Web viewBruke de viktigste funksjonene i Word eller andre lignende tekstbehandlingsprogrammer. ......

Felles læreplan i norsk for ungdomstrinnene i Sandefjordskolen Gautefall 4. februar 2015

HØST 8.trinnKompetansemål Kjennetegn for måloppnåelse Læringsmål Tips/emner

Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget

Finne fagstoff ved hjelp av internett og bibliotek, trekke ut og ordne fagstoffet i relevant og ikke relevant informasjon

Bruke lesestrategier for å tilegne seg innholdet i en tekst og se relevansen i det en trekker ut.

Finne og tolke informasjon i tekst Velge hensiktsmessig leseteknikk med

tanke på teksten som skal leses Gjenfortelle hovedinnholdet i en tekst

KURS 2.1 ULIKE LESEMÅTERLærerens bok side 82-83 + 84-85Oppgaver side 23-28Arbeidsark 2.1 A-GTekstforslag: Se side 85 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 48-51 i Basisbok

KURS 2.2 FØR DU LESER - FORBEREDELSE

Lærerens bok side 82-83 + 86-87Oppgaver side 29-32Arbeidsark 2.2 A-FTekstforslag: Se side 87 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 57-59 i Basisbok

Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder

Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Beskrive kjennetegn på ulike skjønnlitterære tekster

Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster med innledning, hoveddel og avslutning på hovedmål og sidemål.

Gjøre et valg av tema ut fra eget engasjement, formål og mottaker som utgangspunkt for skriving

Uttrykke egne følelser og meninger i egen skriving

Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster som

Kunne bygge opp en fortelling med tydelig innledning, hoveddel (konflikt/spenningsoppbygging) og avslutning. (Byggesteinene).

Kunne ulike måter å skrive innledning på: kronologisk, in medias res, retrospektiv

Bruke ulike fortellermåter -replikker, tankereferat, handlingsreferat, skildringer

Skjønnlitterærere sjangre: Fortelling, eventyr, roman.

KURS 5.1 FORTELLINGER - OPPBYGNING

Lærerens bok side 146-147 + 148-150Oppgaver side 89-93 + Rettskriving side 194-199 og Tegnsetting side 200-205Arbeidsark 5.1 A-ETekstforslag: Se side 150 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 186-187 i Basisbok

Se også 7 X 12 oppgaver


Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding

Gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk

viser forståelse for særtrekk i ulike sjangrene

Bruke hensiktsmessige virkemidler knyttet til de ulike sjangere i egenproduserte tekster

Skrive en tekst ut fra eget engasjement i forhold til tema, og bevisst planlegge med tanke på formålet

Uttrykke en reflekterende holdning i egen skriving

side 408-411 i Basisbok.

KURS 5.2 FORTELLINGER - INNLEDNING, AVSLUTNING OG OVERSKRIFT


Samiske tekster: Trommereisen (romanutdrag, Tekster 2), Jenta som ble til ei gulland (eventyr, ligger på norsknettskole.no)

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier.

Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger.

Presentere resultatet av fordypning i

Gjennomføre foredrag, være mottakerbevisst, og delta i diskusjoner om skjønnlitterære tekster.

Kunne presentere stoffet fri fra manus, uten å lese opp

Tilpasse kroppsspråk og stemmebruk til ulike situasjoner.

Muntlig presentasjon: bok og forfatter. (kap 1, evt. 5 og 9.3)

KURS 1.4 PRESENTASJONERLærerens bok side 62-63 + 76-79Oppgaver side 17-19 + innsikt side 20-21Arbeidsark 1.4 A-KTekstforslag: Se side 79 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 38-40 i Basisbok

Se også 7 X 12 oppgaver


to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne.

Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

Forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

Bruke de viktigste funksjonene i Word eller andre lignende tekstbehandlingsprogrammer

Bruke relevante funksjoner i presentasjonsprogrammer (som for eksempel PP og Prezi)

Organisere mapper, lagre og systematisere for å lett finne igjen dokumenter til presentasjoner

Oppgi kilder på korrekt måte

side 411-412 i Basisbok

VÅR 8.trinnOrientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.

Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Kjenne til estetiske virkemidler

Vite hva som kjennetegner god layout Kjenne til visuelle og språklige virkemidler i

sammensatte tekster Kunne analysere enkle bilder Kunne lage en tegneserie Presentere en sammensatt tekst og vise til

virkemidlene som er tatt i bruk Formidle budskapet i den sammensatte

teksten med begrunnelse

KURS 7.3 TEGNESERIE OG FILMLærerens bok side 198-199 + 208-211Oppgaver side 138-141 + innsikt side 142-143Arbeidsark 7.3 A-ITekstforslag: Se side 211 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 318-320 i Basisbok


Beskrive kjennetegn på ulike typer saktekster

Skrive forskjellige typer saktekster på hovedmål og

Kunne skrive ulike artikler ut i fra gitte sjangertrekk

Kunne skrive en ingress, tema- og

Repetere/gjennomgå skjønnlitterære og sakpregede sjangre: Fortelling, eventyr, roman, nyhetsartikkel, fagartikkel,





sidemål Gjøre et valg av tema ut fra

eget engasjement, formål og mottaker som utgangspunkt for skriving


Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster som viser forståelse for særtrekk i ulike sjangrene


Skrive en tekst ut fra eget engasjement med tanke på tema, og bevisst planlegge, reflektere, med formal


kommentarsetning Kunne informere, beskrive, argumentere

eller begrunne i de ulike tekstene Vite hva en påstand er og kunne

underbygge/tilbakevise påstanden.

leserinnlegg (kurs 4.1 og 4.5).

KURS 4.1 ARTIKLER - HENSIKT OG KJENNETEGN

Lærerens bok side 110-111 + 112-113Oppgaver side 59-61 + Rettskriving side 194-199 og Tegnsetting side 200-205Arbeidsark 4.1 A-DTekstforslag: Se side 113 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 114-115 i Basisbok

Se også 7 X 12 oppgaver side 408-411 i Basisbok.

KURS 4.2 DISPOSISJON, OVERSKRIFT, INNLEDNING OG AVSLUTNING

Lærerens bok side 110-111 + 116-118Oppgaver side 62-64Arbeidsark 4.2 A-DTekstforslag: Se side 118 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 120-121 i Basisbok

Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål

Starte med skriftopplæring i nynorsk

Bruke grunnleggende kunnskap om formverket.

Bøye substantiv, gradbøye adjektiv, bøye noen verbgrupper (a-verb, e-verb, telje - verb, kortverb og noen vanlige, sterke verb). Personlig pronomen.

Kunne bruke ordboka hensiktsmessig

KURS 6.1 ORD OG SKRIVEMÅTE I NYNORSK/BOKMÅL

Lærerens bok side 180-181 + 182-183Oppgaver side 117-118 + Grammatikk side 183-193Arbeidsark 6.1 A-DTekstforslag: Se side 183 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 256-


257 og 284-285 i Basisbok

KURS 6.2 SUBSTANTIV, PRONOMEN, DETERMINATIV OG ADJEKTIV

Lærerens bok side 180-181 + 186-188Oppgaver side 119-123Arbeidsark 6.2 A-ETekstforslag: Se side 188 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 265-267 og 284-285 i Basisbok

Bruk også boka Nynorsk - som sidemål

KURS 6.3 VERBLærerens bok side 180-181 + 190-191Oppgaver side 124-126 + Grammatikk side 183-193Arbeidsark 6.3 A-CTekstforslag: Se side 191 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 276-277 og 284-285 i Basisbok

Bruk også boka Nynorsk - som sidemål


HØST 9.trinnKompetansemål Kjennetegn for måloppnåelse Læringsmål EmneDelta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på

Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Kjenne til tegnene for å ta ordet og be om replikk

Forholde seg saklig til emnet som blir diskutert

*komme med et synspunkt på en sak

Komme med argumenter for egen mening referere fra et møte/ en diskusjon

Komme med motargumenter på en saklig måte

Tilpasse kroppsspråk og stemmebruk til ulike situasjoner

Forstå hva som kjennetegner god kommunikasjon og hva som kan hindre god kommunikasjon

Gjenkjenne og bruke retoriske virkemidler Delta i diskusjoner og begrunne egne

meninger.

Retorikk (kurs 1.4 og 4.5). Holde tale.

Ressursbank, Kontekst: 1.4.D. Planlegg en presentasjon. 4.4.C. Tipsliste – ni råd når du skal holde foredrag eller presentasjon.






Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster og saktekster, som viser forståelse for særtrekk i ulike sjangrene


Skrive en tekst ut fra eget engasjement i forhold til tema, og bevisst planlegge, reflektere, med formal


• Skal vite hva som kjennetegner debatt-, nyhets-, og fagartikkel. (repetisjon)

• Skal kunne bruke litterære virkemiddel, som kontrast, gjentagelse, sammenligning, metafor og besjeling i egen tekst.

• Skal vite hva som kjennetegner en novelle og vise dette i egen novelle

Gjennomgå/repetere skjønnlitterære og sakpregede sjangre: eventyr, roman, dagbok, fortelling, novelle, fagartikkel, debattartikkel, leserinnlegg.

Skjønnlitterære tekster: KURS 5.4 og 5.5 TO KURS OM FORTELLINGER

Lærerens bok side 146-147 + 160-166Oppgaver side 101-105Arbeidsark 5.4 A-E; 5.2 F; 5.5 A-ETekstforslag: Se side 162 og 166 i Lærerens bok


Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster

Ev. andre oppg. side 212-213 og 220-221 i Basisbok

KURS 5.6 NOVELLER OG KORTTEKSTER

Lærerens bok side 146-147 + 168-170Oppgaver side 106-107Arbeidsark 5.6 A-E; 5.2 FTekstforslag: Se side 170 i Lærerens bok

Ev. andre oppg. side 228-229 i Basisbok

Vår 9. trinnOrientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.


Kjenne til estetiske virkemidler

Bruke virkemidler innenfor reklame i egne tekster.

Reflektere over hvordan vi påvirkes av språk, bilder og lyd

• Kunne bruke ”oppskriften” for å lage en reklame; med begrepene produkt, målgruppe, kanal, salgsargument, virkemiddel og kostnad som de viktigste begrepene.

• Kunne forklare hva som menes med AIDA-prinsippet.

• Kunne kjenne igjen virkemidler i reklame: humor, frykt, følelser, status, familie og fellesskap, antihelter og bilder og språk.

• Kunne forklare hva som menes med og kjenne igjen “skjult reklame”. Kunne forklare hva som menes med propaganda.

Sammensatte tekster: Reklame KURS 7.2 PÅVIRKNING GJENNOM SPRÅK, BILDER OG LYD


Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Beskrive kjennetegn på ulike typer skjønnlitterære

Kunne skrive ulike artikler ut i fra gitte Gjennomgå/repetere skjønnlitterære og sakpregede


kilder





Gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk

Lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk.

tekster, og saktekster Skrive forskjellige typer

tekster Gjøre et valg av tema ut fra

eget engasjement, formål og mottaker som utgangspunkt for skriving


Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster, og saktekster, som viser forståelse for særtrekk i ulike sjangrene




Sammenlikne ulike sjangre jfr. ny eksamen: bilde-dikt, reklame-dikt osv.

sjangertrekk Kunne informere, beskrive, argumentere

eller begrunne i de ulike tekstene Vite hva en påstand er og kunne

underbygge/tilbakevise påstanden

Kunne forklare hva lyrikk er og finne eksempler

Finne tema, motiv og budskap i et dikt Kunne kjenne igjen virkemidler som rim,

rytme, klang, linjedeling og metaforer i lyrikk

Forstå hva vi mener med et poetisk språk Kunne lese et dikt med innlevelse

sjangre: eventyr, roman, dagbok, lyrikk, fortelling, novelle, fagartikkel, debattartikkel, nyhetsartikkel, intervju, leserinnlegg.

Saktekster: KURS 4.5 DEBATTARTIKLER OG LESERINNLEGG

Lærerens bok side 110-111 + 128-131Oppgaver side 74-75Arbeidsark 4.5 A-HTekstforslag: Se side 131 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 142-143 i Basisbok

KURS 4.8 NYHETSARTIKLER, REPORTASJER OG INTERVJU

Lærerens bok side 110-111 + 140-142Oppgaver side 80-82 + innsikt side 86-87 (om taler)Arbeidsark 4.8 A-ETekstforslag: Se side 142 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 166-167 i Basisbok

KURS 5.8 Lyrikk og poetisk språk


Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge.

Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål

Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende

Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne

Diskutere holdninger til dialekter, spesifikt målformene nynorsk og bokmål

Redegjøre for hovedinndelingen av dialekter i Norge (Nordnorsk, Trøndsk, Vestlandsk og Østnorsk), samt knytte opp til konkrete steder

Forklare forskjellen på talemål og skriftspråk, og hvorfor vi har to likestilte skriftspråk.

Beskrive utviklingen av språkstriden i Norge, med hovedtrekkene i språkdebatten

Argumentere saklig i debatten om nynorsk og bokmål

Diskutere og danne seg egne meninger om flerspråklighet i Norge

Kjenne til samenes kamp for eget språk, språkets utbredelse, og rettigheter de har i forbindelse med skolegang og utdanning

Bruke språkhistoriske kunnskaper for å beskrive det samiske språket

• Kunne forklare hovedtrekkene i språkdebatten og hvilke språkinteresser som sto mot hverandre og hvilke som vant fram og hvorfor.

• Kunne forklare hva en dialekt og en sosiolekt er

• Kjenne til de sju ulike målmerkene og kunne forklare disse

• Vite hva en kilde er og hvordan den brukes

• Lage egen kildeliste, etter kravene som stilles

• Vite hva det betyr å være en kritisk leser

• Kunne lage en god problemstilling som utgangspunkt for egen fordypningsoppgave.

• Vise forståelse for et valgfritt språklig emne.

• Presentere et språklig emne i en fagartikkel. • Referere til kilder på korrekt måte.

• Kunne redegjøre for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk.

Språklig emne (kap. 8)KURS 8.1, 8.2 og 8.3 TRE KURS OM SPRÅK

Lærerens bok side 212-213 + 214-224Oppgaver side 145-157Arbeidsark 8.1 A-G; 8.2 A-E; 8.3 A-ITekstforslag: Se side 216, 220 og 224 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 328-329, 336-337 og 343-345 i Basisbok

KURS 8.4 og 8.5 TO KURS OM SPRÅK

Lærerens bok side 212-213 + 226-233Oppgaver side 158-161 + innsikt side 162-163Arbeidsark 8.4 A-H; 8.5 A-DTekstforslag: Se side 228 og 233 i Lærerens bokEvt. andre oppg. side 354-355 og 360-361 i Basisbok


HØST 10.trinnKompetansemål Kjennetegn for

måloppnåelseLæringsmål Periode Emne Vurdering

REPETISJON:

Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.

Lese og analysere et bredt utvalgt tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur

Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster

- Gjenkjenne tema og budskap i ulike litterære tekster før og nå.- Diskutere, drøfte og analysere innhold, tema, budskap og epoke. - Sammenligne tekster fra forskjellige epoker.- Analysere og drøfte innhold, tema og budskap i ulike tekster ved å sette litteratur og tekst i en samfunnskontekst.

- Velge hensiktsmessig leseteknikk: skumlese, punktlese og nærlese- Finne og tolke informasjon i tekst

- Kunne velge en samtidstekst som tar for seg et valgt tema- Kunne velge en klassisk tekst som tar opp det samme temaet fra en av disse tidsepokene: romantikken, nasjonalromantikken, realismen, naturalismen, nyromantikken, nyrealismen, mellomkrigstiden,

H15 (uke 34)

H15Uke 34-51 og uke 1 - 7

Ulike lesemåter / læringsstrategier

Litterært emne (begynne på høsten og avslutter på våren).

KURS 9.1 og 9.2 TO KURS OM TEKSTERLærerens bok side 234-235 + 236-243Oppgaver side 165-175Arbeidsark 9.1 A-G; 9.2 A-KTekstforslag: Se side 238 og 243 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 372-373 og 382-383 i Basisbok

Underveis

Uke 39: Litteraturhistorisk prøve (muntlig karakter)

Uke 44: Skrive saktekst (skriftlig karakter)

Uke 42: Bokomtale (muntlig karakter)

18/11: Sidemål tent.26/11: Hovedmål tent.

Uke 2-3: Forfatterpresentasjon


og emne

Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger


Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier.

Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig (fortsetter på våren)

- Se hvilke samfunnsforhold som er med på å forme ulike litterære retninger. - Gjennomføre foredrag, være mottakerbevisst, og delta i diskusjoner om skjønnlitterære tekster.

modernismen, sosialrealismen- Kunne sammenligne disse to valgte tekstene og vise til en analyse med hovedvekt på tema- Kunne vise til forskjellige uttrykksmåter om det samme tema- Kunne presentere dine funn i din muntlige presentasjon

KURS 9.3 ANALYSE OG TOLKING AV TEKST

Lærerens bok side 234-235 + 246-248Oppgaver side 176-179 + innsikt side 180-181Arbeidsark 9.3 A-CTekstforslag: Se side 248 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 393-396 i Basisbok

(muntlig og skriftlig karakter)

Uke 6-7: Norske dialekter (muntlig karakter)

Uke 15: Bokomtale (muntlig karakter)

Uke ?: Prøvemuntlig

Datoer for tentamen

EKSAMEN?


Forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster




Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk,

Beskrive kjennetegn på ulike skjønnlitterære tekster, og saktekster

Skrive forskjellige typer skjønnlitterære tekster, og saktekster, med innledning, hoveddel og avslutning

Gjøre et valg av tema ut fra eget engasjement, formål og mottaker som utgangspunkt for skriving


Skrive forskjellige typer skjønnlitterære

- Kunne kjenne igjen et kåseri- Kjenne til de mest typiske virkemidlene i kåserisjangeren: overdrivelse, subjektiv skrivemåte, humor og ironi - Kunne skrive en innledning til et kåseri- Kunne skrive et kåseri og bruke de mest typiske virkemidlene på en bevisst måte på begge målformene- Kunne kjenne igjen og skrive en dramatekst

Se læringsmål fra sjangre vi har gjennomgått tidligere

Gjennomgå/repetere skjønnlitterære og sakpregede sjangre: eventyr, roman, dagbok, lyrikk, fortelling, drama, dagbok, novelle, fagartikkel, debattartikkel, formelt brev, nyhetsartikkel, intervju, leserinnlegg, blogg, kåseri, essay og sammensatte tekster.

KURS 4.7 BLOGG, KÅSERI OG ESSAYLærerens bok side 110-111 + 136-138Oppgaver side 78-79Arbeidsark 4.7 A-FTekstforslag: Se side 138 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 156-157 i Basisbok

KURS 4.7 BLOGG, KÅSERI OG ESSAY


ortografi og tekstbinding

Gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk

Lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk.

tekster, og saktekster, som viser forståelse for særtrekk i ulike sjangrene





Lage egen film, beskrive filmatiske virkemidler og reflektere over hvordan lyd, språk og bilde påvirker oss.

- Vite hva du må ta hensyn til når du skal lage en film- Kunne skrive et enkelt filmmanus- Kjenne til virkemidlene som benyttes i film

Kapittel 7 i Kontekst. Animasjonskurs, eventuelt annet filmprosjekt.

KURS 7.3 TEGNESERIE OG FILMLærerens bok side 198-199 + 208-211Oppgaver side 138-141 + innsikt side 142-143Arbeidsark 7.3 A-ITekstforslag: Se side 211 i Lærerens bokEv. andre oppg. side 318-320 i Basisbok


VÅR 10.trinnVi fullfører litterært emneKompetansemål Kjennetegn på

måloppnåelseLæringsmål Emne





Gi en skriftlig vurdering av tekster ut fra egen refleksjon og tolkning

Identifisere budskapet

Bruke strategier bevisst for kritisk og reflektert lesing

Bruke kjennetegn på sjangere og virkemidler i tolkningen

Velge rett sjanger i arbeidet med en gitt oppgave

Bruke valg av virkemiddel med tanke på mottaker

Skrive en tekst ut fra eget engasjement i forhold til et bevisst valgt tema, og planlegge, reflektere, bevisst jobbe med et formål

Uttrykke reflekterende holdning med bred

Repetere tidligere mål V16Uke 9-24

Repetere sjangrer og diverse emner som er relevant til muntlig og skriftlig eksamen. Jobbe med eksamensoppgaver.

Link til Språk- og litteraturhistorisk tidslinje (MÅ ÅPNES I GOOGLE CHROME):http://ndla.no/nb/node/26602

KAPITTEL 8 – SPRÅK OG KULTURNye Kontekst 8-10 BasisbokKurs 8.1 – 8.5 s.322-362

Sylvi Penne: Norsk litteraturhistories.64-154.

Temaer: Kjønnsroller, mobbing, annerledeshet, sosiale forskjeller Forslag til eldre tekster:- Et dukkehjem, Ibsen- Faderen, Bjørnson- Karen, Kielland- Karens jul, Amalie Skram- Jeg ser, Obstfelder- Sult og Victoria, Hamsun

Forslag til nyere tekster:«Løvekvinnen», Fossnes Hansen«Maskeblomstfamilien», Saabye Christensen«Et velsignet barn», Ullman

http://ndla.no/nb/node/26602


argumentasjon i egen skriving

Sammenligne ulike typer tekster; for eksempel dikt-bilde, reklame-sang

Aktuelle filmer/filmklipp:«Victoria»«Sult»«Hamsun» (tverrfaglig m/samfunnsfag)«Kransen»«Ondskan»

Web viewBruke de viktigste funksjonene i Word eller andre lignende tekstbehandlingsprogrammer. ......

Documents

Transcript of Web viewBruke de viktigste funksjonene i Word eller andre lignende tekstbehandlingsprogrammer. ......