CAPPELEN DAMM

Vekst for skolebarn

Å arbeide med barn i alderen seks til tolv år

Vekst for skolebarn handler om å arbeide i skole og i skolefritidsordning. Vi har her

samlet fagstoff som er knyttet til barn i alderen seks til tolv år. Du skal ved hjelp av en

kombinasjon av teori, erfaringer og oppgaver bli kjent med typiske trekk ved

skolebarnet, og skolen og skolefritidsordninga som arbeidsplass.

Oppgavene er knyttet til det praktiske arbeidet med barna i skolen og

skolefritidsordninga. Vi har laget oppgaver som vi håper kan gi deg inspirasjon til

undring og refleksjon. Oppgavene gir deg mange spennende innfallsvinkler for

læring: Vi har lagt vekt på ulike metoder som å lage brosjyre, veggavis, modeller,

utstillinger, tegneserie, intervjue fagpersoner i arbeidslivet m.m. I tillegg har vi lagt inn

lenker til aktuelle hjemmesider på Internett. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er

ansvarlig for innholdet eller varigheten av disse eksterne nettsidene.

Når du jobber med oppgavene, er det viktig at du tenker tverrfaglig. Det betyr at du

må besvare oppgavene med fagstoff fra alle de tre programfagene der det er

naturlig. Etter hvert som du får mer kunnskap innenfor de ulike programfagene, vil du

kunne gjøre nye og bedre refleksjoner om det arbeidet du utfører og den teorien du

benytter til å begrunne arbeidet med.

Vekst for skolebarn vil passe godt for deg som har arbeidslivserfaring i Prosjekt til

fordypning. Vårt mål er at heftet skal forberede deg, og gi deg gode kunnskaper og

innsikt i hva det vil si å jobbe som barne- og ungdomsarbeider for skolebarn. De

fleste av oppgavene er knyttet til arbeid i SFO. Det er fordi det er i SFO du kan få

mulighet til mer selvstendig jobbing, og det er der du vil bli mer delaktig i planlegging

og tilrettelegging.

Oppgavene er knyttet til målene i fagplanen for Vg2 og Vg3 for barne- og

ungdomsarbeiderfag. Det er ikke tenkt at du skal gjennomføre alle oppgavene mens

du går på Vg2. Derfor håper vi at dette nettstedet også vil være en ressurs for deg

mens du går på Vg3.

Vi ønsker deg lykke til!

CAPPELEN DAMM

Grunnopplæringen i Norge

For at Norge skal være med i den internasjonale konkurransen, er det et stadig

økende behov for heving av befolkningens kompetanse og kunnskapsnivå. På 1990-

tallet hadde vi Reform-94 og L-97. Reformene har ført til dramatiske endringer i den

norske skolen:

Økt undervisningstimer på barnetrinnet

Innføring av skolefritidsordninger

Seksåringene inn i skolen

Ti års obligatorisk grunnskole

Rett til tre år i videregående skole

Felles læreplan for grunnskole og videregående skole

I 2005 ble reformen Kunnskapsløftet innført.

Kunnskapsløftet

Norsk skole reguleres i dag av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en reform som

har som mål at skolebarn skal kunne hevde seg bedre på den internasjonale

arenaen både kunnskapsmessig og kompetansemessig. Les om Kunnskapsløftet på

Kunnskapsdepartementets hjemmesider:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/andre/Kunnskapsloeftet.html?id=1411

Se også rundskriv F-13/04: Dette er Kunnskapsløftet:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rus/2004/0016/ddd/pdfv/226866...

I Kunnskapsløftet ligger det klare forventninger om at elevenes grunnleggende

ferdigheter skal styrkes.

De grunnleggende ferdighetene er:

Å kunne uttrykke seg muntlig

Å kunne lese

Å kunne regne

Å kunne utrykke seg skriftlig

Å kunne bruke digitale verktøy

Som du ser er ikke dette nye ting i den norske skolen. Det som er nytt er at det

satses systematisk på lese- og skriveopplæringen allerede fra første trinn i

grunnskolen. Videre er fag som teknologi og design innført som et tverrfaglig emne

CAPPELEN DAMM

på barne- og ungdomstrinnet. Også filosofi kan være et skolefag. Skolene oppfordres

til å legge til rette for økt fysisk aktivitet og til å bevisstgjøre elevene om verdien av

riktig kosthold og ernæring.

I Kunnskapsløftet står blant annet dette:

Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles

videre – slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte

kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for

et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot skal bli tydeligere. Elevenes og

lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale

rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast.

1.

Hvilke tanker gjør du deg når du leser teksten ovenfor om hvilket pedagogisk

grunnsyn som ligger bak Kunnskapsløftet?

Læringsplakaten

Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som skal gjelde for alle

skoler.

Ifølge læringsplakaten skal skolen og lærebedriften:

gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner

og talenter individuelt og i samarbeid med andre

stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og

nysgjerrighet

stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne

læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling

og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til

demokratisk forståelse og demokratisk deltakelse

legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og

lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av

utdanning og framtidig arbeid

fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse

bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og som forbilder

for barn og unge

CAPPELEN DAMM

sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse,

trivsel og læring

legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes /foresattes

medansvar i skolen

legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en

meningsfull måte

Læringsplakaten, læreplanene for de ulike fagene samt Læreplanens generelle del

danner til sammen en enhet som er forpliktende og gjelder for alle skoler og øvrige

opplæringssteder.

2.

Les punktene i læringsplakaten. Hva tror du blir de største utfordringene for deg som

barne- og ungdomsarbeider?

Utdanningsspeilet

Utdanningsspeilet en årlig publikasjon fra Utdanningsdirektoratet som viser statistikk,

forskning og analyser om grunnopplæringen. Skoleåret 2006–2007 preges av

innføringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen fører til en rekke endringer i

skolens innhold, struktur og organisering. Se Utdanningsspeilet 2006:

http://udir.no/upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2006/Utdanningsspeilet_2006.pdf

Heldagsskolen – framtidas skole?

Regjeringen har varslet om at den vil utvide skoledagen for de minste barna fra 21

timer til 28 timer i uka. I tillegg til å styrke basisfagene vil heldagsskolen innebære

mer fysisk aktivitet, leksehjelp samt et gratis skolemåltid for alle elever.

3.

Gjør deg kjent med debatten rundt heldagsskolen.

Nedenfor finner du noen artikler om heldagsskolen. Du finner flere på Internett.

http://www.utdanning.ws/templates/udf____14618.aspx

http://www.bt.no/meninger/leder/article360667.ece

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070524/NANYHETER/105240301

/...

http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medi

er/...

CAPPELEN DAMM

http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medi

er/...

4.

Hva mener du om heldagsskole?

Tid til undervisning er ikke det samme som tid til læring. Elevenes læring har

sammenheng med innholdet i undervisningen og læringsmiljøet i skolen. Tid til

undervisning er bare en av en rekke faktorer som påvirker elevenes prestasjoner.

5.

Tror du en øking av timetallet i skolen vil øke elevenes kunnskaper i

basisferdighetene?

6.

Finn bevis for påstanden nedenfor.

Påstand Bevis

Økt tid til undervisning vil gi positive utslag faglig og trivselsmessig

7.

Vil innføring av heldagsskolen føre til at barnas fritid blir mindre?

Prinsipper i norsk skole

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i norsk

skole. Rett til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle er

målsetningen for opplæringen i Norge.

Alle elever har utviklingsmuligheter, og alle har krav på at nettopp det blir tatt på

alvor.

Det betyr at vi endrer systemet rundt elevene og tilpasser opplæringstilbudet til den

enkelte.

CAPPELEN DAMM

Prinsippet om inkludering er noe som gjelder alle. Det handler om å utvikle kvaliteten

av opplæringen – av organisering, av arbeidsmetodene, av sosiale og kulturelle

forhold og de resultatene man når.

Opplæringsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Opplæringsloven slår fast at alle skal få tilpasset opplæring. Elever som ikke får

forsvarlig utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak.

Det skal da utarbeides en sakkyndig vurdering, og det skal utarbeides en individuell

opplæringsplan (IOP). Foreldre og elever skal trekkes med i arbeidet og planen skal

evalueres hvert halvår.

Sosial og helsedirektoratet har laget en veileder til individuell plan:

http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_29619

Prinsippet om inkludering kommer til uttrykk blant annet ved at opplæringsloven

bestemmer at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de sokner til.

Elever med særskilte behov for opplæring som får spesialundervisning etter

enkeltvedtak, vil kunne kreve slik opplæring ved hjemmeskolen. Ut fra den enkelte

situasjon kan kommunen tilby opplæring ved en annen skole, når dette vurderes som

bedre for eleven.

En inkluderende skole er en skole med tilpasset opplæring for alle, og hvor alle føler

at de er en nødvendig og viktig del av fellesskapet, og hvor det forventes at alle skal

yte til fellesskapet etter egne forutsetninger. Det er en skole der alle elever skal få

personlig utbytte i form av selvtillit, innsikt, dyktighet, holdninger, kunnskaper og et

sosialt nettverk. Å gi barn en følelse av tilhørighet er av stor betydning for barnets

personlighetsutvikling.

8.

Hvordan vil du definere en inkluderende skole?

Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for organisering av

opplæringstilbudet og også for organisering av PP-tjenesten. Skulle foreldrene mene

at opplæringstilbudet ikke er godt nok og ikke er i samsvar med loven, har de

klagerett til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommuner og

fylkeskommuner.

CAPPELEN DAMM

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

PP-tjenesten (PPT) er kommunens sakkyndige instans som skal trå til når skolen

trenger bistand. Når kommunens kompetanse ikke strekker til, kan Statped (Statlig

spesialpedagogisk støttesystem) kontaktes. Statped er et nasjonalt tjenesteytende

system som skal bistå skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for

barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov.

http://www.statped.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=13302&epslanguage=N

O

Sosial utjevning

Siden tidlig på 1900-tallet har det vært et ønske at den norske skolen skulle bidra til

sosial utjevning.

Forskere som har sett på skoleprestasjoner i Norge fra 1970-tallet og fram til i dag,

mener at skolen ikke har nådd målet om sosial utjevning. Det hevdes at uansett

hvordan skolen har vært organisert, har de samme sosiale gruppene kommet dårlig

ut med tanke på læringsutbytte. Fortsatt viser det seg at det er en sterk sammenheng

mellom foreldrenes ressurser og elevenes skoleprestasjoner.

Forskningsrapporten ”Forskjell på folk – hva gjør skolen?”, NIFU Steps – 2006, viser

at barn som lykkes i den videregående skolen har gode karakterer fra grunnskolen,

høye utdanningsambisjoner og lite fravær.

Se rapporten her:

http://nifu.pdc.no/publ/index.php?sid=83407&t=R

9.

Hvordan stemmer dette overens med dine erfaringer fra skolen? Hvilke tanker gjør

du deg om dette?

Se regjeringens planer for sosial utjevning:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/p30008804/...

Leksehjelp

Elevenes mulighet til å få hjelp med leksene hjemme varierer. Ved å innføre

organisert leksehjelp mener man i dag at man kan lykkes i større grad med å utjevne

virkningene av ulikhetene i foreldrenes bakgrunn.

CAPPELEN DAMM

Utdanningsdirektoratet har satt i gang en kartlegging av utbredelse av leksehjelp i

norsk skole. Les om Prosjekt Leksehjelp:

http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2635

10.

Tror du skolen kan være med på å jevne ut de sosiale forskjellene som er i

samfunnet?

11.

Hvilke forutsetninger tror du må være tilstede for at det skal kunne skje?

12.

Hva mener du skolen kan og bør ta ansvar for i denne sammenheng?

13.

Forklar begrepene sosial utjevning, likhet, likeverd, tilpasset opplæring.

”Det er positivt at regjeringen vil styrke leksehjelpen, men dette må ikke frata

foreldrene en viktig arena for medvirkning i barnas læring”

Loveleen Rihel Brenna, leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=38865

14.

Hvilke konsekvenser kan det få for skolens samarbeid med foreldrene at det innføres

leksehjelp på skolen? Tror du foreldrenes engasjement blir mindre?

15.

Kan innføring av leksehjelp føre til at foreldrene mister innsikt i barnas utvikling?

16.

Er det å innføre leksehjelp en måte å frata foreldrene deres foreldreansvar på?

CAPPELEN DAMM

Å være skoleassistent i grunnskolen

17.

Nedenfor er det ramset opp det som kan være oppgaver for en skoleassistent. Skriv

ned hva du tror det vil bety for deg – hva du faktisk skal gjøre:

Arbeidsoppgaver: Hva jeg skal

gjøre:

Hjelpe funksjonshemmede i deres daglige gjøremål

Oppmuntre elever til å klare praktiske og teoretiske

oppgaver

Vise elever oppmerksomhet og være kontaktperson

Bli kjent med elevenes hjemmemiljø

Samarbeide med lærerne og foreldrene til elevene

Være voksenkontakt

18.

Du er ansatt som skoleassistent og har fått i hovedoppgave å følge opp Mia som er

rullestolbruker. Hun skal gå i SFO, og du skal ha oppfølgingen av henne der også.

Lag en oversikt over hvilke arbeidsoppgaver du tror du kommer til å få i forbindelse

med Mia både i skolen.

19.

Å være skoleassistent kan også være å følge opp barn med lærevansker og/eller

atferdsvansker. Du vil da ofte inngå i et samarbeid med lærer og PPT. En

hovedoppgave her vil være å oppmuntre eleven til å klare praktiske og teoretiske

oppgaver. Intervju en klassestyrer på barnetrinnet og finn ut hva som forventes av

deg som BUA i dette arbeidet – hvilke faglige og personlige krav som stilles til deg.

CAPPELEN DAMM

Ulike typer skoler

Frie skoler – frie valg

I Norge er det etter hvert blitt et stort mangfold av private og alternative skoler, det vi

kaller friskoler. Dette gjør at elever og foreldre/foresatte kan velge andre skoler enn

den offentlige skolen. I 2006/2007 var det i Norge registrert 288 frittstående skoler

med til sammen nesten 30 000 elever.

20.

Når en spør elever og lærere om hvorfor de har valgt en privat skole eller friskole,

svarer mange at det gir både elever og lærerer større valgfrihet. Hva tror du menes

med det?

21.

Hvilke andre konsekvenser (positive eller negative) tror du det kan ha for den

offentlige skolen at elever velger å gå på private skoler eller friskoler?

Noen av de mest kjente friskolene i Norge er:

Steinerskolen www.steinerskolen.no

Montessoriskolen http://www.montessori.no/

Livssynsskoler www.kff.no/index.cgi

Internasjonale skoler

22.

Gå inn på nettsidene til Steinerskolen og Montessoriskolen og se om du kan finne ut

hva som skiller disse skolene fra hverandre og fra den offentlige skolen.

CAPPELEN DAMM

Skolefritidsordningen

SFO er et tilbud før og etter skoletid til barn i 1. til 4. klasse og for barn med spesielle

behov i 1. til 7. klasse. Innhold og virksomheter skal preges av barns behov for lek,

kulturaktiviteter og sosial læring. Tjenesten er hjemlet i opplæringsloven § 13.7 som

sier:

SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder,

funksjonsnivå og interesser hos barnet. Funksjonshemmede barn skal gis gode

utviklingsmuligheter.

SFO organiseres ulikt rundt omkring i landet. Det vanligste er at det er lagt til

skolene.

23.

Intervju en styrer i SFO og finn ut dette:

Hvordan er SFO organisert?

Hva slags utdanning har de som arbeider der?

Hvor mange voksne er ansatt, og hvor store stillinger har de?

Hvor mange barn er det der fra de ulike klassetrinnene 1.–4. klasse?

Hva slags utdanning har SFO-lederen?

Er det noe formelt samarbeid mellom skole og SFO?

Hva samarbeider skole og SFO om?

Hvem er ansvarlig for økonomien i SFO?

Hvordan finansieres driften av SFO?

Hvordan er dagen organisert i SFO?

Har SFO tilbud om organiserte aktiviteter (for eksempel svømming, skiskole

og lignende)? Koster det noe ekstra å delta i slike aktiviteter?

Får barn som ikke går i SFO, tilbud om å delta i noen av de organiserte

aktivitetene?

Samarbeider SFO med andre kommunale eller private organisasjoner eller

institusjoner? Hva samarbeider de i så fall om?

Hvilke påvirkningsmuligheter har foreldre på innholdet i SFO?

Hvordan er SFO tilpasset ulike typer funksjonshemninger?

CAPPELEN DAMM

Nettverket for SFO er et landsomfattende nettverk for skolefritidsordninger. Der finner

du mange interessante artikler om arbeidet i SFO:

http://www.sfonett.no/nyheter.asp

Fri tid – tid til hva?

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og

forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn

som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de

ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker

store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en

begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra

organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært

interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville

gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye

eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i

naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper

om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les

mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og

forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn

som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de

ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker

store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en

begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra

organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært

interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville

gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye

eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i

naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper

om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les

mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

CAPPELEN DAMM

24.

Om du hadde hatt mer fritid – hva ville du brukt den til?

Fritidspedagogikk

Begrepet fritidspedagogikk er lite brukt i Norge. Begrepet bygger på

kunnskapsområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi og antropologi. Dette faget

beskjeftiger seg i hovedsak med fritidsarenaen. Faget har å gjøre med mål, metoder

og innhold innenfor både det frivillige organisasjonsarbeidet og det profesjonelle

miljøarbeidet på fritidsarenaen. Dette vil konkret si lederarbeid i barne- og

ungdomsorganisasjonene og lønnet arbeid i skolefritidsordninger og klubber.

Hovedmålet er å forstå mer av vanlige barns og ungdommers atferd i deres fritid.

Et viktig prinsipp i fritidspedagogikken er barns selvforvaltning og rett til egne

”prosjekter”. En definisjon på begrepet selvforvaltning er:

Selvforvaltning er individets vilje og evne til å skape sitt eget liv og øve innflytelse på

sine livsomstendigheter i et ansvarlig og solidarisk samarbeid med andre likeverdige

mennesker.

Espen Jerlaug.

I praksis vil det si at barnet skal ha innflytelse på sin egen fritid. Det innebærer at

personalet må lage fleksible planer for hverdagen og at de må være åpne for innspill

fra barna.

25.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO.

26.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO.

Nedenfor er det listet opp fire hovedområder som er viktige i fritidspedagogikken.

Forklar begrepene og beskriv med eksempler hva det faktisk vil si for det daglige

arbeidet i SFO:

sosialisering

kjønnssosialisering

barnas egen kultur

oppvekstkår

CAPPELEN DAMM

SFO må gi barn mulighet til å utvikle seg både sosialt og personlig. Som BUA må du

respektere barns behov for fritid og for å slappe av og la dem få tid til å velge selv i

tett samspill med kamerater og voksne. Samtidig skal SFO være et tilbud som er

både innholdsrikt, variert og lærerikt.

Valg av fritidsaktiviteter kan også fortelle om ”hvem vi er”, samtidig med at de

aktivitetene vi velger og de menneskene vi omgås i fritiden vår vil være med på å

forme oss som mennesker. Dette gjelder både barn og voksne. Barn som går i SFO

må få dyrke vennskap med både barn som er i SFO og barn som bor i nærmiljøet. Av

den grunn er det viktig at SFO kan tilby aktiviteter som ungene opplever som

meningsfulle sammen med mennesker de ønsker å være sammen med. Det er ikke

den tiden barn bruker på SFO som er vesentlig, men hva de fyller tiden med. Som

BUA er det viktig at du respekterer at barn har rett til fritid, til å dyrke sine interesser

og til å leke eller bare hygge seg sammen med venner.

For at SFO skal kunne tilby barn et slikt tilbud, må SFO ha hensiktsmessige lokaler

og utearealer som understøtter formålet og innholdet i SFO.

27.

Finn ut om det finnes nasjonale normer for krav om bemanning, areal og innhold i

SFO.

28.

Lag en skisse over den ideelle utelekeplassen på ”din” SFO – den uteplassen som

gjør at barn vil ut uansett vær. Tegn inn på skissen hvor du vil ha plassert forskjellig

typer utstyr, hva slags underlag det skal være forskjellige steder, trær, busker, kratt,

skog, åpne plasser, mulighet for å gjemme seg litt bort osv. Husk å være kjønns- og

aldersrelatert. Denne skissen kan med fordel lages i pappmasjé og males.

Foreldrebetaling

Noen foreldre tar barna ut av SFO fordi prisene er for høye. Siden staten sluttet å

øremerke midler til SFO i 2003, har foreldrebetalingen økt og andelen barn i SFO har

gått ned.

Det er store ulikheter mellom kommunene når det gjelder tilbudet til barn. Mange

foreldre velger å la være å benytte seg av tilbudet, da det blir for dyrt. Høy

foreldrebetaling vil forsterke sosiale forskjeller ved å utelukke barn fra leksehjelp og

tilbud som er av betydning for barns språklige og sosiale utvikling.

CAPPELEN DAMM

Les artikkelen om foreldrebetaling i Dagsavisen:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article258030.ece

29.

Hva mener du om at barn som ikke har foreldre som betaler for seg også skal være

velkommen i SFO?

30.

Når du vet hvor viktig det er for barn i SFO-alder å ha venner, er det da riktig av SFO-

ansatte å stenge barn i nærmiljøet ute fra SFO?

Å være BUA i SFO

Skolefritidsordning er et omsorgs- og fritidstilbud for småskolebarn før og etter

skoletid, i eller i nærheten av skolens lokaler. Det betyr at du skal bidra til å ivareta

barnas behov for tilsyn og omsorg i deres fritid. Fritid er den tiden barna selv skal

kunne bestemme hva de vil gjøre, og hvem de vil være sammen med. Du som BUA

skal hjelpe barn i SFO til å bli selvstendige og ansvarlige mennesker. Det er viktig for

barna at de føler at du aksepterer at de er av ulikt kjønn og ulik alder og at de av den

grunn foretrekker ulike former for lek og aktiviteter. Det betyr at personalet i SFO må

være både kjønns- og alderssensitiv.

Det er også viktig at personalet er i stand til å tilrettelegge et miljø som imøtekommer

ulike leke- og aktivitetsformer som tar utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. Husk at

dette gjelder både for inne- og utemiljøet.

Som barne- og ungdomsarbeider er du en viktig del av miljøet og stemningen i SFO.

Miljøet og stemningen er avgjørende for barnas trivsel og lyst til å utfolde seg med de

aktivitetene som SFO har å tilby.

31.

Hvilke kunnskaper må du ha for å kunne utføre jobben som BUA i SFO?

CAPPELEN DAMM

32.

Nedenfor er det listet opp det som kan være arbeidsoppgaver for en BUA i SFO.

Etter hvert av punktene fyller du ut med hva du tror dette vil si i praksis – hva du

faktisk skal gjøre:

Arbeidsoppgaver: Dette må jeg gjøre:

gi barn mulighet for sosial læring:

gi barn mulighet for å praktisere omsorg for hverandre:

planlegge, lede og gjennomføre ulike aktiviteter:

samarbeide med skolen:

bruke mulighetene i nærmiljøet:

bruke kunnskapene dine til barns beste:

33.

Ta for deg dagsrytmen i SFO og se på de ulike gjøremålene gjennom en vanlig SFO-

dag. På hvilken måte kan du bruke dagsrytmen som et redskap for å jobbe med

barnas selvstendighet og evne til å ta ansvar?

Eksempel på dagsrytme: Barnet kan delta i/utføre oppgaver:

Morgenåpent – frilek/frokost

Barnet går over i skolen

Innsjekk på SFO etter skoletid

Frilek/lekser

Måltid

Lek ute/inne/ulike aktivitetstilbud

SFO slutt

Å arbeide pedagogisk i skolen og SFO

Pedagogikk – et relativt begrep

Pedagogikk betyr læren om oppdragelse og undervisning.

Les mer om pedagogikk: http://no.wikipedia.org/wiki/Pedagogikk

Det finnes mange syn på hva som ligger i begrepene oppdragelse og undervisning –

det kan variere fra person til person og ikke minst fra kultur til kultur. Det betyr at det

CAPPELEN DAMM

som er viktig og riktig for en person eller i en kultur, kan være noe ganske annet for

en annen person i en annen kultur. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det vil

derfor være naturlig at elevene og foresatte har et mer mangfoldig syn på

oppdragelse og undervisning enn for bare få år siden.

34.

Tenk deg at du kommer hjem fra skolen en dag og får beskjed om at du må flytte

med familien din til India. Hva tror du vil være viktig for deg med hensyn til valg av

skole?

Oppdragelse – grensesetting

Oppdragelse og grensesetting handler mye om etikk: om hva som er tillatt, og hva

som ikke er tillatt.

35.

Hva legger du i begrepene oppdragelse og grensesetting?

36.

a): Hva skal tillates og ikke tillates av slik språkbruk blant barn? Er det forskjell på om

barnet bruker slike ord mot voksne enn når de bruker dem mot andre barn?

b): Lytt til barn i frilek i SFO. Hvor mange ganger i løpet av for eksempel to timer

registrerer du denne typen språkbruk?

37.

Tenk på situasjoner fra din egen skolehverdag og trekk fram situasjoner hvor

det ble satt grenser som var tydelige og på sin plass

det ikke ble satt grenser, men det burde vært gjort

situasjonen ble oversett, og det var greit

38.

Det har vært skidag på skolen, og mange av barna på SFO vil gå på ski i utetiden.

Det er ikke sagt noe til barna om at de ikke har lov til å bruke staver. Mange av barna

faller, og du og en assistent er med, og dere ler når barna faller. En 3. klassing faller,

dere ler, og han blir sint og stikker deg med staven. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

CAPPELEN DAMM

39.

En gruppe barn har løpt inn selv om de skal være ute. Du går inn for å få dem ut. De

nekter å gjøre som du sier. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

40.

Du er BUA på SFO, og du er ganske ny. Som nyansatt har du ikke blitt så godt kjent

med alle barna ennå, og du har ikke full oversikt over hva de andre ansatte tillater

eller ikke tillater. Du er med en gruppe 3. og 4. klassinger og sparker fotball – du er

dommer. Du blåser fordi du synes Jonas takler Marius stygt. Jonas blir rasende og

hyler ”hore” til deg. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

41.

a): Finn eksempler på de tre oppdragerholdningene autoritær, la-skure og

demokratisk.

b): Hvordan viser filmen at modell-læring er sentralt ved grensesetting?

42.

I filmen er det flere eksempler på fysisk avstraffelse. Tidligere var det mer vanlig med

fysisk avstraffelse enn det er nå. Nå er det forbudt. Bruk eksempler fra filmen og

begrunn hvorfor det nå er forbudt.

43.

Hva vil du legge vekt på når du skal sette grenser og oppdra barn i alderen seks til

tolv år?

Det flerkulturelle samfunnet

Barn fra etniske minoriteter kan føle seg diskriminert når de får særbehandling på

grunn av sin etniske bakgrunn. De kan oppleve det som en bekreftelse på at læreren

eller personalet i SFO oppfatter dem som ”faglig svakere” eller at de er mer

”hjelpetrengende ”enn andre elever. Samtidig er det elever som føler at skolens

personale skal ta mer hensyn til dem, at de synes det er urettferdig når det blir stilt

samme krav til dem som til andre elever.

44.

Drøft de ulike synspunktene. Beskriv hvilke handlinger du mener er viktige som BUA i

denne sammenheng.

CAPPELEN DAMM

45.

Hvordan kan skole og SFO bidra til at foreldre fra minoritetskulturer får forståelse for

og innsikt i den pedagogiske virksomheten på skolen?

46.

”Det er gjennom våre handlinger eller i praksis vi viser vår forståelse”. Kom med

praktiske eksempler som underbygger denne påstanden.

Fordom

Fordom betyr en dom, en oppfatning som er fattet på forhånd. Det kan være en

fordom overfor mennesker som er annerledes enn deg selv. Fordommer er i

dagligtalen et negativt ladet uttrykk. Vi er ikke alltid bevisst våre fordommer når vi

utfører en handling. Ofte er det først i ettertid at vi ser hva det var som styrte

handlingene våre.

47.

Skriv ned situasjoner fra egen praksis der du måtte revurdere dine fordommer.

48.

Som BUA vil du kunne oppleve at du møter barn eller ungdommer du har negative

følelser overfor. Hvordan kan du takle en slik utfordring i forhold til

barnet/ungdommen, deg selv, foreldre/foresatte og kolleger?

49.

Læreplanverket har mange flotte ord som likeverd, toleranse, fellesskap og

inkludering. Hvordan mener du at skolen og SFO kan imøtekomme innholdet i disse

ordene?

Læringsmiljø

Utdanningsdirektoratet har laget en informasjonsbrosjyre om elevens læringsmiljø.

Denne finner du her: http://udir.no/upload/Brosjyrer/Elevenes_skolemiljo_bokmal.pdf

50.

Gjør deg kjent med innholdet i brosjyren.

Utdanningsdirektoratet la høsten 2006 fram ”Elevundersøkelsen” – en undersøkelse

der nesten 300 000 elever i grunnskolen og videregående opplæring har gitt sin

vurdering av skolen, arbeidsmiljøet, undervisningsmetoder og lærerne.

CAPPELEN DAMM

Du kan lese mer om Elevundersøkelsen på: http://www.ung.no/art/?id=1557

og på utdanningsdirektoratets hjemmesider:

http://udir.no/upload/Rapporter/elevinspektorene/Elevundersokelsen_2006.pdf

Elevene gir uttrykk for at det er mye bråk og uro i klasserommet: 35 prosent av

elevene forteller at lærerne bare av og til kan starte med undervisningen like etter at

den skal ha begynt, og 30 prosent av elevene forteller at de forstyrrer andre elever.

Ifølge den nyeste PISA-rapporten om skoletilstanden i Europa er norske skoler blant

verstingene når det gjelder bråk i timene. Flere hevder at passive skoledager

provoserer fram uro og at mer aktivitet og lek er løsningen på uroproblemene i

skolen.

51.

Tror du det er sammenheng mellom hvordan skoledagen er organisert og den uroen

som er i klasserommet?

Det er skolens ansvar å legge til rette for fysisk aktivitet. Mye av barns fysiske

aktivitet foregår i skolegården. Skolegården er av stor betydning for elevene, og den

er viktig i forhold til opplevelsen av det å gå på skolen. Et kjennetegn på leken i

skolegården er at den er spontan, her er det barna som bestemmer. Det er viktig at

barns egen kultur får komme til uttrykk, som for eksempel paradishopping, hoppe

med tau eller strikk, ulike former for sang og klappeleker.

Skolegården bør betraktes som en helhet der elevene kan leke sammen på tvers av

kjønn og alder, samtidig som at det innbyr til både kjønns- og alderssegregering.

Skolegården må gi rom for mange aktiviteter, slik at elevene opplever den som et

sted hvor de har frihet til å drive med de aktivitetene de ønsker; i et spennende,

fantasirikt og variert miljø. Det er viktig at barn får gode opplevelser i forhold til fysisk

aktivitet, da det kan legge grunnlaget for en positiv holdning til egen kropp og

selvbilde.

52.

Noter i stikkordsform hva skolegården betydde for deg da du gikk i grunnskolen.

Det er stor enighet blant forskere at barn som leker ute i naturen får bedre

koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse enn barn som leker på

tradisjonelle lekeplasser. Personalet mener at mangfoldet i naturen gir barna mange

muligheter og utfordringer – som å klatre i trær, leke gjemsel, balansere på stokker.

CAPPELEN DAMM

53.

Finn ut hva Kunnskapsløftet sier om fysisk aktivitet.

Nærmiljøet

Gjennom nærmiljøet får barn styrket sin følelse av tilhørighet, identitet og selvfølelse,

noe som er grunnlaget for en sunn personlighetsutvikling. Det er derfor viktig for barn

og unge at de har et rekreasjons- og aktivitetstilbud i rimelig nærhet av bomiljøet.

Skal man skape et godt nærmiljø, er det viktig å se på nærmiljøet som en helhet.

Nærmiljøet skal gi gode oppvekstvilkår, det skal skape muligheter for utfordringer og

ta hensyn til barn og unges grunnleggende behov for trygghet, nærhet, kreativitet,

fysisk utfoldelse og opplevelser i fellesskap.

54.

Lag en beskrivelse av et barn du mener har dårlige oppvekstkår og et barn du mener

har gode oppvekstkår. Hvilke verdier mener du er sentrale når du beskriver

oppvekstkår?

Skolegården – en viktig del av nærmiljøet

Skolegården er ofte stedet der barn og unge i nærmiljøet oppholder seg på fritida når

skole og skolefritidsordning er avsluttet for dagen, og på fri- og helligdager. Dette må

også komme i betraktning når skolegården skal planlegges.

55.

Tenk deg at du er med i et kommunalt barne- og ungdomsråd. Kommunen skal

regulere et nytt boligfelt og har bedt dere komme med innspill om hvordan boligfeltet

bør utformes for å gi barn og unge best mulig oppvekstmiljø. Hvilke innspill vil du

komme med?

For at nærmiljøet skal bli best mulig er det viktig at barn som bruker skolegården får

komme med innspill på hvordan de vil ha den. Mange skolegårder er planlagt av

velmenende voksne som har glemt sin egen barndom.

56.

Lag en spørreundersøkelse om hvordan barn beskriver sin drømmeskolegård. Gjør

undersøkelsen blant barn på ulike klassetrinn og finn ut hvilke apparater og

muligheter til aktiviteter de ønsker.

CAPPELEN DAMM

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning i skole og SFO handler om at barna skal ha mulighet til å påvirke

sin egen hverdag. I grunnskolen er det naturlig at foreldrene er en aktiv part i dette

arbeidet. I Norge er det, i lov og forskrifter, slått fast at hver enkelt skole skal ha

klassekontakter, og et fellesorgan for alle foreldre på skolen (FAU). I tillegg kommer

et statlig rådgivende foreldreutvalg på nasjonalt nivå (FUG) (St.meld. Nr. 14 1997–

98). Skolens samarbeidsutvalg er sammensatt av en rekke grupper: lærere, andre

ansatte, elever, foreldre, rektor, og en kommunal representant. Samarbeidsutvalget

er utelukkende et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for partene i

skolesamfunnet. Det kan uttale seg i de fleste saker som gjelder skolen, men har ikke

formell beslutningsmyndighet.

Medvirkning dreier seg også om at de voksne ser hvilke aktiviteter som fenger og kan

være meningsfylte for aldersgruppen og derfor tilbyr denne type aktiviteter. Les mer

om brukermedvirkning i boka Vekst Kommunikasjon og samhandling eller på

Kommunal og regionaldepartementets hjemmesider:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/NOUer/2001/NOU-2001-

03/10/4.html?id=363309

I Elevundersøkelsen som ble lagt fram i 2006 hevder elevene at de har for lite

medbestemmelse i skolen og gir uttrykk for at de ønsker å være mer aktive

medspillere i skolehverdagen.

Elevene påstår at skolen er et ”liksom-demokrati” der elevene får lov til å prøve seg

på ting som ikke er så veldig viktig; som elevråd og tillitsverv. Elevorganisasjonen

krever tiltak for opplæring i medbestemmelse, involvering av elevene i læringen og,

ikke minst, motivasjon for både elever og lærere.

57.

Finn ut hvordan skolen du har praksis i har lagt til rette for brukermedvirkning.

Samarbeid

58.

Les historien Fredrik av Leo Lionni på side 171 i boka Vekst Yrkesutøvelse.

CAPPELEN DAMM

a): Sett dere i grupper og snakk om historien. Hva er budskapet i historien? Hva er

konflikten i historien? Hvordan er forholdet mellom figurene? Er det brukt noen

symboler i historien? Diskuter disse spørsmålene i gruppa.

b): Omskriv historien til en mer hverdagslig situasjon, for eksempel en situasjon med

en gruppe barn, ungdom eller skoleelever eller en familiesituasjon, og dramatiser

historien.

Et viktig prinsipp i arbeidet skal være at alle forslag fra gruppemedlemmene skal

prøves ut. Det er ikke tillatt å avvise noen forslag før de er prøvd ut.

c): Beskriv dine personlige erfaringer fra arbeidet:

Hva var din holdning til de andre gruppemedlemmene før arbeidet startet:

Hadde du et positivt syn på alle – eller var det noen du ikke hadde så lyst til å

arbeide med?

Endret dette bildet seg underveis?

Klarte dere å få fram de positive ressursene hos alle deltakerne?

Før arbeidet starter, skal alle gruppemedlemmene intervjue hverandre om hva hver

enkelt har av interesser, ressurser eller talenter som kan være positivt for

gruppearbeidet og dramatiseringen. Gruppene viser dramatiseringene sine for

hverandre.

59.

Når en du ikke liker så godt, er uenig med deg, klarer du da å skille person og sak?

60.

Hvordan ser du for deg at samarbeidet med dine framtidige kollegaer blir? Noter først

hvordan du ønsker det skal bli, etterpå skriver du ned hvilke utfordringer et slikt

samarbeid kan innebære.

61.

For at barn skal oppleve helhet og sammenheng i hverdagslivet er det viktig med et

nært samarbeid mellom hjem og skole. Hva er det naturlig at skole og SFO

samarbeider om?

CAPPELEN DAMM

Alderstypiske trekk fra seks til tolv år

Det er viktig å være klar over at det er et stort aldersspenn fra seks til tolv år. Også

innenfor samme alderstrinn kan forskjellene i utvikling være store. Noen kommer i

puberteten allerede i tiårsalderen, mens andre ikke begynner å forandre seg før i

tretten–fjortenårsalderen.

Databarnet

For mange barn er videospill og datamaskiner en viktig del av hverdagen. Gjennom

dem kan barna lære mye som de vil ha nytte av senere i livet. Barn som har tilgang til

Internett, får åpnet en ny verden av muligheter med tilgang til store mengder

informasjon. Små tastetrykk på datamaskinen kan hente inn spennende informasjon

om alle tenkelige temaer. Her kan en med litt kunnskap få nyttig hjelp både til

prosjektarbeid og forskjellige typer temaoppgaver.

For mye og ensidig bruk av datamaskinen kan føre til at barn blir passivisert og

hindret i å være kreative. De blir så vant til å bli fôret gjennom en skjerm at de

glemmer hvordan det er å leke. Undersøkelser tyder dessuten på at det er skadelig å

sitte i timevis foran en skjerm. Det kan føre til konsentrasjonsvansker og

søvnproblemer. Informasjonsflyten kan også bli så stor at den blir vanskelig å

sortere. Men her som i mange andre av livets forhold, gjelder det å utnytte de positive

mulighetene og redusere farene for bruk av datamaskinen på en negativ måte.

63.

Hvilke utfordringer medfører skolestart for en seksåring?

64.

Hva karakteriserer barn i seksårsalderen fysisk sett?

65.

Snakk med barn i ti–tolvårsalderen og spør dem hva de gjør i fritiden. Samler de på

noe? Hva slags bøker leser de? Hvilke organisasjoner eller andre fritidstilbud er de

med i? Hva slags fjernsynsprogram er mest populære?

CAPPELEN DAMM

66.

Er det forskjell på hva gutter og jenter er opptatt av? Hva gjorde du selv i denne

alderen?

67.

Hva kan du gjøre for å styrke arbeidsevnen til skolebarna?

68.

List opp alderstypiske trekk hos skolebarnet.

Barn og fjernsyn

Fjernsyn og video opptar stadig mer av barns tid. Fra småbarnsalderen av øker tiden

barna bruker på fjernsyn jevnt til den når en topp i alderen fra ni til fjorten år. En

grunn er at barn i denne alderen gjerne ser både barne- og voksenprogrammer. Det

gir status å ha sett bestemte voksenprogrammer, spesielt dem som går sent på

kvelden. Gruppepresset har allerede begynt i denne alderen, og barna vil gjerne se

programmer som «alle de andre får se».

Lesing

Interessen for å lese varierer mye fra barn til barn. Noen sluker alt de kommer over,

og kan sitte i timevis med nesa i en bok. Andre leser ikke mer enn de er absolutt nødt

til, kanskje med unntak av tegneserier.

Ofte leser barn seriebøker av samme forfatter. De blir kjent med personene og følger

dem fra opplevelse til opplevelse. Bøker som handler om mysterier og etterforskning,

er gjerne svært populære. Det samme er faktabøker om de mest forskjellige emner.

Bøkene åpner døra for barna inn til de voksnes verden, og fantasien får næring.

Gjennom lesningen utvider barna ordforrådet sitt og forståelsen av verden.

Samlemani

Barn samler på alt mulig. Det er ofte ikke tingene i seg selv som er viktige, men det

som kan gjøres med dem. Servietter kan for eksempel sorteres etter form og farge,

frimerker etter land, årstall og verdi. At barn liker å samle, henger sammen med den

intellektuelle utviklingen. Nå er de i stand til å sammenlikne flere ting og ordne og

systematisere dem etter bestemte prinsipper.

Fysisk aktivitet

I skolealderen har barna god kroppsbeherskelse og utnytter den i leker som krever

motoriske ferdigheter. Aktiviteter som å hoppe tau, spille fotball, gå på skøyter og

CAPPELEN DAMM

kjøre slalåm gir mulighet for utfoldelse og trener samtidig muskulaturen og evnen til å

koordinere forskjellige bevegelser. Barn liker å bruke kroppen sin og kjenne at den

fungerer.

Rolleleker glir i denne alderen ofte over i forskjellige gruppeaktiviteter. Politi og røver,

cowboy og indianer, gjemsel, sisten og andre barneleker er stadig like populære i

mange miljøer. Hva slags leker som er mest brukt, avhenger av hvor i landet en bor.

Lekene blir overført fra den ene generasjonen barn til den neste. Mange av disse

lekene har innviklede regler som alle må følge. Slik styrker leken samfølelsen og

gruppetilhørigheten.

Å tenke og forstå

Barnet lærer nå å dra logiske slutninger og forstår hvordan ting henger sammen på

en ny måte. Førskolebarnet oppfatter ting på sin egen måte og har liten forståelse for

årsak og virkning. Hvis barnet faller ned fra kjøkkenbenken mens det holder på med

å stjele sjokolade i skapet, tenker førskolebarnet at det falt ned fordi det ville gjøre

noe galt. Slik tenker ikke det eldre barnet. Nå har det lært å se sammenhenger og

lovmessigheter og forstår at det falt ned fordi det var uforsiktig.

Måten barnet tenker på, er bundet til konkrete situasjoner. Evnen til abstrakt tenkning

er ikke utviklet ennå. Det er derfor barnet lærer å legge sammen ved å bruke

eksempler som 5 epler + 5 epler = 10 epler. Det forstår med utgangspunkt i konkrete

ting, senere kommer symbolene.

Når barnet har lært å forstå hva regler er, blir rettferdighet et viktig begrep. Både i

leken og på skolen er det viktig at alle blir behandlet likt. Denne

rettferdighetstankegangen er et skritt videre i forhold til den egosentriske

tankegangen som vi har sett kan prege førskolebarnet. Nå forstår barnet at de andre

har rett til de samme godene som det selv. En slik forståelse er grunnlaget for å

utvikle ekte medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Kjønnsidentiteten styrkes

Jenter og gutter i denne alderen leker som regel hver for seg. Jentene finner seg

gjerne en bestevenninne, mens guttene er sammen i grupper. Det er nå

kjønnsidentiteten vokser og blir styrket. Grunnlaget for kjønnsidentiteten ble lagt tidlig

i livet, men er ennå ikke ferdig utviklet. Mange kan oppleve en tvilrådighet og

usikkerhet på dette området før og under puberteten. For at et barn skal utvikle en

sunn tilfredshet med sitt eget kjønn, er holdningen til foreldrene og reaksjonene i

omgivelsene på det å være jente eller gutt viktig.

CAPPELEN DAMM

Interessen for det seksuelle blir større og større etter hvert som de nærmer seg

puberteten. I ti–tolvårsalderen er de først og fremst opptatt av hvordan seksualiteten

fungerer. Det er viktig at hjem og skole kan møte denne nysgjerrigheten på en åpen

og naturlig måte og gi saklig informasjon.

Personlighetens utvikling

På skolen handler det om å lykkes og om å mislykkes. I førskolealderen var

aktivitetene i seg selv det viktigste. På skolen får prestasjonene mer og mer vekt etter

som årene går. Barnet sammenlikner seg med andre og er opptatt av å få bekreftet

at det kan noe og duger til noe. Selvfølelsen til barnet er svært sårbar i denne

perioden, og det strever etter å få ros og anerkjennelse. Ros eller ris fra læreren,

beundring eller forakt fra kameratene setter dype spor. Er jeg en som kan noe, eller

en som mislykkes?

Barn har forskjellige forutsetninger når det gjelder skoleprestasjoner. Noen lærer

lekende lett, mens andre trenger lang tid på en oppgave og kan tross strev og hardt

arbeid oppleve at de likevel ikke forstår. Derfor er det viktig at læreren gir oppgaver

med forskjellig vanskelighetsgrad, og at alle får støtte og oppmuntring for det de får

til. Hvis klimaet i klassen er varmt og aksepterende, kan barnet oppleve at det betyr

noe, selv om det ikke er så flinkt på skolen.

Særlig i de første årene på skolen har barnet en voldsom lærelyst. Leken glir over i

arbeid, og arbeidet har verdi i seg selv. Barnet leser og lærer fordi det er nysgjerrig

og vitebegjærlig, og det liker å fullføre oppgaver det har begynt på. Slik tilegner det

seg litt etter litt en mengde nye kunnskaper og ferdigheter.

Ifølge Erikson er det arbeidsevnen som utvikler seg i skolealderen. Hvis barnet stadig

blir stilt overfor oppgaver som det ikke mestrer, og for det meste møter negative

reaksjoner, er det fare for at det kan utvikle en følelse av mindreverd og å ikke

strekke til.

62.

Synes du at arbeidsevnen din ble styrket i barneskolen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Å begynne på skolen

Den første skoledagen er en stor begivenhet i barnets liv. Spent og forventningsfull,

men også litt redd og usikker møter seksåringen skolen. En ny livssituasjon har

begynt. Den skal vare i mange år framover.

CAPPELEN DAMM

Det første skoleåret går lek og læring i ett, og barnet får en myk overgang fra

barnehagen. Fortsatt er det lek, utfoldelse og tilrettelagte aktiviteter som står i

sentrum, og skoledagene er konsentrert rundt ulike temaer. Nye verdener åpner seg,

og barnet lærer å uttrykke seg gjennom tegninger, bevegelser, musikk og skapende

aktiviteter. Barn er forskjellige og har ulike forutsetninger, og overgangen blir derfor

vanskeligere for noen enn for andre. Sosialt sett er kanskje den største overgangen

at barnet nå blir del av en større gruppe barn, der det er færre voksne enn i

barnehagen til å gi kontakt og oppmerksomhet. Barnet må lære å tilpasse seg nye

regler og kunne vente på tur, mens læreren er opptatt med andre.

En tid i forandring

Når barnet nærmer seg seksårsalderen, er det ifølge Erikson på vei over i en ny fase:

Arbeidsevne eller mindreverdsfølelse. Skolealderen står for døra med alle de

utfordringene og pliktene det fører med seg. Som alle overgangsperioder er også

seksårsalderen gjerne en vanskelig tid. Vi skal nå se hvordan livet kan arte seg for

den som nærmer seg skolealderen:

Seksåringen er intenst bevisst på at han er stor og skal begynne på skolen.

Lærelysten er på topp, og han trener iherdig for å mestre nye ferdigheter, som å

tegne bokstaver og tall, knytte skolisser og sparke fotball. Samtidig er han nokså

urolig. Han kan ikke sitte stille lenge om gangen, og han liker å springe og hoppe og

bruke kroppen sin. Rett som det er, skjener han borti bord og stoler, velter ting og

virker klossete. Følelsesmessig er han også ustabil. Før kunne han stolt vise mor

tegningen sin og si: «Se så fint jeg har tegnet!» Nå er han mer kritisk til seg selv og

kan lett bli mismodig fordi han ikke får ting til, eller fordi han synes at den eldre

søsteren er flinkere enn han.

Det foregår store fysiske forandringer i denne perioden. Den typiske

småbarnslubbenheten forsvinner, og beina blir lengre i forhold til kroppen. Det er

grunnen til at mange seksåringer har mindre kontroll over bevegelsene sine enn de

hadde bare ett år tidligere. I sju–åtteårsalderen stabiliserer dette seg, og de finner

igjen «balansen». Karakteristisk for seksåringene er også det tannløse smilet.

Intellektuelt skjer det også en sterk utvikling. Barna kan nå bedre sette seg inn i

andres situasjon. Samtidig får de større evne til å se seg selv utenfra og vurdere sine

egne prestasjoner. De vil gjerne være best, men føler ofte at de ikke får til ting. I

tillegg svinger barna mellom trangen til å være selvstendige og klare seg selv og

behovet for å få hjelp og omsorg.

CAPPELEN DAMM

Yrkesutøvelsen

Lek og aktiviteter

For skolebarnet spiller leken fremdeles en stor rolle.

70.

List opp typiske leke- og aktivitetsformer for barn i alderen seks til tolv år.

71.

Lag deg lister over hvilke leker du selv kan innenfor de ulike kategoriene nedenfor.

Lim inn bilder som illustrerer de ulike lekene, skriv inn vitser, gåter og vers fra

minnebøker og skoledagbøker du selv har:

balleker

idrettsleker

fange- og gjemmeleker

gutteleker

ringleker

samleleker

jenteleker

sangleker

72.

Observer barn i alderen seks til ti år, for eksempel i storefri:

Hvor aldersheterogene er gruppene eller flokkene med barn?

Hva slags type lek foregår?

Hvordan er kjønnsfordelingen?

Hvem leder gruppa eller flokken?

Hvordan ivaretas de yngste eller de svakeste i gruppeleken?

Lag til slutt en oppsummering og konklusjon på det du observerte.

73.

Bruk skjemaet ”Påstand/bevis”. I rubrikken for ”bevis” fyller du inn de lekene og

aktivitetene som bekrefter påstandene.

CAPPELEN DAMM

Påstand: Bevis:

Jentenes leke- og aktivitetsformer er preget av intimitet og stillesittende

aktiviteter

Guttenes leke- og aktivitetsformer

74.

Hvordan kan SFO arbeide for å legge forholdene til rette for at barn skal etablere

gode vennskap?

Kjønnsforskjeller

Mange forskere, blant andre Hilde Liden, hevder at skolefritidsordningene er preget

av en kultur som går i jentenes favør. Gjennom å ha observert skolefritidsordninger

mener hun at personalet setter i gang og tilbyr aktiviteter som blir foretrukket av

jentene, og at guttenes lek som er av mer fysisk karakter blir betraktet som urolig,

bråkete og at guttene får mer negative tilbakemeldinger på sine aktiviteter. Dette gjør

at guttene foretrekker å drive på med sine aktiviteter utenfor personalets synsvidde.

75.

Oppsøk en SFO og spør personalet om dette stemmer.

76.

I hvilken alder er jenter og gutter klart mest sammen med venner av sitt eget kjønn?

Kjønnssegregering

Tidligere var det praksis i skolen å skille jentene og guttene. Dette fordi gutter og

jenter skulle lære ulike ting som at jentene skulle lære seg kjøkkenarbeid og

håndarbeid, mens guttene skulle lære seg sløyd. I dag er ideen bak å skille kjønnene

at gutter og jenter skal få mulighet til å lære det samme. Om jentene skal lære seg å

bli kvinnelige sjefer må de få like muligheter som guttene til å øve seg i å lede og

skaffe seg erfaringer som sjef.

På den islandske hjemmesiden www.hjalli.is kan du lese om kjønnssegregering som

en metode for å utjevne ulikheter mellom jenter og gutter.

77.

Hvordan kan personalet i SFO legge til rette for at guttene får mer snakketid med

voksne og får utviklet sitt emosjonelle språk?

CAPPELEN DAMM

78.

Hvilke tanker gjør du deg når du ser bildet ovenfor?

79.

Påstand Bevis

Å skille kjønn fra hverandre i undervisningen vil bidra positivt til skolemiljøet og

til å heve det faglige nivået

Å skille kjønnene fra hverandre vil resultere i at barna frigjør seg fra de

tradisjonelle kjønnsrollene

Fysisk aktivitet

Undersøkelser viser at uten fysisk aktivitet blir barn og unge ukonsentrerte, og at de

deler av dagen blir lite produktive, er trøtte og tyngre å motivere. Barnets

aktivitetsnivå er avhengig av elevenes eget initiativ til å være aktiv.

Forskning viser at sansemotorisk trening i form av fysisk lek og aktivitet kan

forebygge generelle lærevansker, noe som igjen kan hindre sosiale og

følelsesmessige problemer. God kroppskontroll og mestring av fysiske ferdigheter

styrker barns selvbilde. Et positivt selvbilde frigjør energi, noe som igjen kan gi bedre

grunnlag for læring. God selvtillit gir trygghet og trivsel.

80.

Konkurranse og prestasjoner er et sentralt element i fysisk aktivitet.

Synes du det er greit at skolen/SFO setter i gang leker og aktiviteter som er

konkurransepreget? Hvorfor/hvorfor ikke?

81.

Hvordan kan du som BUA hindre at tapsopplevelser fratar barn gleden ved å være

fysisk aktive?

82.

Tenk deg at din SFO-gruppe skal ha aktivitetsdag i snøen – det er muligheter både

for skileik og bruk av akebrett. Det er 20 barn i alderen seks til ti år som skal delta.

Dere skal være der i fire timer. Lag en plan over hvilke aktiviteter du vil ha med barna

CAPPELEN DAMM

denne dagen. Begrunn aktivitetene ut fra hvilke fysiske og motoriske sider som

styrkes, sosial trening og oppøving i det å tape og vinne. Bruk planleggingsskjema.

83.

Gå i gymsalen og lag en hinderløype som gir barn utfordringer i å utføre ulike

bevegelser. Hvis det er mulig, gjennomfører du hinderløypa med en gruppe barn i

aktuell alder, eller klassen kan dele seg i grupper og lage flere hinderløyper som dere

gjennomfører med hverandre. Beskriv kort hinderløypa.

84.

Finn fram til leker og spill som fremmer spenst og hurtighet.

85.

Finn fram til et naturområde i nærmiljøet med variert terreng og vegetasjon, eventuelt

en park. Med utgangspunkt i naturens egne utfordringer planlegger du en

aktivitetsløype for barn mellom seks og ti år. Du skal lage ti poster der barna skal

utfolde seg grovmotorisk. Lag en kartskisse over området og tegn og forklar postenes

plassering og funksjon.

86.

Mia sitter i rullestol. Hun er lam fra livet og ned. Hun trenger å trene opp

muskulaturen i armene. Lag en liste over aktiviteter som kan passe for Mia.

Med utgangspunkt i lista ovenfor lager du et opplegg som skal gjennomføres i

gymsalen. Det er ti barn i alderen ni år som skal delta, og dere skal være i gymsalen i

45 minutter. Mia skal inkluderes i alle aktivitetene.

87.

Det er november, det sludder ute. Barna kommer over i SFO etter at de har sittet fire

timer på skolen. De er oppspilte og urolige. Det er en time til de skal spise. Dere som

er ansatt på SFO, ber barna kle på seg fordi dere skal ut. Barna protesterer og sier

de vil ikke ut. Hva gjør du for å motivere barna til å få lyst til å gå ut?

Skolens personale har også ansvar for å tilrettelegge for de som ikke er så fysiske

aktive i utgangspunktet. Det betyr at hvis skolen for eksempel arrangerer

fotballturnering må de finne oppgaver som passer for dem som ikke liker å spille

fotball også, for eksempel ved å lage heia-gjeng, innbyttesjef, ”groopies” osv.

CAPPELEN DAMM

88.

Planlegg en aktivitet som aktivt tar i bruk utemiljøet og som tar hensyn til alle

elevene.

Opplæringsloven pålegger SFO å legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter.

Dette kan gjøres ved å samarbeide med frivillige organisasjoner, kultur og

musikkskoler. I tillegg sier Læringsplakaten at skolen skal ”legge til rette for at

lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfull måte”.

89.

Hvilke muligheter og begrensninger ser du ved et tett samarbeid mellom de frivillige

organisasjonene, kulturskolen og heldagsskolen i forhold til satsning på fysisk

aktivitet?

WHO (verdens helseorganisasjon) har laget en strategi i kampen mot viktige

livsstilssykdommer. For skolene betyr dette at de blant annet må sikre skoleveier slik

at barn kan sykle eller gå til skolen.

90.

I dag er det mange foreldre som kjører barna til skolen. Dette er å gjøre barna det vi

kaller en ”bjørnetjeneste”. Barna går ikke bare glipp av den mosjonen skoleveien kan

gi, skoleveien er også en viktig del av den sosiale læringa. Skoleveien er en arena

der barn lærer seg å løse konflikter uten at voksne er tilstede.

Drøft denne påstanden.

Mat og ernæring

Måltid i SFO

91.

På den SFO-en du jobber, er det tilbud om pasta, cornflakes og knekkebrød til det

måltidet barna får etter skoletid. Barna gir uttrykk for at de blir lei av denne maten. Ta

utgangspunkt i det du har lært om kost og ernæring for barn i denne aldersgruppa,

og sett opp en fjortendagersmeny som skal være variert, men ikke for kostbar. Det

må være enkelt å tilberede. Begrunn valgene dine.

92.

I SFO skal barna ha stor innflytelse på sin egen hverdag. Kan barna være med på å

bestemme menyen? Hvordan kan det i så fall organiseres?

CAPPELEN DAMM

Skolemåltidet

Regjeringa har som mål at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som skal gi

grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Intensjonen er å gi gratis skolemåltid til

alle skolebarn fra skoleåret 2009/2010. Erfaringer fra skoler som har gjennomført

forsøk med skolemat og fysisk aktivitet er entydig positive – de viser at fysisk aktivitet

og skolemåltider gir mer konsentrerte elever og mindre mobbing.

Se hjemmesiden til Kunnskapsdepartementet om hvordan regjeringen vil bedre

kostholdet i skolen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/Forsiden-KD-

aktuelt2/...

En arbeidsgruppe har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeidet fram en

rapport om skolemåltidet i grunnskolen:

http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/skolemaltid.pdf

I rapporten er det utredet fem modeller som kan være alternativer til dagens ordning

med matpakke og varierende tilbud om abonnementsordning for drikke og frukt.

Modellene er:

Modell 1 Fortsatt medbrakt matpakke som hovedelement. Alle elevene får gratis melk

samt en frukt eller grønnsak hver dag. Måltidet spises i klasserommet.

Modell 2: Brød og pålegg som elevene smører selv i klasserommet samt melk og en

frukt eller grønnsak.

Modell 3: Ferdigsmurte smørbrød bringes til skolen og deles ut til elevene sammen

med melk og en frukt eller grønnsak. Måltidet spises i klasserom.

Modell 4: Varm mat leveres skolen i form av to alternative retter samt brød og salat,

og vann som drikke. I tillegg får elevene frukt. Måltidet inntas i egen matsal.

Modell 5:Varm mat som tilberedes på skolen, i form av to alternative retter samt brød

og salat, og vann som drikke. I tillegg får elevene frukt. Måltidet inntas i egen matsal.

93.

Gjør deg kjent med rapporten om skolemåltidet og gi en vurdering av de ulike

modellene.

Flere hevder at det er mange hindringer knyttet til innføring av skolemåltidet. Noen av

hindringene er at skolene mangler areal til oppbevaring og tilberedning av matvarer.

CAPPELEN DAMM

Skolen kan ikke innfri krav som stilles for funksjonell og hygienisk kantinedrift, og det

er mangel på utstyr. Kommunens økonomi er rett og slett for dårlig.

94.

Gå inn på nettstedet www.skolematensvenner.no Noter argumentene for at det skal

innføres et gratis skolemåltid for alle barn i norsk skole. Hva mener du er de viktigste

argumentene i denne sammenheng?

Flere av de som jobber i skolen mener at organisering av skolemåltidet tar viktig tid

fra undervisningen. Kanskje kan en løsning være at elevene får delta aktivt med

skolemåltidet?

95.

Kan du se for deg hvordan skolemåltidet kan bli en del av undervisningen? Tegn et

skjema som det du ser nedenfor. Etterpå fyller du ut rubrikkene som mangler.

Basiskunnskap:

Å kunne regne

Basiskunnskap:

Å kunne lese

Basiskunnskap:

Å kunne uttrykke

seg muntlig

Basiskunnskap:

Å kunne

uttrykke seg

skriftlig

Basiskunnskap:

Å kunne bruke

digitale verktøy

Kunnskapsmål:

Elevene kan

lære om mål,

vekt, mengde,

form, volum

Kunnskapsmål: Kunnskapsmål: Kunnskapsmål: Kunnskapsmål:

Forslag til

aktiviteter:

Eleven lager mat

etter oppskrifter

ved hjelp av vekt,

litermål.

Forslag til

aktiviteter:

Forslag til

aktiviteter:

Forslag til

aktiviteter:

Forslag til

aktiviteter:

Kultur og tradisjoner

Gjennom et skoleår er det mange feiringer av blant annet høytids- og merkedager og

fødselsdager.

CAPPELEN DAMM

96.

Lag et menyforslag til et fødselsdagsselskap for Tiril, åtte år. Ta hensyn til at maten

skal være variert, sunt, delikat og velsmakende.

Lag et forslag til hvordan du vil pynte fødselsdagbordet.

97.

Som BUA er du en del av et personale. Tenk deg at du jobber som BUA ved

Solsikken SFO og skal feire julebord med dine kolleger. Personalet velger å ha

julebord under åpen himmel ved SFOens stamplass. Menyen skal bestå av kald mat,

altså et ”koldtbord”.

Lag et menyforslag som er variert, sunt, delikat og velsmakende.

Hvordan ville du ivareta kravene til hygiene ute i friluft?

Hygiene

Personlig hygiene

Det er foreldrenes oppgave å ta seg av skolebarnets personlige hygiene. Som BUA

kan du oppleve at noen av de minste barna kan glemme seg bort i leken slik at de

tisser i buksa. Det kan også være at barnet ikke våger å gå på et fremmed toalett

med mange avlukker. Det kan virke skremmende for enkelte. Noen barn kan

fremdeles ha problemer med å holde seg tørre, slik at de er avhengige av bleier selv i

fem–seksårsalderen. I slike tilfeller må de voksne være behjelpelige med skifte av

klær. Som i barnehagen bør det være ekstra tøy liggende på skolen. At barnet har

mulighet til å få vasket hendene etter toalettbesøk og før matpausen er en selvfølge.

Renhold

De større skolebarna tar som regel tøyet med seg inn i klasserommet. Støvler og

joggesko har ofte grovrillete såler som fører med seg sand og skitt inn i

klasserommet. Alt dette gjør at luften blir fylt av støv, og det kan føre til store

allergiproblemer for barn i risikogruppa og irritasjon av nese og luftveier for andre

elever og lærere. Foran inngangsdørene bør det være rister og matter som kan ta

bort sand og skitt for å beskytte innemiljøet best mulig.

Daglig vask av pulter og gulv er påbudt av helsemyndighetene. Alle fellesrom,

korridorer og toaletter vaskes også en gang om dagen. På toalettene skal det være

såpeautomater og papirhåndklær. Fordi så mange barn er allergikere, bør det ikke

være teppegulv på en skole eller andre lokaler der barn oppholder seg.

CAPPELEN DAMM

Husstøvmidden stortrives i et teppegulv, og den forsvinner ikke selv om

rengjøringspersonalet støvsuger hver dag. Unntaket kan være om en har

hørselshemmede barn ved skolen. Da kan teppegulv være nødvendig på grunn av

akustikken i klasserommet. Teppene bør i så fall fjernes når eleven slutter ved

skolen.

Lover og regler som regulerer inneklima:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661..

.

Etter lov om miljørettet helsevern er det krav om hovedrengjøring minst en gang

hvert skoleår. Se loven på lovdata: http://www.lovdata.no/all/tl-19821119-066-

005.html

98.

Gjør deg kjent med hvilke lover og regler som gjelder i forhold til hygiene i skole og

SFO.

Omsorg

99.

Definer hva du legger i god omsorg for barn i skolealder.

Barn trenger voksne som har det kyndige blikket. Det kyndige blikket ser det som er

å se. Dette utvikles gjennom lang erfaring og krever at du stadig reflekterer over din

egen og andres kunnskap.

100.

Finn eksempler på tre ulike situasjoner der du i ettertid kan se at det var et kyndig

blikk.

Ved en skolefritidsordning skulle personalet teste hvor godt de kjente de ulike barna.

Ved å se på bilder av barna skulle de fortelle navn, barnas hjemmeforhold, venner,

hvem de lekte mest med på skolefritidsordningen, om de viste engstelse ved

spesielle personer eller situasjoner osv. Det viste seg at enkelte av barna var svært

godt kjent av personalet, mens andre var det knapt at de visste navnet til. Etter

denne oppdagelsen ble personalet enige om bevisst å lære seg barnas navn og

bruke dem. Noen kunne fort fortelle om hvilke positive konsekvenser dette hadde for

deres forhold til de ”usynlige” barna. Elevene ble blant annet mer aktive og

selvhevdende.

CAPPELEN DAMM

101.

Kommenter historien ovenfor. Hva har dette med omsorg å gjøre?

102.

Hvordan kan de eldste barna på SFO være med på å bidra til trygghet og trivsel for

de yngre barna?

Konflikter og mobbing

103.

Hvilke utstøtingsmekanismer kan vi finne i barnas egen kultur? Gi eksempler.

I hvilken grad skal du som voksen gripe inn mot denne utstøtingen? Begrunn svaret.

104.

Er det forskjell på hvordan gutter og jenter ekskluderer venner?

105.

Hvordan kan du bidra til å heve statusen til barn som har lav sosial status i gruppa?

106.

Thea er ni år. Hun er mye sammen med Live og Emilie. Live og Emilie begynner nå å

være sammen med flere av de andre jentene i klassen, og de er ofte flere sammen.

Dette opplever Thea som vanskelig, og hun blir derfor gående en del alene. Skal du

som BUA gripe inn og foreta deg noe her? Begrunn svaret ditt.

Hva kan det være som gjør at Thea ikke vil eller ikke får delta sammen med de

andre?

107.

Det er planleggingsdag på skolen, men SFO har åpent hele dagen. Personalet på

SFO har bestemt å bruke dagen til at barna skal bli bedre kjent med hverandre på

tvers av alder og kjønn. Beskriv hvordan du vil legge opp dagen. Noen aktiviteter og

leker skal være voksenstyrt. Det skal være aktiviteter som kan fremme gode

vennskap.

CAPPELEN DAMM

108.

Martin går i 4. klasse. Han sparker fotball med en gjeng gutter og jenter. Plutselig

hører du at det er voldsom skriking og kjefting på fotballbanen, og du løper ned for å

se hva det er. Der finner du Martin i slåsskamp med Rune. Hva er det første du vil

gjøre?

Beskriv hvordan du vil gå fram for å finne ut hva som har skjedd, og hva som skal til

for å få en god løsning for begge parter.

109.

Marius er ni år og går i SFO i en aldersblandet gruppe med barn i alderen åtte til ti år.

Ved overgangen fra skole til SFO er det ofte at Marius gir uttrykk for at han har vondt

i magen.

a): Beskriv hvordan du vil gå fram for å finne ut hvorfor Marius klager over vondt i

magen.

b): Du finner ut at Marius blir utstøtt fra leken med de andre guttene. Beskriv hvordan

du mener det er riktig å gå fram i slike saker.

c): I samtalen med de andre barna får du mistanke om at de faktisk driver

systematisk mobbing av Marius. Hva vil du som BUA gjøre med det?

110.

Dan Olweus har laget et antimobbeprogram. Prøv om klassen kan få tak i dette.

Skriv ned punktvis hva Olweus legger vekt på i sitt program. Diskuter programmet i

klassen.

111.

Lag en handlingsplan for skolen/SFO som skal fremme gode vennskaper og

forebygge mobbing.

112.

Du er bedt om å holde et innlegg på personalmøtet om temaet mobbing. Skriv

innlegget.

Musikk og sang

Det kan være en stor utfordring å skulle jobbe med sang og musikk på SFO. Barna

har ofte ulike interesser innenfor de estetiske fagene. Å skulle gi tilbud om sang og

CAPPELEN DAMM

musikk som en aktivitet til barna er avhengig av at en eller flere av de ansatte er

spesielt glad i sang og musikk og behersker dette som fag ved at de eventuelt spiller

et instrument. Ellers er det blitt ganske vanlig at den kommunale kunst- og

kulturskolen kan gi et tilbud til barna i SFO.

Men uansett er det viktig å gi barn i denne aldersgruppa mulighet til å drive sang- og

musikkutfoldelse selv om ingen av de ansatte har spesielle kunnskaper på dette

feltet. Da må du ha tilgang på sangbøker, kassettspiller med opptaksmuligheter, cd-

spiller, kassetter og cd-plater.

113.

Gå i en musikkforretning og se hva som finnes av cd-er for aldersgruppa seks til ti år.

Hvilke av disse cd-ene ville du kjøpt inn til den SFO-en du skal arbeide i? Begrunn

valget ditt.

Sammenlign din liste med de andre i klassen og diskuter valg av cd-er.

114.

Dere voksne på SFO har i samarbeid med en gruppe på 15 barn i alderen seks til

åtte år bestemt dere for at dere vil lage et sangkor hvor dere vil bruke selvlagde

rytmeinstrumenter. Målet er at dere skal ha en framføring på sommeravslutningen.

Beskriv hvordan dere vil arbeide med denne gruppa for at dere skal nå målet. Dere

har bestemt dere for å framføre to sanger.

Forming

Tilbud om male- og tegneaktiviteter finnes i alle SFOer. Barna kan selv på eget

initiativ sette seg til å tegne og male.

115.

Hva blir din rolle som BUA i slike aktiviteter? Skal du være aktiv på noen måte når

barn på eget initiativ setter seg til å tegne eller male?

På hvilken måte kan du være aktiv uten å være styrende?

116.

Barn i alderen seks til ti år er ofte kreative og liker å skape noe.

Du har fått i oppdrag å arbeide med en gruppe på ti barn i denne aldersgruppen.

Dere skal med utgangspunkt i ”Ruskenaksjonen”, som finner sted hvert år, lage en

”skulptur eller maskin”. Materialet dere skal bruke, skal være søppel (tomme

CAPPELEN DAMM

brusbokser, ståltråd, esker, bokser og lignende). Lag en plan for hvordan du vil legge

opp og gjennomføre denne aktiviteten med barna.

Ulike medier

Medier er blant annet tv, Internett, aviser, bøker, magasiner og blader, mobiltelefon,

musikk og filmer.

En del skoleledere har kommet med kritikk av en del av de programmene som

sendes på TV. De hevder at barnas språk og væremåte har endret seg til det

negative som en konsekvens av at barn ser denne typen programmer.

117.

Som BUA bør du ha bevisste holdninger til slike aktuelle spørsmål:

Er det greit at barn ser TV og film alene? Hvorfor/hvorfor ikke? Gjelder det alle

typer programmer – i så fall hvilke programmer? Har barnas alder noen

betydning?

Fra hvilken alder mener du barn kan se nyhetssendinger på TV? Tror du det

er riktig at barn blir mer redde for vold fra virkeligheten enn det de møter i

spillefilmer, TV-serier og dataspill?

118.

Se på alle nyhetssendinger på TV en vanlig hverdagskveld.

Hvor mange nyhetssendinger så du i alt?

Hvor mange av innslagene handlet om vold?

Hvor mange minutter varte hver av nyhetssendingene? Hvor mange minutter

varte innslagene med vold?

119.

Hvorvidt vold på TV, i filmer og dataspill påvirker barn og unge, er stadig et

diskusjonstema blant voksne. Finnes det i dag forskning som gir oss et entydig svar

på dette? Forsøk å finne fram til ulike studier om dette temaet:

Påstand Bevis

Vold avler vold.

CAPPELEN DAMM

120.

Gå igjennom fjernsynsprogrammet en vanlig uke og finn ut hvilke programmer som er

egnet for forskjellige aldersgrupper. Begrunn vurderingen din.

121.

En del barn i skolealder er storforbrukere av tegneserier. Klassen kan gå sammen

om å skaffe ulike tegneseriehefter. Les de ulike tegneseriene.

122.

Diskuter følgende påstander:

Tegneserier er lærerike og kan i stor grad bidra til barnets vekst og utvikling.

Tegneserier representerer en kommersialisering av barndommen.

Tegneserier er ødeleggende for barns moralske og etiske utvikling.

123.

Det kommer av og til fram påstander i mediene om at barn leser mindre nå enn før.

Hva tror du kan være årsaken til det?

124.

Hva kan du som BUA i SFO gjøre for å stimulere barna til å lese bøker?

125.

a): Intervju for eksempel fire jenter og fire gutter som går i 4. klasse.

Liker de å lese bøker?

Hva slags bøker leser de?

Hvorfor velger de akkurat de bøkene?

Velger de bøker selv?

Velger foreldrene bøker for dem?

Leser noen høyt for dem hjemme?

Lag en oppsummering og konklusjon av svarene du fikk.

b): Hver elev velger ut en av bøkene som ble foretrukket av barna i intervjuet. Les

boka og gi en vurdering ut fra det du har lært om hvilke krav som skal stilles til en god

bok. Elevene arrangerer bokkafé og presenterer bøkene for hverandre. Lag en liste

over bøkene som ble presentret.

CAPPELEN DAMM

Sikkerhet

Ulykker

Skrubbsår og blåmerker hører med til barns hverdag. Fysisk utfoldelse er en viktig

del av barns utvikling, og små ulykker kan vanskelig unngås. Grensegangen mellom

det farlige og det utfordrende er vanskelig. Det er viktig å unngå at det skjer alvorlige

skader og ulykker, men spenning må ikke ødelegges av misforstått

sikkerhetstenkning. Det er viktig å gi barn opplevelser av høyde og fart og at barna

får ”sug i magen” og ”adrenalinkikk”.

126.

Diskuter påstandene:

Påstand 1: Jo mer sikkerhet, jo bedre for barnet.

Påstand 2: Høy grad av utfordringer er best for barnet.

Påstand 3: Sikkerhet i skolegården hemmer barns motoriske utvikling.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

Lekeplasser blir aldri helt fri for risikomomenter. I Norge er sikkerheten ved utstyr

som finnes på lekeplasser, regulert i en egen forskrift. Forskrift om sikkerhet ved

lekeplassutstyr ble vedtatt 19. juli 1996, med hjemmel i lov om kontroll med produkter

og forbrukertjenester av 1976. Forskriften tar sikte på å unngå de alvorlige ulykkene

og å forebygge helseskade for brukere av lekeutstyr.

http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19960719-0703.html

Forskriften viser til anerkjente normer eller standarder. Disse er NS-EN 1176

Lekeplassutstyr, del 1–7 og NS-EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag.

Sikkerhet og ulykkesforebygging reguleres av flere lovverk som forvaltes av ulike

myndigheter. Trondheim kommune har laget en oversikt over hvilke lover som

gjelder:

http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=978192839

Utearealene

Utearealene skal være formet slik at de er sikret mot trafikk, de skal gi muligheter til

lek og sosial kontakt. Fysisk aktivitet og lek er grunnleggende viktig for en god fysisk

utvikling og for psykisk velvære. Mange utearealer har muligheter til både fotball- og

håndballspilling. Ballbinger er også populære. Det bør også være asfalterte steder i

CAPPELEN DAMM

skolegården som kan brukes til å tegne opp paradis og hvor barna kan hoppe strikk

og hoppe tau.

127.

Tenk deg en skole som har et uteareal som består av et rikt og variert terreng.

Skolen ligger i en liten skråning og er omgitt av skog. Deler av skolegården er en

naturtomt der skogen utgjør det meste av utearealet. Skogen er flittig brukt av

elevene og er en stor ressurs til skolen. I tillegg består skolegården av asfalt. Dette

for at elevene skal kunne drive med fartsfylte aktiviteter og ulike former for ballspill

som håndball, fotball og slåball. Skolen har en ballbinge og mot to vegger er det satt

opp basketballkurver. Skolegården har også sandkasse og turnbasseng samt boder

for lekemateriell og sykkelstativer. I tillegg er det oppmålte felter for sykkelopplæring

og rollerbladesbaner med selvlagde hopp fra sløyden. Skolens tomt er ikke avgrenset

med gjerder, noe som gir elevene mulighet til å leke i skolens randsoner. Likevel er

skolens elever klar over hvor grensene går og hvor de har lov til å oppholde seg.

a): Tegn en skisse over skolens uteområde. Tenk nøye over hvor du vil plassere de

ulike apparatene og aktivitetsområdene. Det er viktig at det ikke forekommer

”kollisjoner” når elevene skal forflytte seg.

Tegn skissen på et lysark og presenter for de andre i klassen.

b): Tegn en skisse over hvor du vil sikre utemiljøet.

Bruk lysark også her, slik at du kan legge denne skissen med sikringstiltak over

skissen av utemiljøet.

Skoleveien

Skolen skal sammen med foreldre og kommunene samarbeide om å skape

trafikksikre områder rundt skolen. Det kan være å lage gang- og sykkelstier, bygge

underganger eller bruer over sterkt trafikkfarlige veier. Det må være nok

parkeringsplasser for ansatte og besøkende, godt atskilt fra barnas uteområder, og

det må ikke være mulig for foreldre å kjøre helt inn til skoleporten. Skoleveien kan

likevel oppleves som ”skummel”. Altfor mange steder i landet er den direkte farlig, til

tross for myndighetenes påbud om sikring. De minste barna, førsteklassingene, bør

følges til skolen mange steder i landet. Foreldre som kjører barn til skolen skaper et

komplisert og uoversiktlig trafikkbilde for de barna som ikke blir kjørt til skolen. Noen

har lang skolevei og er avhengig av busstransport. Det skjer mange ulykker i

forbindelse med sykling. Barn under tolv år bør derfor ikke sykle til skolen om det ikke

er lagt spesielt godt til rette for dette.

CAPPELEN DAMM

Som BUA kan du få ansvar for å hente og bringe barn til bussholdeplassen. Det er

viktig at du er oppmerksom på at barn helt opp til tiårsalderen ikke klarer å forholde

seg til trafikken. De forstår for eksempel ikke at det å løpe over veien bak eller foran

en buss som står stille, kan føre til ulykker. Det blir din oppgave å passe på at slikt

ikke skjer. Det er et stort ansvar.

Egenvurdering av din egnethet

128.

Beskriv deg selv som BUA med utgangspunkt i følgende stikkord:

oppdragelsesform

pedagogisk grunnsyn

sosialt klima i grupper

å være kjønns- og alderssensitiv

kommunikasjon med barn

foreldresamarbeid

konfliktløsning

grensesetting

ansvarliggjøring

selvforvaltning

brukermedvirkning

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du har egenskaper som å være

modig, omsorgsfull og raus. Å være modig betyr i denne sammenheng at du våger å

ta initiativ. Det er viktig at du byr på deg selv og at du viser hvilke ferdigheter og

kunnskaper du sitter inne med.

Om du mener det er leker eller aktiviteter som barna vil ha glede av, men som du

ikke er helt sikker på at du mestrer hundre prosent, er det viktig at du våger å ta

utfordringen. For barna blir du en flott rollemodell om du tør å mislykkes. Samtidig må

du være modig nok til å hevde dine meninger når det gjelder hvordan barna har det

og hvordan du mener de bør ha det.

Å være omsorgsfull betyr i denne sammenheng at du gir barn grenser og at du kan

utfordre barn til ulike aktiviteter og til å våge å ta kontakt med andre barn. Barn

CAPPELEN DAMM

trenger voksne som kan gi dem bekreftelse og stimulering, og som kan lære de

sosiale spilleregler.

Med raushet menes at du er raus i dine holdninger og har toleranse for

annerledeshet – at du viser respekt for individuelle forskjeller både når det gjelder

barna, foreldrene og personalet. Det er viktig at du husker at skolefritidsordningen er

en serviceinstitusjon for barna og deres foreldre/familier.

Når du arbeider som BUA, vil du møte mange ulike foreldre – foreldre som kanskje

oppfører seg annerledes enn hvordan du mener foreldre bør oppføre seg. Det kan

være foreldre som avviker sterkt fra dine holdninger, normer og verdier. Samtidig er

det viktig at du vise evne til fleksibilitet – fleksibilitet i forhold til tilbud om leker og

aktiviteter, måltider, gjennomføring av ulike oppgaver og åpningstider.

Som Bua er det forventet at du skal kunne utvise pedagogisk forståelse og innsikt i

ditt arbeid med barn og unge ved å legge til rette for samvær og aktiviteter tilpasset

alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon.

129.

Gjør en egenvurdering av deg selv i forhold til egnethet for yrket. Med utgangspunkt i

den kunnskapen du har om yrket, lager du en beskrivelse av hvilke holdninger,

kunnskaper og ferdigheter du mener er nødvendige for å kunne jobbe i skole og

SFO. Gjør så en vurdering av deg selv i forhold til de kravene du har beskrevet.

Skriv til slutt en refleksjon over den utviklingen som har skjedd med deg i løpet av

dette skoleåret.

130.

Les utlysingsteksten nedenfor.

Skriv en søknad til stillingen. Legg vekt på hvordan du vil presentere deg for at du

skal komme i betraktning som søker.

Stillingsannonse:

Følgende annonse sto i Adresseavisa 6. mai-07:

"Fagarbeidere/assistenter i skole/SFO, Hallset skole

Ved Hallset skole/SFO er det ledig inntil 2-4 stillinger som fagarbeider/assistent i

skolefritidsordningen i 50-70 % stilling fra 01.08.2007. Det kan også bli behov for

flere assistenter/fagarbeidere, i vikariat eller fast stilling. Lønn etter gjeldende

regulativ.

CAPPELEN DAMM

Arbeidets innhold:

Hallset skole har ca. 480 elever, hvorav 200 barn benytter SFO-tilbudet.

Skolens satsingsområder i inneværende år er situasjonsundervisning,

mappevurdering og IKT. Skolefritidsordningens fokusområder er fritidspedagogikk,

fysisk aktivitet og barns medvirkning.

Arbeidet vil i hovedsak bestå av arbeidsoppgaver knyttet til skolefritidstilbudet og

undervisningen ved skolen.

Skolen har et samarbeid med Selsbakk ungdomsskole, og i den forbindelse ønsker vi

søkere som er fortrolig med å arbeide med elever i alderen 6-15 år."