Intervju medElliot KarlsenElliot Karlsen var en ung gutt under krigen. Han bodde i huset på Stranda så han opplevde det som skjedde i fangeleiren på nært hold. Elliot har fortalt sin historie til 3. og 4. klasse. Nå skal du få høre hva han opplevde.

Hvem var fangene og hvordan så de ut?

Fangene som var der var for det meste ungdommer fra Russland. Fangene hadde stygge brune klær når de kom, men klærne ble bedre etter hvert. Fangene hadde ikke så mye klær, det var bare noen bukser og skjorter. Så det var ganske kaldt for dem om vinteren.

Hva slags mat fikk fangene?

En dag holdt han pappa på med å koke såpe av tran. Noen sånne fine såpestykker sto i ei bøtte utenfor huset. Så kom russerfangene forbi. De oppdaget såpestykkene, og heiv de seg over det og spiste såpe. De trodde det var mat, men de spyttet det fort ut igjen og la det på plass, for de kjente at det ikke var mat. De hadde jo kjøkken i leiren, men jeg veit ikke hvordan maten var. Tror de fikk mye suppe. Men det var jo sikkert ikke så masse mat. Folk fra Neverdal ga fangene kokte poteter når det var anledning.

Tanta og onkelen min bodde i en hytte på Stranda ikke langt unna fangeleiren og de hadde sild i kjelleren. Så var det noen russefanger som oppdaga silda og kom og spiste den. Da tante og onkel oppdaga det, så satt de ut mer sild.

I denne hytta ovenfor fjøset bodde tante og onkel. I kjelleren hadde de sild.

Hvor bodde fangene?Fangene bodde i åttekantede hytter laget av tynne finerplater. Det var en ovn i midten. Hyttene hadde ikke vindu. Fangene hadde ikke senger eller pute eller teppe. Hyttene var ikke isolert. For å holde varmen bedre, la de torvstykker opp mot veggene på utsiden.

Elliot Karlsen , Neverdal Født 1930. Bodde under oppveksten på Stranda i Neverdal. Stiftet familie og bygde sitt eget hus oppe i dalen i 1955. Etter realskolen i 1948 startet arbeidslivet som timeskriver på Hydros mekaniske verksted. Fra 1951 til pensjonsalderen arbeidet han i Statens Vegvesen, veivedlikehold. Mange av disse årene kjørte han veiskrapa. Har sunget mange år i Neverdal Mannskor. Pensjonist fra 1994.

Tante Signe med dåpsbarnet Solbjørg. I bakgrunnen er krigsfangeplassen. I den hvite garasjen hadde tyskerne lagret bensinfat. Fjæreveien til venstre ble forsterket og gjort bedre av tyskerne.

Hvordan ble fangene behandlet?

Russerfangene hadde tungt arbeidet. De sprengte blant annet ut bunkerne ute på Nesset. De sprengte også ut ei grøft oppe på haugen på Nesset. De brukte dynamitt til dette arbeidet. På låvetaket heime kan vi fortsatt se skader etter steinene som spratt når de sprengte.

Den dag i dag er det «bongler» i fjøstaket.

De skjøt ikke fangene, men slo de med geværkolben. En prøvde å rømme og han ble hentet og skutt. Noen fanger døde av sult. De ble båret naken på en båre. Mange av fangene overlevde krigen, men det var 33 som døde.

Elliot syntes at kokken i fangeleiren var en smilende og blid mann. Russerfangene var veldig flink å lage ting. En dag når Elliot gikk forbi ville kokken gi han en ring. Han kasta den over gjerdet slik at den landet i åkeren ved fangeleiren. Elliot løp ut i

åkeren for å finne ringen, men han fant den aldri.

En gang sloss to fanger om maten, det gikk så langt at den ene ble slått i hjel. Drapsmannen måtte stå ved en stolpe, den drepte lå i en åpen kiste foran han. Slik måtte han stå svært lenge. Jeg vet ikke hvordan det gikk til slutt.

Elliot forteller elever fra 3. og 4. klasse om straffen en fange fikk ved stolpen.

Tyskerne okkuperte mange hus i Neverdal. I huset vårt på Stranda hadde de legekontor på loftet, men bare for soldatene og offiserene. De hadde beslag under skoene og trappa ble derfor fort slitt. Faren min la planker i trinnene. I en periode, i 1944, bodde en løytnant i stua. Han hadde ansvaret for rivning av fangeleiren. Det var norske arbeidere som gjorde jobben.

Huset på Stranda i dag.

Elliot Karlsen har vært på besøk hos 3. og 4.klasse. Han tok også elevene med til

Stranda og viste hvor krigsfangeplassen var.Skrevet av Krister Andrè Lorentsen og Sissel H. Israelsen