Vem slutar vara ekologisk?Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene?

Opting out-prosjektet (2007-08)

Frafall = Slutt på sertifisert økologisk drift = Utmelding av Debio-ordningen

Offentlig mål om 15 % økologisk matproduksjon og –forbruk i Norge i 2015

anne-kristin.loes@bioforsk.no

Bakgrunn 1: For mange melder seg ut

av Debio

5,1 % areal Ø eller karens, 104 inn og 80 ut hittil i 2009, 2726 gårder med i Debio per 01.05.09

Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000)

Antall driftsenheter nå under 50 000: 49 786 i juli 2007 (SSB, januar 2008)

Bakgrunn 2: Sterk nedgangi driftsenheter i norsk landbruk

Bakgrunn 3: Rammebetingelser endres raskt!

I løpet av prosjektperioden:

• Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år

• Klyngesystemet for økomelk oppløst (TINE)

•All økomelk får merpris uavhengig av omsetning (TINE)

Metoder

• Spørreundersøkelse • Dybdeintervju

• Spørreskjema til alle utmeldte 2004-2007 som var berettiget til produksjonstilskudd(n=523), og en kontrollgruppe (n=621) med tilskudd til økologisk produksjon i 2006. God respons; 51 og 68 % svar. Totalt materiale n=664. Likert-skala, 1-7 (enig-uenig, lite viktig-viktig) for mulige årsaker til utmelding m.m.

• Dybdeintervju med fire bønder og to veiledere • Arealbruk, dyretall og grad av omlegging fra Statens

landbruksforvaltning• Statistikk: PCA, multippel regresjon

Resultat 1: Er det de ”små” som melder seg ut? (”små” bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd)

•Krav om 30 000 kr i MVA-pliktig omsetning siste 12 mnd for å motta off.tilskudd til landbruksproduksjon, men før 2003 ikke krav til dette for å få økotilskudd • 2004-07: Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 %• 2004-07: 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 %• Konklusjon: Ikke særlig mye større andel ”små” blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. De fleste som melder seg ut har nok produksjon til å motta tilskudd.

Resultat 2: Raskere strukturutvikling på økobruk

2002

2003 2004

2005

2006

2007

DebiogårderAntall Debiogårder (31.12.) 2

3032

4662

4842

4962

5002

611Netto økning i fht året før 204 163 18 12 4 111Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB)

1 369

1 936

2 076

2 076

2 090

2 148

Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd 934 530 408 420 410 463Jordbruksareal per Debiogård, daa 197 216 229 239 247 255Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård 15,0 16,4 17,1 17,8 19,1 20,4Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård

64 55 55 58 60 65

Alle gårder som får produksjonstilskuddGjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa

176 187 194 201 208 213

Melkekyr per melkegård i Norge 15,2 15,9 16,6 16,8 17,6 18,4Vinterfôra sau per sauegård i Norge 55 59 62 64 65 66

Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens

Raskere strukturrasjonalisering i økologisk landbruk

• Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder.

• Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr.

• Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?

Resultat 3: Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt

Sp 1 / Debio-status

Ikke svart

Debio-godkj.

Utmeldt

økoinsp.

Konven sjonell

Nedlagt Totalt

Reg. Debio-godkjent 2006

3 408 3 4 1 419

Reg. Debio-utmeldt 2004-07

6 24 43 134 38 245

Totalt 9 432 46 138 39 664

6-7 % av alle Ø-bønder utmeldt per år, 18 % av disse nedlagt. Dermed drøyt 1 % årlig av økobønder som legger ned; dette er mindre enn i landbruket ellers (7 x 0,18 = 1.26). Dette tyder ikke på at planlagt nedlegging misbrukes til å høste ekstra tilskudd.

Resultat 4: Fortsatt stort frafall framover, og økende andel økoinspirerte

Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart

Debio-godkjen

tom 5-10

år

Utmeldt,

økoinsp.om 5-10

år

Konven sjonell

om 5-10 år

Nedlagt

om 5-10 år

Totalt

Ikke svart 1 4 2 2 0 9Debio-godkjent i 2007

10 319 42 41 20 432

Utmeldt, Øko 0 9 31 3 3 46Konvensjonell 2 7 30 95 4 138Nedlagt 8 11 4 9 7 39Totalt 21 350 109 150 34 664

42+41+20 = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Nesten like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt

Foreløpig oppsummering: Hva kjennetegner de utmeldte?• Mindre areal• Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift

i 2007• Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) • Sjeldnere omlagt husdyrhold

• Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske.

• For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998

• Mange ”gammel-økologer” driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før 1990. (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)

Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte?

Økoinspirerte

0

20

40

60

1 2 3 4 5 6 7

1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift ………………….... 7 = Driver konvensjonelt jordbruk

Pro

sen

t

Konvensjonelle

0

20

40

60

1 2 3 4 5 6 7

1 = Bruker ikke kunstgjødsel ……………………..….... 7 = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel

Pro

sen

t

Økoinspirerte

0

25

50

75

1 2 3 4 5 6 7

1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift ………………….... 7 = Driver konvensjonelt jordbruk

Pro

sen

t

Konvensjonelle

0

25

50

75

1 2 3 4 5 6 7

1 = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler …….…….. 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift

Pro

sen

t

25 % av omsetningen hos de økoinspirerte skjer direkte til forbruker (15 % for økologer, 9% for konvensjonelle) NB: Over veiende grovfôrdyrking hos de økoinspirerte

Resultater 5: Årsaker til utmelding

• For mye byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll

• For små tilskudd til økologisk landbruk• Uforutsigbare politiske rammevilkår for

økologisk landbruk• For lav merpris på økovarer

Årsaker til utmelding / problemer Rangering – (skala 1-7, 27 + 7 motiv)

Nr VariabelØKO-LOG

ØKO-INSP KONV

NED-LAGT

1 For mye byråkrati med Debio-sertifisering og –kontroll 6 1 1 7

2 For små tilskudd til økologisk landbruk 3 5 3 23 Uforutsigbare politiske rammevilkår for

økologisk landbruk 1 4 5 54 For låge pristillegg på økologiske varer 2 6 4 15 For kostbare økologiske driftsmidler (f.

eks. såfrø, kraftfôr) 4 7 8 2

6 Endringer i regelverk for økologisk drift 5 3 9 117 Komplisert økologisk regelverk 8 2 6 108 Utilfredsstillende økonomiske resultater 10 9 2 49 Lite motiverende at økologiske varer i 7 8 12 8

10 Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt 11 10 7 6

11 Ugrasproblemer 9 16 11 9

Sammenheng mellom motivasjon ogde-motivasjon? Hvorfor la de om til økologisk drift?Rangering – (skala 1-7, 22 motiv)

Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT

1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler 1 1 2 1

2 Miljøhensyn 2 2 6 2

3 Produsere sunnere mat til forbrukerne 3 3 7 3

4 Interessante faglige utfordringer 4 4 8 17

5 Bedre lønnsomhet 8 5 1 7

6 Mulighet for å ta ut høgere pris på varene 9 11 3 6

10Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent økologisk drift 11 14 5 4

11Gunstig omleggingstilskudd til økologisk landbruk 16 10 4 10

Sammenheng mellom oppgitt årsak til utmelding og faktisk problem ved økologisk gardsdrift? (17 problem)

% Ja

Faktisk problem

ØKO-LOG

ØKO-INSP

KONV NED-LAGT

58 Priser på økologiske produkt

51 56 73 69

57 Regelverk for økologisk landbruk

45 76 71 55

56 Ugrastilstand 49 58 69 63 53 Myndighetene som

drivkraft og inspirator 47 48 64 76

51 Avlingsnivå 42 50 68 67 49 Lønnsomhet 34 54 73 66

Resultat 6: Holdninger til matØKOLOG

0

5

10

15

20

25

30

35

1 2 3 4 5 6 7

1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk ……….. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

Pro

sen

t

ØKONÆR

0

5

10

15

20

25

30

35

1 2 3 4 5 6 7

1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk ……….. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

Pro

sen

t

NEDLAGT

0

5

10

15

20

25

30

35

1 2 3 4 5 6 7

1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk ……….. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

Pro

sen

t

KONV

0

5

10

15

20

25

30

35

1 2 3 4 5 6 7

1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk ……….. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

Pro

sen

t

Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse!Utfordringer:• Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr• Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter.• Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. • Mangel på kompetanse hos rådgiverne.

På den positive siden: •Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ.

• Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer.

•For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon!

De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gå över till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008

Konklusjon 1: Hvordan oppnå 15 % målet?

• Mindre byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll

• Større tilskudd til økologisk landbruk• Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk

landbruk• Høyere merpris på økovarer

.. motstykket til de viktigste problemene

Konklusjon 2: Behov for tydeligere argumentasjon!

• Sterkere politisk ledelse og støtte, både for å styrke rekruttering og inspirere til videre drift

• Klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Er markedsmulighetene viktigst? Stimuler etterspørsel! Er produksjonen av fellesgoder også eller like viktig? Stimuler produksjon uavhengig av økologisk omsetning! Husk: Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift.

Anbefalinger - ”Sertifiseringsbyråkratiet”

• Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? – uten å koble rådgiving og kontroll

• Lavere Debio-avgift?• Mer rom for skjønn og sunn fornuft?

– Opplæring av kontrollører?• Kan kontrollen forenkles?

(sjeldnere kontroller, egenerklæringer)• Et mer forutsigbart og enklere regelverk

– Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne

• Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut

• Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd

Anbefalinger –atferd og økonomi

• Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): – Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for

pengenes skyld - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger

– Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet• Husk de viktigste motivene for omlegging:

– Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler – Miljøhensyn – Produsere sunnere mat til forbrukerne – Interessante faglige utfordringer

Oppsummering

• Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres• Byråkrati/kontroll, økonomi, politiske

rammebetingelser viktigste årsaker til utmelding• Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for

deltidsbønder• Størst misnøye hos dem som bare legger om

noe..men hvorfor legger de ikke om alt?• Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø-

merket• Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, HVORFOR har vi 15 % målet i Norge ?

Takk for finansiering og godt samarbeid

Finansiering: Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Norges forskningsråd, Arealprogrammet

Samarbeid: Matthias Koesling, Bioforsk Økologisk Ola Flaten og Gudbrand Lien, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Niels Heine Kristensen og Mette Weinreich Hansen, Danmarks Tekniske Universitet.