2.

Først kysser vi i en garderobe, hun er bare tretten. Deter 2008, og vi spiller inn en musikkvideo til bandet mitt.Vi hører lyden av et piano, det kommer fra den storesalen, blander seg med lyden av jentestemmer og latter.Jentene er statister, fra ballettskolen i Bergen. Jeg tenkerdet er bra at vi kan være alene.

– Jeg liker fregnene dine.– Gjør du?– Ja.Hun rødmer, så blir hun flau over at hun blir flau, og

rødmer mer. Hun rydder i tingene sine, de flyter utovertrebenken, utover de andre jentenes ting. Jeg spør omhun vil komme hjem til meg i morgen.

– Visste du at jeg fyller fjorten på tirsdag?– Gjør du? Nei, det visste jeg ikke.– Jeg vil gjerne komme i morgen.Jeg setter meg på benken, hun finner et eple i sekken

og setter seg ned med meg. Hun river av det lille klistre-merket på eplet og fester det på hånden sin, det står«Pink Lady» i rosa skrift. De hvite strømpebuksene harrevnet litt nederst på den ene leggen, men hun later ikketil å bry seg noe særlig. Jeg legger en hånd på det enelåret hennes, det virker som om hun stivner litt til da,spiser plutselig saktere av eplet. Jeg spør henne om detgår bra. Hun svarer ja. Jeg løfter hånden min fra lårethennes, men hun legger den tilbake. Jeg får øye på en cdgjennom plastposen med tingene hennes, «Guero» avBeck.

7

Prosjekt2.LundFjæren.UngJente_Layout 1 30.05.13 10:45 Side 7

– Vet du, jeg husker nesten ikke hvordan jeg var somfjortenåring. Jeg likte geografi, tenkte ikke så mye. Defleste syntes nok jeg var ganske rar.

– Du er rar.Vi kysser. Hun smaker eple. Jeg fører hånden min

under skjørtekanten hennes og merker hvordan hunlener seg mot meg, helt forsiktig. Jeg hører at pustenmin blir tyngre, legger armen rundt de ennå ikke ferdigutviklede hoftene, trekker henne tett inntil meg. Hunstivner igjen. Skuldrene hennes hever seg og jeg slippertaket, skjønner at jeg har gått for langt. Jeg merker athun ikke trives i all eksponeringen, det avslørende garde -robelyset og øynene mine som ser. Hun klarer ikke sepå meg ordentlig, bare litt til siden eller over skulderenmin. Hun har fortsatt det halve eplet i hånden, holderarmen skjult bak ryggen, men på en diskré måte. Jegføler at jeg bør si noe, men finner ingen ord som pas-ser. Som kan rettferdiggjøre hva jeg har gjort. Jeg prø-ver å smile litt, dekke over det. Hun ser fortsatt ikkepå meg, men merker at jeg smiler. Hun smiler sjenerttilbake.

– Jeg burde kanskje gå ut igjen nå, sier hun. – Kom-mer du etter?

– Ja. Gå først du, så kommer jeg.– Ok.– Kommer du i morgen?– Ja.Hun knyter igjen ballettskoene, strammer hardt til,

løper ut til de andre jentene. Jeg sitter alene igjen i garde-roben, plukker opp eplet hun la igjen på benken, kaster

8

Prosjekt2.LundFjæren.UngJente_Layout 1 30.05.13 10:45 Side 8

det. Fem minutter. Seks. Sju. Ser meg selv i speilet. Jegkunne ikke ha stått slik lenge. Tolv minutter. Kan gå utigjen nå.

Prosjekt2.LundFjæren.UngJente_Layout 1 30.05.13 10:45 Side 9