Ungdomshusene avler frem dansetalenter • Frifond åpner opp 1. mars! Online rapkurs • USAGT – debattarena for unge • Fritidsklubbenes dag

et blad fra Ungdom og fritid – landsforeningen for fritidsklUbber og UngdomshUs

ung& fri

1/2015

leder

Håper dere alle har hatt en fin vinter så langt. Dagene er nå lengre og dette gir flere muligheter til å være utendørs. I min tid som klubbmedlem var i alle fall vinterens aktivitetsturer ute alltid velkommen. Med dagens teknologiske muligheter kan dere jo utfordre hverandre, og kanskje i løpet av en ettermiddag på ski eller skøyter også få laget et supert fotoprosjekt, eller en youtube-video med smilende fjes, det mest spektakulære fallet eller lignende.

De fleste klubber og ungdomshus har en god del aktivitetsutstyr til inne- og utebruk. En seinvinterdag med dårlig vær er en glimrende anledning til å gå igjennom det en har av slikt utstyr. Dermed er utstyret kjapt ryddet, og samtidig finner dere ut hva som mangler eller kanskje er ønsket i tillegg. Bruk anledningen til å gå igjennom lista over hvor dere kan søke penger til utstyr og aktiviteter. Ungdom og Fritids Frifond åpner 1. mars, og det er også mange andre støtteordninger der ute som er aktuelle for dere i klubb. Mulighetene er mange, så mitt ønske er at dere benytter dem.

Klubbdemokrati er viktig. Har du en god idé til noe dere kan gjøre på klubben? Snakk med klubbleder og klubbstyremedlemmene. Be om et allmøte, eller at dere lager en idémyldring.

Unge hoder er kloke hoder. Kloke hoder har ofte gode ideer. Mange unge hoder gir derfor mange gode ideer, så sett i gang prosessen og finn ut hva dere som bruker klubben faktisk ønsker å gjøre når dere er der.

Ønsker dere en flott seinvinter og en fantastisk vår. Vi går mot lysere tider.

Tor Haave, styreleder i Ungdom og Fritid

Unge hoder er kloke hoder. Kloke hoder har ofte gode ideer. Mange unge hoder gir derfor mange gode ideer.

2

Ungdom og Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger.

Utgiver Ungdom og Fritid www.ungdomogfritid.noRedaktør Ida Schmidt info@ungdomogfritid.noGrafisk form og trykk Mamma og Pappa reklamebyrå as, mammaogpappa.no

Ungdom og Fritid Grønland 10, 0188 OsloTel 22 05 77 00 Faks 23 36 21 22post@ungogfri.no ISSN: 1504-7717

Forside foto: Alina Kay

innhold4 Fritidsklubbenes dag

5 Ungdomshusene avler frem dansetalenter

8 Frifond åpner opp 1. mars!

10 D’Voice-festivalen – bli med!

12 USAGT – debattarena for unge på Deichmanske bibliotek

14 Søk om penger!

16 Ungdom og Fritids pris 2015

17 Online rapkurs

19 Gi barna fritidsklubber før ekstremismen tar dem

21 Eksterne kursholdere / Vil du være kursholder i Ungdom og Fritid?

23 Ungdom og Fritid jobber internasjonalt

23 Husk å melde deg på Landstinget!

24 Ungdom og Fritid søker kretser!

Husk å feire Fritidsklubbenes dag!

USAGT: Debattarena for ungdom

Datoene er 30. april og 1. mai.

3

10

1204

05Nye dansetalenter!

4

fritidsklubbenes dag:GjøR deRe KlARe til åRets stoRe UnGdomsFest!

Den siste helgen i april feirer fritidsklubber og ungdomshus over hele landet Fritidsklubbenes dag, og i år braker det løs lørdag 25. april. Inviter lokalpolitikere, media og andre i nærområdet, og vis dem hva som rører seg i ungdomsmiljøet! Det er vanskeligere å legge ned en klubb som gjør seg synlig i bybildet, og som man føler at man kjenner.

Fritidsklubbenes dag arrangeres hvert år for å markere behovet for fritidsklubber. Dette er en gylden anledning til å flytte noe av kreativiteten og skapergleden fra klubblokalene og ut på gaten så alle får se. Det er helt opp til klubbene selv hvordan de vil markere dagen. Mange klubber går sammen og lager større konserter, turneringer, markeder og stands. Andre har mindre arrangementer på sin egen klubb. Uansett burde ingen la sjansen gå fra seg til å vise fram klubben fra sin beste side.

sHoW UP!

Gjør dagen spesiell – bestill materiell!

Materiell dere kan bestille hos oss:

T-skjorter (str. S, M, L, XL) 110 kr/pr. stkPlakater (50x70cm) 25 kr/pr. stkFlyers (gratis)Porto kommer i tillegg

Hver klubb kan bestille 100 flyers og 3 plakater gratis! (porto blir ca kr 170,-). Ønsker klubben plakater og flyers utover dette koster det 25kr pr. plakat og 30 kr for100 flyers.

For bestilling av materiell går du inn på våre nettsider www.ungdomogfritid.no og klikker på ”Bestill materiell til fritidsklubbenes dag”. Bestillingen må gjøres via link på våre nettsider, www.ungdomogfritid.no, innen 20. mars.

4

55

ungdomshusene avler frem dansetalenterI TV 2s underholdningsprogram «Mitt dansecrew», samles noen av Norges beste dansegrupper på én scene. Og hvor kommer de fra? Fra fritidsklubber og ungdomshus selvfølgelig!Tekst: Ida Schmidt Foto: Pressefoto, TV2

Foto: Stax Crew

66

Talentshow som «Norske Talenter» har introdusert norske TV-tittere for b-boys og –girls og dansegrupper som danser hiphop, popper og locker i beste sendetid. I «Mitt dansecrew» følger vi åtte kjendiser som med hvert sitt crew skal lære seg å danse, og vinne showet. Kjendisene er relativt uinteressante i dansesammenheng, men dansecrewene som står bak er ikke det. Der finner du Norges desidert beste innen break-, funk- og streetdance og hiphop. Felles for mange av dem, er at de startet karrierene sine på fritidsklubben eller ungdomshuset. Og mange har fortsatt en tilknytning til disse ved å arrangere workshops og dansekurs for en ny generasjon unge dansere.

nasir sirikahn, danser i Quick style og dommer i «mitt dansecrew»Nasir er danser i gruppa Quick Style som blant annet vant «Norske talenter» i 2009. Han pleide å være på Linderud og Trosterud fritidsklubb da han var yngre. I tillegg startet han å danse på X-Ray Ungdomskulturhus i Oslo. - Fritidsklubben er et sted man kan bli inspirert og inspirere. Gode fritidsklubber gir gjerne utfordringer og aktiviteter til ungdom slik at de får en følelse av at de får til noe, sier han. Han mener ungdomshusene får for lite anerkjennelse fra politikerne.- De har vel sikkert ikke helt forstått hvor mye fritidsklubber faktisk kan forandre liv og at de er med å skape kreative kunstnere. Og hvis de har forstått det, så er ikke et viktig for dem dessverre.

stax CrewStax Crew møttes på X-Ray Ungdomskulturhus for nesten 10 år siden. Der danset de sammen i gruppa Floornights.-Jeg personlig var mye på Bjølsenklubben, eller Ung Metro som det heter nå. Der så jeg breaking for første gang, og ble inspirert til å fortsette. Det var som et springbrett ut i den store verden, forteller Johannes Berrum, danser i Stax Crew. Han jobber for tiden på Trosterudklubben med en breakdancegruppe for gutter mellom 10-12 år. I tillegg har han hatt diverse workshops på Furuset fritidsklubb. -De er kjempeivrige, og det betyr veldig mye for dem. Vi har laget et eget lite crew på Trosterud, og de har alle fått hvert sitt b-boy navn.

Werkin Girls-Jeg vil gjerne takke X-Ray for endeløse timer med trening da jeg først startet crewet og ikke hadde så stort nettverk. Da fikk jeg låne sal på X-Ray til å koreografere og til å øve, forteller koreograf og danser i Werkin Girls, Sofie Løken.

Hun har i tillegg lagt mange timer med øving bak seg på Lambertseterklubben fra hun var 17 år. Det var også der hun underviste sin første workshop. - Og siden det har jeg undervist på store camper i utlandet, Singapore, Thailand, Irland, Storbritannia, Spania, Hvite-russland, French-Guyana. Så jeg er som sagt veldig emosjonell og takknemlig

77

når jeg tenker på at det hele startet der. For det er disse stedene som har gitt meg muligheten til å trene, utforske dansen og å bli kjent med andre som har samme lidenskap.

juice CrewDet at så mange dansecrews har bakgrunn fra ungdomshus og fritidsklubber betyr at mange av dem har gjort noe riktig i sin satsing på unge, mener Juice Crew. -De fleste kulturhus arrangerer danseworkshops, danse-events, battles og ukentlig dansetrening for ungdommene. Og det forteller oss at kulturhusene er med på å motivere ungdom til å danse og bli bedre. Det er noe som ungdommene blir inspirerte av, uttaler gruppa.

The Raven, ung-d o m s k l u b b e n på Romsås var stedet gutta fra Juice Crew møttes. Etter en periode begynte de også å danse på X-Ray ungdomskulturhus.

-Det er viktig med ungdomshus for å øke kreativiteten hos ungdommene.

De holder ungdommene vekk fra dårlig miljøer. De hjelper ungdommene med å få en positiv holdning når det gjelder seg selv og andre, samt til kunst og kultur. Ungdomshusene hjelper dem med å bli de beste versjonene av seg selv.

Unique CrewUnique Crew har også brukt mange timer i dansesaler på fritidsklubber. I dag benytter de seg av Sinsen Kulturhus når de trener. En av danserne i gruppa, Jason, jobber som miljøarbeider og koreograf på Diamanten dansestudio/Trosterudklubben i Oslo.

-Bare tanken på å legge ned fritidsklubber er dum. Det ødeleg-ger muligheter for mange barn og ungdommer. Det fritidsklubber har å tilby er utrolig. Der får du for eksempel utnytta talentet ditt eller oppdage noe du er flink til. Er det noe vi digger med fritidsklubbene, så er når de lager arrangementer - det skaper alltid et godt miljø blant brukere. Spesielt det å delta på UKM motiverer ofte deltagerne til fortsette med det de driver med. Dette er også ofte den første opptreden for mange.

Cre8 crewBle etablert i 2005 som et selvstendig crew etter å ha fungert som showgruppen til Dancing Youth (DaYo) siden 1987. Da-Yo ble dannet i 1987 av Reò Matugas, Gomi, Mohammed Assain og Vibeke Sørlie. De har sitt tilholdssted på X-Ray ungdomskulturhus i Oslo.

Abcense CrewAbsence startet i 1999 på den lokale ungdomsklubben i Sotra. De har vært finalister i både Dansefeber og Norske Talenter og er regjerende norgesmestere i breaking.

888

frifond åpner opp 1. mars!

Ungdom og Fritid deler igjen ut millioner av frifondskroner til våre medlemsklubber. Vi gir støtte til prosjekt, workshops og ulike arrangement i regi av klubben. Vi støtter også aktivitetsfremmende utstyr og samarbeidsprosjekt mellom flere klubber. Vi åpner frifondslusene 1. mars, søkerunden varer frem til 1. oktober. Midlene skal bidra til å skape mer aktivitet i våre medlemsklubber og ungdomshus. Så husk å søke midler til klubben din!

Dette betyr at det er snart på tide å planlegge årets aktiviteter, så kall inn til allmøte eller be styret sette i gang prosessen allerede nå. Du finner retningslinjene her: ungogfri.no/no/Frifond/. Les dette nøye før dere starter planleggingen.

slik søker dere:Søknadsskjemaet blir lagt ut 1. mars, sammen med info knyttet til søknadskjema. For å søke må klubben gå inn på «Min side» via våre nettsider og sende søknaden digitalt.

Husk å kontrollere deres kontaktinfo før dere søker, dette kan dere gjøre allerede i dag.

NB! Alle klubber som er medlem hos Ungdom og Fritid skal registrere klubben på den nye medlemssiden vår. Her kan man logge seg inn for å oppdatere klubbens kontaktinformasjon, søke midler fra Frifond, og se status på Frifondsøknader. Sjekk at kontaktinfoen deres stemmer og at dere har opprettet en bruker i systemet.

Frifond er en støtteordning opprettet av Stortinget for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn.

99

støttet av frifond! -Søkerklubben Ungdommens kulturhus i Marker leverte en svært god søknad med fokus på lek og aktivitet., sier organisasjonskonsulent Marit Bredesen.

Nå er ballbingen ikke bare blitt en realitet, den har også blitt en suksess! Ballbassenget i Ungdommens kulturhus har hele 22.500 lastballer. Ingen ungdomshus i Norge har større. Hver ettermiddag og kveld er det masse ungdom som baser i ballene. De svømmer, de sloss, de leker. Ballene har vært med å sette UKH på kartet utenfor kommunens grenser også: Ylvis-brødrene lånte ballene til en innspilling, som igjen resulterte i at kulturhuset kunne ta med 20 ungdommer på Ylvis show.Innimellom har kulturhuset konkurranser i bassenget hvor de merker en eller to baller og har premier til

finneren. Åpningen av ballrommet ble omtalt i flere medier og ordføreren åpnet ballet.

Frifondsmidler til 5-års jubiluem for Kåja Camp (Vinstra Ungdomsklubb).Nord-Fron ungdomsråd har i samarbeid med Vinstra ungdomsklubb og Ung i Midtdalen arrangert ungdomsfestivalen Kåja Camp siden 2009. Festivalen er åpen for all ungdom mellom 13 og 19 år, uavhengig av alder, kjønn og interesser. Et av hovedmålene til Kåja

Camp er å samle ungdom, på tvers av interesser, kjønn, bakgrunn og alder, til en sosial helg med spennende aktiviteter for alle i målgruppa. Årets festival hadde spesielt fokus på rockemusikk, ved inkorporering av et rockemaraton for alle kulturskoleband i midt-Gudbrandsdalen på dagtid lørdag. Her fikk ungdom vist seg frem i et 4 timers langt maraton, hvor de også åpnet opp festivalområdet for foreldre og søsken. I tillegg

var hovedtrekkplaster på festivalen Urørt-bandet The Wolves, som holdt konsert fra hovedscenen lørdag kveld. I alt deltok 136 ungdommer + arrangører på Kåja Camp 2014. En suksess!

SMAK! -Med støtte fra frifond har vi hatt et matprosjekt som har gått i 5 måneder på tre ungdomstilbud i Sandnes. På hvert fritidssenter har ungdommer stått for matlagingen og de har laget tilsammen over 2000 måltider mat! Rettene har vært fra ulike land og falt i smak hos de fleste, sier fritidskonsulent Gry Hetland Mattingsdal ved Hana free Zone og Riska Fritidssenter.

Målet har vært å gi nye smaksopplevelser og at de ungdommene som liker å lage mat skal få prøve seg på kjøkkenet. Maten har vært gratis slik at alle har hatt mulighet til å smake.

For mer info om maten som ble laget under prosjektet, kan dere sjekke ut bloggen: SMAK!: www.smak-kokebok.blogspot.no/

I fjor støttet Ungdom og Fritid en rekke spennende prosjekter! Et av prosjektene vi ønsker å trekke frem er prosjektet Ballrom.

10

d’Voice-festivalen - bli med!For femte år på rad arrangeres D’Voice-festivalen på Sørlandet. Klubbungdom fra syv sørlandskommuner er med som arrangører.

Datoene er 30. april og 1. mai. Da arrangeres D’Voice-festivalen, en rusfri ungdomsfestival som tiltrekker seg ungdommer fra landets byer og bygder i sør. D’Voice startet i 2011, den gang i Vennesla med artister som Erik & Kriss, Sirius og Samsaya. Senere har Atle Pettersen, Cir.Cuz, Byz, Endless, Chim, Plumbo, Erik Søfteland pluss mange flere stått på D’Voice-scenen. Året 2015 avholdes festivalen i Nodelandshallen i Songdalen kommune.

Verdenskjente b-boysDet jobbes hardt og massevis i kulissene for å få til ungdomsfestivalen. I 2015 er målet å ha mer fokus på workshops og aktiviteter enn tidligere.- Vi kan røpe at en verdenskjent b-boy blir hentet inn for å holde danseworkshop i hip hop/break for ungdommene. Karl Olivier Alba aka b-boy Dyzee fra Canada skal også sørge for at Norge blir satt på kartet innenfor breakdance. Han er en av grunnleggerne av R16-konkurransen, sier Dejan Vasic, ungdomsleder i Songdalen kommune.

I tillegg til b-boy Dyzee, har også b-boy Venum meldt sin ankomst til festivalen. Venum har blant annet hatt roller

i filmer som «Step it up» og «Meet the spartans». Han kommer direkte fra Los Angeles til Norge. B-boy Uzee Rock fra Ukraina kommer også.

- Dette er b-boys som er verdenskjent innenfor breakdance miljøet. R16 skal for første gang bli arrangert i Norge, og det under D’Voice. Dette er med å trekke de beste av de beste b-boys fra Norge, men også fra Danmark og Sverige. Foreløpig er det hemmelig hvem som skal være «host», men slik det ser ut så får vi med oss en rapper fra Brooklyn i New York. Musikken under konkurransen står DJ Ivanski fra Bergen for. Her vil ungdommene få oppleve kremen av kremen innenfor breakdance og hiphop, sier Dejan.

noe for alle- I år vil det være utstilt driftebiler, som er maksimalt tunet opp, og motorlyden er noe for alle bilinteressertes ører.

Når det kommer til aktiviteter og workshops så vil det også være scoot-konkurranse, lazertag, strongman, kidz battle i breakdance, skumparty, trail og street basket.- Det er et stort spekter av aktiviteter og workshops, og

Oguzhan.

Seven.

11

det er noe alle ungdommer kan være med på, enten som deltakere eller publikummere.

lineup- Når det kommer til artister så kan vi si at programmet er 90 % spikret. Lokale artister er med, og vi mener det er kjempeviktig å få unge fremadstormende artister på scenen.

Av lokale artister gjester Seven, Elias Tchaba, Sowdiak, Tony Phokus og Oguzhan, samt Jenny Rølland, vinneren av den lokale sangkonkurransen Våisen. - Av landskjente artister har vi fått med oss The Main Level, DJ Triana Iglesias, Robin og Bugge og Katastrofe.

Gratis transport til festivalenDet blir satt opp gratis busser for ungdommer som kommer fra utkantstrøk. - Vi ønsker å få besøk fra ungdommer fra hele landet, og vi ordner med gratis overnatting på en skole eller noe annet i lokalmiljøet. Hvert år har vi fått en buss med ungdommer fra Moss på besøk, og vi håper at flere fritidsklubber gjør som denne fantastiske gjengen har gjort i alle år!

For spørsmål angående festivalen eller overnattingen, ta kontakt med festivalsjef Dejan Vasic på mail: dejan.vasic@songdalen.kommune.no..

«Vi ønsker å rette en superstor takk til Ungdom og Fritid for midlene vi har fått til D’Voice-festivalen. Det har vært med på å lette arbeidet i veldig stor grad.»

Katastrofe.

Sowdiak.

Elias Tchaba

Tony Phokus

12

Usagt - en arena for, med og av ungeI samarbeid med lokale skoler, fritidsklubber, ungdomsråd og artister legger Deichmanske bibliotek til rette for debatt. Målet er å gi unge økt selvtillit og de verktøyene de trenger for å delta i den offentlige debatten. I forkant av debattene har ungdommene fått kurs i kronikkskriving med Erik Tornes, debattredaktøren i Aftenposten.

lokale gjester og artister- Vi har hatt mange spennende gjester i debattpanelene, forteller prosjektleder Frid Hamsun. Blant deltakerne er lokale ledere for Ungdomsrådene, Don Martin - rapper og DJ, Andrea Sjøvoll - lederen i PRESS- Redd Barnas Ungdomsorganisasjon, Marlen Ferrer - historiker, Erik Steinsbu Wasberg - kommentator for Aftenposten Si-D, Oda Faremo Lindholm - forfatter og journalist og Eirik Bergesen – redaktør i Opplysningskontoret. - Servering av popcorn og underholdning med unge lokale musikere satte en god stemning på alle arrangementene.

UsAGt – etter sommeren - Andre debattrekke som kommer i oktober/november, vil bli drevet i samarbeid med en gruppe ungdommer fra hele byen. De skal bestemme tema, gjester og gjennomføringen av andre debattrekke, forteller Frid Hamsun.Da vil de deltagende ungdommene få kurs i stemmebruk og kroppsspråk av operasangeren og forfatter Øystein Wiik.

Deichmanske bibliotek fikk støtte fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle prosjektet USAGT, hvor målet er etablere biblioteket som debattarena for ungdom og lage en ABC for gjenbruk i andre bibliotek.

For mer informasjonhttp://www.deichman.no/node/2394Følg oss påhttps://www.facebook.com/usagtdebattSjekk også uthttp://blogg.deichman.no/litteratur/2014/12/05/frihet-a-bli-hort/

usagt - debattarena for unge på Deichmanske bibliotekHver torsdag kveld i hele januar har det vært debatt for unge 13-19 år på fem ulike deichmanske bibliotek rundt om i oslo. tema for debattene i første debattrekke var Frihet og fremtid – hva er frihet for deg?

God stemning i debattpanelet på Bøler. Fra venstre ina trøan Berg - leder for Ungdomsrådet i østensjø bydel, marlen Ferrer - historiker, Andrea sjøvoll - leder i PRess og eirik Bergesen - redaktør i satiremagasinet opplysningskontoret.

13

usagt - debattarena for unge på Deichmanske bibliotek

ordstyrer Kaja østgaard Pettersen på UsAGt-debatten på deichmanske bibliotek majorstuen.

«Frihet er at alle gutta i bandet kan klemme hverandre så mye de vil!». me and the julios spilte på Usagt på deichmanske bibliotek Bøler, torsdag 22. januar kl. 19.

Andrea sjøvoll, leder for PRess – Redd Barnas Ungdomsorganisasjon, brenner for at ungdom skal bli hørt og bli tatt på alvor.

1414

søk om penger!Det er penger å hente der ute. Her har dere en oversikt over noen støtteordninger hvor ungdommene på klubben kan søke om penger.

Ungdom og Fritids FRiFondFrifond er en støtteordning for lokal barne- og ungdomsaktivitet over hele landet.Når klubbene skal søke gjør de det gjennom våre nettsider www.ungdomogfritid.no/frifond.

Våre frifondsmidler går til ungdomsaktivitet i regi av våre medlemsklubber. I fjor delte vi ut nesten 9 millioner og alle medlemmer som søkte fikk minst en søknad innvilget. Årets søknadsrunde åpner 1. mars og vi har flere spennende søknadskategorier. Sjekk det ut!

nasjonale støtteordninger

Aktiv ungdom www.aktivungdom.euVia Aktiv Ungdom kan man søke støtte til Ungdomspolitiske møter hvor man ikke må ha en internasjonal partner men kan gjennomføre prosjektet lokalt eller nasjonalt i Norge.

lnU mangfold og inkludering www.lnu.no/stotteordninger/nor/lnu-mangfold-og-inkluderingMangfold og inkludering er en støtteordning for barn og unge som ønsker å sette fokus på temaer som mangfold, holdninger og deltakelse. Støtteordningen har i underkant av en million kroner til fordeling til inkluderingstiltak blant barn og unge..

trafo www.trafo.noTrafo er en støtteordning for ungdom mellom 16 og 22 år. Gir pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjekter, samt workshops. Kun enkeltpersoner kan søke, med en original, kunstnerisk idé som utgangspunkt. Trafo har kort behandlingstid, alle søknader får svar maks. tre uker

etter søknadsfristen. Trafo har også et galleri der du kan legge ut egne tekster, bilder, musikk eller film. Du kan også søke om en mentor, en profesjonell kunstner som gir deg veiledning og oppfølging.

Frifond www.frifond.noFrifond er en støtteordning som skal gjøre det mulig å drive med det du har lyst til å drive med - der du bor. Frifond har ingen søknadsfrister, enkle søknadsskjema og kjapp saksbehandling. Frifond musikk fordeler penger til for eksempel bandutstyr og konserter, Frifond teater til teaterforestillinger og dansegrupper og Frifond barn og unge til film, festivaler, seminarer, bygging av skateboardramper, dataparty og mye annet. For å få støtte må aktiviteten skje der du bor, man må være minst tre personer og minst 1/3 må være under 26 år.

TIPS: Ansatte på klubbene kan veilede ungdom til å søke om støtte via www.frifond.no dersom de har egne prosjekter utenom klubben. De må være både administrativt og økonomisk selvstendige. Dette innebærer at søkere ikke kan nytte fritidsklubben sin konto, ungdommen må søke og rapportere på tiltaket selv og aktiviteten kan ikke inngå i klubben sin ordinære aktivitet.

musikk og ungdom www.musikkogungdom.no/stotteordningMusikk og Ungdoms formål er å gi unge mennesker tilgang til et internasjonalt musikkliv. De gir tilskudd til musikkaktiviteter

både nasjonalt og internasjonalt,

15 15

både til unge musikere og til organisasjoner/ andre samarbeidspartnere. De har ingen fast årlig søknadsfrist, men ber om at unge musikere sender inn sin søknad senest en måned før aktivitetens startdato, og at organisasjoner sender inn sin søknad senest to måneder før oppstart. De gir primært støtte til reise og/eller kursavgifter, og støtter ikke studioinnspillinger og kjøp av musikkutstyr.

internasjonale ordningerAktiv ungdom www.ec.europa.eu/youth/index_en.htm erasmus+: Aktiv Ungdom gir støtte til ungdomsprosjekter blant annet gjennom ordningene Gruppeutveksling, EVS – Frivillig arbeid og Transnasjonale ungdomsinitiativ. Disse prosjekttypene krever internasjonalt samarbeid med ungdomsgrupper fra land som er med i Erasmus+ programmet.

Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år og de som jobber med ungdom. På Aktiv ungdoms nettsider kan du også poste din prosjektidé, og få en kjapp tilbakemelding på om din idé passer inn under støtteordningen.

eurodesk www.eurodesk.noEn informasjonstjeneste rettet mot barn og unge fra 10 til 30 år. Inneholder en oversikt over støtteordninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå innenfor temaene

antirasisme, arbeid i utlandet, demokrati, forskning, helse, informasjonsteknologi, jobbhospitering, konkurranser, kultur, lærere, like muligheter, livslang læring, media, menneskerettigheter, miljø, opplæring, skole, sport, språkopplæring, studenter, studere i utlandet, studiebesøk, trainee, ungdomsarbeidere, ungdomsinformasjon, ungdomsinitiativ, ungdomsorganisasjoner, ungdoms-utveksling og vennskapsby.

det europeiske ungdomsfond www.eurodesk.noDet europeiske ungdomsfondet har som formål å gi støtte til ungdomsaktiviteter på europeisk nivå. Eksempel på prosjekter er internasjonale møter for ungdom eller ungdomsledere, produksjon av informasjonsmateriell om ungdomsspørsmål og generelt aktiviteter for ungdom som møter Europarådets målsetninger. Søknadsfristene i 2014 er 17. mars, 30. april og 1. oktober.

UniFoR - Forvaltningsstiftelsen for fond og legater www.unifor.noForvalter en rekke fond og legater for utdanning.

*sjekk ut vår oppdaterte søknadskalender på www.ungdomogfritid.no for flere støtteordninger for ungdom og ansatte i klubb.

,

ungdom og fritids pris 2015

Ungdom og Fritid deler hvert år ut en pris til en klubb, krets eller ildsjel som har utmerket seg på en spesiell måte. Prisen kan gå til både unge, voksne, enkeltpersoner eller grupper, frivillige eller ansatte. Prisen kan også gå til en klubb eller en krets. Det eneste som betyr noe er at kandidaten har engasjert seg utover det vanlige i klubbarbeidet.

På fritidsklubbene er det uvanlig høy tetthet av hverdagshelter. Det kan være klubblederen som utrettelig kjemper ungdommenes sak, selv når ingen andre gjør det. Eller det kan være jenta som alltid tar ansvar for at ingen faller utenfor og sitter alene. Noen fritidsklubber har med beinhardt og målrettet arbeid klart å hjelpe konfliktfylte ungdomsmiljøer over i bedre spor, og gitt ungdommer som sliter både hjemme og på skolen en trygg havn der det alltid er noen de kan snakke med.

Prisvinneren utnevnes av en egen jury, som går gjennom kandidatene i løpet av våren. Vi vil annonsere hvem som får prisen på Ungdom og Fritids Landsting i april. Selve prisen består av 5000 kroner til klubben og et kunstverk laget i forbindelse med Ungdom og Fritids kunstkonkurranse.

Frist for å nominere: Hvis du vet hvem som fortjener å få Ungdom og Fritids pris i 2015, send en e-post til marit@ungdomogfritid.no, der du forteller hvem du vil nominere og gir en kort begrunnelse (maks en A4-side) innen 20. mars. Hvis du ønsker mer informasjon kan du kontakte Marit Bredesen på tlf. 483 15 283.

tidligere vinnere av Ungdom & Fritids pris:2010: Shuayb Yassin Mohammed, Ammerrud aktivitetssenter2011: Tor Øystein Gravdal, Dalen ungdomsklubb og Elvarheim ungdomshus, Tokke kommune i Telemark.2012: Khawar “Gomi” Sadiq, X-Ray ungdomskulturhus, Oslo2013: Stordal ungdomsklubb2014: Svein Boretti, bydel Grorud Oslo

16

Med Ungdom og Fritids pris vil vi gi noe tilbake til de som virkelig gjør en forskjell. Vet du hvem som fortjener prisen i 2015?

svein Boretti fra bydel Grorud vant prisen i fjor.

,

online rapkurs

Vi er i gang med en ny runde filming av kurs og foredrag til vår nettside frikurs.no. Denne gangen skal blant annet Elling og Jester fra Gatas Parlament lære dere å rappe.

Gatas har drevet med rapkurs i femten-tjue år på ungdomshus, sommerleire, barnevernsinstitusjoner, partilag og til og med på bedriftleder-samlinger.

-På fritidsklubbene er det ofte folk som kan instrumenter og lyd, men i vår erfaring ikke like hyppig folk som kan rap. Det hender imidlertid at ungdommene er interessert i det. Vi håper vi kan bidra til rettledning for de som har ansvaret for bandrommet, rap- og musikkinteressert ungdom. Kanskje også å bidra med en skisse til et pedagogisk opplegg for folk som kan litt rap og vil lære bort det de kan, sier Elling.

Andre vi har filmet i denne frikursrunden er Thomas Wrigglesworth og Sidsel Bjerke Hommerstrand fra Barneombudet. De snakker om medvirkning og barn og unges lovfestede rett til kunst og kultur. Pauline Grace er Senior Lecturer and MA Programme Leader på Newman University. Om ikke lenge vil dere kunne se hennes foredrag om mobbing på nett.

Frikurs.no er et nettsted for dere som jobber med ungdom. Her kan dere se korte foredrag med ungdomsfaglige temaer. Det finnes også foredrag som er rettet mot ungdom. Ta en titt og få faglig påfyll!

jester og elling fra Gatas Parlament

sidsel Bjerke Hommerstrand

17

18

Vi har de siste årene jobbet mye med prosjekter som retter seg mot kompetanseheving. Dette arbeidet er viktig, men det er også viktig å huske at kompetanse er mer sammensatt enn bare faglig påfyll. Å være kompetent i en jobb handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap fra skolebenken. For å kunne utføre arbeidet vårt på en kompetent måte krever det en blanding av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger.

Kunnskap kan man lære bort, men som dere vet er det stor forskjell på å lese noe i en bok, og det og faktisk utføre noe i praksis. Dine personlige egenskaper og holdninger, din vilje og innstilling, er også sentrale elementer i den kompetanse du trenger som ungdomsarbeider. Du kan ha så mye kunnskap du bare vil, men til ingen nytte hvis du ikke er villig til å gjøre noe med den.

I Norge har vi for lenge hatt et for svakt støtteapparat for ungdomsarbeidere når det gjelder kunnskap. Det er for eksempel for lite faglitteratur og for få muligheter til å utdanne og videreutdanne seg innenfor vårt felt. Dette er et problem vi har rettet mye fokus på de siste årene, og som det er mulig å gjøre noe med både for politikere og høyskoler.

På de andre feltene står vi veldig sterkt. Vi har lang og god erfaring i hvordan ungdomsarbeid fungerer i praksis. Vi jobber i et felt hvor folk er engasjert i jobben sin, og ønsker å være med på gjøre verden til et bedre sted. Vi jobber med mennesker som brenner både for arbeidsplassene sine og for ungdommene man jobber med. Vi jobber i et felt hvor mange mennesker mangler en av-knapp, og hvor man er ungdomsarbeider med hele seg selv, hele tiden.

Det er dette som er det unike og fantastiske med fritidsklubber og ungdomshus i Norge. Dette oppriktige engasjementet kan ikke vedtas hverken på stortinget eller i kommunesalen. Det kan ikke læres bort på en høyskole, og man kan ikke lese seg frem til det i en bok. Denne medmenneskelige varmen er det viktigste vi kan dele, og det er det bare du som kan gjøre. En av mine favorittdiktere, Kolbein Falkeid sier dette best:

«Jeg tror på mennesker som brenner. Det knitrer dypt i dem en mening»

Etter seks år i Ungdom og Fritid er det dette jeg kommer til å savne, nå som våren kommer og jeg nå skal begi meg ut på nye utfordringer. Det er disse menneskene jeg er stolt over å ha fått lov til å jobbe sammen med, og jeg er stolt av alt vi har fått til sammen.

Pål Isdahl Solberg, generalsekretær i Ungdom og Fritid

Jobber du med ungdom? Ansatte i fritidsklubber og ungdomshus er viktige ressurser i forebyggende ungdoms arbeid og tilbyr kulturaktiviteter på ungdommens premisser. Bli med i Norges største fagforbund og sørg for at du og kollegene dine får rettferdig lønn, trygg jobb og et godt arbeidsmiljø!

Fagforbundet jobber for:● Fritidstilbud til ungdom som en selvfølgelig del

av kommunens kulturtilbud og lovfesting av gratis fritidstilbud til ungdom.

● Tverrfaglighet – som bidrar til å ta unge på alvor.● Forebyggende og oppsøkende arbeid skal synlig -

gjøres i sosiallovgivningen.

Medlemsfordeler● Rundt 17 000 tillitsvalgte som ivaretar dine

lønns- og arbeidsforhold.● Yrkesfaglige tilbud og stipendordning.● Gode forsikringsordninger gjennom LOfavør.● Fagbladet med egne sider for ditt fagområde

gratis i posten.

Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine!

omtanke solidaritet samhold

Vi jobber i et felt hvor folk er en-gasjert i jobben sin, og ønsker å være med på gjøre verden til et bedre sted.

19

Vi må ta lokale politiske grep i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i ungdomsmiljøer. Dette gjelder uavhengig av om disse holdningene er religiøst eller politisk motivert.

Forskningen viser at det finnes en rekke risikofaktorer for radikalisering, blant annet lav sosioøkonomisk status og manglende integrering. Vi bruker ofte utdannelse, arbeid og sosioøkonomisk status som indikatorer for integrering, men integrering er først og fremst en følelse. En følelse av å tilhøre, og ikke minst bli verdsatt av, fellesskapet, og å være en akseptert del av en gruppe.

tilhørighet viktigDet å ha sterk tilknytning til det samfunnet man er en del av, er en viktig forebyggende faktor, ifølge terrorforsker Marc Sageman. Også Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt peker på at deltagelse i og tilknytning til et lokalsamfunn er viktige forebyggende faktorer. Informasjon om endringer, og da kanskje særlig når det gjelder personers forhold til religion og politiske forhold, kan være indikatorer på en voldelig radikalisering og gi grunn til nærmere undersøkelser.

Slik informasjon er avhengig av et nært og godt samarbeid i lokalsamfunnet, ifølge Nesser. Vi har mange eksempler på at ikke-lovpålagte lokale aktører som fritidsklubber, andre åpne møteplasser eller utekontakter er de blant viktigste forebyggingstiltakene, mens politi, barnevern eller andre instanser fungerer som spydspisser som kan intervenere når ungdom allerede har falt utenfor fellesskapet. Mot det Nesser kaller utskuddene og vandrerne, og mot de mer perifere deltagerne i et voldelig radikalt miljø, er andre forebyggende aktører vel så viktig som politiet.

Hvis vi skal komme ekstremisme til livs, må vi se på hvordan

vi kan redusere eller ta bort følelsen av utenforskap. Våre viktigste verktøy i dette arbeidet er inkludering og

integrering. Det betyr å skape en følelse av å anerkjenne den helheten du er en del av, å anerkjenne at du kan være ulik mange andre i storsamfunnet, men at du likevel har en plass i et fellesskap. Vi må føle oss inkludert i en gruppe, gjerne i vårt lokalsamfunn. Vi må finne vår flokk, der vi blir akseptert og møter forståelse og raushet for den vi er, selv om vi ikke likner på en stereotypisk modell av et normalmenneske. Vi må føle tillit til at vi er gode nok, at det er plass til oss og at vi betyr like mye som alle andre.

Ungdomstiden er en fase preget av søken etter identitet, mening og fellesskap. Mange føler seg utilpass i allmennkulturelle miljøer, og søker etter tilhørighet andre steder. Alle vil vi bli sett og anerkjent, og dersom man ikke blir anerkjent av storsamfunnet eller av andre i sitt nære miljø, søker man naturlig nok ut. Vi må ha arenaer for inkludering, og vi må skape ungdomsmiljøer som gir rom for subkulturelle uttrykk og en mulighet til å møte spørsmål, aksept og nysgjerrighet.

nedbygget forebyggingI Norge har vi god erfaring og lange tradisjoner for å skape arenaer for inkludering, og vi vet noe om hvilken politikk som fungerer når det gjelder å skape gode lokalsamfunn for ungdom. Vi har håndtert nynazisme og rasisme, rusbruk, mobbing og en rekke andre problemstillinger med både målrettede og generelle forebyggende strategier. På flere av disse feltene kan vi vise til relativt gode resultater. I det bildet skiller ikke radikalisering og ekstremistiske voldelige holdninger eller handlinger seg ut som et unikt fenomen.

Fra å ha vært et foregangsland i Europa når det gjelder ungdomsarbeid, har Norge de siste to tiårene sakte men sikkert sakket akterut, og forskjellene til våre naboland både når det gjelder rammevilkår og faglig kompetanse øker. I resten av Europa forventes det i dag en overgripende politikk på ungdomsfeltet, og de fleste landene har de siste årene utviklet politikk eller lovverk på statlig plan. De investerer i utdanning, forskning og kvalitetssikring på

Gi barna fritidsklubber før ekstremismen tar dem

norske politikere har bygget ned mulighetene til å forebygge radikalisering.

Tekst: Pål Isdahl Solberg

19

«Fra å ha vært et foregangsland i Europa når det gjelder ungdomsarbeid, har Norge de siste to tiårene sakket akterut.»

Pål isdahl solberggeneralsekretær i Ungdom ogFritid

20

feltet. I dag sitter en gruppe nedsatt av EU-kommisjonen og jobber med kvalitetsstandarder og kvalitetsindikatorer for ungdomsarbeid, et arbeid som allerede har kommet langt i land som Irland, Island, Sverige, Finland og Estland. Dette er en debatt som glimrer med sitt fravær i Norge.

I arbeidet med å forebygge adferd vi opplever som problematisk, er det naturlig å rette oppmerksomheten mot de arenaene hvor du treffer mange unge mennesker, og hvor vi har en voksen tilstedeværelse som bidrar til påvirke holdninger og handlinger. I tillegg til venner og familie, er disse arenaene skolen, idretten (omtrent 60 prosent) og fritidsklubber/ungdomshus (omtrent 30 prosent), ifølge Ungdata 2013. Dette må utgjøre de sentrale beskyttelsesfaktorene i en forebyggingsstrategi. Men realiteten er at mye at dette arbeidet har litt bygget ned de siste tiårene. Det ikke-lovpålagte arbeidet med ungdom i kommunene, som fritidsklubber, utekontakter og ungdomsinformasjonstiltak, er ofte det første stedet rådmenn og lokalpolitikere skuler til når sparekniven trekkes ut av sliren.

Antallet fritidstilbud i kommunene har blitt redusert med omtrent 15 prosent siden årtusenskiftet, mens nesten 40 prosent av årsverkene i sektoren har forsvunnet. Det betyr at det er langt færre voksne til å se de ungdommene som trenger å bli sett. Det er dramatiske tall, og det kan virke som om vi har blitt numne av alle avisopplagene vi møter av ungdom som må slåss for få lov til å ha et trygt sted å møtes. Hadde vi systematisk bygget ned andre forebyggende tjenester i samme skala, tror jeg vi ville fått reaksjoner fra hele det politiske spekteret fra Holmås til Horne.

må gripe inn tidligVi må styrke det forebyggende arbeidet vi har bygget ned, og sørge for at vi lokalt står godt rustet til å møte de utfordringene ungdom til enhver tid står overfor. Vi må nærme oss spørsmålet om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme slik vi møter andre utfordringer i ungdomsmiljøene, gjennom gode forebyggende tjenester tett på der ungdom er.

Vi må ha trygge nærmiljø der fritidsklubber, utekontakter, skole, politi, helsesøster, idrett, organisasjonsliv og barnevern samarbeider. Det finnes mange gode eksempler på arbeid i kommunene som fungerer godt, og mange eksempler på at dette arbeidet kan forbedres. Vi ser ikke det samme samarbeidet på nasjonalt plan, og ungdomsfeltet lider under et fravær av statlig politisk tenking.

I tillegg til forebygging, er tidlig intervensjon nødvendig. Vi må kunne gripe inn tidlig i et hendelsesforløp for å forhindre en uønsket utvikling. Det betyr at de forebyggende

tjenestene må ha gode fagmiljøer å henvende seg til hvis de oppdager at ungdom utvikler seg i en bekymringsfull

retning. Vi må også sørge for at vi har gode støttetjenester som politi og barnevern, som kan gripe inn når de lokale ressursene ikke strekker til. Vi må tenke helhetlig når vi griper inn i et ungt menneskes liv. Det holder ikke med innsats bare i skolen eller ungdomsklubben, vi må se på hele livssituasjonen til ungdom – familie, venner, skole og fritid – hvis vi skal ha et håp om å skape varig positiv endring. Det betyr en godt koordinert tverrfaglig innsats, i tett samarbeid med ungdom selv og deres nærmeste.

invester i fremtidenNår regjeringen nå spytter friske prosjektkroner inn i arenaer hvor ungdom samles for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, er det sikkert med den beste hensikt. Samtidig møter de seg selv i døren, etter at kommunene i to tiår har bygget ned ungdomsarbeidet uten at storting eller regjering, uansett fargekombinasjon, har grepet inn.

Det er ikke brosjyrer og veiledere som forebygger, det er det mennesker som gjør. Det er når ungdommen møter sine lærere, ungdomsarbeidere eller trenere at de forebyggende grunnsteinene legges. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med brosjyrer og veiledere. Men radikalisering og voldelig ekstremisme har som så mye annet et sammensatt bakteppe, og hvis vi skal forebygge dette må også tilnærmingene være helhetlige.

Gjennom å styrke det forebyggende arbeidet, ha virkemidler for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid, vil dette ikke bare styrke arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme, men også skape en robust struktur som kan håndtere andre problemstillinger vi er opptatt av. Om dette er rus, psykisk helse, rasisme eller frafall i skolen, bør strukturen være den samme, selv om de individuelle virkemidlene kan være ulike.

En inkluderende velferdsstat kan være det beste sikkerhetsnettet vi har mot ekstremisme og en rekke andre problemer som har sitt fotfeste i utenforskapet. Hvis man føler at man lever i et samfunn hvor man blir sett, har like muligheter og føler seg som en del av et fellesskap, har dette større effekt enn noen brosjyre eller veileder noensinne vil kunne få.

20

«Det er ikke brosjyrer og veiledere som fore-bygger, det er det mennesker som gjør.»

«En inkluderende velferdsstat kan være det beste sikkerhetsnettet vi har mot ekstremisme.»

«Nesten 40 prosent av årsverkene i sektoren har forsvunnet.»

2121

”Bryte reisen fra utsatt til utøver” Didrik Hægeland er tidligere leder ved Alternativ til Vold i Drammen. Han jobber nå ved Lovisenberg DPS som ansvarlig for traumebehandlingsutvalget og fungerer som barneansvarlig. I tillegg hjelper han barneverntjenester i arbeid mot omsorgssvikt særlig ved vold i nære relasjoner. «Bryte reisen fra utsatt til utøver» er et kurs som handler om ungdoms potensiale. Barn som har vokst opp med foreldre med psykisk sykdom, rus, vold og annet vondt, har sammensatt selvfølelse og følelsesliv. Noen vokser opp og merker at deres bagasje definerer hvem de er. Noen kan til og med utøve det de var utsatt for som vold. Men de fleste bryter ut av det og finner egne måter å mestre livet. Kurset handler om både denne sårbarheten og kraften.

Petra Røise er ungdomscoach og foredragsholder i sitt eget firma Choice & Change. Hun jobber også som høgskolelektor på HIOA, der hun underviser i fag som veiledning & coaching, relasjonsledelse og ungdomskunnskap. Hun har gitt ut flere bøker om kommunikasjon med ungdom. Mer om henne kan du lese på www.choiceandchange.no.

Hun holder kurs for mange forskjellige yrkesgrupper som jobber med ungdom og er da spesielt opptatt av å tilpasse kursene til hver enkel bestilling. Kursene omhandler temaer som ungdomscoaching, forstå dagens ungdom i dagens samfunn, etiske problemstillinger i ungdomsarbeid, medvirkning og relasjonsledelse.

”Konfliktarbeid med ungdom” og «slik støtter vi ungdoms intensjoner og veivalg!», Geir dale.

Geir Dale tilbyr kurs for ungdomsarbeidere med to ulike fokus: ”Konfliktarbeid med ungdom”, og ”Slik støtter vi ungdoms intensjoner og veivalg! Coaching som metode i ungdomsarbeidet”. Han holder også gjerne kurs direkte med ungdom.

”Konfliktarbeid med ungdom” gir et metodisk grunnlag til ungdomsarbeid for relasjonsbygging, god kommunikasjon og konflikthåndtering. Kurset er lagt opp ut fra action learning-modellen: Læring skjer gjennom deltagelse i engasjerende leker, øvelser, rollespill og grupperefleksjon. Geir har skrevet boka ”Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom”, som gir en praktisk innføring i flere metoder som brukes i ungdomsarbeid, blant annet i Gatemeglings-prosjekter i mange land.

”slik støtter vi ungdoms intensjoner og veivalg!” gir en innføring i coaching som metode i ungdomsarbeidet. Personer som strever med å komme videre i forhold til skole, jobb, vennskap og fritidsinteresser har behov for veiledning og støtte. En å snakke med som kan speile og gjøre mer oppmerksom på motsetninger, krefter og motkrefter personen opplever i sin situasjon. Coaching kan gjøre situasjonen klarere, slik at den unge kan ta selvstendige valg og komme videre.

Geir Dale arbeider til daglig med undervisning, veiledning og coaching, blant annet som lærer ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole og konsulent i Impaktor. Han har lang erfaring fra ungdomsarbeid i fritidsklubber, asylmottak, skoler og frivillige organisasjoner.

eksterne kursholderei Ungdom og Fritid tilbyr vi kurs til våre medlemmer, både kurs som retter seg mot ungdom og mot ansatte i fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser. samtidig er vi opptatt av å tilby kompetanse der vi ikke kan imøtekomme etterspørslene, og har derfor inngått formidlingsavtale med noen eksterne kursholdere vi vet leverer kurs/foredrag av høy kvalitet. les mer om våre nye samarbeidspartnere og deres fagfelt her:

didrik Hægelandpsykologspesialist

Petra Røise ungdomscoach og foredragsholder

Geir dalelærer, coach og forfatter

Saken fortsetter på neste side

22

Vil du være kursholder i Ungdom og Fritid?

Vi søker kompetente og engasjerte formidlere til vår kursholderstab.Ungdom og Fritid jobber for å heve kompetansen blant ungdom og ungdomsarbeidere. Dette er et viktig arbeid både med tanke på å myndiggjøre ungdom i sine egne liv, og med tanke på at fritidssektoren skal kunne møte nåværende og fremtidige utfordringer. Vi tilbyr kurs for ungdom og for ungdomsarbeidere og er stadig på jakt etter gode formidlere. Vi trenger deg som er engasjert og brenner for formidling av ungdomsarbeid. Kanskje du er den vi leter etter? Ta kontakt med Hanne Backe Hansen på post@ungdomogfritid.no eller tlf 48315280

medvirkning – til hverdags og fest!, tone H. jørgensenTone H. Jørgensen har en bachelor i dramaturgi og teaterkommunikasjon fra HVB og salg og markedsføring fra Næringsakademiet.

Hun er spesielt interessert i hvordan teknologi- og kunnskapssamfunnets store tilgang på faktakunnskaper vil dra nytte av arbeidsmåter og samværsformer som kan gi opplevelser, innsikt, forståelse og mening, og har derfor jobbet i mange år med reell involvering av barn og unge i ulike prosesser, organisasjonsutvikling og hvordan bygge gode team.

Tone jobber til daglig i Vestfold fylkeskommune som rådgiver på kultur, er kursholder for Medvirkningsagentene.no og fasilitator.

Hun holder flere typer kurs om medvirkning:

medvirkning – til hverdags og fest!Det er viktig å ha en felles forståelse om hva medvirkning betyr i din organisasjon.Vil du bruke det aktivt i hverdagen - med gode prosesser, eller bare i festtalene?Tre timers innføringskurs med fokus på bevisstgjøring.

Kan utvides: 1-2 dagers kurs. • Modellerforgodemedvirkningsprosessermedungdom• Gjennomføreellerbiståmedvirkningsprosesser. Teori og praksis• Modellerforgodemedvirkningsprosessermedvoksne• Gjennomføreellerbiståprosesseruteiorganisasjonen. Teori og praksis

1 times foredrag om medvirkning og medvirkningsprosesser. Kurs i:

• Hvordanbyggegodeteam• Organisasjonsutvikling(medellerutenindividoppfølging)• Taleogdebattkurs• Praktiskretorikk• Kreativeprosesser

Spørsmål om foredragsholdere og kurs? Kontakt oss på post@ungdomogfritid.no

tone H. jørgensenrådgiver og kursholder

23

Ungdom og Fritid jobber internasjonalt

Ungdom og Fritid bruker enhver anledning til å fortelle om gode eksempler når vi møter politikere eller samarbeids-partnere. En smart måte å få mer kunnskap og flere gode eksempler på ungdomsarbeid på åpne møteplasser, er gjennom forskning. Dessverre er ungdomsfeltet nedprioritert som forskningsobjekt. Ungdom og Fritid tok derfor initiativet til å etablere et nordisk forskernettverk i 2012, som har møttes flere ganger for å diskutere mulige samarbeidsprosjekter og behovet for ny forskning. Vi fikk nylig 190 000 Euro i støtte til å videreutvikle dette nettverket, og koble det sammen med forskere, ungdomsorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Europa.

Sammen med universiteter og kompetansemiljøer i Sverige, Island, England, Litauen og Østerrike skal vi nå bruke de neste to årene på å undersøke hva vi trenger mer kunnskap om, og sammen utgir vi et akademisk tidsskrift om arbeid med ungdom på åpne møteplasser. Prosjektet starter opp i mars, og i september arrangerer vi en studietur for ungdomsarbeidere og utdanningsmiljøer til England.

Ungdom og Fritid vil at de beste modellene for ungdoms-arbeid på åpne møteplasser i Norge, skal deles med resten av Europa. Vi inviterer derfor alle engasjerte ungdomsarbeidere som ønsker å delta i prosjektet til å melde fra til oss. Deltakerne vil være med i hele prosjektet, på totalt tre studieturer. Ungdomsarbeiderne som velges ut, vil være med å bidra til utviklingen av faglig innhold til det akademiske tidsskriftet, og til å komme med innspill til videre kunnskapsutvikling. Er du interessert i å delta eller ønsker mer informasjon om prosjektet, send en e- post til heidi@ungdomogfritid.no.

«mapping professional open youth work in europe»Ungdom og Fritid er en av grunnleggerne av den europeiske paraplyorganisasjonen POYWE (Professional open youth work in Europe). POYWE har nå satt i gang et nytt stort europeisk samarbeidsprosjekt, for å få økt politisk slagkraft

internasjonalt, og for å støtte utviklingen av ungdomsarbeid lokalt. Prosjektet heter «Mapping professional open youth work in Europe», og har som formål å nettopp kartlegge det europeiske ungdomsarbeidet som foregår på åpne møteplasser.

Prosjektet har partnere fra en rekke land, og sammen skal alle landene utvikle felles retningslinjer for ungdomsarbeid, og utforme felles prinsipper for åpne møteplasser. De som skal utforme disse retningslinjene er ungdommer, ungdomsarbeidere og studenter under utdanning i ungdomsarbeid.

Deltakerne skal også lage videokurs og utforme en digital møteplass for alle som er interessert i ungdomsarbeid.

Viktig å lytte til erfaring fra ungdom og ungdomsarbeidere I januar møttes 15 ungdommer fra hele landet i Oslo for å være med på å utforme retningslinjer for åpent ungdomsarbeid. Det var svært ulike oppfatninger om hva som det beste med ungdomsarbeid, og hva ungdommene ønsket å gjøre på åpne møteplasser. Noen syntes det var veldig viktig at de ble sett, og at de ble akseptert for den de var av både ungdom og voksne. Andre var mest opptatt av muligheten til å bli kjent med andre engasjerte ungdommer som de kunne utvikle samarbeidsprosjekter med, og søke midler til gjennomføring av studieturer eller konserter. Gjennom prosjektet har vi også samlet inn noen gode eksempler, der manifestene til blant annet Follo-regionen og Trondheim kommune er tatt med. I Norge har vi ingen former for nasjonale retningslinjer for ungdomsarbeid fra politisk hold, så vi gleder oss til å presentere de retningslinjene vi kommer fram til i dette prosjektet for politikerne. Vi er stolte av den norske tradisjonen med å bringe inn erfaringene fra ungdom og ungdomsarbeiderne når vi utformer en tjeneste, og gleder oss til å presentere resultatet av arbeidet for medlemmer og samarbeidspartnere.

noe av det viktigste Ungdom og Fritid kjemper for, er at ansatte på åpne møteplasser får den anerkjennelsen de fortjener.Tekst: Heidi Anderssen

Husk å melde deg på landstinget!Ungdom og Fritids landsting finner sted 10. - 12. april.

Landstinget er organisasjonens høyeste organ. Der stiller representanter fra kretsene samt Sentralstyret, komiteer og utvalg. På landstinget skal vi behandle beretninger og regnskap, og ikke minst stake opp kursen for neste toårsperiode gjennom å vedta nytt politisk program, handlingsprogram og budsjett. Har dere tanker om hvor vi bør gå og hva vi bør mene, er dette tiden for å si det!

les mer om hvem som kan delta, priser og frister på våre nettsider www.ungdomogfritid.no.

24

Ungdom og Fritid søker kretser!

Ungdom og Fritid trenger dere der ute i klubbene. Vi organiserer nå over 600 fritidstiltak over hele landet, vi ønsker derfor å løfte feltet og tilrettelegge for mer erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom våre medlemmer. Vi ønsker å få flest mulig kretser rundt om i landet, slik at dere kan synliggjøre viktige saker og påvirke Ungdom og Fritid som organisasjon. Målet er å bygge opp nok kretser til at alle klubbene i landet tilhører en krets. Umulig? Ikke med hjelp og engasjement fra dere der ute.

Hva er en krets?En krets er en sammenslutning av medlemsklubber (regionledd).• Forådanneenkretsmådetværeetsamarbeidmellom klubber fra flere kommuner. Minimuskrav: To kommuner eller bydeler med egne bydelsadministrasjoner. • Etkretssamarbeidkanskjepåtversavfylkesgrensene. En krets kan bestå av opptil flere kommuner, bydeler og klubber ettersom hvilken type samarbeid dere har.

Fordeler med å være med i en kretsVed å inngå samarbeid med de nærmeste klubbene eller lignende tiltak, står man sterkere sammen. Felles forståelse for feltet man jobber i og felles interesse for klubben er viktige forutsetninger for et samarbeid. I en krets kan dere: • kunnesamarbeideomkurs,arrangementerog opplæring,• utvikleetstørrefaglignettverkogsamarbeideom kompetansebygging,• byggebroermellomungdompåtversav kommunegrenser,• påvirkebarne-ogungdomspolitikkeniregionen/ kommunene,• deleerfaringerogsamarbeideomstørreprosjekt,• setteetpositivtfokuspådekommunalefritidstiltakene,• ståsammenmotnedskjæringerpåfeltet,• fåøktpolitiskslagkraft,lokaltognasjonalt,• motiverehverandreoghjelpehverandre,

Mulighetene er mange og kretsarbeidet avhenger av hvilke behov som gjelder for den enkelte. Det viktigste er at kretsen (dermed også klubben/tiltaket) skaper aktivitet etter sine egne premisser og behov. Det er helt opp til kretsen selv å bestemme hva slags aktiviteter/arrangementer kretsen skal satse på. Ingen sak er for liten eller for stor.

dette tilbyr Ungdom og Fritid til sine kretserSom krets nyter dere godt av de tilbudene som organisasjonen til enhver tid har til kretsleddet. Tilbudene består i hovedsak av økonomisk støtte, faglig ekspertise og faste møteplasser for erfaringsutveksling (stormøte, landsting, samlinger). Vi håper at dette vil stimulere til samarbeid om flere aktiviteter og tiltak til beste for ungdommen i deres kommuner.

Kretsene har en direkte påvirkningskraft på Ungdom og Fritid. Kretsen sender representanter på våre interne arrangement som stormøte og landsting, og kan også stille med kandidater til styre- og komitéverv i Ungdom og Fritid. Det blir valgt et styre som består av både ungdommer og voksne.

stemmerett og påvirkning• KretsenharretttilåsendedelegatertilUngdomog Fritids landsting og stormøtet med reisedekking, og kost og losji. Her har kretsdelegater både stemme- og forslagsrett.

økonomisk støtte• Derekansøkeomkretstilskuddhvertår.Ungdomog Fritid ønsker med dette å bidra til større aktivitet i kretsene, som eksempelvis kurs og klubbtreff i regi av kretsen lokalt. Kretsene skal sende inn årsrapport med regnskap hvis de har søkt om kretstilskudd.

Faglig ekspertise og service• ØktkontaktmedUngdomogFritidogmerinformasjon om sentrale satsinger.• Kretseneskalfåoppfølgingogstøttefrasentralleddet, og sekretariatet skal veilede kretsene i saker der de har behov for dette. Sekretariatet i Oslo er et serviceorgan for kretsene og vi ønsker hyppig kontakt med alle.

Kurs og prosjekt• Øktinvolveringieventuelleprosjektregissertav Ungdom og Fritid. • Prioritetpåkursingavungdommerogvoksnegjennom Ungdom og Fritid. Dere får også tilbud på våre kurs, ta kontakt med oss for et tilbud om regionkurs eller kretssamlinger.

Komme igang som kretsØnsker du å få mer informasjon om hvordan man kommer i gang som krets? Ta kontakt med organisasjonskonsulenten Marit Bredesen på tlf. 48315283 eller send en e-post til marit@ungdomogfritid.no

DJ Booking Norge AS er en landsdekkende og profesjonell samarbeidspartner til alle type anledninger.

DJ Booking Norge AS kan bistå med det meste:DJs fra inn og utland innen alle kategorierAlt av lyd og lys, samt spesialeffekter

DJ Kurs og workshops Skumparty Popcornparty Blacklightparty VJ Video DJ med alt av Video utstyr Alle type andre aktiviteter som Sumobryting Rodeo okse og mye mer.

“Vi mener at ungdommen skal ha ett godt fritidstilbud og derfor støtter vi opp om ungdomsarbeidet i Norge, dette gjør vi ved å gi gode avslag for de fleste typer ungdomsarrangement.”

E-post: djb@djb.noHjemmeside: http://www.djb.no FaceBook: http://facebook.com/djbookingYouTube:http://youtube.com/djbookingTlf: 90 53 29 29

26 Alle priser er inkl. momsKontakt oss: Tlf: 90 88 84 84 • E-post: mail@biljard.as

Tornado 8’ m/hel skiferplate, inkl. utstyr Kr 21 300,-

Matchskive Fra kr 490,-

Dartskap Kr 550,-

Elektronisk dartskive 27 spill med 159 varianter, for 1-6 spillere Kr 1200,-

Dart piler Brass barrel til vanlig eller elektronisk dart, pr. sett (3 piler) Kr 85,-

Atemi hvite eller oransje eske à 6 stk. * Kr 35,-pose m/100 stk. baller Kr 190,-

Terminater air hockey Manuelt telleverkinkl. utstyr Kr 6600,-

Tornado Air hockey 7’ -robust bord med stålplate, stålbein og en kraftig motor, inkl. utstyr Kr 18 500,-

Pusher m/gummiring Kr 190,-Puck 80 mm Kr 30,-65 mm Kr 10,-

Dovre IIkan fås i sort eller Mahogni3 delt 25 mm skiferplate, inkl. utstyr Dovre 7’ Kr 12 500,-Dovre 8’ Kr 13 000,-

Bordtennisholder m/nett

Biljardbord

Air hockeybord og utstyr

Bordtennisbord og utstyr

Dartspill og piler

Biljard • Air hockey • Bordtennis • Fotballspill • Dart • Diverse spill og tilbehør

Kr 100,-

Kr 290,-

Kr 290,-

Maple 140 cm med skrutupp M-12 (kan også fås i størrelser 110, 120 og 130 cm) Kr 225,-

Skrutupp M-12/P-12 Kr 8,-(ved kjøp av 100 stk. Kr 6,- pr. stk.)

Ballsett 57 mm Kr 490,-

Triangel mykplast 57 mm Kr 50,-VM (robust) 57 mm Kr 110,-

Master krittblått i dusin Kr 50,-

Veggstativfor 4 køer Kr 100,-for 6 køer Kr 110,-

Biljardutstyr

RekehodeNylon, lav Kr 30,-Bordbørste Kr 90,-

Køben M-12 pr. stk. Kr 8,-P-12 pr. stk. Kr 5,-

Kontakt oss på tlf: 90 88 84 84Se fler produkter på www.biljard.as

Fotballspill

Black bandit Garlando G-500ny pris m/teleskopstengerKr 3900,- Kr 5900,-

Fotballer til fotballspill Hvit,gul eller oransje Kr 10,-sort/hvit Kr 15,-

Silikon-spray til Fotballspill og Air hockeyKr 120,-

Cornilleau Sport 100 Kr 75,-

Stiga Draco

Kr 90,-

250 Sport 19mm plate kr 3950,-300 Sport 19mm plate kr 4590,-500 Sport 22mm plate kr 5650,-740 Competition plate 25mm kr 8250,-

27

WEBSHOPBesøk vår webshop og bestill produkter på www.ungdomogfritid.no

Klubbgenser!Kul mørkeblå hettegenser. Hetten er orange inni og på brystet står det ”Youth Power”. Bak på hetten står det ”Crew”. Finnes i størrelsen small, medium, large og x-large. Kr.230

Fakta om klubb – Klubbundersøkelsen 2008Ungdom og Fritids tilstandsrapport over fritidsklubbene i Norge. Gratis, mottaker faktureres for porto

Kommunal veilederEn faglig veileder til bruk i kommunene, med holde-punkter og råd for hvordan drive et godt fritids-klubbarbeid – og hva dette krever av res-surser. Gratis, mottaker faktureres for porto

Att vara ledare i öppen verksamhetBoken henvender seg til deg som vil diskutere og utvikle lederskap og metoder i åpen virksomhet. Her beskrives den åpne virksomhetens målgruppe og boken gir et bredt historisk overblikk. Kr. 210,00

Ung-til-UngFor voksne som vil veilede ungdom som ønsker å drive rusforebyggende aktiviteter blant jevnal-drende. Kr. 200,00

Medlemskort i plastVelg mellom følgende farger:Rød, grønn, oransje og blå.. Kr.100,00 for 20 kort.

Nøkkelbånd 150 kroner for 10 stk

Penner 160 kroner for 20 stk

Porto kommer i tillegg til prisen på alle varer.

Hold deg oppdatert!Besøk www.ungogfri.no

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Avsender: Ungdom og Fritid , Grønland 10 , 0188 Oslo

B