Veteran nr 6-2014

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER// DESEMBER 2014

GRÆSVIKON-AIR

PETTERSHISTORIE

JUL I INTER-NASJONAL TJENESTE

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 1

2 VETERAN // DESEMBER 2014

VETERAN 6-2014: FASTE SPALTER

32 FN-dagen VikesåMarkeringen av FN-dagen på Vikeså ble i årogså markert med at det var 20 år sidenminneparken ble offisielt åpnet

33 Tilbake i jobb Sandsøy Fort as kan tilby arbeidstrening ogpersonlig utvikling i naturskjønne omgivelsermed militær historie.

Trenger du en kompis? – Kompis er noe helt nytt her i Norge. Det eret tilbud til veteraner som trenger noen å pratemed, eller bare noen å bevege seg litt sammenmed, enten i byen eller i marka, sier Tom Sol-berg.

34 2. Bergkompani

I forbindelse med 70 års jubileet for fri-gjøringen av Finnmark i 1944 kan det være påsin plass å minne om 2. Bergkompani, detnorske kompaniet som rykket over grensen ihelene på russerne og overtok forfølgelsen avtyskerne sydover fra Tana.

Nr. 6-2014ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 1-2015) kommer ut 20. februarmed deadline 2. februarForsidebilde: Norske soldateri UNEF synger julesangerrundt juletreet 27. december1956, Port Said, Egyp. Foto: FN

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

04 VeterankonferansenÅrets veterankonferanse gikk av stabelen i Tromsø.

06 Petters historieI store deler av livet har Petter Kjendlie jobbet for veteraner. Under åretsveterankonferanse ble han tildelt Forsvarets veteranpris for sin innsats forveteranene.

11 Jul i internasjonal tjenesteHvert år feirer mange nordmenn jula ute i internasjonal tjeneste. Vi snakketmed noen av dem om en annerledes julefeiring.

16 Kirkeparade og julekonsert25. november arrangerte NVIO, i samarbeid med Forsvaret, kirkeparade ogjulekonsert for veteraner. Veteran og tidligere Grand Prix-deltager Carl Espensang for de oppmøtte i en stappfull Akershus slottskirke.

20 Græsvik On-AirDu har sett han på nyhetene. Han er en av Norges mest profilerte utenriks-reportere og har dekket det aller meste av grusomheter de siste tiårene.

26 BergensforeningenNVIO avd. Bergen og omland er en lokalforening med lange tradisjoner ogmange engasjerte medlemmer. Lokalforeningen har også en av Norgesflotteste steder å være, Kronstad Hovedgård.

29 FN-dagen/Minnedagen

30 MarinejegerstøttenMarinejegerkommandoen/MJK skal være de beste av de beste, eliten i For-svaret. Av de mellom 250 og 130 som prøver seg på opptaket hvert år er detseks-syv som kommer gjennom nåløyet.

18 Operasjon Irak- Vi har alle latt oss sjokkere av debildene og hendelsene som vi har setti løpet av de siste månedene, forårs-aket av ISIL. Vi kan ikke sitte og se påat disse lidelsene fortsetter, sier ErnaSolberg.

33


DESEMBER 2014 // VETERAN 3

Julen kan være en fantastisk tid, enten høytiden feires utei operasjonsområdet eller blant familie og venner. Julenkan være en tid til ettertanke.For andre er julen en trist og sørgelig tid. Det kan værenoen som mangler rundt bordet, eller at det ikke er noen åsamles sammen med. Det er noen som faller utenfor. Fellesskapet er viktig for veteranene og veteranfamilien. Iden anledningen vil jeg takke våre tidligere tillitsvalgte ogseniorveteraner, Bæreias venner og Forsvaret for atBæreia har blitt videreført som veteransenter. Takk og tilalle ansatte og frivillige som bidrar til at nettopp Bæreiakan være et hjem for 45 veteraner i julen. Med aktivitetenepå Bæreia blir julehøytiden en minnerik tid for flere.

Veteraner og veteranfamiliene er en ressurs, hvordan kandu og jeg bli brukt som ressurs? Det er her styrken i vårt landsdekkende veteranforbund eravgjørende. Lokalforeningene, både ledere ogmedlemmene, oppfordres til å forsterke prosjektene«Veteransupport» og «Veteranfamiliene». Noen, andre elleringen, har ikke fått oppfordringen til å bidra, men du, vi og jeg.Forbundsstyret vil bidra med forslag til en struktur innenforbegge områdene. Den vil dekke alt fra helse til aktiviteterog anerkjennelse i tråd med Oppfølgingsplanen, vedtak ogvedtekter, samt din besvarelse i spørreundersøkelsen blantmedlemmene.

Strukturen skal innarbeides i samarbeid lokalforeningeneslik at disse kan lage sitt eget nettverk for å danne lokale

komiteer med for eksempel representanter fra kom-munene, NAV, Regionale ressurssentre om vold,traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), næringslivet, Forsvaret og andre gode krefter. Lokalfor-eningene oppfordres til å samarbeide med alle godekrefter etter prinsippet om «å gi og få».

Det første drøye halvåret i stolen har dessverre gått med tilå forsvare veteranene i rettsvesenet. NVIO tapte «Freds-prismedaljesaken» i Tingretten. Det har vært gjennomførtforliksforhandlinger, de har ikke ført frem på en, forveteranene, tilfredsstillende måte. Jeg beklager sterkt at vier satt i denne alvorlige situasjon. Det skulle aldri haskjedd, det er skadelig for veteransaken. Saken er somkjent anket og et godt arbeid er pågående for at rettferdighet skal skje fyldes i neste rettsinstans. Styrets-og styreleders ansvar, hva gjelder både aktivitet og unnfall-enhet, bør være et gjennomgående tema i alle organisa-sjoner. Vi tar ansvaret for å gjøre det beste ut av densituasjonen vi er satt i. Vi skal stå han av.

Riktig god jul og et godt nytt år.

[email protected]

Britt Tove Berg BrestrupPresident NVIO

det stunder nå mot jul...



Under årets nasjonale veterankonferanse sto to temaer sentralt; regjeringens oppfølgingsplan forivaretakelse av veteraner og den individuelle veteranhistorien. – Jeg er skikkelig stolt av våreveteraner! Det har jeg blitt påminnet om på denne konferansen. Samtidig har vi kommet noen skrittvidere med blant annet oppfølgingsplanen og karrieremuligheter etter Forsvaret. Det er nå denvirkelige jobben begynner, sier NVIO-president Britt T. B. Brestrup. Veterankonferanse gikk av stabelen i Tromsø fra 21. – 23. oktober.

VeterankOnferansen



- Implementeringen av regje-ringens oppfølgingsplan forivaretakelse av veteraner må skjei samarbeid med veteran-organisasjonene, som har kon-taktnett utover hele landet. Vi skal bruke de ressursene somallerede finnes, sier statssekretæri arbeids- ogsosialdepartementet, ThorKleppen Sættem, under årets na-sjonale veterankonferanse iTromsø.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

I forrige leder ga NVIO-president Britt T. B.Brestrup tydelig beskjed om at organisa-sjonen er klar for å bidra.

Under veterankonferansen var stats-sekretærer fra fem departementer samletfor å snakke om oppfølgingsplanen.- Det som er mye av utfordringen, og sånn erdet også i samfunnet for øvrig, er at be-hovene er ulike. Og den praksisen vi kommerfrem til nå, den må stå seg også forfremtidens veteraner, sier statssekretær iforsvarsdepartementet, Øyvind Bø.

I tillegg til forsvarsdepartementet ogarbeids- og sosialdepartementet var stats-sekretærene fra helse- og omsorgs-departementet, justis- og beredskaps-departementet og kommunal- ogmoderniseringsdepartementet til stede.- Det er nå den virkelige jobben skal gjøres,og tiltakene skal settes ut i live, sier JardarJensen i kommunal- og moderniserings-departementet. - Kommunene spiller ensentral rolle. Det er her veteranene bor, deter her de skal følges opp og det er her deskal få anerkjennelse. Men det er også i

kommunen de største utfordringene befinnerseg. Alle kommuner ønsker å ta vare på inn-byggerne sine, men det er ikke alle somsitter på kompetansen for hvordan, sierJensen.

Brestrup er oppløftet etter konferansen. - Statssekretærene fremstår som troverdigei forhold til det tverrsektorielle aspektet avoppfølgingsplanen. Den politiske retorikkenvar tydelig påvirket av virkeligheten opplevdav veteranene. Jeg frykter som jeg har nevnttidligere at planen er for lite konkret, men viskal i hvert fall være med å passe på at detkommer konkrete tiltak ut av den, sierBrestrup. - Jeg skjønner at noen synes planen er forlite konkret, men hadde den vært mer kon-kret tror jeg kritikken hadde vært at ”detteblir tredd over hodet på oss,” sier Bø. - Nåbegynner vi allerede å se resultatene. At vistår her i dag er i seg selv et tegn på det.

- JObben starter nå



Brødre: Kjendlie, Kjendlie og Kjendlie, Kp B, NORBATT V, september 1980. Foto: Privat



- Jeg begynte egentlig på befalsskolen fordijeg ikke visste hva jeg skulle bli. Men det varkjempegøy å være sersjant, og i løpet av dentiden anbefalte troppssjefen min at jeg skulle

søke på krigsskolen. Jeg hadde egentlig ikke helttenkt det, men jeg søkte og kom inn. Og litt eventyr-lysten har jeg nok alltid vært så da jeg fikk jeg høre atNorge hadde en beredskapsstyrke som kunne blisendt hvor som helst i verden, meldte jeg meg inn der.

Etter en rep.øvelse på sommeren ble Kjendlie sattinn som troppssjef i beredskapsstyrken høsten 1977. - Den påfølgende påsken i -78, skjønte vi at det varnoe på gang. Jeg satt oppe på hytta i Trysil og hørtepå radioen at det var snakk om deployering tilLibanon, og da det kom et helikopter og hentet stats-minister Odvar Nordli, som også var på hytta i Trysi,lskjønte jeg at nå skal avgjørelsen tas. Jeg avsluttetpåskeferien og dro hjem for å være klar.Da jeg møtte tirsdag etter påsken tidlig om morgenenså hadde forpartiet allerede reist nedover, sierKjendlie. Som så mange andre var ikke Kjendlie forberedt påsituasjonen som møtte de norske soldatene iLibanon. - Jeg trodde vi skulle komme ned, som Harald HeideSteen sier, til kos og moro i sanddynene og opplevenoe. Og siden det kaltes fredsbevaring så var det jogreit, alt hørtes flott ut.

Men allerede første dagene begynte soldatene åskjønne at situasjonen var en ganske annen. - Vi hørte bombekasterne i det fjerne og fikk høre at

nabotroppen var blitt skutt på. Den første natten jegvar i Libanon skulle jeg ta over etter noen svensker,og da må jeg innrømme at jeg syns dette var ganskeforuroligende, for svenskene var ikke så høye i hatten.Den natten ble det også skutt mot huset vi var i. Viskjønte med andre ord fort at dette var alvor, sierKjendlie. Allerede etter seks dager i Libanon ble situasjonen al-vorlig. - Vi trodde vi skulle angripes av en bataljon. Vi bletrukket ut i mørket og satt igjen tolv mann, fire fratroppen jeg tilhørte, og fire fra troppen til Lt. Rivelsrudog fire fra bataljons- og kompaniledelsen. De tolvskulle være igjen og markere at de døde i fremstelinje. Det var skikkelig alvorlig. Heldigvis var vi veldigkjapt tilbake etter uttrekningen og tok igjen stillingenevåre. Bataljonsangrepet kom ikke, men da vi rykketinn i stillingene på morgenen ble vi beskutt med bom-bekastere.Flere ganger opplevde nordmennene å bli skutt påmed håndvåpen og bombekastere. Granatene slo nedmidt i leiren flere ganger og det var høyt aktivitetsnivå.Så en dag kom angrepet.

- Selv om vi lå i en bakskråning fikk vi melding gans-ke tidlig om at det var noe rart med de som kom opppå høyden. Vi kunne ikke se dem, men det var gitt be-skjed om at jeg skulle komme opp og møte dem, såjeg satt der oppe veldig tidlig om morgen og ventet påat det skulle dukke opp noen. Så får jeg en meldingom at de kommer på skytterlinje i satsvis fremrykking.Da skjønner jeg at de skal ikke bare prate. Jeg ringeropp nabolaget og får de til å sende opp en liten P

Petters hIstOrIe

Store deler av livet har Petter Kjendlie jobbet for veteraner. – Da jeg kom hjem fra Libanon i 1978 og så hvor lite ansvar Forsvaret tokfor veteranene skammet jeg meg. Situasjonen har takket være press fraveteranorganisasjonene blitt bedre, men enda er det mange kampersom må kjempes, sier Kjendlie. Under årets veterankonferanse ble hantildelt Forsvarets veteranpris for sin innsats for veteranene.

J

AV HEGE KOFSTAD



QQ tropp for å observere hva som skjer, ogda de kommer opp skytes det mot huset, ogvi ser at det spruter steiner. Men vi ser for-tsatt ikke folka, bare hvor det skytes.

Da er det at en av lagførerne, fenrik Hole,blir skutt i beinet. Kjendlie måtte komme segover til han. - Ja, det var jo ikke så veldig festlig å gå overtil han i åpent område, mens det ble skutt ogen kunne se taksteinene bli truffet. Da jegkom bort hadde fenrik Hole akkurat kommetseg ned fra huset hvor han hadde blitt skuttpå. Så vi er nok litt redde og nervøse beggeto, men vi får snakket litt sammen og jeglegger enkeltmannspakken hans på såret,og så blir vi enige om at han tar sambandet,og så overtar jeg hans stilling oppe i huset.Jeg skjønte at jeg ikke skulle være så dum åvise meg så mye i vinduet, men samtidig vardet eneste måten å få litt oversikt på. Det varsånn det begynte. Det er så mye som skjer ide timene etterpå, hvor de får frem forsterk-

ninger og vi får også opp forsterkninger.Heldigvis har jeg akkurat fått opp en kanonidet de setter inn et storangrep. Da haddejeg en gruppe som fort kunne ha blitt «ut-radert», men vi rekker å skyte med kanon, ogda stopper vi jo det angrepet. Da faller det endel på den andre siden som de bruker en deltid på å få ut. Og så bruker vi tiden på å kom-me i stillinger igjen.

Etter hvert ble det klart at begge siderønsket fred og ro. Kjendlie tok av seg denblå bereten og viftet med den. Han be-stemmer seg for å gå fram.- Jeg avtalte med gutta at de bare fikk lov åskyte hvis de var sikre på at jeg var blitt skutt.Men jeg kom meg helt frem til dem. Jeg trorde ble litt overrasket faktisk over at jeg kom.Men så møtes vi og tar hverandre i hånda, også blir vi enige om at nå roer vi ned. Så bledet fred. Det var i denne situasjonen mye av grunn-laget for Kjendlies videre engasjement for

-Heldigvis har jegakkurat fått opp enkanon idet de setter

inn et storangrep. Dahadde jeg en gruppe

som fort kunne ha blitt«utradert», men virekker å skyte med

kanon, og da stoppervi jo det angrepet.

,,



veteranene ble lagt. - Som en av gutta sa, vi hadde jaget dem tilBeirut, og det hadde vi nok også gjort hvis viikke hadde stoppet der på toppen.Soldatene var bare helt fantastiske. Det erikke riktig som det ble skrevet i avisene dengangen, at vi var helt uforberedt. Men vi lå ien veldig dårlig stilling i bakskråning. Da vikom oss opp på toppen var det egentligingen fare – soldatene var rågode. Detgjorde vel at jeg ble veldig stolt av den nors-ke soldaten.

Etter noen år ute av Forsvaret, kom Kjendlietilbake til den gamle arbeidsplassen sin.Siden ble det turer både til Libanon og tilKosovo, Afghanistan og Sudan. - Hovedgrunnen til at jeg har fått denneprisen er nok fordi jeg var en av de førstesom dro i gang veteranvirksomhet i størremålestokk. I 1988 fikk jeg samlet soldaterog befal til ti-årsjubileum for førstebataljon iUNIFIL. Det var et stort jubileum med over

300 stykker i Bergen i samarbeid med For-svaret og oberst Aabrek som var sjef påUlven leir, og lot oss låne hele leiren. Det varskikkelig bra opplegg, og starten på denførste landsdekkende organisasjonen foralle veteraner, nemlig Club UNIFIL. Jeg trormange har merket seg den starten påveteranvirksomheten, sier han.

Siden ble det flere store arrangementer, ogKjendlie var også med å starte Osloavdel-ingen i NVIO, som den gang het FN-befaletslandsforbund. - Jeg så et behov for en landsdekkende for-ening som var for alle, ikke bare befalet. Detjeg i utgangspunktet var mest opptatt av vardet sosiale, at alle skulle møtes. Etter hvert la Kjendlie ned Club UNIFIL oginnlemmet medlemmene i det som da varblitt FN-veteranenes landsforbund (FNVLF)og åpent for alle. Han ble også den førstelederen i FNVLFs Osloforening. Gjennom engasjementet sitt kom Kjendlie

fort i kontakt med skadde veteraner. - Jegfikk høre om veldig mange tragiske historier.Og det var disse historiene som vekket noe imeg, jeg skammet meg egentlig over at For-svaret hadde gjort så lite. Noen av historienevar så forferdelige, og jeg ble kjent med flereselvmord som helt klart hadde direkte til-knytning til det vedkommende hadde opp-levd ute. Det er klart hvis det skjer noe på enarbeidsplass her i Oslo, så ser man med engang på den arbeidsplassen. Men når detskjedde i Forsvaret, så bortforklarte man detmed statistikk. Det gjorde nok at en-gasjementet mitt ble enda større på dentiden.

I Bergen avsluttet 10-årssamlingen med engudstjeneste og det ble bestemt at kollektenherfra skulle gå til et godt formål. Det var19.000 kroner, og mye penger i 1988. Så-pass mye at Kjendlie måtte danne en stift-else, et hjelpefond. P

QQ - Jeg laget samlekassetter og en video

Verenpliktig majorPetter Kjendlie mottarForsvarets Innsats-medalje med Rosett avForsvarssjef AdmiralHaakon Bruun-Hanssenog Forsvarsminsietr IneEriksen Søreide påAkershus festning underFrigjørings- ogveterandagen 2014.Foto: FMS


to om Petter KjendlieVigar Aabrek (Bat.sjef Norbatt, 1978):

Veteranprisen2014 er tildeltveteranen som varden første offisersom ledet sin av-deling i strid etter 2.Verdenskrig. Hangjorde tjenestesom troppssjef i

NORBATT I i Libanon i 1978.Dette er den første gangen den norskebataljonen svarer med ild. Avdelingen haddeimidlertid forberedt seg på en slikeventualitet, og da løytnant Kjendlie tok denhevet over enhver tvil riktige beslutningen ååpne ild, var ilden effektiv. Få kan værebedre egnet til å tale veteranenes sak ennPetter Kjendlie. Han har erfaring som enKrigsveteran.

Britt T. B. Brestrup, (NVIO-president):Jeg ble først kjentmed Petter gjen-nom arbeidet i Os-loforeningen i detsom den gang varFN-veteraneneslandsforbund, som idag er blitt NVIO.Jeg ble veldig glad

for at Petter fikk denne prisen, det har hanfortjent. Petter har alltid tenkt mer på andreenn enn seg selv, derfor er det spesielthyggelig at han får anerkjennelse som«Petter». Han har gjort og gjør enkjempejobb på vegne av veteranene, og er eteksempel til etterfølgelse for alle oss andre.


med Busserulls, som jeg ga bort og såkunne man donere et selvbestemt beløp til-bake. Det vekket også interessen ute i kon-tingentene, som startet sine egne innsam-linger.

Prosjektet var vellykket, plutselig var detkommet inn flere hundretusen tilhjelpefondet. Etter hvert fikk Kjendlie også tilen ordning med å gi alle som ble hjemsendtfør tiden fra tjeneste 5000 kroner. – Det å blihjemsendt den gang, uansett grunn, satt folki en veldig vanskelig situasjon. Forsvaretkuttet lønna tvert, og ofte hadde man søktpermisjon fra jobben så man kunne ikke gårett tilbake dit heller, sier Kjendlie.Å jobbe i Forsvaret og engasjere seg iskadde veteraner var ikke alltid lett. – Det varikke så enkelt å sjonglere disse to hattene.Jeg fikk påpakning flere ganger fra p-sjefeni Hærstaben for at jeg engasjerte meg formye og fikk beskjed om at «dette er ikke brafor karrieren din.» Etter hvert har årene gått og etter et feilslåttkonsertarrangement måtte Kjendlie trekkeseg ut av Osloforeningen. I dag er han til-bake som medlem i NVIO, og ønsker etterhvert å bli mer aktiv. De siste årene har hansittet som styreleder i SIOPS, organisa-sjonen for skadde veteraner.

- Jeg har alltid vært for mer samarbeid mel-lom organisasjonene. Alle vil jo det samme,det beste for veteranene. Så jeg håper ogtror vinden blåser den veien, sier han. Petter Kjendlie er veldig glad for veteran-prisen, men egentlig mener han at det erveteranorganisasjonene som burde ar-rangere veterankonferanser. - Det er ikke sånn at man blir beordret tilkunnskap om hvordan man driver veteran-arbeid. Veteranorganisasjonene holdt påmed dette lenge før Forsvaret ble tvunget tilå etablere et veteransenter og veteranavdel-ingen. Hadde Forsvaret spurt og sam-

arbeidet litt bedre og lagt bedre rammevilkårfor organisasjoner som NVIO og SIOPShadde skadde veteraner hatt det bedre.Samarbeid er vesentlig for at man skallykkes. Man trenger ikke finne opp kruttet pånytt, Forsvaret må bruke den kunnskapenveteranorganisasjonene allerede sitter på,sier Kjendlie.Fortsatt mener Kjendlie det er et lerret åbleke før oppfølgingen av veteraner er godnok.- Jeg syns det er synd at Bæreia nå først ogfremst har blitt et sted for gjensynstreff. Detvar et sted hvor man hadde kompetansen tilå hjelpe dem som trenger det. Man trengeret veteransenter som er nøytralt og hvor mankan sette folk i kontakt med de som kanhjelpe dem, både fysisk, mentalt og juridisk.Man må gi disse rettighetene til de somtrenger det mest og jeg tror de skadde er desom trenger det mest, sier Kjendlie.

Det som virkelig opptar Petter Kjendlie idisse dager er kreft hos veteraner. - Det For-svaret fortsatt sliter med er å ta folk virkeligpå alvor. Når flere kommer fra samme stedmed en kreftdiagnose som ikke er vanlig, såburde man finne ut om det er noe der. Mankan ikke bortforklare seks diagnoser fraveteraner fra Bosnia med statistikken forhele samfunnet. Kanskje er det ikke noe der,men man burde stille ressursene for å forskepå det og ha respekt nok til å finne ut av det,sier han.Selv om han er glad for anerkjennelsen ogfor at han har bidratt for å bedre ivaretak-elsen av veteraner, har han vanskelig med åsi seg fornøyd.- Jeg har ofte dårlig samvittighet og føler atjeg burde ha gjort mer. Man har jo sett detpå nært hold at det betyr noe. Og har manoverskudd så koster det veldig lite å gjørenoe for noen.

- Veteranorganisasjonene holdt på med dette lengefør Forsvaret ble tvunget til å etablere et veteran-senter og veteranavdelingen.Hadde Forsvaret spurt og samarbeidet litt bedre oglagt bedre rammevilkår for organisasjoner somNVIO og SIOPS hadde skadde veteraner hatt det bedre.

,,Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 10


Hvert år feirer mange nordmenn jula ute i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjeringen ogdet norske folk, eller på direkte oppdrag for internasjonale organisasjoner. Det felles målet fordem alle er ønsket om å bidra til en mer stabil og fredelig verden. Vi snakket med noen av demom en annerledes julefeiring og om å opprettholde tradisjoner langt hjemmefra. P

AV HEGE KOFSTAD - FOTO: FMS

JUL I INTER-NASJONAL TJENESTE



AFGHANISTAN

Hovedoppdraget til det norske bi-draget i Afghanistan er å gjøre deafghanske sikkerhetsstyrkene istand til selv å håndteresikkerheten i landet.

ette gjøres ved å legge til rette forog rådgi de afghanske sikkerhets-styrkene på alle nivåer. De norskebidragene er stasjonert i Kabul.Kabul blir det også julefeiring. Selv

om bidraget til Afghanistan er mindre enntidligere år blir det også her julefeiring mednorsk julemat og alt som hører til. - Vi har en julekomité, som snekrer sammenet hyggelig program blant annet basert påinnspill fra resten av gjengen. Vi har ikkelenger norsk kjøkken, men vi er så heldige atDFAC stiller opp og lager til norsk julemat

etter kyndig veiledning fra de norske, sierNCC oberst Petter Gjersem.

Det norske personellet har i stor gradkunnet påvirke perm-perioden selv. Noen harvalgt å dra hjem i jula, mens andre blir igjen iAfghanistan, for en litt annerledes julefeiring. - Det ser ut til at vi skal kunne få det riktig såhyggelig med adventskalender, norsk julematbåde julaften og andre juledag, julefilmer,julepynt, julegudstjeneste og annet som hørermed. Det er også blitt sagt at vi til og med fårjulegodt tilsendt fra Norge. Vi skal etter besteevne gjøre jula så koselig som mulig. Hvavelferdsavdelinga på KAIA har av planar er viikke kjent med enda, men det som måttekomme av internasjonale arrangement vilsikkert bli både hyggelig og kjekt. Noen ar-rangement og måltid skal vi også ha sammenmed våre danske kollegaer og venner, sierGjersem.

JULESTEMNING I KABUL

D

Jula i Afghanistan 2013.

Norsk mat på� julaften i Afghanistan 2013.



På Kypros finner vi en av FNslengst pågående operasjoner,United Nations PeacekeepingForce in Cyprus (UNFICYP).

NFICYP er en fredsbevarendeFN-styrke opprettet i 1964 avFNs sikkerhetsråd ved resolusjon186 for å hindre strid mellom

greskkyprioter og tyrkiskkyprioter på Kypros.Operasjonen består av omtrent 929 unifor-mert personell, som inkluderer 860 militærtpersonell og 69 politipersonell. I tillegg inn-går 38 internasjonalt sivilt personell og 113lokalt sivilt ansatte i operasjonen. I alt er 47nasjoner representert i operasjonen. Påtoppen av den militære komponenten i mi-sjonen sitter den norske generalmajoren,Kristin Lund, som styrkersjef.

Etter Tyrkias invasjon og okkupasjon avKypros i 1974 fikk UNFICYP nye oppgaversom overvåker av en ikke signert, men defacto våpenhvile og opprettholder avbuffersonen mellom de to delene av øya, forpå den måten å hindre at Kypros-spørsmåletigjen utvikler seg til en væpnet konflikt. - Her på Kypros har det vært pyntet til julsiden begynnelsen av november, sier KristinLund. Noe er altså ganske likt som i gamle-landet. For de mange internasjonale somskal være igjen på Kypros i jula, kommeropplevelsen antagelig til å bli litt annerledesenn normalt. Det blir nemlig norsk julemat.

- Vi er bare tre nordmenn her nede, men vibenytter sjansen til å vise frem norske jule-tradisjoner, og inviterer alle de 12 forskjelligenasjonene i den militære komponenten påjulelunsj med norsk julemat. Vi er veldig takk-

nemlige for julematen som blir tilsendt. Påjulaften er det også gudstjeneste og forskjel-lige markeringer, for forskjellige livssyn.Ellers er det jo mange som er her medfamiliene sine, så de har nok en tradisjonelljulefeiring på kvelden, sier Lund.

Selv skal hun hjem til Norge og feire jul. - Ja, i år skal jeg hjem til Norge. Det må jeginnrømme at jeg er glad for. Som styrkesjefer jeg et stykke unna soldatene, så jeghadde ikke hatt noen egen bataljon å feiremed. Jeg har feiret jul ute flere ganger førsom avdelingssjef, blant annet to ganger påBalkan. Det har både vært spesielt ogkoselig. Det er noe med å se hvordan julenfeires i andre kulturer, det setter ting litt iperspektiv, sier Lund.

SERVERERNORSK JULEMATTIL 12 NASJONER

U

KYPROS

GeneralmajorKristin Lund



Ukraina er i ferd med å gå inn isin andre julehøytid på rad i enform for unntakstilstand. Den 21.november er det ett år sidenEuroMaidan startet og flerehundretusener tok til gatene.

or alle oss som bivånet det hele frasikker avstand, fremstod bildene ogskildringene som svært dramatisk.Tre måneders fredelige demonst-

rasjoner gjennom den kaldeste perioden iåret, kulminerte i regulære gatekamper ogvilkårlige drap av ubevæpnede demonst-ranter. ”Revolution of Dignity” endte likedramatisk som den startet. Presidentenflyktet og nasjonen endret retning fra øst tilvest, sier forsvarsattaché i Kiev, Hans PetterMidttun.

Hvor unik EuroMaidan faktisk var oppdagetde allikevel ikke før de besøkte Kiev for førs-te gang i april. - ”Revolution of Dignity”skjedde i realiteten innenfor et veldig be-grenset område. I april var dette området for-tsatt sterkt preget av de dramatiske dagene,ukene og månedene. Barrikadene ogteltleiren var fortsatt på plass. Det samme varkatapulten, det nedbrente fagforenings-bygget, skjoldene, merkene etter brente dekkog ikke minst, de nesten 100 minneplateneetter de falne (The Heroes of the HeavenlyHundred) på stedene de ble drept. Unge.Gamle. Kvinner og menn. Vi hadde imidlertidikke fått med oss områdets egenart; alle deeksklusive butikkene, kontorene ogleilighetene som lå i området. Ei heller atingenting hadde blitt ødelagt til tross for destore folkeansamlingene, den ekstremekulden, gateslagene og drapene. Ingenvinduer eller dører hadde blitt sparket inn

eller knust. Ingen butikker ble utsatt for tyveri,hærverk eller okkupasjon. Dette i sterk kon-trast med demonstrasjoner i resten av denfrie verden. En halv million mennesker varsamlet med et formål; et kollektivt ønske omen demokratisk, rettferdig og bedre fremtid!Befolkningens samling rundt et felles mål -dens disiplin - gjennom tre måneder er ettermin mening, et av de sterkeste uttrykkene fordemokratisk vilje Europa har sett på veldigmange tiår. Dette har gjort sterkt inntrykk,sier Midttun.

Den unike EuroMaidan bevegelsen ogånden er fortsatt tilstede i Ukraina. En lykkeligslutt markerte bare starten på en enda merdramatisk utvikling. Krim ble invadert ogannektert av russiske styrker. En russisk kon-struert og støttet konflikt brøt ut i Luhansk ogDonetsk fylke. Landet ble utsatt for en nyinvasjon og opplevde å få deler av sittterritorium okkupert. Ukraina har blitt kastet uti en blodig konflikt som så langt har ført tilmer enn 4100 drepte, 9700 såret og sann-synligvis langt mer enn en million flyktningerog forviste. I tillegg opplevde verden at etmalaysiske passasjerflyet ble skutt ned overdet såkalte separatist kontrollerte området.Ukraina har på den andre siden også opplevdbåde et fritt og demokratisk president- ogparlamentsvalg. Det har signert EU as-sosieringsavtalen. Nasjonen har ikke minst, såsmått startet en helt nødvendig reformpro-sess.

- Både min forgjenger og jeg har nok opp-levd at hverdagen har blitt veldig forskjellig frahva vi hadde forventet for bare et år siden.Forsvarsattacheens arbeidsdag har aldri værtmer faglig spennende og utfordrende. I tilleggtil å følge opp det bilaterale samarbeide mel-lom Norge og Ukraina, går mye av tiden til åanalysere og rapportere på den sikkerhets-

og forsvarspolitiske situasjonen. Foruten selvekonflikten, omfatter dette både utvikling av nystrategi og doktrine, utviklingen av devæpnede styrkene, reformprosessen, industriog mye mer. Døgnet oppleves nok tidvis somalt for kort, sier Midttun.

Når Ukraina nå er på vei inn i sin andre jul i”unntakstilstand”, beskriver Midttun en nasjonpreget av både håp og fortvilelse; av innsats-vilje og oppgitthet; av heltemot og frykt.

- Det er slik Ukraina kanskje best kan be-skrives; som et land av store kontraster. MenUkraina går også inn i julehøytiden som mereuropeisk enn noen andre. Det geografiskesenteret i Europa ligger i Ukraina. De er merspråkmektige og internasjonale enn de flestevest-europeere. Befolkningen er ikke minstlangt mer vennlige enn de fleste andrestedene jeg har besøkt. Min kone og jeg serveldig frem til vår første jul i både Norge ogUkraina. Vi gleder oss til å feire en tradisjonelljul i Norge med familie og venner, for deretterå returnere til Ukraina for å oppleve nyttårs-feiringen og den ortodokse julen den 6.januar. Nyttårsfeiringen skal nesten værestørre en julen. Anledningen til å ta del i tojulefeiringer vil i seg selv bli en unik opplev-else. Opplevelsen vil nok bli forsterket av denspesielle situasjonen landet befinner seg i.Konflikten. Den humanitære krisen. En øko-nomi i nedgang. Økende arbeidsledighet.Usikkerhet rundt energileveransen. Listenover utfordringer er mye lengre. Men julen vilogså bli preget av håp, kampvilje, dugnadsåndog ikke minst, en stadig mer og positiv na-sjonal bevissthet. Hvis jeg skal avslutte opp-summeringen med et lite ønske, så måtte detvære som følger: Pakk kofferten og sett degpå flyet til Kiev. Det er en unik og vakker by.Ikke bare får du en fantastisk opplevelse, mendu hjelper en nasjon som fortjener vår støtte!

DETUKRAINSKEHÅPET

F

UKRAINA

Hans Petter Midttun undertidligere oppdrag, somkommandørkaptein på� KNM Fritjof Nansen.



NTSO har hele tiden hatt etregionalt ansvar med personell ialle landene som grenser til Israel;Egypt, Jordan, Syria og Libanon.

Hovedkvarteret ligger i Jerusalem.- Selv om det har skjedde mye på de 66 åre-ne er det fortsatt ikke fred i regionen. Etterat Israel og Egypt inngikk fredsavtale i 1979,samt med Israel og Jordan i 1994, har for-holdet mellom de landene blitt normalisert.Imidlertid hersker det fortsatt kun en våpen-hvileavtale med Syria og Libanon. Det erogså i disse to landene at UNTSO nå harflesteparten av sine observatører (UNMOer)deployert. UNMOene fra UNTSO er avgittunder Operativ kontroll (OPCON) til ForceCommander UNIFIL og UNDOF, sier oberstSNR, Einar Johnsen.

I tillegg har UNTSO sine liaisonkontorer ihovedstedene til de tidligere nevnte landene;Damaskus, Beirut, Jerusalem, Amman ogKairo. Disse liaisonkontorene er bemannetmed 2-3 UNMOer hver og sørger for at

UNTSO har en regional situasjonsforståelseog kunnskap.- De som feirer julen her nede vil i stor gradvære på vakt, mens cirka 1/3 er hjemme iNorge på leave i julehøytiden. Det blir sann-synligvis anledning til litt fritid mellom øktene,men for dem som er på OP på Golan eller påpatruljebasene i Sør-Libanon blir det nok enlitt redusert feiring i forhold til hva man ervant med hjemmefra, sier Johnsen. Men julefeiring borte fra hjemmet ikke noenytt for mange av UNMOene.

- De fleste er veteraner fra tidligere misjoner(FN/NATO) og vet nok å gjøre det mestmulig hyggelig for seg og sine kamerater derde er på sin vaktposisjon. Uansett så er deten opplevelse å feire julen her nede så nærtder alt skjedde for drøyt to tusen år siden.Dersom man ikke får delta på feiringen vednoen av de mange “hellige” stedene akkurati julehøytiden så er muligheten der resten avåret.I hovedkvarteret i Jerusalem er det også

nordmenn på vakt. - Her er det imidlertid muligheter for noefritid innimellom, slik at man kan ta en turned i Gamlebyen og enten delta, ellerihvertfall bivåne folkelivet og ikke minst allede besøkende som kommer til byen. Det erkort vei til Betlehem og julefeiringen der.Imidlertid blir det så fullt av besøkende pile-grimer i Betlehem at man ikke kommer inn tildet mest populære området ved Fødsels-kirken uten å ha skaffet seg adgangskort påforhånd. Normalt er det også en del nord-menn som kommer ned hit for å feire jul, sierJohansen.

Men julematen skal man ikke snyte ennordmann for, spesielt ikke i julens krybbe.- Det blir nok av tid til å nyte noe av dengode julematen og drikken som blir sendtned fra Norge underveis, enten man er påvakt eller ei. Forsendelsen hjemmefra ermeget kjærkommen og gir oss som er hernede en viss følelse av julefeiring og solidenorske juletradisjoner. Det at vi får mulighettil å dele noe av våre mattradisjoner medUNMOer fra andre land blir også satt megetstor pris på, sier han.

- Vi UNMOene som er nede i Midt-Østen serfrem til høytiden i likhet med alle andre, imid-lertid kommer løsningen av oppdraget i førs-te rekke, sier Johnsen.

PÅ VAKT I JULENS KRYBBEI United Nations Truce Observation Organization (UNTSO) er det nå 13norske offiserer deployert i gradssjiktet kaptein-oberst. UNTSO er deneldste av FN-misjonene og fører sin tilblivelse tilbake til 1948, sammeår som staten Israel ble etablert og jobber med de utfordringene somregionen har hatt i de 66 årene siden.

U

UNTSO



kIrkeParade Og JulekOnsertOver 170 mennesker møtte opp da NVIO isamarbeid med Forsvaret arrangertekirkeparade og julekonsert for veteraner.

Veteran og tidligere Eurovisiondeltager Carl Espensang for de oppmøtte i en stappfull Akershus slotts-kirke. «I’m here to use my heart and my hands ,somehow the bruises changed my plans» sang CarlEspen fra sangen Silent Storm. Veteranprest KyrreKlevberg tok også opp tematikken i sin preken. – Jegsynes ordene i sangen er veldig beskrivende forveteraner, sa Klevberg.

- Vi fikk utroligmange positive tilbakemeldinger. Fornoen er dette årets julefeiring. Derfor er det også veldigviktig for oss å ha dette arrangementet for veteraneneog veteranfamiliene, sier NVIO-president Britt T. B.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD



Brestrup. Dan Sørensen og Morten Svedahlfikk NVIOs hedersmedalje i sølv forsin innsats for veteraner. Det gjordeogså Gunn Strand og GuriHammervold Johansen. Gunn ogGuri er ansatt i NAV og har jobbetmed pilotprosjektet Østerdalen,mens Dan og Morten i en årrekkehar jobbet i det som i dag heter For-svarets veteranavdeling. - Alle firehar gjort langt mer for veteraneneenn det man kan forvente av en van-lig ansatt. Vi har derfor lyst til å hedredisse fire spesielt i dag, sa. Brestrup.

Julestemningen var til å ta og følepå da Sølvguttene sang julen inn iFanehallen, som også var fylt tilranden. Noen hadde reist helt fraTyskland for å være med på ar-rangementet. - Det var en flott kveld, og vi vilgjerne takke alle som møtte opp, ogikke minst Forsvaret for godt sam-arbeid, sier Brestrup.



i har et ansvar for å bidra til atholdninger og verdier som ISIL re-presenterer ikke får spre seg.Terroristene utgjør en trussel for

vår sikkerhet. Da er diplomatiske oghumanitære virkemidler viktige, men militærevirkemidler er også nødvendig for å hindreISILs fremmarsj. Irakiske sikkerhets-myndigheter må settes bedre i stand til åivareta sikkerheten av landet sitt, sierSolberg. Irak har bedt det internasjonale samfunnetom hjelp for å bekjempe ISIL. FN har rettetflere appeller om sånne bidrag. Den 17.oktober fordømte medlemmene av FNssikkerhetsråd ISILs fremferd og brudd påmenneskerettigheter i en enstemmig uttal-else. Sikkerhetsrådet ba alle nasjoner utvideog forsterke støtten til Irak og de irakiske

sikkerhetsstyrkene. - Det trengs en bred allianse i kampen motISIL. Både vestlige og arabiske land har res-pondert positivt på Iraks forespørsel. Det gjørogså Norge, sier Solberg. Tidligere i høst vedtok regjeringen å sendefem planoffiserer til relevante hovedkvarter.De er nå i arbeid med å planlegge den videreinnsatsen. Samtidig ble det varslet at regje-ringen vurderte andre militære bidrag til deninternasjonale koalisjonen. Resultatetpresenterte statsminister Erna Solberg på enpressekonferanse i november.

Norge tilbyr 120 soldater som skal drivekapasitetsbygging av irakiske styrker. Detbetyr at styrken skal utdanne og trene oppde irakiske styrkene. Norske soldater skalikke følge irakiske soldater i kamp. Allikevel

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: FMS

- Vi har alle latt oss sjokkere av debildene og hendelsene som vi harsett i løpet av de siste månedene,

forårsaket av ISIL. Vi kan ikke sitteog se på at disse lidelsene fort-setter, sier Erna Solberg i pres-

sekonferansen som holdes iforbindelse med at regjeringen be-

stemmer å sende ut militær-personell som en del av en

internasjonal koalisjon i Irak.

OPerasJOn IrakV



må norske styrker være forberedt på angrep. - Sikkerhetssituasjonen i Irak er veldigkrevende. Vi må være forberedt på at detkan komme anslag mot våre styrker som endel av den internasjonale koalisjonen. Det erogså alltid en økt risiko for terroraksjoner iNorge ved deltagelse i internasjonale ope-rasjoner. Samtidig vet vi at terrortrusseleneksisterer allerede og det er også en trusselforbundet med å ikke gjøre noe, sier for-svarsminister Ine Eriksen Søreide.

- Kampen mot ISILmå møtes på flere planog med alle de virkemidler som vi har til-gjengelig. Vi bygger derfor på et samarbeidmed regionale aktører og medmyndighetene i Bagdad. Det militære bi-draget som vi nå har besluttet er en integrertdel av enn helhetlig norsk støtte i kampenmot ISIL hvor både politiske og militærevirkemidler utfyller hverandre. Norge har entradisjon med å stille opp med militære bi-

drag når det er nødvendig. Vi har et ansvarog en forpliktelse til å ta vår del av byrdennår det er påkrevd. Det tar regjeringen påstort alvor, sier Solberg. Men allerede før det norske bidraget harlettet fra bakken er diskusjonen i gang. Gjørvi rett i å sende 120 menn og kvinner tilIrak? Det spør blant annet seniorforsker iNorges utenrikspolitiske intitutt (NUPI),Sverre Lodgaard seg i en kronikk i Dags-avisen. - Vi har et folkerettslig underlag for det vigjør, for regjeringen i Bagdad har bedt omhjelp, men det har en historisk bismak. Hvormange ganger har ikke regjeringer medmanglende støtte i egen befolkning bedt omhjelp utenfra for å holde seg i live? Etmandat fra FNs sikkerhetsråd ville værtbedre. Det ville også tatt seg annerledes ut,for da ville legitimeringen kommet utenfra,fra den internasjonale instansen som har an-svar for internasjonal fred og sikkerhet, ogikke fra en av partene i konflikten, skriverLodgaard. Han poblematiserer også rundt flereuklarheter rundt deployeringen. Irak har flereproblemer enn ISIL, og hva vil det si for detnorske bidraget? - Det vil bli gjort en grundig sikkerhets-vurdering og ikke minst avklaring av juridiskeforhold før vi kan deployere, og det vil væreen klar forutsetning for deployering. Vi sikrerogså alltid nasjonal kontroll ved bruken avvåre egne styrker, sier Eriksen Søreide. Å sende ut norske soldater i internasjonaleoperasjoner fører alltid til diskusjoner. Da erdet kanskje på sin plass å trekke frem tid-ligere veteraninspektør Robert Moods uttal-else fra de mange diskusjonene rundt dennorske innsatsen i Afghanistan: «Det ersundt og viktig å diskutere og tvile på ver-

dien av det norske militære nærværet, mensoldatenes innsats skal være hevet over en-hver tvil.»

Norske soldater i Irak i 2006.

FaktaNorge var blant de første landene somsendte stabsoffiserer til planlegging,og Norge er også nå tidlig ute med åkonkretisere kapasitetsbyggingsbidragtil Irak.De 120 norske soldatene skal først ogfremst oppholde seg i Erbil i Nord-Irakog i Bagdad. I Erbil planlegges det atTyskland tar ledelsen for et trenings-senter, som skal utdanne og trenekurdisk-irakiske styrker. Norge har god erfaring fra denne typeoppdrag og sitter på solid kom-petanse, blant annet fra Afghanistanog tar derfor sikte på å delta i dettetreningssenteret. Dette bidraget vilbestå av 50 – 60 personell og in-struktører fra Hæren. Norge tilbyr også personell til utdann-ing og trening til irakiske sikkerhets-styrker i Bagdad. Sikkerhetsstyrkenehar en svært viktig rolle i forsvaret avBagdad og disse styrkene har høyprioritet. Norske spesialstyrker har be-tydelig erfaring fra opptreningen avspesialpolitiet i Kabul, og vil være deegnede styrkene til dette oppdraget.Det norske spesialstyrkebidraget vilvære på 50 – 60 personell, altså tils-varende som i Erbil. Regjeringen tar sikte på å tilby detnorske bidraget for ett år, medmulighet for forlengelse. Merutgiftene til bidraget anslås til åbli om lag 210 millioner kroner.

Statsminister Erna Solberg og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide informerer om Norgesbidrag til de militære operasjonene mot ISIL i Irak under en pressekonferanse.



ampanjen startet fordi de menteFredrik Græsvik og Sidsel Woldvar partiske. Selv ble han aldri tattpå noen faktafeil, men de ble

antatt å være partiske og ubalanserte. – Problemet er jo at det er en ubalansertkonflikt, forteller Græsvik. Det betyr ikke atjeg ikke forstår behovet israelere har til å for-svare seg, men jeg mener bare at de svarersvært ubalansert, og når jeg formidler det, vilselvfølgelig noen oppfatte dette som om deter jeg som er ubalansert. Det er ihvertfall slikjeg oppfatter det, forteller Græsvik. – Og så er det ubehagelig å få kritikk selv-følgelig, sånn er det vel for alle? Der sitter dui Gaza, omringet av krig dag og natt for ågjøre en jobb, så klager folk på hva du for-midler? Og det kom mange klager. Ikkehundre eller to hundre, men nærmere totusen i løpet av to dager. Da fikk jeg følelsenav at alle syns jeg var et dårlig menneske og

en dårlig journalist, og det er vondt, så jegble lei meg. Jeg reiste alene, med bruk avlokal fotograf der nede, og det å sitte aleneog føle seg urettferdig behandla, er ingengod følelse, det kan jeg påstå, fortellerGræsvik.

Han er utdannet statsviter og journalist fraNorthern Illinois University, USA. Våren ´91skulle han skrive hovedoppgave i journalistikkog statsvitenskap, og det var samme år somGulfkrigen brøt ut. Græsvik reiste rundt i Eu-ropa og USA våren og sommeren 1991 for åsnakke med journalister som hadde vært iMidtøsten om mediedekningen. – Hos disse journalistene så jeg et en-gasjement jeg ikke hadde sett hos noenandre journalister, forteller Græsvik. Frem tilda hadde han truffet mange journalister,blant annet fra Chicago Tribune hvor hanhadde sommerjobb, og ingen av dem var i P

Du har sett han på nyhetene. Han er en av Norgesmest profilerte utenriksreportere og har dekket detaller meste av grusomheter de siste tiårene. Vi møtteveteran og NVIO-medlem Fredrik Græsvik for åsnakke om da han var PIO i Libanon og om Afghanistan. Og alt i mellom.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES- - FOTO: PRIVAT

«Vær så snill. Nå er det nok. Over to tusen hatmld i form av sms mailtwittermld og fb mld er for mye. Jeg avlyste ferien for å dekke en krig.Nå angrer jeg. Hatet fra Israelelskerne er mer enn jeg orker. Nå er detnok», skrev han på Facebook i sommer. Da hadde den høylyttekritikken av Fredrik Græsvik og Sidsel Wold fra NRK, som dekket kon-flikten i Midtøsten, pågått lenge.

K

græsVIkOn-aIr

Fredrik Græsvik i Bosnia 1995.



QQ nærheten av å ha samme en-gasjementet og glød rundt jobben sin.– Etter å ha sett et TV-innslag frabombingen i Bagdad, tenkte jeg at dette,dette har jeg lyst til å gjøre. Tenk å være iBagdad når det skjer, det virket helt fantas-tisk, sier Græsvik. Det var våren `91 ogsommeren 2003 sto han i Bagdad og opp-levde akkurat det samme. – Da var jeg gans-ke oppglødd. Jeg hadde jo tenkt atkarriereveien dit kom til å bli vanskelig. Denstartet jo i NRK med «Sånn er livet» og «Mid-dagsstunden», men så ble det ledig en stil-ling som Presse- og informasjonsoffiser(PIO) i Libanon og jeg søkte.

Som PIO i NORBATT, kontingent 30 og 31,opplevde han at stambaren i Tel Aviv for-tsatte å sette regningen hans på «PIO» nårhan kom innom, selv 15 år etterpå. – Det året ga meg god erfaring fra Midt-østen og når jeg kom tilbake til Norge haddeTV2 akkurat startet opp. De trengte noen

utenriksreportere som hadde erfaring medkrig, og med min utdannelse og bakgrunnfra blant annet Midtøsten, Oslo-avtalen ogIsrael, ble det perfekt timing - eller kjempe-flaks, om du vil, sier han.

– Det er jo ikke alle som takler det, og topersoner kan stå i samme situasjon, mentakle det veldig forskjellig etterpå. Men formeg å stå i krig, og formidle nyheter hjem,og samtidig kjenne at jeg mestrer og taklerjobben min, er en god følelse. Jeg likeradrenalinkicket og har kjent på kroppenhvor «deilig det er å komme ut på andresiden», men det er alltid vanskelig å forklareandre, uten at det blir oppfattet feil. Folk flestforstår ikke hvordan det er å være i krig, oghvilke adrenalinkick det gir å være i en krigs-sone. De fleste her hjemme har ikke opplevddet, og derfor finnes det også noen stereo-type oppfattelser av norske soldater i FN-oppdrag, sier Grsævik.– Når ting går bra så gir det en utrolig lykke-

– Det er jo ikke alle som takler det,

og to personer kan stå isamme situasjon, men

takle det veldig forskjelligetterpå.

,,



følelse etterpå, men det er klart det kan gågalt, og det har det gjort med noen, ognesten med meg. Jeg tror ikke jeg har opp-levd senskader etter Libanon, annet enn atjeg har hatt mer lyst til å oppsøke konflikt-områder. Innimellom lurer jeg også på hvorlenge jeg klarer å holde på, for jeg har holdtpå i mange år og det kan selvfølgelig hanoen kostnader på sikt, sier Græsvik.

– Jeg vet jo ikke,men foreløpig går det braog jeg har kontroll, smiler Fredrik. – Jeg erfriskmeldt av psykologen, men mulig jeg harsider som kan tolkes som symptomer påsenskader, eller de var der kanskje før jegdro? Jeg har alltid vært litt ivrig. Det er klartjeg har også hatt noen opplevelser somsitter i kroppen lengre. En episode er fraGaza i 2012, hvor de bombet voldsomt rundtoss. Den ene natten våknet jeg av et volds-omt smell fordi de bombet kvartalet rundtoss. Glass og dører ble blåst inn i bygningenog jeg våknet med et sjokk. Trykkbølgen når

de bombet nabohuset var så sterk at den sloall luften ut av meg. Så kom det 5 bomber på20 sekunder, og det tok fyr i bygningen vibodde i, men den brannen ble slukket. Nårjeg kom hjem etter det oppdraget så gikkdet noen måneder hvor jeg lå og sov, ogplutselig bråvåknet av et smell som ikke erder, kjempegira og tror at nå…Heldigvisskjønner jeg hva jeg skal relatere det til, jegskjønner jo at det har med bombingen i Gazaå gjøre, og det ga seg etter hvert, sier han. –Når jeg snakker med fagfolk sier de det erhelt greit å få en reaksjon på ting, og det erviktig å vite hva det er for noe. Samtidig måjeg innrømme at når jeg dro inn til Gaza isommer, hadde jeg ikke vært der sidennovember 2012, og det var med en vissskrekkblandet fryd jeg reiste inn. Men jegtaklet det bra.

– Det er jo ikke første gangen jeg opplevernoe som er ubehagelig eller noe som erutenfor min kontroll. Det er viktig å ha den

redselen, for den dagen man mister den, vetman ikke når man burde stoppe. Det er enabsurd følelse å gå på jobb og plutselig stå isituasjoner hvor ditt eget liv står på spill. Hvisdu ikke er redd, vil du heller ikke kjenne føl-elsen som sier at du burde ta et skritt tilbake,og da blir det fort farlig. Samtidig dukker detstadig opp nye og redselsfulle tragedier, ogjeg kan ikke ta alt inn over meg og be-arbeide alle inntrykk, det går bare ikke. Menjeg er jo heldig som får snakket om hva jegopplever, på TV nesten hver dag, så detligger jo en slags debrief i det også.

Græsvik har jobbet i TV2 siden 1994, fra1998 – 2002 var han også utenrikssjef. Hanhar alltid hatt et spesielt ansvar for TV 2sdekning i Midtøsten, men har samtidigdekket flere titalls væpnede konflikter i Asia,Europa og Afrika. Han var en av journalis-tene som bodde på Serena Hotel, i Kabul,når det ble bombet i januar 2008, sammenmed den norske delegasjonen, inkludert P

Sammen med US Marines i Irak 2007.

En ung Fredrik Græsviki NORBATT



QQ utenriksminister Jonas Gahr Støre.Journalistkollega Carsten Thomassen bledrept under angrepet og Fredrik skrevsenere en bok om hendelsen. Han bleogså invitert til å redegjøre for Stortingetskontroll- og konstitusjonsutvalg ommyndighetenes håndtering av sikkerhet ogevakuering i Afghanistan. Pressens sikker-hetsutvalg ble opprettet etter disse hend-elsene, og Græsvik sitter som medlem i ut-valget som skal bedre sikkerheten for jour-nalister i krigssoner.

– Situasjonen hvor barn er involvert er alltidde som setter dypest spor. De er alltid verst.Men man ser så mange barnelik etter hvertat man lærer å distansere seg fra det på etvis. Jeg vet det høres brutalt ut for de somikke har sett, eller vært i krigssoner, men jeger der for å gjøre en jobb og får dessverreikke reddet alle, men gjør mitt beste i årapportere grusomhetene. Men av alt jeg haropplevd er det ingenting som topperfolkemordet i Rwanda. Jag hadde ildprøvenmin der, sommeren ´94 og var i Øst-Kon-go/Zaire hvor vi sendte nyheter hjem viasatellitt. Ikke veldig mange hjelpemidler oglite back-up. Vi snakker 800 000 –1 000 000 mennesker som ble drept på tremåneder der nede, og eneste veien ut var åfølge flyktningstrømmen. Vi vasset i lik. Dødespedbarn lå langs veien hele tiden. På detverste døde det ti tusen mennesker per dag

av kolera. Etter de episodene, skjønte jeg atjeg hadde «bestått» den mentale testen, hvisdu skjønner, sier han stille.Andre opplevelser som har brent seg fast erhistorien om en sliten mor fra Sudan på fluktog med små tvillinger på armen. – Hunskjønner selv at kanskje bare én av demkommer til å overleve og gir alltid densterkeste brystmelk først, deretter får denandre. Slike valg skal man som mor slippe åta mener jeg. Det viser hvor grusomt det er åvære flyktning, utarmet og uten særlig håpom å få det bedre på en stund. Ingen ønskerå oppleve slike grusomheter.

Græsvik har sterkemeninger om krigen iAfghanistan og Norges rolle der. Nylig harhan skrevet bok om konflikten.–Jeg mener vi absolutt ikke skulle blitt medpå krigen i Afghanistan. USA satte ikke innnok ressurser over tid for å få løst konflikten.Soldatene løste oppgavene godt, men USAfeilet da de invaderte Irak i 2003. Mange avlandene rundt var styrt av diktatorer, og deter ille, men alternativet kan bli verre, anarkiog borgerkrig. Se hva vi har nå, en rekkeundergrupper som har mobilisert seg påkryss og tvers i hele det geografiske om-rådet. Det som muligens kunne begrunnesmed terrorangrep, har nå for alvor blitt enkrig mellom Vesten og de muslimskelandene. Helt frem til i høst har Afghanistanvært ledet av en president som opprinnelig

ble innsatt av Vesten og det uten noen for-søk på forhandlinger med Taliban. Klart detblir bråk av sånt, sier Græsvik.

– Som sagt, vi skulle aldri ha gått inn i Af-ghanistan uten å vite at amerikanerne haddeen langsiktig og helhetlig plan for okkupa-sjon og gjenoppbygging. Men jeg synes deter helt riktig at vi går inn for å rydde opp iområdene som IS har tatt kontroll over. Seogså på hva som skjer i Libya. Det virkersom vestlige politikere glemmer at folk iregionen har en annen tilnærming til tid. Herhar vi gjerne en tidshorisont på 4 år. Maks.Der nede kan en mann eller soldat om du vil,krige hele livet, med et håp om at hans barneller barnebarn får oppleve en seier. Selv fikk han følge Telemark bataljon påulike oppdrag mens han var i Afghanistan. -Disse gutta er fantastiske, og utrolig dyktige,påpeker Græsvik. Dette er gutta som fårmassivt skryt av andre land og styrker, de errett og slett høyt aktet internasjonalt. – Så hvem bryr seg om de banner i bilen,snakker litt på kanten eller har ord og utrykksom noen her hjemme i vår trygge hverdagsyns er litt smakløse? Dette er gutta somstår i krigen hver dag. La de da få ha noenslengkommentarer for å holde moral oghumør oppe, avslutter han.

FaktaGræsvik har vunnet flere nasjonale oginternasjonale priser for sine TV-reportasjer. I 2006 ble han tildeltBergen journalistlags Gullparaplyen. I2012 mottok han den internasjonalekringkastingsprisen AIB Awards As-sociation for International Broadcas-ters for dokumentarfilmen Krigenspris - Den harde veien ut, i kategorienBeste internasjonale dokumentar, ogfor første sesong av Til bords medfienden. Begge var samme årnominert til Gullruten. I 2008 haddehan regi på dokumentarfilmenSkuddene i Kabul, som kom påandreplass i tildelingen av deninternasjonale kringkastingsprisen. I2009 fikk han hederlig omtale avjuryen for en serie reportasjer omGaza-krigen vinteren 2008–2009.Reportasjene handlet om hvordankrigen traumatiserte barn på beggesider av konflikten.

I Afghanistan


Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER



NVIO avd. Bergen og omland eren lokalforening med lange tra-

disjoner og mange engasjertemedlemmer. Lokalforeningen har

også en av Norges flottestesteder å være, Kronstad Hoved-

gård.

TEKST OG FOTO: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES

ronstad er et kulturminne og ble i1973 kjøpt av AKF (Aktive Krigs-deltakeres Forening) som lengehadde søkt etter et samlingspunkt

for veteraner. Kjøpet ble til ved hjelp avvenner, næringsdrivende, offentlige etater,ulike tilskudd fra stat, fylke og kommune,samt gaver fra Einar J. Nordahls fond ogskipsreder Hilmar Reksten. Selv blårussenarrangerte aksjon for dette formålet i 1978.Eierskapet av gården ble overlatt til Stift-elsen Krigsveteranenes Minne – Kronstad

Hovedgård i 2007 når AKF ble nedlagt.Krigsveteraner og andre frivillige har lagt neden formidabel jobb i dugnad, rehabiliteringog vedlikehold, og gården er nå et naturligsamlingspunkt for alle veteraner. Bergen ogHordaland FN-Veteranforening, som etterhvert ble til NVIO Bergen, har mange aktivedeltagere og har i årenes løp stilt til dugnadpå gården i tusentalls timer. Derfor var detogså naturlig at de fikk flertall i stiftelsensom drifter gården. Stiftelsen består av femmedlemmer; tre fra NVIO, en fra HV09 og

KbergensfOrenIngen



en fra Forsvarsforeningen. Porter på gården er Per Olav Solheimsnes,som også er veteran, fra kontingent 17 og23 i Libanon. Han kan fortelle at det sjeldengår en dag uten at det kommer en veteraninnom.

–Det er ikke så mange igjen av de gamle iAKF, men de brukte å komme fast påmandager. Nå hender det sjeldent, men deer innom og på torsdagene bruker de gamlemotstandsfolkene fra Bjørn Vest å komme,forteller han. Selv har han bodd på gårdensiden 2005, og har noe å gjøre fra morgen tilkveld.–På tirsdager er NVIO her, med kamerat-støtte og åpne dører fra 10- 14, fortellerHalfdan Larsen, leder i NVIO Bergen. Viønsker å utvide tilbudet og gjøre Kronstad til

«maincamp» for alle veteraner i Bergen ogHordaland. Derfor har styret lagt planer forfremtiden som betyr ytterligere tilbud, fastedager med tilstedeværelse og aktivmedlemspleie. I praksis betyr det at vi etab-lerer kontor her fast fra 1. januar 2015, for-teller han entusiastisk. –Vi vil være her for veteranene hver dag ogvi skal bidra til utvikling av gården. Sammenmed Nils Frode Vindenes, som er nestleder,har styret også planer om å verve fleremedlemmer. Ting er jo ikke annerledes hososs, vi sliter med å verve yngre veteraner viogså, men ser at det ofte henger sammenmed etablering av familie og full hverdag, førde ser verdien av samhold og veteran-arbeidet, påpeker Halfdan. –Mange ser ikke på seg som veteraner engang, fordi de er unge og samtidig

planlegger å dra ut flere ganger. Dastemmer det dårlig å melde seg inn i enveteranforening, tror Per Olav. �

–Men vi skal komme et stykke på veimener Halfdan. Selvfølgelig trenger vi yngreog kreative medlemmer, som kan bidra i detvarierende veteranarbeidet, og det skjer myeher i Bergen, smiler han. –Kommunen harsin veteranplan ute for høring og innspillenesamler vi inn før høringsfristen. Bergenkommune har jo sagt de skal ivaretaveteranene og vi ser frem til resultatet. I mel-lomtiden har vi hatt FN-mars i oktober,feiring av Remembrance Day 9.november, vihar hatt medlemsmøter, vi skal flytte enminnebauta, vi skal åpne nye kontorer, ogvalgkomiteen er i gang med forberedelser tilgeneralforsamlingen som er i februar, så P

Hederstegnet i bronse ble tildelt Ketil Sverre Bessesen.



QQ som du skjønner har vi full kraft frem-over, smiler Halfdan.

Christian Øxnevad-Gundersen, som erstabsoffiser i SST-P på Veterankontoret, Hå-konsvern, deler Halfdan sin entusiasme. –Vihar et godt samarbeid med NVIO Bergen, ogvi ser på Kronstad Hovedgård som enkjemperessurs for veteraner. General-inspektøren for Sjøforsvaret tar Veteran-arbeidet alvorlig og vi informerer alltid våresoldater om NVIO under mellomlandinger ogavslutningssamlinger, for ikke å glemmefamiliedagene, forteller Christian.På Kronstad finner du også Shelteret. Etsamlingspunkt i kjelleren, som er pusset oppog bygd opp av veteraner.–Her inviterer vi veteraner den sistefredagen i måneden, og vi har så langt aldrihatt bråk, forteller Per Olav. Vi vet at mangehar klart å komme seg ut, for å gå nettopphit, på bakgrunn av miljøet og den stille for-ståelsen du finner blant likemenn her innepå puben. Muligheten til å treffes her hvermåned er viktig. –Og det er faktisk plass tilmange, forteller Aase Hoblyn, som bruker

fritiden sin på å jobbe frivillig på gården. –De to der er en kjemperessurs for Kron-stad, påpeker Halfdan.–De gjør enkjempejobb!Samme kveld har NVIO medlemsmøte ogdet dukker opp mange medlemmer. EndreOlsen, som egentlig er fra Trøndelag ogHarald Eide, som var med å starte veteran-foreningen på Svalbard, er bare noen av desom har tatt turen. Æresmedlem VigarAabrek er her også denne kvelden, sammenmed blant andre Øystein Rambjørg, somsitter i styret som webredaktør.

Medlemmene rekker så vidt å summe segfør kvelden starter med utdeling av NVIOsfortjenestemedalje i bronse, til Ketil SverreBessesen. –Fordi han alltid har stilt på alledugnader og gjort en kjempejobb for NVIOBergen, forteller Halfdan, og medlemmeneklapper for Bessesen.. Deretter følger et fo-redrag av Frank Eriksen, som forteller omsine erfaringer som observatør i Sarajevo,Kongo og Sør-Sudan. Det blir et innholdsriktforedrag med sterke bilder, før SisselRougne fra Fredheim Aktivitetshus kan for-

telle om hvilke lavterskeltilbudene som ak-tivitetshuset i Bergen kan tilby. Når kvelden rundes av og vi er på vei ut imørket, fortsetter Halfdan å fortelle omplanene fremover. –Vi har tråkket nye stiermed kommunen, og vi er i god dialog medVeterankontoret på Haakonsvern. Vi gledeross til å jobbe videre fremover, men håperogså kommunen bidrar økonomisk, oggjerne litt mer kreativt enn det som frem-kommer av byens veteranplan, så vi kanivareta Kronstad som maincampen vår! Ogjeg håper vi ser mange nye medlemmer detkommende året, blunker han.

Bor du i Bergen eller Hordaland,kan du stikke innom på følgendedatoer: 11.desember: Julemøte26. desember: Treff på Shelteret5. februar: Generalforsamling

Fakta

Æresmedlem VigarAabrek er fortsatt aktiv.

Portør Per Olav Solheimsnes og Halfdan Larsen.Frivillig arbeid: Aase Hoblyn og Halfdan Larsen, leder NVIO avd. Bergen.



Som vanlig ble det arrangert barnetog i forbindelse med dagen. NVIO avd. Oslos Kjell Lamo og Tom Solberg holdt FN-flagget ved inn-gangen til Nasjonalteateret hvor dagen ble feiret, sammen med blant annet statsminister Erna Solberg

Hans Majestet laned krans vedminnesmerket overde falne på� Akers-hus festning. Foto: Det kongelige hoff

minne-dAGen

Fn-dAGen



Marinejegerkommandoen/MJKskal være de beste av de beste,eliten i Forsvaret. Av de mellom250 og 130 som prøver seg påopptaket hvert år er det seks-syvsom kommer gjennom nåløyet.For å være best må du trene.Både fysisk og mentalt. TEKST: HEGE KOFSTAD - FOTO: FMS

være marinejeger er som å trene tilOL, du vet bare ikke hvilken grendu skal delta i. Men akkurat somfor en OL deltager så er det eks-tremt viktig å trene både fysisk og

mentalt, sier nestleder i og KSO-koordinatorHans Petter Johansen, best kjent som HP, imarinejegerkommandoens veteranforbund(VFMJK). Det er forstyrrende elementer som rollekon-flikter, familieproblemer, tidsklemme, skaderog sykdom som må jobbes med på denmentale siden. Derfor har Johansen på opp-

drag fra VFMJK laget et grunnkurs i kollega-støtte/kameratstøtte for VFMJK og MJK, isamarbeid med blant annet NVIO. - Dette skal være et tilbud både tilmedlemmene av VFMJK, som ikke er stadigtjenestegjørende og til de som jobber sommarinejegere eller ved Marinejegerkom-mandoen. Vi så at det var et behov også forgruppen som er tjenestegjørende, i tillegg tildet opplegget Forsvaret kan tilby med de-briefinger og mellomlandinger. Skal du blibest og fortsette å fokusere på å være bestså må du søke å utvikle deg slik at du har detbeste opplegget i hele linjen. Det holder ikkemed bra, eller meget bra. Vi må søke mot detperfekte opplegget, og ikke stoppe opp å ut-vikle oss, sier Johansen.

Etter hvert har VFMJK utdannet en godhåndfull kollegastøtter i veteranforeningen ogpå MJK. – Det er en rolleforståelse somkollegastøtte som kan være utfordrende, maner først og fremst en kollega, venn, men såhar du fått noen ekstra verktøy som gjør at dukan ta utfordringene videre. Du kan si,

kanskje det hadde vært fint at du fikk snakketmed en psykolog om dette, og så har du navnog nummer til en psykolog som kjennermiljøet. Eller at du kan ta temaene opp medledelsen, sånn at enkeltpersonen slippe å ståfrem. KSO er tett knyttet opp mot HMS, menvi er fristilt. Vi rapporterer ikke til noen, og deter helt opp til den enkelte som bruker KSOom dette er noe som skal bli tatt videre, sierJohansen.

Kollegastøtten jobber også mye forebyg-gende. – Du er for eksempel leder, politi,brannmann, lege, fengselsbetjent eller eli-tesoldat, du er ektemann, far og kollega. Å haen jobb hvor du for eksempel er mye borte, ogofte i utfordrende situasjoner krever mye avfamilien. Det kan fort bli en ond sirkel, hvor detene forsterker det andre. Tidsklemma er joikke noe bare elitesoldater opplever, men deter en del spesielle utfordringer og vi ser atogså de trenger litt bistand for å håndtere detpå en god måte. De erfaringene vi«gamlegutta» i VFMJK har gjort er gull verdt.Det er denne erfaringen vi prøver å sys-

MarIneJegerstøtten

Å



tematisere, og få formidlet til de ”ferske”soldatene, sier Johansen. Ofte er det familieanliggender som gnager. Åha familie og samtidig være så mye borte ogpotensielt i farlige situasjoner er en utfordringfor alle, både veteraner og stadig tjenes-tegjørende. Og spesielt de som jobber iinternasjonal tjeneste.

- Det er noe med å måtte forholde deg til atvaskemaskinen hjemme ikke virker eller atmatboksen er borte, når du selv er ute og kanstå i krevende situasjoner. Det kan følesbanalt, men du må være tilstede der hjemmeogså, du kan ikke bare melde deg ut. Enviktig del av vårt arbeid er å forebygge ved åadvare mot ukloke valg. Jeg pleier å si til alleat kjøp deg en leilighet med liten plen. Ikkekjøp deg et stort hus med fire utleieleiligheter,som krever mye administrering. For du er ikkenok hjemme. Jeg sier det så enkelt. Og dasitter det ofte ti, femten stykker foran megmed nyinnkjøpte hus, som de pusser opp, sierJohansen. Å være marinejeger innebærer også at man

blir en del av en vinnerkultur fra dag en. Du er ikke bare den beste soldaten, du skalogså være den beste ektemannen, den bestefaren, den beste elskeren. - Dette får manbare til ved å ta bevisste valg og ikke tro atman kan være flere steder samtidig. Det be-tyr å sette seg ned å se hva må jeg gjøre for åfrigi tid til familie, og være tydelig i forhold tildem om hva det vil si at du er elitesoldat. Hvakan de forvente av deg og hva ønsker deresom familie å prioritere i de forskjellige faseneav livet. Resultatet av en slik prioritering kanfor eksempel bli at dere bor i en leilighet medliten plen i de første fem – ti årene, nårpartneren tar utdannelse og barna er små,sier Johansen.

Det å ha vært marinejeger eller jobbet vedMJK, og så slutte, kan by på utfordringer. Detå gå ut i det sivile samfunnet er spennendemen også krevende på andre måter. VFMJKtar disse utfordringene på alvor og jobberstøttende og forebyggende på dette området. NVIO har gjennom mange år kursetveteraner i å være en kameratstøtte og har

kameratstøttekontakter både tilgjengelig påtelefonen, gjennom lokalforeningen og pånett gjennom samarbeidet med Mental Helse.– Vi opplevde at det var viktig for oss å formevårt eget opplegg, som en del av vår marine-jegerkultur, men også at det var veldig viktig åbruke den kompetansen som NVIO satt på,og ikke finne opp kruttet på nytt. Vi har fåttmange gode innspill fra NVIOs rådgiver helse,Geir Stamnes, sier Johansen Neste fase i KSO-arbeidet blir å følge oppkollegastøttene, og å påse at de blir opp-datert KSO-faglig.

- Så kan jo tidvis Stamnes være litt uenig iting vi gjør, som han har erfaring med, men vier litt i ungdomsfasen her nå. Vi må gjøre våreegne feil og prøve oss litt frem. Men det erkvalifisert prøving føler vi, da. Det er imponer-ende kompetanse i VFMJK sin KSO gruppe.Men vi har hatt og fortsetter å ha et veldiggodt og nært samarbeid med NVIO, sierJohansen.

Det er med støtte og oppbacking fra høyeste nivå kollegastøtteprosjektet ruller fremover.Tidligere sjef Tom Robertsen, var den som startet prosjektet og det tette sammarbeidemellom VFMJK og MJK. Nåværende sjef Petter Hellesen ser også klart behovet for KSO oghar ivaretagelse av personell som et av sine høyst prioriterte fokusområder.

-Tidsklemma er jo ikke noe bare elitesoldateropplever, men det er en del spesielle utfordringerog vi ser at også de trenger litt bistand for åhåndtere det på en god måte.

,,Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 31


Organisasjon

ROGALAND:

Markeringen av FN-dagenpå Vikeså ble i år ogsåmarkert med at det var 20 årsiden minneparken ble of-fisielt åpnet.

- Jeg vil takke veteranene forden viktige jobben dere har gjort,sa fylkesordfører Janne Johnsen.Hun var til stede og la ned krans.Johnsen lovet også penger tiloppgradering av parken i for-bindelse med FNs 70-års-jubileum neste år. Ordfører Marton Skårland holdtogså en fin tale for de vel 40oppmøte. Hvor han fortalte omhvordan skolene ogbarnehagene i kommunenbruker minneparken for å feireFN dagen, og hvor viktig det er atnoen tør å stå opp mot urett.NVIOs leder i Rogaland, JarlPedersen overrakk NVIOs

hederstegn i bronse til OrdførerMarton Skårland og tidligere ord-fører Olaf Gjedrem i Bjerkreimkommune. Ordføreren fikkhederstegnet på bakgrunn av sittengasjement for minneparken ogfor NVIOs arrangementer i om-rådet. Olaf Gjedrem var ordførerda parken ble påtenkt, planlagtog opparbeidet og han var sværtaktiv i det arbeidet. Bakgrunnen for at minneparkenble lagt til Vikeså, er at AnbjørnGjedrem, den første FN-soldatensom falt i tjeneste, kom fraBjerkreim. Gjedrem falt undervakttjeneste i Gaza i 1958.

Kompanisjef Lassesen overraktetil Ordfører Skårland, Vesterlens-ke Garnisonscompagnie No.1(VGC) sin Crest, fordi han alltidstiller opp og tilrettelegger for ar-rangementene i kommunen. Gunnar Schanke (UNIFIL &SFOR)

fn-dagen VIkeså



TROMS:

Sandsøy Fort as kan tilbyarbeidstrening og personligutvikling i naturskjønneomgivelser med militær historie.

Her er det muligheter til å byggeopp selvtillit, mestringsfølelse,tilhørighet og bygge seg en CV

over en tidsperiode på 3 til 12mnd. Alle ansatte er veteranermed erfaring fra arbeidslivet oginternasjonale operasjoner.- Her kan du prøve deg påhåndtverksrelaterte yrker i etmiljø som du som veterankjenner deg igjen i og har er-faring med. Vi lærer deg å skriveen CV og jobbsøknader. PåSandsøy bor du sammen med

andre veteraner som har bestemtseg for å ta livet tilbake, 24 timeri døgnet. Vi spiser, jobber, trenerog sover sammen og oppfordrertil friluftsliv sammen, sier TomSolberg. Rommene er opprinnelig 4-mannsrom med eget toalett ogdusj, men det er mulig å bo alt fra1 til 4 etter eget ønske.- Du mister ikke retten til trygd

om du prøver et opphold påSandsøy Fort. Men risikerer åkomme derfra som arbeidstakermed styring over eget liv og øko-nomi, sier Solberg.For mer informasjon, ta kontaktmed NVIO kameratstøtte ellerSIOPS point of contact der dubor, så får du veiledning og hjelptil å kontakte NAV. Eller sendmail til [email protected].

IntOPsVeteraner tIlbake I JObb

trenger du en kOMPIs?OSLO:

Tom og Lago er klare til åiverksette et nytt tilbud fraNVIO avd. Oslo. – Kompis ernoe helt nytt her i Norge. Deter et tilbud til veteraner somtrenger noen å prate med,eller bare noen å bevege seglitt sammen med, enten ibyen eller i marka, sier TomSolberg.

Tom og Lago vil gjerne komme ikontakt med veteraner og/ellerfamilier som har behov for miljøfor-andring. – Har du mistet gnistenog livet er vanskelig, da kan dethende at en snute og litt pels kan

lindre og motivere. I alle fall er viher, og kommer gjerne på besøk,sier Tom. Både Tom og Lago er godt skolert.Tom er hundefører og veteran ogkurset i familiestøtte og kamerat-støtte og NTHS. Lago har gått påForsvarets hundeskole og Dennorske terapihundeskolen er aktiv iNVIOs hundegruppe. Hen er god-kjent besøkshund (NTHS) og gårnå på terapihundskolen trinn to, oger klar for å praktisere.Ta kontakt med NVIO avd Oslokameratstøtte ved Arne Melhus påtelefon 962 34 392 eller NVIOavd Oslo hundegruppa ved TomSolberg på 417 52 234.



Organisasjon

I forbindelse med 70 års jubileetfor frigjøringen av Finnmark i1944 kan det være på sin plass åminne om 2. Bergkompani, detnorske kompaniet som rykketover grensen i helene på rus-serne og overtok forfølgelsen avtyskerne sydover fra Tana.

en norske brigaden i Storbritanniaunder 2. Verdenskrig bestod bl.a.av tre bergkompanier. Bergkom-paniene var utvidete infanterikom-

panier som ikke gikk inn i bataljonsforband,men var organisert for å kunne operere selv-stendig.Da russerne høsten 1944 drev Tyskerne til-bake på Litzafronten og rykket frem gjen-nom Finland var det klart at de også måttekrysse grensen til Norge for å nå sine mål. Det var viktig for Norge å delta i ope-rasjonene på egen jord, men på alliert side

var det andre frontavsnitt som hadde størreprioritet, og transportkapasiteten begrensetstørrelsen på styrken som kunne settes inn.Valget falt på den norske brigadens 2. Berg-kompani som imidlertid måtte basere seg påå låne kjøretøy av russerne.

Russerne krysset grensen og befriddeKirkenes 25. oktober 1944, og 30. oktoberlastet 2. Bergkompani inn på krysseren HMSBerwick hvor kompaniet ble inspisert ogønsket lykke til av Norges forsvarssjef kron-prins Olav, og etter å ha sluttet seg til enkonvoi i Scapa Flow, nådde kompaniet med232 mann Murmansk 6. november. Trans-porten videre gikk med kystfartøy og bil, og11. november krysset kompaniet grensen tilNorge ved Boris Gleb.2. Bergkompani ble underlagt den russiskedivisjonen og forlagt på Sandnes inntil kom-paniet ble ført frem til fronten og avløste rus-serne i Tana 26. november. I dette områdetvar siste kontakt mellom tyske og russiskestyrker før russerne trakk ut av landet 25.

september 1945 over det som fra da blegrensen mellom Sovjet Unionen og Norge iSør-Varanger kommune. Russerne haddeover 2000 falne under frigjøringen av Finn-mark, og i Kirkenes er det reist et minnes-merke over de russiske soldatene. Fra Tana var det 2. Bergkompani som fulgteetter tyskernes videre tilbaketrekning. Kom-paniet hadde langt utgående patruljer motNordkynhalvøya, Utsjok – Karasjok,Kautokeino, og RV 50 mot Ifjord. Dette varmeget hard tjeneste med trefninger med tys-ke patruljer, sprengkulde, utilstrekkelig utstyrog lite mat, gjennom villmark og områderbåde lagt øde og minelagt av tyskerne.Etter hvert som tyskerne trakk seg tilbakefulgte patruljene etter mot Kunes, Børselv,Banak, Repparfjorden, Stabbursdalen ogAlta. Det er rapportert patruljer som var ute iopptil 40 dager og tilbakela 900 km. på ski. Ibegynnelsen av januar var kompanietshovedbase i Kunes og to måneder senere iBørselv. Under operasjonene sluttet sivilefrivillige seg til kompaniet. P

VÅRE KRIGS-

VETERANER 2. bergkOMPanI

Norske soldater fra 2. bergkompani marsjerer inn i Bjørnevatn i Øst-Finnmark i november 1944. Foto: Scanpix

D



QQ Øverste norske myndighet i defrigitte områdene var oberst Arne D. DahlsMilitærmisjon, og 6. februar 1945 ble 2.Bergkompani løst fra den rusiske kom-mando og underlagt oberst Dahl i Avsnitts-kommando Finnmark, også benevnt Dis-triktskommando Finnmark. Da 1. og 2. Rikspolitikompani ble overførtfra Sverige i januar/februar 1945 gikk dis-se kompaniene inn i en bataljonsorganisa-sjon sammen med 2. Bergkompani medmajor Rognstad som sjef. Også Varangerbataljon ble mobilisert i denne perioden.Planer ble lagt for et avgjørende angrepmot en tysk avdeling i Repparfjord, menangrepet var ikke mulig å gjennomføre pågrunn av at kommunikasjonsveiene varufremkommelig.2. Bergkompani hadde fire falne underfelttoget frem til 8. mai 1945. Det var Os-car Dale og Gunnar Aspehaug som falt ien trefning med tyskerne i Svartvik vedOlderfjorden 30. januar, korporal KolbjørnBolstad som også falt i en trefning vedYtre Billefjord 7. februar og fenrik E.Samuelsberg som ble tatt av en tysk mineved Skoganvarre 27. mars. En femtesoldat, korporal Ivar Grindestad, omkomunder minerydding på Banak 17. april. Hantilhørte antakelig ett av Rikspolitikom-paniene.

12 mann fra 2. Bergkompani ble under demange trefningene tatt til fange av tys-kerne, men de kom alle til rette etter fri-gjøringen.Kompaniet ble etter avtakking fra oberstDahl sendt med skip til Mo i Rana hvor deankom 14.juni og fikk ansvaret for avvæp-ning og kontroll av de tyske styrkene.Dette arbeidet pågikk til oktober hvoretteravdelingen ble sendt til Oslo. Herparaderte de som del av Den NorskeBrigaden for kronprins Olav 27. oktober,og 29. oktober defilerte brigaden i Oslosgater med oppstilling for kong Haakon påslottsplassen.

4. november ble 2. Bergkompani dimittert.Siste gang 2. Bergkompani var samlet var imai 1982. Da var 120 mann fra kompanietpå befaring i sitt tidligere operasjons-område under ledelse av generalløytnantTønne Huitfeldt som da var stabssjef iNATOs militære stab, men i 1944 var hanløytnant. Under turen avduket de en min-nestein i regi av Garnisonen i Porsangerog kompaniet hadde samling medfestmiddag på Garnisonen i Sør- Varanger.

Vigar AabrekKilde: Særtrykk av Krigsinvaliden 1983

5-årsJubIleuM fOr VgCVesterlenske Garnisons-compagnie No.1 (VGC), feiret 5-årsjubileum på StavangerSportscafe, lørdag 25. oktober.Det stilte 10 medlemmer, plusshedersgjest, Jarl Pedersen.

VGC ble dannet i oktober 2009, av førsteKp-sjef, Jarl Pedersen og har fast tilholds-sted på Sola Flystasjon, der det disponererkontor, lunsjrom og hangar til eksersis. - Stasjonssjefen, major Bjørn Vikås, er til storstøtte for VGC, og han er behjelpelig meddet meste. Interessen var stor til å begynnemed, og medlemslisten var på det meste ca.40 medlemmer, selv om ikke alle var samletsamtidig. Med tiden falt interessen, noenflyttet, og fire av VGCs ildsjeler er døde.Andre medlemmer fant ikke tid eller anled-ning, så per i dag er det rundt 15 aktivemedlemmer. Kompaniet trener annen hveronsdag på Sola, først og fremst eksersis,man må holde gamle ferdigheter ved like,men det er også tid til kaffe og prat, siercompagniechef Stein Martin Lassesen.VGC har hatt høy aktivitet siden begynn-elsen, og har mange faste oppdrag gjennomåret. Blant annet veterandagen 8.mai, derVGC stiller med flagg, faner og oppstilt av-deling i Vatneleiren; 17. maitog i Stavanger,sammen med KNM Harald Haarfagre; FN-dagen, hvor de er fanevakter i FN-parken påVikeså; på Forsvarets minnedag på Sola Fly-stasjon; under Remembrance Day, medfanevakter på Eiganes og Sola gravlunder ogKirkeparade i Stavanger Domkirke, vanligvisi desember, sammen med JWC og andre av-delinger.VGC har deltatt med andre veterankompani,på oppstilling og inspeksjon av sjef FAKT, påAkershus, ved tre anledninger, samt deltattpå Oslo Military Tattoo våren 2010. - Under CIOR-kongressen i Stavanger i2010, stilte VGCs medlemmer som sjåfører,både ved VIP og annen kjøring. Mange uten-landske reserveoffiserer var imponert, menogså overrasket over konseptet med unifor-merte veteraner, sier Lassesen.Siden den gang har det blitt mange små og

store oppdrag for VGS. - 2014 er, som kjent, grunnlovsjubileum ogVGC stilte med personell og stand underjubileumsmarsjen på Hjelmeland. I år var detogså 20 år siden FN-parken på Vikeså bleåpnet. I den anledning overrakte VGC sittvåpenskjold til Vikeså kommune. Våpen-skjoldet er forøvrig den gamle ”vibå” til IR8,en sølvvipe på grønn og sort bakgrunn. VGCvært et aktivt veterankompani siden begynn-elsen. Fremtiden ser lys ut, med både fasteoppdrag, eksersis og sosialt samvær, sierLassesen. Kompaniet ønsker flere aktive medlemmer,særlig av den yngre garde, selv om denharde kjerne gjør sitt ytterste for å holde ak-tivitetsnivået oppe. - Samholdet er sterkt, oglatteren sitter løst. VGC ser frem til flere ak-tive år, og vi takker alle som har gjort detmulig å komme dit vi er i dag, sierLassesen.

ny AvdelinGNVIO avd. Nord-Troms er NVIOs nyestelokalavdeling. Jim Myrheim er valgt til leder.

Du finner oss også på Facebook


Organisasjon


dC teCh Knallpris på knallbra hodelykter

AKsess &dAyliGht 25% rabatt i forhold til butikkprispå Craft klær

hotel exPress norGe 50% på medlemskort

rønninG tresKi As 15% rabatt på alle skimodeller

justisseKtorensKurs- oG øvinGs-senter (jKø) Rimelig overnatting i Stavern

lillePut reiser Diverse rabatter

mAGnor GlAssverKs FAbriKKutsAlG20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

nobels Fredssenter 25% rabatt, barn under 16 år gratis

stiFtelsen ArKivetGratis omvisning i Gestapo-kjelleren

sAndeFjordPAintbAll 15% rabatt

FAlstAdsenteretInngangsbillett til honnør/student-pris

eidsKoG lys 10% på alt

brillelAnd 10% på komplette briller og solbriller

utstyrs-Kontroll.no 15% på ordinære varer

trollnibbAsPort & Fritid 25% i både nettbutikk og butikkenpå Hellesylt

rib norGe Spesialpriser på turer med RIB-båt

Andre tilbud:• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fort-løpende; følg med på hjemmesidenfor oppdateringer!

nvio medlemmer med unike medlems-fordeler!mer inFormAsjon Finnes På våre hjemmeside:

KAnsKje i morGen...Han var 20... Arbeidsledig og ferdig med skoleIkke gå å trø, få deg en jobbSa hans foreldreKanskje i morgen...

Forsvaret ga han litt å gjøre... Han var flinkEn som deg trenger vi utenlandsSa befalet hansKanskje i morgen...

Langt borte i varme og støv... Raketter over hodetSmå barn sprengt til det ugjenkjenneligeTa deg noen timer perm sa befaletKanskje i morgen...En bombe går av... Makkeren ligger å blørSårene hans dekkes til mens kuler suser overaltHan skal sendes hjem sa legeneKanskje i morgen...

8 tomme flasker ved senga hans... Smertene riverHan åpner nummer 9 for å få fredDu må ikke drikke så myesa kameratene hansKanskje i morgen...

Takk for innsatsen... I morgen skal du hjemLever utstyret ditt og still oppSa befalet hansJa... Kanskje i morgen...

Han fikk seg ei snill jente... Han ble farJeg liker ikke at du drikker så myeSa jenta hansKanskje i morgen...Han sitter å spiser med foreldrene hennes... Han blir stilleMiddagslukten blir til lukten fra brente likSa stemmene hans i hodetKanskje i morgen...

Datteren hans spør... Vil ikke pappa være med meg mamma?Pappa er syk, og har ikke kommet helt hjem endaSa jenta hansKanskje i morgen...

Foreldrene hans er borte... Tatt av sykdomHan savner deres trygge trøst, han vil se dem igjenSa hjertet hansKanskje i morgen...

Hvor er pappa..? Har jeg ikke pappa lenger?Pappa kom aldri hjem vennen min, han er borteSa jenta hans til datterenKanskje i morgen... Sa datterenJa kanskje i morgen...

Geir Dolonen-Marthinussen



vi er På Web oG FACebooK

Generalsekretær:Thor Lysenstøenmobil: 990 92 481e-post: [email protected]

President Britt Tove Berg BrestrupFougstadsgt.5B0173 OsloTlf.: 45 51 61 [email protected]

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

For enklest å komme i kontaktmed sekretariatet, oppfordrer vi tilå ringe på telefon 94 01 22 00.Du vil da få alternativer for hvemdu skal komme i kontakt med, ogblir viderekoblet til riktig person.Besøk oss også på våre nettsidernvio.no der finner du kontaktinfor-masjon til forbundsstyret,sekretariat og lokalavdelinger.Telefontid er mandag - fredagmellom kl. 09.00-15.00.

Kamerat-støtte-telefonen:800 48 500

Husk


!"#$"%&'()*++,-.*/01#23/4*$0-/

!"#$%&$''($)*#+,-$%.+%(*$))/(012$-%13(3$-(&133$(14(

1##5$,4*)%1)(61%(-%7))$#1*$8(9''$%%138("'2$,-74(,$''7,4&133$8(

$&+*'7*)(.:,-(61%(6$*'$(+2(*9))$&5;$&3($&&$%(&74,$,-$8(*);"&'(%$4,'%$))(7(.",,/(<%9*'*'%1##8(*3+&'(3+2$.$&'$8(14(#"*'$,-$('$)*'7&(31'(%944(61%(1#'73+&(+)'72()1361%'/(=$%6$)'(*$))(61%($,(+)'72(6%7'7-/(>$2$%$*(3$-(?@AB(&141/(!'C%%$&*$D(0EFG(<EHI(JEHG(K3

L,(*#1%'9(14('$),7*)(;+))$(*13(#+**$%('7&(-$(6&$*'$(+)'727'$'$%(14(4;C%$3:&/(M+))$,($%(#%1-"*$%'(7($'(#"*'$,-$(14(2+,,+227*$,-$(HGG(N((#1&9$*'$%(3+'$%7+&$/(O1-(#"*'$$2,$(14(,$*'$,(&7)$(2+,,'$''(*13(%$4,'C9/(A,,2$,-74(,9&1,6P%8(7,,$%&133$(3$-(4&7-$&:*8(7,,6$&&.+%(5$''$8(%$4"&$%7,4**'%1##$%/(M+))$,($%(%C-8(527'(14(.&:(3$-(527'(?@AB(&141(#:(.%9*'$'/(Q133$%(7(*'%/(R!SRRR>

0$''$;+))$(7()%+6'74(3+'$%7+&$(14(.$5+4$&74()2+&7'$'/(T,7*$U(31-$&&/(Q133$%(7(6+%4$,$()1,4$.&:8(*1%'8(%C-8(3+%7,$.&:8(4%:3$&$%'(14(.%",8(>$2$%$*(7(*'%/(R!S(RRR>/(?@AB(&141(14(@LVLWX?(#:(2$,*'%$(+%3/(5-&+"&,61++"-,$"."3),%"#,+(-,789:,

$/;/<,."--$*;&),&+3*.,#"))",*,

+/%%"-)134"$)"),."#,'"&)*$$*-;0

!#1%'9(.+4/(@+,,'$''(*&7'$*'$%)'(3+'$%7+&$/(!'1%'(512$-%13(3$-(&133$('7&(2$%-7*+)$%/(Y(,$''7,4&133$%(#:(7,,*7-$,/(>133$('7&(,+2,$&+##Z3$%)7,4/(W944*$))S*'%1##$%()+,();C#$*(*$#+%+'/(@$&4(3$&&13('1(*'C%%$&*$%D([\(0E]^(<EFI(JE]I(K38($&&$%(>\(0EYG(<E_F(JEYF(K3/(Q133$%(7(6+%4$,$(%C-(14(4%:/(?@AB(14(@LVLWX?(&141(#:(&1))/(5-&+"&,'1;"-,$"."3),%"#,+(-,789:,$/;/<,."--$*;&),&+3*.,#"))",*,+/%%"-)134"$)"),."#,'"&)*$$*-;0,

=>2"&"++

?@2$/3"3,61++"

A"))"61++"

BCD<E

J%7))$#1*$(3$-(*'1%(:#,7,4(61%($,)$&(69&&7,4(14(%$,4;C%7,4/(J%7))$*&+,4$(3$-(&$))+*;$6%7(2+,,&:*/(W133$%(H8^(&7'$%/

W944*$))(*'%1##$%(*13($%()&+%4;1%'(61%(.%")(#:(.+4$,/(

F3*++"2/&",)*$,$>2"&"++ GH;;&"++E&)3/22"3,)*$,F(44"$,I1;

JK<ELM<E

JBK<E

MNK<E

MLD<E

CBD<E

F(44"$,I1;

[$-7"3D

>+%4$D

!"#$%"&"#$%'(("#)&'*+,("&#-#./&#0"*%"012+(-,,3#4.-'56*)&'$-%54'


J$''$(*$''$'(7,,$51&-$%(+&'(-"('%$,4$%('7&("'$,-C%*S3:&'7-$'8(+&'()13#+)'(#+))$'(*+33$,/(!$''$'(7,,$51&-$%('1('+&&$%)$,$%8($,(-9#(`*C&$6%7`()1##(3$-(&1))(14(-$*7&7'$%3:&8(*#1%)\(*);$(14(4+66$&(3$-(*+4$)+,'(7($''8()13.7,$%'(*7&(14(*);a%$6;C&(14(&7'$,(2+,,'$''(.1)*(3$-(&1))/

L+4&$(.:&);$&$(7(%"*'6%7''(*':&8(3$-($'()1..$%.$&$44(7(.",,$,8(61%(.$-%$(2+%3$61%-$&7,4/(J1.&$(5:,-'+)(61%(3$%(*'+.7&7'$'8(=$%6$)'(12$%(.:&/(O1-(5$&&$'"'/(@+%$'%$))(3$-6C&4$%/(

@$)'(Y_F(4%/@1&"3(H8^(&7'$%/

V+(3$-(7(*$))$,(#:('"%/(<%")$*(12$%(6&+33$/(>$''(+&"37S,7"3(14(5$,-74(7(.%")/(@$-(.%")(12$%(.:&4&C%8(2a%(61%*7)'74(3$-(5:,-'+)$,$/@$)'D(^Ib(4/(@+66$&*'%D(HYUHH8^(K3/(

=*;O),!H,P*3",%1)'/+&

IQ$+6"$",R<K,$*)"3

9144"$6"3-

BRD<E BKK<E

MRD<E

FSI,G1#*/ T/&&,O"1#&"))JX<(W+-71(3$-($,(%1."*'("'61%37,4(14($,(4"337.$&+4'(12$%6&+'$8(*+3'7-74(*13(-$,($%(&7'$,(14()13#+)'/(!'C%%$&*$D(HYG(U(HYG(U(^G(33/(Q+,(.%")$*(.:-$(3$-(.+''$%7(14(*'%C3&$-,7,4/(@$&4(3$&&13(%C-($&&$%(*2+%'(%+-71/

@$&);$,'(14(2$&%$,13$%'(=1%'+=%1(5$+-*$'(*13(&744$%(7('1##*;7)'$'(:%($''$%(:%/(<&:(-$'+&;$%(14(3$-(37,7(

;+K)('7&#+**$'(7=51,$/(!+33$,&$44.+%(61%($,)&$%$(

'%+,*#1%'/

?@"-)3*,+/3)$/%%"'/+L&$4+,'()1%'&133$.1)(7(*)7,,(3$-(&:*(7(%"*'6%7''(*':&/(Q1%'51&-$%$,($%(&7'$,(7(*'C%%$&*$,8(14(47%(+-4+,4('7&(-7,$('1(3$*'(.%")'$()1%'("'$,(:(3:''$(:#,$()1%'51&-$%$,/

MNK<E BUK<EKKD<E

!$,-$*('7&(X)*$**(c(J+9&745'(X!8(@$%#$'2$7$,(YG8(H^FG(@$*'.9/(Q",-$'$&$61,D(IFG(G](YGG/(

I?VW8==87X=1%'1(14($)*#$-7*;1,*4$.9$%(I^8S(2$-()"#1,4.$*'7&&7,4/(@$,,&74*'(.%")(.&1)).1)*'+2$%/

X?VX>>

X?VX>>

X?VX>>

X?VX>>

@XWL?X@?

@XWL?X@?

@XWL?X@?

@XWL?X@?

dXWOL

dXWOL

dXWOL

dXWOL

!VW

!VW

!VW

!VW

dBW?X@?

XJWL!!L

=B!V?W =B!V!VLJ

LS=B!Ve2+&46%7''f(Z(V>d

LVVLW?X@?

e@$,,&74*'(1##47('$&$61,,"33$%(61%(=1*'$,*(*#1%7,4(+2(#+))$,f/(

QB[[L?VXW


SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Stiftelsen Veteranhjelp

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo


Veteran nr 6-2014

Documents

Transcript of Veteran nr 6-2014