UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE FELTRAPPORT for … · mens kommunestyre (UKS) ønskte kontakt og...

22
UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE FELTRAPPORT frå medverknadsprosjekt i planarbeid for Straume sentrum 31.03 - 01.04.2009 Versjon juni 2010 FJELL KOMMUNE

Transcript of UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE FELTRAPPORT for … · mens kommunestyre (UKS) ønskte kontakt og...

UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE

FELTRAPPORTfrå medverknadsprosjekt i planarbeid for Straume sentrum 31.03 - 01.04.2009

Versjon juni 2010

Fjell kommune

2

3 Innleiing5 Dag 1. Tirsdag 31.03.09 Feltarbeid og registreringar.14 Dag 2. Onsdag 01.04.09 Dugnad / kartlegging av ønskjer og

behov. 19 Oppsummering i plenum dag 2 siste økt.

19 Konklusjon19 Oppleving av nosituasjonen20 Ønskjer for framtida

Innhald

3Innleiing

Hausten 2008 gjekk det ut ei intern påminning om at Fjell ungdom-mens kommunestyre (UKS) ønskte kontakt og samarbeid. UKS vart oppført på høyringslista til arealplan. Framlegg til planprogram og konsekvensutgreiing for S-e og del av S-a Straume sentrum skulle bli første plan som vart sendt på høyring etter dette.

Etter kontakt med UKS- koordinator vart planleggjar Aud Raknem og prosjektleiar for reguleringsplanen Solveig Mathiesen (plan-teamet) inviterte til møte i UKS 16. mars. Tema var planlegging, medverknad og framlegg til sentrumsplan. Møtet resulterte i samarbeid om feltarbeid på Straume i månadsskiftet mars-april.

Medverknad frå barn og unge i planprosessar i Fjell kommune – hovudliner og mål

Revisjon av arealdelen til kommuneplanen 1995.Under revisjonen vart det gjennomført ein formell prosess kalla ”Framtidsprosjektet – medverknad frå barn og unge i kommune-planlegginga.” Etter eit prøveprosjekt på Bjorøy skule 1990/91, kom framtidsprosjektet til å omfatte 6 skular. Hovudmålet var aktiv medverknad med mest vekt på det området der dei bur og går på skule. Arbeidsmåten var dokumentasjon og skildring av eigen skule krins. I føreordet til rapporten heiter det at prosjektet er ei første prøve på korleis barn med direkte deltaking kan gje premissar for kommunen si planlegging.

Kommunedelplan for Straume, 2006.Det vart skipa til sumarverkstad for lag og organisasjonar mellom dei elevråd og ungdomsorganisasjonar om mål for vidareutvikling av Straume.

Ungdomsplan 06-07, 2006,Ungdomsplanen representerte nye former for deltaking. Data vart samla inn i samarbeid med ungdomsrådet og innspela kom på SMS eller e-post. Aldersgruppa 13-19 år vart stilt tre spørsmål om kva som skulle til for å få det betre med vener, skule og friminutt og fritidsaktivitetar.2312 ungdommar svarte.

Planprogram for Straume sentrum, 2007.

I samband med ei utstilling på Sartor senter i 2006, vart ungdom oppmoda om å skrive ned tankar og framlegg i ein utlagt protokoll kalla ” Det store grepet”. Resultatet viste stort mangfald i form og innhald.

Planprogrammet slår fast at framtidig planarbeid skal leggja til rette for ei brei medverknad mellom anna med representantar frå dei unge. Under slutthandsaminga av programmet kom det til eit tredje hovudmål:

”Straume skal vere attraktiv som bu– og møtestad for dei unge”.

Frå kommunen si side har det vore eit mål å vidareføre sam-arbeidet frå ungdomsplanen og gje ei første innføring i kom-munal planlegging. Dette er i tråd med ny plan- og bygningslov som understrekar kommunen sitt ansvar for medverknad frå innbyggjarane generelt og frå barn og unge spesielt. Omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår er teke inn i føremålsparagrafen i lova.

MålI referat frå møtet 16. mars heiter det om UKS si rolle i arbeidet:

” å identifisere dei kvalitetar ein ønskjer å ta vare på, samt å komme med forslag om aktivitetar og element som dei meiner må på plass for å gje Straume eit meir attraktivt byliv og bypreg framover.”

I tråd med dette vart det sett to mål for feltarbeidet:registrere bevegelsesmønster og aktivitetar innanfor område •for reguleringsplanen.kartleggje ungdomen sine ønskjer og behov i samband med •utviklinga av Straume sentrum.

Metode og organiseringFeltarbeidet vart delt i ein registreringsdag og ein dag med ide-dugnad/behovsanalyse. Metoden var observasjon og registrering av aktivitetar og kvalitetar i fotgjengaren sitt landskap; å sjå og å oppleve stader gjennom ein tidsperiode. Planteamet hadde på førehand valt ut fire observasjonspunkt i og utanfor senteret: kollektivterminalen, torget inne på Sartor senter, Sotratrappo og parkeringsplassen ved Bildøyvegen.

4

Framsidefoto bussterminalen: VestNytt.Om ikkje anna er opplyst er ungdomane fotografar.Alle deltakarar var utstyrte med namneskilt med kommunelogo.

Ytre rammer for prosjektet I observasjonsprosjekt er det viktig å identifisere kva ytre faktorar som kan ha innverknad på resultatet. Viktige faktorar er:

materielle vilkår •tidspunkt på dagen•ver•årstid•

Tiltakshavar hadde stilt lokale til disposisjon på senteret. Her på ”base-camp” var det folk og forsyningar under heile feltarbeidet.Av praktiske omsyn fall registreringane saman med opningstida til senteret. Ein gjekk dermed glipp av morgonrushet.

Middeltemp NedbørTysdag 5,3 10 mmOnsdag 5.1 11 mm

Veret i feltperioden innbydde ikkje til bruk av uteområda. Så vel ver som årstid kan ha verka inn på registreringsresultata: kvar folk parkerer og kva for inngang dei nyttar til senteret.

Denne observasjonen samsvarar med tilbakemeldingar frå ungdomen om stor mangel på heilårs ” hengjeplassar” under tak.

MaterialeMaterialet består av :

referat frå UKS-møte 16. mars•feltregistreringar med tekst, illustrasjonar og foto•møtereferat ved planteamet•oppslag i VestNytt 2.4.09•Rainer Stange sitt foredrag med foto. •

Registreringsperioden kl.10:00 - kl. 20:00 var inndelt i fem økter. Oppgåva var å telje personar og registrere aktivitetar og miljø-tilhøve på observasjonspunkta fem gonger i løpet av dagen. Ungdomane vart delt i lag på to og tildelt registreringspunkt- og tider. Grunna tentamen og anna forfall måtte planteamet ta siste økt på parkeringsplassen ved Bildøyvegen samt ein kveldsrunde kring senteret.

DeltakararDeltakarar var UKS med vener. Representantane vart oppmoda om å invitere med ein skule- eller klubbkamerat. Dette for å sikre folk på alle postar i tilfelle forfall.

Medlemmer av UKS i Fjell 2008-2009: Charlotte E. Brunstøl – 2. klasse Sotra vgs Eva Vik (UKS-leiar)- 2. klasse Sotra vgs Silje Helen S. Lockert - 9. klasse Fjell Ungd. s.Johannes Lie - 9. klasse Ulveset ungd.s. Mari Ågotnes -10. klasse Ågotnes ungd.s.Sunniva Lie Nese -10. klasse Danielsen ungd.s. Alexander Tangerud - 10. klasse StraumeklubbenMariell Ophaug -10. klasse KårtveitklubbenKathrine Eines - 1. klasse Fjellklubben

VenerAndrea Justad 2. klasse Sotra vgsNina Eide Olsen 2. klasse Sotra vgsSusanne Kaalaas 9. klasse Fjell Ungd.s.Silje Marie Skorpen 9. klasse Ulveset ungd.s.Katrine Vindenes 9. klasse Ågotnes ungd.s.

I alt var det 13 deltakarar første dag og 11 andre.

Kommune og tiltakshavarFjell kommune: Planleggjar Aud Raknem og UKS-koordinator Lasse BolstadTiltakshavar Sartor Holding AS:prosjektleiar Solveig Mathiesen, Norconsult AS og landskapsarkitekt Rainer Stange, Dronninga Landskap AS (dag 2).

Rapporten er framstilt av Aud Raknem.Figur 1: Sotratrappo i regn sett frå Glashuset

5Dag 1. Tirsdag 31.03.09 Feltarbeid og registreringar.

Dagen starta med presentasjon av deltakarar og opplegg for feltarbeidet. Særleg var dette viktig for dei som ikkje hadde vore tilstades i UKS-møtet 16. mars.

Det vart delt ut to registreringsoppgåver med kart og registrerings-skjema med spørsmål.

Dag 1. Registreringsoppgåva 1.Registrere/telle personar på dei fire punkta:1. bussterminalen, 2. torget på Sartor senter, 3. Sotratrappo, 4. parkeringsplassen ved Bildøyvegen.

kva gjer dei som oppheld seg her?•går alle til og frå området i same retning eller i mange •retningar?korleis er det å vere her? - kaldt, varmt, triveleg?•

Presentasjonen frå side 6 - 11 er samandrag av registreringsskjema og notat frå dag 1.

Namneskilt

FJELL KOMMUNE

SANDRA STRAUME

Registreringsarbeid for Fjell kommune og

Ungdommens kommunestyre

6

1. Bussterminalen

Tidsrom Personar1. Kl. 10-11 2062. Kl. 12:30 – 13:30 4213. Kl. 15 – 16 10344. Kl. 17 -18 203

5. Kl. 19-20 141

Bussterminalen er kollektivterminal for Fjell, Sund og Øygarden. Her er parkeringsanlegg, taxi-stasjon og inngang E til senteret.

Det var mest folk mellom kl. 15-16:1034 personar. Dei fleste skiftar buss, nokre sit og ventar, mange går opp i senteret via inngang eller utvendig trapp.

Dei to første øktene var det mest eldre folk her. Frå kl. 15 er det flest skuleelevar. Dei samlar seg i venteskura. Nokre går opp senteret og bort til Mixen. Nokre få syklistar passerer gjennom området.

Terminalen vert opplevd som kald, mørk, trist, vindfull og skiten. Men og som noko positivt:

” Det er kaldt her, men det er trivelig å sitte her med andre folk.”.

Figur 3: Inngang E frå bussterminalen

Figur 2: Gangveg mellom senteret og Straume Bensin-Autosenter AS

7

2. Torget på Sartor senter (v/Solbrød)

Tidsrom Personar1. Kl. 10 – 11 5832. Kl. 12 : 30 – 13:30 8803. Kl. 15 -16 7004. Kl. 17 -18 10155. Kl. 19-20 570

Kring torget er det konditori, apotek, reisebyrå, vinmonopol og butikkar . Talet på registrerte personar ligg jamt høgt frå 580 til 1015.

Torget vert på ein måte brukt som ein gang: dei fleste går tvers gjennom på veg til P-anlegg, buss og butikkar. Benkane er opptekne gjennom heile dagen. Flest eldre folk om føremiddagen. Frå kl. 15:00 finn ein alle aldersgrupper, men det er færre eldre no.

Torget vert opplevd som varmt, trivelig og avslappande.

Figur 4: Torget ved Solbrød

8

3. Sotratrappo

Tidsrom Personar1. Kl. 10 -11 1072. Kl. 12:30 – 13:30 1253. Kl. 15 – 16 1404. Kl. 17 -18 1715. Kl. 19-20 68

Utandørs plass som er avtrappa mot Sartorvegen og pryda med steinskulpturar av kunstnaren Bård Breivik. Folk kryssar plassen i alle retningar til og frå bilane sine. Dei fleste brukar inngang A. Kjem ut med handleposar, bøker frå biblioteket og/eller pizza frå Peppes. Flest eldre og vaksne tidleg på dagen. Seinare er her vaksne folk, ungdommar og mødre med barn. Kl 17 kjem familiar og ungar til eventyrstund på biblioteket.Det var få som sat ute denne dagen. Nokre leste aviser på ein benk, røykte eller snakka i telefonen.Området vert skildra som kaldt og vått grunna regnet. Plassen ser litt einsam ut på grunn av lite folk og benkar.

Figur 5: Fotgjengar ved Sotratrappo

9

4. Parkeringsplassen ved Bildøyvegen

Tidsrom Personar1. Kl. 10-11 362. Kl. 12:30 – 13:30 573. Kl. 15 – 16 934. Kl. 17 – 18 1225. Kl. 19 – 20 170

Snuplass, korttidsparkering og møteplass for forretningar, kontor, leikeland og forsamlingslokale. Folk kjem med bil og sit og ventar i bilen; ingen står ute på plassen. Nokre kjem gåande frå bustadfel-tet i sør/aust. Denne kvelden var barnebursdag i Jungelklubben Lekeland og ungdomstreff i Straumeklubben. Musikk utover plassen. Kyrkje-lyden Tremorkirken hadde ikkje ope. På denne plassen er det mest vaksne og familiefolk og få eldre. På ettermiddagen vart det observert to ungdommar som sykla i ring. Plassen har ikkje tak eller overbygg over inngangspartiet. Han vert opplevd som veldig open og hustri.På kveldsøkta vart det registrert mindre enn 10 personar i Grøna-myrsvegen.

Figur 6: Parkeringsplass ved inngang O

10

Figur 7: Middag første dag - på Hot Wok

Figur 8: Fellesmøte første dag

11

Figur 9

12 Dag 1. Registreringsoppgåve 2.

Dag1. Registreringsoppgåve 2.Lag 1 som registrerte på punkt 1. Bussterminalen.

Målet med denne oppgåva var å erfare korleis det var å ta seg fram i området og å registrere barrierar undervegs.

Oppgåva var å gå frå eige registreringspunkt til eitt av dei andre punkta etter ulike ruter og tidspunkt:

Kl. 11:00 -11:30 (rute A) og Kl 13:30 – 14:00 (rute B) ogKl 18:00 – 18:30 (rute C).

Spørsmåla var:er det lett å komme seg fram?•kva for hindringar møtar du?•kva for kvalitetar og positive opplevingar har du?•

Rutene skulle markerast i kart og stikkord noterast på eige ark.

Denne oppgåva skulle vise seg å vera krevjande. Ingen av laga gjekk tre ruter og ikkje alle innleverte kart hadde stikkord. Men neste dag vart erfaringane frå oppgåva diskutert og lagt inn i oppsummeringskartet.

Her har vi valt å presentere svar frå to lag.

Lag 1 som registrerte på punkt 3. Sotratrappo.

Gjekk ut frå inngang A, opp mot Sotra-trappa, vidare bort mot bensinstasjonen og ned til terminalen:

kaldt•klussete veg, må gå mellom bilane•ingen tydeleg veg•må gå forbi boss, ingen fin oppleving •

Rute A.

kaldt, regner•trist•stygg utsikt•mye boss•mye vind•vanskelig å finne fram•folksomt•mye biler•glatt i trappene•mye trapper•

13

Rute B.

varmt•litt folk i begynnelsen•forvirrende å finne fram for folk som ikke vet hvor ting er•ble flere folk etter hvert vi kom mot parkeringsplassen•litt kalle farger•vanskelig å komme fram•flere kart•hjemmekoselig, god lukt•burde vært en strak vei gjennom hele senteret•god del biler på parkeringsplassen, men trist sted•

Figur 10: Bevegelse...

14Dag 2. Onsdag 01.04.09 Dugnad / kartlegging av ønskjer og behov.

- parkeringsplassen ved Bildøyvegen bør få benkar ved inngangen, plantar om sommaren, søppelkasse og askebeger.

3. Innspel i forhold til aktivitetar og kvalitetar.

Rainer Stange:”Sotra senter. Møtestader i ny bykjerne.”

R. Stange viste 40 bilete av referansar frå møtestader og aktuelle problemstillingar, særskilt for ungdom. Innleiinga var knytt til fem hovudpunkt:

Møtestader kartlagt for unge og alle.1. ”Gate, ikkje veg”.2. Det grøne: ” Ein vestlandspark på Sartor.”3. Det blå.4. Straume skal bli ein liten kompaktby med liv og bykultur.5.

Problemstillingar til diskusjon:Kvar er ungdommen i dag, kva gjer dei på? Viktig å finne dei kvardagslege møteplassane, det ordnar seg alltid for festdagane i mai!Alle prosjekt må ha berekraft;frosk og salamander er gode miljøin-dikatorar. Sartorvegen har potensial til å bli eit offentleg byromDobbelt så breie fortau gjev plass til dobbelt så mange folkOm å ta tilbake senterfunksjonen av sentrumGå på tur i Straume om nokre årArkitekturen er kvardagen vår –modellar er lette å lese og å endre, teikningar låser fast fortByromma har vore altfor maskuline- treng blå/grøne trekk – vatn og blomar – ein vestlandspark på Sotra Møteplassane ute – Sotratrappo skal bli kjernen med høg kvalitet/solvendtViktig med halve overbyggDet som er bra for dei unge er bra for heile livetLage ein liten kunnskapsby

Dagen starta med presentasjon av nye deltakarar og dagsorden. Resultat frå personteljingane første dag vart ført på tavla. Laga presenterte deretter sine observasjonar frå felten, her i samanfatning .

1. Gjennomgang av registreringar med hovudfunn

ingen plassar å vere utan at ein hadde eit mål og meining •med å vera derikkje nødvendigvis gjere så mykje, men vere•stor mangel på ”hengeplassar” under tak •ungdommen føler at dei sit på ”lånt tid” på benkane inne på •senteret, vert jaga /føler seg jaga av andre med større behov for sitteplass t.d. eldreungdomen får sitte på ” Burger-King” så lenge det ikkje kjem •betalande kundar biblioteket og Straumeklubben har for korte opningstider•bussterminalen er einaste plass under tak der ein kan sitte på •ubegrensa tid. Alle må passere gjennom terminalen, som er den verste og styggaste plassen på senteret.Sotratrappo er ein sommarplass.•byen treng heilårs uteplassar og turområde. •

2. Forslag til forbetringar/tiltak:Nokre av gruppene hadde idear til forbetringar:

Generelt for senterområdet: betre ruteinformasjon i terminalen, informasjon om senteret, •kart og skiltingmeir og betre lyssetting•gratis toalett•fleire møteplassar ute og inne•småplassar heller enn store plassar•

Særskilt for to av registreringspunkta:- bussterminalen kan byggjast om til eit stort glashus med

opningar på begge sider, skyvedører og overgangsfelt som fører til bussen utanfor. Fargerike venterom med benkar og bord, lys og plantar. TV-skjermar med oversikt over bussane. Ønskje om ein stad å handle mat nær terminalen; det er alltid kø på COOP og langt å gå gjennom senteret til Mixen.

Figur 13: Mot friområdet ved Bildøyvegen, dag 2

Figur 14: Friområde ved Lonavegen.

15

4. Tur og nye idear.

Etter lunch var det inndeling i to grupper med kvar sine oppgåver.

Gruppe 1. Naturlege gangmønster.

Oppgåve: Finne naturlege gangmønster og sjå kva som hindrar desse. Registrere behov for fortau og gangareal kring Straume senter.Deltakarar: Nina, Andrea, Charlotte, Mari, Katrine, Rainer og Aud.

Innspela er kartfesta i fig. 18. Grensene for planområdet er stipla med svart. Ønska forbindelsar er markerte med raudt. I tillegg til spørsmål knytt til planområdet, tok ungdomane opp den trafikk-fargelege vegen mellom Straume og skulesenteret på Bildøyna. Dei kom med forslag om fortau, ny bru over Straumsundet og joggeløype fram til treningssenteret sør for Bildøyvegen. Parsell av Bildøyvegen frå senteret til Gamle Straumsbru vart markert med raudt.

Figur 15: Grønamyrsvegen sett frå nordvest Figur 16: Parkeringsplass ved inngang K, Grønamyrsvegen

Figur 17: Manglande fortau, Grønamyrsvegen. Figur 19: Gruppe 1. på tur dag 2

16

Gruppe 2. Aktivitetar.

Oppgåve: Kartlegge ungdommen sine behov for aktivitetar inne i bygningane og ute i byromma.

Deltakarar: Johannes, Silje Helen og Silje Marie, Mariell, Susanne, Kathrine og Solveig.

Innspela er vist på kartskisse, fig. 20.

Hovudgrepet er ein ungdomsstad i sør mot grensa til parken og vidaregåande skule og studentby i nord/vest. Innanfor desse ram-mene et det lagt inn et mange små og store tiltak:

stort aktivitetshus til ungdom med fotballbane, tennisbane, •klatrevegg, skatehall, sittestader, basseng, handball, speleau-tomatar, basketungdomshus/dansehall for ungdom•disko•bowling på taket•fotballbane på taket•madrass utanfor KIWI *•hotell med basseng på taket•bruer over elva•vasspark•pub og utestad•dyr restaurant•noko ein kan sitte under•trikk rundt heile Straume som går heile tida•studentbustader•Straume vidaregåande skule med moderne liner•fontene i rundkøyring og statue nord for senteret•museum (olje og kule ting), forskningsmuseum, Vilvite-•inspirertbutikkar •statsministerbustad•

* viser til R. Stange sitt foredrag med omtale av gatemøblar i Årnes sentrum m.a. ei dobbelseng.

Figur 18: Registrerte behov for fotau/ gangareal

17

Figur 20: Kartlegging av ungdommen sine behov for aktivitetar / anlegg

18

Figur 21: Vising av resultat frå dag 2

Figur

22: K

artfes

ting a

v beh

ov fo

r forta

u/ga

ngfel

t,

dag 1

, grup

pe 1

Figur 23 Drøfting etter feltarbeid, gruppe 1, dag 2

Figur 24: Oppsummering etter dag 2

19

KonklusjonRapporten er samanstilt på grunnlag av feltregistreringar og referat. Det er lagt stor vekt på å få fram kva deltakarar som individ i eit fellesskap såg og opplevde i løpet av dei to dagane på Straume. Deltakartal og omfang av materiale gjer at generaliseringar krev varsemd.

Det var bedt inn til oppsummeringsmøte 25. juni, men dette måtte utsetjast til etter ferien. Den 20. august vart det invitert til sosial samankomst i rådhuset. Utkast til rapport var sendt ut på førehand med ønskje om synspunkt på innhald og bruk av foto. Det kom ikkje skriftlege tilbakemeldingar.Det møtte fire ungdommar. Ein ville ikkje ha graffitiveggar på Straume og meinte at mange av framlegga var lite sannsynlege. Men alle var samde om strakstiltak som møteplassar for ungdom.

Oppleving av nosituasjonen.

” Å berre vere, ikkje gjere”Behovet for fleire møteplassar ute og inne er ei hovudutfordring på Straume. Det er mangel på ”hengjeplassar” for uorganiserte aktivitetar der ein berre kan vere utan å gjere meir ut av det.

” Bussventing”Ungdom flest kjem til Straume med buss og må innrette seg etter rutetidene. Bussterminalen er einaste plass under tak der ein kan sitje på ubegrensa tid. Ungdomen meiner dei er den gruppa som har mest opphaldstid på terminalen. Å leggje til rette for personar som må opphalde seg her før og etter det ærendet dei kom for er viktig. Aktuelle tiltak er offentlege/gratis toalett og lengre opnings-tider på biblioteket og Straumeklubben.

SotratrappoSotratrappo er ein sommarplass. Nokre meiner den ligg for avsides til å bli møteplass for ungdom.

Oppsummering i plenum dag 2 siste økt.

Innspel til idear det kan gjerast noko med fort:graffitivegg•sykkel –og skatepark•stor vegg med en sykkelpark der folk lovleg kan drive med •graffiti og tagging lovlig så mykje dei vilkebabsjappe•

Framlegg til tiltak/aktivitetar:ungdomshus / aktivitetshus med rom og anlegg for mange •aktivitetar og idrettsgreinervasspark•møteplassar inne og ute•grøntområde for tur og avslapping•dersom det vert bygd ny skule, må parken bli offentleg park •og ikkje berre skuleparkoverbygde” hengeplassar”•pub og utestader•

Bevegelsesmønster:vanskeleg å ta seg fram i planområdet •stort behov for fortau og overgangar rundt senteret og over •til Bildøytrikk rundt Straume som går heile tida•sti kring heile parken•

Geografisk plassering:

kino ved Grønamyrsvegen for å spreie aktivitetane og hindre •at det vert for mange ” klumpar”samle legesenteret•treningssenteret er viktig, må ligga sentralt•

20

Skissa ”Park” (fig.25) er laga etter synfaring på friområdet sør for Bildøyvegen. Her i samandrag:

”I parken må det vere fleire stiar å velje mellom. Dei må ha benkar så folk kan sette seg ned og ta livet med ro. Rundt vatnet kunne det vere steinkantar til å sitte på.Stiane kunne ført inn til ein volleyball bane, toalett og fleire benkar.Det kunne vore grassletter som folk kunne sole seg på om sommaren, eller lest et blad eller noka anna.Det bør ikkje vere så mange tre, men nokre. Ik-kje overdriv med unødvendige ting. Lukke til.”F

Ønskjer for framtida.

Grøntområde.Område som er fine tiltrekkjer seg ungdom. Det trengs fleire og betre grøntområde; alt frå små flekkar der ein kan slengje seg ned og til større parkområde for tur, aktivitetar og avslapping. Dersom det vert bygd ny skule, er det viktig at ute-området vert offentleg park og ikkje berre ein skulepark.

Om små og store plassar.Det er betre med mange små plassar enn nokre store plassar.

Strakstiltak. Graffitivegg, skatepark, sykkelpark, kafear og ”hengjeplassar” og utvida opningstider.

Framlegg til tiltak/aktivitetar på lengre sikt:Ungdomshus/aktivitetshus med rom for mange slags aktivitetar. Kino er ikkje opplista under aktivitetar i fig. 20, men behovet kjem fram i intervju og notat. Her var meiningane delte; frå dei eldste kom det synspunkt på at kino var ingen vits for ungdommen dreg til byen likevel.

Innhald i den nye Straume-byen.Av innspela har vi valt å trekkje fram kunnskapsbyen med Straume vidaregåande skule med moderne liner og studentbustader. Mange var opptekne av det dei kalla ” Vilvite-inspirerte” tiltak.

Figur 25: Skisse av framtidig park ved Lonavegen

21

Figur 26: Ungdomar i parkenFoto: Rainer Stange

22

Fjell kommune,

Adr. postboks 184, 5342 Straume

Org.nr.: 951996777

Bankgiro: 6516 05 05200

Bankgiro skatt: 6345 06 12466

Postgiro: 0905 5786306

www.fjell.kommune.no

Tlf.: +47 55 09 60 00