VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE - radoy.custompublish.com · 2 Innhaldsliste. 1. Velkomen til Bø...
Transcript of VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE - radoy.custompublish.com · 2 Innhaldsliste. 1. Velkomen til Bø...
1
VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE
2
Innhaldsliste.
1. Velkomen til Bø barnehage, generell informasjon.
2. Organisasjonskart.
3. Årshjul.
4. Dagsrytme, småbarnsavdeling.
5. Dagsrytme, mellom og storbarnsavdeling.
6. Mål og progresjon for rutinesituasjonane.
7. Barns medverknad.
8. Eg- du- oss
9. Hjerteprogrammet
10. Dokumentasjon og vurdering.
3
VELKOMEN TIL BØ BARNEHAGE.
Generell informasjon;
Bø barnehagen blei frå hausten 2011 utvida med ein til avdeling, etter stor søkjarmasse der
etterspørselen etter småbarnsplassar var stor. Me er no ein fem avdelings- barnehage, med
følgjande fordeling;
Sørigarden, småbarnsavdeling i den søre delen av trygdebustadene.
Nordigarden, småbarnsavdeling i den nordre delen av trygdebustadene.
Bjørnehiet, mellomstor-avdeling i det gule bygget.
Ulvehiet, førskulegruppa i det gamle kommunehuset.
Revehiet, mellomstor-avdeling i det gule bygget.
Barnehagen har ope frå 07:00-16:30. Dersom ein ønskjer å levere borna mellom kl. 07:00-07:30,
må ein avtala det med barnehagen. Ein nyttar då påmeldingsskjema som vert levert ut til foreldra
før barnehageoppstart.
I det gamle kommunehuset er og personalavdelinga med arbeidsrom. Pauserom for de tilsette og
kontor til einingsleiar.
Barnehagen fekk hausten 2010 midlar til oppgradering. Me har kjøpt nye leikeapparat ute, så i dag
har me eit stort og fint uteområde med kjekke leikeapparat for både store og små. Midlane er og
brukt til å skifte ut golv og dører på Bjørnehiet og Revehiet. Klemsikre dører og støydempane golv
har gjort trivselen inne mykje betre. Revehiet har fått nye toalett til barna og litt generell oppussing
er blitt gjort.
Radøy kommune ha ein felles årsplan for barnehagane. Her har ein samla informasjon som er lik for
alle. Den vert levert ut ved oppstart av barnehageåret til nye familiar. I tillegg kan de finne den på
Radøy kommune sine nettsider.
Barnehagen leverer ut all informasjon via e-post. Det er derfor viktig at me i byrjinga av
barnehageåret får inn adresser til alle foreldra. Dersom de er nokon som ønskjer å få utlevert
informasjon i papirform, så gje oss beskjed om det.
Kontaktinformasjon til barnehagen.
Telefon;
Styrar- 56 34 92 02
Nordigarden- 56 34 62 92
Sørigarden- 56 34 62 91
Ulvehiet- 56 34 62 93
Revehiet- 56 34 62 90
Bjørnehiet- 56 34 62 89
E-post; [email protected]
4
Gro Håland
Einingsleiar
100%
Sørigarden
Kristine Berge
ped.leiar 100%
Linda Marøy
fagarbeidar 80%
Monica Næss
Fagarbeidar 100%
Nordigarden
Catharina Zakariassen
Ped.leiar 100%
Mona M. Ulsmog Fagarbeidar 80%
Bente Valdersnes
Assistent 80%
Anne-Katrine Sæle Assisent 40%
Ulvehiet
Amalie Kvinge
Ped.leiar 100%
Bente Zakariassen
Fagarbeider 80%
Anne-Katrine Sæle
assistent 60%
Revehiet
Lene Johansen
Ped.leiar
100%
Christin Vågenes
Barnepleiar
100%
Marlen Rikstad
Assistent 100%
Bjørnehiet
Elin Stevnebø
Ped.l/ass.styrar
100%
Eli Jensen
Fagarbeidar, 100%
Irene Sylta
Assistent,100%
Jane H.V. Grimstad
Støttepedagog
50%
5
Årshjul
Oppstart
Foreldre-møter
Foreldre-samtaler
Jul
-nissefest
-besøk i kyrkja
-advent-samling
-jule-verkstad
Karneval
Markering av barnehage-
dagen (mars)
Påske
- besøk i kyrkja
- foreldre
kaffi
Lage påskepynt
Foreldre-samtale
( for dei som ønskjer det)
17 mai
Sommer-avsluttning
6
Dagsrytme 0-3 år
7.00 Barnehagen opnar, me er saman på Bjørnehiet
fram til kl. 08:00
8.15-8.45
Frukost
9.30 – 9.40 Ryddetid
9.40-9.50
Samlingsstund
9.50 – 10.00
Aktivitet inne eller påkledning
10.00 – 11.15
Leik ute, tur eller annan aktivitet saman med
dei andre avdeling.
11.30 – 12.15
Måltid
12.30 – 14.30
Kvileperiode /leik inne el. Ute
14.30 – 15.00 Fruktmåltid
15.00 – 16.30 Frileik
16.30 Barnehagen stenger
7
Dagsrytme 3-6år
7.00/ 7.30
Barnehagen opnar.
Born og foreldre blir møtt i garderoben så langt det er mogleg. Her kan
ein utveksle informasjon om ein ønskjer det. Det gjeld t. d informasjon
om barnet har ete før det kom, og om kven som hentar.
Dersom den vaksne er oppteken inne på avdelinga er det viktig at
barnet blir følgd inn slik at me veit at barnet har kome.
Me er saman på Bjørnehiet fram til kl. 08:00
7-8:15
8:15-8:45
Frileik/
Frukost- borna har frukost med sjølv.
Barnet kan ha med frukost sjølv, om ein ønskjer det. Barnehagen held
drikke til alle måltida.
Borna vert samla rundt frukostbordet kl. 8:15 slik at det blir ro til eting.
Me avsluttar frukosten kl. 8.45 og reknar med at dei som kjem etter
dette har ete heima.
Borna har frileik når dei er ferdig med å ete.
9.30-9.40 Opprydding/Tillaging til aktivitet
Borna er med å rydde avdelinga etter frileiksperioden.
9.40-9.50 Felles info/gruppeinndeling
Før aktivitetane pleier me å samle alle borna til ei kort info-samling.
Dette gjer me for at borna skal vera bevisst kva me held på med, kven
dei er saman med og kva dei er ein del av.
Borna får info om kva aktivitetar som skal foregå og kven born og
vaksne dei skal vera saman med.
Borna får òg vera med å velja frileiksaktivitet i denne perioden.
9.50-11.00
Aktivitet/Frileik
I denne perioden pleier me å ha frileik inne og ute, eller styrte
tilrettelagte aktivitetar.
Me kjem til å gå på turar, vera i gymsalen, ha ulike formingsaktivitetar,
leike med musikk og drama.
11.00
Samlingstund
Me samlar heile gruppe til ei sosial stund
I tillegg til å snakka med kvarandre og lytta til kvarandre ønskjer me å
syngja mykje, bruka rørsle-songar, lesa bøker, bruke leikar og
songleikar, læra fingerregler og leika med rim og rytme.
11.30-12.15
Måltid - bhg lagar til måltid
Måltidet skal vera ei hyggeleg stund prega av matro og fine samtalar
8
mellom borna og barn-voksen.
Borna vel sjølv kva dei vil ha til pålegg, og vert oppmuntra til å prøva å
smørja på skivene sjølv.
Me har skivemåltid 4 dagar i veka og eit enkelt varm-måltid 1 dag i
veka. Dagen varm-måltidet er på varierer slik at alle borna kan få glede
av dette.
Måltidet startar med bordvers, og avsluttar med å seie eller synge takk
for maten.
12.15-12.30
Gå på toalettet/påkledning av uteklede
Borna blir oppfordra til å gå på toalettet etter måltidet.
Borna vert oppmuntra til og prøva å kle av-og på uteklede og sko sjølv.
12.30-14.30 Uteleik
Uteleiken foregår i denne perioden på uteområdet til barnehagen. (Med
unntak når me er på tur).
14.30-15.00 Fruktmåltid - får frukt i bhg
Barnehagen lagar til fruktfat med ulike typar frukt.
Fruktmåltidet foregår inne eller ute avhengig av vêr og aktivitet.
15.00-16.30 Frileik/opprydning
Borna vel sjølv kva dei vil leika med. Når dei er ferdig med ein
aktivitet må dei rydda før dei byrjar på ein ny.
Mot slutten av dagen legg ein tilrette for at borna kan halda på med
rolege aktivitetar.
16.30
Takk for i dag – barnehagen stengjer
9
Mål og progresjon for kvardagsaktivitetar Situasjon
Fagområde ein er
innom
Mål for born; 0-3 år Mål for born 3-5 år Mål for dei vaksne
Mottakelse i
garderoben
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Etikk, religion og
filosofi.
Føle seg velkomen
Sei god morgon eller hei
Skape tryggleik for born
og foreldre
Føle seg velkommen
Sei god morgon eller
hei
Skape tryggleik for
born og foreldre
Voksen som er
imøtekomande,
positiv og interessert,
og som helsar god
morgon til både barn
og foreldre
Ta imot beskjedar frå
foreldra.
Frileik
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse.
Natur, miljø og
teknikk.
Etikk, religion og
filosofi.
Antall, rom og
form.
Få variert tilbod og ulike
erfaringar både inne og
ute
Læra å fullføra
aktivitetar
Få tid og rom for
rolleleik
Utvikle venskap og
samhald
Ha tilgang til ulike typar
klossar, spel og leikar
som støtter og utviklar
barns matematiske
utvikling
Å delta i varierte
leikeaktiviteter inne og
ute
Å inkludere andre i
leiken
Å meistre samspel
med andre
Å klare å leika
sjølvstendig
Å våge å presentere
eigne idear
Å lytte og ta imot
andre sine forslag
Kan velja kven og kva
dei vil leika med
Ivareta enkeltborn
Engasjere seg i leik
og delta på bornas
premissar
Vere kreativ i høve til
konfliktar
Observere og gje
omsorg
Støtte barnets
matematiske utvikling
med utg. punkt i
barnets interesser og
uttrykksformer
Måltid
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse.
dekke behov for mat
Få vere med på å velge
kva ein vil ha på maten
Fremje språk og
begrepstrening
Læra bordskikk (spørja
fint og sei takk)
Finmotorisk trening
Sjølvstendetrening
Å dekke behovet for
mat
Å hjelpe til, gjennom å
vera med å lage til
måltidet, og rydde av
fat og kopp etter seg
Å få velja kva ein vil
ha på maten
Å fremja språk- og
omgrep-trening
Å læra bordskikk, dvs.
spørja fint og seia takk
skape roleg og
koseleg atmosfære
Vaksne som er
positive og samtalar
med borna
Stimulere borna til å
lytte og prate med
kvarandre
10
Påkledning
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse.
Sjølvstendetrening
Utvikle sjølvfølelse ved
eigen meistring
Motorisk trening og
meistring
Utvikle språk og begrep
Sjølvstendetrening
Utvikle sjølvfølelse
ved eigen meistring
Motorisk trening og
meistring
Utvikle språk og
begrep
Skape triveleg
atmosfære
Bruke tid
Bevisst bruk av
begrep og ord medan
ein hjelper med
påkledning
Henting
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Etikk, religion og
filosofi.
Sei ”ha det”, ”takk for i
dag”
Sei «ha det», «takk for
i dag»
sei ”ha det”, ”takk for
i dag”
Gje borna merksemd
når dei går heim
Gje foreldre beskjed
om ting som har
skjedd i løpet av
dagen
Samlingsstund
Kommunikasjon,
språk og tekst
.
Kropp, bevegelse
og helse.
Kunst, kultur og
kreativitet.
Etikk, religion og
filosofi.
Verte glad i å syngje og
bevege kroppen etter
musikk
øve seg på å lytte og
følgja med på t.d.
flanellograf
Koma fram å trekkja
dagen
Læra rim og regler
Spela på instrument
Læra seg å venta på tur
Å få kjensle av
fellesskap
Å våge å ta ordet i ei
gruppe
Å læra lytte til andre,
vente på tur
Å oppleve glede ved
dialog, song, dans,
leikar, rim-og regler
og bøker.
Skape god atmosfære
Motivere barna til å
uttrykke seg
musikalsk og verbalt
Sørge for at alle borna
får gode opplevingar i
samlingsstunda
Tur
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse.
Natur, miljø og
teknikk.
Nærmiljø og
samfunn.
Oppleve turar med
fysiske utfordringer i
ulikt terreng
Verte glad i naturen
Utvikle respekt for og
tilhørighet til naturen
Oppleva ulike særtrekk
ved årstidene
Oppleve turar med
fysiske utfordringar i
ulikt terreng
Oppleva glede ved å
ferdast i naturen.
Utvikle respekt for og
tilhørighet til naturen.
Undra seg over
mangfaldet i naturen
.
Oppleve ulike særtrekk
ved årstidene
Stimulere barna til å
oppleva med alle
sansar, iaktta og undre
seg over fenomen i
naturen
Nytte oss av
nærmiljøets
muligheiter til å
oppleva natur og
dyreliv på nært hald
Formings- Gje borna muligheit til å Få kjennskap med Legge til rette for
11
aktivitetar
Kunst, kultur og
kreativitet.
uttrykke seg estetisk
Få kjennskap til ulike
materialar
Stimulere den
finmotoriske utviklinga
ulike materialar
Bruka eigen kreativitet
Å stimulera den
finmotoriske
utviklinga
ulike typar
formingsarbeid, som
t.d. maling og
teikning
Høgtider/
tradisjon/
merkedagar
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Etikk, religion og
filosofi.
Kunst, kultur og
kreativitet.
Borna skal verte kjend
med korleis og kvifor me
feirar jul.
Borna skal få kjennskap
til påskebodskapet og
trad. kring påsken
Borna skal få kjennskap
til 17.mai
borna skal verta kjend
med korleis og kvifor
me feirar jul.
Borna skal få
kjennskap til
påskebodskapen og
tradisjonane kring
påsken.
Borna skal få
kjennskap til 17.mai
Skape ei koseleg og
kjekk førjulstid og
påskehøgtid i
barnehagen. Prega av
ro og hygge
Språkgrupper
Kommunikasjon,
språk og helse
Kropp, rørsle og
helse
Kunst, kultur og
kreativitet.
Å leika med språket
Å leika med lydar,
rytme, rim og regler.
Å læra seg nye omgrep
Å stimulere til
språktrening gjennom
leik og moro.
Vera bevisst kvart
enkelt barn og
tilretteleggja etter
behov og
utviklingsnivå.
Musikk/
drama
Kunst, kultur og
kreativitet
Kommunikasjon,
språk og helse
Kropp, rørsle og
helse
Å oppleva glede ved
song og
musikkinstrument
Få erfaringar med ulike
musikkinstrument
Å dramatisere enkle
forteljingar
Å oppleve glede ved
song og musikk
Stimulere borna til å
utfalda sine musikalsk
og kreative sider.
Fysisk aktivitet
Kommunikasjon,
språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse.
Nærmiljø og
samfunn.
Borna skal få utfalda seg
i gymsalen
Klatre, hoppe, danse,
balleik
Få utfordringar som
stimulerer den
grovmotoriske utviklinga
både inne og ute.
Å oppleva glede ved
leik i gymsalen
Å utfordringar som
stimulerer den
grovmotoriske
utviklinga, både inne
og ute
Tilrettelegge for og
inspirere til trygg og
utfordrande kroppsleg
leik og aktivitet
Førskule
Kommunikasjon,
språk og helse
Å driva med enkle
skuleførebuande
aktivitetar
Å gjera tida i
førskulegruppa
minnerik og spesiell.
12
Kropp, rørsle og
helse
Kunst, kultur og
kreativitet.
Å læra å samtala
Å læra å lytta
Å øva på å klippa
Å øva på skriveretning
Å øva inn riktig
blyantgrep
Tilretteleggje for
kvart enkelt barn slik
at det opplever
meistring
Å gje kvart enkelt
barn ei positiv
sjølvkjensle
Barns medverknad
Det er ikkje planlagt emne utanom dei faste emna me har i løpet av eit år. Dette har me vald å gjere
pga. me har lyst til å gje barna muligheit til å jobbe med det me ser og observerer at dei visar
interesse for. Barns medverknad kjem til uttrykk gjennom samtalar, individuelle og i plenum. Også
gjennom observasjon kan me vaksne tyda både kroppslig og språklig utrykk for korleis barna har
det. Barna skal bli høyrt i forhold til kva dei ynskjer å jobbe med/ finne ut av og korleis. Når borna
har kome med sine ønskjer, skal me vaksne sørgje for at vi jobbar systematisk med emne, finne
arbeidsmetodar og sørgje for at me jobbar innanfor dei krava rammeplanen set. I etter kant vil de
foreldre bli informert gjennom skriv, bilete og evnt. anna presentasjon om kva og korleis me har
jobba med emnet.
Barnas medverknad skal tilpassas alder og føresetnadar.
Eg- du-oss
Årsprosjekt: Sosial kompetanse, småbarn.
I år skal me jobba med eit prosjekt som heiter; Eg – Du – Oss. Det er eit prosjekt om sosial kompe-
tanse som passar for dei yngste barna i barnehagen.
Om prosjektet:
Dei yngste barna i barnehagen må tidleg forholda seg til eit stort fellesskap. Små barn viser både
interesse og omsorg for kvarandre, men sosial kompetanse kjem ikkje av seg sjølv. Sosial dugleik
og evne til å omgås andre på ein positiv måte, utvikles derimot over tid, i nært samspel med andre
barn og vaksne.
Dette krev tydelige og nærværande vaksne som ser, oppmuntrar og støtter barnas initiativ, og legg
til rette for samhandling i leik og kvardagslige situasjonar i barnehagen.
Barna skal bli trygge på seg sjølv, samtidig som dei skal forholda seg til andre og sjå ting frå andre
sitt perspektiv.
13
Bruk av bøkene:
Bøkene byrjar med det nære, og i takt med barnas sosiale utvikling flyttast oppmerksamheita vekk
frå meg sjølv og over til deg, eit anna menneskje som man skal bli kjende med, ta omsyn til, og ha
det gøy saman med. Fleire blir til oss, ei gruppa menneskjer der alle tenkjer og meiner ulikt. Det er
fleire som skal leika, samarbeida, knytte venskap og bry seg om kvarandre. Sånn får barna ein byr-
jande forståing for fellesskapet
Hjerteprogrammet.
Årsprosjekt: Sosial kompetanse, storbarn.
Målet med hjarteprogrammet er å skapa oppleving i kvart barn av at dei er verdifulle! Dei har ein
verdi som seg sjølv og alle barna er nødvendige for fellesskapet. Me ønskjer å gje dei positive opp-
levingar i samvær med andre og lære dei sosiale "køyreregler" i eit godt fellesskap. Me vil gje dei ei
trygg forankring i deira eigen kultur og respekt for andre sine kulturelle verdiar og ytringar.
Hjarteprogrammet deler sosial kompetanse inn i tre hovudtema/hjartelag
Kvart hjartelag består av tre undertema, eller fordjupningstemaer:
EG DU ME
1. Eg er meg 1. Hjarte for andre 1. Respekt
2. Mine kjensler 2. Ein god ven 2. Gøyale sprell
3. Mine hjarteskatter 3. Samspel 3.Hjarte for verda
14
Desse ni tema følgjer ein naturleg progresjon gjennom heile året. Frå eit barn i fokus (EG) til eit
nytt barn i fokus (DU) og vidare til heile barnegruppa (ME).
Diverse
Den gode stolen:
Dette er ein metode som vert brukt blant dei eldste borna. Vår barnehage har vald å kombinera den
med bursdagsfeiringa. Bursdagsbarnet set på ein bestemt stol medan ein vaksen noterer ned positive
utsegn frå dei andre borna i gruppa. Beskrivinga av kvart enkelt barn blir lagra i barnet sin perm.
Formålet er at barnet skal skapa medvit om seg sjølv og venane. Ein vil arbeide for å styrkja barnet
si sjølvkjensle og sjølvtillit. Barnet lærer å yte og nyte, rosa kvarandre, ta imot ros, lytta til kvarand-
re og vera midtpunkt. På avdelingane med yngre born som ikkje har kome så langt i språkutviklinga
har ein tilpassa denne metoden med at barnet i sentrum har fått ein klem frå dei andre borna.
Barnet si bok:
Kvart barn har ein perm der personalet dokumenterer borna sine opplevingar og kompetanse i bilete
og tekst. Her vert det òg samla materiell frå ulike formingsaktiviteter. Permen følgjer barnet gjen-
nom heile barnehagetida slik at ein kan sjå barnet si utvikling frå småbarn til førskulebarn. Barnet
kan sjølv bla og fortelja frå permen som visualiserer og hjelper barnet når det skal få oversikt over
eigne sterke sider.
Dokumentasjon
Dokumentasjon er ein viktig del av arbeidet, og eit nyttig reiskap i barnehagen. Det synliggjer kva
borna opplever, lærer og kva me gjer i barnehagen.
Me heng opp vekeplanen i garderoben. I dagboka i garderoben skriv me litt om ”dagen i dag” .
Dagen i dag skal gje dykk foreldre eit lite innblikk i kva me har gjort i løpet av dagen. Dette er også
ei bok som de kan bla igjennom saman med borna dersom de ønskjer det
De vil få utlevert månadsbrev ein gong i månaden der me skriv litt tilbakeblikk/evaluering på
månaden som har gått, og kva me har tenkt å gjere den neste månaden. Me sender ut skriv og
månadplan på mail, så alle må levere inn mailadresse i byrjinga av barnehageåret, eller så fort som
OG FÅ SJØLVTILLIT OG LYST TIL Å LÆRA VED Å UTVIKLA SINE
POTENSIALER (Howard Gardner)
15
mulig om det blir noen forandringar.
Kvar avdeling har eige fotoapparat som me brukar når me er på turar, i leik, kvardagsaktiviteter,
eller ulike prosjekt.
Kvart born får sin eigen perm når dei byrjar i barnehagen. Her set me inn bilete som me tar, skriv
litt om kva me har gjort og spesielle hendingar borna har vore med på. Permen kjem til å følgje
barna til dei andre avdelingane, og vert forhåpentlegvis eit kjekt og kjørt minne frå tida i
barnehagen.
Evaluering
Me evaluerer fortløpande gjennom heile året. Dette gjer me på pedagogisk leiar møte, personal –og
avdelingsmøter, og under og etter aktivitetar. Me har og ein felles evalueringsperm som me brukar
etter forskjellige arrangement. Tilbakemeldingar frå borna, og dykk som foreldre vil og vere ein
naturleg del av evalueringsprosessen. Dette vil me ta med oss vidare i planleggingsarbeidet av nye
tema og prosjekt.
Kven Kva Korleis Når Barna og personalet
Komiteen.
Emnearbeid
Felles arrangement
Gjennom samtaler og
observasjonar.
Ped.leiar,- avdeling og
personalmøter
Evalueringsdokument
til felles perm
Fortløpande
Evalueringsmøter
etter arrangement
Foreldre Barnehagetilbodet Kommunalt
vurderingsverktøy.
Foreldre vert oppringt
av ekstern intervjuar
1 gang i året.
Ped.leiar i samarbeid
med personalet
Barneobservasjonar Fortløpande
observasjonar
Alle med-skjema
Jamleg gjennom
barnehageåret
Overgangsplan barnehage-skule I 2009 vart det sett ned ei gruppe , på tvers av barnehagen og skule, som fekk i oppgåve å utarbeide
ein overgangsplan som skulle sikre ein betre og kvalitetsikra samanheng mellom barnehage og
skule. I gruppa var det representantar frå skule og barnehage.
Både barnehage og skule har eigne rammeplanar og eigne lovverk med forskrifter
- Rammeplan for barnehage ( m temahefter)
- Kunnskapsløfte for grunnskulen.
Plangruppa har i tillegg støtta seg til kartleggingsmateriellet.
- Tras ( språk)
16
- Mio ( matematikk)
- Alle med ( generell utvikling)
I planen er det blant anna overgangsark som syner kva barnehagen legg vekt på innan følgjande
fokusområde:
- Sosial
- Språkleg
- Matematisk
- Motorisk meistring og utvikling’
Målet med planen er at skulen skal få meir kunnskap om kva me i barnehagen arbeider med. Det er
laga tilsvarande ark frå skulen si side slik at me har informasjon om kva dei arbeider med i 1 klasse
i same fokusområde/ fagområde.
Planen skal leggast ut på Radøy kommune sine nettsider.