Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til ......Stefan Høglin, Lycstrukturen...

Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap-

Innspill til kommuneplan for Kongsberg

Utgave: 1

Dato: 2012-04-25

Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg 1

Kongsberg Kommune Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Kongsberg Kommune Rapporttittel: Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for

Kongsberg Utgave/dato: 1 / 2011-12-08 Arkivreferanse: 528780002 Lagringsnavn Oppdrag: 528780 – Verdivurdering av LNF-områder- innspill til kommuneplan Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud 011525): Verdivurdering av LNF- områder i Kongsberg opp mot

utbygging og "bergarbeiderens kulturlandskap". Oppdragsleder: Flesseberg Åse Marit Rudlang Fag: Analyse;Landskap;Plan Tema By- og tettstedsutvikling;GIS / geografiske analyser;Natur og miljø;Kulturminne/-

miljø;Kommuneplanlegging Leveranse: Analyse;Kart og presentasjon Skrevet av: Åse Marit Flesseberg Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes Asplan Viak AS www.asplanviak.no



FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Kongsberg Kommune for å utarbeide en analyse av verdier i grønne områder rundt Kongsberg by. Ingebjørg Trandum har vært Kongsberg Kommunes kontaktperson for oppdraget.

Åse Marit R. Flesseberg har vært oppdragsleder for Asplan Viak.

Kongsberg, 18.4.2012

Åse Marit R. Flesseberg Oppdragsleder

Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer



INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ...................................................................................................................... 4

2 Målsetninger ................................................................................................................... 4

3 Kriterier .......................................................................................................................... 4

4 Metodikk ......................................................................................................................... 5

5 Analysekart grønnstruktur .............................................................................................. 6

5.1 Nærhet til bolig, skole og barnehage ....................................................................... 6

5.2 God ferdselsåre/god tilgjengelighet ......................................................................... 7

5.3 Turmål ..................................................................................................................... 9

5.4 Identitetsbærer .......................................................................................................11

5.5 Mye brukt .............................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

6 Analysekart bergarbeiderens jordbrukslandskap ...........................................................15

6.1 Tidsdybde (Kart «Gamle eiendomsgrenser og gårdsbruk) .....................................15

6.2 Bruk og eiere av løkker ..........................................................................................17

6.3 Tilknytning til det historiske Kongsberg ..................................................................19

6.4 Lesbarhet ...............................................................................................................21

7 Sammenstilling ..............................................................................................................23

8 Forslag til områder ........................................................................................................25

9 Forslag til reguleringsformål og bredder på korridorer ...................................................28



1 INNLEDNING

I forbindelse med rullering av kommuneplan for Kongsberg, skal det gjøres en vurdering av grønne områder rundt og i byen. Analysen skal finne områder som skal skjøttes som løkker, Områder som skal reguleres med tanke på formidling av løkkelandskapet, områder som ikke skal skjøttes og ikke bygges ut. Ei prosjektgruppe med representanter fra Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune har deltatt i arbeidet med råd og vurderinger.

2 MÅLSETNINGER

Følgende målsetninger og kriterier for verdisettingen. Tema Friluftsliv: Sikre grøntområder nær boligbebyggelse, skole og barnehage, samt korridorer ut til de grønne områdene.

Tema bergarbeiderens kulturlandskap: Bevare et spekter av løkker og fegater som formidler bergarbeiderens kulturlandskap i dybde og bredde.

Med bevaring menes det at områdene ikke endrer arealstatus eller formål, men legges ut til grøntområder i kommuneplan. Skjøtsel er opp til hver grunneier å sørge for, slik det er i dag. Områder som er i bruk vil da holde seg åpne, mens områder som ikke brukes vil gro igjen. For de fleste av områdene vil bruken består i tur- og friluftsaktivitet, mens løkkedrift, slik det gjøres på Bergeløkka er lite sannsynlig å få til andre steder.

Sammenfallende høye verdier for friluftsliv og bergarbeiderens kulturlandskap vil gi størst måloppnåelse.

3 KRITERIER

LNF:

Nærhet til bolig, skole og barnehage

Står i kommuneplanen i dag, og bør videreføres.

God ferdselsåre/ tilgjengelighet

Ferdselsårene fra bebyggelsen og ut i det grønne. Sikre at eksisterende boligområder har gode ferdselsårer ut i det grønne, gjennom nye boligområder. Gode korridorer kan også fungere som en berikelse av turmulighetene. 30 – 50 meter bredde fungerer godt på Gamlegrendåsen og er det som anbefales i Håndbok 23 fra DN.

Turmål

Områder som er eller leder fram til viktige turmål rundt byen, eksempelvis Stanga.

Identitetsbærer

Punkter i det grønne som det er knyttet identitet til og som er en berikelse av Kongsberg, eksempelvis Håvet eller Beckerkjøkkenet.

Viktige/tydelige stier



De tydelige stiene er stier som er intensivt i bruk. Områder som er mye i bruk tillegges stor verdi. Populære turområder som er mye i bruk vil holdes åpne, som følge av bruken.

Bergarbeiderens kulturlandskap:

Tidsdybde

Fra løkkenes opprettelse på 1600-tallet og fram til i dag.

Tverrsnitt av samfunnet

Folk fra alle samfunnslag eide løkker. Dette bør gjenspeiles i hva som bevares for ettertiden.

Tverrsnitt av bruk

Løkkene ble brukt til beite og dyrking av fôr og mat, eller en kombinasjon av dette, alt etter hva grunnforholdene og størrelser tillot. Variasjonen i dette er viktig å bevare.

Sammenheng med det historiske Kongsberg

Sammenhengen med det historiske Kongsberg bør tillegges vekt, da det var her løkkeeierne bodde.

Lesbarhet

Hvor tydelig strukturene fremstår i dag, hva er lesbart og forståelig.

4 METODIKK

Vi tar utgangspunkt i metodikk fra «Håndbok 23 Grønn by» og «Håndbok 25 Kartlegging og verdisetting av friluftslivområder» fra Direktoratet for naturforvaltning, og tilpasser denne til oppgaven, med hovedfokus på overnevnte kriterier.

Grunnlagsmateriale arbeidet bygger på:

Tema: Grøntstruktur og naturressurser i Kongsberg byområde, Kongsberg kommune 2008.

Løkkejordbrukets kulturlandskap på Kongsberg- bakgrunnsnotat til kommuneplan, Odd Arne Helleberg 2012.

Stefan Høglin, Fossilt odlingslandskap i Kongsberg – sammenfatning av en rapport från en feltinventering, 2.sept 2008.

Stefan Høglin, Fossilt odlingslandskap i Kongsberg - sammenfatning av resultat från två inventeringssesonger

Stefan Høglin, Lycstrukturen i Kampestad, Kongsberg Rapportering från en kartering, 2011.

Kartlegging av friluftskorridorer, Kongsberg kommune 2010. Kjersti Jorunn Engseth, Løkkene på Bergstaden Kongsberg – En undersøkelse av

jordeiendomsforhold på Kongsberg 1734-1797. Materialet suppleres med lokalkunnskap i vurderingene. Alle vurderinger er gjort basert på foreliggende kunnskap, uten å utføre nye registreringer i felt.



5 ANALYSEKART GRØNNSTRUKTUR

5.1 Nærhet til bolig, skole og barnehage

Kartene viser at Kongsberg har god dekning av tilgang på grønne områder. Store deler av byen har grønne turområder liggende innen 5 minutters gange fra bolig. Barneskolene ligger ofte med direkte kontakt til grønne områder. Bare Tislegård skole ligger mer enn ti minutter fra grønne områder. Det er boligområdene i sentrum som har dårligst tilgang på grønne områder.

Registreringen viser at de grønne områdene har jevnt høy verdi under dette temaet.



5.2 God ferdselsåre/god tilgjengelighet

Rundt boligområdene er det godt utviklede stisystemer. I kartet har vi markert alle punkter der stisystemene treffer boligområdene. Kartet viser at randsonen av bebyggelsen har god tilgjengelighet til de grønne områdene. Best tilgjengelighet har feltene på Gamlegrendåsen der de grønne korridorene gir direkte kontakt til det grønne i hele området.

De sentrale delene av byen har ikke så god kontakt med det grønne. Men kontakten med de grønne arealene langs Lågen blir desto viktigere for byen.

Den nye vegen opp til Funkelia har åpnet en ny korridor ut i det grønne for beboerne langs Sandsværmoen, og har bedret tilgjengeligheten til grønne områder.

God tilgjengelighet til grønne områder i randsonen rundt hele byen gir jevnt høy verdi for alle områdene.



5.3 Turmål

Turmålenes verdi er vanskelig å veie opp mot hverandre. Verdien av turmålene i et område er kanskje først og fremst mengden. Et område som inneholder flere turmål, gir større rikhet til et område. I nærturområdene rundt byen er det ganske jevnt med turmål for alle områdene. Dersom man utvider med de litt lengre turene har Knutefjell antagelig noe flere turmål, med dammer, renner, Knutetoppen og Knutehytta.



5.4 Identitetsbærer

Stedsidentitetens verdi måles gjennom hvor kjent et punkt/sted er. Kronene i Håvet, og Korset er eksempler på områder med høy identitetsverdi; de fleste kjenner til dem og historien som er knyttet til dem. I Kongsberg er det Storåsen og gruveåsen som peker seg ut spesielt med mange punkter med høy identitetsverdi. Identitetsverdien knyttet til sølvverksindustrien er lagt under ett punkt kalt Gruveåsen. Om disse punktene var delt ut for hvert enkelt minne ville poenget blitt enda klarere. Vi har bevisst valgt å ikke legge inn punkter som kan gå under kategoriene turmål og identitetsverdi, under begge kategoriene, for å unngå dobbeltvekting.



5.5 Viktige/ tydelige stier

Vi har ikke utført tellinger når vi har vurder hvor mye et område er brukt. Vi har tatt utgangspunkt i nettverket av stier og løyper i kartgrunnlaget fra Kongsberg kommune.

Vi mener at arealet nærmest stiene er mest i bruk, dernest arealet utenfor dette. Arealene ellers er i mindre grad i bruk, men er det som gjør det til sammenhengende grønne områder. For å visualisere dette har vi lagt to buffere rundt hver sti, på henholdsvis 25 og 50 meter. Områder med tett nettverk av stier blir da fargelagt som en flate. Disse områdene har fått høyere verdi enn områder der det er langt mellom stiene.

I tillegg har vi lagt på fegatene fra feltregistreringene til Buskerud fylkeskommune, for å markere hvilke av stiene som er gamle fegater.

Vi vet at det kan finnes stisystemer ut over det som ligger i kommunens kartverk, men antar at de stiene som ligger i kartet er de som er mest tydelige ute i terrenget, og er mest i bruk.

Kartet viser at områdene nær bebyggelsen er mest i bruk og har høy verdi, og at arealer lenger vekk fra bebyggelsen er mindre i bruk, og har lavere verdi.



6 ANALYSEKART BERGARBEIDERENS

JORDBRUKSLANDSKAP

6.1 Tidsdybde (Kart «Gamle eiendomsgrenser og gårdsbruk)

Områdene som først ble tatt i bruk til løkker var områdene nærmest byen. Disse områdene ble innlemmet i byen etter hvert som byen vokste. Av områdene sør for byen er det lite eller ingenting igjen. Vi ser av gamle flyfoto at Hasbergtjerndalen kan ha blitt brukt på samme måte som løkkene, og nærheten til byen tilsier at dette kan være blant de første områdene som ble tatt i bruk.

Hasbergtjerndalen før 1951.

Korpmoen var også blant områder som tidlig ble bebygget. Nærheten til Storåsen, samt at sølvverket eide grunnen tilsier at også dette området kan ha blitt tatt i bruk tidlig. Løkkeområdene ble utvidet utover 1700-tallet og nådde antagelig sin største utstrekning på slutten av 1700-tallet.

I de bebygde delene av byen er deler av løkkestrukturen bevart i form av eiendomsgrenser. Fegatene ligger også i stor grad bevart i dagens gatestruktur. Spesielt på vestsiden, (Bergsbakkene og Håvet) er det synlig hvordan gatene går over til å bli fegater.

På slutten av 1700-tallet fikk løkkebrukerne tilbud om å kjøpe løkkene som lå på sølvverkets grunn. Det var nedgangstider i sølvverket og driverne forutså nedleggelsen. Enkelte benyttet sjansen til å samle seg jord og gå over til gårdsdrift. Noen oversikt over omfanget av dette har vi ikke funnet, men vi har tatt for oss Norske Gårdsbruk fra 1948 og registrert alle gårdsnumre der det var gårdsbruk. Avgrensningen viser alle eiendommer med samme gårdsnummer som gården. Faktisk utstrekning er usikker, men gården må ha ligget et sted innenfor avgrensningen. Boken inneholder bare de gårdene som bestilte boken. Det var også mulig å reservere seg mot oppføring, og boken er derfor noe unøyaktig som kilde. Dette kan være grunnen til at f.eks. Kampestad ikke er listet opp.

I de østre delene av Kongsberg er alle arealer nær byen bebygget. De arealene som ikke er bebygget er antagelig ikke blant de første områdene som ble ryddet.



6.2 Bruk og eiere av løkker

Det finnes mye materiale om løkker og eiere i arkiver etter sølvverket. Noe informasjon er også tilgjengelig gjennom skifteprotokoller og folketellinger, men muligheten til å forske på områdene er større på vestsiden av Kongsberg med det rike arkivmaterialet fra sølvverket. Lett tilgang på kilder har begrenset undersøkelsen til områder vest for Lågen, tidligere Sølvverkets grunn.

Kilden vi har brukt i denne vurderingen har vært hovedoppgave i historie av Kjersti Jorunn Engseth: «Løkkene på Bergstaden Kongsberg - En undersøkelse av jordeiendomsforhold og utnyttelse 1734-1797» fra 1982. I oppgaven har hun brukt løkkefortegnelsene fra 1734, 1757, 1778 og 1797 og gjort undersøkelser på et utvalg av løkkene på sølvverkets grunn. Det er presentert eierne av de utvalgte løkkene og om de var arbeidere A, funksjonærer F (ved sølvverket) eller borgere B (høyerestående utenfor sølvverket). Vi har i kartet markert de utvalgte løkkene med hvilken stand eierne tilhørte for hvert av de fire løkkefortegnelsene. I tillegg er det for 1797 gitt opplysninger om produksjon av fôr til dyr på løkkene. De av løkkene der det produsertes fôr til dyr er det markert i parentes (1K) = en ku, (1G) = 1 geit. Noen løkker er ringet rundt med svart strek. Dette er løkker som etter hvert tilhørte en eier.

Hovedoppgaven konkluderer med at utover 1700-tallet ble det ryddet flere nye løkker. Borgere og funksjonærer sikret seg flere av de største løkkene. Men det var også arbeidere som eide store løkker og borgere/funksjonærer som eide små løkker. Det var ikke uvanlig at arbeidere, borgere og funksjonærer eide mer enn en løkke, men borgere og funksjonærer hadde kanskje i større grad hadde mulighet til å samle løkker til ett areal (flere løkker ved siden av hverandre).

Oversikten viser at flere av løkkene er over tid eid av folk fra forskjellige samfunnslag.

De løkkene der det er opplyst om produksjon av fôr til dyr varierer en del i størrelse. Engseth antar at opplysningene er knyttet til produksjon av fôr til de dyrene folk faktisk hadde, ikke potensialet i hver løkke. På noen av de større kan vi anta at det i tillegg til å sikre fôr til en ku var rom for produksjon av korn/hagevekster.

Ved å sikre et område med løkker som varierer i størrelse og grunnforhold skulle man sikre at man bevarer et tverrsnitt av bruk og befolkning. Dette er mulig flere steder innen de vurderte områdene.



6.3 Tilknytning til det historiske Kongsberg

6.3.1 Storåsen

På vestsiden ligger den historiske bebyggelsen helt ut i løkkelandskapet, avstanden fra byen til løkkelandskapet er her i ca. 650 meter. Her er kontakten med byen lesbar. Når man går fra byen og ut i løkkelandskapet Storåsen beveger man seg langs de gamle ferdselsårene og fegatene, og blir man klar over det, er også dette synlig i miljøet rundt. Utenfor løkkelandskapet ligger gruveområdene, med sin rike historie. Sammenhengen mellom gruvene, løkkelandskapet og byen finnes bare her.

6.3.2 Skavanger

Her er avstanden til det historiske Kongsberg nesten 2,5 km. Områdene mellom løkkeområdene og det historiske sentrum av byen er bebygget og forandret mye etter krigen og den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar.

6.3.3 Svartås

Mellom byen og løkkeområdene vest for Svartås ligger jernbanen som en sterk barriere. Avstanden til sentrum er stor og den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar.

6.3.4 Gamlegrendåsen

Her ligger fegatene som en del av de interne gangvegene, men området er sterkt utbygget på 70- 80- og 90- tallet. Nærmere sentrum er bebyggelsen eldre. Avstanden til vestsiden er over to kilometer. Den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er ikke lenger lesbar.

6.3.5 Madsebakken

Også dette området er sterkt utbygget etter krigen og frem til i dag. Avstand fra løkkeområdet til vestsiden er over to kilometer. Den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar.

6.3.6 Raumyr

Raumyr har mye gammel bebyggelse og enkelte av gatene er lesbare som gamle gater. Her er det mulig å se en sammenheng med den gamle bystrukturen og løkkelandskapet. Områdene nærmest skogen er bygget ut på 1960- og 1970-tall og har ikke tatt hensyn til de gamle strukturene. Overgangen mellom den gamle byen og løkkelandskapet er noe redusert, men ikke uleselig.



6.4 Lesbarhet

Fegatene er i stor grad lagt der det var godt å bevege seg i terrenget og er mye i bruk som turveier i dag. Disse er dermed blant de tydeligste strukturene i det gamle løkkelandskapet. Nest etter fegatene er steingjerdene ofte de letteste strukturene å oppdage. Steingjerdene hegnet inn løkkene, og var en gang i tiden et sammenhengende nettverk. Rydningsrøyser og åkerreiner er ikke så lett for det utrente øyet å oppdage eller skjønne hva er. Som kilde har vi brukt løkkeregistreringene utført av Buskerud fylkeskommune 2006-2009. Kartet viser at det er mange områder rundt byen med mye steingjerder og en del fegater. Det området som peker seg ut med flest fegater er Storåsen. I de grønne områdene nær bebyggelsen er det steingjerder rundt hele byen. Det kan se ut som at løkkene nær bebyggelsen på Sulusåsen og Soråsen er mer finmasket, enn lenger vekk fra bebyggelsen.

Stefan Høglin har gjort en overordnet verdivurdering av løkkelandskapet, i rapport «Fossilt odlingslandskap i Kongsberg- Sammanfattning av resultat från två inventeringssesonger» der han framhever Ulsterløkkene vest for Sandsværmoen som et område med uvanlig stor variasjon. Han beskriver også Bergeløkkene som kommunen skjøtter som velhevdede og at de kan nås av allmenheten via en imponerende fegatestruktur. Til slutt skriver han: Sannolikt utgjør de vestre delene av løkkelandskapet, gjennom sin store variasjon, det område som har størst potensial i å vitenskapelig og pedagogisk formidle løkkebrukets framvekst og karakter.



7 SAMMENSTILLING

Kartene nærhet til grønt, mye bruk, historisk bruk og tverrsnitt av eiere viser jevne verdier over hele byen. I sammenstillingen har vi valgt å trekke ut de kartene som i størst grad er differensierte på områder. Sammenstillingen viser et tyngdepunkt av verdier på Storåsen. Ut i fra dette fremgår at om man ønsker å vurdere et større sammenhengende område for regulering til hensynssone bevaring eller et vern mot utbygging er det Storåsen man bør se på.



8 FORSLAG TIL OMRÅDER

Kartet viser foreslåtte områder innenfor hver av kategoriene. Områdene som skal skjøttes som løkker er begrenset til løkkene i Håvet, som eies av kommunen og løkkene på Laagdalsmuseet. Disse løkkene skjøttes som løkker i dag. Vi har valgt å ikke utvide antallet da vi tror at man er avhengig av en viss grad av offentlig tilknytning for å sikre kontinuitet. Eventuelle private initiativ til løkkedrift vil være positivt i kulturvernperspektiv, men er avhengig av enkeltpersoners engasjement og interesse.

I nærheten av hver av skolene er det lagt inn et område med formidlingsverdi. Her er det også et kriterie at områdene bør være i gangavstand fra skolen. De skolene som ikke har fått et formidlingsområde nær seg er Kongsgårdsmoen skole og Tislegård ungdomsskole. Grunnen til dette er at det ikke er løkker i nærheten av Kongsgårdsmoen skole og at Tislegård ligger i et område med dårlig kontakt med de grønne områdene rundt byen.

I kartet er lagt inn områder der friluftsverdier og verdier tilknyttet løkkelandskapet, kan vike til fordel for utbyggingsinteresser. Dette betyr ikke at områdene blir omdisponert til byggeområder. Framtidig status for disse områdene, avgjøres i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel der alle hensyn skal vurderes opp i mot hverandre.

Resterende grønne områder rundt byen blir lagt som områder som ikke skal skjøttes som løkkelandskap. Disse legges som LNF i kommende kommuneplanrevidering. Miljøbestemmelsene i Skogloven sikrer ivaretakelse av løkkelandskapet.



9 FORSLAG TIL REGULERINGSFORMÅL OG

RETNINGSLINJER

Områdene som skal skjøttes som løkker i Håvet foreslås regulert til hensynssone 550 hensyn landskap. Løkkene på Laagdalsmuseet er tilstrekkelig sikret under formålet offentlig tjenesteyting-museum.

Områdene som skal reguleres med tanke på formidling bør reguleres til hensynssone 570 hensyn kulturminner.

Fegater skal ivaretas ved alle tiltak. Kun ved helt nødvendige tiltak i forbindelse med hovedveier eller hovedledninger kan disse brytes. Fegatene nyttes som ferdselsårer. Fegatene skal ha en grønnsone i from av friområde (eller fellesareal) på minst 30 meter bredde. Eierskap og driftsansvar for områdene må avklares i reguleringsplan.

Steingjerder i område som bygges ut, skal ivaretas i den grad de kan utgjøre formålsgrenser eller tomtegrenser. I LNF – områdene skal steingjerder hensynstas ved skogsdrift og repareres ved skader av skogsdrift, jfr. § 8 i Skogloven. Når det er behov for å bryte steingjerdene med veier og ledningstraseer, skal steingjerdene gjenoppbygges dersom det er praktisk mulig, eller avsluttes ved at det tørrmures en stabil avslutning.

Rydningsrøyser og hustufter i utbyggingsområder bevares i den grad de ikke er til hinder for utvikling av byggeområdet. I LNF – områder skal disse hensynstas ved skogsdrift og repareres ved skader av skogsdriften, jfr. § 8 i Skogloven.

Løkker i byggeområdene legges til lekeplass/friområder i den grad de kan inngå i nødvendig lekeplass/grøntstruktur.

Ved fjerning av dyrkingsspor, steingjerder, røyser eller hustufter, skal disse dokumenteres med kartfesting og fotografering i forbindelse med regulering av området. Dokumentasjonen arkiveres i Kongsberg kommune.

Ytterligere detaljering av retningslinjene kan skje ved regulering av områdene. Dersom det er behov for nærmere avklaringer, gjøres dette av reguleringsmyndigheten etter samråd med kulturlandskap /kulturminnemyndighetene.

Ved regulering av områder med løkker til utbygging bør eventuelle fegater sikres med en bredde på 30-50 meter. Fegata bør ligge omtrent midt i korridoren. Da vil fegatene fungere som turdrag og grønnkorridor gjennom de utbygde områdene, og sikre bebyggelsen innenfor gode turmuligheter også etter en utbygging. Forbindelser mellom fegater og gatenett i byen søkes sikret/gjennomrettet.



10 VIDERE ARBEID

Rapport og retningslinjer vil bearbeides videre i samarbeid mellom Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune inn i kommuneplanens arealdel.

Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til ......Stefan Høglin, Lycstrukturen...

Documents

Transcript of Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til ......Stefan Høglin, Lycstrukturen...