Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks

Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks

Höskuldur ÞráinssonIslands Universitet

Reykjaví[email protected]

Höskuldur ÞráinssonUniversitetet i Bergen, 10. des. 2009 2 2

Målet med dette foredraget

• å berette om et par store oversiktsgranskingar av islandsk fonologi og (islandsk og) færøysk syntaks, vise eksempler av resultat og prøve å forklare hva disse resultatene kan fortelle oss om islandske og færøyske dialekter (eller mangel av disse) og mer alment om språkleg variasjon og språkleg kompentanse


Organisasjon av foredraget

• beskrivelse av to oversiktsgranskingar av variasjon i islandsk fonologi, samt noen eksempler på resultat

• beskrivelse av oversiktsgranskingar av variasjon i (islandsk og) færøysk syntaks, samt noen eksempler på resultat

• likheter mellom variasjon i islandsk fonologi og færøysk syntaks

• diskusjon om teoretisk relevanse

Höskuldur ÞráinssonUniversitetet i Bergen, 10. des. 2009 4

Björn Guðfinnssons undersøkelse

Reiste over hele Island – “intervjuet” 6520 informantar (de fleste 12-13 år gamle). De leste tekster og BG gjorde klassifikatoriske antekninger om uttalet mens de leste:


Island – inndeling i områder

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/hofudbrg.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/faxafloi.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/breidafj.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/vestfird.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/nordvest.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/nordeyst.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/austglet.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/austfird.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/sudaust.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/sudland.html?

http://www.vedur.is/thj/ath/pakkar/midhal.html?


Noen resultat fra BGs undersøkelseKart fra Dahlstedt (1958):

kv—uttal av hvalur o.s.v.uaspirerte klusiler e. lange vokaler(lang) i>e , u > ö og/eller e>i , ö > u

(= flámæli, ‘slack-jawed speech’)


Eksempler av fonologiske (fonetiske) variabler

i islandsk på 1940-tallet(jfr. http://mallyskur.is/)på Nordlandet (f.eks. Eyjafjörður, S-Þingeyjarsýsla):

aspirerte klusiler etter lange vokaler:tapa ‘tape’, vita ‘vite’, baka ‘bake’

stemte sonoranter (/l,m,n/) foran /p,t,k/:hjálpa ‘hjelpe’, slæmt ‘slemt’, banki ‘bank’

på Sør(øst)landet (f.eks. Vestur- og Austur-Skaftafellssýsla):hv-uttale:

hvalur ‘hval’, hvar ‘hvor’lange monoftonger foran /gi/:

magi ‘mage’, bogi ‘bue’

http://mallyskur.is/


En viktig funn i BGs undersøkelse

“Blandet uttale” var ganske vanlig, even i kjerneområdene for noen av variablerne, selvom dette varierte mellom variabler (dialekttrekk):

Eyjafjörður: S-Thing:

aspirerte klusiler e. lange vok. 3% 10%

stemte sonoranter foran /p,t,k/ 23,4% 27,5%

V-Skaft.: A-Skaft.:

hv-uttale 1% 10%

lange monoftonger foran /gi/ 45% 32%


RÍN-undersøkelsen på 1980-tallet

(jfr. Kristján Árnason og Höskuldur Þráinsson 2003, Höskuldur Þráinsson og Kristján Árnason 1992):

Over 2.800 informantar, 5 aldersgrupper (12–70+) fra hele landet.

Knapt 400 av disse var blant BGs informanter på 1940-tallet.Intervjuer om bilder av valgte objekter (jfr. nedenfor)Lesning av tekster (for maksimal sammenliknebarhet med BGs

undersøkelse).


Nordlandske dialektområder I

Aspirerte klusiler etter lange vokaler (harðmæli):


Nordlandske dialektområder II

Stemte sonoranter foran /p,t,k/ (raddaður framburður):


Sørlandske dialektområder I

hv-uttale (hv-framburður):


Sørlandske dialektområder II

lange monoftonger foran /gi/ (einhljóðaframburður):


Litt om formen av RÍN-data

Hvis et bestemt dialektdrag eller variabel (f.eks. aspirerte klusiler etter en lang vokal) aldrig forekommer hos en informant (d.v.s. i språkprøven hans), så får han “karakter” 100 for dette dialektdraget (= 0 + 100 for å unngå å rekne med 0!).

Hvis et bestemt dialektdrag altid forekommer hvor det har mulighet for å forekomme i språkprøven hos en informant, så får informanten 200 som karakter for dette draget.

Hvis et bestemt dialektdrag forekommer i 2 ut av 5 mulige tilfelle, så blir karakteren 140.

(d.v.s. 2 x 100 = 40% + 100 = 140!)5


Blandet nordlandsk uttale I i RÍNAspirerte klusiler etter en lang vokal i Suður-Þingeyjarsýsla:


Blandet nordlandsk uttale II i RÍN

Stemte sonoranter foran /p,t,k/ i Suður-Þingeyjarsýsla:


Blandet sørlandsk uttale I i RÍNhv-uttale i Vestur-Skaftafellssýsla:


Blandet sørlandsk uttale II i RÍNLange monoftonger foran /gi/:


Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene I

Aspirerte klusiler etter lange vokaler: Holder seg bra.


Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene IIStemte sonoranter foran /p,t,k/: I ferd med å forsvinne?


Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene I

hv-uttale (tall fra hele landet): I ferd med å forsvinne:


Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene II

lange monoftonger foran /gi/: Holder seg nokså bra:


Korrelasjon mellom dialekttrekkene

Til trots for forskjellige “langtidsutsikter” samvarierer de to nordlandske dialekttrekkene og også de to sør(øst)landske, både “på hjemmebane” og også på landsnivå, selvom korrelasjonen mellom hv-uttale og lange monoftonger foran /gi/ ikke er særlig stærk:


Foreløpig konklusjon og ett par spørsmål

“Blandet uttale” eller blandet dialekttrekk ser ut til å være ganske vanlig i islandsk fonologi, selvom dette varierer (og har lenge variert) mellom dialekttrekk (variabler).

Er dette (d.v.s. “intra-speaker variation”) kanskje mer vanlig enn man skulle tro? Finnes det liknende variasjon i f.eks. syntaks?


De syntaktiske oversiktsgranskingane

Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i “IceDiaSyn”: Et pilotprosjekt på Island (2004-2005) Tre store oversiktsgranskingar: omtr. 30 steder og 3x750

informantar, 4 aldersgrupper (15, 20-25, 40-45, 65-70 (+/- 3 å)), omtr. 45 konstruksjoner og over 500 test setninger, skriftlige spørreskjemaer, varierende oppgaver på disse ...

To mindre oversiktsgranskingar i samarbeide med “Námsmatsstofnun” (2x7-800 16 år gamle informantar)

Intervjuer med noen av dem som deltok i de store oversiktsgranskingane

50+ timer av spontan tale for sammenlikning Studentoppgaver (16 – 20 år gamle studenter) og blog Vi har planer om fler intervjuer


De steder som vi besøkte i IceDiaSyn


De syntaktiske oversiktsgranskingane, 2

Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i “FarDiaSyn”:• Et pilotprosjekt i 1997 ( omtr. 120 gymnasumelever i

Tórshavn, skriftlige spørreskjemaer)• Et pilotprosjekt for FarDiaSyn i 2006 (skriftlige

spørreskjemaer, 6 steder, 4 aldersgrupper, omtr. 240 informantar)

• Strukturerte intervjuer i 2008 (NORMS og NLVN: 6 steder, over 30 lingvister (10 fra Island), intervjuer med 30 – 50 informanter hver...)

• Vi er i ferd med å gjøre 2 store oversiktsgranskingar (skriftlige spørreskjemaer, forskjellige aldersgrupper, omtr. 20 forskjellige steder, ca. 24 informanter hvert sted ...)

• Flere intervjuer (3 forskjellige steder i oktober 2009)


De steder vi besøkte i 2006 og 2008


(Planerte) besøk i 2009 - 2010

29


Litt om metodologiI de store oversiktsgranskingane har vi (jfr. f.eks. Schütze 1996 (ch. 5),

Cornips og Poletto 2005):• lest de samme instruksjonerne for alle deltakere (de finnes

også på s. 1 av spørreskjemaene) • søkt å forklare svarmulighetene ved å gi eksempler på

spørreskjemaet• variert rekkefølgen av setningene på rekkefølgen aet

(halvdelen av informantgruppen får setningene i omvendt rekkefølge)

• inkludert forskjellige konstruksjone på hvert spørreskjema (grammatiske og ugrammatiske “fillers” også)

• variert oppgavene på hvert spørreskjema (“absolutt” evaluering (bedømmelse), relativ evaluering, “fill-ins” ...)

• hatt kaffeepause mittveis i sessjonen• inkludert sammenhengssetninger for å garantere at alle

tenker på samme situasjon


Mer om metodologi• forsøkt å bruke de mest naturlige eksemplene (korte, simple,

“reelle”, semantisk plausible og leksikalt neutrale ...)

• inkldert flere eksempel av hver konstruksjon for å minimalisere uventede og irrelevante effekter (f.eks. leksikalske, semantiske, pragmatiske ...)

• spilt noen setninger fra CD for å kunne kontrollere trykk og intonasjon

• prøvd å lave (nesten) minimale par ut av de varianterne som skulle sammenliknes

• inkludert mange slags informanter (alder, sted, utbildning ...)

• ekskludert “upålitelige” informanter og språkspesialister

• prøvd å forklare at vi var bare interessert i informantarnes egen intuisjon (jfr. Henry 2005)


Metodologi, 3

To viktige saker:• Det siges ofte at det er bedre å be om relativ enn absolut

evaluering (bedømmelse) av setninger (jfr. f.eks. Schütze 1996:77ff.). Vi har konstatert at det kan være bra å bruke både metoder for de ikke altid gir samme slagt opplysninger (jfr. senere).

• Det anbefales ofte å spørre indirekt og ikke direkt (f.eks. “Hvordan (Korleis) blir dette sagt i din dialekt?”, “... her i byen ...”). Dette kune vi ikke gjøre fordi vi var interessert i informantarnes egen intuisjon og vi ville sammenlikne ulike typer informanter (f.eks. aldersgrupper).


Metodologi, 3

Et eksempel som viser forskjellen mellom absolut og relativ evaluering (seleksjon av alternativer):

Konklusjon: Ved å bruke de to forskjellige metoderne har vi konstatert at:

• en stor del av befolkningen sier at de kan akkseptere dativ subjekt med langa selvom de bruker (velger) akk. subjekt.

• de som akksepterer dat. objekt med rústa bruker (velger) også dat. objekt med rústa.


“Dativsyke” på IslandNoen eksempel (dativsubjekt istedet for oprindelig akkusativsubjekt, jfr.

f.eks. Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eythórsson 2005, Höskuldur Þráinsson 2007, Jóhanna Barðdal 2001, 2008 ...):

(1) a. Okkur Þorvaldi langar að fara á þorrablótvi Thorvald(D) lengter å dra til þorrablót

b. Strákunum langar til að fara með honumguttene(D) lengter til å dra med ham

c. Hann spurði hvort mér vantaði ekki lán.han spurte om jeg(D) behøvde ikke lån

d. Hún heldur að honum vanti annan síma.hon tror at han(D) behøver annen telefon

Korrelasjoner:Alder: Sterk og statistisk signifikant (Pearson corr. 0,511, p <0,01)Utbildning: Svakere men signifikant (p < 0,05 (kontrollert for alder)).Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss.


Dativsyke og aldersgrupper


En ny passivformNoen eksempel (jfr. f.ek.s Maling og Sigríður Sigurjónsdóttir 2002, Höskuldur Þráinsson 2007):(2) a. Það var rekið manninn út af staðnum.

det ble jaget(n.) mannen(m.A) ut av stedetb. Það var strax dæmt vítaspyrnu

det blevstraks dømt(n.) straffespark(f.A)c. Það var beðið mig að vaska upp.

det ble bett(n.) meg(A) å vaske oppd. Það var strítt honum á hverjum degi.

det blevplaget(n.) ham(D) på hver dag

Korrelasjoner:Aldeer: Sterk og meget signifikant (Pearson corr. 0,586, p <0,01)Utbildning: Svakere men signifikant (Pearson corr. 0,308, p< 0,05,

kontrollert for alder).Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen

distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss.


Den nye passiven og aldersgrupper


Dativsubjekter i færøysk

Noen verb kan ta dativsubjekt i færøysk:


Dativsubjekter i færøysk, 2

• Mange verb som tidligere tok dativsubjekt (jfr. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:254ff.) er blitt uvanlige i talespråket. Ganske få verb kan bare ta dativsubjekt (jfr. tabellen ovenfor).

• Tabellen viser stor leksikalsk variasjon i bruket av dativsubjekt i færøysk.

• Det er en stor variasjon mellom informantar (inter-speaker variation) og svak men signifikant korrelasjon med alder (eldre mer dativ, Pearson corr. 0,213, p<0,01).

• Det er nesten ingen korrelasjon mellom alder og godtakelse av nom. subjekt med disse verbene. Det betyr nok at de eldre kan i stort sett akkseptere både dativsubjekt og nominativsubjekt mens de yngre som oftest foretrekker nom. Så edringen dativsubjekt > nominativsubjekt er ikke ny men tiltakende.


Intermezzo om spørreskjemaer


Statistisk behandling av data

ja = 1

? = 2

nei= 3

“gjennomsnittskarakter” for hver deltakere for hver variant kan ligge mellem 1 (= godtar alle eksemplene av dette slaget) og 3 (= godtar ingen eksempler av dette slaget)


Distribusjon av “gjennomsnittskarakterer” for dativsubjektssetninger

Mange godtar alle (gjennomsn. 1), nesten ingen avviser alle (gjennomsn. 3)


tað-setninger

Noen, men ikke alle, akksepterer tað-setninger med transitive verb (jfr. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:281ff.):

Svak men statistisk signifikant korrelasjon med alder (flere av de eldre akksepterer, Pcorr. 0,183, p<0,01).


Distribusjon av “gjennomsnittskarakterer” for tað-setninger med transitive verb

Meget få akksepterer alle, mange avviser alle


tað-setninger, 2Noen informanter akksepterer tað-setninger (med intrans.

verb) med subjekted i den “højere” posisjonen (dette går ikke i norsk eller engelsk, jfr. f.eks. Vangsnes 2002, Höskuldur Þráinsson 2007):

Ser ikke ut til å korrelere med alder.


Distribusjon av “gjennomsnittskarakterer” for tað-setninger subjektet i den højere posisjonen

Ikke så få som akksepterer alle


Plasering af det finitte verbet i leddsetningerRekkefølgen adv-Vfin er den normale i alle typer leddsetninger (cf. Höskuldur

Þráinsson et al. 2004:297ff., 438ff.), mens den omvendte er det i islandsk:

Ser ikke ut til å korrelere med alder!


Distribusjon av “gjennomsnittskarakterer” for leddsetninger med den “islandske” rekkefølgen Vf-adv

Ganske mange som avviser alle setningene


Stylistic Fronting i færøysk

Godtagelse varierer mellom eksemplene:


Distribusjon av “gjennomsnittskarakterer” for “stylistic fronting”

Stor variasjon


Men den færøyske variasjonen er ikke helt “tilfeldig”

Noen korrelasjoner og parametriske forutsigelser (N over 200 i alle tilfelle):

Så hadde disse teoretikerne rett?


La oss rekapitulere

1. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon mellom informantar (mellom individuelle språlbrukere, d.v.s. inter-speaker variation), ofte aldersbetinget. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? (Språklige parameter skal helst være binære –enten har man et parametrisk bestemt drag eller ikke.) Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere?

2. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon hos enkelte informantar (d.v.s. intra-speaker variation), even med samme ord/eksempel under de samme betingelser. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere?

3. Kan man tenke på parameter eller regler på en annen måte?


Probabilistiske parameter og regler

Innlæring av parameter (og regler) er ikke altid binær. Den kan også være probabilistisk. Dette skjer særlig når individen er utsatt for kontradiktoriske data (primary linguistic data, PLD), f.eks. når et språk er i ferd med å endres eller i dialektkontaktsituasjon. Jo flere data kompatibel med et bestemt verdi av parametern (reglen), desto sterkere blir dette verdi (jfr. Kroch 2001, Yang 2009).


Litteratur

Ásgrímur Angantýsson. 2010. The Syntax of Embedded Clauses in Icelandic and Related Languages. Doktoravhandling, Islands universitet, Reykjavík.

Bobaljik, Jonathan D., and Dianne Jonas. 1996. Subject positions and the role of TP. Linguistic Inquiry 27:195–236.

Bobaljik, Jonathan D., and Höskuldur Thráinsson. 1998. Two Heads Aren’t Always Better than One. Syntax 1:37–71.

Cornips, Leonie, og Cecilia Poletto. 2005. On Standardizing Syntactic Elicitation Techniques (part 1). Lingua 115:939-957.

Croft, William. 2000. Explaining Language Change: An Evolutionary Approach. Longman, London.

Dahlstedt, Karl-Hampus. 1958. Isländsk dialektgeografi. Några synpunkter. Scripta Islandica9:5–33.

Hale, Mark R. 2006. Theory and Method in Historical Linguistics. Blackwell, Oxford.Henry, Alison. 2005a. Idiolectal Variation and Syntactic Theory. In Leonie Cornips and

Karen P. Corrigan (red): Syntax and Variation: Reconciling the Biological and the Social, s. 109 – 122. John Benjamins, Amsterdam.

Henry, Alison. 2005b. Non-standard Dialects and Linguistic Data. Lingua 115:1599–1617.


Litteratur, forts.

Holmberg, Anders, og Christer Platzack. 1995. The Role of Inflection inScandinavian Syntax. Oxford University Press, Oxford.

Höskuldur Þráinsson. 2007. The Syntax of Icelandic. Cambridge University Press, Cambridge.

Höskuldur Þráinsson. 2009a. Predictable and unpredictable sources of variable verb and adverb placement in Scandinavian. Lingua (2009), doi.10.1016/j.lingua.2009.04.003.

Höskuldur Þráinsson. 2009b. Looking for parametric correlations within Faroese. Nordlyd 36.

Höskuldur Þráinsson, Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen and Zakaris Svabo Hansen. 2004. Faroese. An Overview and Reference Grammar. Føroya Fróðskaparfelag, Tórshavn.

Höskuldur Þráinsson og Kristján Árnason. 1992. Phonological Variation in 20th Century Icelandic. Íslenskt mál 14:89–128.


Litteratur, forts.

Jonas, Dianne. 1996. Clause structure, expletives, and verb movement. Werner Abraham, Samuel D. Epstein, Höskuldur Þráinsson og C. Jan-Wouter Zwart (red.): Minimal Ideas – Syntactic Studies in the Minimalist Framework, pp. 167–188. John Benjamins, Amsterdam.

Jóhanna Barðdal. 2001. Case in Icelandic – A Synchronic, Diachronic and Comparative Approach. Doktoravhandling, Lunds Universitet, Lund.

Jóhanna Barðdal. 2008. Productivity: Evidence from Case and Argument Structure in Icelandic. Benjamins, Amsterdam.

Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eyþórsson. 2005. Variation and change in subject case marking in Insular Scandinavian. Nordic Journal of Linguistics28(2):223-245.

Kristján Árnason og Höskuldur Þráinsson. 2003. Fonologiske dialekttræk påIsland: Generationer og geografiske områder. I Gunnstein Akselberg, AnneMarit Bødal og Helge Sandøy (red.): Nordisk dialektologi, s. 151–196.Novus, Oslo.

Kroch, Anthony S. 2001. Syntactic Change. I Mark Baltin og Chris Collins (red):The Handbook of Contemporary Syntactic Theory, pp. 699–729. Blacwell,Oxford.


Litteratur, forts.

Labov, William. 1996. When Intuitions Fail. Chicago Linguistics Society 32. Papers from the Parasession on Theory and Data in Linguistics, s. 76–106.

Lightfoot, David. 2006. How New Languages Emerge. Cambridge University Press, Cambridge.

Maling, Joan, og Sigríður Sigurjónsdóttir. 2002. The "New Impersonal" Construction in Icelandic. Journal of Comparative Germanic Linguistics5:97–142.

Schütze, Carson T. 1996. The Empirical Base of Linguistics: Grammatical Judgments and Linguistic Methodology. University of Chicago Press, Chicago.

Smith, Neil. 2005. Language, Frogs and Savants. Blackwell, Oxford.Yang, Charles. 2009. Three factors in language variation. Lingua (2009),

doi:10.1016/j.lingua.2008.09.015.

Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks

Documents

Transcript of Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks