Veteran nr 5-2013

OKTOBER 2013 // VETERAN 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // OKTOBER 2013

NYVETERAN-INSPEKTØR

MINE-RYDDERNE

LEVEKÅRS-UNDER-SØKELSEN

Veteran5-13-95_Veteranmal 15.10.13 16:19 Side 1

2 VETERAN // OKTOBER 2013

VETERAN 5-2013: FASTE SPALTER

32 Presidenten

33 Norge rundt• Etterlysning• Veterantreff på Hove• Samling i Nybergsund

34 Kontakt med leseren

• Vi ville bekjempe Nazi fandenskap

36 Kontakt med leseren• Obama støtter veteranene

37 Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Nr. 5-2013ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 5-2013) kommer ut 16. desember med deadline 25. novemberForsidebilde: FMS

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

06 LevekårsundersøkelsenVeteraner generelt tjener godt, har ofte ledende stillinger, god boligstandardog de aller fleste er i god fysisk og psykisk form.

11 Styrker familiestøtte-nettverketLukten av våt sau ligger tungt over området. Det er kanskje ikke noe annet åforvente av et sted som har navnet Smalahovetunet.

12 MinerydderneI slutten av august ble det funnet en mine utenfor kysten av Rogaland. Minenpå nesten 300 kilo lå tett opptil en av de største gassrørledningene i Europa.

15 Veterankonferansen 2013Bergen vil bli best på veteranpolitikk. I år holdes Veterankonferansen i byenmellom de syv fjell..

16 Inn i GoradzeNoen ganger blir man uventet tildelt store oppgaver i livet. Kåre Emil Bræn-deland fikk ansvaret for flere hundre menneskeliv i en by under angrep.

23 Avdeling VossafåretDen Norske Turistforening (DNT) og Norges Veteran-forbund for Interna-sjonale Operasjoner (NVIO) starter samarbeid.

28 Ingen begrensninger, kun utfordringerDen britiske afghanistanveteranen Guy Disney måtte amputere benet fra underkneet etter at han ble skadet da troppen hans ble angrepet i Afghanistan i 2009.

30 Gode på teori, mangler praksisEr det lovlig å angripe fiendens stridende i befolkede landsbyer når du vet atogså sivile vil bli drept? Dette er blant spørsmålene norske soldater skal vitesvaret på.

04 Ny veteraninspektørI løpet av høsten tar Kristin Lund over som veteranenesegen inspektør.



Ingen kan påstå at det å krige er en helse-bringende aktivitet. Likevel er det få veteranersom kjenner seg igjen i det medieskapte syk-domsbildet som er tegnet av soldater fra

internasjonale operasjoner. Overraskende for sivil-befolkningen kanskje, men ikke for veteranene selv.Levekårsundersøkelsen viser at veteraner klarer segbedre enn folk flest, både helsemessig og i arbeidslivet.Den konkluderer også med at de fleste veteranermener de kommer styrket ut av tjenesten. Dette erveteranenes svar - og det er dette bildet de flestekjenner seg igjen i.

Undersøkelsen ble utført av Statistisk sentralbyrå påoppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justis- og be-redskapsdepartementet, og gikk ut til et tilfeldig utvalgpersoner blant forsvars - og politipersonell med erfaringfra internasjonale operasjoner. Du kan lese mer om ut-førelse og resultater i denne utgaven av Veteran.

Man skal ikke bagatellisere de negative resultatene.Det heter i rapporten at flertallet av forsvarsveteraneneer lite eller ikke plaget av ubehagelige tanker om farligesituasjoner de opplevde i tjeneste, men det er likeveldrøyt en prosent som svarer at de er plaget av sliketanker daglig, mens drøyt to prosent er plaget av sliketanker ukentlig.

Noen veteraner har bruk for NVIOs lavterskeltilbud, ogheldigvis er interessen for kameratstøtteleder KnutØstbølls seminarvirksomhet større en noen gang. Detvitner om stort engasjement blant organisasjonensmedlemmer.

REDAKTØREN [email protected]

STORE MØRKE-TALL AV FRISKEVETERANER?I

Katrine

Trenger du noen å deletankene med?

Kameratstøtte.noEt tilbud til soldater, veteraner og deres familier



Hvorfor ønsket du jobben som veteran-inspektør?Jeg har sittet over fire år som general-inspektør i Heimevernet. Dette har vært enutrolig interessant tid med mye engasjementog et stort mangfold. Nå føler jeg atHeimevernet er inne i en god utvikling og atforholdene ligger vel til rette for å overlateHeimevernet til en ny sjef.Jobben som veteraninspektør søkte jeg fordijeg er meget opptatt av veteransaken. Stør-stedelen av min karriere har jeg vært ute iinternasjonal tjeneste, og jeg mener derfor atjeg vet en del om veteranenes utfordringer.

Som veteraninspektør har Robert Moodvært opptatt av å synliggjøre veteranensom en ressurs i samfunnet. I tillegg harhan vært veldig utadrettet, altså snakkettil sivilsamfunnet om veteranen kanskjemer enn han har rettet blikket innover i

Forsvaret. Hva tror du blir dine hoved-saker som veteraninspektør?Robert Mood har vært en meget god tals-mann for veteranene. Jeg må finne mineegne veier til målet, og det er for tidlig formeg å legge fram en programerklæring nå,siden jeg fortsatt har fullt fokus påHeimevernet. Allikevel ser jeg gjennom me-diene at enkelte veteraner har utfordringer.På den annen side vet jeg jo at veteraneneer en ressurssterk gruppe som jeg gjerne vil«framsnakke» i alle sammenhenger.

I dag har flere av tiltakene i handlings-planen ”I tjeneste for Norge” status som”implementert”, men hva betyr im-plementering for deg? Hvordan skaldette følges opp av deg med stab?Handlingsplanen handler om både an-erkjennelse og ivaretakelse av våreveteraner. Planen involverer mange aktører

I løpet av høsten tar Kristin Lund over som

veteranenes egen inspektør.Veteransaken ligger henne nært

til hjertet. - Jeg gleder megveldig til å starte opp. Interna-

sjonale operasjoner har vært såstor del av mitt liv og formetmeg som den lederen jeg er i

dag, sier hun.

P TEKST KATRINE SVILLAND

KRISTIN LUND NY VETERAN- INSPEKTØR



og har svært mange tiltak. Planen viseret stort politisk engasjement i saken.Hvor godt den er implementert måvurderes gjennom en grundig og sys-tematisk evaluering. Jjeg må gå aktivt inni evalueringen og sørge for at tjenestenvidereutvikles i tråd med intensjonen. Detblir spennende å se hvor godtdepartementene, kommunene, helse-foretakene og øvrige aktører klarer åkommunisere og samarbeide. Samtidighåper jeg at ny regjering ønsker å følgeopp dette arbeidet.

Hvordan ser du på fremtidig interna-sjonalt veteransamarbeid?Jeg tror at vi alltid må være ydmyke oglytte til andres erfaringer. Derfor erinternasjonalt samarbeid viktig. Jeg vil nokprioritere fra de land vi har noe å henteeller sammenlikne oss med. Nordisk sam-

arbeid vil vær viktig fordi her har vi relativtlike rammebetingelser og kultur.

Hva er forventningene dine til dennye regjeringen når det gjelderveteransaker?Jeg håper i første omgang at den nyeregjeringen følger opp handlingsplanen.Deretter å sette oss høyere påagendaen.

Hva blir fokusområdene til deg somveteraninspektør og Veteranavdel-ingen fremover?Robert Mood og Veteranavdelingen harlagt en god plan for neste år. På kort siktmå jeg først sette meg inn i styrendedokumenter og bli kjent med med-arbeiderne i staben. I tillegg må jeg etab-lere god kontakt med alle «godehjelpere» som jobber for og med

veteranene. På lang sikt vil jeg kommetilbake til når jeg har kommet meg godtinn i jobben.

Har du punkter utenfor handlings-planens 126 tiltak som du mener børpå agendaen?Oi, det er igjen et meget stort spørsmålsom jeg ikke kan svare på nå. Når vi harevaluert handlingsplanen, så kan re-sultatet gi oss nye tiltak. Dette kan væretiltak som må gjøres lokalt i en kommuneder veteranen bor, eller det kan være til-tak som må løses mellomdepartementer. Jeg håper at veteranerselv vil være aktive i å fremme forslag tiltiltak og aktiviteter som vil fremme dennegruppen i samfunnet.Uansett, så er dette spennende opp-gaver som jeg ser fram til å ta tak i løpetav høsten.

Diskusjon: Kristin Lund ogGeneralmajor Robert Mood diskuterer FNs styrkebidrag tilDarfur i Sudan.



et er allikevel en gruppe som harproblemer etter tjeneste, og fordem er situasjonen like vond. Deter fortsatt rom for forbedringer,

sier NVIOs generalsekretær Thor Lysens-tøen.For første gang er det gjennomført en levek-årsundersøkelse blant veteraner i Forsvaretog Politiet. Undersøkelsen er gjort av Statis-tisk sentralbyrå på oppdrag fra Forsvars-departementet og Justis- og beredskaps-departementet. 1800 veteraner fra Forsvaretog 300 politiveteraner har vært med påundersøkelsen.

Av forsvarsveteranene som var med iundersøkelsen hadde 68 prosent tjenes-tegjort i Libanon, 20 prosent på Balkan, 22prosent i Afghanistan og tre prosent iIrak/Gulfen.Undersøkelsen har blant annet gått gjennomveteranenes helse, inntekt, boligsituasjon ogbruk av rusmidler for å slå fast deres levevil-kår.

”Flertallet av forsvarsveteranene er lite ellerikke plaget av ubehagelige tanker omfarligesituasjoner de opplevde i tjeneste, men deter likevel drøyt en prosent som svarer at deer plaget av slike tanker daglig, mens drøytto prosent er plaget av slike tanker ukentlig.Knappe fire prosent er plaget av slike ube-hagelige tanker fra tjenesten månedlig. Vihar ikke her noen kontroll på om dissetankene stammer fra en nylig avsluttet tje-neste eller om det er fra en tjeneste langt til-bake i tid, men det er uansett alvorlig for demsom er plaget. Det kan se ut til atLibanonveteranene er de som er mest plagetav slike ubehagelige tanker, men for-skjellene er små sammenlignet med demsom har vært andre steder. Holder vi dettesammen med at i alt 13 prosent svarer at deopplevde at deres egen psykiske helse blesvekket under eller som følge av oppdragetde var på, er det tydelig at tjeneste påmilitære oppdrag kan være psykisk belas-tende, i tråd med konklusjoner fra Afghani-stanundersøkelsen 2012 (Forsvaret 2013).

D

LEVEKÅRS-UNDERSØKELSEN:

RESSURSSTERKEVETERANER

Veteraner generelt tjenergodt, har ofte ledende stil-

linger, god boligstandard ogde aller fleste er i god fysiskog psykisk form. Det viser

levekårsundersøkelsen somStatistisk sentralbyrå har

gjennomført blant veteraner i Forsvaret og politiet.

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

,,- Mye av dette kan tilskrives at det erså mange yrkesaktive i gruppen og at de tildels har ledende stillinger med god lønn.



Her kan det se ut til at veteraner fraLibanon og Irak/Gulfen oftest vurderer atden psykiske helsen ble svekket,veteraner fra Afghanistan sjeldnest,” kon-kluderer rapporten.- At tretten prosent sier at den psykiskehelsen er svekket etter utenlandstjenesteer et overraskende høyt tall. Undersøk-elsen gjør det klart at det fortsatt er romfor forbedring både i forberedelsesfasenog i oppfølgingsfasen. At over 50 prosentav forsvarsveteranene svarte at de ikkefølte de hadde blitt godt nok forberedt forå bearbeide sterke inntrykk i tjenesten ogat nesten halvparten har opplevd farligesituasjoner uten tilbud om oppfølging ietterkant er for dårlig, sier NVIOsgeneralsekretær Thor Lysenstøen.- Selv om det er gledelig at færre yngreveteraner rapporter at de oppleversvekket psykisk helse etter utenlandstje-neste, må vi ta høyde for at dette kan hanoe med tidsperspektivet å gjøre, og atpsykiske plager først viser seg en tid etter

at tjenesten er avsluttet, sier Lysenstøen.I følge undersøkelsen har forsvars-veteranene generelt sett bedre fysiskhelse enn referansegruppen (ensammenlignbar gruppe i befolkningen),og færre varige sykdommer. På psykiskhelse scorer mannlige forsvarsveteranerlikt med referansegruppen, mens kvinnerhar en noe lavere forekomst av psykisksykdom enn referansegruppen.

I arbeidslivet utmerker forsvars-veteranene seg ved å ha en høy andelheltids yrkesaktive, 85 prosent, betydelighøyere enn i referansegruppen. 43prosent av disse hadde ledende stillinger.Også dette er høyere enn referanse-gruppen.- Veteraner har i all hovedsak gode leve-vilkår, gjennomsnittlig bedre ennreferansegruppen. Vi ser allikevel at det åha negative opplevelse fra tjenesten, inn-virker negativt på det å stå i arbeidslivet,sier ansvarlig for undersøkelsen, Tor

Morten Normann fra Statistisksentralbyrå.

Undersøkelsen viser at veteraner frabegge grener er godt etablert påboligmarkedet, og har i gjennomsnitt godboligstandard.- Mye av dette kan tilskrives at det er såmange yrkesaktive i gruppen og at detildels har ledende stillinger med god lønn.Undersøkelsen viste også at veteranergjennomsnittlig tjener mer enn ireferansegruppen, sier Normann.NVIOs generalsekretær påpeker at manikke må glemme de som sliter.- Denne undersøkelsen viser at det stårveldig bra til med de fleste veteraner. Dealler fleste klarer seg over gjennomsnitt-lig bra både helsemessig og økonomisk.Det er allikevel viktig å huske på demsom har problemer etter utenladstjeneste.For dem er deres situasjon fortsatt likevond, sier Lysenstøen.

Levekårsunder-søkelsen:ForsvarsministerAnne-GreteStrøm-Erichsen,justis- og bered-skapsministerGrete Faremo,Knut Smedsrudfra Politidirekto-ratet og TorMorten Normannfra Statistisksentralbyrå underfremleggingen avundersøkelsen.



Hvordan valgte man ut desom har deltatt i undersøk-elsen?Hele premisset som vi alltid følger

hos oss, er at det skal være en representativundersøkelse, som sier noe om gruppa somhelhet. Da følger vi regler for tilfeldig utvalgs-trekking, sånn at vi får et representativt ut-valg. Vi i SSB har ikke noe mulighet for åfinne ut hvem i befolkningen som erveteraner og ikke, så fra vernepliktsverketfikk vi det vi kaller for populasjonsfiler. Altsåen fil som skal inneholde alle som har værtute på internasjonalt oppdrag i Libanon,Balkan, Irak/Gulfen og Afghanistan. Denfilen har jo ikke vi laget, så den har vi ikke fullkontroll på. Da må vi legge til grunn at verne-

TALLENES TALEI kjølvannet av levekårsunder-

søkelsen har det kommet en delspørsmål om utførelse og innhold.

Vi spurte faglig ansvarlig forundersøkelsen hos Statistisk

sentralbyrå, Tor Morten Normann,om hvordan det hele foregår. Kanman egentlig stole på statistikk?

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

H

<< LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN



Ansvarlig forlevekårsunder-søkelsen, TorMorten Nor-mann, utenforkontoret sitthos Statistisksentralbyrå.

pliktsverket har oversikt og har gitt ossalle. Den filen sjekket vi opp mot folke-registeret, og tok bort de fra listen somikke er i live lenger og de som ikke lengerer bosatt i Norge. Da satt vi igjen meddrøyt 30.000 forsvarsveteraner. Det varutgangspunktet vårt. Fra listen medveteraner trakk vi så et tilfeldig utvalg(3000), som da er representativt for denpopulasjonen det er trukket fra. Dette ervanlig prosedyre i levekårsundersøkelser,og andre utvalgsundersøkelser.

I levekårsundersøkelsen hadde68 prosent tjenestegjort i Libanon,20 prosent på Balkan, 22 prosent iAfghanistan og tre prosent iIrak/Gulfen. Hvordan kom derefrem til den fordelingen?Det skyldes den tilfeldige trekkingen ogskal gjenspeile populasjonen. VI gjordeikke noe utvalg på forhånd. Det var ikkesånn at vi ville snakke med så og såmange fra hver gruppe. Vi trakk ut 3000,hvor de hadde tjenestegjort visste vi ikke

noe om før de svarte på undersøkelsen.Grunnen til at vi gjør det sånn er at ut-valget skal gjenspeile hva som er tilfelle ipopulasjonen, og litt fordi noen har værtflere steder. Generelt visste vi veldig liteom de vi kontaktet på forhånd.

Er det mulig at noen grupper ikkeblir representert?Hvis det er noen grupper i en populasjonsom er veldig små, vil de også bli veldigsmå i et utvalg siden utvalget jo er etspeilbilde av populasjonen. Utvalget vihadde i denne undersøkelsen skal værerepresentativt for den gruppen vi hadde.Vi trakk 3000 av 30.000, det er 10prosent, og det er ganske mange det. Daskal det ikke skje at noen blir under-representert, eller utelatt.

Hva med grupper som er vans-kelig å få tak i?Dette er en frivillig undersøkelse, det ernesten alle undersøkelser SSB gjør, og daer det opptil hver enkelt om de vil delta

eller ikke, og så er det opp til oss å få tak idem. Og det er klart at noen er vanskeligå få tak i. VI treffer dem ikke, rett og slett, iløpet av den perioden vi prøver å fangeinn data. Og treffer vi dem ikke, da får viikke noe intervju og da blir de ikke med.Og noen vil ikke være med. Så det er jofrafall her og, og det er det i alle under-søkelser. Vi har ikke 100 prosent kontrollpå om det skaper en skjevhet, eller ikke.Det kan gjøre det, men vi prøver å retteopp det ved å vekte nettoutvalget, altsåde vi har fått intervju med. Vi tar hensyn tilkjønn, alder og utdanning, sånn at ut-valget får samme fordeling på dissekjennetegnene som det populasjonenhar.. Men det kan oppstå andreskjevheter, hvis det er spesielle grupper,som er mindre villig til å svare enn andregrupper. Da kan de ha blitt noe under-representert. Det er alltid en viss fare vedutvalgsundersøkelser. Men det er ikkespesielt for denne gruppen, sånn er det ialle undersøkelser. Erfaringsmessig erikke skjevhetene veldig store. P

- Vi trakk ut 3000, hvor de hadde tjenestegjort visste vi ikke noe om før de svarte på undersøkelsen.



HJEMKOMST: Pilot HaraldGrindheimsammen medfamilien i cock-piten på C-130JHercules flyet somhan fløy hjem fraAfghanistan, etterat oppdraget medog være en del avTactical AirliftDetachment bi-draget i ISAFstyrken er ferdig.

<< LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

QQ Er dette en svakhet veddenne typen undersøkelser?Frafall er alltid en utfordring ved utvalgs-undersøkelser. Vi prøver å ha så godkontroll på det som vi kan, og vanligvishar vi også det fordi vi har god register-oversikt i Norge. Vi vet hvem som ikkesvarer. Så vi har nok bedre kontroll pådet enn det mange andre har. Dette eren representativ statistisk undersøkelse,og det vil alltid knytte seg noeusikkerhet til resultatene. Noe av denusikkerheten kan vi beregne med statis-tiske metoder, og noe annen av denneusikkerheten klarer vi ikke å beregne,så sånn er det alltid.

63 prosent av de oppringtedeltok på undersøkelsen påtelefonen, og 42 prosent av deman kontaktet via brev deltok .Hvor god eller dårlig er den opp-sultningen?Den er ikke så verst! Det er omtrent detnivået vi ligger på i andre undersøkelser.Vi må huske på at dette her er et relativtstort utvalg. Vi har intervjuet 1800 av enpopulasjon som er relativt liten. Hvis vi

gjennomfører en levekårsundersøkelsepå hele Norges befolkning, som er enpopulasjon på ca fem millioner, såtrenger vi ikke intervjue noe særlig meren 1800 stykker der heller, før vi har etganske godt anslag på totaltall. Harman et stort utvalg, sånn som her, blirden statistiske sikkerheten mye større.Vi hadde ikke vunnet noe særlig på åintervjue 2500 i stedet. Dette er jo renmatematikk, det er på en måte ikke noeå tro på eller ikke tro på, det er sånn deter. Hvis man hadde tatt noen andre1800 enn de vi har intervjuet, så haddevi fremdeles fått rundt 85 prosent hel-tids yrkesaktive, sånn som vi gjorde idenne undersøkelsen - kanskje vi

hadde fått 84 prosent eller 86 prosent,men vi hadde fått noe i nærheten. Og85 prosent er det beste tipset vi har, ogdet ligger ikke langt unna sannheten.Dette er en veldig veldfundert metode,som har vært brukt i hundre år snart, ogden brukes overalt internasjonalt. Detteer metoden for å samle inn data om be-folkninger.

Hvor mye kan man egentlig stolepå statistikk?Statistikken er jo ikke problemet,problemet er tolkningen av den . Statis-tikken viser det den gjør. Når vi slår opppå en tabell i rapporten, som sier at 85prosent av de spurte i undersøkelsensier at de er heltids yrkesaktive, ja, da erdet 85 prosent i utvalget som har sagtdet. Så kan man beregne usikkerheten idet tallet. Med en viss grad av sikkerhetkan vi si at det estimatet treffer ganskegodt. Dette er en anerkjent metode forå gjøre anslag for fordelinger i enpopulasjon. Og i hvilken grad man kanstole på det...jo, det kan man stole påganske mye.

-Har man et stortutvalg, sånn somher, blir den statis-tiske sikkerheten

mye større.



- Det er bra å se at fleremedlemmer er interessert i ådelta i det viktige familiestøt-tearbeidet i NVIO. Det betyr atnettverkene rundt i de forskjel-lige fylkene blir ytterligerestyrket. Det har vært en økning avhenvendelser fra soldatersfamilie på vår nettjenestekameratstøtte.no, det viser atdet er avgjørende med et tilbudutenfor Forsvaret, sier kamerat-støtteleder Knut Østbøll.

I september samlet han nyedeltakere i NVIOs familiestøt-teprogram til seminar påGardermoen hotell. Med somforedragsholdere var blantfamiliekoordinator for Telemarkbataljon, Kjersti Flasnes,regional ressursleder for

familieivaretakelse i FST/V,Tone Andersen, og RagnarHolm fra Mental Helse, somarbeider med NVIOs nettsidekameratstøtte.no. I tilleggkunne Kent Stenseth (bildet)fra AFA land informere omhvordan Forsvaret følger opppårørende ved alvorlige hend-elser som dødsfall og skader. Forsvarets pårørendekontakterfungerer som bindeledd mellomde pårørende og Forsvaret,stiller opp når de pårørendetrenger det, i inntil 14 måneder.

Som skissert i handlings-planen ”I tjeneste for Norge” erNVIOs familiestøttearbeid etledd i tiltaket om et helhetligstøtteapparat for soldatersfamilie og pårørende.

STYRKER FAMILIESTØTTENETTVERKET

NAV-systemet kanvære en labyrint forde som plutselig blirnødt til å ta det i bruk.

Veteranmeldingen påpeker atNAV har en viktig rolle i opp-følgingen av personer somhar deltatt i utenlandsope-rasjoner. For å øke veteran-kompetansen internt i or-ganisasjonen finnes et egetkompetansemiljø ved NAV El-

verum, der blant annet GunnStrand og Guri H. Johansen, itett samarbeid med NVIO,formidler sin kunnskap tilandre enheter rundt om ilandet. Målet er at hver enkeltveteran som oppsøker sittlokale NAV-kontor skal blimøtt på en god og kompetentmåte. - Veteranbakgrunnenkan fortelle oss mye, ifølgeStrand og Johanseni. Iseptember innførte de en nygruppe NVIO-medlemmer ideres NAV-arbeid.

NYE NAV-LOSERE




I slutten av august ble det funnet en mine utenfor kysten av Rogaland. Minen på nesten 300 kilo lå tett opp-til en av de største gassrørledningene i Europa. En etterlevning fra andre verdenskrig. Konsekvensene hvisminen hadde gått av er nesten utenkelige. - Sånne situasjoner er man oppe i med jevne mellomrom, sierstabssjef i Sjøforsvaret, Lars Fleisje. P TEKST HEGE KOFSTAD

MINERYDDERNE



Forsvaret har både minedykkerkom-mandoen og 1. mineryddings-skvadron, uskadeliggjøring av minersom spesialfelt. Og godt er det, for

rundt om langs Norges kyst og i de dypefjorder ligger det oppmot 100.000 miner. Denne minen ble først oppdaget av et sub-seafartøy som brukte rørledningen til å kalib-rere utstyr. Fartøyet oppdaget etfremmedlegeme, og en fjernstyrt miniubåtble sendt til området for å ta bilder. Bildeneviste at dette kunne være en mine, og blesendt videre til Forsvaret, som kunne be-krefte mistanken. Minedykkerkommandoenufarliggjorde minen. Det er de som har dendaglige beredskapen.

Så hva gjør man da, når man oppdager enmine? - Da har man to valg, sier Fleisje. -Man kan sende ned en miniubåt, og plassereen sprengladning på minen for å uskadelig-gjøre den. Eller man kan sende ned endykker med en sprengladning. Det tryggesteer å sende ned en ubåt, men samtidig, endykker vet akkurat hva han skal gjøre. For-skjellen på om man sender inn en mann elleren ubåt er oftest dybden, og tiden tilrådighet, sier Fleisje. I dette tilfellet ble det en ROV (Remote Ope-

rated Vehicle – fjernstyrt miniubåt), somlegger et nett rundt minen, og flytter den, førden uskadeliggjøres. ROV fordi havdypet idette tilfellet var oppgitt til 240 meter ogminedykkere ikke dykker til større dyp enn81 meter.

Minedykkerkommandoen er Forsvaretsstørste stående operative enhet foruskadeliggjøring av eksplosiver. Derfor erden regelmessig innmeldt som styrkebidragtil Nato og Forsvarssjefens virksomhetsplanfor utenlandsoperasjoner. Fartøy og mannskap fra 1. mineryddersk-vadron er ute 6 - 8 måneder i året, som endel av Natos stående minerydderstyrkeSNMCMG1 (Standing Nato Mine CounterMeasures Group 1), en av NATOs tostående minerydderstyrker.

NATO-styrkene kan operere over heleNATOs interesseområde, men er som regelfordelt med en styrke (SNMCMG1) i Nord-Europa og SNMCMG2 i middelhavet. - De stående gruppene deltar jevnlig i rydd-ing av eksplosiver. SNMCMG1, hvor Norgejevnlig bidrar både med fartøy og ledelse, erfaste gjester både utenfor de baltiske landeneog i farvannene utenfor Normandie P

I

Tilsvarende750 kg TNTblir detonert avminerydder-styrken. Foto:SNMCMG1



QQ for å rydde krigsetterlatenskaper, og påden måten være med å løse et miljøproblem ogogså åpne opp båndlagte områder for kom-mersiell aktivitet, sier senior stabsoffiser iminevåpenet, kommandørkaptein, Erik Hansen.I vår ble en mine oppdaget ikke langt fra gass-anlegget på Melkøya i Finnmark. Store gass-tankere kommer jevnt og trutt inn til kai-anlegget ved gassprosesseringsanlegget iFinnmark for å hente flytende gass til verdens-markedene. I perioder ligger skipene ankretopp i nærheten mens de venter på at anleggetskal bli klart for lasting av gassen.

– Hadde den gått av under en fullastet gass-tanker utenfor Melkøya så er sannsynligviskonsekvensene formidable. Ikke bare forMelkøya, men sannsynligvis for heleHammerfest-området, sa leder Per Arne Bak-keli i Forsvarets minedykkerkommando til NRKden gang.Det skjer relativt ofte at man oppdagerudetonerte miner. De fleste er fra verdenskri-gene, da det ble lagt ut mellom 200.000 og300.000 miner i norske farvann. Det er senketmer tonnasje, sivilt og millitært, av sjøminer ennav torpedoer, missiler og kanonild til sammen.- Dramatiske hendelser hører allikevel til sjeld-enhetene, sier Hansen. Det har imidlertid hentat fiskefartøy har fått skarpe miner på dekk -

med katastrofalt resultat. - Dette skjeddesenest på 90-tallet om bord på et nederlandskfiskefartøy hvor flere omkom, og i Østersjøen erstore områder fortsatt båndlagt grunnet fare forkontakt med gamle miner.

Tilstanden på gamle miner varierer veldig. -De fleste minene er ufarlige. Ofte er tenn-mekanismen ikke intakt, eller minekuppelen errustet, og kun ladningskassen ligger igjen.Andre ganger ser det ut som minene ble lagtforrige uke, men det vet man jo sjelden på for-hånd, så det er all grunn til å ha respekt for enmine hvis man oppdager det, sier Hansen. For et drøyt tiår siden ble en gammel krigsminebrakt inn til Stockholm havn av et fiskefartøysom hadde fått det i trålen. Minen ble baredumpet på kaien og politiet varslet. Detmedførte stenging av hele havnen samt hoved-innfartsåren til byen. Svært ubeleilig og sværtdyrt.

Basert på erfaring utbetaler nå belgiske ognederlandske myndigheter finnerlønn for minersom merkes og rapporteres av fiskefartøy. - Disse objektene bruker mineryddingsfartøysom svært realistiske øvingsobjekt. Fiskereunngår å få dem på dekk, vi har et miljø-problem mindre og minerydderne får realistisktrening – alle vinner, sier Hansen.

Dykker ned til Tirpitz: Enoperatør fra kommandoen føret dykk. Oppdraget er ådetonere en britisk bombe fraandre verdenskrig, somskulle senke det tyske krigs-skipet Tirpitz.Foto: FMS



Bergen vil bli best på veteran-politikk. I år holdes Veterankon-feransen i byen mellom de syvfjell.


tett samarbeid med veterankontoret iSjøforsvaret og NAV skal Bergenkommune komme med skisse til nyveteranplan på årets veterankon-

feranse. Byrådsleder Monica Mæland,finansbyråd Liv Røssland og byråd for sosial,bolig og områdesatsing, Dag Inge Ulsteinhar tidligere proklamert sin dedikasjon, til ågjøre kommunen til den beste i landet forveteraner. Veteranplanen skal kartlegge kompetanseog behov hos dem som har vært i tjenestefor Norge - både nylig og for lenge siden.Dessuten skal kommunens egne ansatte fåøkt sin kompetanse om disse behovene,ifølge byrådet.

- Våre veteraner er en kjemperessurs, ikkeminst innen arbeid med beredskap, og viønsker å vite hvem de er og hvor de jobber,

uttalte byrådsleder Monica Mæland i forkantav konferansen. For Norges største veteranorganisasjon erdet knyttet store forventninger til utfallet avveterankonferansen. - Jeg forventer at vi kommer til orde om hvavi er fornøyde med og hva bør gjøresannerledes i fremtiden, sier generalsekretæri NVIO, Thor Lysenstøen. Sammen med re-presentanter fra andre veteran - og tjenes-temannsorganisasjoner skal han diskutereom Forsvaret og samfunnet faktisk har for-bedret tilbudet til veteraner. Ifølge Lysens-tøen er andre viktige temaer tilst-rekkeligheten av dagens tilbud og spørs-målet om veteraner skal være puttes i enkategori som fortjener en særomsorg i for-hold til befolkningen forøvrig.

- Jeg er spent på hva ny politisk ledelse iForsvarsdepartementet vil si omveteransaken og ikke minst hvainterdepartemental arbeidsgruppe (IDA) vilsi om hva som kommer i forlengelsen av dennåværende Regjeringens handlingsplan ”Itjeneste for Norge”. Jeg har også sett i”Regjeringserklæringen” av 7. oktober at tje-nestebasert ”krigspensjon” skal utredes

sammen med kompenasjonsordningene, damed tanke på en forenkling og en sentra-lisering av saksbehandlingen for veteraner,sier Lysenstøen.

VETERANKONFERANSEN 2013

FaktaVeterankonferansen 201322. - 24. oktober i BergenSaker på agendaen er blant annet politisk oppfølgingsplan, hovedfunn iHelseundersøkelsen, Afghanistan-undersøkelsen og Levekårsundersøk-elsen. Situasjonen for dagens veteraner skalbelyses gjennom flere diskusjoner italkshow-format med deltakere fraFSAN, SSB, FVI, representanter fraNVIO og andre veteranorganisasjonerog tjenestemannsorganisasjoner,Bufetat, NAV, SPK og HDIR.Programleder: Siri Lill Mannes

Kronprins Haakon Magnus deler utForsvarets første veteranpris sammenmed generalmajor Robert Mood.

I



ot våren 1994 hadde denintense krigføringen mellomkroatere og muslimer i Sentral-Bosnia til en viss grad opphørt

på grunn av en fredsavtale mellom dissefolkegruppene rundt nyttårsaften 1993/94.Kampene var nå sentrert i frontlinjene. Freds-forhandlingene foregikk kontinuerlig pådenne tiden. EU, eller EF på den tiden, villeha tilsynelatende kontroll over situasjonen ogholdt dermed USA på armlengdes avstand.Sikkerhetsrådet på sin side, fungerte dårlig.FNs virkemiddel var fredsbevaring. Samtidigdukket plutselig konsentrasjonsleire oppigjen, en krigstaktikk man ikke hadde settsiden 2. Verdenskrig, og mennesker sultetigjen ihjel bak piggtrådgjerder.

- Man var ofte nær en forhandlingsavtale -nesten månedlig. Hver gang FN-soldateneble skutt på uteble hjelpen fordi man ikkeskulle provosere partene. Man var for nær enskjør fredsavtale. Dette skjønte partene ogutnyttet situasjonen, og FN- soldater bledermed skutt på gang på gang. Tidvis fikk viskyte igjen, tidvis ikke, sier Brændeland.

Han skulle snart oppleve de mest dramatiskeepisodene han var gjennom i Bosnia.

I slutten av mars begynte man å miste kon-takt med de militære observatørene i byenGorazde, som hadde rundt 20 000 inn-byggere. - Vi mistet samband med dem, og det var så

Noen ganger blir man uventet tildelt store oppgaver ilivet. Kåre Emil Brændeland fikk ansvaret for flerehundre menneskeliv i en by under angrep.

INN I GORADZE

M




mye tåke at man ikke hadde oversikt over hvasom var i ferd med å skje. Så kom de førsteflyktningstrømmene mot Sarajevo, fortellerBrændeland. - De første signalene var at 40 000 flykt-ninger var samlet i byen. Foketallet gikk fra20 000 mennesker til 60 000 på noen fåuker. Det var beskytninger og massakre påsivile. For første gang på lang tid sender maninn to nederlandske jagerfly og tar ut noenserbiske stridsvogner og kommandoposter,så tilbake til forhandlingsbordet - og ingen re-spons, sier han. - For å sikre Gorazde by sendte man inn enstyrke - det var ikke klarert i Sikkerhetsrådet,men det jeg vet i ettertid er at de styrkenesom går inn er ikke primært FN-soldater. Det

er soldater fra britiske SAS, det er franskespesialsoldater, det er ukrainske spesial-styrker, så er det noen FN-styrker for å pyntelitt på så det skal se ut som en FN-operasjon.Vi norske visste ikke noe om det.

Brændeland forklarer faxen som skisserteoppdraget. - Det var nesten så den kunne pyntes medblomster, det hørtes ut som et helt greit opp-drag. Vi ble bedt om å hente ut noen barn fraet sykehus i Gorazde. Å evakuere 300mennesker fra Gorazde til Sarajevo var renlogistikk, sier han.

Dette var i overgangen mellom første ogandre kontingent. De som skulle dra hjem P

Goradze: En utbombet bymøtte Brændeland



QQ skulle ha dette som en rolig avslut-ningstur. - Vi trodde dette skulle være en helt greit sluttpå oppholdet.Brændeland skulle egentlig begynne påmedisin til høsten, men sendte inn en søknadtil Krigsskolen likevel på oppfordring frasjefen. - Den eneste grunnen til at jeg sendte ensøknad var for å sikre meg en ekstra uke fri.Etter det jeg hadde sett i Bosnia varpasifistgenet i meg virkelig vekt.

20. april ble styrken sendt til Sarajevo, oggikk sammen med en ukrainsk bataljon. 21.april blir de stanset av en gruppe kvinner ogbarn som viser nazihilsener og blokkererveien.- Dette var under CNN-tiden, massekameraer, og de står og kaster stein mot FN-soldatene. De omringer byen, og det eråpenbart organisert. Og styrken må trekkeseg tilbake.

De gikk flere dager, og tidsplanen for denhyggelige avslutningsturen røk. Men Gorazde

skulle ikke falle.

Brændeland fikk beskjed om å reise fraTuzla til Sarajevo i helikopter for å ta overetter kapteinen Henning Franzen. Han og entil skulle ta over lederskapet i Gorazde.De kastet seg rundt og kom seg avgårde. Frahelikopteret kunne de se tegnene på etniskrensing.- Husene ble markert med maling utifraetnisitet. Så kom dødsskvadronen; hvis debanker på døra og du har feil etnisitet - ikkebare voldtar de deg antakeligvis, men de skaltorturere deg først, og ødelegge huset ditt førde spikrer deg fast til veggen. Husene blemarkert, og så systematisk var det. Hus tilhus, dør for dør, forteller Brændeland.

Brændeland kunne snakket lenge om dette,forteller han. -Jeg husker fortsatt lyder oglukter. - Jeg husker det nesten minutt forminutt.

Å fly helikopter i Bosnia var heller ingenenkel sak. FN hadde en såkalt “freedom ofmovement”. men det ble fort en logikk i Bos-

nia om at de som ikke skyter tilbake - skytespå mest. Hvitmalte ambulanser med rødtkryss og FN-logo var dermed et yndet skyte-skive.- Vi hadde treff i alle ambulansene våre, ble

skutt på med panserbrytende missiler, utrolignok uten at noen ble såret. De norskehelilkopterne fløy uansett, mens de andrelandene begynte etter hvert å gå med på ålande på serbiske checkpoints, slik at ser-berne kunne se inn og la dem fly videre, sierhan. Etter hvert begynte de imidlertid å krevepenger for å kunne ta av. Mange ble med påspillet, mens nordmenn og briter fløy - ogtiltrakk seg mer ild. - Jeg tror de byttet ut rotorbladene på alle defire norske helikopterne i løpet av kon-tingenten, sier Brændeland.

Denne dagen var det stille og rolig i det dekom inn over Sarajevo by. Piloten nektet å ståpå bakken mer enn et minutt på grunn avsnikskytterne i området. De landet, Bræn-deland og Amund Berg - på den tiden 21 årgamle. Vi hopper ut litt forfjamset, rakk såvidt



å hilse på kaptein Franzen før han forsvant isamme helikopter, og ble med kolonnen utfra flyplassen og mot Gorazde.

Det var blitt mørkt, og kolonnen skulle gjen-nom serbiske frontlinjer, en situasjon somnoen ganger gikk greit og andre ganger ikke.Denne gangen var det nesten faretruenderolig. Det var ingen kvinner og barn i gatene, menparamiliære menn som skjøt rundt seg - ikkedirekte på FN-styrkene, men opp i luften. Desendte hatske blikk. Konvoien rullet videre.

- Vi skulle inn til byen. Jeg skulle få sekshelikoptere og ta ut 300 sykehuspasienter,det var oppdraget mitt. Vi skulle være derinne i tre dager, forteller Brændeland.

På vei inn til Gorazde skjer nok en surrealis-tisk hendelse. Plutselig stopper den ukrains-ke bataljonen opp etter to timers kjøring, oguten at Brændeland på noe tidspunkt haddefått noen kontakt på frekvensen han haddefått beskjed om på sambandet.

- Vi hører plutselig massiv artilleribeskytningmellom fjellveggene. Dette er noe vi ikkehadde fått beskjed om og vi ante ikke hvasom skjedde.

De ukrainske styrkene mørkeleggerkjøretøyene sine. Brændeland hadde blittdrillet i at FN-kjøretøy skulle tydelig vise FN-

flagg og beordret at lyset skulle beholdes på.Til slutt blir han likevel overtalt av en ukrainskunderoffiser til å skru av lysene.

- Vi står der i mørket og venter. Like etterpå

kommer masse lyskastere, og to serbiskekamerateam hopper ut av en bil. De begynnerå intervjue en av de ukrainske oberstene for-an. Når de ser uniformen min og det norskeflagget, kommer en sminket kar i serbisk uni-form ramlende liksom-gråtende ned foranbeina mine; de zoomer inn han, zoomer innmeg, zoomer inn det norske flagget, sier “helphim, help him!” . Zoomer inn meg igjen,skuespilleren reiser seg, lyskasterne slukner,og vi står der igjen i en mørklagt dal.

For Brændeland var surrealismen nesten blittforventet i propagandakrigen. For denukrainske styrken virket det heleuproblematisk. De skulle bare intervjues førde kjørte videre, ingenting unormalt ved det.Og FN-merket kunne igjen lyses opp.

Sekunder senere peker en av Brændelandsmenn på to stridsvogner som sikter på demmed kanoner, kamuflert av mørket. Haninnser at om dette er en gisselsituasjon er deti tilfelle de som er interessante. Brændelandbestemmer seg for å ikke si noe. - Jeg har med sykepleiere fra Norge som P

- Den enestegrunnen til at jeg sendte en søknad var for å sikre

meg en ekstra uke fri. Etterdet jeg hadde sett i Bosniavar pasifist-genet i meg

virkelig vekket.



QQ aldri har holdt en pistol før, og vurdererdet unødvendig. Men jeg husker fortsatt føl-elsen av å ha to stridsvogner pekende på ossi mørket, branner oppi skogen, og artilleri-skyting mellom fjellveggene, forteller han.

Det viser seg at Gorazde by ligger i en dypdal, og at sykehuset ligger med bredsidenmot frontlinjen. Bombekastere skyter ned motbyen og de første paramilitære styrkene harbegynt sin dør-til-dør aksjon og etniske rens-ning. Byen er i ferd med å falle. Men denneinformasjonen er fortsatt ukjent for kon-voien som er på vei inn.

Vel inne i byen skimter Brændeland en franskgeneral i månelyset, sektorsjef i Sarajevo,Soubirou, står og diskuterer med RatkoMladic kun få meter unna.

- Listen, the muslims are shelling the city!ropte Mladic. Jeg husker det som et flashnærmest, for det var mye som skjeddesamtidig, det var i ferd med å smelle.

Nordmennene blir overtalt til å bli igjen der

de står, mens de serbiske generalene for-svinner fra stedet. Kun beskyttet av treukrainske panservogner, og med oppfordringom å svare på en VHF-frekvens under opp-kalling fra “Cobra 1”, prøver 21-årige Bræn-deland å være leder for gruppen i kaoset.

- Vi begynner å se at ting beveger seg uten-

for, det er fly i lufta. Vi ser britiske og franskekjøretøy uten FN-merker. Hva som skjer deneste timene inn i natten 24. april vet jeg ikke,men det er intense lyder, kanoner og artilleri.Det er kamphandlinger inne i byen, men

hvem som er aktørene er særdeles uklart,selv i dag. Men britiske og franske spesial-styrker er en del av det. Vi ligger ute og lytterog hele tiden ligger presset på meg. - Bræn-deland, hva skjer!

Midt i forvirringen blir Brændeland oppkalt avnoen som kaller seg “Cobra 1” og en franskaksent ber han ta med seg en lege og ensykepleier for å vurdere situasjonen på syke-huset.

- En bil kommer kjørende mot meg uten lys,uten FN-merke og med nattbriller. Den frans-ke soldaten hopper ut, og fyren i nabosetet,med typisk paramilitært utseende og serbiskuniform kommer vaggende mot meg. Hanpresenterer seg på flytende cockney-engelskog forklarer at han er lagfører for SAS og harvært der nå i to uker. De forklarer at de harlokalisert sykehuset og at det er trygt å følgeetter dem, til tross for artilleri i luften. Javel,sier jeg.

De kjører på nordsiden av elva i Gorazde tilde ser sykehuset. Det første som slår Bræn-

- En typisk aktivitet i Bosnia det året var å skyte på de som ikke

kunne skyte tilbake. Helstsivil, helst lang avstand og helst bakfra. Feil

etnisitet var triggeren.



deland er at alt glasset fra de to øverste eta-sjene ligger på bakken foran. 1.etasje erbarrikadert med sandsekker, som om de harforventet angrep. Den britiske soldaten sier atom det er overlevende er de mest sannsynligi 1.etasje eller i kjelleren. For ikke å bli eks-ponert for snikskyttere holder de seg mestmulig unna de store hullene i veggen. De slårpå hodelyktene og roper inn i gangen, menblir møtt med et ekko og en vegg av liklukt.Blodet flyter på gulvet, men ingen menneskerer å se. Halvveis ned i trappen til kjellerenkommer deres første møte med lokalbefolk-ningen i Gorazde. For Brændelands del blirdet en knyttneve rett i ansiktet.

Den tilhørte sykehusdirektør Begovic, somreagerte spontant da han så de blå hjelmene.Flere leger og 28 pasienter var blitt drept i desiste beskytningene, og Begovic var rasendeda FN brukte for lang tid. Medisinsk personell,pasienter og pårørende var stuet sammen ikjelleren og deler av 1.etasje. I kullkjelleren låstabler med lik.

- I kjelleren blir uttrykket “å vasse i blod”

rimelig bokstavelig, forteller Brændeland.

- Det var apatiske blikk, ville blikk, livreddebarn. Folk var paniske og vi var liksom frelsen.Det er snakk om mange hundre mennesker,og en frenetisk stemning. Mange lå på gulvetuten å kunne gjøre rede for seg, men mangesom var desperate i møtet med oss. Vi måttebare skrike ut at folk måtte holde seg i ro forå få en slags oversikt.

Det som gjorde mest inntrykk på Brændelandvar de skadde barna. Mange hadde blitt skuttav snikskyttere.

- En typisk aktivitet i Bosnia det året var åskyte på de som ikke kunne skyte tilbake.Helst sivil, helst lang avstand og helst bakfra.Feil etnisitet var triggeren.

- Det å se øynene på barn som er tre-fireår… Det uttrykket om at øynene er sjelensspeil ; å se barn som bare har mista detgjorde noe med meg, sier han.

Til tross for at Brændeland var den yngste i

kompaniet var han likevel den som skulle taavgjørelsene, og det var bare å vokse i opp-gaven. Han hadde for lengst innsett at opp-draget var et annet.

- Jeg tror snittalderen i kompaniet kanskjelå på rundt 40 år. Jeg har tenkt på at det varen stor fordel at mange hadde flere års er-faring med helsearbeid bak seg. Etter å hajobbet 20 år som ambulansesjåfør i Oslo hardu også sett mye, og for mange av dem varting som liklukt og synet av massive skadernoe de var vant til. Redselen for å dø var selv-sagt en tilleggsfaktor, sier han.

Etter en natt inne i sisuene kjører konvoien tilen fotballstadion inne i byen, det enestestedet det var mulig å ta ned flerehelikoptere samtidig. Hele tiden pågår kamp-handlinger rundt dem. Brændeland får bareevakuere 100 pasienter den første dagen, oghar beordret sykehusdirektøren om å plukkeut de pasientene han vil ha ut først.

Tilbake på sykehuset har det skjedd ting iløpet av natten; flere mennesker har P



QQ kommet til og situasjonen blir ytter-ligere kaotisk. Folk føler en slags falsktrygghet nå som FN har kommet til byen.Mange nye barn har dukket opp og har blittskamslått - åpenbart i et desperat forsøk fraforeldrene om å redde barnet ut som del avførste pulje. Flere av pasientene har også for-stått realiteten om at idet deres kjære blirevakuert ut kan dette være deres siste stundsammen. Her kom også en annen faktorBrændeland måtte ta hensyn til. Noenpasienter ville evakueres, mens familien ikkeville adskilles fra dem. Han bestemmer segfor at om pasienten selv vil ut, skal de fåpasienten ut.

- Det blir en lettelse når vi kommer i gang,fordi jeg har med folk som kan det de drivermed. Jeg tar frem sisuene, femti meter mel-lom hver bil, folk jobber i kjelleren og ting gåregentlig greit etter forholdene.

I løpet av den neste timen skjer tre dramatis-ke hendelser.

Brændeland får melding på samband om atden ene sisusen blir beskutt. - Hva gjør viBrændeland? Både Brændeland og hansnestkommanderende står eksponert. Det eringen andre steder å kjøre til.

- Jeg spurte om det hadde vært gjennomslag,hadde kulen gått gjennom? Nei, svarte de. Dafortsetter vi, sa jeg. Så vi fortsetter, og allesisuene melder etter hvert fra om at de er blittbeskutt.

Han hører plutselig den velkjente lyden av enartillerirakett som smeller - ned i nabok-vartalet. - Jeg tenker at: nå går det til helvete.

Granaten bommet med hundre meter, da jus-terer de siktene sine og så kommer alleskuddene med artilleri. Så jeg ber folk om åholde seg inne i vognene og inne på syke-huset.

Minuttene går og alle henvender seg tilBrændeland for neste beskjed. De fortsetter.

- Så skjer det ikke noe mer. Jeg vet ikke omnoen gjorde det for å skremme eller om detvar i beruset tilstand. Men jeg husker følelsenav å stå sytti meter unna en artillerigranatsom smeller blant høyhus. Det smeller kraftig.

På stadioen jobber sanitetspersonellet iherdigmed å redde liv. Med faren for snikskytterehengende over seg må de likevel konsentrereseg om døende pasienter. Faren er reell; iløpet av den siste timen har ukrainske styrkerskutt to snikskyttere. Tanken kverner i hodettil Brændeland: der det er èn finnes sannsyn-ligvis flere.

Så får Brændeland melding fra nestkom-manderende Amund Berg om at de sivilesom fulgte med på sanitetsarbeidet fratribunene plutselig har løpt avgårde i panikk,og sier at han antar at de enten har blitt skuttpå eller at de har sett noe på andre siden avelven. - Jeg spør om han kan få kontakt med noenbriter, og etterhvert får han tak i noen frabritiske SAS, og de tar ut noen snipere i løpetav neste timen, forteller Brændeland. Han blir overlykkelig når helikopterne rotererned gjennom grå tåke. For sanitets-personellet må tanken om snikskyttere og ar-tilleri presses unna, og pasientene evakuereshurtig og smertefritt.

- Vi snakket mye sammen den kvelden. Jegvar veldig takknemlig for at de gamle var derog at vi fikk diskutert hva som hadde skjeddden dagen. I dag kaller man det debrief, mendette var samtaler som hjalp oss den kvelden,sier Brændeland.

Som leder for den norske saniteten klarteBrændeland å evakuere ytterligere 200pasienter de neste dagene. Uten kontakt påsamband ba han den britiske bataljonssjefenColonel S. Olala om å bli underlagt britene.Olala kunne senere proklamere at Bræn-deland var santroppsjef i Duke of Wellingtons,og hadde pansrede kjøretøy, ambulanser oghans eneste lege underlagt seg. De tredagene i Gorazde skulle bli til en måned, ogBrændelands opprdrag var bare begynnelsenpå et årelangt engasjement i byen. Desamme serbiske styrkene som året etter tokSrebrenica hadde omringet byen. MenGorazde falt ikke.

Kåre Emil BrændelandOberstløytnant og sjef for Plan &Policy i Veteran-avdelingenVar lagfører i

sanitetstroppen til det norskesanitetskompaniet -NORMEDCOY/UNPROFOR, i kontingent I og II på Balkan i 1993 og 1994.

Fakta

- Husene ble markert medmaling utifra etnisitet. Såkom dødsskvadronen; hvisde banker på døra og duhar feil etnisitet - ikke barevoldtar de deg antakeligvis,men de skal torturere degførst, og ødelegge huset dittfør de spikrer deg fast tilveggen.


AVDELING VOSSAFÅRETHva rører seg i lokalforeningene?Vi dro til Voss for å få en smak avdet. Bokstavelig talt. >>



Lukten av våt sau ligger tungtover området. Det er kanskje ikkenoe annet å forvente av et stedsom har navnet Smalahovetunet.På himmelen begynner solen ånærme seg fjelltoppene rundtoss, og silhuetten av en para-glider flyter bortover - sakte påvei mot jorden. Litt av etkinderegg; hvor ellers enn påVoss.P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

a, vi har tenkt litt på det, sier leder forNVIO avdeling Voss, Nils Tore Veka.Han snakker om NVIO og ekstrems-port. Tenk så kult da! En under-

gruppe som hopper i fallskjerm, paragliderog rafter i selveste ekstremsporthoved-staden. Vi er allerede solgt.- Ja, men vi må se hvordan det går medklubbhuset først. Vi må jo ha et sted å være,og akkurat nå vet vi ikke helt hvordan det blirneste år, sier Veka. Klubbhuset? Vi sparker litt i bakken. Såkjedelig. - Ja, men vi skal prøve altså!, sier Veka. Det er ikke bare, bare å drive lokalforening.Man må tenke fremover, se de store linjene.Hva er det vi vil med lokalforeningen? Og ”vi”er både lederen, ledelsen og medlemmene,og ikke minst medlemmene som ikke er blittmedlemmer enda, da. Og så må man tenkepå de andre tingene. Å betale regninger, ogalt det der. Men leder Veka ser fornøyd uthan, der han står ved siden av enkjempegryte med kokende smalahove. Fordet er derfor vi er her. Vi er invitert for å få etinnblikk i Vossavdelingen, og i dag er detsmalahovelag! P

J


Ei oppleving so kjempestorDu kan aldri gløyma,For det finst fleire smakar herEnn det du kunne drøyma:Auga, saftig, mildt på smak.Øyra, knasigt, feitt der bak.Kjake, tunga – alt er godt –Du har det kjempeflott!

VELKOMSTVISE




QQ

Ei oppleving so kjempestor Du kan aldri gløyma,For det finst fleire smakar herEnn det du kunne drøyma:Auga, saftig, mildt på smak.Øyra, knasigt, feitt der bak.Kjake, tunga – alt er godt –Du har det kjempeflott!

Jon Aske synger velkomstvise. Mannen somer blitt en landskjent gjennom sine stadigeanbefalinger for Vossafår på TV. Vel, vel, deter ikke derfor Jon Aske står på scenen ikveld. I dag er han kveldens underholder, ogsynger om smalahove og harselerer medvossadialekten. En arme østlending kan ikkeannet enn å smile og klø seg i hodet. Påtallerken foran oss ligger et halvt sauehodeog stirrer enøyd på oss. - Etter maten kan de verte tekne med tilsmalahovefabrikken og sjå korleis den dag-lege produksjonen pågår. Men ikkje før etterde har åte. Erfaringen har vist at det er bestsånn, sier Ivar Løne, eier og leder avSmalahovetunet. Vi lar oss ikke sette ut. Vitrekker av skinnet og begynner på det somer lettest å like, kjøttet i kjaken. Ikke uliktpinnekjøtt, fint rødt kjøtt med god røksmak.Men det øyet, det stirrer fortsatt opp på oss.

Imens forteller Ivar Løne om da han som2-åring var med bestefaren, som også heterIvar, og svei smalahove dagen etter slaktinghjemme på garden.For det er det det heter, ”å svi smalahove”. Den gang var smalahove middagsmat gjen-nom hele høsten, men på ”skoltasundag”,siste søndag før jul, da skulle sistesmalahove spises opp. Da var nemlig jul i

Smalahove: Før sviddeLønefamilien med belg i smie.En stod å ”bles belgen’’ og ensvei mens, bestefar Ivar holdt etoverblikk sånn at smalahove blesnudd og at all ulla svidd vekk.Dagen etter ble smalahovenevasket, kløyvet og lagt i vannover natten, før de ble lagt i salt i4 - 5 dager. Deretter ble de røkt iildhuset, og hengt på kjøttbua.Prosessen er ikke veldigannerledes i dag, men noen avredskapene er blitt mer mo-derne.



vente, og i jula var ikke smalahove god nokmat. For den gang var ikke smalahovefestmat, men helt vanlig hverdagsmat.Da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utenriksminister Espen BarthEide var på Voss tidligere i år, sørget voss-ingene for at det ble en høytsvevende opp-levelse. Ministrene fikk prøve ut Voss’ nyesteturistattraksjon, vindtunnelen. Flere meterover bakken surfet Strøm-Erichsen på enusynlig bølge av luft. For man skal helst ikkebesøke Voss uten å gjøre noe form for eks-tremsport. Kanskje er det samme følelsesom forsvarsministeren hadde i vindtunnelenVeka satt igjen med da han og de andrevossingene endelig var ferdig med riggingenpå landsskytterstevnet i fjor.

- Da var jeg fornøyd. Vi gjorde en god figur,sier Veka. Landsskytterstevnet på Voss i fjor trakk tilseg over 5000 skyttere. NVIO avdeling Vosssto på stand og var ambassadører i ni dagertil ende.Sjef for sjøforsvarsstaben, flaggkommandørLars Fleisje slår av overheaden. Han harholdt foredrag om Sjøforsvarets innsats imaritime utenlandsoperasjoner. Han har for-talt om miner fra andre verdenskrig, omgassledninger som nesten eksploderer, omubåter og dykkende soldater. Spørsmålenehar haglet fra salen.

- Veteraner er alltid så engasjerte, skryterFleisje mens han rydder sammen. Ute har mørket for lengst lagt seg overSmalahovetunet. Øyet er spist. Til og medJon Aske har lagt fra seg gitaren. - Takk for laget, og takk for oss, sier vi, oggår hjemover.

Passer på:NVIO-leder påVoss, Nils ToreVeka, passer på

menssmalahovene

koker.


Walking With The Wounded støtter treningog omskolering av skadde veteraner og ar-rangerer ekstremekspedisjoner for å viseviljestyrken og motet til disse menneskene.På valgdagen inviterte NVIO veteraner og re-presentanter fra Forsvaret og Forsvars-departementet til Oslo Militære Samfund forå høre Disney og Solheim fortelle om dennye høyprofilerte ekspedisjonen til Sørpolen,der også Apachepilot prins Harry deltar pådeler av turen. - Turen hadde langt større, britiske ringvirk-ninger enn de involverte på turen våget åhåpe på, sier Solheim. - Det de har fått til harvært til stor inspirasjon for andre som harsamme type hemninger, men som ikkenødvendigvis har meldt seg på en slik tur.

Den nylig pensjonerte kaptein, Guy Disney,er i gang med å trene til sin andre poleks-pedisjon, før han har tenkt til å la andreveteraner slippe til. Hans skade kom av en rakettgranat som

penetrerte det høyre benet hans, og dreptesoldaten ved siden av han i bilen. Tilbake icampen ble alt under kneet avkuttet. - Når adrenalinet raser i kroppen føler duingen smerte. Realiteten synker inn lengeetterpå, sier han.

I desember konkurrerer laget hans med toandre lag fra henholdsvis USA ogAustralia/Canada, om å nå først frem tilSydpolen. Prosjektet har allerede generertenorm mediedekning i hjemlandene tildeltakerne, dels på grunn av at ekspedi-sjonen blir frontet av ambassadør prins Harry.Veteranene har også klart å få Hollywood-stjernen Alexander Skarsgaard med på tren-ing. - Det er en stor mental kamp å fortsette å gå,sier Disney. - Temperaturen kan synke til minus 55grader, så ren og skjær viljestyrke spiller enstor rolle, sier han.

Den britiske afghanistanveteranenGuy Disney måtte amputere benet

fra under kneet etter at han bleskadet da troppen hans ble an-

grepet i Afghanistan i 2009. Tre årsenere fullførte han en ekspedis-jon til Nordpolen sammen medandre veteraner - fire dager før

beregnet.


olfarer og eventyrer IngeSolheim har tidligere guidet syvveteraner på en ekspedisjon til

Nordpolen gjennom det britiske veldedig-hetsprosjektet Walking With The Wounded.Felles for deltakerne var at de haddeamputasjoner eller andre fysiske handikapetter utenlandstjeneste.

Trening: Hardtreningen foregikk på Island. Mange seige turer ga et godt utgangspunkt.

P

INGEN BEGRENSNINGER, KUN U




Fornøyde gutter: Oppstilling til ære for en av hovedsponsorene. Et anerkjent whiskymerke

Møte med NVIO: Guy Disney og NVIOs Thor Lysestøen Hvile: En velfortjent hvil etter en lang dag. Hovedsponsoren er med

N UTFORDRINGER



Norske soldaters kunnskap om krigensregler har blitt bedre de siste ti årene.Samtidig mener to av tre soldater at desjelden eller aldri har øvelser som berørerregler om folkerett og sivile.Sammen med forsvarsminister Anne-GreteStrøm-Erichsen og sjef for Forsvarets Høg-skole Louise Dedichen presentertegeneralsekretær i Norges Røds Kors, ÅsneHavnelid, «Soldatundersøkelsen 2013 - hvavet norske soldater om regler i krig?». Det ertredje gang Røde Kors har gjennomførtundersøkelsen. Første gang var i 2004 ogandre gang i 2009.

Resultatene fra 2004 var ikke oppløftende,mens resultatene fra 2009 viste at For-svarets grep hadde hatt god effekt. - Årets undersøkelse er en klar forbedringfra 2009, så mange som 95 prosent har fåttopplæring i krigens folkerett, og så mangesom 99 prosent av de som sendes ut. Det erveldig bra, og sier noe om hvordan Forsvarettilrettelegger, sier Havnelid. 63 prosent sier allikevel at de sjelden eller

aldri trener på krigens folkerett som en delav feltøvelser, og mener de hadde hatt godeffekt av dette. Røde Kors mener Forsvaret må ta tak i dette

og tilbyr forskjellige øvelsesopplegg, somrealistiske rollespill.

- Krigens folkerett er en grunnpilar iinternasjonale operasjoner, og går helt ikjernen av det vi driver med i Forsvaret. Kri-gens regler er laget for å beskytte ikke barede sivile, men også våre egne i uniform.Undersøkelsen viser at de anstrengelsene vihar gjort for å bedre kunnskapen om krigensregler de siste årene har båret frukt. Det be-tyr ikke at alt er perfekt. Det er fortsatt ting åjobbe med, og det gjør vi, sier Dedichen. - I konflikter som i Syria og Afghanistan servi tydelig viktigheten av at krigens regleroverholdes for å unngå unødige lidelser forsivilbefolkningen, sier Havnelid.

Blant de bekymringsfulle resultatenenevner generalsekretæren at 20 prosent avnorsk befal mener det er tillatt å kle seg isivil for å komme seg i angrepsposisjon. Etannet spørsmål i undersøkelsen er om mankan angripe en bevæpnet person som bærerdet røde korset. Her svarte 68 prosent nei,som er det korrekte svaret. Spørsmålet flestsvarer feil på, er om man kan nekte en krigs-fange å kontakte slektninger. Her vet bare toav ti at svaret er nei.

Er det lovlig å angripe fiendensstridende i befolkede landsbyernår du vet at også sivile vil blidrept? Dette er blant spørs-

målene norske soldater skal vitesvaret på. Det gjør de i stor gradogså viser en undersøkelse omkrigens folkerett. Mange etter-lyser allikevel praktisk øvelse.

P TEKST HEGE KOFSTAD

GODE PÅ TEORI,

MANGLER PRAKSIS

Sjef for ForsvaretsHøgskole, LouiseDedichen. Foto:Hege Kofstad.



NVIO og Charity Bikers presenterer:

SølvgutteneKonsert i Fanehallen onsdag 20. november kl. 12.00

Billettpris kr. 200,- (kjøpes kontant)

Inntekter fra billettsalg går uavkortet til Stiftelsen veteranhjelp. Vi takker Sølvguttene som stilleropp for å støtte en god sak!



Lokalt

Stortingsvalget er over, velgerne har talt og ikkeuventet ble det et klart borgerlig flertall.Etter lange forhandlinger klarte en ikke å få til enstor koalisjon med flertall i Stortinget, men enendte opp med en blåblå mindretallsregjeringmed Venstre og Kristelig Folkeparti som støt-tespillere.

Hva vil dette bety for veteransaken? Veteran-spørsmålene var en ikke-sak i valgkampen, tiltross for NVIOs gjentatte forsøk på å få noenveteraners utfordringer frem som saker.

Med utgangspunkt i siste nummers fyldige over-sikt av de politiske partiers syn i veteranspørs-målet er det lov til å håpe på at veteransaken for-tsatt vil bli høyt prioritert av den nye regjering.Men en ting er løfter i en valgkamp, noe annetkan det bli når hverdagens harde realiteter ogprioriteringer skal sette dagsorden i realpolitikken.

Jeg håper inderlig at den blåblå regjeringen tarveteransaken mer seriøst enn Bondevik 1 og 2-regjeringene med en forsvarsminister fra Høyre,som styrte departementet etter egen magefølelseuten kunnskap som grunnlag for å skape godveteranpolitikk.

Fremskrittpartiet har ved flere anledninger de sis-te fire årene gitt klart uttrykk for at veteranspørs-mål vil være en av deres prioriteter i en eventuellborgerlig regjering. Nå er de i posisjon, og nå erdet ingen vei tilbake. Nå må de levere varene iform av gode løsninger for våre veteraner.

I løpet av de siste åtte årene har forsvars-ministrene Anne-Grete Strøm-Erichsen, EspenBarth Eide og Grete Faremo sammen med For-svaret og veteranorganisasjonene satt veteran-oppfølging og rettigheter kraftig på agendaen.. Vier stolte over å ha bidratt i denne prosessen ogvært premissleverandør og pådriver sammen medde andre veteranorganisasjonene. Dette arbeidethar ikke bare kommet norske veteraner og pårør-

ende til gode, men faktisk også Nordensveteraner, idet de norske politiske løsninger nå eri ferd med å bli implementert også i resten avNorden.

Alt er selvfølgelig ikke fullført. Hver uke avdekkesnye behov for veteranene, og ikke minst krever denye ordningene møysommelig oppfølging for åsikre at forvaltningen følger politikernes vedtakog intensjon. Personlig mener jeg at vi må dis-kutere om Norge har behov for et egetveterandepartement, og om vi trenger et egetveteranombud og innføring av tjenestebasert”krigspensjon”, og fortsatt jobbe for at Konvoibyeni Risør skal bli et hjem for bostedsløse veteraner.Videre er det også svært viktig at vi får en bedredialog og et mer løsningsorientert NAV ogStatens Pensjonskasse. Kompensasjonsord-ningene må gjennomgås for å oppnå en betydeligforenkling.

Fremtiden kan bli meget interessant og spenn-ende. Hvis politikerne som nå skal danne regje-ring holder hva de lover i opposisjon kanfremtiden være lovende for våre veteraner. Hvisde løper fra sine tidligere lovnader, kanveteranene være sikre på at NVIO skal være påpletten og minne dem om hva de tidligere harlovet.

Jeg vil gjerne takke ovennevnte forsvarsministerefor et meget godt og konstruktivt samarbeid gjen-nom åtte år. En spesiell takk til Anne-GreteStrøm-Erichsen som startet det hele og avsluttetmed Afghanistan-undersøkelsen og den na-sjonale veterankonferansen.

FREMTIDEN KAN BLI SPENNENDE

Odd Helge Olsen.President NVIO

[email protected]



AUST-AGDER:

NVIO avdeling Aust-Agder ar-rangerte veterantreff i sør-

landsidyllen på Hove, den sistehelgen i august. Deltagernefikk prøve seg både til lands ogtil vanns, og ikke minst i luften.

NEDRE ROMERIKE:

Jeg ønsker kontakt med personersom deltok ved flyslippet påKåterudmåsan natten mellommandag 23. april og tirsdag 24.april 1945 eller som var med på åfrakte våpen og utstyr til Milorghulaved Åmotdammen sammenatt samt den påfølgende natta, al-ternativt personer som har godkjennskap til detaljer rundt dette utover det lille som man kan lese omi Strømmenboka.Ut over det ønsker jeg også kon-takt med personer som selv entenvar med ved den illegale 17. mai-feiringen på Bjønnåsen søndag 17.mai 1942, eller som kan fortelleinngående om hvordan dette fo-regikk helt eksakt, ned pådetaljnivå.Også andre store og små hend-elser fra okkupasjonstiden i Ræl-ingen, Skedsmo, fet og Lørenskog(D 12) er av interesse, aller helstfortalt fra de som selv opplevdedenne tiden, men ønsker ogsåkontakt med andre som kjennerinngående til historier som erviktige å få skrevet ned forettertiden.Vennligst ring 90 99 01 80, ellersend mail til:[email protected]

”ILLEGAL” 17. MAI-FEIRINGPÅ BJØNNÅSEN 2014:

VI SØKERGODE HJELPERE NVIO Nedre Romerike i samarbeidmed Bjønnåsen Friskuslaug skalfor andre gang arrangere 17. mai-feiring på Østmarkas nest høyestetopp, Bjønnåsen i Rælingen, 17.mai 2014, klokka 18.00 til 21.00.Dette til minne om den illegale 17.

mai-feiringen her oppe søndag 17.mai 1942, da over to hundre ung-dommer trakk til Bjønnåsen for åfeire nasjonaldagen, noe som varforbundet med stor fare i det daokkuperte Norge, og man risikertestrenge straffer om man ble tatt.I den forbindelse lurer vi på om deter noen som kunne tenke seg åvære med på å arrangeredette her. Vi trenger både kreativefolk med stå-på-vilje og gode idèerpå planleggingssiden, materiell-bærere, grillmestere samt noensom kan traktere et instrument ogsom kan spille litt på ar-rangementet. (Vi får tilgang tilstrøm.) Ellers håper vi at så mange sommulig har anledning til å kommefor å feire sammen med oss dennekvelden. Det blir gratis pølser, brus,kaffe, kaker og is til alle somkommer. Over femti personerdeltok på årets feiring, som fikkgod presseomtale både forut forog etter arrangementet. I 2014håper vi å doble eller tredoble an-tall deltagere.Temaet for arrangementet er 17.mai 1942, og vi oppfordrer derforså mange som mulig til å ikle segklær som man gjerne kunne habrukt under feiringen her påBjønnåsen nettopp i 1942. For ek-sempel vadmelsbukser/-nikkerser,lusekofter og sixpence.Vi er også interessert i ting fraokkupasjonen som kan stilles utunder arrangementet, det væreseg rasjoneringskort,plakater, aviser og annet. Vi skalsom sagt forsøke å ta publikum til-bake til tiden under okkupasjonen.Håper noen kan hjelpe til meddette. Vennligst ring 90 99 01 80, ellersend mail til:[email protected]

ETTERLYSNING

HEDEMARK:

I august varmange vete-raner fra El-verum samletpå skytterhuseti Nybergsund. Iseptember ga�rturen til Kopp-ang i Øster-dalen.

VETERANTREFF PÅ HOVE



Lokalt

Mange hadde levd i håpet om: «Fred i vårlevetid». Norge hadde fått sine «Sjøkrigs-veteraner». Så fikk vi mange Norgeskrig-veteraner.

(Veteran: tidligere krigsdeltaker, en person med er-faring. Kilde: Capleks.)Norske «motstandsveteraner» er personer som iokkupasjonstiden forpliktet seg til «helhjertet innsatsfor Konge og Fedreland». Det innebar å måtte settelivet inn – gjennom mange år.Allerede høsten 1940 måtte motstandsfolk stikkeseg bort for ikke å bli pint og likvidert av dethemmelige politi. Det førte til at gruppene måtte or-ganiseres i distrikter og områder – det ble gjen-nomført med grundig forsiktighet, for oppgaven ble åvære klare til å støtte en alliert invasjon i Norge.Hemmelige tyske NAZI-politistyrker ble hjulpet avnorske nazister, og var i grundig arbeid med døds-lister for å arrestere og uskadeliggjøre (drepe)MILORG-folk. Vi som overlevde er «motstands-veteraner».

Ble det noe viktig ut av motstanden – det varte jogjennom fem år? Svaret er at i verdens største sam-arbeid mot lovløshet og brutalitet, var all motstandlivsviktig.Norges Handelsflåte var livsnødvendig for de allierteog motstandslandet Norge var et motiverende ek-sempel i en krig med enorme tap av menneskeliv. Hvem var «vi» i 1940?«Vi» var norsk befal, og mange som hadde tapt førsterunde i krig. Slått av tyske Wehrmacht. «Vi» var ogsåKongen og Fedrelandet, og norske som i alle aldreønsket frihet og fremtid i et demokrati; ikke lovløseordninger som hemmelig politi, torturering, likvidering

eller angiveri og konsentrasjons fangenskap.

Hitler var diktator. Som sådan vellykket mengrusom.Mange valgte motstandskamp i hemmelighet – detvar den sivile del med Kirken, vårt rettsvesen, skolen,idretten – ja hele det sivile samfunn.Andre valgte fortsatt militær motstand. Det var livsfar-lig ifølge radio og plakater, hvor det stod: «Skutt, blirden»… som prøver seg.Konge og regjering hadde kommet seg til London, ogfrigjøring var det store håpet. Invasjon i Norge og Eu-ropa var krigen. Men vi måtte forberede oss grundigog i hemmelighet.Kaptein Carsten Dehli, var infanterist og tysk- ogfransklærer med historie. Han var blitt arrestertsommeren 1940, men snakket seg fri. Han kjente«Vi» (fem klassekamerater) som lektor og en sikkerFedrelandsvenn. Vi gikk på Stabekk K. H. Allmenn-skole i 2. og 3. gymnasklasse.«Vi» hadde jobbet grundig og forsiktig for å kommeoss til England for å delta i krigen. I fiskeskøyte skullevi dra fra Egersundskysten 15. desember 1940. Istedet fikk vi melding om at båt og skipper var tatt avtyskerne.Jeg samlet klassekameratene i tomt hus (hjemme),og hadde skrevet et dokument om :• Å sette inn livet militært • Å ikke informere noen om dette• Å være dyktigere enn Gestapo etc.• Å arbeide grundig og sikkertEtter alvorlig samtale skrev alle under. De ventetmens jeg småløp en kilometer hjem til Carsten Dehli.Utenfor Stabekk Kino hadde NS Hirden mønstring.Det var ca. 50 av dem. Jeg ble stoppet – spurt ut –

Det er mange årsiden – det erhistorie, men

vel verdt å vitenoe om – føralle tidsvitner stilner. Tysk

lovløs krigsmakt dominerteEuropa fra 1939 -1945. Norge

ble okkupert, men haddekriget lenger mot tysk over-

makt enn noe annet eu-ropeisk land. England på sinøy var unntaket. Hemmeligpoliti og angiveri ble til dag-ligdags dødsfarlig realitet for

oss som gradvis ble mot-standsaktivisert.

P AV ØYSTEIN E. GUDERUD

E

Motstandsfolk:Medlemmer fra

motstandsbeveg-elsen i Oslo mar-

sjerer på åpengate. (Wikipedia)

VI VILLE NEDKJEMPE NAZI-FANDENSKAP!



ikke kroppsvisitert – og sendt av gåre (medhjerteklapp nr. 1).Dehli ble alvorlig av innholdet i dokumentet. Hansatt tankefull lenge, brant så dokumentet ikaminen sin og svarte: «Ja, dette gjør vi»!Ordren er å møte sportskledt med skiutstyr nordØverland Gård i morgen kl. 18.12 (Dette fantsted 20. januar 1941).Nå var vi i gang og fortsatte i 4,5 år til 8. mai1945 og videre utover sommeren. Vi var or-ganisert, trente så og si daglig – mange hjerte-klapp klokere. I alt 1608 individer. To av guttahadde flyktet under krigen, og to fikk hver sinett års periode sengeliggende med tuberkulose. Aktiviteten i Milorg kan forenklet fremstilles slik:Våren 1941, intens militær ferdighetstrening. (Vilærte mye og fort – vi ønsket jo å overleve). Isamme periode fikk vi fra England, konkreteetterretningsoppgaver som Fornebu-flyplassmed styrkeoversikter og flytrafikk m.m.

Høsten 1941, aktive mobiliseringsøvelser ogplaner/trening for sabotasje. Skaugum ogTerboven ble kartlagt.Våren 1942 og hele 1943, skuffelse over atinvasjon ennå ikke var aktuelt. Det var storeoppgaver med videreutvikling av organisa-sjonen. Alle fagstaber ble etablert: Transport,Forsyning, Samband, Sanitet, Etterretning ogSikring, Våpen og Pionertjeneste (spreng-ning/minefeller).Fra 1944 og til fredsdagene, var våpen-slipp imarka med klargjøring og skytetrening detviktigste. Samtidig økte våpen og sprengstoffinstruksjonene og sabotasje-aktivitetene.Avsnittsledelsen måtte ta vare på kampgløden.Vi hadde nå over 1500 menn og kvinner i Askerog Bærum. Arbeidsmengde og forsiktighetmåtte tilpasses. Det var ingen som desertertefor alle gode krefter ble ivaretatt. Men Gestapovar farligere og farligere.

Vi var i skuddlinjen i daglig innsats. Som imars1945. Gestapo kjente godt til Milorg – «detbrant under føttene våre» nå.Jeg hadde for Avsnitt 3 et mottakersted i Stor-Oslo, et arbeidssted der jeg mottok ordrene. ENdag kom en ordre fra England med størsteprioritet. Ordren gikk ut på å propaganda-sprenge Sørlandsbanen fra Asker til Kris-tiansand - ca. 32 forskjellige steder på nøyaktigsamme klokkeslett. Tilsvarende ordre gjaldtogså for Trondhjem/Oslo – samme tid.Ordren ble mottatt en ettermiddag, så min jobbvar å ha den med til morgenmøte i Avsnitts-staben. For å ikke være observert av Gestapo-overvåkning, valgte jeg å bli med på enbridgeinvitasjon jeg hadde fått i Oslo utenMilorg-mennesker. Jeg hadde et dekningsstedpå Stabekk og tok tog fra Oslo, og til Myra sta-sjon før Stabekk.Der ble jeg omfavnet av en av Oslo-distriktets

kvinnelige ordonnanser, som lyste opp da jegbekreftet at jeg bar på ordren. Dagens Eng-lands-ordre hadde passert Distriktsstaben. Dehadde på grunn av største prioritet sørget forMilorg-maskingevær utenfor Møllergt. 19, ogVictoria Terrasse. Disse arrestasjonsstedene,mente Milorg-ledelsen måtte angripes for åsikre at ordren i min besittelse ikke måtte blikjent av tyskerne. Alle stasjoner på Vestbanenfra Oslo til Sandvika hadde Milorg-folk ute for åsikre at ordren var i Øistein Guderuds sikkerhet,slik at Milorgs storsatsing ikke skulle føre tilblodbad. Det gikk greit, og sprengningene ble gjen-nomført presist uten en eneste arrestasjon(også for Trondhjem/Oslo). Den tyske overkom-mando fikk nå økt respekt for Milorg.

Tysk overgivelse 8. mai 1945 var slutten påkrigen i Europa. Hvem skulle den tyske styrkenpå 400.000 Wehrmacht-soldater i Norge overgiseg til? General Eisenhower telegraferte fra dealliertes hovedkontor: «Vi har en hær på 40.000Milorg-frivillige i Norge». Dette skulle bli løs-ningen på et vanskelig kommanderendegeneraldilemma. General Bøhme overga seg tilMilorg.Samhold og vennskap – og de gode minneneførte til at veteranforeninger vokste frem i åre-ne etter 2. Verdenskrig.Fra 1950 og utover vokste antallet av slikesammenslutninger til 35 små og større for-eninger i Norge. Det ble praktisk med et sam-arbeidsråd for krigsveteranforeninger i Norge.

Størst antall medlemmer hadde «RAFA» ellerflyvåpenet som var nært sammenbygget medRAFs veteraner i England. Det var også mangetilsluttet fra de norske polititroppene fra Sverige.Kompani Linge hadde godt samhold. MarinensKrigsveteranforening var betydelig, og Milorg D-13 Klubben som dekket Stor-Oslo hadde storaktivitet.

Kort sagt, menneskers alder bestemmerhvordan Samarbeidsrådet utvikler seg.Situasjonen i 2013 er at 30 foreninger avKrigsveteraner har «lagt inn årene», og bare femer fortsatt aktive.Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til et en-gasjement videre for å sørge for at gjenlevendeKrigsveteraner kan oppleve en verdig alderdom.Dermed fortsatte Samarbeidsrådet for Krigs-veteranene i Norge.Kontaktmann: Øistein E. Guderud (D-13Klubben), mobil: 922 09 555

I år er det 35 årsiden de førstenorske soldatenereiste til Libanonsom deltakere iNORBATT/UNIFIL1. Det ble behørigmarkert iseptember, da demøttes igjen pågjensynstreff iOslo. Her holderbataljonssjef VigarAabrek tale underfestmiddagen.

Hvis du som leser dette får et inntrykk av atKrigsveteraner i stillhet gjorde sin innsatsuten spesiell heder, så er det vel bare delvisslik. Noen har gjort krigens herjinger kjent ogpåkjenninger lesbare. Andre har holdt segnærmest anonyme. Ennå lever mange Krigs-veteraner som fortjener en stor takk for inn-satsen. Send mail til: [email protected]å kan jeg seende dette dokumentet somvedlegg, hvis ønskeligVennlig hilsen,Berge Ø. Guderud

35-ÅRS MARKERING



Presidentens viktigste tale er denårlige “State of the Union Address”. Iår startet Barack Obama talen med

å hylle veteranene! Han nevnte også sinegen morfar, som deltok i avdelingen tilgeneral Patton, under den annen verdens-krig. Morfaren var en av de mange hjem-komne veteraner som var så heldige å fåsin utdannelse finansiert via GI Bill.

Amerikanerne kårer hvert år den beste sivilearbeidsgiver for veteraner. Siste vinner ble detverdenskjente Booz Allen Hamilton i følge enundersøkelse i regi av tidsskriftet Forbes. De omlag 25.000 medarbeiderne utfører en rekkekonsulent og ingeniørarbeider for Forsvaret,private bedrifter og det offentlige. Bakgrunnenfor tildelingen var at selskapet tilbyr godt betaltejobber, samt at de ansatte veteraner i det dag-lige arbeid bidrar med ferdigheter ervervet i detmilitære. For øvrig er det en stor supermarkedskjede som ansetter flest veteraner. Det er ogsåeksempler på bedrifter i USA som faktiskprioriterer å ansette veteraner.

Arbeidsløsheten blant veteraner som har tje-nestegjort i Irak og Afghanistan var i 2011 på12,1 prosent, mens arbeidsløsheten genereltvar på 8,7 prosent. Til tross for uenigheten iKongressen satte representantene i fjoruenigheten til side og samlet seg om et vedtakfor å hjelpe veteranene. Hjelpen kom i form avskattefordeler til bedrifter som ansetter arbeids-løse eller skadede veteraner. I en tale i denneforbindelse vektla Obama betydningen av åskaffe arbeid til veteranene. “Akkurat som desloss for oss på slagmarken er det opp til ossog sloss for våre avdelinger og deres familiernår de kommer hjem,” sa Obama.” I dag gjør endyp takknemlig nasjon det riktige ved å betaletilbake litte gran av hva vi skylder våreveteraner.” Nyhetsbyrået Bloomberg hevdet atslike skattefordeler ikke i seg selv skaper nyejobber og at det kompliserer skattesystemet.Allikevel, når det gjelder å gi veteranene et for-trinn i å få seg arbeid, argumenterer man for atdette er det riktige å gjøre!

For å få ned arbeidsløsheten blant veteranenehar Obama også introdusert et eget bevaringsprogram for naturen. Ved å fornye stier og veierpå offentlig landområder gir man arbeid tilveteraner. Han ønsket også at det ble gitt midlertil at det ansettes flere veteraner i politiet ogbrannvesenet. Dette har gitt resultater. Som en

følge av tiltakene er den generelle arbeidsløs-heten blant veteranene redusert, og er nåfaktisk lavere enn den generelle arbeidsløs-heten i USA.

Obama ønsker nå å gjenskape “CivilianConservation Corps” fra de harde 30-åra i etnytt “Veterans Jobs Corps”. Administrasjonenforeslår å bruke en milliard dollar over fem år.Midlene vil bl. a. gå til arbeid for å bevare truededyrearter. Det forventes at dette vil gi arbeid tilom lag 20.000 veteraner.Administrasjonen forventes også å foreslå eteget treningsprogram for å få flere veteraner tilå starte egen bedrift.

Om lag en million personer forventes å forlatedet amerikanske forsvaret de neste fire årene.For mange blir det en stor utfordring å finne segen relevant jobb. En av grunnene til dette er atmilitær jobb beskrivelser ikke er så lette å over-sette til sivile jobb beskrivelser. Dette til tross forat veteraner har ferdigheter som er verdifulle idagens arbeidsstyrke. Ikke minst når det gjelderlagånd, lederskap, evnen til rask læring, etiskholdning og evnen til å arbeide under press.Allikevel er det vanskelig for veteraner å finne

en karriere som er tilpasset hans/hennesferdigheter og interesser. Meget positivt er detderfor at åtti bedrifter nå har etablert et sam-arbeid for å skaffe tilveie 100.000 stillinger forveteraner innen 2020!

Rasmus Falck

OBAMA STØTTER VETERANENE!

NVIO selgerdet be-grensede res-topplaget påminnemyntenfra Norbatt I.Mynten kanbestilles vedhenvendelse på e-post til Knut Østbøll([email protected]) eller på telefon: 94 01 22 00

Pris: 125,- inkludert porto. Inntekten gårtil Stiftelsen veteranhjelp.

MINNEMYNT FRANORBATT I



President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut ErikJørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya ogHitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal,Romsdal, Rørås

og Fjellregionen,Sunnmøre, Svalbard,Søre Sunnmøre ogTrøndelag.

Einar Haarberg:NVIO avd Aust- Agder,Kristiansand, Mandalog Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar,Hedemark, Kongsberg, Sør Gudbrandsdalen.Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og Indre Østfold,Nedre Romerike, Oslo,Sandefjord og NordreVestfold, Vestfold ogTelemark, Østfold ogØvre Romerrike.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranforening,Rana.

Kamerat-støttetelefonen:

800 48 500

Mental Helseshjelpetelefon

116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge:

800 33 321

Kirkens SOS

815 33 300

Anonyme alkoholikere:

911 77 770

Sjøforsvarets pårørendetelefon

800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon

69 23 71 96

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445

Anonyme narkomane:

90 52 93 59

Hærens styrkerssenter for pårørende:

800 89 520

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringepå telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme ikontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på vårenettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER



NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 AltaTlf: 915 59 567 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerM: 974 79 965, P: 66 78 3 3 [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 50, 5116 UlsetM: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenT: 32 83 46 49, M: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 916 33 656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 VassendenTlf: 971 57 514 [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaT: 61 19 16 72, M:406 34 [email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge NorderhusKjørrhovda 152660 DombåsMobil: 911 61 417Tlf: 61 24 10 75 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 917 36 198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61 26 28 01, M: 479 00 [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 04 08 38Mobil: 932 48 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 LakselvMobil: 986 25 360Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf 970 60 [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: 958 92 [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 [email protected]

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 39, 0971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversikt



Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 200

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

BIC: DNB ANOKK XXXIBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 938 83 600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll


Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201

e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss


Helse: Geir StamnesMobil: 997 21 324

e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:908 80 [email protected]

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 7, 3518 HønefossMob:943 01 [email protected]

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: 412 15 [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og FjellregionenLeder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 SandefjordMobil: 997 93 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: 941 32 [email protected]

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne HovlandSørbygdsvegen 335, 2636 ØyerMobil: 977 17 [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal6170 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:412 50 393 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpAdresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMobil: 906 45 977Mail:[email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 [email protected] www.troms.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 TromsøMobil: 479 77 [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 [email protected] www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik LarsenRødslia 35, 1621 GressvikMobil: 916 09 [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Øvre Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 [email protected]

Sist oppdatert 10.10.13



Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER


Veteran nr 5-2013

Documents

Transcript of Veteran nr 5-2013