadde vært lærling på Otta i to år, da jeg fikk jobben. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å reise hjem igjen, men det var bra at jeg fikk dette tilbudet, sier Olaug, som er ekte lesjing bosatt på Dovreskogen.Hun synes ikke det er noe problem med pendlingen.

– Det tar 35 minutter å kjøre,og jeg skal jo innom barnehagen på Dovre i alle fall, sier hun.Med Sofie Olea på to, og Thea Andrine (8 mnd) hjemme, går dagene fort for Olaug. Alle de ansatte i Blomsterstugu er headhuntet, eller håndplukket, som Eldri heller kaller det.

– Marit Flittie Utgaard er fast ansatt, og som ekstrahjelp har vi Tonje Hareland, Anne Grethe Bøe Kolstad og Eli Odden, sier Eldri.

BegravelsesbyråBlomsterstugu har bestandig vært

opptatt av å stå på flere ben. I bu-tikken selger de også gaveartikler, og de hadde sågar en liten kafek-rok mens de ventet på at Lesja skulle få kafe, med det treffende navnet Mens vi venter ... Sist sommer ble butikken utvidet med begravelsesbyrå. Olaug er daglig leder og samboer Pål Rindal er faglig leder, ferdig kur-set i disse dager. Med seg har de Guri Kårbø som er vikar for Pål.

– Vi lekte med idéen om å starte begravelsesbyrå for mange år siden, men la det på is. Men når Pål sa seg interessert i å være med, ble det en realitet. Men vi planla i et helt år før vi startet, forteller Eldri.Damene forteller at den største investeringen var å kjøpe bil og utstyr. Garasje har de leid i det tidligere ammunisjonslageret på Dombås. De er glade for all hjelp de har fått på veien, og trekker spesielt frem regnskapsfører Au-dun Holsbrekken som gav dem god hjelp i oppstarten, og kom-munen som bestandig har vært behjelpelige.

– Folk har vært veldig positive til å få et begravelsesbyrå i Lesja og Dovre, forteller Olaug.

Og fra 1. juli blir det jubileums-feiring på Blomsterstugu med store overraskelser, lover trioen på Lesja.

F.v.: Anne Karin Riise, Eldri Riise og Olaug Lien Einbu foran Blomsterstugu som ble startet opp for 25 år siden.

25 ÅRHar blomstret i

5år2

Mange blomsterbutikker har gått dukken etter som bensinstasjoner, matbutikker og andre har tatt blomster inn i sortimentet sitt. Men ikke Blomster-stugu på Lesja. I sommer fyller de 25 år, og jubi-lanten blomstrer som aldri før.



Var redaktør (+ daglig leder) fra 2001 til 2004.Etter jeg dro fra de flotte jakt-markene på Dovrefjell satte jeg kursen for sol, sommer og sør-land. Bosatte meg i Lillesand hvor jeg i 6 år var journalist i

Lillesands-Posten. Samtidig var jeg også litteraturkritiker i Agder-posten. De siste to årene har jeg vært kommunikasjonsrådgiver i et kommunikasjonsbyrå i Arendal som heter Presis360. I tillegg har jeg hatt 20% som frilanser som har

resultert i to bøker (50 anbefalte turer på Sørlandet og Sjøfiske-håndboka; begge på Tun forlag). Dessuten er jeg juryleder for Sør-landets litteraturpris for tredje år på rad og ny-påtroppet leder av de årlige Ibsen- og Hamsun-dagene i

Grimstad som er en litteraturfesti-val over en uke i august. Frilans-tilværelsen er i ferd med å ta over for hverdags-32jobben. Tar gjerne turen tilbake til mine gamle jaktmarker når lauvet farges rødt ;-)

Torolf E. Kroglund (37), Lillesand

34 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Inne i de lekre lokalene, som nærmest ser ut til å være hentet rett ut av et interiørblad, finner vi tre blide damer. Eldri Riise (65), Anne Karin Riise (45) og Olaug Lien Einbu (30) har alle et hjerte som banker litt ekstra for Blom-sterstugu.

Manglet blomsterbutikkAnne Karin forteller at foreldrene gjorde henne oppmerksom på at det var ledige lokaler til leie i kommunehuset.

– Jeg visste at jeg ville starte en bedrift, og fant ut at blomsterbu-tikk var greia, fordi det ikke fantes på Lesja fra før. Jeg startet opp sammen med et håndverksutsalg som het Tusenflid, der lokale produsenter leverte varer. Det var egentlig fint, fordi vi delte på alle utgifter, forteller hun.Tusenflid var med en to-tre år før de trekte seg ut. Men blomsterbu-tikken hadde økende trafikk, og plassen som ble til overs etter at Tusenflid flyttet, var kjærkommen. Eldri jobbet i Lesja kommune da datteren startet butikk, men etter noen år ga også hun seg med i bedriften.

Kunne ingenting– Jeg kunne ingenting da jeg sta-ret. Jeg var ikke fylt 20 en gang, men jeg hadde ungdommens mot og var ikke redd. Jeg skrev jukselapper som jeg hadde over

alt, og så gikk jeg kurs. Mamma kunne faktisk sette sammen en pen dekorasjon fra før, men ikke jeg, forteller Anne Karin, som i dag jobber som lærer.Eldri og Anne Karin smiler når de tenker tilbake på hvor lite de kunne den gang. Og forteller om hva som var lov og ikke når det gjaldt sorgbinderi.

– Det skulle ikke være brudeslør og gule roser, for brudeslør var for festlig, og gule roser var falskt, sier Eldri, og rister på hodet.Blomsterstugu ble åpnet 1. juli 1987, og Eldri husker godt åp-ningsdagen.

– Da hadde vi tilbud på en rose som heter Garnett, som var 30 centimeter høy. De tok vi 10 kroner for på åpningsdagen. I dag er rosene 40 centimeter høye og koster 30 kroner. Så prisene har ikke økt mye på alle disse årene, sier Eldri. Hun forteller at det også er litt artig å tenke på at de har tatt seg ut lønn fra dag én.

Hjemmesnekret– Hele innredningen var hjemme-snekret. Det var pappa som gjorde alt, så utgiftene ikke skulle bli så store. Det er vel kanskje det som har gjort at vi har blitt 25 år også, at vi har vært nøysomme, mener Anne Karin.– Ja, det å sette tæring foran næring, er et godt uttrykk, sier Eldri, og forteller at det har Olaug fått høre mange ganger.Hjelp fikk de også gjennom andre, som da Laila Holsbrekken kom og lærte bort hvordan de skulle sette sammen roser, fordi hun

hadde jobbet i blomsterbutikk før. Senere ble hun ansatt da Anne Karin fikk sitt eldste barn, Erland, i 1991.

Støttet av bygdaBygdefolket har bestandig støttet godt om blomsterbutikken sin. I de senere årene har kundene også kommet både fra Dombås og særlig fra hytteområdene rundt Bjorli.

– Folk er flinkere til å tørre å kjøpe utradisjonelt. Før var det bare tre roser og brudeslør, eller nellik og krysantemum, men det har foran-dret seg, sier Eldri.Ja, og nå er vi kanskje mer på binderiet, etter som at det er så mye salg andre steder. Før var mye konsentrert rundt jula og enkeltblomster, nå er det mer binderi, og det er mer spennende også, mener Anne Karin.Men er det bedre kvalitet på blom-ster kjøpt i en blomsterbutikk?

– Du kan si at de snittede blom-strene våre får bedre stell. Rosene blir kokt for å få bedre holdbarhet, så vi passer nok bedre på. En kan nok si at det er lurt å gå på blom-sterbutikken for å få kvalitet, er alle tre enige om.Damene synes selv de er gode på brudebuketter, oppsatser og sorgbinderi, når vi spør om hva de selve vil trekke frem.

Flere eiereBedriften gikk fra å være et en-keltmannsforetak til aksjeselskap i 1997. Sammen med Anne Karin og Eldri, er Laila Holsbrekken på eiersiden. Olaug ble ansatt som daglig leder for fire år siden.

– Vi søkte etter en person som var ung, hadde fagbrev og som var interessert i faget, og Olaug var midt i blinken, sier Eldri.

– Jeg hadde fagbrev som blomster-dekoratør fra Vea, og hadde vært lærling på Otta i to år, da jeg fikk jobben. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å reise hjem igjen, men det var bra at jeg fikk dette tilbudet, sier Olaug, som er ekte lesjing bosatt på Dovreskogen.Hun synes ikke det er noe problem med pendlingen.

– Det tar 35 minutter å kjøre,og jeg skal jo innom barnehagen på Dovre i alle fall, sier hun.Med Sofie Olea på to, og Thea Andrine (8 mnd) hjemme, går dagene fort for Olaug. Alle de ansatte i Blomsterstugu er headhuntet, eller håndplukket, som Eldri heller kaller det.

– Marit Flittie Utgaard er fast ansatt, og som ekstrahjelp har vi Tonje Hareland, Anne Grethe Bøe Kolstad og Eli Odden, sier Eldri.

BegravelsesbyråBlomsterstugu har bestandig vært

opptatt av å stå på flere ben. I bu-tikken selger de også gaveartikler, og de hadde sågar en liten kafek-rok mens de ventet på at Lesja skulle få kafe, med det treffende navnet Mens vi venter ... Sist sommer ble butikken utvidet med begravelsesbyrå. Olaug er daglig leder og samboer Pål Rindal er faglig leder, ferdig kur-set i disse dager. Med seg har de Guri Kårbø som er vikar for Pål.

– Vi lekte med idéen om å starte begravelsesbyrå for mange år siden, men la det på is. Men når Pål sa seg interessert i å være med, ble det en realitet. Men vi planla i et helt år før vi startet, forteller Eldri.Damene forteller at den største investeringen var å kjøpe bil og utstyr. Garasje har de leid i det tidligere ammunisjonslageret på Dombås. De er glade for all hjelp de har fått på veien, og trekker spesielt frem regnskapsfører Au-dun Holsbrekken som gav dem god hjelp i oppstarten, og kom-munen som bestandig har vært behjelpelige.

– Folk har vært veldig positive til å få et begravelsesbyrå i Lesja og Dovre, forteller Olaug.

Og fra 1. juli blir det jubileums-feiring på Blomsterstugu med store overraskelser, lover trioen på Lesja.

F.v.: Anne Karin Riise, Eldri Riise og Olaug Lien Einbu foran Blomsterstugu som ble startet opp for 25 år siden.

25 ÅRHar blomstret i

5år2

Mange blomsterbutikker har gått dukken etter som bensinstasjoner, matbutikker og andre har tatt blomster inn i sortimentet sitt. Men ikke Blomster-stugu på Lesja. I sommer fyller de 25 år, og jubi-lanten blomstrer som aldri før.



Var redaktør (+ daglig leder) fra 2001 til 2004.Etter jeg dro fra de flotte jakt-markene på Dovrefjell satte jeg kursen for sol, sommer og sør-land. Bosatte meg i Lillesand hvor jeg i 6 år var journalist i

Lillesands-Posten. Samtidig var jeg også litteraturkritiker i Agder-posten. De siste to årene har jeg vært kommunikasjonsrådgiver i et kommunikasjonsbyrå i Arendal som heter Presis360. I tillegg har jeg hatt 20% som frilanser som har

resultert i to bøker (50 anbefalte turer på Sørlandet og Sjøfiske-håndboka; begge på Tun forlag). Dessuten er jeg juryleder for Sør-landets litteraturpris for tredje år på rad og ny-påtroppet leder av de årlige Ibsen- og Hamsun-dagene i

Grimstad som er en litteraturfesti-val over en uke i august. Frilans-tilværelsen er i ferd med å ta over for hverdags-32jobben. Tar gjerne turen tilbake til mine gamle jaktmarker når lauvet farges rødt ;-)

Torolf E. Kroglund (37), Lillesand


Tidsbiletefrå arkivet


Asbjørn Amble, Født 1949Strevsomt å huske på år og årstall, men jeg mener at jeg var redaktør i 13 år. Var lærer samtidig, på Lesja skole, i endel år. Tilsammen 20, mener jeg. Og så drev vi jo

turistkontoret i fem år. (Det var en tid!) Har vært rektor på Fjell-skolen siden 2001, med et avbrekk som næringsutvikler i Nasjonal-parkriket i drøyt halvtannet år.

Vigga såg dagens ljos i 1987. For tjuefem år sidan såg Dombås, Dovre, Lesja og dei andre bygdene ikring oss temmeleg ann-leis ut. Her er eit attendeblikk i bilete frå historia vår, henta frå arkiva til Vigga.

Coop-bygget med originalfasade – ein gong på 80-talet.

Blåsenborg skule på Lesja var ny i 1987.

Lesjaskog skule sitt nybygg i 1995. Rektor Erik Slettahaug og Pål Rognstad frå Dombås Bygg.

Anne Ekre og sonen Martin ved Hjerkinn Fjellstove, her er nybygget klart etter brannen i 1990. Biletet er frå 1992.

Tverrfjellet gruver vart historie med sprenginga av tårnet.

Eit landemerke vart borte då Dombås hotell brann 19. mai 2007.

5år2

36 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Det er ikke bare Vigga som jubilerer i år. Våre 25 år blir småtterier mot distriktets to eldste organisasjoner. Både Reinskytten og Lesja skyt-terlag kan i år feire 150 års jubileum.

Allerede 17. mai i 1862 var det samling på Hinden ”…for å hedre kongen og grundloven og ta prøve i sikker sky-ding”. Lesje og Dovre Skydeforening ble stiftet den 26. september samme år. Dette var året før Lesja og Dovre skilte lag og ble to kommuner.På nasjonalt plan ble Folkevæpnings-samlaget opprettet i 1881 som en oppo-sisjon til Centralforeningen for Udbre-delse af Lægemsøvelser og Vaabenbrug, som ble startet allerede i 1861. Det ble gjort flere forsøk på å slå skytterlagene i de to konkurrerende organisasjonene sammen, men til slutt ble det Stortinget som i 1892 gjorde et vedtak om at disse skulle slås sammen til Det Frivillige Skyttervesen, DFS, fra 1893.

Mange baneanleggFormann i Lesja skytterlag, Ola Utgaard, forteller at det ikke er så mye de vet om perioden mellom 1862 og 1893.

- Vi har funnet stiftelsesdokumentene fra 1862, men deretter er det lite informasjon før vi kommer frem til opprettelsen av DFS. På dette tidspunktet delte også den lokale Skydeforeningen seg opp i Lesja skytterlag og Reinskytten, og fra da har vi alle proto-koller, sier han.Lesja skytterlag har hatt flere baneanlegg opp gjennom tidene. Både på Sandhaugen, før jernbanens tid, på Lormoen og Hauje.

- I 1907 ble det anlagt bane ovenfor Avdem, som det kostet 626 kroner å bygge. Fra 1939 har vi nedtegnelser om salonggeværskyting innendørs, for da var det kommet elektrisk lys i Lesja. I 1945 ble det bygget skytebane ved Auraveien, som man fortsatt kan se restene av, forteller Ola.

LS til LesjaI 1982 ble det omsider bygget skytebane på Vidflotten, der anlegget fortsatt ligger, og med dette ble det en ny tid for Lesja skyt-terlag. På Vidflotten har det vært arrangert tre vellykkede Landsskytterstevner, LS, i 1985, 1995 og 2005, og anlegget skal også være arena for LS i 2015.

- Voteringen på Skyttertinget i fjor bekrefter hvor folk vil ha stevnet, sier Ola , og s ik-ter til at både Kongsberg og Elverum var med i kampen om å få LS i 2015. Valget falt likevel på Lesja, med klar margin.

Ola skryter av velvilligheten og støtten fra både Lesja og Dovre kommuner i forbin-delse med det store arrangementet. I tillegg forteller han om en unik dugnadsånd hos lokalbefolkningen.

- Det er nesten slik at jo mer hjelp vi trenger, jo mer hjelp får vi, sier han takknemlig.

Tidsmessig anleggOla er formann i jubileumsåret 2012. Sist gang han var formann var det også jubileum, nemlig for 25 år siden, i 1987. Fra denne tiden husker han aller best gleden over å ha arrangert et vellykket LS, samt planer for det nye.

- Alle stevnene er på grensen til det umulige, og i 1987 satt man med en god følelse av å ha lykkes. Vi så også frem mot det nye LS, i og med at det allerede på Skyttertinget i 1985 ble vedtatt å ta Lesja inn på turnusen for 1995, forteller Ola.Laget fikk elektroniske skiver i tiden etter LS i 1995 og aktiviteten har vært god. Flere skyttere har gjort seg bemerket både på små og store stevner.

- Vi kan glede oss over et tidsmessig anlegg, sier Ola, og legger til at de har store planer for jubileumsåret.

- Det blir jubileumsskyting under Jotun-heimtreffen i sommer, og vi arbeider også med et jubileumstidsskrift. I tillegg regner jeg med at det blir en jubileumsfest utpå høstparten, for å feire at laget er 150 år UNGT, lover han.

Ivrige rekrutterReinskytten skytterlag holder fortsatt til på skytebanen på Øyan, der de har vært siden 1962.

- Før den tid var det skytebane på Ljoshau-gen med stor aktivitet, sier nestformann i laget, Rolf Bakken, og viser frem en artik-kel som forteller om treningsskyting med 110 rekrutter.I samme artikkel er det også intervju med legendariske Håkon Olsen fra Reinskyt-ten, som i sin skytterkarriere vant over 50 samlagsmedaljer, samt den høythengende

MONICA HJELLE

De gamle er elDstDagens styre i Reinskytten skytterlag, sammen med noen av rekruttene i laget. Bak f.v: Rolf Bakken, Marius Ekre Midtskog, Anne Stine Hjerkind Ekre, Trym Hiller Uri, Sigmund Flateng og Oddveig Flateng. Sittende foran: Amalie Ekre Midtskog og Kjell Ole Hammeren.

Unge premievinnere i Lesja skytterlag på slutten av 80-tallet. F.v. Tore Utgaard, Erland Kolstad, Morten Hovhaugholen og Eivind Haa-kenstad. (foto: Lesja skytterlag/Lillian Husby Melien)

Normapokalen under LS i 1983.De siste 25 årene har aktiviteten variert en del, men de siste årene har laget fått et po-sitivt tilskudd av rekrutteringsskyttere.

- Vi har flere ivrige unge skyttere, og vi håper på en videre økning i antall aktive skyttere, sier Rolf.

Oppgraderer banenKjell Ole Hammeren, som er lagets 42. formann, forteller at de har gjort et omfat-tende opprustningsarbeid på baneanlegget den siste tiden.

- Vi har pusset opp skytterhuset, satt inn nye vinduer og fått nytt kjøkken. I tillegg oppdaterer vi, i samarbeid med Dovre jeger- og fiskeforening, 100 meteren med nye elektroniske skiver, sier han. Også Reinskytten vil ha et jubileums-stevne til sommeren, og laget satser på å få til en jubileumsfest.

- Jeg vet vi hadde jubileumsfest på Dov-refjell hotell da laget var 125 år, så vi må jo forsøke å få til et arrangement nå også, avslutter Kjell Ole.

Per Holsbrekken fra Lesja skytterlag for nesten 25 år siden. Siden den gang har han blant annet vært på kongelaget under LS i Oppdal i 2003. (Foto: Lesja skytter-lag/Lillian Husby Melien)


Vigga spør 25 lesarar:

Kva hugsar du frå 1987?Ann Torill Rusten (38), OttaI 1987 var eg 13 år, og den gongen hug-sar eg at vi var mykje i

slalomen på Dombås. Kvar einaste helg og kvar tirsdag og torsdag kveld køyrde vi slalom. Ellers så var eg også med i skulemusikken på Dombås den tida.

Astrid Korban (42), DovreEg gjekk på Holmen vgs på Tynset, og køyrde ein gul Tempo Avanti trømoped.

Hårsveisen likna på Annie Lennox sin, og eg brukte mang ein time hos frisøren for å halde farga ved like. Raud skinnjakke og slitne Levi’s blei tidvis byta ut med far sine gamle militærskjorter og lilla sjal.

Ådne Evjen (45), DombåsEg var 21 år og student på andre året i Trondheim. Eg hugsar filmar som Veiviseren, Lidenskapens vinger, Full Me-

tal Jacket og La Bamba. I den relativt dårlige norske filmen, Etter Rubicon, gjorde dei om hotellet i Svolvær til sjukehus. Som lofoting var det litt rart og komisk å sjå dette. Mathias Rust landa på Den Raude Plass med flyet sitt.

Bjørn Rusten (68), OttaI 1987 arbeidde eg på slakteriet på Otta, og det meste av tida gjekk med til arbeid. Ellers

så hadde eg nokre timar nede ved elva, der eg brukte å fiske.

Edvard Mølmen (33), Trondheim Eg var åtte år og kjem godt ihog at filmen Veiviseren skulle visast på bygde-

kinoen. Eg var ikkje gamal nok til å bli med, men eg hugsar dei få klippa eg fekk med meg i Dagsrevyen på NRK, og det heile såg utrule spanande ut.

Berit Brenden (36), DovreskogenDet eg hugsar best må vere at det var av dei somrene eg hadde på geit-

setra til venninna mi, Elin Kroken, samt på Ivarslåe saman med bestemor og bestefar. På Ivarslåe fekk vi vere med på å kinne smør og lage skjørost og rømme.

Eva Enstad (39), Lesjaskog.I 1987 kom tidenes beste (jente)film, Dirty Dan-cing, på kino.

Patrick Swayze hadde tidenes beste filmreplikk: ”No-body puts baby in a corner”. Og eg hadde nett byrja på ungdoms-skulen der kreppe-tonga snart gjorde sitt inntog i dei fleste hårmankar.

Gro Enger (42), OttaI 1987 reiste eg til USA for å gå på privat katolsk high school. Derfor budde eg i

USA i heile 1987, og opplevde mykjy spennande.

Gro Kleiven (42), OttaFor 25 år sidan g jekk eg 2 . året på OVS og gledde meg veldig til det siste året og å bli Ottaruss!

Eg hugsar albumet Alone med Heart og filmen Dirty Dancing. Dessutan traff eg min kjære dette året, tenk eit kvartårhundre sidan ...

Inger Grethe Morken (40), KvamI 1987 var eg vel konstant forelska, tja, det roa seg vel noko i løpet av året. Eg hugsar

at Mathias Rust landa på Den Raude Plass i Moskva, noko som førde til ei oppreinsking i den øvste leiinga i Sov-jetunionen. Glasnost og perestrojka var uttrykk som kom på den tida. Eg hugsar også fergekatastrofa utanfor Zeebrügge, der innpå 200 menneske omkom. Ei gruppe amerikanske og britiske artistar gav ut Beatleslåta Let it be i ny drakt, etter modell frå Band Aid eit par år tidligare.

Jo Bergene (40), Oslo Dette året hugsar eg godt, for det var det året eg slutta på ungdoms-skulen og

byrja på Viken Folkehøgskule på Gjøvik. Eg hadde eit fantastisk år der som vekker mange gode minne!

Ole Kris-tian Rise (32), Dombås

- Noggo e hugsa ekstra godt frå 1987 æ at e tok en ufrivillig trip-pel baklengs-

salto på slalomski uppi slalomen, med tilhørende dårlig landing mellom kvar salto. Dette resulterte i sjukehustur og gips fra tåspissan åt lyska i sæks viku!

S t e i n I n g e Bjorl i (41) , BjorliÅret var prega av mopedkøy-ring om våren med orange huve limt fast i hjelmen. Eg

tok til på allmennfag på Dombås og vart kjent med mykje triveleg folk der. I helgene var det seine kveldar i Sygard Rånå eller i Dersy Bjorli med Nattønsket og mykje ”seriøs” prat. Jentene hadde høgt hår og store dunjakker og var søte, men det turde ikkje eg å ymte frampå.

Sverre Simen Hov (36), Bergen 1987 sitt som spikra grunna Lesjasaken. Ingrid Marie Skotte var eit

par år eldre enn meg og eg hugser henne frå skulegar-den. Heilt uverkelege dagar for ein 11-åring på Lesja i den perioda. Av in-ternasjonale nyhende gjorde Mathias Rust si landing med småfly på Den Røde Plass i Moskva inntrykk. På det meir personlige hugsar eg at eg fekk heilsider i VG og Gd fordi eg laga lokalavisa Lesjingen og dreiv pi-ratradiostasjon i byggefeltet på Lesja. Ellers at familien besøkte Island, der geysirane gjorde stort inntrykk.

Wenche Aaheim (39), Veblungsnes Eg minnast stort perma-nenthår og rosa dunjakke. Eg syns jo det var råkult,

og eg fekk mine raude store Åge Aleksandersen-briller, uffameg. Min store hit var China in your hand av T’Pau. Den høyrer eg faktisk på enda. Lokalt hugsar eg den tragiske Lesjasaka, ei grusom hending som sit i livet ut.

5år2

Kinken Stubbrud, (59), Otta

Det eg hugsar best frå 1987 er at sonen min, Morten,

fløtte frå heime og til Oslo. Då var han 17 år.

Finn Klashaugen, (43), Lille-hammer

Eg hugsar at eg var russ i 1987. Kolossalt my-

kje moro, og vi brukte svært mykje tid på ein russebil som vart vraka på ettermiddagen 17. mai!

Lisbeth Lereggen (40),Rekdal Eg var konfir-mant og hadde for første (og siste) gong kjøp-krullar! Vi gjekk frå

Raphamn til Otta for å høre på Stage Dolls. Eg hadde Asbjørn Amble til klasseforstandar, og saman med ei venninne skulle eg skrive ei repor-tasje i Vigga. Vi vart aldri enige om hva vi skulle skrive, og resultatet vart ikkje bra!

Ann-Mari Sletta (57), Oslo Eg gjekk på sjukepleiar-skulen i -87, og hadde my-kje lesing til

eksamen. Men eg fekk da med meg litt anna og. Norge fekk ny ”valuta” 1 mong, etter over-skridelsane på Mongstad. Cornelis Vreswijk døyr, han liker eg godt. Og så tok eg sertifikatet det året.

Aasmund Kolstad (40), Lesja Dette året stod eg konfirmant i Lesja kyrkje. Dirty Dancing gjekk på

Dombås kino. Eg hugsar godt svette håndflater og Foxkaramellar :)

Anne-Mette Westbye (50), DombåsI 1987 budde eg i Trond -heim.Den gongen var eg gift og

hadde to små born, på to og fire år. Eg jobba på kontor, og i eit kundemot-tak i ei blomsterforretning. På fritida var det familie og trening som opptok tida mi.

Hanne Alstrup Velure (48), LesjaI 1987 fant eg ut at eg ville konvertere frå dansk til norsk. Eg vart forel-

ska både i min eksmann, Magnar, og i Bjorli. Eg gifta meg og begynte på Hamar Lærerhøgskole. Det var eit skjellsettande år for meg med andre ord!!

Anders Olsen (53),Dombås

Det eg hugsar frå 1987 er at det var siste året eg spela

i AYA Band. På denne tida køyrde eg post i Dombås.

Ann Kristin Mælen (43), Holmestrand E huske at Vigga vart etablert i 1987. For den hadde åss på jobb

den gangen.Filmen Dirty Dancing huske e.. Å jaaa, Johnny Logan.... hen har e på en vhs… Vart vel tett ve slitt ut den tru e.... Han ha jo så pene augo.

Jan Åge Olsen Bye, Dombås1987 var det året eg fekk l a p p e n o g hockeyhåret forsvann. Eg var i mili-

tæret med nordlendingane og det vart noko party!


Vigga spør 25 lesarar:

Kva hugsar du frå 1987?Ann Torill Rusten (38), OttaI 1987 var eg 13 år, og den gongen hug-sar eg at vi var mykje i

slalomen på Dombås. Kvar einaste helg og kvar tirsdag og torsdag kveld køyrde vi slalom. Ellers så var eg også med i skulemusikken på Dombås den tida.

Astrid Korban (42), DovreEg gjekk på Holmen vgs på Tynset, og køyrde ein gul Tempo Avanti trømoped.

Hårsveisen likna på Annie Lennox sin, og eg brukte mang ein time hos frisøren for å halde farga ved like. Raud skinnjakke og slitne Levi’s blei tidvis byta ut med far sine gamle militærskjorter og lilla sjal.

Ådne Evjen (45), DombåsEg var 21 år og student på andre året i Trondheim. Eg hugsar filmar som Veiviseren, Lidenskapens vinger, Full Me-

tal Jacket og La Bamba. I den relativt dårlige norske filmen, Etter Rubicon, gjorde dei om hotellet i Svolvær til sjukehus. Som lofoting var det litt rart og komisk å sjå dette. Mathias Rust landa på Den Raude Plass med flyet sitt.

Bjørn Rusten (68), OttaI 1987 arbeidde eg på slakteriet på Otta, og det meste av tida gjekk med til arbeid. Ellers

så hadde eg nokre timar nede ved elva, der eg brukte å fiske.

Edvard Mølmen (33), Trondheim Eg var åtte år og kjem godt ihog at filmen Veiviseren skulle visast på bygde-

kinoen. Eg var ikkje gamal nok til å bli med, men eg hugsar dei få klippa eg fekk med meg i Dagsrevyen på NRK, og det heile såg utrule spanande ut.

Berit Brenden (36), DovreskogenDet eg hugsar best må vere at det var av dei somrene eg hadde på geit-

setra til venninna mi, Elin Kroken, samt på Ivarslåe saman med bestemor og bestefar. På Ivarslåe fekk vi vere med på å kinne smør og lage skjørost og rømme.

Eva Enstad (39), Lesjaskog.I 1987 kom tidenes beste (jente)film, Dirty Dan-cing, på kino.

Patrick Swayze hadde tidenes beste filmreplikk: ”No-body puts baby in a corner”. Og eg hadde nett byrja på ungdoms-skulen der kreppe-tonga snart gjorde sitt inntog i dei fleste hårmankar.

Gro Enger (42), OttaI 1987 reiste eg til USA for å gå på privat katolsk high school. Derfor budde eg i

USA i heile 1987, og opplevde mykjy spennande.

Gro Kleiven (42), OttaFor 25 år sidan g jekk eg 2 . året på OVS og gledde meg veldig til det siste året og å bli Ottaruss!

Eg hugsar albumet Alone med Heart og filmen Dirty Dancing. Dessutan traff eg min kjære dette året, tenk eit kvartårhundre sidan ...

Inger Grethe Morken (40), KvamI 1987 var eg vel konstant forelska, tja, det roa seg vel noko i løpet av året. Eg hugsar

at Mathias Rust landa på Den Raude Plass i Moskva, noko som førde til ei oppreinsking i den øvste leiinga i Sov-jetunionen. Glasnost og perestrojka var uttrykk som kom på den tida. Eg hugsar også fergekatastrofa utanfor Zeebrügge, der innpå 200 menneske omkom. Ei gruppe amerikanske og britiske artistar gav ut Beatleslåta Let it be i ny drakt, etter modell frå Band Aid eit par år tidligare.

Jo Bergene (40), Oslo Dette året hugsar eg godt, for det var det året eg slutta på ungdoms-skulen og

byrja på Viken Folkehøgskule på Gjøvik. Eg hadde eit fantastisk år der som vekker mange gode minne!

Ole Kris-tian Rise (32), Dombås

- Noggo e hugsa ekstra godt frå 1987 æ at e tok en ufrivillig trip-pel baklengs-

salto på slalomski uppi slalomen, med tilhørende dårlig landing mellom kvar salto. Dette resulterte i sjukehustur og gips fra tåspissan åt lyska i sæks viku!

S t e i n I n g e Bjorl i (41) , BjorliÅret var prega av mopedkøy-ring om våren med orange huve limt fast i hjelmen. Eg

tok til på allmennfag på Dombås og vart kjent med mykje triveleg folk der. I helgene var det seine kveldar i Sygard Rånå eller i Dersy Bjorli med Nattønsket og mykje ”seriøs” prat. Jentene hadde høgt hår og store dunjakker og var søte, men det turde ikkje eg å ymte frampå.

Sverre Simen Hov (36), Bergen 1987 sitt som spikra grunna Lesjasaken. Ingrid Marie Skotte var eit

par år eldre enn meg og eg hugser henne frå skulegar-den. Heilt uverkelege dagar for ein 11-åring på Lesja i den perioda. Av in-ternasjonale nyhende gjorde Mathias Rust si landing med småfly på Den Røde Plass i Moskva inntrykk. På det meir personlige hugsar eg at eg fekk heilsider i VG og Gd fordi eg laga lokalavisa Lesjingen og dreiv pi-ratradiostasjon i byggefeltet på Lesja. Ellers at familien besøkte Island, der geysirane gjorde stort inntrykk.

Wenche Aaheim (39), Veblungsnes Eg minnast stort perma-nenthår og rosa dunjakke. Eg syns jo det var råkult,

og eg fekk mine raude store Åge Aleksandersen-briller, uffameg. Min store hit var China in your hand av T’Pau. Den høyrer eg faktisk på enda. Lokalt hugsar eg den tragiske Lesjasaka, ei grusom hending som sit i livet ut.

5år2

Kinken Stubbrud, (59), Otta

Det eg hugsar best frå 1987 er at sonen min, Morten,

fløtte frå heime og til Oslo. Då var han 17 år.

Finn Klashaugen, (43), Lille-hammer

Eg hugsar at eg var russ i 1987. Kolossalt my-

kje moro, og vi brukte svært mykje tid på ein russebil som vart vraka på ettermiddagen 17. mai!

Lisbeth Lereggen (40),Rekdal Eg var konfir-mant og hadde for første (og siste) gong kjøp-krullar! Vi gjekk frå

Raphamn til Otta for å høre på Stage Dolls. Eg hadde Asbjørn Amble til klasseforstandar, og saman med ei venninne skulle eg skrive ei repor-tasje i Vigga. Vi vart aldri enige om hva vi skulle skrive, og resultatet vart ikkje bra!

Ann-Mari Sletta (57), Oslo Eg gjekk på sjukepleiar-skulen i -87, og hadde my-kje lesing til

eksamen. Men eg fekk da med meg litt anna og. Norge fekk ny ”valuta” 1 mong, etter over-skridelsane på Mongstad. Cornelis Vreswijk døyr, han liker eg godt. Og så tok eg sertifikatet det året.

Aasmund Kolstad (40), Lesja Dette året stod eg konfirmant i Lesja kyrkje. Dirty Dancing gjekk på

Dombås kino. Eg hugsar godt svette håndflater og Foxkaramellar :)

Anne-Mette Westbye (50), DombåsI 1987 budde eg i Trond -heim.Den gongen var eg gift og

hadde to små born, på to og fire år. Eg jobba på kontor, og i eit kundemot-tak i ei blomsterforretning. På fritida var det familie og trening som opptok tida mi.

Hanne Alstrup Velure (48), LesjaI 1987 fant eg ut at eg ville konvertere frå dansk til norsk. Eg vart forel-

ska både i min eksmann, Magnar, og i Bjorli. Eg gifta meg og begynte på Hamar Lærerhøgskole. Det var eit skjellsettande år for meg med andre ord!!

Anders Olsen (53),Dombås

Det eg hugsar frå 1987 er at det var siste året eg spela

i AYA Band. På denne tida køyrde eg post i Dombås.

Ann Kristin Mælen (43), Holmestrand E huske at Vigga vart etablert i 1987. For den hadde åss på jobb

den gangen.Filmen Dirty Dancing huske e.. Å jaaa, Johnny Logan.... hen har e på en vhs… Vart vel tett ve slitt ut den tru e.... Han ha jo så pene augo.

Jan Åge Olsen Bye, Dombås1987 var det året eg fekk l a p p e n o g hockeyhåret forsvann. Eg var i mili-

tæret med nordlendingane og det vart noko party!

38 VIGGA Nr. 1329. mars 2012


Jeg jobbet på Vigga i fire år, fra høsten 2006 til høsten 2010, de to siste årene som redaktør.

Årene på Vigga var utrolig lærerike, givende og varierte, men også utfordrende. Det

jeg husker aller best er alle de menneskene jeg var så heldig å møte gjennom sakene jeg jobbet med. Best likte jeg møter med enkeltpersoner som hadde ulike historier å fortelle, men det var også viktig for meg at Vigga bi-

dro med å vise fram alt det som er så bra med vår region. Målet var at Vigga skulle være en avis for både stort og smått, men mest om det nære.Etter jeg slutta på Vigga har jeg jobbet i skolen, og for meg er det

et privilegium å få jobbe med barn og ungdom.

Jeg ønsker Vigga all mulig lykke framover, og jeg kommer nok alltid til å være Vigga-patriot!

Elisabeth Riise (39), Lesja

5år2

Det var handlekraft og bull-dosarar som skar gjennom politiske prosessar då Norsk Luftambulanse (NLA) skulle lande basen sin på Dombås for tjuefem år sidan.

Som ei prøve var Norsk Luftambulanse til stades på Landsskyttarstemnet på Lesja i 1985. Det fekk mange ordførarar på banen for å få ambulansebase til regionen, og helst til si kommune. I februar 1987 var NLA tilstades med vin-terbase, og hadde livreddande utrykningar, står det å lesa i ei av dei fyrste utgåvene til Vigga i startåret til avisen.

- På Dombås var Lesja Bulldoserlag hand-lekraftige og sette strek for lokaliserings-diskusjonen; basen er her den, kunne dei fortelja. Då hadde dei allereie laga klart på dugnad, med asfalt og alt, så då var det ingen diskusjon, ler Håkon Nordseth, som har jobba på basen sidan starten.

Tre på vaktSaman med flygar Arne Utby og lege Sindre Mellesmo er hjelpemann Håkon Nordseth no på basen ei veke. Og dei er strenge på at dette er ein vanleg jobb.

- Det blir mykje kaffekoking, men likevel er det ein heilt ordinær arbeidsplass, seier Nordseth.Noko slags prat om heltar og slikt har dei liten sans for.

- Vi har så mange vi samarbeider med, ei god ambulanseteneste, politi, brannmann-skap og friviljuge. Sei at det til dømes går eit skred i Jotunheimen. Då kan vi be om at lavinehund står klar i Lom, og til vi kjem dit gjer det det, og det er frivillige som legg ned mykje trening. Vi er berre ei brikke i eit større spel. Vi får ofte ein uforhaldsmessig stor del av takken, seier dei.

- Vi har jo dette helikopteret. Ein må hugse at det er to forskjellige ting, å koma luft-vegen, og å bli sendt frå himmelen, ler

Nordseth. Likevel er det strenge krav til alle, for eksempel til egentrening. Og alle er vik-tige for kvarandre. Arbeidsoppgåvene er definerte, men dei må også vera med på å hjelpe kvarandre. Det kan vera at flygaren treng hjelpemannen sin lokalkunnskap, el-ler at flygaren må vera eit ekstra sett med hender for legen.

- Vi må heile tida halde kvarandre i øy-rene, og vi er så kunnige på dei andre sitt ansvarsområde, og har så ope dialog at vi kan seie frå til kvarandre direkte. Det gjer at vi ikkje er aleine om å ta dei vanskelege avgjerdene. Vi har heller ikkje moglegheit for etterpåklokskap, seier dei.

Større gevinstMykje har forandra seg sidan dei heldt til ved asfaltplassen i nærleiken av kyrkja på Dombås, med berre ein plasthangar til helikopteret.

- Eg hugsar det var kaldt i 20 minusgrader. Ei kuvøse vi hadde var det laga ei kasse til, med isopor og finer utanpå, som vi hadde kupevarmarar inni, fortel Nordseth. I starten hadde dei om lag 340 oppdrag i året, no ligg det på rundt 600.

- Allereie i ei av dei fyrste utgåvene av Vigga står det ein artikkel med overskrifta er ’Redd luftambulansen’. Har det vore mange kampar om plasseringa av base her?

- Det har vore prøvd å flytte basen, men det har vore for sterke motkrefter. Og lokalbefolkninga har slått ring om basen fleire gonger. Mange har relasjonar til nokon som dei veit det ikkje hadde gått bra med om det ikkje hadde vore for NLA, seier Nordseth.

- Er basen trygg no, då?- Eg trur nok akslane kan sleppast ned no, sjølv om det er prat om å plassere ei base i Mjøsregionen etterkvart. Den blir nok i tillegg. Eg tykkjer det er eit tungt argument at det ikkje er noko anna tilbod. Ta til dømes på Biri, der er det ikkje eit problem, ambulanseteneste og sjukehus er innan 20 minutt, då er det verre i Kjø-remgrenda eller på Leirflata. Gevinsten er større her, utan andre alternativ. Eg tykkjer det er ei ryddig beslutning å plassere det

her, seier Nordseth.

NORSK LUFTAMBULANSEluftvegen til og frå Dombås i 25 år


Luftambulansen har vore plassert på Dombås i 25 år, like lenge som Vigga. Då Vigga besøkte jamnaldringen var det desse som var på vakt. Frå venstre hjelpemann Håkon Nordseth, lege Sindre Mellesmo og flygar Arne Utby.

38 VIGGA Nr. 1329. mars 2012


Jeg jobbet på Vigga i fire år, fra høsten 2006 til høsten 2010, de to siste årene som redaktør.

Årene på Vigga var utrolig lærerike, givende og varierte, men også utfordrende. Det

jeg husker aller best er alle de menneskene jeg var så heldig å møte gjennom sakene jeg jobbet med. Best likte jeg møter med enkeltpersoner som hadde ulike historier å fortelle, men det var også viktig for meg at Vigga bi-

dro med å vise fram alt det som er så bra med vår region. Målet var at Vigga skulle være en avis for både stort og smått, men mest om det nære.Etter jeg slutta på Vigga har jeg jobbet i skolen, og for meg er det

et privilegium å få jobbe med barn og ungdom.

Jeg ønsker Vigga all mulig lykke framover, og jeg kommer nok alltid til å være Vigga-patriot!

Elisabeth Riise (39), Lesja

5år2

Det var handlekraft og bull-dosarar som skar gjennom politiske prosessar då Norsk Luftambulanse (NLA) skulle lande basen sin på Dombås for tjuefem år sidan.

Som ei prøve var Norsk Luftambulanse til stades på Landsskyttarstemnet på Lesja i 1985. Det fekk mange ordførarar på banen for å få ambulansebase til regionen, og helst til si kommune. I februar 1987 var NLA tilstades med vin-terbase, og hadde livreddande utrykningar, står det å lesa i ei av dei fyrste utgåvene til Vigga i startåret til avisen.

- På Dombås var Lesja Bulldoserlag hand-lekraftige og sette strek for lokaliserings-diskusjonen; basen er her den, kunne dei fortelja. Då hadde dei allereie laga klart på dugnad, med asfalt og alt, så då var det ingen diskusjon, ler Håkon Nordseth, som har jobba på basen sidan starten.

Tre på vaktSaman med flygar Arne Utby og lege Sindre Mellesmo er hjelpemann Håkon Nordseth no på basen ei veke. Og dei er strenge på at dette er ein vanleg jobb.

- Det blir mykje kaffekoking, men likevel er det ein heilt ordinær arbeidsplass, seier Nordseth.Noko slags prat om heltar og slikt har dei liten sans for.

- Vi har så mange vi samarbeider med, ei god ambulanseteneste, politi, brannmann-skap og friviljuge. Sei at det til dømes går eit skred i Jotunheimen. Då kan vi be om at lavinehund står klar i Lom, og til vi kjem dit gjer det det, og det er frivillige som legg ned mykje trening. Vi er berre ei brikke i eit større spel. Vi får ofte ein uforhaldsmessig stor del av takken, seier dei.

- Vi har jo dette helikopteret. Ein må hugse at det er to forskjellige ting, å koma luft-vegen, og å bli sendt frå himmelen, ler

Nordseth. Likevel er det strenge krav til alle, for eksempel til egentrening. Og alle er vik-tige for kvarandre. Arbeidsoppgåvene er definerte, men dei må også vera med på å hjelpe kvarandre. Det kan vera at flygaren treng hjelpemannen sin lokalkunnskap, el-ler at flygaren må vera eit ekstra sett med hender for legen.

- Vi må heile tida halde kvarandre i øy-rene, og vi er så kunnige på dei andre sitt ansvarsområde, og har så ope dialog at vi kan seie frå til kvarandre direkte. Det gjer at vi ikkje er aleine om å ta dei vanskelege avgjerdene. Vi har heller ikkje moglegheit for etterpåklokskap, seier dei.

Større gevinstMykje har forandra seg sidan dei heldt til ved asfaltplassen i nærleiken av kyrkja på Dombås, med berre ein plasthangar til helikopteret.

- Eg hugsar det var kaldt i 20 minusgrader. Ei kuvøse vi hadde var det laga ei kasse til, med isopor og finer utanpå, som vi hadde kupevarmarar inni, fortel Nordseth. I starten hadde dei om lag 340 oppdrag i året, no ligg det på rundt 600.

- Allereie i ei av dei fyrste utgåvene av Vigga står det ein artikkel med overskrifta er ’Redd luftambulansen’. Har det vore mange kampar om plasseringa av base her?

- Det har vore prøvd å flytte basen, men det har vore for sterke motkrefter. Og lokalbefolkninga har slått ring om basen fleire gonger. Mange har relasjonar til nokon som dei veit det ikkje hadde gått bra med om det ikkje hadde vore for NLA, seier Nordseth.

- Er basen trygg no, då?- Eg trur nok akslane kan sleppast ned no, sjølv om det er prat om å plassere ei base i Mjøsregionen etterkvart. Den blir nok i tillegg. Eg tykkjer det er eit tungt argument at det ikkje er noko anna tilbod. Ta til dømes på Biri, der er det ikkje eit problem, ambulanseteneste og sjukehus er innan 20 minutt, då er det verre i Kjø-remgrenda eller på Leirflata. Gevinsten er større her, utan andre alternativ. Eg tykkjer det er ei ryddig beslutning å plassere det

her, seier Nordseth.

NORSK LUFTAMBULANSEluftvegen til og frå Dombås i 25 år





Jeg var redaktør etter Asbjørn og før min arvtaker (husker beint fram ikke eksakt periode).Etter Vigga, har jeg med unntak av en snarvisitt i Ottadalsra-dioen arbeidet hos Norges ledende filterprodusent, Interfil AS

– de to siste åra som markedssjef.

Tormod Sperstad (37), Skjåk

5år2

NORSK LUFTAMBULANSE

I same utgåve er det også gjort greie for det store presse-oppbodet i samband med opninga, supplert med eit kart som syner flytid for helikopteret i ulike retningar.

Vinterbasen opnar 20. februar, og fungerande formann i lokalforeninga av Norsk Luftambulanse, Erik Utgaard, seier dei vonar dette er starten på ein permanent ambulansebase på Dombås. ” Det står å lesa i denne artikkelen i Vigga i 1987.

Det var mykje å lesa om basen til Norsk Luftambulanse i Vigga sine fyrste utgåver. Her starta truleg illustratørkarriera til ein den gong 12-13årig Harald Kolstad. Han har teikna formann i Snøhetta avdeling av Norsk Luftambulanse, Leiv Hov.


Redningsmann Jan Martinsen i 1988.

40 VIGGA Nr. 1329. mars 2012

Bestill abonnement i april og få

25 % rabattpå helårsabonnement!

Ordinær pris er 690,-. Med rabatt blir det bare 517,50 for et helt år!

Ring tlf. 61 21 50 10, eller send mail til [email protected], eller send brev til Vigga AS, PB 79, 2659 Dombås.

Vi har stengt i påsken fra og med fredag 30. mars, til og med mandag 9. april, men registrerer bestilte abonnement som

kommer på mail eller er postlagt denne perioden.

VIGGAVIGGALokalavisa for Nord-Gudbrandsdalen

5års2JUBILEUMSTILBUD!

Så håper vi alle leserene våre følger oss i minst 25 år til!

5år2

Viggas 25-års jubileumsavis

Documents

Transcript of Viggas 25-års jubileumsavis