Vegetasjon i hagen og boligmiljøet
description
Transcript of Vegetasjon i hagen og boligmiljøet
Vegetasjon i hagen og boligmiljøetVegetasjon i hagen og boligmiljøet
Del 1
VEGETASJONSELEMENTENE
av Edle Liebelandskapsarkitekt mnla
Del 1
VEGETASJONSELEMENTENE
av Edle Liebelandskapsarkitekt mnla
Vegetasjonselem
entene
”Kunsten å trives” - Idekatalogen
Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/LNorske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken med formål å skape grønnere, frodigere og mer brukervennlige utearealer i borettslag.
De fleste av bladene har fagstoff med like stor relevans for privathager.
http:// idekatalogen.hageselskapet.no
og www. hageselskapet.no
Denne presentasjonen er ment å inspirere til videre lesing av bladet:
2:12 Vegetasjonselementenes betydning
”Kunsten å trives” - Idekatalogen
Vegetasjonselem
entene
• Hva menes med vegetasjonselement?
• Hovedgruppene, beskrivelse
• Hageplanlegging – gode råd
Hva menes med vegetasjonselement?
Vegetasjon ved boligen omfatter i store trekk trær, busker, gras og blomster. Med vegetasjonselement menes en bestanddel av hagen for eksempel bruksplen, rosebed, buskfelt eller frittstående trær.
En bevisstgjøring av hvilke oppgaver hvert vegetasjonselement fyller gjør det lettere å foreta gode plantevalg når en hage skal opparbeides eller fornyes.
Et buskfelt kan eksempelvis fylle flere funksjoner; skjerme mot vind, trafikk og mot innsyn fra naboer.
Etter funksjon og formål kan en inndele vegetasjonen i boligmiljøet i fem hovedgrupper etter mønster fra Magne Bruun (professor ved UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap.) Inndelingen omhandler et menneskeskapt miljø og tar ikke for seg naturmark.
Vegetasjonselem
entene
Flotte trær kan eksempelvis gi et viktig bidrag til en hages eller et grøntanleggs identitet samtidig som de danner en ramme om anlegget, skjermer mot vind, regulerer luftfuktigheten og gir nødvendig skygge.
Vegetasjonselem
entene
Hovedgruppene
• Rammeplantninger
• Frittstående trær
• Lunder
• Markdekke
• Dekorasjons-plantninger
RammebeplantningerRammebeplantninger
Ram
meplantninger
Romavgrensning• Rammeplantningen skal være romdannende dvs. sammenhengende med høyde over
øyehøyde for voksne (ca. 1,7 m), ha levirkning og skjerme for innsyn og trafikk.
• Blir høyden mer enn 3 m, får man gjerne problemer med skyggesoner i små hager.
En rammeplantning er en sammenhengende beplantning av busker og/eller trær som skaper en ramme om hele eller deler av hagen eller et areal i grøntanlegget.
De fungerer som ”vegger” i de ”rommene” man ønsker å etablere.
Buskbelter, frie og klipte hekker
Viktige egenskaper: • Buskene må være ”tette” helt ned til
bakken av hensyn til skjerming mot vind og kald trekk, ha sterk greinstruktur som holder seg opprett og kreve lite vedlikeholdsbeskjæring.
• En rammeplantning skal fungere i mange år og må være hardfør.
• Eksempler på hardføre hekker: Junisøtmispel, sibirertebusk, amerikahagtorn, sibirhagtorn, skjermleddved og småbladlind.
Ram
meplantninger
Trerekker• Trerekker kan benyttes som
rammeplantninger for større hager. • De er mest aktuelle på fellesarealer i
boligområder f.eks. skjerming rundt en ballplass, en slette eller et større lekeareal.
• Trerekker har også til oppgave å skape en rolig og helhetlig bakgrunn.
Dersom trærne skal gi hel vegg-
virkning og levirkning, må det plantes trær med greiner helt ned til bakken.
Ram
meplantninger
Frittstående trærFrittstående trærFrittstående trærFrittstående trærFrittstående trærFrittstående trær
Den estetiske verdien av frittstående trær er svært viktig. Trærne opptrer som kulisse eller skulptur, gir kontrast av natur mellom hus og kan i stor grad formidle opplevelse av årstidsvariasjoner.
Trær kan danne ramme og bakgrunn om hus det vil si dempe dominerende fasader og knytte bygningsmiljøet til omkringliggende landskap.
Ta vare på eksisterende trær! Nyplantninger vil sjelden få samme estetiske verdi som store, eksisterende trær.
Frittstående træ
r
Små trærNår man skal plante trær i en liten hage, må man ta hensyn til plassen man har til rådighet.
Avstand til husvegg, sol/ skygge, naboforhold, utsikt og fremtidig behov for beskjæring er viktig å tenke på.
Sibirlønn, på bildet, er et tre/ stor busk som blir 5-6 m og egner seg som et lite tuntre.
Andre eksempler på små trær er arter av:
Hagtorn, prydeple, syrin, rosemandel, einer, barlind og tuja.
Frittstående træ
r