¡UHQVNRJNRQWUROOXWYDOJ · Kopi av henvendelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det...

Lørenskog kontrollutvalg

Dato: 09.05.2019 kl. 17:30

Sted: Møterom 457, Lørenskog rådhus

Notat:

Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 90118874 evt.

på e-post [email protected].

Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling.

Lørenskog, 03.05.2019

For leder i Lørenskog kontrollutvalg, Erik Bratlie

Kjell Nordengen

Rådgiver

Saksliste

Saker til behandling13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune 3

14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten 148

15/19 Orientering ved revisjonen 216

16/19 Referater 217

17/19 Eventuelt 223

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Skedsmo kommune

1

Arkivsak-dok. 15/00110-31 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato

Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019

KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL ÅRSREGNSKAP 2018 LØRENSKOG KOMMUNE

Forslag til vedtak/innstilling: Forslag til kontrollutvalgets uttalelse til Lørenskog kommunes årsregnskap 2018 vedtas, og oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedlegg:

1. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2018. 2. Årsberetning 2018, regnskap og noter 3. Årsrapport 2018 4. Revisors beretning

Saksframstilling: Kontrollutvalget skal avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Det er kommunestyret selv som vedtar kommunens årsregnskap og årsberetning. Kontrollutvalget bestemmer selv hvilke forhold som skal omtales i uttalelsen. For kontrollutvalg er det vanlig å ha fokus på nøkkeltall som sier noe om kommunens økonomiske stilling, som netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond. Det vil videre være naturlig å ta med spesielle forhold som omtales i revisjonsberetningen og eventuelle revisjonsrapporter og nummererte brev. Det er et krav om rapportering om arbeidet med internkontroll i kommunens årsberetning. Kontrollutvalget bør ha et særlig fokus på rådmannens omtale av iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og høy etisk standard. Romerike revisjon har avgitt revisjonsberetning 15.04.2019. Beretningen er avgitt uten presiseringer og forbehold. Rådmannen er innkalt til møtet for å legge frem årsregnskapet for 2018 samt svare på spørsmål fra kontrollutvalget i møtet.

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Skedsmo kommune

2

Romerike revisjon vil legge frem revisjonsberetningen og orientere om arbeidet med revisjon av Lørenskog kommunes årsregnskap 2018. Et forslag til uttalelse fra kontrollutvalget til årsregnskapet 2018 ligger vedlagt. Det legges opp til at kontrollutvalget drøfter og kommer med innspill til forslaget i møtet.

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Uttalelse til årsregnskapet 2018 Lørenskog kommune

Kontrollutvalget i Lørenskog kommune

9. mai 2019

Til kommunestyret i Lørenskog kommune

Kontrollutvalgets uttalelse til Lørenskog kommunes årsregnskap 2018

I henhold til forskrift om kontrollutvalg § 7 skal kontrollutvalget etter fremleggelse av beretning fra revisor, avgi uttalelse om årsregnskapet før det

vedtas av kommunestyret. Kopi av henvendelsen skal være formannskapet i

hende tidsnok til at det kan tas hensyn til denne før dette organet avgir sin innstilling om årsregnskapet.

Kontrollutvalget har i sitt møte 9. mai 2019 gjennomgått kommunens

årsregnskap og årsberetning for 2018. Følgende dokumenter danner grunnlaget for uttalelsen:

• Årsberetning 2018, regnskap og noter

• Årsrapport 2018 • Uavhengig revisors beretning

Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er gjort til rett tid.

Det konstateres at Lørenskog kommunes årsregnskap viser et mindreforbruk på

kr. 56 904 639. Netto driftsresultat er 88,6 mill. kr. Det tilsvarer 3,1 % av driftsinntektene og er vesentlig høyere enn Teknisk beregningsutvalgs anbefaling

på 1,75 % og innenfor Fylkesmannens anbefaling på 3-5 %.

Netto lånegjeld per innbygger utgjør kr. 90 133. Dette er høyt sammenlignet

med kommunegruppe 13.

Disposisjonsfond utgjør 188,3 mill. kr. Dette er 6,5 % av brutto driftsinntekter og må anses å være noe lavt.

Kontrollutvalget er særlig opptatt av etikk og betryggende kontroll (internkontroll). I årsberetningen skal det redegjøres for planlagte og

gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard og betryggende kontroll. I

Lørenskog kommunes årsberetning for 2018 er det gitt en redegjørelse for dette.

Revisjonsberetningen er avlagt uten forbehold eller presiseringer.

Kontrollutvalget har holdt seg orientert om revisjonsarbeidet. Dette har vært orienteringer om overordnet strategi for regnskapsrevisjonen, resultatet av

interimsrevisjonen og årsoppgjørsrevisjonen.

Kopi: Formannskapet

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune

Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 1

ÅRSBERETNING 2018

Regnskap og noter



Innhold

1 ÅRSBERETNING ....................................................................................................................................................... 4

2 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING ................................................................................................................. 5

2.1 KOMMUNENS FRIE INNTEKTER .............................................................................................................................. 5

2.2 DRIFTSREGNSKAPET............................................................................................................................................. 6

2.3 SEKTORENES SAMLEDE MER-/MINDREFORBRUK ....................................................................................................... 7

2.4 KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING .................................................................................................................. 9

3 FINANSFORVALTNINGEN ...................................................................................................................................... 10

3.1 LIKVIDITET, OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD ................................................................................................. 13

3.2 KORTSIKTIG GJELD ............................................................................................................................................. 13

3.3 KOMMUNENS PLASSERINGER .............................................................................................................................. 13

4 DRIFTSREGNSKAPET ............................................................................................................................................. 14

4.1 REGNSKAPSPRINSIPPER ...................................................................................................................................... 14

4.2 VURDERINGSREGLER ......................................................................................................................................... 14

4.3 SELVKOSTBEREGNINGER ..................................................................................................................................... 15

4.4 MOMSPLIKT OG MOMSKOMPENSASJON ............................................................................................................... 15

5 ØKONOMISKE OVERSIKTER OG AVVIKSANALYSE ................................................................................................ 16

5.1 ØKONOMISK OVERSIKT ...................................................................................................................................... 16

5.2 REGNSKAPSSKJEMA 1A ...................................................................................................................................... 19

5.3 FONDSBRUK/-AVSETNINGER ............................................................................................................................... 20

5.4 REGNSKAPSSKJEMA 1B ...................................................................................................................................... 22

6 INVESTERINGSREGNSKAPET ................................................................................................................................. 23

6.1 ØKONOMISKE OVERSIKT ..................................................................................................................................... 23

6.2 REGNSKAPSSKJEMA 2A ...................................................................................................................................... 24

6.3 REGNSKAPSSKJEMA 2B ...................................................................................................................................... 25

7 BALANSEN ............................................................................................................................................................. 28

8 NOTER ................................................................................................................................................................... 30

8.1 NOTE 1 - ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN ............................................................................................................... 30

8.2 NOTE 2 - PENSJON ............................................................................................................................................ 31

8.3 NOTE 3 - GARANTIANSVAR ................................................................................................................................. 33

8.4 NOTE 4 – LÅN .................................................................................................................................................. 34

8.5 NOTE 5 - AKSJER OG ANDELER (ANLEGGSMIDLER) .................................................................................................. 37

8.6 NOTE 6 - FONDSREGNSKAP ................................................................................................................................ 38

8.7 NOTE 7 – KAPITALKONTO .................................................................................................................................. 40

8.8 NOTE 8 - OVERFØRT FRA DRIFTSREGNSKAPET TIL INVESTERINGSREGNSKAPET .............................................................. 41

8.9 NOTE 9A - FONDSOBLIGASJONER ........................................................................................................................ 42

8.10 NOTE 9B – PENGEMARKEDSFOND ....................................................................................................................... 42

8.11 NOTE 9C - RENTEBYTTEAVTALER KNYTTET TIL KOMMUNENS GJELD - SIKRING .............................................................. 42

8.12 NOTE 9D - RENTEBYTTEAVTALER KNYTTET TIL SELVKOSTINVESTERINGER (VAR) - SIKRING ............................................. 43

8.13 NOTE 10 – INVESTERINGSREGNSKAP .................................................................................................................... 44

8.14 INVESTERINGER I PROGRAMOMRÅDER .................................................................................................................. 57

P11 Eiendommer ................................................................................................................................................... 57



P14 Kjøp av boliger ............................................................................................................................................... 57

P20 IKT ................................................................................................................................................................... 57

P30 Biler og maskiner ........................................................................................................................................... 59

P35 Veilys og målere ............................................................................................................................................. 60

P40 Trafikksikring skoleveier ................................................................................................................................ 60

P45 Oppgradering av gater og fortau .................................................................................................................. 60

P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg ........................................................................................................ 60

P50 Reinvesteringer Lørenskog Hus ..................................................................................................................... 61

P52 Mindre rehabilitering bygg ............................................................................................................................ 62

P54 Rehabilitering skoler ...................................................................................................................................... 63

P58 Midlertidig tiltak bygg ................................................................................................................................... 63

P80 Vann ............................................................................................................................................................... 63

P88 Avløp/overvann ............................................................................................................................................. 64

8.15 NOTE 11 - MINDREFORBRUK 2018 ..................................................................................................................... 64

8.16 NOTE 12 - GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESTER ............................................................................................... 65

8.17 NOTE 13 - ANLEGGSMIDLER ............................................................................................................................... 67

8.18 NOTE 14 - GODTGJØRELSER OG TILSKUDD ............................................................................................................ 67

8.19 NOTE 15 - MINIMUMSAVDRAG SAMMENHOLDT MED UDISPONERTE LÅNEMIDLER ....................................................... 68

8.20 NOTE 16 - TAP PÅ KRAV .................................................................................................................................... 68

8.21 NOTE 17 - FINANSIELLE LEIEAVTALER ................................................................................................................... 68

8.22 NOTE 18 - VESENTLIGE TRANSAKSJONER .............................................................................................................. 69

8.23 NOTE 19 - USIKRE FORPLIKTELSER, BETINGEDE EIENDELER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN ................................... 69

8.24 NOTE 20 VERTSKOMMUNESAMARBEID ................................................................................................................ 69

8.25 NOTE 21 FORDRINGER OG GJELD TIL INTERKOMMUNALE SELSKAPER .......................................................................... 70

8.26 NOTE 22 KORRIGERING AV TIDLIGERE ÅRS FEIL....................................................................................................... 72

9 ØVRIGE FORHOLD ................................................................................................................................................. 73

9.1 INTERNKONTROLL ............................................................................................................................................. 73

9.2 ETIKK OG VERDIER ............................................................................................................................................. 73

9.3 MANGFOLD ..................................................................................................................................................... 74

9.4 KJØNNSFORDELING - ANSATTE OG LEDERE ............................................................................................................. 74

9.5 LØNN I LIKESTILLINGSPERSPEKTIV ......................................................................................................................... 75

9.6 OVERTID ......................................................................................................................................................... 75



1 Årsberetning

Forskrift for årsregnskap og årsberetning er fastsatt av KRD 15. desember 2000 med hjemmel

i kommunelovens § 48 nr. 6 og sist endret ved forskrift av 14. desember 2005.

Fra GKRS (God kommunal regnskapsskikk) fremkommer følgende:

"Årsberetningen er administrasjonssjefens redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom

året. Årsberetningen presenterer og analyserer kommunens utvikling på overordnet nivå.

Fremstilling av tema som krever betydelig detaljinformasjon holdes på et overordnet eller

sammendradd format i årsberetningen. En grundigere fremstilling bør presenteres et annet

sted i kommunens årsrapport.

Årsberetningen skal utformes slik at den gir et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat

og stilling. Det skal være konsistens i behandlingen av samme forhold i årsberetning og

årsregnskap. Fremstillingen skal være balansert og objektiv slik at positive og negative forhold

omhandles på samme måte. Forutsetninger for analyser og beregninger bør angis.

Årsberetningen bør skrives klart, poengtert og så kortfattet som mulig med et språk og en form

som gjør fremstillingen godt tilgjengelig for ulike brukere"

Dette dokumentet består av årsberetningen og årsregnskapet for 2018, samt en omtale av

finansforvaltningen. Alle noter til regnskapet er vedlagt.

Årsrapporten for 2018 presenteres som eget dokument.

Lørenskog 31. mars 2019



2 Kommunens økonomiske stilling

Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2018 ble på 56,9 mill. kr. Det positive avviket kommer

i hovedsak som en følge av høyere skatteinntekter og bruk av premiefond.

2.1 Kommunens frie inntekter

Kommunens frie inntekter er de inntekter som kommunen har i form av skatteinntekter og

rammetilskudd.

De frie inntektene ble ca. 2 056 mill. kr i 2018, som er ca. 24,9 mill. kr høyere enn justert

budsjett. Dette skyldes i all hovedsak økte skatteinntekter.

De frie inntekter økte med 126 mill. kr fra 2017 til 2018.

Skattevekst fra foregående år

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 4,8 % 10,6 % 7,2 % 6,7 %

Skedsmo 4,3 % 10,3 % 6,8 % 4,1%

Rælingen 6,0 % 10,2 % 6,2 % 6,6%

Nittedal 6,9 % 9,2 % 5,2 % 4,7 %

Landet 6,0 % 9,7 % 4,5 % 3,8 %

Skatteveksten for Lørenskog kommune var i 2018 betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.

Dette skyldes i all hovedsak høy befolkningsvekst.

1961 57 60 60 60 60 60 62

168

479553 558

605 614644

683728

861 839878

950 9551 001

1 107

1 187

1 266

1 049

1 380

1 488

1 5691 620

1 675

1 812

1 930

2 056

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

i m

ill. kr

Eiendomsskatt Rammetilskudd Skatteinntekter Frie inntekter



Skattevekst i % av landsgjennomsnitt

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 107,7 105,9 106,5 106,7

Skedsmo 101,8 101,7 103,3 102,4

Rælingen 97,6 97,7 98,4 100,9

Nittedal 107,3 107,1 107,1 107,2

Skatt per innbygger, målt i % av landsgjennomsnitt, har vært stabilt de siste årene. Det er en

liten stigning fra 2017 til 2018.

Skattedekningsgrad i % av driftsutgifter

Skattedekningsgraden viser den betydning skatteinntekten har for finansieringen av

kommunens drift. Kommunal eiendomsskatt er holdt utenfor.

2.2 Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat i 2018 er 143,6 mill. kr. Resultatet er 29,5 mill. kr høyere enn opprinnelig

budsjettert, og 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett.

Netto driftsresultat

50,145,1 42,8 44,9

41,1

47,9 48,6 46,5 46,1

0

20

40

60

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

%

102,4

65,8

-15,6

28,0

99,1

52,757,4

88,9 88,6

-20

0

20

40

60

80

100

120

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

i m

ill. kr



Netto driftsresultat er brutto driftsresultat minus netto eksterne finansutgifter1 og motpost

avskrivninger.

Netto driftsresultat i 2018 er 88,6 mill. kr. Resultatet er 61 mill. kr høyere enn opprinnelig

budsjettert, og 95 mill. kr høyere enn regulert budsjett.

Regnskapsmessig mindreforbruk

Regnskapsmessig mindreforbruk er netto driftsresultat justert for bruk av og avsetning til fond.

Regnskapsmessig mindreforbruk er 56,9 mill. kr.

2.3 Sektorenes samlede mer-/mindreforbruk

Sektor/stabsavdeling Mer-/mindreforbruk

Folkevalgte organer -312

Rådmannen 68

SNR -

Strategi og samfunnsutvikling 595

Organisasjonsavdelingen 1 980

Teknologiavdelingen 4 664

Økonomiavdelingen 1 592

Nav 1 944

Oppvekst og utdanning -7 995

Helse og omsorg - 372

Kultur 1 100

Teknisk 2 480

Sum mindreforbruk 5 742

1 Renter og avdrag og tap/gevinst på plasseringer

1,5

42,5

4,2

32,4

50,4 50,7

27,6

71,1

56,9

0

20

40

60

80

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

i m

ill. kr



Sektorenes og stabsavdelingenes mindreforbruk er på ca. 5,7 mill. kr.

Folkevalgte organer

Ansvarsområdet har et merforbruk på 312 000 kr. Merforbruket skyldes flere mindre forhold.

Rådmannen

Ansvarsområdet har et mindreforbruk på 68 000 kr.

Strategi og samfunnsutvikling

Avdelingen har i 2018 et mindreforbruk på 0,595 mill. kr. Dette skyldes at prosjektet "Nord for

Metro" ikke ble ferdigstilt høsten 2018 grunnet snø, og de tilførte prosjektmidlene er derfor

ennå ikke blitt benyttet. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2019.

Organisasjonsavdelingen

Organisasjonsavdelingen har et samlet mindreforbruk på om lag 2 mill. kr. Avviket skyldes

delvis mindreutgifter til kjøp av tjenester (blant annet konsulentbistand) og delvis merinntekter

av refusjoner.

Teknologiavdelingen

Teknologiavdelingen har et mindreforbruk på 4,6 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak

mindreforbruk på lønn som følge av nye stillinger som har blitt tilsatt sent i året, vakanser og

sykmeldinger.

Økonomiavdelingen

Økonomiavdelingen har et mindreforbruk på i underkant av 1,6 mill. kr. Av dette er 0,5 mill. kr

knyttet til vedtak om retaksering av verker og bruk, mens 0,2 mill. kr er knyttet til vedtak om

gjennomgang av merutgifter knyttet til prosjekt vedrørende kompensasjonsordning for

merverdiavgift. Øvrig avvik skyldes i hovedsak merinntekter fra selvkostområdet, syke-

pengerefusjoner og noe høyere gebyrinntekter enn budsjettert.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst- og utdanningssektoren har i 2018 et merforbruk på 8 mill. kr. Hovedårsaken er flere

Lørenskog-barn i private barnehager, både i Lørenskog og i nærkommunene.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble 2,2 mill. kr

lavere enn budsjettert ved Lørenskog voksenopplæring. Barnevernet har et merforbruk på 1,2

mill. kr grunnet ekstraordinære tiltakskostnader, samt høyere kostnader til saksbehandling.

Helse og omsorg

Sektoren har et samlet merforbruk på 0,4 mill. kr, men det er relativt store avvik innad i

sektoren.



Ved sykehjemmene er det om lag 10,9 mill. kr i merforbruk, og i hjemmetjenesten er det

merforbruk på om lag 3,7 mill. kr. Dette skyldes økte utgifter til vikar, ekstrahjelp og overtid.

Merforbruket dekkes i hovedsak opp av 7,8 mill. kr i merinntekter i bo- og omsorgstjenesten og

2,9 mill. kr i merinntekter i helsefremmende og forebyggende tjenester. I tillegg er det inn-

sparing ved kommunaldirektøren og sektorens administrasjon, blant annet på grunn av

mindreutgifter til drift av velferdsteknologi og lavere lønnsutgifter.

NAV

NAV har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Dette skyldes mindreforbruk på kvalifiserings-

ordningen med om lag 3,5 mill. kr. Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på om lag 0,95

mill. kr, hvorav merforbruket til sosialhjelp innenfor flyktningmottak og integrering var 80 000 kr.

Kultur

Kultursektoren har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. I 2018 er de største merutgiftene knyttet til

merforbruk av tolketjenester på ca. 1,1 mill. kr, merforbruk på kulturhuset med ca. 400 000 kr,

samt utbetaling til andre trossamfunn som var 0,7 mill. kr høyere enn budsjettert.

På inntektssiden er en av hovedårsakene til merinntektene sykerefusjoner på 0,6 mill. kr.

Samtidig var det mindreinntekter på kino og kiosk samlet på ca. 0,55 mill. kr og mindreinntekter

på Kjenn Folkebad på 300 000 kr.

Teknisk

Teknisk sektor har et samlet mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Merutgifter til vintervedlikehold ble

ca. 4,6 mill. kr. I tillegg kommer merutgifter til energi. Det har vært merinntekter/mindreutgifter

på selvkostområder med fremførbart underskudd, mindreutgifter til AFP, lavere konsulentbruk

og forsinket rekruttering som har gitt netto mindreforbruk i sektoren.

2.4 Kommunens økonomiske utvikling

Lørenskog kommune har i 2018 et netto driftsresultat på 88,6 mill. kr. Det er ca. 61 mill. kr

høyere enn opprinnelig budsjett. Etter avsetning til og bruk av fond har kommunen et regn-

skapsmessig mindreforbruk på 56,9 mill. kr.

Det positive driftsresultatet, sett i forhold til opprinnelig budsjett, skyldes økte skatteinntekter på

ca. 28 mill. kr og ca. 20 mill. kr i bruk av premiefond i Lørenskog kommunale pensjonskasse.

Netto finansutgifter er ca. 10 mill. kr lavere enn budsjettert.

Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing og formidlingslån er 3,36 mrd. kr

(2017: 3,16 mrd. kr). Lånegjelden er økt med 201 mill. kr.

Lørenskog kommune har hatt høy befolkningsvekst også i 2018. Befolkningsveksten gir økte

skatteinntekter og veksttilskudd.

I perspektivmeldingen vil man komme nærmere tilbake til de økonomiske rammebetingelsene

for kommunen. Dette vil også omfatte en redegjørelse for de forutsetninger som fremkommer i

kommuneproposisjonen.



3 Finansforvaltningen

Bestemmelsene i kommuneloven og i finansreglementet har som formål å sikre at: “Kommuner

skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer

vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine

betalingsforpliktelser ved forfall.”

Utvikling kommunens gjeld

Tall i mill. kr 2014 2015 2016 2017 2018 %

Lån med direkte faste renter 1 001 64 261 248 536 16 %

Netto lån – flytende rente 733 726 1 135 1 254 1 168 35 %

Lån med sikringsavtaler

(fast) 1 033 1 948 1 658 1 658 1 658 49 %

Sum gjeld 2 766 2 738 3 055 3 161 3 362

Startlån 302 306 305 302 341

Kommunens gjeld er oppstått ved at investeringer er lånefinansiert. En del av investeringene

finansierer “seg selv” ved at renter og avdrag dekkes av inntekter som investeringen skaper.

Dette gjelder selvkostområdet, formidlingslån, husleieinntekter og kompensasjonsordningene.

Øvrige renter og avdrag dekkes av de “frie inntekter”; rammetilskudd, skatteinntekter og

eiendomsskatt.

Kommunens balanseregnskap viser en langsiktig gjeld på 6,65 mrd. kr. Dette er ca. 556 mill. kr

høyere enn forrige år. I den langsiktige gjeld inngår pensjonsforpliktelsene med 2,89 mrd. kr,

ca. 320 mill. kr høyere enn i fjor. Kommunens lån inkl. startlån er økt med ca. 240,1 mill. kr.

Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing, pensjonsforpliktelser og formidlings-

lån, er per 31. desember på 3,362 mrd. kr (3,161 mrd. kr i 2017). Fastrenteandelen er 65 %

(60 % i 2017).

Gjeld og renteutvikling

3 703

341

3,78%3,60% 3,63%

3,27% 3,22%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

-

1 000

2 000

3 000

4 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

i m

ill k

r

Gj.snitt

rente

Samlet gjeld Startlån Rente utvikling per i dag



Nye lån

Det ble i 2018 tatt opp ett nytt lån på 300 mill. kr. Lånet ble tatt opp i KLP Kommunekreditt med

fast rente på 2,56%. 70 mill. kr er tatt opp i lån til videreformidling ("startlån").

Lørenskog kommune har ved utgangen av 2018 udisponerte lånemidler2 på 146,8 mill. kr.

En detaljert oversikt over Lørenskog kommunes låneportefølje fremgår av note 4.

Renten på kommunens gjeld

Kommunen betalte 110,2 mill. kr i renter i 2018. Av dette er 103,3 mill. kr knyttet til kommunens

egne lån. Gjennomsnittsrenten er i 2018 på 3,22 % og durasjonen (vektet gjennomsnittstid til

forfall) på rentebindingene er per 31. desember 2018 ca. 4,3 år.

En detaljert oversikt over Lørenskog kommunes rentebytteavtaler fremgår av note 9 C/D.

Rentebindingsavtaler

Grafen over viser forfall på rentebindinger for Lørenskog kommunes gjeld frem til år 2028. I

2018 har ingen rentebindingsavtaler forfalt. Det tatt opp en fremtidig rentebinding på et

eksisterende lån i Kommunalbanken på 290 mill. kr. Bindingen vil starte i januar 2020 med

rente på 2,98 % og varighet 7 år (til 20. januar 2027). Bindingen vil erstatte en

rentebindingsavtale på 400 mill. kr som utløper i februar 2020. Det er tatt opp ett nytt

låneopptak med fastrente i desember på 300 mill. kr med rente på 2,56 % og varighet 7 år til

15. desember 2025.

Stresstest

Ved 2 % -poeng rentestigning vil rentekostnadene årlig øke med 23,4 mill. kr. Inntektene vil

med samme renteendring øke med 14,9 mill. kr. Netto merkostnad vil være 8,5 mill. kr.

2 Ekskl. ubrukte startlånsmidler/finansiell leasing

2 194

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

i m

ill.k

r

Gjeld med fastrente



Avdrag

Kommunen har betalt 99,13 mill. kr i avdrag på lån i 2018.

Forfall på gjeld

Grafen over viser forfall på Lørenskog kommunes gjeld. Forfallene i 2018 gjelder alle serti-

fikater som rulleres i løpet av året. Øvrige forfall gjelder innfrielsestidspunkt for ordinære lån.

Kommunalbanken er kommunens største långiver med ca. 56 % av den totale lånemassen.

20 % av lånemassen er sertifikater (21 % i 2017). 22 % av kommunens lån er i KLP

Kommunekreditt (14 % i 2017). 2 % av lånemassen er i Husbanken.

Startlån

Husbanken yter lån til kommuner som gir lån til husstander som er varig økonomisk vanskelig-

stilte. Herunder er barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne,

flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Lån kan også gis til

refinansiering av dyre lån dersom dette gir nødvendig og vesentlig bedring av økonomien for

husstanden. Kommunen gir lån til nøkterne boliger.

I 2018 er det tatt opp 70 mill. kr til denne ordningen. Dette tilsvarer vedtatt låneopptak. På

grunn av overføring av udisponerte lånemidler fra 2017, er den totale utlånsrammen i 2018 på

90,1 mill. kr. Kommunens utlån i 2018 er på 63,2 mill. kr.

Det er betalt 30,8 mill. kr i avdrag på disse lånene i 2018. 11,4 mill. kr er ordinære avdrag,

mens 19,4 mill. kr er ekstraordinære avdrag innbetalt fra låntakerne i desember 2017 og i

2018. Ekstraordinære avdrag skal uavkortet overføres Husbanken til nedbetaling på innlån

som er videreformidlet.

3 Kommunens lån ekskl. finansiell leasing.

659

250

0

159

298

180

100

4

300

174

353

28

329

528

0

100

200

300

400

500

600

700

2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039



3.1 Likviditet, omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Likviditet

Likviditetssituasjonen har i hele 2018 vært god. Ved utgangen av året utgjorde likvide midler

ca. 817 mill. kr.

Omløpsmidler

Totalt har kommunens omløpsmidler en verdi på 1 181,8 mill. kr. Kommunen har 208,8 mill. kr i

kortsiktige fordringer og 899,8 mill. kr i bankinnskudd. I tillegg er beholdningen av aksjer og

andeler bokført til 51,4 mill. kr. 500 000 kr er obligasjoner.

Av kommunens omløpsmidler er 817,6 mill. kr plassert kortsiktig og 0,5 mill. kr er plassert lang-

siktig. Det er plassert 51,4 mill. kr i pengemarkedsfond i 2018. Resterende del av omløps-

midlene er knyttet til for eksempel skattetrekkskonto, kortsiktige fordringer og premieavvik.

3.2 Kortsiktig gjeld

Den kortsiktige gjelden er på 462,3 mill. kr per 31. desember 2018.

3.3 Kommunens plasseringer

Ved utgangen av 2018 er ca. 99,94 % av kommunens plasseringer i bank eller pengemarkeds-

fond. 0,06 % er plassert i fondsobligasjoner.

Renteinntekter og utbytte utgjorde 25,7 mill. kr inkl. innskudd i bank (se neste punkt).

Bankinnskudd

Bankinnskuddene er per 31. desember 2018 på 6954 mill. kr. Det er i tillegg til hovedbank

plassert 20,5 mill. kr i KLP til 1,5 % rente og 51 mill. kr i Gjensidige til 1,65 % rente.

Rentesatsen på hovedbanken var ved utgangen av året på 1,66 %. Innskuddene har i 2018 gitt

9,2 mill. kr i renteinntekter.

Pengemarkedsfond

Det er plassert 50 mill. kr i pengemarkedsfondet Pluss Likviditet II i 2017. Fondet har en lav

risikoprofil. Annualisert avkastning i 2018 var på ca. 1,5 %. Fondet har gitt 0,6 mill. kr i gevinst i

2017 og 0,7 mill. kr i gevinst i 2018.

Fondsobligasjoner

Per 31. desember 2018 er bokført verdi av fondsobligasjonene 0,5 mill. kr. Det er innløst

fondsobligasjoner for 27 mill. kr i 2018. Det er forventet at pålydende 0,5 mill. kr forfaller i 2021.

4 Bankinnskudd utenom midler bundet til f.eks. skattetrekk og andre formål.



4 Driftsregnskapet

Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god

kommunal regnskapsskikk.

4.1 Regnskapsprinsipper

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av

driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler i

balanseregnskapet gjøres ikke med unntak av pensjonsmidler og -forpliktelser som kun

balanseføres (i henhold til gjeldende regelverk).

Alle utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også

interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger i

året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet

som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke

er brukt, er registrert som ubrukte lånemidler.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt

ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet.

Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for

kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjeneste-

produksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, er omløps-

midler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre

kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I

slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler.

Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter

anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.

Kommunen følger GKRS (F) nr. 4. Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investerings-

regnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i

forhold til anleggsmidler.

Klassifisering av gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditets-

trekkrettighet/-lån jf. koml. § 50 nr. 5.

4.2 Vurderingsregler

Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Nyere fordringer

blir forsøkt inndrevet gjennom kemnerkontoret, men det ligger fortsatt en portefølje bestående

av gamle fordringer som skal avskrives.



Premieavviket jf. note 2 representerer forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet

netto pensjonskostnad. Etter regnskapsforskriften skal avviket inklusive arbeidsgiveravgift

regnskapsføres. Motposten finnes i balansen. Fra og med 2018 føres premieavviket i tråd med

forskriften, og tilbakeføres påfølgende år.

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid

avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter

året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i

tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning.

Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være av forbigående art, er

nedskrevet til virkelig verdi i balansen.

Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost

utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låne-

omkostninger, samt over- og underkurs, er ført som finansutgifter og -inntekter.

4.3 Selvkostberegninger

Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan

kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter gjeldende retningslinjer gitt av

Kommunal- og regionaldepartementet i H-3/14, februar 2014.

For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet,

følges samme retningslinjer.

4.4 Momsplikt og momskompensasjon

Kommunen følger reglene i merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av

loven.

For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon.



5 Økonomiske oversikter og avviksanalyse

5.1 Økonomisk oversikt5

Driftsinntekter Noter Regnskap

2018 Regulert

budsjett 2018 Opprinnelig

budsjett 2018 Regnskap

2017

Brukerbetalinger 113 590 565 116 261 600 115 542 600 112 506 339

Andre salgs- og leieinntekter 300 796 647 272 039 696 271 301 197 270 684 317

Overføringer med krav til motytelse 340 251 775 282 229 320 258 239 282 309 399 885

Rammetilskudd 727 652 987 730 523 000 734 301 000 682 809 597

Andre statlige overføringer 77 001 483 73 950 000 64 800 000 79 493 465

Andre overføringer 3 611 027 3 376 800 2 860 324 6 888 927

Skatt på inntekt og formue 1 265 826 233 1 237 425 000 1 233 356 000 1 186 669 442

Eiendomsskatt 62 404 426 63 000 000 63 000 000 60 420 029

Andre direkte og indirekte skatter - - - -

Sum driftsinntekter 2 891 135 143 2 778 805 416 2 743 400 403 2 708 872 002

Driftsutgifter Regnskap

2018 Regulert



2017

Lønnsutgifter 1 309 170 923 1 285 634 086 1 244 335 129 1 224 858 306

Sosiale utgifter 323 450 591 368 650 377 353 161 233 329 982 885

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 427 553 247 395 282 437 373 405 775 372 301 127

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 389 238 349 382 132 176 425 382 480 365 885 134

Overføringer 211 991 780 196 524 583 160 788 700 184 297 440

Avskrivninger 133 840 291 112 000 000 112 000 000 118 623 790

Fordelte utgifter - 47 730 254 -41 637 688 -39 797 688 -45 071 925

Sum driftsutgifter 2 747 514 927 2 698 585 970 2 629 275 629 2 550 876 757

Brutto driftsresultat 143 620 217 80 219 446 114 124 774 157 995 245

Regnskap 2018

Regulert budsjett 2018

Opprinnelig budsjett 2018

Regnskap 2017

Finansinntekter

Renteinntekter og utbytte 25 742 111 24 162 000 27 670 000 23 623 374

Gevinst på finansielle instrumenter 9 8 950 - - 178 050

Mottatte avdrag på utlån 649 243 60 000 60 000 721 838

Sum eksterne finansinntekter 26 400 304 24 222 000 27 730 000 24 523 263

Finansutgifter

Renteutgifter og låneomkostninger 110 229 861 119 055 000 129 048 000 110 995 572

Tap på finansielle instrumenter -313 891 - - 1 178 606

Avdrag på lån 15 103 367 366 102 805 000 96 300 000 98 367 366

Utlån 1 928 724 820 000 820 000 1 701 046

5 i hele kroner



Regnskap 2018



Regnskap 2017

Sum eksterne finansutgifter 215 212 060 222 680 000 226 168 000 212 242 590

Resultat eksterne finanstransaksjoner -188 811 756 -198 458 000 -198 438 000 -187 719 327

Motpost avskrivninger 133 840 671 112 000 000 112 000 000 118 623 789

Netto driftsresultat 88 649 132 - 6 238 554 27 686 774 88 899 707

Regnskap

2018 Regulert



2017

Interne finanstransaksjoner

Bruk av tidligere års regnskapsmessig

mindreforbruk 71 124 522 71 124 522 - 27 574 140

Bruk av disposisjonsfond 6 17 812 000 22 431 466 4 619 466 16 964 000

Bruk av bundne fond 6 25 131 200 32 449 968 20 100 130 19 789 566

Sum bruk av avsetninger 114 067 722 126 005 956 24 719 596 64 327 706

Regnskap

2018 Regulert



2017

Overført til investeringsregnskapet 8 88 055 692 88 055 692 52 294 170 26 226 952

Dekning av tidligere års regnskapsmessig

merforbruk - - - -

Avsatt til disposisjonsfond 6 31 712 710 31 711 710 112 200 35 892 819

Avsatt til bundne fond 6 26 043 813 - - 19 983 018

Sum avsetninger 145 812 215 119 767 402 52 406 370 82 102 789

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 56 904 639 - - 71 124 624

Budsjettreguleringer i 2018:

I løpet av 2018 er det foretatt budsjettreguleringer som øker driftsutgiftene med ca. 69,3 mill. kr

og driftsinntektene med ca. 35,4 mill. kr.

Oppjustering av skatt, rammetilskudd og statstilskudd

• Oppjustering av skatteinngangen 4,1 mill. kr

• Nedjustering av rammetilskudd - 3,8 mill. kr

• Oppjustering av andre statstilskudd 9,5 mill. kr

Endringer i budsjetterte utgifter

• Oppjustering av lønnsutgifter 41,3 mill. kr

• Oppjustering av sosiale kostnader 15,5 mill. kr

• Nedjustering av kjøp av varer og tjenester 21,4 mill. kr



Avvik på vesentlige poster i økonomiske oversikt:

Brutto driftsresultat er ca. 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett. Driftsinntektene og drifts-

utgiftene er henholdsvis ca. 112,3 mill. kr og ca. 48,9 mill. kr mer enn regulert budsjett.

De største avvikene mot regulert budsjett på inntektssiden er følgende:

• Overføringer med krav til motytelse: 58,0 mill. kr (merinntekt)

• Skatt på inntekt og formue: 28,4 mill. kr (merinntekt)

• Andre salgs/leieinntekter: 28,8 mill. kr (merinntekt)

De økte inntektene knyttet til overføringer med krav til motytelse skyldes i all hovedsak syke-

lønnsrefusjoner.

På utgiftssiden er de største avvikene følgende:

• Kjøp av varer og tjenester: 39,4 mill. kr (merutgift)

• Lønnsutgifter: 23,5 mill. kr (merutgift)

• Overføringsutgifter: 15,5 mill. kr (merutgift)

• Renteinntekter og utbytte 1,6 mill. kr (merutgift)

• Fordelte utgifter: -6,1 mill. kr (mindreutgift)

Merutgiftene på kjøp av varer og tjenester skyldes blant annet kjøp av konsulenttjenester.

Økte lønnsutgifter skyldes i all hovedsak sykefravær.

Økte overføringsutgifter er moms. Denne blir i sin helhet kompensert.



5.2 Regnskapsskjema 1A

Regnskap 2018



Regnskap 2017

Skatt på inntekt og formue 1 265 826 233 1 237 425 000 1 233 356 000 1 186 669 442

Ordinært rammetilskudd 727 652 987 730 523 000 734 301 000 682 809 597

Skatt på eiendom 62 404 426 63 000 000 63 000 000 60 420 029

Andre direkte eller indirekte skatter - - - -

Andre generelle statstilskudd 77 001 483 73 950 000 64 800 000 79 493 465

Sum frie disponible inntekter 2 132 885 129 2 104 898 000 2 095 457 000 2 009 392 533

i 1000 kr Regnskap

2018 Regulert budsjett

2018 Opprinnelig


2017

Renteinntekter og utbytte 25 742 111 24 162 000 27 670 000 23 623 374

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidl.) 8 950 - - 178 050

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. 110 229 861 119 055 000 129 048 000 110 995 572

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) -313 891 - - 1 178 606

Avdrag på lån 103 367 366 102 805 000 96 300 000 98 367 366

Netto finansinntekter/-utgifter -187 532 275 -197 698 000 -197 678 000 -186 740 119

i 1000 kr Regnskap


2018 Opprinnelig


2017

Til dekning av tidligere regnskapsmessig

merforbruk - - - -

Til ubundne avsetninger 31 712 710 31 711 710 112 200 35 892 819

Til bundne avsetninger 26 043 813 - - 19 983 018

Bruk av tidligere regnskapsmessig mindre-

forbruk 71 124 522 71 124 522 - 27 574 140

Bruk av ubundne avsetninger 17 812 000 22 431 466 4 619 466 16 964 000

Bruk av bundne avsetninger 25 131 200 32 449 968 20 100 130 19 789 566

Netto avsetninger 56 311 199 94 294 246 24 607 396 8 451 869

i 1000 kr Regnskap


2018 Opprinnelig


2017

Overført til investeringsregnskapet 88 055 692 88 055 692 52 294 170 26 226 952

Til fordeling drift 1 913 608 361 1 913 438 554 1 870 092 226 1 804 877 331

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 856 703 722 1 913 438 554 1 870 092 226 1 733 752 707

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 56 904 639 - - 71 125 624



Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik i regnskapsskjema 1 A

Skatteinngangen ble 28 mill. kr høyere enn regulert budsjett og 32 mill. kr høyere enn

opprinnelig budsjett.

Utgiftene til inntektsutjevningen ble ca. 4,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett og opprinnelig

budsjett.

Sum skatt6 og rammetilskudd ble 25,5 mill. kr høyere enn regulert budsjett og 25,8 mill. kr

høyere enn opprinnelig budsjett.

5.3 Fondsbruk/-avsetninger

930 Bruk av tidligere års overskudd

I KS-sak 52/18 ble disponering av overskuddet i 2017 behandlet. Til sammen utgjorde over-

skuddet 71,1 mill. kr hvorav 35,1 mill. kr ble avsatt til investeringsfond og 30 mill. kr til

disposisjonsfond. Resterende beløp, 6 mill. kr, ble vedtatt brukt til finansiering av flere

driftsprosjekter – herunder blant annet; Ansattes dag, Mens vi venter på SNØ, Aktivitetspark og

Grønn ring på Skårersletta.

940 Bruk av disposisjonsfond

Det er til sammen regnskapsført 17,8 mill. kr som bruk av disposisjonsfond i 2018. 7,0 mill. kr

av dette er brukt til finansiering av merkostnader i driftsbudsjettet, vedtak KS-sak 28/18, KS-

sak 74/18 og KS-sak 55/18.

Etter den snørike vinteren er bruk til sommervedlikehold av veiene økt med 5 mill. kr. Dette er

finansiert ved bruk av disposisjonsfond, KS-sak 74/18.

3,7 mill. kr er brukt til finansiering av skolepaviljonger. Dette i henhold til vedtak i KS-sak 31/18

og 74/18. Videre er det benyttet 1,1 mill. kr av disposisjonsfondet til å finansiere retaksering av

verker og bruk, KS-sak 41/18.

1 mill. kr er brukt til finansiering av oppfølging av "Reise – og parkeringsundersøkelse for

Kjennområdet", KS-sak 113/18.

950 Bruk av bundne fond

Det er til sammen regnskapsført 25,1 mill. kr i bruk av bundne fond. 11,1 mill. kr er benyttet til

dekning av underskudd på vannområdet, jf. gjeldende retningslinjer for finansiering av

selvkostområdene.

11,8 mill. kr er ubrukte øremerkede midler fra 2017 som er overført til 2018. Midlene er statlige

midler og har flere ulike formål.

6 Ekskl. eiendomsskatt



0,7 mill. kr er overføring til disposisjonsfond etter gjennomgang av kommunens fondsstruktur

og overføring av tidligere avsetninger til vedlikeholdsfond til disposisjonsfond, KS-sak 28/18.

Tilsvarende beløp fremkommer som avsetning til disposisjonsfond.

1,1 mill. kr av bruk av budne fond gjelder Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR).

Resterende, 0,4 mill. kr, er bruk av gavefondsmidler ved sykehjemmene.

540 Avsetninger til disposisjonsfond

Det er til sammen regnskapsført 31,7 mill. kr som avsetning til disposisjonsfondet i 2018.

30 mill. kr er avsetning vedtatt i KS-sak 58/18 - Disponering av overskudd 2017. I tillegg er 0,9

mill. kr avsatt til disposisjonsfond etter gjennomgang av øremerkede midler overført fra 2017 til

2018, KS-sak 55/18.

0,7 mill. kr av avsetningen er overføring av vedlikeholdsfond, KS-sak 28/18. Resterende 0,1

mill. kr er avsetning vedtatt i opprinnelig budsjett, KS-sak 55/18.

550 Avsetninger til bundne fond

Det er avsatt totalt 26 mill. kr til bundne fond i 2018. Renter av selvkostfondene er tilført

fondene i tråd med gjeldende bestemmelser. Det er avsatt 7,4 mill. kr til fond for byggesak, 1,1

mill. kr til renovasjonsfond, 0,2 mill. kr til fond for eierseksjonering.

14,5 mill. kr er øremerkede midler fra 2018 og tidligere år. Disse er avsatt til fond for bruk i

2019 eller senere år.

1,4 mill. kr av avsetning til budne fond gjelder overskudd i 2018 for Samarbeidsrådet for Nedre

Romerike (SNR).1,3 mill. kr gjelder avsetning av bundne midler Barnevernsvakten.

Resterende avsetninger er avsetning av midler til gavefond og avsetning av renter på

fondsmidler.

570 Overføringer til kapitalregnskapet

Det er til sammen overført 88,1 mill. kr fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet i 2018 hvorav

52,3 mill. kr er vedtatt i opprinnelig budsjett, KS-sak 147/17. I kommunestyresak vedrørende

disponering av overskudd for 2017, KS-sak 58/18, ble det vedtatt å overføre 35,1 mill. kr for

avsetning på ubundet investeringsfond.

Det er etter vedtak i KS-sak 74/18 og KS-sak 139/18 i tillegg overført 0,7 mill. kr til finansiering

av investeringer.



5.4 Regnskapsskjema 1B7

Sektor/ansvarsområde

Regnskap 2018



Regnskap 2017

Oppvekst og utdanning 812 355 996 808 909 604 793 668 000 766 911 678

Helse og Omsorg 548 382 666 556 889 173 536 440 673 523 137 611

Kultur 75 720 009 78 301 587 62 496 213 58 952 216

Teknisk 232 928 980 246 484 250 242 239 270 212 908 448

Folkevalgte 10 260 111 9 947 768 9 753 368 11 348 483

Rådmann 2 323 633 2 391 171 2 391 171 2 290 827

Økonomiavdelingen 23 585 855 25 168 000 23 067 000 22 106 606

Organisasjonsavdelingen 32 824 794 34 807 828 32 020 629 30 408 065

NAV 89 704 437 91 673 087 88 354 986 81 844 836

Teknologiavdelingen 35 197 025 39 861 829 38 533 846 31 199 377

Strategi og samfunn 12 134 314 12 729 074 11 445 459 6 536 616

Samarbeidsrådet Nedre Romerike -230 648 1 131 000 1 286 611 1 127 125

Fellesområder -18 483 449 5 144 183 28 395 000 -15 019 180

Sum netto utgifter sektorene (til skjema 1A) 1 856 703 722 1 913 438 554 1 870 092 226 1 733 752 707

Vesentlige avvik mellom regnskap og revidert budsjett

Fellesområdet

Avviket på dette området gjelder i all hovedsak økte skatteinntekter.

Sektorene og stabsavdelingene

Sektorene og stabsavdelingene er omtalt tidligere i beretningen.

7 Regnskapstallene i regnskapsskjema 1B for sektorene og stabsavdelingene omfatter ikke finansposter eller bruk av/avsetning

til fond og andre statlige overføringer og vil derfor avvike i forhold til "Sektorenes mer-/mindreforbruk" oppstilt tidligere.



6 Investeringsregnskapet

6.1 Økonomiske oversikt

Noter Regnskap

2018 Regulert



2017

Inntekter

Salg av driftsmidler og fast eiendom 24 350 285 58 920 000 58 920 000 118 462 615

Andre salgsinntekter - - - 303 700

Overføringer med krav til motytelse 50 434 462 89 992 000 202 967 000 6 516 642

Kompensasjon for merverdiavgift 66 266 720 93 403 001 109 125 000 46 376 762

Statlige overføringer 6 698 000 25 060 000 25 060 000 32 731 150

Andre overføringer -1 463 370 - - 30 266 850

Renteinntekter og utbytte - - - -

Sum inntekter 146 286 097 267 375 001 396 072 000 234 657 719

Noter Regnskap

2018 Regulert



2017

Utgifter

Lønnsutgifter 5 909 826 - 5 440 790 -5 404 782 7 076 405

Sosiale utgifter 2 278 756 2 223 749 2 291 759 2 330 802

Kjøp av varer og tjenester som inngår i

tjenesteproduksjonen

359 216 319 627 405 882 822 065 863 303 114 246

Kjøp av tjenester som erstatter

tjenesteproduksjonen

590 - - 2 745

Overføringer 72 653 817 93 374 000 109 100 000 50 541 641

Renteutgifter og omkostninger 9 346 184 14 744 160 25 042 160 7 254 381

Fordelte utgifter -5 902 827 4 405 000 4 405 000 -4 164 879

Sum utgifter 10 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341

Noter Regnskap

2018 Regulert



2017

Finanstransaksjoner

Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716

Utlån 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151

Kjøp av aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 177 758

Dekning av tidligere års udekket - - - -

Avsatt til ubundne investeringsfond 6 88 068 692 87 368 692 - 116 086 840

Avsatt til bundne investeringsfond 108 720 - - 2 237 360

Sum finansieringstransaksjoner 183 692 999 190 418 692 82 650 000 221 963 825

Finansieringsbehov 480 909 566 659 755 692 644 078 000 353 461 447

Noter Regnskap

2018 Regulert



2017

Dekket slik:

Bruk av lån 290 897 073 488 533 000 577 428 000 240 864 783

Salg av aksjer og andeler - - - 2 214 000

Mottatte avdrag på utlån 28 306 812 12 000 000 12 000 000 46 460 747



Noter Regnskap

2018 Regulert



2017

Overført fra driftsregnskapet 8 88 055 692 88 055 692 - 26 226 952

Bruk av tidligere års udisponert - - - -

Bruk av disposisjonsfond - - - 2 691 527

Bruk av bundne driftsfond 6 - - - -

Bruk av ubundne investeringsfond 6 71 167 000 71 167 000 54 650 000 28 073 770

Bruk av bundne investeringsfond 2 482 989 - - 6 929 669

Sum finansiering 480 909 566 659 755 692 644 078 000 353 461 447

Udekket/udisponert - - - -

6.2 Regnskapsskjema 2A

Regnskap 2018



Regnskap 2017

Investeringer i anleggsmidler 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341

Utlån og forskutteringer 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151


Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716

Dekning av tidligere års udekket underskudd - - - -

Avsetninger 88 177 412 87 368 692 - 118 324 200

Årets finansieringsbehov 627 195 663 927 130 693 1 040 150 000 588 119 166

Regnskap 2018



Regnskap 2017

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler -290 897 073 -488 533 000 -577 428 000 -240 864 783

Inntekter fra salg av anleggsmidler -24 350 285 -58 920 000 -58 920 000 -120 676 615

Tilskudd til investeringer -5 234 630 -25 060 000 -25 060 000 -62 998 000

Kompensasjon for merverdiavgift -66 266 720 -93 403 001 -109 125 000 -46 376 762

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -78 741 274 -101 992 000 -214 967 000 -52 977 389

Andre inntekter - - - -303 700

Sum ekstern finansiering -465 489 982 -767 908 001 -985 500 000 -524 197 248

Regnskap

2018 Regulert



2017

Overført fra driftsregnskapet -88 055 692 -88 055 692 - -26 226 952

Bruk av tidligere års udisponerte - - - -

Bruk av avsetninger -73 649 989 -71 167 000 -54 650 000 -37 694 966

Sum finansiering -627 195 663 -927 130 693 -1 040 150 000 -588 119 166

Udekket/udisponert - - - -

Redegjørelse for vesentlige avvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett.

Det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 443,5 mill. kr i 2018. Dette er 293,2 mill. kr

mindre enn revidert budsjett. Årsaken er i all hovedsak forsinket fremdrift. Investeringene i

2018 er ca. 77 mill. kr høyere enn i 2017.



Det er utlånt 27,2 mill. kr mindre i startlån enn forutsatt i regulert budsjett.

Årets finansieringsbehov er på 480,9 mill. kr. Dette er 178,9 mill. kr mindre enn regulert

budsjett. Avviket kommer i hovedsak som en følge av lavere investeringsnivå og lavere utlån

av startlån enn forutsatt i regulert budsjett.

Det henvises også til note 10.

6.3 Regnskapsskjema 2B

Skjemaet viser en spesifisert oppstilling av investeringer i anleggsmidler

Regnskap 2018


Opprinnelig budsjett

2018

Regnskap 2017

Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716

Formidlingslån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716

Investeringer i anleggsmidler 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341

Benterud skole - Utvidelse 634 192 500 000 - -

Fjellhamar infrastruktur - vei og VA 2 271 947 2 000 000 1 200 000 -

Kjøp av boliger (utleieboliger) 31 308 231 30 760 000 22 300 000 23 669 033

Kurland skole - rehabilitering 5 338 768 19 300 000 19 300 000 1 061 695

KVU Elveparken Nord 9 563 800 000 800 000 -

Lørenskog stasjonsby vei 3 og 9 15 437 999 6 200 000 25 000 000 360 079

Ragnsells til Åsen skole GSV 300 214 500 000 500 000 -

Røykåsbekken - unngå oversvømmelser 1 943 489 2 800 000 6 300 000 1 434 796

Skårer Syd - Gangvei og fortau - 900 000 900 000 14 559

Skårer Syd - Infrastruktur Allmenningen 9 579 179 18 000 000 12 600 000 1 702 709

Skårer syd - koordinering infrastruktur 2 089 807 2 380 000 2 100 000 3 210 540

Skårerfaret fortau 243 087 300 000 2 600 000 -

Ødegården - veikulvert under jernbanen 42 773 553 70 800 000 70 800 000 24 952 510

Skårer syd - Løkentunet 7 983 800 000 800 000 110 062

Rasta barnehage - utvidelse 19 989 415 21 200 000 18 000 000 641 428

Skårer syd - Bergerveien -2 881 - - 1 208 374

Skårer Syd - Løkenparken 7 345 300 000 4 400 000 345 259

Skårer syd - omlegging Gamleveien øst -173 162 1 000 000 - 2 943 602

Forprosjekt Skårersletta (gml fylkesvei) (K8530)

15 484 306 20 000 000 35 300 000 14 919 933

Skårer avfallsbehandling 36 685 237 41 000 000 33 100 000 7 682 658

Lørenskog kirkegård og gravlund, utvidelse

6 252 407 9 000 000 9 000 000 4 793 863

Hans Egedesvei - kulvert 28 521 100 38 600 000 38 600 000 4 501 361

Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta

2 415 530 3 000 000 27 400 000 752 498

Felleskostnader prosjektkontoret (skal fordeles)

624 402 187 000 - 209 032

IKT P20 26 750 310 43 200 000 38 700 000 31 488 822



Regnskap 2018



2018

Regnskap 2017

Trafikksikring skoleveier P40 1 827 176 6 395 000 4 000 000 478 595

Mindre utbedringer park- og veianlegg P48

8 975 294 17 080 000 8 400 000 4 601 516

Mindre rehabilitering - bygg P52 12 644 792 21 800 000 5 500 000 2 848 325

Vannforsyning 2018-2021 P80 2 178 055 14 400 000 11 300 000 10 807 014

Avløp/overvann 2018-2021 P88 5 805 655 18 990 000 16 900 000 17 371 969

Renovasjon P95 - - - 13 395

Luhr skole (K2218) 2 211 194 - - 13 996 667

Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509)

19 924 345 25 000 000 36 600 000 52 513 862

Garchinggata (K8501) 2 223 450 2 000 001 109 700 000 1 724 690

Framtia barnehage (K2317) 704 162 - - 3 293 018

Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510)

271 145 - - 10 112 005

Vasshjulet Losby (K6625) 2 251 495 15 800 000 8 100 000 932 301

Fjellhamar skole (K2232) 5 932 612 12 900 000 12 900 000 1 053 402

Reguleringsplan Sørlikroa - KVU - - - -0

Trykkøkningsstasjon Vallerud (P801504) 8 391 926 9 250 000 5 500 000 1 246 139

Bjørndalsveien utredning (P801510/K8334)

1 062 754 2 000 000 4 800 000 535 895

Fjellveien VA -1 066 510 - - 20 961 464

Omsorgsboliger 18 683 351 12 900 000 12 900 000 3 522 639

Sørlihavna, servicebygg 7 201 627 15 200 000 11 000 000 946 798

Losbyveien, gang- og sykkelsti (P451505, K8517)

612 996 1 300 000 1 300 000 1 083 672

Skårer Syd, infrastruktur VA etappe 1 -477 718 - - 15 720 602

Skårersletta, oppgradering av vannledning (P801604)

- - - 20 598

Ny barnehage, Lørenskog sentrum (P711501)

13 349 746 18 000 000 18 000 000 2 703 185

Rasta skole - økt skolekapasitet 2018 16 421 382 23 600 000 17 700 000 935 033

Aktivitetssenter for funksjonshemmede (P521505)

-0 - - -0

Boliger - rus og psykisk helse 233 047 1 500 000 1 500 000 617 326

Seniortreffsenter 8 909 937 20 100 000 7 100 000 392 528

Rasta skole - utvidelse - - - 0

Skårer syd - infrastruktur Per O Lundsgata

18 972 - 11 400 000 5 587 995

Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate øst

7 588 800 000 10 000 000 96 805

Skårer Syd - Løkentunet (torg 2,3 og tun)

16 984 800 000 800 000 360 208

Ny barnehage 2020 - Skårer Syd 704 057 2 100 000 2 100 000 -

Utbedring mikrotunnel ved Ahus (P881602)

384 905 1 000 000 1 000 000 -

Sykkelhotell ved bussterminalen, sentrum

700 526 3 000 000 3 000 000 -

Oppfølging i garantifasen 56 012 5 100 000 5 100 000 430 889

Lørenskog grønn S. Elveparken (K8520) -3 441 379 - - 14 071 780

GSV Solheimveien-Visperud, regulering og forprosj.

14 530 300 000 2 600 000 2 059



Regnskap 2018



2018

Regnskap 2017

Lørenskog Stasjonsby vei 2 -96 570 - - 5 488 001

Grønlibekken og utskifting av VA 1 609 859 2 100 000 4 100 000 -

Uteområde Kjenn - Grønn Campus del 2

4 082 236 - - -

Eiendommer P11 15 734 931 93 000 000 207 000 000 559 329

Solheim skole paviljong - - - 676 341

Røykåsbekken - koordinering med Bertel O.Steen

393 986 - - -

Rasta barnehage - - - -

Veilys og målere P35 4 263 309 7 200 000 7 200 000 6 987 362

Oppgradering av gater og fortau P45 20 400 1 000 000 1 000 000 379 026

Rehabilitering skoler P54 9 286 137 12 900 000 12 900 000 1 804 332

Fjellhamar gård barnehage 16 463 211 18 800 000 - -

Biler og maskiner eks VAR P30 4 728 699 11 580 000 9 400 000 3 717 344

Lørenskog hus P50 5 624 915 2 790 000 600 000 55 125

Midlertidig tiltak bygg P58 658 378 - 12 900 000 -54 033

Lørenskog hus ytterligere tiltak (K1310) - - - 355 721

Ny turnhall (K6624) - - - 826 482

Rådmann Paulsens vei - overtatt -5 569 100 - - 30 266 850

Boliger til unge funksjonshemmede 177 646 - 1 300 000 -

Skårer kirke utvendig rehabilitering 479 935 500 000 500 000 -

Skårer gård Ombygging 112 268 500 000 500 000 -

Fjellveien VA (V1508-garanti) 24 060 - - -

Skårer Syd - Infrastruktur Kåre B Werners gate

101 501 1 000 000 1 000 000 108 277

Undergang RV159 150 945 - 200 000 -

Grønlia barnehage utvidelse 15 388 500 000 - -

Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate vest

14 400 - - -

Utlån og forskutteringer 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151

Skårer syd - koordinering infrastruktur 821 253 - - -

Formidlingslån 63 222 894 90 400 000 70 000 000 49 884 151


Aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 137 758

Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510)

- - - 40 000

Avsetninger 88 177 412 87 368 692 - 118 324 200

Aksjer og andeler - - - 2 214 000

Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509)

700 000 - - -

Formidlingslån 25 518 - - 22 994

Finansiering av investeringer 87 368 692 87 368 692 - 116 086 840

Tilfluktsmidler 83 202 - - 366

Totalsum 627 195 663 927 130 693 1 040 150 000 588 119 166



7 Balansen

Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017

EIENDELER

Anleggsmidler 7 686 987 910 7 153 152 842

Herav:

Faste eiendommer og anlegg 13 4 508 919 058 4 246 282 061

Utstyr, maskiner og transportmidler 13 143 888 413 115 209 149

Utlån 305 514 618 279 044 925

Konserninterne langsiktige fordringer - -

Aksjer og andeler 5 223 271 373 222 880 378

Pensjonsmidler 2 2 505 394 448 2 289 736 329

Omløpsmidler 1 181 768 006 1 035 090 085

Herav:

Kortsiktige fordringer 208 808 198 218 492 708

Konserninterne kortsiktige fordringer - -

Premieavvik 21 280 419 -

Aksjer og andeler 9 51 366 009 50 640 631

Sertifikater - -

Obligasjoner 9 480 800 27 471 850

Derivater - -

Kasse, postgiro, bankinnskudd 899 832 580 738 484 896

SUM EIENDELER 8 868 755 916 8 188 242 928



EGENKAPITAL OG GJELD Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017

Egenkapital 1 752 979 736 1 684 887 048

Herav:

Disposisjonsfond 6 188 334 672 174 433 962

Bundne driftsfond 6 73 767 090 72 854 477

Ubundne investeringsfond 6 140 558 964 123 657 272

Bundne investeringsfond 6 25 535 989 27 910 257

Regnskapsmessig mindreforbruk 11 56 904 639 71 124 624

Regnskapsmessig merforbruk - -

Udisponert i investeringsregnskapet - -

Udekket i investeringsregnskapet - -

Kapitalkonto 7 1 270 964 976 1 217 993 049

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - 3 086 593 - 3 086 593

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - -

Langsiktig gjeld 6 653 473 244 6 096 788 407

Herav:

Pensjonsforpliktelser 2 2 897 937 627 2 577 645 623

Ihendehaverobligasjonslån - -

Sertifikatlån 4 659 000 000 659 000 000

Andre lån 4 3 096 535 617 2 860 142 784

Konsernintern langsiktig gjeld - -

Kortsiktig gjeld 462 302 935 406 567 410

Herav:

Kassekredittlån - -

Annen kortsiktig gjeld 460 578 220 360 334 349

Derivater - -

Konsernintern kortsiktig gjeld - -

Premieavvik 1 724 715 46 233 061

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 868 755 916 8 188 242 865

MEMORIAKONTI Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017

Memoriakonto 330 670 029 252 972 775

Herav:

Ubrukte lånemidler 15 236 770 263 160 867 336

Ubrukte konserninterne lånemidler - -

Andre memoriakonti 93 899 766 92 105 439

Motkonto for memoriakontiene - 330 670 029 - 252 972 775



8 Noter

8.1 Note 1 - Endring i arbeidskapitalen

Oversikten for anskaffelse og anvendelse av midler omfatter bevilgningsregnskapets eksterne

transaksjoner, dvs. regnskapets utgifter og inntekter, utbetalings- og innbetalingsposter.

Arbeidskapitalen er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og sier noe om

kommunens betalingsevne på kort sikt. Forholdet gjeld/omløpsmidler bør ikke være høyere

enn 1. Per 31. desember 2018 var forholdet 0,38.

Regnskap 2018

Revidert budsjett

Opprinnelig Budsjett

Regnskap 2017

Anskaffelse og anvendelse av midler

Anskaffelse av midler

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 891 135 143 2 778 805 416 2 743 400 403 2 708 872 002

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 146 286 097 267 375 001 396 072 000 234 657 719

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 345 604 189 524 755 000 617 158 000 314 062 792

Sum anskaffelse av midler 3 367 904 945 3 570 935 417 3 756 630 403 3 257 592 513

Anvendelse av midler

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 613 674 635 2 577 436 787 2 484 875 629 2 432 252 967

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 434 156 480 721 967 841 932 457 840 358 900 960

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 320 073 831 340 474 160 333 860 160 323 136 596

Sum anvendelse av midler 3 367 904 946 3 639 878 788 3 751 193 629 3 114 290 523

Regnskap 2018

Revidert budsjett

Opprinnelig Budsjett

Regnskap 2017

Anskaffelse - anvendelse av midler 15 120 484 -68 943 371 5 436 774 143 301 990

Endring i ubrukte lånemidler 75 902 927 - - 5 923 217

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift - - - -

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest - - - -

Endring i arbeidskapital 91 023 11 -68 943 371 5 436 774 149 237 207

Avsetninger og bruk av avsetninger

Avsetninger 202 838 574 119 080 402 112 200 245 324 661

Bruk av avsetninger 187 717 711 197 172 956 79 369 596 102 022 672

Til avsetning senere år - - - -

Netto avsetninger 15 120 863 -78 092 554 -79 257 396 143 301 989

Interne overføringer og fordelinger

Interne inntekter mv 275 529 445 237 288 380 147 392 688 194 087 544

Interne utgifter mv 275 529 065 237 288 380 199 686 858 194 087 545

Netto interne overføringer 380 - -52 294 170 -1



Oversikt endring arbeidskapital Regnskap

2018 Regnskap

2017

OMLØPSMIDLER

Endring betalingsmidler 161 375 584 80 889 050

Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater -26 991 050 -4 321 950

Endring kortsiktige fordringer -9 691 410 51 586 937

Endring premieavvik 21 280 419 -

Endring aksjer og andeler 704 377 46 838 149

Endring omløpsmidler (A) 146 677 920 174 992 186

Endring kortsiktig gjeld (B) -55 735 526 -25 754 980

ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 90 942 395 149 237 206

Betalingsevne (gjeld/omløpsmidler) 0,38 0,15

8.2 Note 2 - Pensjon

Generelt om pensjonsordningene i kommunen

1.1.2011 ble det opprettet egen pensjonskasse i kommunen, Lørenskog kommunale

pensjonskasse. Kommunen har fortsatt kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Ordningene gir ved

full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet

bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut

fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto

uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefelle- og

barnepensjon.

Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over- og underskudd på nåværende og

tidligere ansatte både i kommunen og i andre kommuner som inngår i ordningen. Premien vil

også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp.

Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon

(AFP) etter bestemte regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt ut forsikringsmessig dekket, og det er

heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner.

Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet

Kommunal regnskapspraksis medfører at årets påløpte pensjonsforpliktelse for kommunen til

framtidig egenandel på 50 % av AFP på medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 år og fram til

fylte 65 år ikke er utgiftsført i driftsregnskapet. Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt

regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper,

dvs. i dette tilfelle når den ansatte arbeider og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av

med pensjon. Denne påløpte betalingsforpliktelsen som forfaller frem i tid, skulle ha blitt

klassifisert som langsiktig gjeldsforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskaps-

praksis, og den vil først bli gjennomført fra det tidspunkt dette presiseres fra departementet

eller God kommunal regnskapsskikk.



Periodisering av pensjon i henhold til forskrift i forhold til kommunelovens bestemmelser

Regnskapsføring av pensjon skjer i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning §13.

Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i §13 i forskriften har kommet til uttrykk i regnskapet

ved at det som er avsatt via lønnskjøringer vedr pensjoner er fratrukket premiebetaling til

pensjonsordningene.

Årets premieavvik

Lørenskog kommune har foretatt endringer slik at premieavviket nå bokføres etter forskriftene.

Lørenskog har valgt en 1-årig amortiseringsperiode. For regnskapsåret 2018 gir premieavviket

en resultateffekt på ca. 20 mill. kr i positivt resultat. Premieavviket for 2018 vil tilbakeføres i

regnskapet for 2019.

Premiefond

Premiefondet kan benyttes til dekning av fremtidige premier for pensjonsforsikringer. Premie-

fondet er bokført i forsikringsselskapenes regnskap og inngår ikke i kommunens regnskap,

men er "øremerket" hver enkel kunde. Midlene i premiefondet består hovedsakelig av innbetalt

premie ut over forfalt premie, disponert risikoresultat og disponert renteresultat.

Det ble i 2018 brukt 2 316 261 kr av premiefond i KLP og 19 669 695 kr fra LKPK. Total er det

brukt 21 985 956 kr av premiefondet i 2018.

Premiefondet i Lørenskog kommunale pensjonskasse er på 25 522 685 kr under forutsetning

av styrets godkjenning og Finanstilsynet for regnskapsåret 2018. Premiefondet i KLP er 26 869

kr.

PENSJONSORDNING KLP SPK LKPK Sum Arbeids-

giveravgift

Pensjonskostnad

Netto pensjonskostnad i henhold til

aktuarberegning 15 678 537 28 364 225 110 429 295 154 472 057

-årets pensjonspremie (ekskl. adm. kostnad) -11 544 911 -30 088 940 -95 699 114 -137 332 965

=Årets premieavvik 4 133 626 -1 724 715 14 730 181 17 139 092 2 416 612

Totalt premieavvik inklusive

arbeidsgiveravgift 4 716 467 -1 967 900 16 807 136 19 555 703

PENSJONS-

ORDNING

i 1 000 kr

KLP SPK LKPK Sum

Midler og for-

pliktelser: Midler

For-

pliktelser Midler

For-

pliktelser Midler

For-

pliktelser

Faktisk aktuar-beregning 31.12.18

225 356 -236 316 310 440 -442 681 1 969 598 -2 170 431 -

Ihht regnskap 31.12

- -10 960 - - 132 242 - -200 833 -344 036

PENSJONSORDNING KLP SPK LKPK Sum Arbeids-

giveravgift

Premieavvik: 0 0 0

Akkumulert 01.01.18 0 0 0 0 0

Føring premieavvik 2018 -4 133 626 1 724 715 -14 730 181 -17 139 092 -2 416 612

Premieavvik 31.12.18 -4 133 626 1 724 715 -14 730 181 -17 139 092 -2 416 612



PENSJONS-

ORDNING

i 1 000 kr

KLP SPK LKPK Sum

Arb.g.avgift av netto pensjons-forpliktelser 31.12

- -1 545 - -18 646 - -28 317 -48 509

Amortisert estimatavvik pr 01.01 for fjoråret

6 560 -639 -24 386 17 314 41 118 -148 810 -

Økonomiske forutsetninger er slik for de 3 ordningene:

KLP SPK LKPK

Avkastning pensjonsmidler 4,50 % 4,20 % 4,50 %

Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 %

Årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 %

Årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % 2,97 %

Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,20 % 2,50 % 2,20 %

8.3 Note 3 - Garantiansvar

Personer, firma, organisasjoner Konto Garantiansvar

31.12.18 Utløpsår

KOMMUNALBANKEN

Roaf 2920002 54 585 498 2038

Sum 54 585 498

Husbanken

Vangen Barnehage 2920007 432 816 2031

Sørli Barnehage BA 2920006 557 550 2024

Boligstiftelsen NSB-Tele 2920010 3 559 550 2024

Nesåsen Barnehage SA 2920022 4 253 531

Sum

8 803 447

Kommunekreditt

Rudolf Steinerskolen 2937009 7 310 904 2034

Sum 7 310 904

Strømmen sparebank

Kurland fotballklubb 2920009

- 2018

Sum -

Private utleiere 3 224 730

Kommunale utleiere 9 070 157

Sum 2920001 12 294 887 2016

Totalsum 82 994 736


Lørenskog kommune Side 34

8.4 Note 4 – Lån

Lånenummer Lånets

formål

Opprinnelig

låneopptak

Opprinnelig

lånebeløp

Rente

31.12.2018

Rente-

regulering

Opprinnelig

løpetid

Siste

avdrag

Avdrag

utgiftsført i

regnskapsåret

Gjeld

31.12.2018

Kommunens lån:

KLP

Kommunekreditt

83175048556 Div.investering 25.11.2003 200 000 000 1,850 % Flyt 22 25.11.2025 159 000 000

83175048548 Div.investering 24.05.2005 100 000 000 1,820 % Flyt 25 26.05.2030 100 000 000

83175431597 Div.investering 08.03.2016 200 000 000 1,980 % Flyt 20 08.03.2036 10 000 000 172 500 000

83175593880 Div.investering 15.12.2018 300 000 000 2,560 % Fast Bullet 15.12.1932 300 000 000

Kommunalbanken 20080181 Div.investering 02.05.2008 250 000 000 1,770 % Flyt 13 04.11.2021 250 000 000

20080166 Div.investering 24.04.2008 210 000 000 1,850 % Flyt 25 25.04.2033 31 000 000 174 000 000

20100416 Div. investering 20.07.2010 290 000 000 1,680 % Flyt 29 20.07.2039 290 000 000

20100239 Div. investering 05.05.2010 430 000 000 1,770 % Flyt 30 07.05.2040 14 333 340 308 166 610


20160286 Div. investering 2002/2011 297 500 000 1,900 % Flyt 10 15.06.2026 297 500 000

20160614 Div. investering 05.12.2016 200 000 000 2,570 % Fast 20 05.12.2036 10 000 000 180 000 000


Sertifikatlån NO0010832322 Div.investering 15.09.2011 359 000 000 1,245 % Flyt

12 mnd,

14.09.2019 359 000 000

KBN 20180324 Div.investering 2004/2010 348 000 000 1,168 % Flyt 12 mnd,

23.08.2019 300 000 000

Husbanken 11404193 Kjøp Mellom-Ha. 16.05.1994 1 280 000 0,452 % Flyt 30 01.01.2025 76 800 388 046

11341406 HVPU Nordh.vn 25.03.1993 420 000 0,452 % Flyt 30 01.04.2023 25 200 107 100

11464065 Omsboliger Benterud 27.08.2001 6 255 000 1,455 % Flyt 30 01.09.2031 284 318 3 696 134

11507321 Barnehage Kjenn 18.11.2008 20 029 000 4,200 % Fast 30 01.12.2038 667 634 13 352 660

11507322 Barnehage Solheim 18.11.2008 21 683 000 4,200 % Fast 30 01.12.2038 722 768 14 455 320

11507325 Barnehage Bårlisk. 04.12.2008 41 839 000 4,200 % Fast 30 01.01.2039 1 394 634 27 892 660

11507323 Barnehage Rasta 07.05.2009 8 680 000 1,452 % Flyt 30 01.06.2039 289 336 5 931 308



Lånenummer Lånets

formål

Opprinnelig

låneopptak

Opprinnelig

lånebeløp

Rente

31.12.2018

Rente-

regulering

Opprinnelig

løpetid

Siste

avdrag

Avdrag

utgiftsført i

regnskapsåret

Gjeld

31.12.2018

11507324 Barnehage Grønlia 07.05.2009 8 200 000 1,452 % Flyt 30 01.06.2039 273 336 5 603 308

Husbanken

Lån til videre-

formidling

Husbanken

11483015 Etableringslån 30.04.2002 18 000 000 1,502 % Flyt 30 01.05.2032 4 140 017 6 619 696

11498023 Startlån 07.03.2005 15 000 000 1,504 % Flyt 30 01.04.2035 830 988

11498023 Startlån 01.05.2011 15 000 000 1,504 % Flyt 30 01.04.2041 4 627 132 3 155 688

11510375 Startlån 18.06.2009 60 000 000 1,306 % Fast 25 01.07.2034 2 340 029 41 165 081

11514126 Startlån 02.07.2010 27 000 000 1,306 % Fast 30 01.08.2040 1 029 999 24 202 072

11514126 Startlån 01.11.2011 3 000 000 3,273 % Fast 28 01.08.2040 2 797 717

11534844 Startlån 12.04.2016 28 000 000 1,504 % Flyt 30 01.05.2046 985 679 20 495 436

11534844 Startlån 07.10.2016 12 000 000 1,504 % Flyt 50 01.11.2066 11 841 030

11532030 Startlån 14.04.2015 45 000 000 1,504 % Flyt 30 01.05.2045 824 906 27 462 608

11523894 Startlån 25.04.2013 56 250 000 1,504 % Flyt 30 24.04.2043 6 529 154 18 083 954

11528878 Startlån 01.04.2014 27 300 000 1,504 % Flyt 30 01.11.2044 6 166 342 17 288 171

11520310 Startlån 20.03.2012 65 000 000 1,502 % Flyt 29 15.02.2042 745 245 21 184 498

11516649 Startlån 28.03.2011 30 000 000 1,891 % Fast 25 01.04.2036 1 363 637 23 863 630

11505844 Startlån 03.04.2008 30 000 000 1,504 % Flyt 25 01.05.2033 215 609 4 927 075

11537565 Startlån 26.05.2017 50 000 000 1,504 % Flyt 30 01.06.1947 1 342 385 48 004 494

11540058 Startlån 06.06.2018 70 000 000 1,504 % Flyt 50 01.06.2068 479 667 69 520 333

Totalsum innlån 2017 129 857 167 3 703 035 617



Avdrag utgiftsført i regnskapsåret Gjeld per 31.12.2018

Herav lån til videreformidling 2018 30 789 801 341 442 471

Kommunens egne lån, betalte avdrag og renter i 2018 99 067 366 3 361 593 146

Avdrag på lån av vedlikeholdsfond 550 000

Avdrag egne lån driftsregnskapet art 15101 i 2018 99 617 366

Finansiell leasing - to haller solgt til Lørenskog kommunale pensjonskasse

3 750 000 52 500 000

Sum inkl. finansiell leasing 3 755 535 617



8.5 Note 5 - Aksjer og andeler (anleggsmidler)

Selskapets navn Balanseført verdi Markedsverdi Eierandel i selskapet

Lørenskog kommunale pensjonskasse 165 900 000

100 %

KLP Egenkapitalinnskudd 6 307 705

Mailandveien 8A og 10 46 749 193

100 %

Nedre Romerike Avløpsselskap AS 1

1/3 andeler

Nedre Romerike Vannverk AS 5 001

7/28 aksjer

Nedre Romerike Avløpsselskap IKS -

Nedre Romerike Vannverk IKS -

ROAF IKS Andelskapital 300 000

6/28 andeler

Norasonde AS 383 000

4535/29900 aksjer

NITOR (Lørenskog Tiltakskontor) 3 000 000

100 %

Romerike Revisjon IKS 199 500

1/13 andel

Romerike krisesenter IKS -

12,90 %

Romerike Kontrollutvalgssekretæriat IKS -

13,10 %

Furumo 1

OBOS 2 500

10 andeler

LBBL 6 000

10 andeler

Berg Studentby NTNU 2

2 andeler

Studenthjemmet Bergen 2 2 andeler

Studentersamfunnets Hus AL 1

Andel aksjekapital Kinoalliansen AS 5 000

Stiftelsen utleieboliger BORI 25 000

Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS

383 467,00

19,85 %

Bårliskogen Borettslag 5 000,00 1/8 Andel

223 271 373

Lørenskog kommunale pensjonskasse mottok 2 eiendommer i tinginnskudd i 2011 som ble

verdisatt til 115,9 mill. kr, i tillegg til 50 mill. kr i kontantoverføring.



8.6 Note 6 - Fondsregnskap

Oversikten under viser de ulike fondsgrupper og hva som er avsatt og brukt av fond i løpet av

regnskapsåret 2018.

Balansen

Kapittel Balansen 01.01.2018 31.12.2018 Endring

2.56 Disposisjonsfond 174 433 962 188 334 672

2.53 Ubundne investeringsfond 123 657 272 140 558 964

2.51 Bundne driftsfond 72 854 477 73 767 090

2.55 Bundne investeringsfond 27 910 257 25 535 989

Sum fond 398 855 968 428 196 714 29 340 746

Drifts- og investeringsregnskapet

Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum

Art Beløp Art Beløp Beløp

940 -17 812 000 940+948 -71 167 000

540 31 712 710 548 88 068 692 30 802 402

Endring 13 900 710 16 901 692

950 -25 131 200 958 -2 482 989

550 26 043 813 550 108 720 -1 461 656

Endring 912 613 -2 374 269

Endring drifts- og investeringsregnskapet 29 340 746

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond Beholdning Opprinnelig budsjett Revidert budsjett

Beholdning 01.01.2018 174 433 962

Avsetninger til fondet 31 712 710 112 200 31 711 710

Bruk av fondet i driftsregnskapet -17 812 000 4 619 466 22 431 466

Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0

Beregnet beholdning 31.12.2018 188 334 672

Ubundne investeringsfond

Ubundne investeringsfond Beholdning Opprinnelig budsjett Revidert budsjett

Beholdning 01.01.2018 123 657 272

Avsetninger til fondet 88 068 692 0 87 368 692

Bruk av fondet i driftsregnskapet 0 0 0

Bruk av fondet i investeringsregnskapet -71 167 000 -54 650 000 -71 167 000




Bundne driftsfond

Bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Revidert budsjett

Beholdning 01.01.2018 72 854 477

Avsetninger til fondet 26 043 813 0 0

Bruk av fondet i driftsregnskapet -25 131 200 -20 100 130 -32 449 968

Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0


Beholdning fra balanse 31.12.2018 73 767 090

Bundne investeringsfond

Bundne investeringsfond Opprinnelig budsjett Revidert budsjett

Beholdning 01.01.2018 27 910 257

Avsetninger til fondet 108 720 0 0

Bruk av fondet i driftsregnskapet 0 0 0

Bruk av fondet i investeringsregnskapet -2 482 989 0 0


Beholdning fra balanse 31.12.2018 25 535 989

Se for øvrig redegjørelse under "Regnskapsskjema 1A"



8.7 Note 7 – Kapitalkonto

DEBET KREDIT

Inngående balanse 1 217 993 049

Kjøp av aksjer og andeler 681 639

Salg av fast eiendom og anlegg 40 397 298

Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 120 815 484

Aktivering av fast eiendom og anlegg 424 738 014

Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 322 453

Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transportmidler 13 144 832

Av- og nedskrivning av leide transportmidler

Oppskrivning av utstyr, maskiner, transportmidler

Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 41 258 314

Aktivering av leide transportmidler

Salg av aksjer og andeler

Nedskriving av aksjer og andeler 290 644

Oppskrivning av aksjer og andeler

Arbeidsgiveravgift netto pensjonsforpliktelser 12 930 217

Aktivering av pensjonsmidler 215 658 119

Pensjonsforpliktelser 307 361 787

Avskriving diverse egne lån 150 651

Mottatte avdrag på utlån, næring 60 000

Korrigering mottatte avdrag på sosiale utlån 5 687 100

Mottatte avdrag på sosiale utlån 569 136

Mottatte avdrag på tap boliggarantier 3 000

Mottatte sos garantier 11 500

Korrigering mottatte sos garantier 559 352

Omgjøring av sosiale lånemidler til bidrag 28 800

Avskriving div utlån 11 275

Av- og nedskrivning på utlån sosial lån

Av- og nedskriving på sos utlån 1 996 014

Av- og nedskrivning på utlån startlån 13 939

Utlån - utbygger 821 253

Utlån sosial lån 1 906 988

Utlån sosiale - garantier tap 469 472

Tilbakeført sosiale lån 6 006 975 221 858

Utlån start-/etableringslån 63 234 884

Utlån næring

Oppskrivning utlån

Avdrag på utlån etableringslån 28 306 812

Bruk av midler fra eksterne lån

Bruk av midler fra eksterne lån 290 897 073

Avdrag på eksterne lån 130 407 167

Avdrag på eksterne lån

Avdrag på forpliktelser leide biler

Urealisert valutatap

Urealisert valutagevinst

Sum bevegelse 827 995 061 2 098 960 037

Utgående balanse 1 270 964 976



8.8 Note 8 - Overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet

Budsjett 2018 Regnskap 2018

Art/Konto: 15700 Overført fra kapitalregnskapet 88 055 692 88 055 692

Budsjett 2018 Regnskap 2018

Art/Konto: 39700 Overført fra driftsregnskapet - 88 055 692 - 88 055 692

Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet på kr 88 055 692 er vedtatt av

kommunestyret.

Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2017 med 35 074 522 kr, vedtatt i KS-sak

52/18, KS-sak 147/17 og KS-sak 74/18 52 794 170 kr. samt en lønnskomp KS-sak 139/18

(v9999) 187 000 kr.



8.9 Note 9A - Fondsobligasjoner

Ansvarlig lån/fondsobligasjon Anskaffet dato Call- dato

Pålydende i NOK

Anskaffelsesverdi/ opprinnelig investert

Renteavkastning per 31.12.2018

Ligningskurs 31.12.2018 (NFMF***)

Ligningsverdi 31.12.2018

Bokført verdi 31.12.2018 (LVP**)

Totens Sparebank 06/PERP ADJ C HYBRID

NO0010341811 mar. 08 des. 21 500 000 500 000 2,86 % 96,16 480 800

Totalt 2.1120.XX 500 000 500 000 2,86 % 480 800

* Anskaffelsesverdi hensyntatt valutasikring

** LVP = Laveste verdis prinsipp (lavest av anskaffelsesverdi og markedsverdi)

*** NFMF = Norsk fondsmeglerforbund

8.10 Note 9B – Pengemarkedsfond

Konto Plassering Kjøpt dato

Anskaffelses-verdi/

opprinnelig investert beløp

Verdi 6.3.2018

Verdi 31.12.2018

Avkastning 2018

Bokført verdi* 31.12.2018

Avkastning i % av verdi (annualisert)

2187010 PLUSS Likviditet II (Fondsforvaltning)

06.03.17 50 000 000 50 640 631 51 366 009 725 377 51 366 009 0,0 %

Sum pengemarkedsfond 31.12.18

50 000 000 50 640 631 51 366 009 725 377 51 366 009

8.11 Note 9C - Rentebytteavtaler knyttet til kommunens gjeld - sikring

Motpart Kontraktsnummer Type risiko/ sikring Sikret beløp Varighet sikring Jfr. finansreglement

Nordea 788737/1672916

renterisiko/ kontantstrømsikring

550 000 000 31.07.2028 Pkt. 7

Nordea 1004752/1263714 118 000 000 12.04.2021 Pkt. 7

Nordea 1019185/1284313 300 000 000 27.06.2021 Pkt. 7

Nordea 1093066/1387888 290 000 000 21.01.2019 Pkt. 7

Nordea 1093077/1546627 400 000 000 05.02.2020 Pkt. 7

1 658 000 000



8.12 Note 9D - Rentebytteavtaler knyttet til selvkostinvesteringer (VAR) - sikring

Motpart Kontraktsnummer Type risiko Varighet sikring Jfr. finansreglement

Nordea 1435233/1952954 renterisiko/

kontantstrømsikring 150 000 000 25.09.2019 Pkt. 7

150 000 000

Formålet med sikringene er å redusere den netto virkning endringer i markedsrenten (NIBOR) har på kommunens fremtidige rentebetalinger på

eksisterende gjeld. Den sikrede risikoen er variabiliteten i fremtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i NIBOR-renten. Sikringen er videre

innrettet mot at rentekostnadene skal svinge med endringer i 5-års swaprente for å sammenfalle med endringer i kommunens inntekter under

selvkostområder (ref. beregning av kalkylerente for selvkostområdet).



8.13 Note 10 – Investeringsregnskap

Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer

Prosjektnavn Ramme* Bokført

tidligere år Revidert

årsbudsjett Regnskap per 2018

Avvik revidert

årsbudsjett – regnskap

2017

Kommentar fremdrift/økonomi

BP0 V1706 GSV Solheimveien-Visperud, regulering og forprosj. 2 000 2 300 15 285

Fremdrift: Prosjektet skal gjennomføres av Statens Vegvesen. Veien omklassifiseres fra kommunal vei til fylkesvei. Lørenskog kommune påser at kommunens interesser blir ivaretatt. Økonomi: Prosjektet avsluttes som eget V-prosjekt med bokførte kostnader på 16 589 kr.

BP0 V1802 Boliger unge funksjonshemmede 0 178 -178

Fremdrift: Utredning pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.

BP0 V1805 Ragn Sells til Åsen skole GSV 8 500 500 300 200

Fremdrift: Gjennomføring sam-kjøres med V1610 Vannledning Nordlimyra til Skårersletta. Framdrift ikke satt. Økonomi: Kostnadsramme under utredning. Entreprisekostnader ikke avklart.

BP0 V1807 Utbedring mikrotunnel ved Ahus (P881602) 7 000 1 000 385 615

Fremdrift: Utredning gjennom-ført. Prosjektet avsluttes. Økonomi: Innenfor rammen.

BP0 V1809 Fjellhamar infrastruktur - vei og VA 5 000 2 000 2 272 -272

Fremdrift: Tilstands- og behovsanalyse av eksisterende og fremtidig infrastruktur i Fjellhamar sentrum pågår. Økonomi: Innenfor vedtatt ramme.

BP0 V1810 KVU Elveparken Nord 800 800 10 790

Fremdrift: Utredning pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP0 V1811 Undergang RV159 151 -151

Fremdrift: Prosjektet er et driftstiltak. Midlene ble ned-regulert til 0 i KS 11/18. Økonomi: Vil bli korrigert i 2019.

BP0 V1812 Sykkelhotell ved bussterminalen, sentrum 6 000 3 000 701 2 299

Fremdrift: Forprosjekt pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.

BP0 V1816 Grønlia barnehage - utvidelse 65 000 500 15 485

Fremdrift: Avventer sonderinger om tomtekjøp og prosjektledelse for gjennomføringsfase før opp-start regulering og planlegging kan starte. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.

BP0 V1818 Benterud skole - Utvidelse 250 000 500 634 -134

Fremdrift: Definering av prosjektomfang på tomtene pågår. (Skole, barnehage, idrettshall og eventuell svømmehall). Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.

BP1 V1001 Garchinggata (K8501) 170 000 4 034 2 000 2 223 -223

Fremdrift: Prosjektet planlegger å legge frem BP2-beslutning for politisk behandling i juni 2019. Samtidig er det planlagt oppstart av anleggsarbeider. Økonomi: Endelig kalkyle fore-ligger ikke ennå.

BP1 V1403 Fjellhamar skole (K2232) 1 130 000 4 697 12 900 5 933 6 967

Fremdrift: Entreprenør er valgt og kontrakt planlegges signert i begynnelsen av 2019. Økonomi: Endelig kalkyle foreligger ikke ennå.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP1 V1507 Bjørndalsveien utredning (P801510/K8334) 7 900 1 281 2 000 1 063 937

Fremdrift: Prosjektet legges frem for BP2-beslutning i februar 2019. Prosjektet er forsinket pga saksbehandling av samarbeids-avtaler grunneiere. Økonomi: Kalkylen som legges frem ifm BP2-beslutning er 8,8 mill. kr høyere enn ved BP1-beslutning.

BP1 V1606 Losbyveien, gang- og sykkelsti (P451505) 53 000 1 824 1 300 613 687

Fremdrift: Vedtatt regulerings-plan er premiss for å etablere gang- og sykkelsti langs Losbyveien. Regulering er i dialog med fylkesmannen om dyrket mark og ny justert løsning er under arbeid. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet. Videre fremdrift av-henger av ekstern finansiering.

BP1 V1610 Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta 65 000 1 873 3 000 2 416 584

Fremdrift: Prosjektet planlegges lagt frem for BP2-beslutning i april 2019. Økonomi: Kostnadsramme BP2 foreligger ikke ennå.

BP1 V1703 Boliger rus og psykisk helse 18 000 617 1 500 233 1 267

Fremdrift: Pga. endret behov i den aktuelle målgruppen er reguleringsarbeidet stoppet. Politisk sak om alternativ bruk av tomten planlegges lagt frem for politisk behandling i februar 2019. Økonomi: Ikke aktuelt.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP1 V1709* Røykåsbekken - unngå oversvømmelser 165 000 1 435 2 800 2 337 463

Fremdrift: Prosjektet gjennom-føres som fire separate underprosjekter med ulike tidspunkt for ferdigstillelse. Økonomi: Prosjektene er i tidligfase og kostnadsrammer BP2 foreligger ikke ennå. (Bokført er inkl. V170901)

BP1 V1801 Ny barnehage 2020 - Skårer Syd 105 000 2 100 704 1 396

Fremdrift: Prosjektet fikk BP1-beslutning i KS 126/18. Forprosjekt starter opp januar 2019. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.

BP1 V1803 Kurland skole - rehabilitering 68 900 1 062 19 300 5 339 13 961

Fremdrift: Prosjektet legges frem for BP2-beslutning i februar 2019. Planlagt ferdigstillelse er desember 2019. Økonomi: Kalkylen som legges frem ifm BP2-beslutning er 43,1 mill. kr høyere enn ved BP1-beslutning, hovedsakelig på grunn av flere usikkerhets-momenter enn først antatt.

BP1 V1808 Grønlibekken inkl utskifting 25 000 2 100 1 610 490

Fremdrift: Prosjektet planlegges lagt frem for BP1-beslutning i juni 2019. Økonomi: Prosjektet er i plan-leggingsfase og kostnadsramme BP2 foreligger ikke ennå.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1303 Vasshjulet Losby (K6625) 19 000 2 238 15 800 2 251 13 549

Fremdrift: Framdrift er forsinket på grunn forsinkelser i kontraheringsfasen, og på grunn av diskusjon om detaljer knyttet til gjennomføringsmetode og materialvalg, spesielt knyttet til restaurering av selve Vasshjulet. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 3/18. P.t ligger prosjektet an til å klare seg innenfor rammen P85.

BP2 V1408 Forprosjekt Skårersletta (gml fylkesvei) (K8530) 490 000 19 714 20 000 15 484 4 516

Fremdrift: Endelig sluttdato for prosjektet er ikke satt. Det plan-legges å sende ut konkurranse-grunnlag i begynnelsen av 2019. Økonomi: Usikkerhetsanalyse er gjennomført og ny kostnads-ramme besluttet av kommune-styret i sept. 2018. Prosjektet har 90 mill. kr i ekstern finansiering fra Akershus fylkeskommune.

BP2 V1505 Ødegården - veikulvert under jernbanen 99 200 31 015 70 800 42 774 28 026

Fremdrift: Prosjektet er på plan. Utenomhusarbeid utføres våren 2019. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1506 Trykkøkningsstasjon Vallerud (P801504) 15 900 3 310 9 250 8 392 858

Fremdrift: Prøvedriftsperioden avsluttet og kontraktsarbeidene er overtatt. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1509 Skårer avfallsbehandling 108 900 13 905 41 000 36 685 4 315

Fremdrift: Prosjektet er under gjennomføring. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 72/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1601 Lørenskog kirkegård og gravlund, utvidelse 153 000 5 688 9 000 6 252 2 748

Fremdrift: Kontrakt er signert. Forventet ferdigstillelse er høst 2020. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 96/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1602 Løkenåsveien 45 - omsorgsboliger 146 000 3 523 12 900 18 683 -5 783

Fremdrift: Prosjektet er i oppstartsfasen og på plan. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 66/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1603 Sørlihavna, servicebygg 16 100 965 15 200 7 202 7 998

Fremdrift: Som følge av funn av miljøfarlige stoffer i grunnen er prosjektet forsinket. Forventet ferdigstillelse juni 2019. Økonomi: Prosjektet fikk tilleggsbevilgning og økt ramme i KS 32/18. Etter dette er det funnet forurensede masser som gir en forventet sluttkostnad som er ca. 6,4 mill. kr høyere enn vedtatt ramme.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1607 Hans Egedesvei - kulvert 53 000 6 720 38 600 28 521 10 079

Fremdrift: Arbeidene med undergangen er på plan. Det gjenstår arbeid som må utføres våren 2019. Blant annet gjelder dette oppsett av garasjer samt beplantning. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 17/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1613 Løkenåsveien 45 - barnehage 105 000 3 309 18 000 13 350 4 650

Fremdrift: Prosjektet er i oppstartsfasen og på plan. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 66/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP2 V1704 Seniortreffsted 22 000 393 20 100 8 910 11 190

Fremdrift: Prosjektets gjennom-føringsfase er forskjøvet frem i tid. Hovedtyngden av arbeidene gjennomføres tidlig 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 67/18. Noen usikkerheter i prosjektet.

BP2 V1707 Lørenskog Stasjonsby vei 2 - - - -97 97

Fremdrift: Prosjektet er i henhold til plan. Utbygger ivaretar frem-drift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1711 Lørenskog Stasjonsby vei 3 og 9 - 360 6 200 15 438 -9 238

Fremdrift: Prosjektet er i henhold til plan. Utbygger ivaretar fremdrift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert. Avviket skyldes at de tilhørende inntektene først ble bokført i 2019.

BP2 V1750 Skårer syd - koordinering infrastruktur 6 200 4 319 2 380 2 090 290

Fremdrift: Arbeid utføres løpende mens det pågår utbygging på Skårer Syd. Det er skissert behov for koordinering ti år frem i tid. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme. Kommunen forskutterer for enkelte av utbyggerne.

BP2 V1751 Skårer syd - infrastruktur Per O Lundsgata - 6 533 0 19 -19

Fremdrift: Prosjektet ble ferdig-stilt i desember 2017. Økonomi: Sluttsak behandlet i KS 116/18.

BP2 V1752 Skårer Syd - Infrastruktur Allmenningen 35 300 2 137 18 000 9 579 8 421

Fremdrift: Prosjektet er noe forsinket. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 4/18. Prosjektets forventede sluttkostnad er innen-for vedtatt ramme.

BP2 V1754 Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate øst - 102 800 8 792

Fremdrift: Prosjektet er ferdig, men Lørenskog kommune har ikke overtatt ennå på grunn av mangler. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbyggerfinansiert.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1755 Skårer Syd - Løkentorget - 373 800 17 783

Fremdrift: Det er utbygger som har ansvar for gjennomføring og finansiering. Kommunen er med på å bekoste kunstprosjekt. Økonomi: Lørenskog kommunes kostnader er begrenset til kommunens andel av kunst-prosjektet.

BP2 V1756 Skårer Syd - Løkenparken - 345 300 7 293


BP2 V1757 Skårer Syd - Infrastruktur Kåre B Werners gate - 108 1 000 102 898

Fremdrift: Utbygger ivaretar fremdrift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert.

BP2 V1761 Skårer syd - Løkentunet - 110 800 8 792


BP2 V1804 Skårerfaret fortau 2 600 300 243 57

Fremdrift: Arbeider i tilknytning til utbyggingsavtale pågår og ferdigstilles høsten 2019. Økonomi: Budsjett er til-strekkelig.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP2 V1813 Skårer kirke utvendig rehabilitering 500 500 480 20

Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor rammen.

BP2 V1814 Skårer gård ombygging 500 500 112 388

Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor rammen.

BP2 V1817 Grønn campus - uteområde Kjenn og Solheim 16 300 - 4 082 -4 082

Fremdrift: Prosjektet er noe for-sinket. Forventes ferdig sommeren 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 96/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP3 V0801 Luhr skole (K2218) 293 468 265 011 0 2 211 -2 211

Fremdrift: Skolen ble tatt i bruk i mars 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider. Sluttsak behandlet i KS 142/18.

BP3 V0901 Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509) 96 900 58 867 25 000 19 924 5 076

Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt og ble tatt i bruk i juni 2018. Økonomi: Prosjektets slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP3 V1301 Framtia barnehage (K2317) 71 730 58 671 0 704 -704

Fremdrift: Barnehagen ble tatt i bruk i mars 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider. Sluttsak behandlet i KS 151/18.

BP3 V1302 Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510) 52 900 39 486 0 271 -271

Fremdrift: Beboerne flyttet inn i slutten av mai 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP3 V1407 Lørenskog grønn S. Elveparken (K8520) 40 000 47 067 0 -3 441 3 441

Fremdrift: Prosjektet er ferdig-stilt. Økonomi: Det ble avsatt for mye til sluttoppgjøret i 2017.

BP3 V1508 Fjellveien VA (P801501) 42 900 33 404 0 -1 067 1 067

Fremdrift: Anlegget er ferdigstilt. Prosjektet ble sluttrapportert i KS 114/18. Økonomi: Det ble avsatt for mye til sluttoppgjøret i 2017.

BP3 V1608 Skårer Syd, infrastruktur VA etappe 1 -478 478 Prosjektet er avsluttet. Avsatt for mye i 2017-regnskapet.

BP3 V1701 Økt skolekapasitet 2018 (Rasta skole) 24 500 935 23 600 16 421 7 179

Fremdrift: Størstedelen av prosjektet er gjennomført. Utomhus og ny lekeplass gjenstår. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 31/18. Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.

BP3 V1708 Rasta barnehage - utvidelse 21 800 641 21 200 19 989 1 211

Fremdrift: Tilbygget med de nye avdelingene er ferdigstilt og tatt i bruk av barnehagen. Det gjen-står fase 2 av utomhusarbeider hvor barnehagens område skal utvides. Arbeidet utføres våren 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 33/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.



Beslutn.-punkt

Prosjekt-nummer




Avvik revidert


2017


BP3 V1712 Rådmann Paulsens vei - overtatt 30 267 0 -5 569 5 569

Lørenskog kommunen har overtatt vei fra utbygger. Prosjektet er ferdigstilt. Mva ble bokført to ganger i 2017 og ble derfor korrigert i 2018-regn-skapet. (Prosjektet er gjennom-ført etter justeringsavtale og mva. belastes i ti år fra over-takelse.

BP3 V1753 Skårer syd - omlegging Gamleveien øst 5 763 1 000 -173 1 173

Fremdrift: Prosjektet er ferdig-stilt, men ikke overtatt av Lørenskog kommune. Økonomi: Utbyggerfinansiert.

BP3 V1758 Skårer Syd - Gangvei og fortau 900 900 Prosjektet skulle vært avsluttet

BP3 V1759 Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate vest 14 -14 Fremdrift: Forprosjekt. Økonomi: Utbyggerfinansiert.

BP3 V1760 Skårer syd - Bergerveien 0 -3 3

Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt og sluttoppgjør er gjennomført. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor vedtatt ramme.

BP3 V1815 Fjellhamar gård barnehage (inkl. P581801) 18 800 18 800 16 463 2 337

Fremdrift: Størstedelen av prosjektet er gjennomført. Eventuelle arbeider med ut-skifting av varmekilde utsettes til 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 50/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme. (658 378 kr er bokført på P581801)

V9999 Felleskostnader prosjektkontoret 187 624 -437

4 104 598 662 104 450 517 313 614 136 901



Investeringer i programområder

Programområde-

nummer Programområdenavn Revidert årsbudsjett 2018

Regnskap

2018

Avvik revidert årsbudsjett og

regnskap

P10 Oppfølging i garantitiden 5 100 80 5 020

P11 Eiendommer/boliger 93 000 15 735 77 265

P14 Kjøp av boliger 30 760 31 308 -548

P20 IKT 43 200 26 750 16 450

P30 Biler og maskiner eks. VAR 11 580 4 729 6 851

P35 Veilys og målere 7 200 4 263 2 937

P40 Trafikksikring skoleveier 6 395 1 827 4 568

P45 Oppgradering av gater og fortau 1 000 20 980

P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg 17 080 8 975 8 105

P50 Reinvesteringer Lørenskog hus 2 790 5 625 -2 835

P52 Mindre rehabilitering - bygg 21 800 12 645 9 155

P54 Rehabilitering skoler og barnehager 12 900 9 286 3 614

P58 Midlertidige tiltak bygg - 658 -658

P80 Vannforsyning 2015-2019 14 400 2 178 12 222

P88 Avløp/overvann 2015-2018 18 990 5 806 13 184

P95 Renovasjon

Sum programområder 286 195 129 886 156 309

Totalt V-prosjekter og programområder 736 712 443 500 293 209



8.14 Investeringer i programområder

P10 Oppfølging i garantifasen

Løpende prosjekt.

P11 Eiendommer

I 2018 kjøpte Lørenskog kommune Øvre Grønlivei 25 for 7 688 722 kr og Gamleveien 90 for

8 046 209 kr. Førstnevnte gjør det mulig å utvide Grønlia barnehage, mens sistnevnte er

eneboligen som ligger nærmest tilkomsten til nytt avfallssuganlegg som er under bygging.

Begge kjøpsprosjektene er avsluttet i 2018.

P14 Kjøp av boliger

Det er i 2018 kjøpt 12 boliger og betalt forskudd på 3 boliger i prosjekt som ferdigstilles i 2019,

til en samlet kostnad på 31,3 mill. kr. Dette er 0,5 mill. kr mer enn hva man hadde til

disposisjon. Samtidig er det er solgt 14 boliger som har gitt en inntekt på 24,1 mill. kr, og dette

er 15,8 mill. kr mer enn budsjettert. Tilskuddet fra Husbanken er 6,7 mill. kr, noe som er 2,2

mill. kr høyere enn budsjettert.

Netto resultat etter kjøp, salg og tilskudd er mindreforbruk med 17,5 mill. kr.

P20 IKT

Prosjektene er utvidet/forsterket med ulike aktiviteter som vil bli redegjort for under. Seksjonen

som har ansvar for digitaliseringsporteføljen har blitt etablert i løpet av året. Det har på grunn

av manglende ressurser ikke vært så stor gjennomføringsevne som ønskelig.

P201601 Digital grunnmur - styring og forvaltning

Etablering av metodeverk, arbeidsprosesser og arkitekturstyring. I løpet av 2018 ble portefølje-

styringsprosessen og prosjektportal med tilhørende metodeverk etablert. Etablering av

virksomhetsarkitektur ble påbegynt på slutten av året og arbeidet videreføres inn i 2019.

P201602 Sikker print løsning

I 2017 ble det anskaffet en sikker printløsning og denne ble implementert andre halvår.

Prosjektet ble avsluttet tidlig vår 2018 med bokførte kostnader på 3 354 803 kr.

P201603 Kommunikasjons- og telefoniløsning

Ny sentralbordløsning ble satt i drift sommeren 2018. For å sikre at bruker- og innbyggerbehov

blir best mulig tilfredsstilt, tas det en sektorvis gjennomgang av telefonløsningene. Arbeidet er

noe forsinket, men forventes ferdigstilt i løpet av vår 2019.

P201604 Forprosjekt digitalisering av byggesaksarkiv

Prosjektet skal etablere en digital løsning for både byggesaksarkivene og byggesaks-

behandlingen. I 2017 ble det etablert ny saksbehandlingsløsning for byggesaksbehandlere,

samt verktøy for lederoppfølging. I 2018 ble byggesaksarkivet fysisk flyttet til Lillehammer, der

det skal digitaliseres. Digitaliseringen av dette vil pågå noen år framover. I tillegg er det på

plass løsning og rutiner for direktepublisering av dokumenter som gjelder byggesaker på



postlista på kommunens internettside. Det vil i 2019 vurderes om direktepublisering skal

utvides til å flere fagområder.

P201605 Digitale kanaler – selvbetjeningsløsninger

"Min Side" har blitt tilgjengeliggjort på kommunens internettside med mål om at dette skal være

innbyggernes port inn til det offentlige Norge. I 2018 ble tjenesten "mine fakturaer"

implementert og arbeidet med tilgjengeliggjøring og digitalisering av skjemaer vil fortsette i

2019. Kommunens intranettside er fornyet og arbeidet med å oppdatere, standardisere og

samle alle sektorvise "hjemmesider" vil bli ferdigstilt tidlig i 2019. I 2018 ble e-signering av

arbeidsavtaler - den første heldigitale prosess i kommunen satt i gang.

P201701 Digital grunnmur - datasenter og klienter

Det er gjort utviklingsarbeid av datasenter og klienter for å sikre kommunens infrastruktur.

Prosjekt Mobils sikkerhetsinfrastruktur har innført løsning for styring av mobile enheter (inkl.

nettbrett), for bedre kontroll, mer sikker og effektivt drift. Prosjektet har anskaffet og

implementert ny løsning som vil dekke behovet for sikker publisering av interne systemer for

nettbrett, bærbare PC og således gi brukerne mulighet til å jobbe eksternt og disponere

arbeidsdagen mer effektivt. Prosjektet avsluttes i første kvartal 2019.

P201702 Digital grunnmur - Kabling og infrastruktur i bygg

Det er gjennomført et omfattende arbeid på sykehjem og skoler for bedret nettverkstilgang. I

2018 har Rolvsrudhjemmet fått helt ny kabling, samtidig som flere skoler har fått nødvendig

oppgradering for å være klare til nettbrettutrulling til alle elever.

P201703 Digital grunnmur - nettverk (LAN/WAN)

Det ble i 2017 gjennomført et forprosjekt for å kartlegge alternativer innen felles nettverks-

løsninger i Lørenskog kommune. På slutten av 2018 startet prosjekt ISA (Infrastruktur,

Sikkerhet og Arkitektur) for å redusere sårbarhet og øke stabilitet i kommunens digitale nett,

forberedelse for vekst, f.eks. innen velferdsteknologi, 1-1 læringsbrett i skolene og økt bruk av

skybaserte tjenester. Prosjektet forventes avsluttet høsten 2019.

P201704 Digital grunnmur - tilgangsstyring og AD-struktur

Prosjektet Tilgangsstyring del 2 startet opp våren 2018, for å få en brukervennlig, effektiv og

sikker påloggingsmetode for alle brukere av IT-systemene i kommunen. Prosjektet avsluttes i

første kvartal 2019.

P201705 Automatisering av bygningsmassen

Det ble gjennomført pilot av sentralt driftsovervåkningsanlegg i 2017. Prosjektet var forsinket

og planarbeidet for prosjektet ble påstartet rett før årsskiftet. Prosjektet forventes å starte i full

fart tidlig 2019.

P201706 Brukerorientert saksflyt og dialog

Innføring av elektronisk arkiv og digital post er i gang og vil fortsette i 2019. Prosjekt Arkivplan

har bidratt til en plan som tilfredsstiller krav til internkontroll og arkivlovgivningen. Våren 2018

startet arbeidet med å sikre og forbedre informasjonsflyten mellom barnehage, skole og hjem.

Dette prosjektet heter Flyt og har i løpet av 2018 forberedt utrulling av læringsbrett til alle

skoler, anskaffet 2-veis digitalt kommunikasjonsverktøy og jobbet med prosessforbedringer



som ivaretar effektiv informasjonsflyt og informasjonssikkerhetskrav. Prosjektet fortsetter inn i

2019.

P201707 Velferdsteknologi – varslingsteknologi

Prosjektet skal etablere moderne løsninger innen varslingsteknologi til både hjemmeboende og

beboere på institusjon. Ny løsning for varslingsteknologi ble anskaffet i 2018 og forbedring av

arbeidsprosesser, implementering av løsning og tilhørende opplæring fortsetter i 2019.

P201708 Velferdsteknologi - brukernære tjenester

I 2017 ble det jobbet med elektronisk medisineringsstøtte. Dette ble implementert som pilot

våren 2018, der hjemmetjenestens brukere tar i bruk medisindispensere for økt mestring og

uavhengighet. Implementeringen fortsetter inn i 2019.

P201709 Velferdsteknologi - verktøy for helsepersonell

Prosjektet skal gi bedre pasientflyt og forbedre samhandlingen mellom virksomhetene i helse-

og omsorgssektoren. I 2017 ble det innført pasientflytverktøy på Lørenskog sykehjem. Dette

systemet ble implementert på de fleste lokasjoner i løpet av 2018 og forventes avsluttet tidlig

2019.

P30 Biler og maskiner

P301504 Biler og maskiner, eiendom

Innkjøp av biler/ maskiner til eiendom hadde i 2018 et budsjett på 600 000 kr. Per utgangen av

2018 er det brukt 719 751 kr, noe som gir et merforbruk på 119 751 kr i forhold til budsjett.

Årsaken til merforbruket er kjøp av renholdsmaskin/robot. Prosjektet fortsetter i 2019.

P301703 Ladeplasser for el-biler

Det er planlagt etablering av ladestasjoner ved Skårer Gård og ved Sørlihavna. Prosjektet

videreføres i 2019.

P301704 Varebil til hjelpemiddelsentralen

Det var budsjettert med 500 000 kr til anskaffelse av ny bil til hjelpemiddelsentralen i 2017.

Anskaffelsen ble gjennomført i 2017 og bilen ble levert i 2018. På grunn av merforbruk innenfor

programområdet ble prosjektet kun rebudsjettert med 280 000 kr fra 2017 til 2018. Prosjektet

avsluttes med en kostnad på 474 401 kr, noe som er 194 404 kr over årsbudsjett 2018, men

innenfor opprinnelig ramme.

P301801 Biler til helse og omsorg

Prosjektet ble i 2018 benyttet til anskaffelser av nye biler og erstatninger av gamle biler i helse-

og omsorgssektoren. Prosjektet videreføres til 2019.

P301802 Lastebil - kommunalteknikk

Lastebilen forventes levert i 2019. Prosjektet ønskes videreført.

P301803 Løypemaskin kultur

Prosjektet avsluttes. Nytt prosjektnummer for kjøp av ny løypemaskin er opprettet i 2019.



P301804 Hagasvingen – ny bil

Prosjektet fikk midler i forbindelse med rapport per 1. tertial 2018. Anskaffelsesprosess er

igangsatt og bilen forventes levert i 2019. Prosjektet videreføres til 2019.

P35 Veilys og målere

P351503 Målere Veilys

Prosjektet ble påbegynt i 2015, men ble forsinket på grunn av ny rammeavtale og ny

leverandør. Alt arbeid er bestilt i 2018. På grunn av at det gjenstår enkelte leveranser,

videreføres prosjektet til 2019.

P351701 Belysning fotgjengeroverganger

Prosjektet er i stor grad gjennomført i 2018, men det vil pågå enkelte restarbeider i 2019 som

følge av leveranseproblemer. Prosjektet videreføres til 2019.

P351702 Veilys Finstad-Løken

Prosjektet ble påbegynt i 2017. Alt arbeid og tjenester er bestilt, men på grunn av problemer

med leveranser forventes prosjektet ferdigstilt i 2019.

P40 Trafikksikring skoleveier

P401601 Gamleveien ved Rasta, fortau

Prosjektet ble ikke gjennomført i 2017 som forutsatt som følge av problemer med grunn-erverv og avtale med Statens Vegvesen. Prosjektet har planlagt anleggsstart i 2019. P401701 Vittenbergveien fortau

Fortauet reguleres i samarbeid med Skedsmo kommune. Det forventes planvedtak 1. halvår av

2019 med gjennomføring i 2020. Prosjektet fortsetter i 2019.

P401702 Midlertidig skolevei Losbyveien (til Finstad skole)

Prosjektet skal etablere skolevei fra Masserudveien til fotgjengerovergang i nord, en strekning

på 90 m. Prosjektet er forsinket som følge av planbestemmelser og godkjenning av byggeplan

av Statens Vegvesen. Prosjektet forventes ferdigstilt våren 2019.

P401890 Udisponert

Det var avsatt 3,5 mill. kr i 2018. Av disse er 400 000 kr omdisponert til prosjekt P401702

Losbyveien.

P45 Oppgradering av gater og fortau

P451701 Skilting av sykkelveinett

Plan for skilting i hele Lørenskog er ferdig. Vegvesenet finansierer store deler av prosjektet.

Skiltene kjøpes inn på rammeavtale og arbeidene gjennomføres våren 2019. Prosjektet fort-

setter.

P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg

P481701 Løkenåsen skole – uteområde

Uteområdet på Løkenåsen ble ferdigstilt i 2018. Prosjektet ble ferdigstilt med en kostnad på

1 176 456 kr, 123 544 kr under budsjett.



P481702 Sørlihavna sykkelbane

I samarbeid med Lørenskog Cycleklubb er det opparbeidet ny sykkelbane ved Sørlihavna.

Prosjektet ble ferdigstilt med en kostnad på 380 820 kr, 19 180 kr under budsjett.

P481703 Turvei Bjørndalen

Turvei fra Bjørndalen til Igletjern skal rehabiliteres. Prosjektet var opprinnelig planlagt utført i

egen regi, men på grunn av bestemmelser i plan- og bygningsloven må arbeidet settes ut til

eksternt firma. .

P481704 Uteområde ved Kjenn og Solheim skoler

KS-sak 127-17 orienterte om endret omfang av prosjektet da det også skal inkludere større

deler av Kjenn-området for å stimulere til et "sunnere og grønnere Lørenskog" - Grønn

Campus. Prosjektet ble ferdigstilt i 2018 med en kostnad på 7 584 202 kr innenfor program-

område 48. Prosjektets del 2 gjennomføres som et eget V-prosjekt, V1817.

P481801 Fredheim skole uteområde

Prosjektet er utsatt til 2019 som følge av omdisponering innenfor programområdet.

P481802 Bårlidammen – oppbygging

I tråd med kommunestyresak 74/18 er det igangsatt arbeid med gjenoppbygging av dam etter

at den raste. Prosjektet videreføres og forventes gjennomført i 2019.

P481803 Fjellhamar barnehage

Prosjektet omhandler utvidelse og oppgradering av uteområde ved Fjellhamar barnehage.

Prosjektet ble ferdigstilt i 2018 med bokførte kostnader på 2 053 745 kr, 53 745 kr høyere enn

rammen på 2,0 mill. kr. Prosjektet avsluttes.

P50 Reinvesteringer Lørenskog Hus

P501701 Lydlekkasje Volt

Prosjektet er i startfasen, men det er ennå ikke påløpt noen kostnader i prosjektet. Fortsetter i

2019.

P501702 Meråpent bibliotek

Kontrakt med leverandør er signert og prosjektet er godt i gang. Forventet ferdigstillelse våren

2019. Prosjektet videreføres.

P501703 Ombygging veiviseren

Prosjektet gjennomføres sammen med V1704 Seniortreffsted. Prosjektet avsluttes.

P501704 Uno Mas – skillevegg biblioteket

Prosjektet er i hovedsak gjennomført. Enkelte mindre arbeider vil bli sluttført i 2019. Prosjektet

videreføres.

P501801 Storstua nye lyskastere

Det er kjøpt bevegelige lyskastere til Storstua i Lørenskog hus. Prosjektet er ferdigstilt i 2018

med bokførte kostnader på 1 436 651 kr.



P501802 Lørenskog hus 8 etg

Arealene ble tatt i bruk tidlig i 2019. Arbeidet ferdigstilles første kvartal 2019. Forventet slutt-

kostnad er 4,375 mill. kr.

P52 Mindre rehabilitering bygg

P521701 Rugdeveien – oppgradering av sanitærutstyr

Prosjektet skal foreta lyddemping av toalettrom, samt bygge nytt kontor. Arbeidet med lyd-

demping er utført i 2019, mens det nye kontoret forventes ferdigstilt våren 2019. Prosjektet

fortsetter i 2019.

P521702 Orgelløsning Lørenskog kirke

Det er bestilt nytt orgel som er planlagt levert kirken i 2019. Prosjektet fortsetter.

P521704 Rolvsrudhjemmet - nødstrømsaggregat

Eksisterende nødstrømsaggregat var for lite til å dekke de nødvendige funksjoner ved strøm-

brudd. Nytt nødstrømsaggregat er ferdig montert og testet. Noen mindre arbeider gjenstår og

prosjektet ferdigstilles derfor i 2019.

P521705 Rolvsrudhjemmet – begrenset ombygging

Det er foretatt en ombygging av arealer til ny demensavdeling på Rolvsrudhjemmet. Arbeidet

er ferdigstilt med bokførte kostnader på 1 220 097 kr, 29 903 kr under vedtatt ramme på

1 250 000 kr. Prosjektet avsluttes.

P521706 NAV-bygget - ombygging

Det er behov for å gjøre tilpasninger i kontorlokalene i NAV-bygget for å skape aktivitets-

baserte kontorarealer, samt oppnå større utnyttelsesgrad. Inventaret monteres i begynnelsen

av 2019. Prosjektet videreføres.

P521801 Bårliskogen lagerplass

Det er manglende lagerplass for hjelpemidler på Bårliskogen. Prosjektet skal løse dette

gjennom å bygge et nytt lager inntil eksisterende bygg. Tilbygget er tegnet og ligger ute for

prising av rammeavtaleleverandør. Prosjektet planlegges gjennomført i 2019.

P521802 Solheimveien 112 ombygging

Barneverntjenesten har flyttet inn i nye lokaler. Prosjektet utfører nødvendig ombygging.

Bygget er ferdig, men det gjenstår mindre arbeider til 2019. Prosjektet videreføres.



P54 Rehabilitering skoler

P541801 Fjellhamar barnehage – utvidelse to avdelinger (ombygging tidligere SFO-lokaler)

Prosjektet ble i hovedsak gjennomført i 2018. Asfaltering gjenstår til 2019. Prosjektet forventes

ferdigstilt våren 2019.

P541690 Udisponert

Det var avsatt 12,9 mill. kr i 2018. Av disse er 9 286 137 kr disponert av P521801 Fjellhamar

barnehage.

P58 Midlertidig tiltak bygg

P581801 Fjellhamar gård barnehage – ombygging økt kapasitet

Prosjektet ble eget V-prosjekt i kommunestyresak 50/18. (Ref. V1815 Fjellhamar gård barne-

hage)

P581690 Udisponert

Det var avsatt 12,9 mill. kr som ble flyttet til V1815 Fjellhamar gård barnehage i kommune-

styresak 50/18.

P80 Vann

P801502 Tilkoblingspunkter ved ny NRV-ledning

Prosjektet gjennomføres i regi av NRV og er første etappe av ny vannledning over Skåreråsen

til Skårersletta og videre til Skårer Syd. Det er bokført kostnader på 34 823 kr i 2018.

Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på 4 210 282 kr.

P801506 Styringssystemer vannloggere

Nye vannloggere ble kjøpt inn i 2018. Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på

3 178 314 kr.

P801509 Utskifting av driftskontroll VA

Prosjektet ble avsluttet i 2018.

P801602 Sørlihavna, oppgradering av kummer og utstyr

Prosjektering er avsluttet og konkurranse kunngjort. Fremdriften ivaretas av NRV. Forventet

ferdigstillelse høsten 2019. Prosjektet videreføres.

P801801 Skårerfaret – oppgradering til hovedledning

Vann- og avløpsanlegget skal oppgraderes i Skårerfaret, fra grensystem til ringsystem.

Prosjektet er forsinket som følge av lang prosjekteringsfase. Prosjektet videreføres i 2019.

P801802 Vannledning Losbyveien på Masserud

Prosjektet gjennomføres sammen med P401702 Midlertidig skolevei Losbyveien. Prosjektet

forventes ferdigstilt våren 2019.

P801603 Nordlimyra, utkobling av dagens vannledning

Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på 1 175 149 kr.



P88 Avløp/overvann

P881602 Ahus, utbedring av mikrotunnel

Prosjektet ble V-prosjekt fra og med 2018.

P881603 Grønlibekken

Prosjektet er V-prosjekt fra og med 2018.

P881604 Nordlimyra, omlegging av avløpsledning

Prosjektet har bokførte kostnader på 712 052 kr i perioden 2016-2018. Deler av arbeidet ivare-

tas i prosjekt V1610 Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta. Det som ikke er en del av dette

løses som driftstiltak. Prosjektet avsluttes.

P881605 Fjellhamar pumpestasjon og rørmateriell

Dette er en utbyggingsavtale for Fjellhamar sentrum vest, hvor kommunen skal levere materiell

til VA-arbeider. Det er også skiftet ut en pumpestasjon innenfor utbyggingsområdet. Det er ikke

enighet mellom Lørenskog kommune og utbygger vedrørende kostnadsfordeling og det pågår

arbeid rundt korrekt fordeling og eventuell tilbakebetaling. Det er bokført 14 603 624 kr hittil på

prosjektet. Prosjektet videreføres i 2019.

P881609 Modellering av avløpsnett, avrenning og vassdrag

Fellesprosjekt med Skedsmo kommune. Prosjektet har bokførte kostnader på 4 136 059 kr.

Prosjektet ble ferdigstilt i 2018.

P881801 To varebiler VA

Bilene er kjøpt inn med en totalkostnad på 1 440 235 kr. Prosjektet avsluttes.

P881802 Vibroplate

Prosjektet videreføres til 2019.

P881890 Udisponert

Det var avsatt 5,0 mill. kr i 2018 som ikke ble disponert.

Sluttsaker behandlet i 2018

Prosjektnummer Prosjektnavn Sluttsak behandlet

V1760 Skårer Syd – Bergerveien KS 109/18

V1508 Fjellveien VA KS 114/18

V1407 Elveparken Lørenskog grønne sentrum KS 115/18

V1751 Skårer Syd Per O Lunds gate KS 116/18

V0801 Luhr skole KS 142/18

V1301 Framtia barnehage KS 151/18

8.15 Note 11 - Mindreforbruk 2018

Kommunen har de siste årene hatt mindreforbruk/overskudd i regnskapene. Kommunens

egenkapitalkontoer som fond og kapitalkonto er omtalt i egne noter. Det har ikke vært noen

endringer i regnskapsprinsipp i 2018 som har påvirket egenkapitalkontoene.



Regnskap


2018 Opprinnelig


2017

Tidligere opparbeidet mindreforbruk 71 124 624 27 574 140

Årets bruk av mindreforbruk 71 124 624 71 124 624 27 574 140

Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 56 904 639 71 124 624

Totalt mindreforbruk til disponering 56 904 639 71 124 624

8.16 Note 12 - Gebyrfinansierte selvkosttjenester

Det er utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning

av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniserings-

departementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen "Momentum selvkost

kommune".

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av

gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene

penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer, må kommunen etter hvert regn-

skapsår utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyr-

området. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap

på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være

direkte sammenlignbare.

Forskjeller mellom kommunens regnskap og

selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle

Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000

Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000

Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000

Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000

Avskrivningskostnad 1 750 000 1 580 000

Kalkulatorisk rente 0 1 140 000

Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000

Driftskostnader 7 450 000 8 660 000

Resultat 1 370 000 160 000

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskaps-

messige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte

driftsutgifter (administrasjonsutgifter).

Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger, skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk

av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap,

men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i

anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggs-

midlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-

årig SWAP-rente + ½ % -poeng. I 2018 var denne lik 2,37 %.

Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan

inngå i selvkostgrunnlaget. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av

lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal



dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har

overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det

kommende budsjettåret.

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste, må kommunen også

utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste

økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser.

Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av

antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør

kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene.

Samlet etterkalkyle 2018

Etterkalkyle selvkost 2018 Vann Avløp Renovasjon Feiing Totalt

Gebyrinntekter 43 031 200 61 174 429 44 947 925 3 402 648 152 556 202

Øvrige driftsinntekter 758 719 1 138 643 0 467 529 2 364 891

Driftsinntekter 43 789 919 62 313 072 44 947 925 3 870 177 154 921 093

Direkte driftsutgifter 46 248 173 52 383 140 40 318 452 3 882 040 142 831 805

Avskrivningskostnad 4 565 287 3 298 351 2 180 179 0 10 043 817

Kalkulatorisk rente (1,98 %) 3 808 941 2 451 788 1 334 598 0 7 595 327

Indirekte netto driftsutgifter 1 050 910 1 066 294 113 468 7 647 2 238 319

Driftskostnader 55 673 312 59 199 573 43 946 698 3 889 687 162 709 270

Resultat -11 883 393 3 113 499 1 001 227 -19 510 -7 788 177

Kostnadsdekning i % 78,70 % 105,30 % 102,30 % 99,50 % 95,20 %

Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01 39 429 605 -4 553 347 1 724 646 2 954 483 39 555 387

-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -11 883 393 3 113 499 1 001 227 -19 510 -7 788 177

+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad

selvkostfond (1,98 %) 793 663 -71 019 52 739 69 790 845 173

Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12 28 339 875 -1 510 868 2 778 612 3 004 763 32 612 382

Etterkalkyle selvkost 2018 Plansaker

(private) Byggesak Oppmåling

Eier-

seksjonering Totalt

Gebyrinntekter 296 814 18 528 205 2 925 166 460 776 22 210 961

Øvrige driftsinntekter 294 693 316 525 30 187 0 641 405

Driftsinntekter 591 507 18 844 730 2 955 353 460 776 22 852 366

Direkte driftsutgifter 2 733 760 9 754 029 2 186 797 142 369 14 816 955

Avskrivningskostnad 0 0 24 145 0 24 145

Kalkulatorisk rente (1,98 %) 0 5 766 4 864 0 10 630

Indirekte netto driftsutgifter 384 866 2 035 339 266 109 1 856 2 688 170

Driftskostnader 3 118 626 11 795 134 2 481 915 144 225 17 539 900

+ Tilskudd/subsidiering -2 527 119 7 049 596 473 438 316 551 5 312 466

Resultat 19,00 % 159,80 % 119,10 % 319,50 % 130,30 %

Kostnadsdekning i % -360 139 12 409 292 -790 422 -142 395 11 116 336

Fremførbart underskudd 01.01 -2 527 119 7 049 596 473 438 316 551 5 312 466



Etterkalkyle selvkost 2018 Plansaker

(private) Byggesak Oppmåling

Eier-

seksjonering Totalt

-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -38 482 377 638 -13 123 376 326 409

+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad

selvkostfond (1,98 %) -2 925 740 19 836 526 -330 107 174 533 16 755 212

Selvkostfond/Fremførbart underskudd 31.12 296 814 18 528 205 2 925 166 460 776 22 210 961

8.17 Note 13 - Anleggsmidler

Tekst (i 1000 kr) 0 ÅR 5 ÅR 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR Sum

Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01.18 133 009 105 168 112 032 447 671 2 844 153 2 166 720 5 808 753

Akkumulerte/reverserte nedskrivinger - 25 - - -338 - 208 612 - 77 275 -286 250

Akkumulerte ordinære avskrivinger pr. 01.01.18

- - 54 317 -49 890 -178 304 -519 053 -359 448 -1 161 012

Bokført verdi 01.01.18 132 983 50 851 62 142 269 029 2 116 488 1 729 997 4 361 491

Tilgang i året 15 735 26 758 14 500 57 387 263 321 88 295 465 996

Avgang i året - - -322 - -4 995 -256 -5 573

Delsalg i året - - - - - -35 146 -35 146

Årets ordinære avskrivinger - -3 470 -9 674 -19 077 -62 786 -38 833 - 133 841

Årets nedskrivinger - - - - -120 - -120

Årets reverserte nedskrivinger - - - - - - -

Bokført verdi 31.12.18 148 718 74 139 66 645 307 339 2 311 909 1 744 057 4 652 807

Avskrives 0 % 20 % 10 % 5 % 2,5 % 2 %

0 ÅR = Ikke avskrivbare anleggsmidler, tomter og kunst

5 ÅR = IKT-utstyr, kontormaskiner o.l.

10 ÅR = Anleggsmaskiner, biler, inventar og utstyr o.l.

20 ÅR = Tekniske anlegg, pumpestasjoner, o.l.

40 ÅR = Boliger, skoler, barnehager, ledningsnett, veganlegg o.l.

50 ÅR = Administrasjonsbygg, sykehjem o.l.

8.18 Note 14 - Godtgjørelser og tilskudd

Godtgjøring rådmann og ordfører

Det fremgår av merknaden til regnskapsforskriften § 15 at ytelser til ledende personer som

administrasjonssjef og ordfører skal opplyses om i note.

Lønn Annen lønn Naturalytelser

Ordfører Ragnhild Bergheim 955 330 10 282 1 281

Rådmann Ragnar Christoffersen 1 542 690 23 747 41 769

Betaling til revisjon

Kommunens revisor er Romerike revisjon IKS. Kommunens betaling til Romerike revisjon IKS

utgjorde 2 740 851 kr i 2018 (2 728 569 kr i 2017). Kostnadene knytter seg til regnskaps-

revisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.



8.19 Note 15 - Minimumsavdrag sammenholdt med udisponerte lånemidler

Lørenskog kommune har per 31.12.2018 en samlet langsiktig gjeld på 3,7 mrd. kr. Av dette er

3,36 mrd. kr kommunens egne lån, mens 341 mill. kr er kommunens innlån fra Husbanken til

videre utlån, Startlånsmidler. Kommunen har i 2018 tatt opp ett nytt lån på 300 mill. kr til

finansiering av investeringsprosjekter. Fra 2016 endret kommunen sine rutiner og betaler alle

avdrag som utgiftsføres i driftsregnskapet. I 2018 er denne posten på 99,1 mill. kr.

2017 2018

Udisponerte lånemidler investeringsprosjekter 1. januar 65 469 562 74 488 931

Låneopptak 200 000 000 300 000 000

Ubetalte avdrag i henhold til beregning av minimumsavdrag

Bruk av lånemidler til investeringsprosjekter 190 980 631 227 674 178

Udisponerte lånemidler investeringsprosjekter 31. desember 74 488 931 146 814 752

2017 2018

Udisponerte lånemidler startlån 20 428 084 27 205 190

Lån finansiell leasing 56 250 000 52 500 000

Bet - vedlikeholdsfond 9 700 321 10 250 321

Udisponerte lånemidler i henhold til memoriakonto 160 867 336 263 770 263

Lørenskog kommune benytter regnearkmodellen ved beregningen av minimumsavdrag. I 2018

utgjør dette 99,1 mill. kr. Modellen tar utgangspunkt i verdien på anleggsmidlenes balanseverdi

per 01.01 i regnskapsåret og restgjeld settes i forhold til restlevetid på disse.

8.20 Note 16 - Tap på krav

Det er foretatt en gjennomgang av kundefordringer. Totalt er avsetningen redusert med

441 000 kr til 14 991 000. Avsetningen inneholder ingen nye større krav.

Det er kundefordringene mot ABI NOR Utemiljø (5 mill. kr.), Lørenskog idrettsforening (3 mill.

kr.) og Normeca AS (4 mill. kr.) som er de største postene i avsetningen. De andre fordringene

er av mindre karakter og består av 182 forskjellige kunder som totalt utgjør resterende beløp (3

mill. kr.).

8.21 Note 17 - Finansielle leieavtaler

Kommunen har to finansielle leieavtaler. De gjelder avtaler med Lørenskog kommunale

pensjonskasse om to idrettshaller.

Gruppe 4

Anskaffelseskost 75 000 000

Akkumulerte avskrivninger 22 500 000

Tilgang i regnskapsåret 0

Avgang i regnskapsåret* 0

Avskrivninger i regnskapsåret 0

Nedskrivninger 0



Gruppe 4

Reverserte nedskrivninger 0

Bokført verdi 2017 52 500 000

Bokført verdi 2016 56 250 000

8.22 Note 18 - Vesentlige transaksjoner

Det er ingen kjente vesentlige transaksjoner bokført i regnskapet.

8.23 Note 19 - Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balanse-

dagen

Usikre forpliktelser er ført etter kommunal regnskapsstandard nr. 7 – foreløpig standard om

usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen.

Dersom det er usikkert om en forpliktelse faktisk vil komme til oppgjør på et framtidig tidspunkt,

og dette avhenger av bestemte framtidige utløsende hendelser som kommunen ikke har full

innflytelse på, kalles det en betinget forpliktelse. Betingede forpliktelser er således en type

usikre forpliktelser, men de skal ikke regnskapsføres.

I forbindelse med anbudskonkurranse for bygging i Løkenåsveien 45 kom det før jul 2018 et

krav/søksmålsvarsel fra en av de anbyderne som ikke nådde opp i konkurransen. Kommunen

avventer eventuell stevning.

8.24 Note 20 Vertskommunesamarbeid

Lørenskog kommune er kontorkommune for barnevernsvakta som også inkluderer tilsyn i

fosterhjem og samarbeidsrådet for nedre Romerike. Disse inngår i Lørenskog kommunes

regnskap.

Barnevernsvakta Utgifter Inntekter

Overføring fra Lørenskog kommune (kontorkommunen) 1 800 083

Overføring fra Skedsmo kommune (deltaker) 2 514 460

Overføring fra Aurskog Høland kommune (deltaker) 754 596

Overføring fra Eidsvoll kommune (deltaker) 1 136 438

Overføring fra Fet kommune (deltaker) 539 875

Overføring fra Gjerdum kommune (deltaker) 310 731

Overføring fra Hurdal kommune (deltaker) 132 927

Overføring fra Nannestad kommune (deltaker) 615 141

Overføring fra Nes kommune (deltaker) 997 889

Overføring fra Nittedal kommune (deltaker) 1 090 894

Overføring fra Rælingen kommune (deltaker) 825 604

Overføring fra Sørum kommune (deltaker) 832 546

Overføring fra Ullensaker kommune (deltaker) 1 704 933

Resultat av overføringer 13 256 117

Øvrige inntekter 984 931

Totale driftsutgifter 13 029 824



Barnevernsvakta Utgifter Inntekter

Resultat av virksomheten 1 211 224

Disponering av resultatet

Tilbakeføres deltaker kommunene 1 200 136

Overført til neste driftsår 11 088

Udekket underskudd -

Tilsyn i fosterhjem Utgifter Inntekter

Overføring fra Lørenskog kommune (kontor kommunen) 335 279

Overføring fra Fet kommune 311 376

Overføring fra Nittedal kommune 108 528

Overføring fra Sørum kommune 235 093

Resultat av overføringer 990 277

Øvrige inntekter 142 414

Totale driftsutgifter 941 304

Resultat av virksomheten 191 387

Disponering av resultat

Tilbakeføres deltaker kommunene 100 000

Overført til neste driftsår 1 387

Overføring av øremerkede midler 90 000

Samarbeidsrådet for nedre Romerike (SNR) Utgifter Inntekter

overføring fra deltakerkommuner 3 200 000

Andre overføringer 98 900

Øvrige inntekter inkl finans 257 942

Totale inntekter 3 556 842

Totale driftsutgifter 3 312 372

Bruk av fond 1 121 000

Resultat av virksomheten 1 365 470

Disponering av resultat

Tilbakeført deltaker kommunene -

Overført til neste driftsår -

Avsatt til fond 1 365 470

Disponering av resultat - -

8.25 Note 21 Fordringer og gjeld til interkommunale selskaper

Fordringer

Kundenummer Org.nr. Kundenavn Saldo

31.12.2017

Saldo

31.12.2018

63036740 892110972 Nedre Romerike Avløps-selskap IKS

63035625 976634438 Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS

1 300 -



63041720 992110996 Nedre Romerike Vannverk IKS 6 703 071

63039410 965075364 Romerike Avfallsforedling IKS

63041021 898704262 Romerike kontrollutvalgs-sekretariat IKS

514 1 250

63019462 997597575 Romerike Krisesenter IKS

63043447 913150619 Romerike Revisjon IKS

- 820351282 Øst 110-sentral IKS

SUM 1 814 6 704 321

Gjeld

Leverandør-nummer

Org.nr. Leverandørnavn Saldo

31.12.2017

Saldo

31.12.2018

12842 892110972 Nedre Romerike Avløps-selskap IKS

- 4 317 880

9477 976634438 Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS

- -

12761 992110996 Nedre Romerike Vannverk IKS 9 028 955 3 305 749

1924 965075364 Romerike Avfallsforedling IKS 4 311 368 4 818 287

15117 898704262 Romerike kontrollutvalgs-sekretariat IKS

71 800 108 075

14896 997597575 Romerike Krisesenter IKS 717 950 762 988

16119 913150619 Romerike Revisjon IKS 678 861 -

18625 820351282 Øst 110-sentral IKS - 580 050

SUM 14 808 934 13 893 029



8.26 Note 22 Korrigering av tidligere års feil

Sosiale lån

En varslet opprydning påstartet i 2017 er ferdigstilt i 2018. Sammen med NAV er listen over lån

gjennomgått og gamle lån som ikke lengre er reelle, er slettet. Opprydningen av lån gir ingen

resultateffekt, men har medført en reduksjon av kapitalkontoen med 10,2 mill. kr.

Nedre Romerike brann og redning (NRBR)

Andelen vedrørende NRBR i balansen representerer verdier som ble med inn da NRBR fikk

flere eierkommuner. Romerike Revisjon har kommet med en anbefaling om å avskrive disse

over en 10 års periode. Avskrivningene har ikke blitt gjort for årene 2015 – 2017, men har blitt

bokført i 2018. Avskrivningene har ingen resultateffekt, men kapitalkontoen er nedjustert med

191 000 som tilsvarer årlige avskrivninger på 64 000.

Lørenskog hus, idrettsanlegg og momskompensasjon.

Som varslet i årsberetningen for 2017 har det vært gjennomført et arbeide med kartlegging av

bruken av Lørenskog hus og kommunens idrettsanlegg i forbindelse med beregning av

momskompensasjon. Dette arbeidet har vært omfattende. Revisjons- og advokatfirmaet PWC

har foretatt en gjennomgang i 2018.

Det er avdekket at Lørenskog kommune har beregnet for mye momskompensasjon på deler

av oppføringskostnadene på Lørenskog hus. Basert på bruken og aktiviteten som gjennom-

føres på noen lokaler (kirkevergen, restaurantene i 1.etg, vaksinekontoret og kultursalen), og

regelverket i forbindelse med denne typen aktivitet og momskompensasjon, er det gjort en

avsetning på 11,2 mill. kr.

Basert gjennomgangen, er det avdekket at Lørenskog kommune ikke kunne kreve 100%

momskompensasjon på flere av sine idrettsanlegg. Et resultat av gjennomgangen er at

kommunen har tilbakebetalt for mye innkrevd momskompensasjon for årene 2016 og 2017 på

til sammen 1,7 mill. kr.



9 Øvrige forhold

9.1 Internkontroll

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges,

organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte krav. I Lørenskog kommune

benytter vi internkontrollverktøyet Compilo. Det ivaretar kommunes behov for dokumentasjon

og behandling av rutiner, registrering og behandling av avvik, gjennomføring av risikoanalyser,

samt holder oversikt over planlagte aktiviteter i årshjul.

For å sikre bruken av systemet ble det blant annet satt måltall for alle virksomheter. Det er ikke

alle virksomhetene som er i mål med dette arbeidet, og arbeidet videreføres i 2019.

9.2 Etikk og verdier

Lørenskog kommune har definert 4 konkrete mål for etikkarbeidet:

1. Ansatte tenker klart rundt moralske spørsmål og hvordan disse kan håndteres i praksis

2. Lørenskog kommune har handlekraftige ansatte som løser problemene

3. Organisasjonskulturen er utviklet slik at etiske holdninger og verdier blir godt ivaretatt

4. De etiske verdiene vi ønsker skal prege tjenestene til kommunen er styrket

Som et verktøy for ledere og ansatte har Lørenskog kommune en etikkportal, som er en

idebank med gode verktøy som kan benyttes i etikkarbeidet ute i virksomhetene. I etikkportalen

legges det ut flere dilemma gjennom året. Hvert dilemma er en praksisnær etisk problemstilling

som kan reflekteres rundt på arbeidsplassene. I portalen ligger også kommunens verdier og

etiske retningslinjer, og flere lenker til både felles og sektorspesifikke ressurser. Etisk refleksjon

skal gjennomføres jevnlig på alle arbeidsplasser.

Lørenskog kommunes etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret og det er formulert tre

verdier som skal bidra til å beskrive, profilere og prege organisasjonen:

Åpen:

Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse.

Vi er romslige og gir plass for forskjellighet.

Troverdig:

Vi holder det vi lover

Vi behandler alle profesjonelt.

Vi gir presis og objektiv informasjon.

Engasjert:

Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell.

Vi er fleksible og forandringsvillige, og setter pris på nye ideer og initiativ.

Verdiene er blant annet synliggjort gjennom lederplattformen, i alle Lørenskog kommunes

stillingsutlysninger, samt er en del av opplæringsprogrammet for nyansatte.



9.3 Mangfold

Lørenskog kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal speile sammensetningen

av kommunens befolkning og det er en variert ansattgruppe når det gjelder alder og etnisitet.

Ved utlysning av stillinger går det frem at Lørenskog kommune ønsker å ha mangfold på

arbeidsplassene som speiler befolkningen og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.

Gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er det blant annet fokus på å gi mulighet for

praksis og arbeidstrening for grupper som lett faller utenfor. Et av tiltakene i IA-handlings-

planen er en traineeordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet for ordningen er å

gi kvalifiserte personer reell arbeidserfaring og dermed mulighet for fast arbeid. I 2018 har 3

traineer med nedsatt funksjonsevne vært ansatt i kommunen.

9.4 Kjønnsfordeling - ansatte og ledere

Lørenskog kommune arbeider for at det ikke skal foregå diskriminering av noe slag i

kommunen, heller ikke på grunn av kjønn.

Helse- og omsorgssektoren og oppvekst- og utdanningssektoren er de mest kvinnedominerte

sektorene i Lørenskog kommune, mens teknisk sektor og kultursektoren er mest manns-

dominerte.

Av de fast ansatte er 78 % kvinner og 22 % menn. Dette er det samme kjønnsfordelingen som

i 2017. Blant mellomledere er kvinneandelen 74 % og det er størst kvinneandel i

organisasjonsavdelingen, oppvekst- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren.

Nedenfor følger oppstillinger av kjønnsfordelingen blant ansatte og ledere. Oppstillingene er

sortert etter størrelse på sektoren/avdelingen.

Kjønnsfordeling – ansatte

Antall ansatte Menn Kvinner

Oppvekst og utdanning 1 166 17 % 83 %

Helse og omsorg 838 18 % 82 %

Teknisk 200 59 % 42 %

Kultur 88 43 % 57 %

Teknologiavdelingen 37 49 % 51 %

NAV 36 22 % 78 %

Organisasjonsavdelingen 32 9 % 91 %

Økonomiavdelingen 30 23 % 77 %

Strategi og samfunn 7 29 % 71 %

Rådmannen/SNR 2 100 % 0 %

I alt 2 436 22 % 78 %



Kjønnsfordeling - ledere


Oppvekst og utdanning 67 9 % 91 %


Teknisk 29 45 % 55 %

Kultur 14 50 % 50 %




NAV 3 33 % 67 %

Strategi og samfunnsutvikling 2 50 % 50 %

Rådmannen 1 100 % 0 %

I alt 177 26 % 74 %

9.5 Lønn i likestillingsperspektiv

Deltid

Det er 36 % av de fast ansatte i kommunen som jobber deltid. Dette er den samme

deltidsprosent som i fjor, og lavere enn landsgjennomsnittet som viser at 48 % arbeider deltid.

Av kvinnene er det 38 % som jobber deltid. Dette er som i fjor, mens andelen menn i deltid er

på 30 %.

I helse- og omsorgssektoren er 52,2 % deltidsansatte. Dette er en økning på 1,2 %-poeng fra i

fjor. På landsbasis arbeidet 65 % av ansatte i helse og omsorg arbeider deltid. Helse- og

omsorgssektoren og kultursektoren hadde i 2018 den høyeste andelen deltidsarbeidere hvor

52 % hadde deltidsstilling.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

2016 2017 2018

Alle 82,4 % 81,8 % 83,2 %

Kvinner 82,3 % 81,7 % 82,7 %

Menn 82,6 % 82,0 % 84,9 %

9.6 Overtid

Andelen som arbeidet overtid i 2018 var 52 % blant menn og 51 % blant kvinner. Det er en

økning på henholdsvis 3 % -poeng og 5 % -poeng fra 2017.

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune

1

ÅRSRAPPORT

2018


Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 2

Innhold

1 SENTRALE NØKKELTALL .......................................................................................................................................... 5

2 SENTRALE TEMA ..................................................................................................................................................... 6

3 BEFOLKNINGSUTVIKLING ..................................................................................................................................... 13

4 KOMMUNENS ORGANISASJON OG PERSONELL .................................................................................................. 15

5 STRATEGI OG SAMFUNNSUTVIKLING .................................................................................................................. 22

6 TEKNOLOGIAVDELINGEN...................................................................................................................................... 24

7 ORGANISASJONSAVDELINGEN ............................................................................................................................. 26

8 ØKONOMIAVDELINGEN ........................................................................................................................................ 28

9 OPPVEKST OG UTDANNING ................................................................................................................................. 30

10 HELSE OG OMSORG .............................................................................................................................................. 35

11 NAV ....................................................................................................................................................................... 38

12 KULTUR.................................................................................................................................................................. 40

13 TEKNISK SEKTOR ................................................................................................................................................... 43

14 INTERKOMMUNALE SELSKAPER ........................................................................................................................... 48

15 KOMMUNALT EIDE SELSKAPER ............................................................................................................................ 61

16 POLITISK ORGANISERING...................................................................................................................................... 63

17 ADMINISTRATIV ORGANISERING ......................................................................................................................... 64



Rådmannen om 2018

Ved utgangen av 2018 var Lørenskog kommune den 22. største kommunen i Norge, og vi er

nå mer enn 40 000 innbyggere. Ikke alle tenker på at "bygda" Lørenskog faktisk er blant de 5

% største kommuner i landet, og større enn Haugesund, Porsgrunn, Moss og Hamar.

Folketallet økte med 1 436 personer, tilsvarende 3,7 %. Lørenskog ble, når vi ser landet under

ett, bare slått av Ullensaker som hadde en vekst på 4,5 %. Lørenskog kommune er altså en av

landets hurtigst voksende kommuner. Lørenskog hadde, målt i antall personer, en større

nominell vekst enn Bergen, Bærum og Tromsø, og til og med større vekst enn hele Buskerud

fylke. Det er også stor mobilitet i Lørenskogs befolkning. Mer enn 4 200 personer flyttet inn i

kommunen, mens nesten 3 000 flyttet ut.

Det er mange drivere i den utvikling Lørenskog kommune nå er inne i. Den største er selvsagt

boligbyggingen. I 2018 ble ferdigstilt 888 boenheter. Det er sannsynligvis det meste noensinne.

Andre drivere er en generell sentraliseringstendens i samfunnet, press på boligmarkedet i

hovedstaden og store og attraktive arbeidsplasser i Lørenskog.

Befolkningsveksten er kommunens store utfordring, både i positiv forstand gjennom de mulig-

heter den gir, men den er også krevende. Den store utbyggingstakten skaper stor aktivitet og

er til irritasjon for noen, og til glede for andre. Noen opplever at hverdagen preges av støy, støv

og stor trafikk, mens andre ser frem til nye boområder med kvalitet og god estetikk. De

forskjellige opplevelser befolkningen har, er en av kommunens utfordringer. Dette utfordrer

kommunens, både på politisk og administrativt nivå, evne til å kommunisere og formidle hva

som skjer, hvor det skjer og når det skjer.

Kommunen er i stor transformasjon. Det er ikke bare en vekst som gjør oss større, men det er

også en vekst som bidrar til og som skyldes at kommunen endrer seg. Det skjer en tydelig

endring i for eksempel hvordan folk i Lørenskog bor. Færre bor, relativt sett i eneboliger og

rekkehus. Mange som før etablerte seg og sin familie i rekkehus og enebolig, velger nå å bo i

en moderne blokkleilighet hvor det er nærhet til butikk, barnehage og ikke minst

kommunikasjon – da trenger de heller ikke å ha bil.

Kommunens organisasjon preges også i stor grad av endringene i Lørenskog. Det er stort

press på alle sektorer. Flere barn og flere av de eldste eldre krever at kommuneorganisasjonen

og tjenestetilbud må bygges ut i takt med veksten.

Også i 2018 hadde kommunen et omfattende investeringsprogram med flere store prosjekter.

Flere av prosjektene er kompliserte med indre avhengigheter, og med mange aktører. Det har

ikke vært den fremdrift som var forutsatt, men kombinasjonen nevnte forhold og en krevende

rekrutteringssituasjon, har bidratt til dette. På tross av dette har kommune i all hovedsak greid

å bygge ut viktige funksjoner som barnehager, skoler og omsorgsboliger i takt med

behovene.

Regnskap for 2018 er gjort opp med et netto driftsresultat på nesten 90 mill. kr. Det tilsvarer

3,1 % av driftsinntektene. Det meste av dette skyldes høyere skatteinntekter og bruk av

premiefond. Men det er også et overskudd i sektorene og stabsavdelingene. Overskuddet er

lite, men likevel imponerende. Det er som nevnt et kontinuerlig svært stort press på tjenestene

og det er derfor meget gledelig at sektorene greier å holde seg innenfor de forutsatte



budsjettrammene. Rådmannen er særdeles fornøyd med den innsats som ytes i alle ledd i

organisasjonen, både fra den enkelte medarbeider og den enkelte leder.

Det gode økonomiske resultatet gir igjen muligheter til å styrke kommunens reserver

ytterligere.

Allerede før 2018 ebbet ut, hadde de politiske partier begynt forberedelsene til valget i 2019.

Noen har valgt å sette strek for sitt politiske virke, mens andre har meldt seg på i kampen for å

utvikle en av Norges mest voksende kommuner.

Rådmannen opplever at politikerne tar sitt oppdrag på det største alvor, og har et stort hjerte

og engasjement for Lørenskog-samfunnet. Det er en stor glede å samarbeide med

kommunens politikere.

Ragnar Christoffersen

rådmann



1 Sentrale nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall

Brutto driftsutgifter

Tall i 1 000 kr 2017 2018 Økning i %

Oppvekst og utdanning 996 186 1 053 569 5,8 %

Helse og omsorg 750 942 792 038 5,5 %

Teknisk 447 441 500 708 11,9 %

Rådmannen og stabsavdelingene 128 619 136 017 5,8 %

Strategi og samfunnsutvikling 8 560 13 550 58,3 %

Nav 87 287 95 806 9,8 %

Kultur 99 693 117 877 18,2 %

Brutto driftsinntekter

Tall i 1 000 kr 2017 2018 Økning i %

Skatt på inntekt og formue 1 186 669 1 265 826 6,7 %

Rammetilskudd 682 810 727 653 6,6 %

Brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter 383 191 414 387 8,1 %

Øvrige inntekter 395 782 420 865 6,3 %

Eiendomsskatt 60 420 62 404 3,3 %

Andre nøkkeltall

Areal

Landareal 67,27 km2

Ferskvann 3,27 km2

Nøkkeltall Lørenskog kommune

Tall i mill. kr 2015 2016 2017 2018

Brutto driftsutgifter 2 214 2 399 2 551 2 748

Brutto driftsinntekter 2 334 2 508 2 709 2 891

Brutto driftsresultat 120 108 158 144

Netto driftsresultat 53 57 89 89

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 51 28 71 57

Brutto investeringer 314 450 366 444

Skatt per innbygger i % av landsgjennomsnittet 107,7 105,9 106,5 106,7

Rammetilskudd i kr per innbygger 16 879 17 228 17 657 18 143

Netto lånegjeld i kr per innbygger, konsern* 82 040 87 725 88 101 90 133

* Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Tallene erstattet tidligere interne beregning av gjeld.



2 Sentrale tema

Kommuneøkonomien

Brutto driftsresultat i 2018 er 143,6 mill. kr. Resultatet er 29,5 mill. kr høyere enn opprinnelig

budsjettert, og 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett.

Netto driftsresultat i 2018 er 88,6 mill. kr. Resultatet er 61 mill. kr høyere enn opprinnelig

budsjettert, og 95 mill. kr høyere enn regulert budsjett.

Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2018 ble på 56,9 mill. kr. Det positive avviket kommer

i hovedsak som en følge av høyere skatteinntekter og bruk av premiefond.

Kommunens balanseregnskap viser en langsiktig gjeld på 6,65 mrd. kr. Dette er ca. 556 mill. kr

høyere enn forrige år. I den langsiktige gjeld inngår pensjonsforpliktelsene med 2,89 mrd. kr,

ca. 320 mill. kr høyere enn i fjor. Kommunens lån inkl. startlån er økt med ca. 236,4 mill. kr.

Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing, pensjonsforpliktelser og formidlings-

lån, er per 31. desember på 3,362 mrd. kr (3,161 mrd. kr i 2017). Fastrenteandelen er 65 %

(60 % i 2017).

Likviditetssituasjonen har i hele 2018 vært god. Ved utgangen av året utgjorde likvide midler

ca. 817 mill. kr. (2017: 637 mill. kr).

Investeringer i bygg og anlegg

Det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 443,5 mill. kr i 2018. Dette er 293,2 mill. kr

mindre enn revidert budsjett. Årsaken er i all hovedsak forsinket fremdrift. Investeringene i

2018 er ca. 77 mill. kr høyere enn i 2017.

Det er utlånt 27,2 mill. kr mindre i startlån enn forutsatt i regulert budsjett.

285,5

205,0

148,7

313,9

450,2

366,2

443,5

0

100

200

300

400

500

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

i mill

. kr



Årets finansieringsbehov er på 480,9 mill. kr. Dette er 178,9 mill. kr mindre enn regulert

budsjett. Avviket kommer i hovedsak som en følge av lavere investeringsnivå og lavere utlån

av startlån enn forutsatt i regulert budsjett.

Av investeringene er ca. 227 mill. kr dekket ved lån og 66,2 mill. kr ved kompensasjon for

merverdiavgift. Det er videre brukt 71,2 mill. kr av fond og solgt anleggsmidler for 24,3 mill. kr.

Resten, ca. 92,3 mill. kr, er finansiert ved tilskudd og refusjoner.

Det henvises til nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene i årsberetningen.

Sentrale vedtak i kommunestyret i 2018

2/18 – Svømmemelding – behovsanalyse og grovsortering

Behovsanalysen og grovsorteringen viser at det er behov for å øke kapasiteten til svømme-

opplæring og folkehelse i kommunen.

Kommunestyret ba om at rådmannen i det videre utredningsarbeidet sørger for konkrete

forslag til utbygging av svømmeanlegg slik at en beslutning om investeringer kan foretas

senest i forbindelse med økonomiplan 2019 - 2022.

14/18 – Lokaldemokratiundersøkelsen 2017 – presentasjon av resultat

Kommunestyret ble forelagt lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført I 2017.

Kommunestyret ba om at formannskapet jobber frem et opplegg for oppfølging av funn i

undersøkelsen med mål om å gjøre politikerrollen klarere, gjøre det attraktivt å ta gjenvalg og

utvikle kommunestyret som kollegium.

16/18 Seniortreffsted Lørenskog hus

Seniortreffsted i 1. etasje i Lørenskog hus planlegges i tråd med denne sakens prinsipper.

Kommunestyret forutsetter at aktivitetene for barn og unge, som har tilhold i indre del av

seniorsenteret, ivaretas på en tilfredsstillende måte annet sted i biblioteket, og at veggarealet i

kunstsalen ikke reduseres.

23/18 – Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Forslaget til planprogram ble sendt på høring, og kunngjort i Romerikes blad 30. november

2017. Forslaget ble også kunngjort på internett og i sosiale medier.

Planprogrammet fastsetter rammene for arbeidet med kommunedelplanen, og danner grunn-

laget for prosessen frem til endelig vedtak i kommunestyret. Programmet redegjør for

hensikten med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Det legges i

planprogrammet også frem en oversikt over sentrale utfordringer og tema det er viktig å rette

oppmerksomheten mot i planperioden.

25/18 – Pedagognorm I barnehagen og norm for lærertetthet I grunnskolen

Innføringen av norm for lærertetthet vil medføre økt lærertetthet i Lørenskog, og de fleste

skolene vil få økt lærertetthet som følge av normen. Enkelte skoler vil imidlertid få en tilnærmet

uendret bemanning når en gjør en beregning ut fra forventet elevtall skoleåret 2018/2019.

Kommunestyret vedtok at oppvekst- og utdanningssektoren skal tilføres økonomiske ressurser

for gjennomføring av norm for lærertetthet i grunnskolen.



36/18 – Program for folkehelsearbeid I kommunen – deltakelse I programmet

Lørenskog kommune ønsker å delta i det statlige folkehelseprogrammet "Program for

folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027" og søker fylkeskommunen om støtte til

tiltaksutvikling når tilskuddsordningen blir utlyst.

42/18 Helhetsplan for Lørenskog stasjonsområde- parallelloppdrag

Kommunestyret gir sin tilslutning til gjennomføring av et parallelloppdrag som del av plan-

prosessen for Lørenskog stasjonsområde, og ba om at det i planarbeidet også legges til rette

for en sammenhengende grøntstruktur mellom Hanaborgåsen, Langvannet og Ellingsrudelva.

Lørenskog kommune skal i planen jobbe aktivt for å finne muligheter for å etablere kollektiv-

stopp på E-6 og gangveier til og fra Lørenskog stasjon.

45/18 – Folkehelseoversikt for Lørenskog kommune 2018

Kommunestyret vedtok at dokumentet "Folkehelseoversikt 2018" legges til grunn for folke-

helsearbeidet i Lørenskog, og ba administrasjonen undersøke metoder som gir høyere svar-

prosent ved neste lokale spørreundersøkelse og dermed bedre grunnlagsmateriale for folke-

helsearbeidet i Lørenskog kommune.

I tillegg ble følgende oversendt administrasjonen: Kommunestyret minner om sin kommentar

ved forrige behandling av planen, og mener at folkehelse hos mennesker med nedsatt

funksjonsevne må det jobbes mer med i det videre arbeidet.

90/18 – Trafikksikkerhetsplan 2018 og 2019

Kommunestyret ba om at man ser på mulighetene for å sette opp et rekkverk langs gangveien

ned fra Vallerudveien/bussholdeplass i retning mot Lillestrøm.

Administrasjonen ble også bedt om å se på trafikksikringstiltak ved krysset Asbjørnsens vei/

Gamleveien.

96/18 Lørenskog kirkegård og gravlund

Utvidelse av Lørenskog kirkegård og gravlund ble vedtatt gjennomført innenfor en

investeringsramme på 153 mill. kr

129/18 Kvalitet I barneverntjenesten- strategisk plan 1920-22

"Kvalitet i barneverntjenesten - strategisk plan 2019-2022" ble vedtatt som førende for plan-perioden.

Kommunestyret ba om at en undersøkelse gjennomføres i løpet av 2019 og at OU-utvalget får resultatene i en sak før den strategiske planen for kvalitet i barnevernet skal ha sin første rullering.

128/18 – Kostholdsplan for barnehage, SFO og skole

Kommunestyret ba om en sak som belyser mulighetene for å etablere et sentralt kjøkken i

Lørenskog, et kjøkken som kan levere god, sunn og næringsrik mat til barnehager og SFO.

Den enkelte barnehage kan selv bestemme hvilken dag de ønsker å få levert middagen -

enten det er en eller flere dager i uken. Maten må leveres på døra til barnehagen eller SFO.



131/18 – Nytt hovedkontor for NRBR

Kommunestyret vedtok at ut fra nye forutsetninger nevnt i saken, finner ikke Lørenskog

kommune gode argumenter for at NRBRs hovedkontor flyttes fra Lørenskog. Lørenskog

kommune ber styret i NRBR om at det arbeides videre ut fra forutsetningen om at NRBRs

hovedkontor og brannstasjon fortsatt skal være lokalisert i Lørenskog.

137/18 – Økonomiplan 2019-2022

Kommunestyret vedtok økonomiplan for 2019-2022.

Saker og møter avholdt i utvalg og råd i 2018

Utvalg: Antall møter: Antall saker:

Kommunestyret 9 152

Formannskapet 19 90

Oppvekst- og utdanningsutvalget 8 68

Klima- økologi og samferdselsutvalget 9 78

Kultur, idrett- og frivillighetsutvalget 9 73

Helse- og omsorgsutvalget 8 55

Teknisk utvalg 9 90

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10 87

Eldrerådet 9 53

Enkeltvedtak og klagesaksbehandling

Enkeltvedtak Klager Underinstansen – klage tatt

til følge/nye vedtak

Klageinstansen - klage tatt

til følge/nye vedtak

2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018

Stabsavdelingene 65 52 34 1 0 0

Nav Lørenskog 5 862 5 949 7 548 38 91 124 13 48 48 4 2 4

Kultur 250 239 221 1 1 0

Helse- og omsorg 4 346 3 944 3 693 25 18 23 9 8 6 5 2 2

Oppvekst- og

utdanning 12 036 12 355 13 479 60 45 38 9 9 10 4 3 3

Teknisk 1 704 2 048 2 415 90 92 150 22 16 39 3 3 11

Totalt 24 263 24 587 27 390 215 247 335 53 81 103 16 10 20

Samtlige enkeltvedtak som fattes i kommunen skal registreres. Totalt ble det fattet 27 390

enkeltvedtak i 2018. Dette er en økningen på 2 803 vedtak fra 2017. Nav Lørenskog, opp-

vekst- og utdanningssektoren, og teknisk sektor har alle fattet flere vedtak i 2018 enn i 2017,

mens stabsavdelingene, kultursektoren og helse- og omsorgssektoren har hatt en nedgang i

antall vedtak.

Enkeltvedtak fattet av henholdsvis oppvekst- og utdanningssektoren, Nav Lørenskog, og

helse- og omsorgssektoren utgjør til sammen 90 % av alle enkeltvedtak som er fattet i 2018.

Størst prosentvis endring i antall enkeltvedtak fra 2017 til 2018 har stabsavdelingene, Nav

Lørenskog og teknisk sektor. For stabsavdelingene skyldes reduksjonen (35 %) at man i 2018

mottok vesentlig færre søknader om skjenkebevilling for enkeltanledninger enn i 2017. Nav



Lørenskog har i 2018 hatt en merkbar økning av antall brukere. Dette sammenholdt med en

lovendring og kortere vedtaksperioder har medført flere vedtak enn tidligere (økning på 27 %).

Økningen i antall vedtak i teknisk sektor (18 %) kan i hovedsak forklares med under-

rapportering av antall vedtak fra kommunalteknikk tidligere år.

I 2018 ble det mottatt 335 klager. Dette utgjør 1,2 % av alle enkeltvedtak som er fattet. De

fleste klager gjelder vedtak fattet av teknisk sektor og Nav Lørenskog. Prosentvis utgjør

klagene på disse to områdene henholdsvis 6,2 % og 1,6 % av vedtakene.

Av alle vedtak som er påklaget i 2018 er 36,7 % tatt til følge eller omgjort. Underinstansen har

selv tatt til følge/omgjort 83,7 % av disse sakene, mens 16,3 % av er tatt til følge/omgjort av

klageinstansen.

Mindretallsanke

De politiske reglementer for kommunens hovedutvalg og formannskapet inneholder en regel

om mindretallsanke. En mindretallsanke innebærer at tre eller flere medlemmer av hoved-

utvalget eller formannskapet sammen kan bringe avgjørelse truffet av henholdsvis hoved-

utvalget eller formannskapet inn for kommunestyret til endelig avgjørelse. Mindretallsanke må

kreves i møtet hvor vedtaket blir fattet.

Det har i 2018 vært framsatt krav om mindretallsanke i en sak. Dette gjaldt formannskapets

førstegangsbehandling av detaljreguleringsplan for Rolvsrud idrettspark. Mindretallsanken

medførte, ved behandling i kommunestyret, ingen endring av vedtaket fra formannskapet.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 kan tre eller flere av kommunestyrets medlemmer bringe en av-

gjørelse fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for fylkesmannen

(delegert fra departementet) for kontroll av avgjørelsens lovlighet.

Det er ikke framsatt krav om lovlighetskontroll i 2018.



Folkehelse

Folkehelse er samfunnets, i dette tilfellet kommunens, innsats for å påvirke faktorer som

direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk

sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere

fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og alle sektorer har ansvar for å bidra til god folkehelse. I

sektorene gjennomføres det flere ulike tiltak for å bedre og opprettholde god folkehelse.

• Helsefremmende og forebyggende tjenester gjennomførte prosjektet "Livsstilsendring for

familier - bedre helse for barn og unge" med tverrfaglig deltakelse fra helsestasjons- og

skolehelsetjenesten, forebyggende psykisk helsetjeneste og fysioterapi- og ergoterapi-

tjenestene med Frisklivssentralen. Målgruppen for prosjektet har vært familier hvor barna

sliter med eller står i fare for å utvikle overvekt /fedme. Det er også et mål at foreldre skal få

økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet og økt kunnskap om vaner, samt gode verktøy

for gjennomføring av vaneendringer.

• Med tilskudd fra folkehelsemidler gjennomførte fysioterapitjenesten for barn og unge prosjektet "stressmestring for ungdom".

• Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for voksne, i samarbeid med frisklivssentralen og

frivillighetskoordinator, videreførte tiltaket trim for eldre. Tiltaket er svært populært.

• Eldreprosjektet er et korttidstilbud, hvor det tilbys i gjennomsnitt 6-8 samtaler med psykolog

for eldre og/eller deres pårørende som rapporterer om milde til moderate psykiske vansker.

• Trygghetstjeneste (forebyggende hjemmebesøk) er etablert for innbyggere over 75 år uten

helse- og omsorgstjenester. 228 innbyggere fikk tilbud om trygghetstjeneste i 2018.

• Folkehelseperspektivet har vært en sentral føring ved utarbeiding av plan for grønn

mobilitet. Lørenskog kommune, hvor transporten i stor grad er bilbasert, vil ha innbyggerne

med på laget for å kutte klimagassutslipp. 72 % av arbeidsreisene i Lørenskog gjøres med

bil, og 40 % av bilturene i kommunen er på vel 1 km, så endrede vaner kan bidra positivt til

bedret folkehelse.

• En kostholdsplan for barnehage, SFO og skole ble vedtatt i november 2018. Målet er

sunnere mat og bedre kosthold. Tiltaket er under iverksetting.

• Park, idrett og friluftsliv har et høyt fokus på at innbyggerne skal bli møtt av velstelte grønt-

områder og for å oppnå dette har det blitt brukt mer ressurser til søppelplukking i 2018 enn

tidligere.

• Et nærmiljøtiltak fra Skårersletta 70 opp til Skårer Gård ble opprettet høsten 2018, med

turvei og sti, samt utplassering av benker og styrketreningsapparater.

• Det ble åpnet et nytt nærmiljøanlegg ved Sørlihavna i juni, med ferdigstillelsen av pump-

track-løypen og lysanlegg på sykkelanlegget.



Markeringer/åpninger i 2018

Årets nyvinning - Forebyggende psykisk helsetjeneste – april

Forebyggende psykisk helsetjeneste fikk prisen – Årets nyvinning – for sitt lavterskeltilbud med

gratis psykisk helsetilbud til kommunens innbyggere. Det er Psykologiforbundet som hvert år

deler ut en pris til en enkeltperson, gruppe, organisasjon eller institusjon som har utviklet eller

tatt i bruk psykologisk kunnskap på en ny og lovende måte.

Samlokaliserte boliger – Hagasvingen 15 – september

Nyoppført bygg med boliger som yter heldøgns tjenester til voksne mennesker med ulike

forutsetninger for mestring av egen livssituasjon.

Rasta barnehage nye avdelinger - november

To nye avdelinger på Rasta barnehage. Barnehagen består nå av syv avdelinger: fire

storbarnsavdelinger og tre småbarnsavdelinger. Etter utvidelsen har barnehagen plass til 111

barn.

Bil- og fotgjengerundergang, Ødegården – november

Åpning av bil- og fotgjengerundergangen som knytter Marcus Thranes vei sammen med

Ødegårds vei og Haneborgveien.

Fjellhamar barnehage – desember

Offisiell åpning av avdelingene Jordbær og Tyttebær. Fjellhamar barnehage har etter

utvidelsen fem avdelinger med plass til 75 barn.

Fjellhamar gård barnehage – desember

Offisiell åpning av Fjellhamar gård barnehage. Barnehagen holder til i nyrenoverte Fjellhamar

gård. Barnehagen består av tre avdelinger og har plass til 49 barn i alderen 1 – 6 år.



3 Befolkningsutvikling

I 2018 økte befolkningen i Lørenskog kommune med 1 436 innbyggere til 40 106 innbyggere.

Dette tilsvarer en vekst på 3,7 %. Det er 1,7 % -poeng høyere enn de 2 % som ble lagt til

grunn i kommuneplanen. Oslo hadde en vekst på 1,1 %, mens Rælingen og Skedsmo hadde

en befolkningsvekst på henholdsvis 1,6 og 2,7 %.

Veksten på 1 436 innbyggere er uttrykk for netto vekst. Mer detaljert fremkommer endringen i

befolkningen slik:

• Fødte 428

• Døde 249

• Innflyttinger 4 235

• Utflyttinger 2 979

Siden 2000 har årlig gjennomsnittlig vekst i Lørenskog kommune vært 1,8 %.

Alderssammensetning og befolkningsutvikling

I alt 0 1-5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80-89 90+

2000 29 505 402 2 088 2 895 998 1 373 9 137 6 736 3 216 2 096 503 61

2018 38 670 432 2 267 3 448 1 471 1 940 9 967 8 712 5 166 4 025 1 050 192

2019 40 106 448 2 415 3 523 1 492 1 983 10 566 8 853 5 393 4 117 1 110 206

2018: Per 31. desember 2017

2019: Per 31. desember 2018

Prosentuell endring i ulike aldersgrupper fra 31.12.2017 til 31.12.2018

Det er særlig stor prosentuell økning blant barna i aldersgruppen 1 til 5 år og de eldste. Dette

er både uttrykk for den generelle demografiske utvikling og flyttemønsteret i Lørenskog.

I årsbudsjett for 2018 la kommunen til grunn en vekst på 2,9 %. Avviket på 0,8 % -poeng har

en klar sammenheng med flere ferdigstilte boliger enn forutsatt.

3,7 %

6,5 %

2,2 %

1,4 %

2,2 %

6,0 %

1,6 %

4,4 %

2,3 %

5,7 %

7,3 %

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

8%

0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-54 år 55-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år+



Prosentuell endring i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2019

Fra 2000 er antall innbyggere økt med 10 601 innbyggere. Befolkningssammensetningen

endres betydelig og den eldste delen av befolkningen blir relativt større. Antall barn under 6 år

har bare økt med 15 prosent fra år 2000.

Boligbygging

Nye boenheter per år

Type boliger 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Eneboliger og tomannsboliger 14 33 39 26 44 51 26 43 26

Rekkehus, kjedehus og andre

småhus 4 0 0 0 30 2 152 15 128

Store boligbygg 76 40 111 229 153 548 289 479 722

Annet 0 0 0 1 0 0 0 7 12

Totalt 94 73 150 256 227 601 467 544 888

Det ble i 2018 tatt i bruk 888 nye boliger. Av disse var 26 eneboliger, 128 boliger i småhus, 722

boliger i større boligbygg og 12 i bo- og servicesenter. Ved inngangen til 2019 er 1 075 nye

boliger under bygging. I tillegg er det gitt rammetillatelser til ytterligere 1 034 boliger.

Nybygde boliger de siste 10 år fordeler seg med ca. 18,5 % eneboliger/småhus og ca. 81,5 %

blokkleiligheter. Dagens boligmasse (16 365 boenheter) består av 31 % eneboliger, 28 % små-

hus og 40 % blokkleiligheter. 2/3 av husholdningene består av en eller to personer.

11,4 % 15,7 % 21,7 %

49,5 % 44,4 %

15,6 %31,4 %

67,7 %

96,4 %

120,7 %

237,7 %

0%

50%

100%

150%

200%

250%

0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-54 år 55-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år+



4 Kommunens organisasjon og personell

Kommunens ansatte

Det er 2 436 ansatte fordelt på 2 027 årsverk i Lørenskog kommune ved utgangen av 2018.

Det er 90 flere årsverk enn for et år siden.

Fast ansatte og årsverk per 31. desember 2018

Antall ansatte pr 31 desember 2016 2017 2018

Menn 499 522 544

Kvinner 1 789 1 847 1 892

Antall årsverk per 31 desember

Menn 412 428 462

Kvinner 1 473 1 509 1 565

Aldersfordeling på kommunens ansatte

56

173

205219

260

308

243

214

183

27 411 51 57 6383 79 75

58 50 15 2

67

224

262282

343

387

318

272

233

42

6

0

100

200

300

400

500

18-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-70 Over 70

Kvinne Mann Totalt



Antall fast ansatte og årsverk - fordelt per sektor

Antall ansatte Årsverk faste ansatte

Årsverk vikarer i faste

stillingsprosent

2017 2018 2017 2018 2017 2018

Oppvekst og utdanning 1 129 1 166 980 1 014 105 120

Helse og omsorg 820 838 590 627 48 39

Kultur 84 88 52 57 3 3

Teknisk 206 200 186 186 7 10

Økonomiavdelingen 28 30 27 30 1 -

Organisasjonsavdelingen 29 32 31 35 1 -

Teknologiavdelingen 33 37 32 36 1 1

Rådmannen* 2 2 2 2 1

Nav 33 36 31 34 9 5

Strategi og samfunnsutvikling 5 7 5 7 -

I alt 2 369 2 436 1 937 2 027 174 178

*SNR-koordinator

Likestilling

Lørenskog kommune arbeider for at det ikke skal foregå diskriminering av noe slag i

kommunen - heller ikke på grunn av kjønn.

Helse- og omsorgssektoren og oppvekst- og utdanningssektoren er de mest kvinnedominerte

sektorene i Lørenskog kommune, mens teknisk sektor og kultursektoren er mest

mannsdominert.

Av de fast ansatte er 78 % kvinner og 22 % menn. Dette er det samme kjønnsfordelingen som

i 2017. Blant mellomledere er kvinneandelen 75 % og det er størst kvinneandel i

organisasjonsavdelingen, oppvekst- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren.

Kjønnsfordeling – ansatte


Oppvekst og utdanning 1 166 17 % 83 %


Kultur 88 43 % 57 %

Teknisk 200 59 % 42 %




Rådmannen 2 100 % 0 %

NAV 36 22 % 78 %

Strategi og samfunn 7 29 % 71 %

I alt 2 436 22 % 78 %

Mangfold

Lørenskog kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal speile sammensetningen

av kommunens befolkning når det gjelder alder og etnisitet. Ved utlysning av stillinger går det



frem at Lørenskog kommune ønsker å ha mangfold på arbeidsplassene som speiler

befolkningen og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.

Kjønnsfordeling - mellomledere

Menn Kvinner

Oppvekst og utdanning 13 % 87 %

Helse og omsorg 23 % 77 %

Kultur 33 % 67 %

Teknisk 35 % 67 %

Økonomiavdelingen 67 % 33 %

Organisasjonsavdelingen 0 % 100 %

Teknologiavdelingen 40 % 60 %

NAV 50 % 50 %

Strategi og samfunnsutvikling 33 % 67 %

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

I forbindelse med nybygg og vedlikeholdstiltak i kommunen blir det generelt tatt hensyn til

universal utforming.

Gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er det blant annet fokus på å gi mulighet for

praksis og arbeidstrening for grupper som lett faller utenfor. Et av tiltakene i IA-handlings-

planen er en traineeordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet for ordningen er å

gi kvalifiserte personer reell arbeidserfaring og dermed mulighet for fast arbeid. I 2018 har 3

traineer med nedsatt funksjonsevne vært ansatt i kommunen.

Seniorpolitikk

Lørenskog kommune har en seniorordning som innebærer at ansatte i minst 90 % stilling kan

få 10 % reduksjon i arbeidstid fra 62-64 år og inntil 20 % fra 65-67 år. Seniorordningen ble

endret i 2013. Det var 85 personer som hadde tilretteleggingsordning per 31.12.2018, mot 94

året før.

Seniorer i arbeid og på AFP

Per 31.12.18 var 169 av 192 personer mellom 62 år og 67 år i jobb (72 %). 55 mottar hel AFP.

Det var 22 personer over 67 år som fortsatt var i jobb mot 21 året før.

Lønnsutvikling

Lørenskog kommune har gjennom flere års lokale forhandlinger etablert en lokal stillings-

oversikt som tidligere har gitt kommunen et lønnsmessig konkurransefortrinn. Et kommunalt

lønnsnivå som ligger betydelig over KS laveste utregnede årslønn har hatt som målsetting å

gjøre Lørenskog kommune mer attraktiv som arbeidsgiver, særlig på områder hvor kommunen

opplever å ha utfordringer med å beholde og rekruttere kompetent personell.

Omkringliggende kommuner har nå gjort samme tiltak, og Lørenskog kommune har ikke lenger

samme lønnsmessige konkurransefortrinn som tidligere.



I lokale lønnsforhandlinger i 2018 ble følgende prioriteringer lag til grunn: Ledere, herunder

virksomhetsledere som er vanskelig å rekruttere, medarbeidere i nøkkelstillinger og utilsiktede

skjevheter.

Deltid

Det er 36 % av de fast ansatte i kommunen som jobber deltid. Dette er den samme deltids-

prosent som i fjor, og lavere enn landsgjennomsnittet som viser at 48 % arbeider deltid. Av

kvinnene er det 38 % som jobber deltid. Dette er som i fjor, mens andelen menn i deltid er på

30 %.

I helse- og omsorgssektoren er 52,2 % deltidsansatte. Dette er en økning på 1,2 %-poeng fra i

fjor. På landsbasis arbeidet 65 % av ansatte i helse og omsorg deltid. Helse- og omsorgs-

sektoren og kultursektoren hadde i 2018 den høyeste andelen deltidsarbeidere hvor 52 %

hadde deltidsstilling.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

2016 2017 2018

Alle 82,4 % 81,8 % 83,2 %

Kvinner 82,3 % 81,7 % 82,7 %

Menn 82,6 % 82,0 % 84,9 %

Overtid

Andelen som arbeidet overtid i 2018 var 52 % blant menn og 51 % blant kvinner. Det er en

økning på henholdsvis 3 % -poeng og 5 % -poeng fra 2017.

Fravær

Uttak av permisjon

Alle Kvinner Menn

2017 2018 2017 2018 2017 2018

Sykefravær 7,4 % 7,4 % 8,4 % 8,0 % 5,1 % 4,9 %

Foreldrepermisjon 2,8 % 2,4 % 3,4 % 2,9 % 0,7 % 0,9 %

Barns sykdom 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,3 % 0,3 %

Fravær etter type og varighet

Sykefraværet i kommunen var 7,4 % som i 2018, likt med 2017. Sykmeldte følges tett opp av

arbeidsgiver i tråd med IA-avtalen, og det arbeides aktivt med helse- og nærværsprosjekter og

tiltak som en del av kommunens HMS-arbeid.

Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten, NAV lokalt og NAV arbeidslivssenter fungerer godt.

Det er behov for fortsatt fokus på nærværsarbeid, spesielt på arbeidsplasser med vedvarende

høyt sykefravær.

Uttak av foreldrepermisjoner er høyere blant kvinner enn blant menn. For fravær på grunn av

syke barn er det lite kjønnsforskjeller.



Sykefravær per sektor

Sektor 2016 2017 2018

Oppvekst- og utdanning 7,5 % 7,5 % 7,3 %

Helse - og omsorg 8,8 % 7,8 % 8,0 %

Kultur 8,3 % 6,6 % 5,6 %

Teknisk 8,4 % 6,6 % 7,4 %

Økonomiavdelingen 4,5 % 5,2 % 6,5 %

Organisasjonsavdelingen 3,8 % 5,3 % 3,5 %

Teknologiavdelingen 7,2 % 7,5 % 7,6 %

Nav kommunal 7,1 % 7,1 % 7,3 %

Strategi og samfunnsutvikling - 0,9 % 5,1 %

Totalt 7,9 % 7,4 % 7,4 %

Helse, miljø og sikkerhet

Arbeidsmiljøprisen ble ikke delt ut i 2018. Arbeidsmiljøutvalget støttet rådmannens forslag om

å erstatte denne med et arrangement for alle ansatte som skulle fremme godt arbeidsmiljø. Fra

tillitsmannsapparatet kom det i tillegg forslag om å avholde ansattes dag. Alle medarbeidere

ble invitert til Ansattes dag som ble avholdt i desember i Kjennhallen. Dora Thorhallsdottir holdt

et inspirerende foredrag, "Enda kaldere" holdt konsert og kvalitetsprisen ble delt ut. Tilbake-

meldingen etter arrangementet er positive.

Lørenskog kommune har avtale om bedriftshelsetjeneste med Synergi Helse. Det er gjennom-

ført en rekke helsefremmende tiltak i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og de bidrar til at

kommunen kan nå sine mål om å være en arbeidsplass med inkluderende og godt arbeids-

miljø.

Internkontrollverktøyet Compilo benyttes for HMS-avvik og bidrar til mer enhetlig registrering

og oppfølging av HMS-avvik, og flere muligheter til statistikk som grunnlag for systematisk

forbedring. Videre har flere benyttet seg av muligheten til å gjennomføre risikovurdering i

systemet som et viktig grunnlag for forebyggende HMS-tiltak.

Det er gjennomført HMS-opplæring for ledere og verneombud i 2018.

Etikk og verdier

Lørenskog kommune har definert 4 konkrete mål for etikkarbeidet:

1. Ansatte tenker klart rundt moralske spørsmål og hvordan disse kan håndteres i praksis

2. Lørenskog kommune har handlekraftige ansatte som løser problemene

3. Organisasjonskulturen er utviklet slik at etiske holdninger og verdier blir godt ivaretatt

4. De etiske verdiene vi ønsker skal prege tjenestene til kommunen er styrket

Som et verktøy for ledere og ansatte har Lørenskog kommune en etikkportal, som er en ide-

bank med gode verktøy som kan benyttes i etikkarbeidet ute i virksomhetene. I etikkportalen

legges det ut flere dilemma gjennom året. Hvert dilemma er en praksisnær etisk problemstilling

som det kan reflekteres rundt på arbeidsplassene. I portalen ligger også kommunens verdier

og etiske retningslinjer, og flere lenker til både felles og sektorspesifikke ressurser. Etisk

refleksjon skal gjennomføres jevnlig på alle arbeidsplasser.



Lørenskog kommunes etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret og det er formulert tre

verdier som skal bidra til å beskrive, profilere og prege organisasjonen:

Åpen:

Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse.

Vi er romslige og gir plass for forskjellighet.

Troverdig:

Vi holder det vi lover

Vi behandler alle profesjonelt.

Vi gir presis og objektiv informasjon.

Engasjert:

Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell.

Vi er fleksible og forandringsvillige, og setter pris på nye ideer og initiativ.

Verdiene er blant annet synliggjort gjennom lederplattformen, i alle Lørenskog kommunes

stillingsutlysninger, samt er en del av opplæringsprogrammet for nyansatte.

Internkontroll

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges,

organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte krav. I Lørenskog kommune

benyttes internkontrollverktøyet Compilo. Det ivaretar kommunens behov for dokumentasjon

og behandling av rutiner, registrering og behandling av avvik, gjennomføring av risikoanalyser,

samt holder oversikt over planlagte aktiviteter i årshjul.

Opplæring og lederutvikling

I Lørenskog kommune er opplæring et lederansvar. Dette innebærer at lederne kartlegger

behov for kompetanseutvikling, utarbeider opplæringsplaner, gjennomfører tiltak og legger til

rette for at ny kompetanse tas i bruk i organisasjonen.

Hvert år settes det av midler til opplæring i stabsavdelingenes budsjett. Disse midlene har i

2018 vært brukt til å gjennomføre et variert utvalg av opplæring. Det har vært gjennomført blant

annet introduksjonsdag for nytilsatte, seniorkurs, HMS-kurs, opplæring i rekrutteringsverktøyet

WebCruiter og kurs i Risiko- og sårbarhetsanalyser. I tillegg til opplæringstiltakene som

igangsettes fra sentralt hold, har sektorene prioritert opplæring innenfor egne

satsningsområder.

Talentutviklingsprogrammet "Lederteft" ble videreført i 2018. Formålet med Lederteft er å gi

kjennskap til og forståelse for lederrollen, innføring i forventninger, krav og utfordringer som

møter ledere, samt motivere til å søke lederstillinger i Lørenskog kommune. Deltakerne på

programmet er ansatte som ikke er ledere i dag, men som er nysgjerrige på lederrollen og har

motivasjon for å bli leder i fremtiden. Lederteft består av fire hospiteringsperioder, hvor

deltakerne er knyttet til hver sin veileder. Veilederne er dyktige ledere i kommunen som både

kan være gode rollemodeller og en god støtte gjennom programmet. I tillegg til hospitering hos

veileder gjennomføres det samlinger og erfaringsutvekslinger hvor deltakerne får faglig påfyll

om blant annet økonomistyring og personalstyring samt muligheten til å reflektere rundt

lederrollen generelt.



Lørenskog kommune har i 2018 fortsatt sin satsning på lederutvikling. Teamutviklings-

programmet i regi av eksterne aktører ble videreført i de ledergruppene på virksomhetsnivå

som gjensto. De siste 3 årene har ca. 50 ledergrupper vært gjennom dette programmet. Målet

har vært å styrke lederteamenes interne prosesser og fremme effektivitet, gi lederne økt innsikt

i egen lederrolle samt fremme helhetstenkning for organisasjonen Lørenskog kommune.

Temaets helhetstenkning og samhandling på tvers har også vært gjenstand for diskusjon på

rådmannens ledersamlinger i 2018.

Rådmannens ledersamling er en arena hvor alle ledere med personalansvar i Lørenskog

kommune inviteres til å delta. Ledersamlingene er basert på fire årlige samlinger hvor det

presenteres varierte, ledelsesrelaterte temaer til inspirasjon, diskusjon og refleksjon.

Formålet med samlingene er å skape en tettere dialog mellom lederne i kommunen, samt bidra

til faglig påfyll og utvikling av en tydeligere felles lederplattform i kommunen.

Medarbeiderundersøkelse

I 2018 var det tredje gangen medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, som er utviklet av KS i

samarbeid med professor Linda Lai ved BI, ble gjennomført. Undersøkelsen er forsknings-

basert og den måler faktorer som er viktige for å kunne oppnå gode resultater og som kan

påvirkes gjennom utviklingsarbeid. Det ble gjennomført kursing av ledere og verneombud for å

sikre en god gjennomføring.

Svarprosenten var på 68% og resultatene på overordnet nivå viste en høy tilfredshet med

arbeidsmiljøet.

Medarbeiderundersøkelsen er en viktig del av kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet på

den enkelte arbeidsplass, og det jobbes systematisk og godt med oppfølging av resultatene i

HMS-handlingsplaner.

Virkelig Mål Status

Oppgavemotivasjon 4,3 3,8

Mestringstro 4,4 3,8

Selvstendighet 4,3 3,8

Bruk av kompetanse 4,3 3,8

Mestringsorientert ledelse 4,0 3,8

Rolleklarhet 4,3 3,8

Relevant kompetanseutvikling 3,8 3,8

Fleksibilitetsvilje 4,5 3,8

Mestringsklima 4,2 3,8

Nytteorientert motivasjon 4,7 3,8



5 Strategi og samfunnsutvikling

Mål- og resultatoppnåelse

Kommunens visjon "Lørenskog – sunn, grønn og mangfoldig" ligger til grunn for alt plan-

arbeidet i Strategi og samfunnsutvikling. Avdelingen har hatt fokus på helhetsplaner i ønsket

prioritert rekkefølge.

I 2018 ble det utlyst et parallelloppdrag for Lørenskog stasjonsområde for å få en helhetlig

tilnærming til den videre utvikling i dette området. Arbeidet med å evaluere bidrag fra arkitekt-

kontorene og utforme en rapport ble igangsatt.

Lørenskog kommune har samarbeidet med de andre kommunene på Nedre Romerike om en

regional næringsstrategi "Næringsstrategi for Nedre Romerike". I 2018 ble arbeidet med en

lokal næringsplan og en analyse av det lokale næringslivet igangsatt.

Arbeidet med en plan for grønn mobilitet, miljøvennlige måter å reise på, ble startet opp. Dette

vil bli en digital plan som åpner nye muligheter for aktiv innbyggermedvirkning.

Lørenskog kommune har vært en aktiv pådriver for etablering av en baneløsning gjennom

Lørenskog. Kommunen har avgitt høringsuttalelse, i tillegg til uttalelse i samarbeid med øvrige

kommuner på Nedre Romerike, til konseptvalgutredning om kollektivtransport Nedre Romerike.

Høsten 2018 ble arbeidet med et for-prosjekt for T-baneløsning igangsatt, ledet av Ruter.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert

budsjett Regnskap Avvik

Lønnsutgifter 6 173 7 285 7 261 25

Øvrige driftsutgifter 6 539 6 714 6 290 424

Sum driftsutgifter 12 712 13 999 13 550 449

Inntekter 1 300 1 704 1 850 146

Nettoutgifter 11 412 12 295 11 701 595

Avsatt til senere bruk 0

Avdelingen har i 2018 et mindreforbruk på ca. 0,6 mill. kr. Dette skyldes at prosjektet "Nord for

Metro" ikke ble ferdigstilt høsten 2018 grunnet snø, og de tilførte prosjektmidlene er derfor

ennå ikke blitt benyttet. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2019.

Nøkkeltall

Nøkkeltall strategi og samfunnsutvikling 2018

Årsverk 5

Sykefravær i prosent 16,7 %

Viktige hendelser og vedtak

• I 2018 ble flere store planarbeider igangsatt; Temaplan for grønn mobilitet, næringsplan og

et parallelloppdrag for Lørenskog stasjonsområde. Alle planer skal behandles våren 2019.



• Det er arbeidet med innbyggerdialog og involvering, dels i tilknytning til overordnede

planer, og også gjennom innbyggerundersøkelse og rekruttering til innbyggerpanel.

• Lørenskog kommune har gjennomført et pilot-prosjekt knyttet opp mot måling av luftkvalitet

i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning.

• Kommunen har deltatt i prosjektet Autobus i samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm,

Borås kommune og forskningsinstituttet RISE for å utforske mulighetene for å ta i bruk

førerløse busser på egnede strekninger. Det er ambisjoner om å få finansiert et hoved-

prosjekt i samarbeid med svenske og danske partnere.



6 Teknologiavdelingen


Mål

• Lørenskog kommune skal aktivt jobbe med innovasjon og utvikling innen digitalisering og

skal tilby brukertilpassede, digitale løsninger til innbyggere, næringsliv og ansatte.

• Levere stabil drift av avdelingens ansvarsområder innen dokumentforvaltning/arkiv,

service/sentralbord og IKT.

Resultatoppnåelse

I 2018 har avdelingen levert stabile driftstjenester innen sine ansvarsområder, samt utviklings-

prosjekter innen mange fagområder.

Innen dokumentasjonsområdet går distribusjon av papirpost vesentlig ned. Det er innført digital

post, samt andre måter å kommunisere digitalt på. Digital post og digitalt arkiv ble innført for

NAV i 2018.

Det ble inngått samarbeid med Interkommunalt arkiv i Oppland og byggesaksarkivet ble flyttet

til Lillehammer høsten 2018 hvor det skal bevares og digitaliseres. Digital signering av avtaler

ble også etablert i 2018. Alle arbeidsavtaler signeres nå digitalt, som en av de første

fullelektroniske prosesser i kommunen.

Nytt sentralbord ble satt i drift i 2018 og telefonsystemene fases gradvis over på ny løsning.

Arbeidsprosessene rundt både brukerstøtte og endring på IKT-området ble utviklet videre

gjennom 2018, men det gjenstår fortsatt litt på implementering av disse. Arbeidet med ny IKT-

strategi ble også startet opp på slutten av 2018, og videreføres inn i 2019 med beslutning og

innføring.

Arbeidet med sikkerhet har fått mer oppmerksomhet i2018. Det er utdannet tre sikkerhets-

instruktører for informasjonssikkerhet (SIS) . Instruktørene skal legge til rette for oppfølging av

regler og rutiner for personvern og informasjonssikkerhet.

Kompetanseheving av digitale tjenester har vært en satsning og avdelingen lanserte "Tekno-

uka", en uke fylt med små kurs og kompetansehevingstiltak i 2018. Uka ble gjennomført både i

1. og 2. halvår og ble utvidet med “Teknodagen” andre halvår. Dette var et meget vellykket

tiltak og både Teknouka og -dagen vil bli videreført og utvidet framover.

Møterommene på rådhuset, inkludert formannskapssalen, fikk en betydelig teknologisk

oppgradering, og brukervennligheten og brukeropplevelsen ble da bedret betraktelig.

Formidling av budskap gjennom film er i økende grad tatt i bruk. I 2018 er det produsert flere

filmer, blant annet "Jobben min" som er en serie med korte filmer som skal vise ulike ansatte

og yrker i kommunen for både å vise fram mangfoldet av tjenester og yrker, samt vise

kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Innen sosiale medier er det fortsatt en økning i antall

følgere og engasjementet er økende. Nytt intranett ble lansert sommeren 2018.



Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 28 305 28 651 25 947 2 704

Øvrige driftsutgifter 19 028 20 010 20 472 -462

Sum driftsutgifter 47 334 48 662 46 419 2 243

Inntekter -8 800 -8 800 -11 221 2 421

Nettoutgifter 38 534 39 862 35 198 4 664

Avsatt til senere bruk

Teknologiavdelingen har et mindreforbruk på 4,6 mill.kr. Dette skyldes i hovedsak mindre-

forbruk på lønn som følge av vakanser og sykemeldinger.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte 32 33 36

Årsverk fast ansatte 30,6 32,4 35,6

Antall deltidsstillinger 2 2 2

Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 6,3 6,1 5,5

Årsverk faste vikarer* 2 1 1

Sykefravær i prosent 7,2 7,5 7,6

Antall registrerte saker i Websak 8 096 6 600 7 666

Antall registrerte journalposter i Websak 56 000 61 400 76 292

Antall sendte digital post (via SvarUT) - 9 200 45 670

Antall sendte avtaler på digital signering - - 952

Antall innsendte digitale skjema 5 538

Antall registrerte besøkende på rådhuset 4 200 4 192 4 196

Antall saker i Brukerstøttesystemet (oppstart 1.jun 2016) 2 500 7 187 8 097

Antall endringssaker (oppstart 1. januar 2017) - 49 86

Antall følgere på kommunes offisielle Facebookside 13 083 14 179 15 117

Antall besøk på kommunens nettsider 172 761 185 844 198 128

* Engasjement


• Avtale om velferdsteknologi signert med Atea

• Avtale for 2-veis kommunikasjon i barnehage signert

• Friskus er implementert som løsning for frivillige

• Min Side er etablert for innbyggere

• Oppstart pilot med direkte publisering av byggesaker på nett

• Oppstart pilot med trådløst innbyggernettverk rundt skateparken på Kjenn

• Lansering av ny portal for samhandling og prosjektmetodeverk

• Ny kommunikasjonssjef ble ansatt.



7 Organisasjonsavdelingen

Mål

Levere god internservice og videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsplass.

Dette gjør avdelingen ved å:

• Utforme felles policy og strategier innen avdelingens fagområder

• Jobbe med utvikling og kompetanseheving

• Være gode rådgivere og diskusjonspartnere

• Sikre gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår

• Sørge for rett lønn til rett tid

• Sikre likebehandling og bidra til etterlevelse av regelverk

• Tilrettelegge for effektive arbeidsprosesser

Resultatoppnåelse

Organisasjonsavdelingen har siden 2017 ledet et prosjekt med å revidere kommunens

styringssystem for informasjonssikkerhet og forberede kommunen på nytt regelverk (GDPR)

som ble innført våren 2018. Arbeidet med overordnede styrende dokumenter og rutiner er

ferdigstilt i 2018 og implementeringen i organisasjonen startet opp.

I 2018 ble ekstra midler benyttet til økt kontroll og oppfølging av at kommunens leverandører,

at de har lovlige og gode lønns- og arbeidsvilkår. Kontrollene avdekket mindre avvik som

følges opp av innkjøpsseksjonen sammen med aktuelle enheter.

Ny e-handelsplattform er anskaffet og satt i drift i som et nytt tiltak i 2018. Entreprisejurist har

vist seg vanskelig å rekruttere i 2018, og prosessen fortsetter i 2019. Arbeid med innovative

anskaffelsen av mobilitet (grønne tjenestereiser) pågår og ble fremhevet på Difi sin

anskaffelseskonferanse.

Kommunen er ikke klaget inn til Klageorgan for offentlige anskaffelser (KOFA) i noen saker i

2018.

Som en del av satsingen på innovasjon og utvikling, har fire ansatte i kommunen deltatt på

innovasjonsskolen ved Høyskolen Innlandet i 2018. Studiet inkluderer teori om innovasjon,

kreative teknikker og likemannslæring. Det legges vekt på erfaringer fra praktisk gjennomføring

og spredning av innovasjon. Samhandling og dialog med innbyggerne var et sentralt tema.

Lørenskog kommune har deltatt i et prosjektsamarbeid med Kommunenes Sentralforbund og

NAV. NED-prosjekt er rettet mot kommuner med høyt sykefravær, der målet er å gi drahjelp til

kommunens eget arbeid med å redusere sykefraværet. NED-prosjektet har bygget på parts-

samarbeid mellom leder, verneombud og tillitsvalgt. Det har vært gjennomført workshoper der

ca 300 medarbeidere har deltatt. NED-prosjektet har skapt gode diskusjoner og refleksjoner

om sykefravær og hva som påvirker dette på egen arbeidsplass. Medarbeiderne har blitt hørt

og fått påvirke hva det skal jobbes med lokalt for å få ned sykefraværet. Tilbakemeldingene på

prosjektet har vært gode.



Arbeidet med å digitalisere prosesser rundt lønn og fravær er videreført. Visma "meg selv"

selvbetjeningsmodul er gjort tilgjengelig for alle ansatte, noe som forenkler prosessen med

endring av personaldata. Prosess for arbeidsavtaler er helt digitalisert med innføring av e –

signering.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 27 955 28 622 29 439 -817


Sum driftsutgifter 38 978 40 965 41 228 -263

Inntekter 6 957 6 157 8 400 2 243

Nettoutgifter 32 021 34 808 32 828 1 980

Avsatt til senere bruk -

Organisasjonsavdelingen har et samlet mindreforbruk på om lag 2 mill. kr. Avviket skyldes

delvis mindreutgifter til kjøp av tjenester (blant annet konsulentbistand) og delvis merinntekter

av refusjoner.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte* 32 29 32

Årsverk fast ansatte** 32,5 30,8 35,1

Antall deltidsstillinger 3 3 3


Årsverk faste vikarer 0 1 0

Sykefravær i prosent 3,8 5,3 3,5

*Innbefatter 2 tillitsvalgte (hovedverneombud og hovedtillitsvalgt). **Innbefatter 6,55 årsverk tillitsvalgte.


• Kommunen overtok fra nyttår 2018 ansvaret for å gjennomføre borgerlige vigsler.

Lørenskog tilbyr vigsler i tråd med den lovpålagte plikten, dvs. i kommunens lokaler,

innenfor ordinær åpningstid, til kommunens egne innbyggere og enkelte andre kommunen

plikter å vie. Det var 55 vielser i 2018.



8 Økonomiavdelingen


Mål

• Kommunens budsjett og regnskap skal ha høy kvalitet og bidra til god økonomistyring og

effektiv bruk av ressurser.

• Kemnerkontoret skal ha effektiv innfordring og økt fokus på arbeidsgiverkontroll innen

arbeidsmarkedskriminalitet.

• Økonomiavdelingen skal ha effektive arbeidsprosesser og bruken av digitale løsninger skal

økes.

• Avdelingen skal ha høy kompetanse innenfor økonomiområdet og bidra til å styrke

økonomikompetansen i organisasjonen som helhet.

Resultatoppnåelse

I 2018 er arbeidet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan i Framsikt prioritert.

Framsikt er et nytt digitalt verktøy som benyttes til tallbudsjett, dokumentproduksjon og til

publisering av økonomiplan på internett. Det jobbes videre med å benytte dette digitale

verktøyet til den administrative og politiske økonomirapporteringen.

Kommunen har økt den elektroniske behandling av fakturaer fra 70 % i 2017 til ca. 75 % i 2018

og det er innført rutiner hvor elektronisk underlag effektiviserer faktureringsprosessen. I 2018

ble det også innført nye distribusjonsløsninger som gjør at fakturaer leveres i flere elektroniske

kanaler, avhengig av mottaker sine ønsker. Kommunen har også gjennomført en kampanje for

å øke bruken av avtalegiro/E-faktura. Dette resulterte i at denne andelen nå er på 82 % mot 70

% i 2017.

Arbeidet med gjennomgang av sosiale lån er ferdigstilt i 2018.

Økonomiavdelingen har i løpet av året gjennomført kurs for nye ledere i kommunen. Kursene

har vært innenfor fagområdene generell regnskapskompetanse, merverdiavgift og behandling

av inngående fakturaer. Dette for å gi mulighet for kunnskapsoppdatering på regnskaps-

området, samt å øke kompetansen.

Det særskilte skatteregnskap er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og

retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere § 3-1.

Innkrevingsarbeidet er gjennomført med en måloppnåelse på 93,8 % (mål er 93,2 %).

Arbeidsgiverkontroll er gjennomført med en måloppnåelse på 5,4 % av totalt antall

leverandører av lønns- og trekkoppgaver i Lørenskog kommune (mål er 5 %).

Det er avholdt informasjonsdag for arbeidsgivere i samarbeid med øvre Romerike, og

eiendomsskatt er lagt ut til offentlig ettersyn etter gjeldende regelverk.

I 2018 er det igangsatt tiltak for å øke digitaliseringen ytterligere ved kemnerkontoret, herunder

elektronisk utsendelse av brev i forbindelse med kommunal innfordring. Digitaliseringsarbeidet



videreføres i 2019. Kemnerkontoret har hatt fokus på utvikling av kompetanse i form av kurs,

konferanser og høyskolekurs.

Statlige myndigheter gir direktiver om mål, prioritering og arbeidsmetoder for inndriving av

skatt. Det har i 2018 vært en omfattede retaksering av objekter knyttet til eiendomsskatten.

Dette skyldes statlig vedtak om å avvikle eiendomsskatt på verker og bruk.

Det henvises for øvrig til kemnerkontorets årsrapport for 2018 vedrørende ytterligere

resultatoppnåelser.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 22 207 22 528 22 853 -325


Sum driftsutgifter 28 335 30 436 30 663 -227

Inntekter -5 488 -5 488 -7 307 1 819

Nettoutgifter 22 847 24 948 23 356 1 592

Avsatt til senere bruk

Økonomiavdelingen har et mindreforbruk på i underkant av 1,6 mill. kr. Av dette er 0,5 mill. kr

knyttet til vedtak om retaksering av verker og bruk, mens 0,2 mill. kr er knyttet til vedtak om

gjennomgang av merutgifter knyttet til prosjekt vedrørende kompensasjonsordning for

merverdiavgift. Øvrig avvik skyldes i hovedsak merinntekter fra selvkostområdet, syke-

pengerefusjoner og noe høyere gebyrinntekter enn budsjettert.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte 30,0 28,0 30,0


Antall deltidsstillinger 1,0 2,0 1,0

Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 3,3 % 7,1 % 3,3 %

Årsverk faste vikarer 1

Sykefravær i prosent 6 % 5,2 % 7,0 %


• Elektroniske løsninger er tatt i bruk i større grad.

• Årsbudsjett og økonomiplan er utarbeidet i Framsikt – et digitalt verktøy for budsjettering og

rapportering.

• Gjennomført taksering av næringsbygg



9 Oppvekst og utdanning


Mål

• Barn og ungdom skal ha en hverdag i barnehage og skole preget av læring, vennskap og

gode opplevelser.

• Med gode forutsetninger og motivasjon for livslang læring står ungdommen rustet til

erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse.

• Lørenskogs innbyggere skal finne et mangfoldig og engasjerende kultur- og fritidstilbud i

egen kommune, med opplevelser, utfordringer og aktiviteter.

• Lørenskog kommune skal være et inkluderende lokalsamfunn, med rikt kulturelt og etnisk

mangfold som inviterer til yrkes- og samfunnsdeltakelse.

• Lørenskog skal være en kommune som har en bevisst satsing for å motvirke økonomisk og

sosial marginalisering av minoritetsbefolkningen, herunder også barnefattigdom.

Resultatoppnåelse

Kommunen har tilbudt barnehageplass til alle barn med lovfestet rett i 2018. Det har vært stor

søknad til barnehageplasser etter fristen til hovedopptak grunnet stor tilflytting til kommunen.

Barnehagekapasiteten ble utvidet ved at Rasta og Fjellhamar barnehage ble utvidet med to

avdelinger. I tillegg ble Fjellhamar gård barnehage etablert med tre avdelinger. Dette utgjorde

totalt 104 barnehageplasser. Antall barn i private barnehager har økt med 18 plasser i 2018.

Alle kommunale og de fleste private barnehagene har forbedret arbeidet med tilvenning i

barnehagen og på overganger mellom barnehager eller avdelinger. I tillegg er overgangs-

rutinene fra barnehage til skole forbedret. Syv barnehager deltar i forskningsprosjektet "Trygg

før 3", som omhandler kvaliteten på tilbudet til de minste barna.

Alle elever på ungdomsskolene har tatt i bruk nettbrett i 2018. Det er høstet positive erfaringer

som har gitt et godt grunnlag når også alle barneskoleelever skal ta i bruk nettbrett i 2019.

"Alle lærer" er en hovedsatsning i Lørenskogskolen, og skal bidra til at flere elever får et godt

og tilpasset tilbud innenfor det ordinære skoletilbudet. Gode tiltak rettet mot alle elever skal

bidra til å redusere behovet for spesialundervisning, og sikre et godt og inkluderende tilbud.

Det jobbes med kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av læringsfellesskap.

Det er i 2018 arbeidet med forberedelser til fagfornyelsen av læreplanverket som trer i kraft

høsten 2020.

I samarbeid med teknologiavdelingen ble det etablert et prosjekt for å sikre bedre systemer for

sikker og god kommunikasjon internt på skolen, og mellom hjem og skole – "Flyt-prosjektet".

Romerike Revisjon gjennomførte revisjon av barneverntjenesten i 2017, og hadde merknader

om lovbrudd i saksbehandlingen grunnet fristoverskridelser. Barneverntjenesten har ikke greid

å lukke alle fristoverskridelsene i løpet av 2018. Det kan forventes at avviket lukkes i 2019.

Revisjonen påpekte også at det mottas få bekymringsmeldinger fra barnehagesektoren.

Barneverntjenesten deltar på alle barne- og ungdomsfaglige møter ved kommunens

barnehager og skoler. I tillegg gir barneverntjenesten tilbud om råd og veiledning uten at det er



åpnet sak. Det er igangsatt ulike tiltak for å bevisstgjøre og øke kompetansen hos barne-

hagens ansatte.

Alle førskolebarn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og særskilt tilrettelagt barnehage-

tilbud fikk disse ivaretatt. Pilotprosjektet "Et godt språkmiljø for flerspråklige barn" er gjennom-

ført i to pilotbarnehager. Pedagogisk psykologisk-tjeneste har styrket kompetansen for system-

rettet innsats til barnehager for barn med særlige behov.

Kommunen har, i samarbeid med fylkeskommunen, startet pilotprosjektet "Fagbrev på jobb".

Prosjektet gir 11 kvinner med lite skolebakgrunn og lave norskkunnskaper mulighet til å

gjennomføre et praktisk yrkesrettet løp i inntil 4 år som skal gi dem fagbrev i barne- og

ungdomsarbeiderfaget.

I løpet av 2018 deltok 78 personer i kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. Dette er

en markant nedgang fra det rekordhøye antallet i 2017 som var på hele 100 personer. Totalt

gikk 65 % av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 over til lønnet arbeid eller

ordinært utdanningsløp.

I kommunens store kvalifiseringsprogram av hjemmeværende innvandrerkvinner, "Kvinner i

Lørenskog", deltok 79 kvinner i kvalifiseringsløp i 2018. Av dem som ble avsluttet i 2018, gikk

85 % over til lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp. Definert måloppnåelse i utviklingsplan

er 70 %.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 760 643 776 926 783 194 -6 268

Øvrige driftsutgifter 252 848 249 734 270 375 -20 642

Sum driftsutgifter 993 521 1 026 660 1 053 569 -26 910

Inntekter 220 853 239 053 257 968 18 915

Nettoutgifter 772 668 787 607 795 601 -7 995

Avsatt til senere bruk 4 801

Oppvekst- og utdanningssektoren har i 2018 et merforbruk på 8 mill. kr. Hovedårsaken er flere

Lørenskog barn i private barnehager, både i Lørenskog og i nærkommunene. Merutgiften er

ca. 7 mill. kr.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble 2,2 mill. kr

lavere enn budsjettert ved Lørenskog voksenopplæring. Barnevernet har et merforbruk på 1,2

mill. kr grunnet ekstraordinære tiltakskostnader, samt høyere kostnader til saksbehandling.

De øvrige tjenestene, som grunnskole, PPK og flyktning, har mindreforbruk.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte 1 093 1 129 1 166

Årsverk fast ansatte 948 980 1 104



2016 2017 2018

Elever i barnetrinnet 3 256 3 345 3 368

Elever i ungdomstrinnet 1 375 1 410 1 428

Elever som mottar spesialundervisning 241 252 256

Barn i barnehage 2 025 2 148 2 260

Barn i SFO 1 239 1 256 1 226

Barnevern – meldinger 397 445 446

Barnevern – undersøkelsessaker 334 350 343

Barn som mottar hjelp gjennom året 321 326 360

Flyktninger – førstegangsbosatte 72 68 23

Flyktninger – familiegjenforeninger 5 18 6

Deltakere i introduksjonsprogrammet 88 100 78

Kostra

Barnehagedekning 1-5 år

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 94,8 % 93,5 % 92,9 % 92,0 %

Skedsmo 89,1 % 89,3 % 89,9 % 86,9 %

Ullensaker 95,1 % 95,1 % 94,7 % 92,2 %

Kostragruppe 13 91,5 % 92,0 % 92,1 % 92,2 %

Lørenskog kommune har den nest høyeste dekningsgraden i sammenlikningsgrunnlaget.

Hovedforklaringen er en høy andel barn fra andre kommuner ved de 5 barnehagene til

Akershus universitetssykehus. Alle med rett til barnehageplass har fått dette også i 2018.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. årstrinn - utvikling

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 16,5 16,4 15,9 14,9

Skedsmo 15,0 15,1 14,5 14,7

Ullensaker 16,0 16,2 14,9 14,3

Kostragruppe13 14,5 14,5 14,3 14,0

Høye tall indikerer lav lærertetthet

Tabellene ovenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse er høyere i Lørenskog enn i

sammenligningsgruppene på barnetrinnet. Differansen er størst på 5.-7. trinn. På

ungdomstrinnet er imidlertid gjennomsnittlig gruppestørrelse lavere i Lørenskog enn i

sammenligningsgruppene. Utviklingen gjennom de siste årene viser at gjennomsnittlig

gruppestørrelse er blitt gradvis lavere både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.



Gjennomsnittlige grunnskolepoeng

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 41,2 41,6 41,5 42,6

Skedsmo 41,3 41,9 42,3 42,6

Ullensaker 40,0 40,9 40,7 41,1

Kostragruppe 13 40,9 41,4 41,6 41,9

Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes karakterer i 10 fag. Når eleven har

både standpunktkarakter og eksamenskarakter, er fagkarakteren gjennomsnittet av disse

karakterene. Lørenskog kommunes resultat for 2018 er bedre enn de foregående år, de er på

linje med Skedsmo kommune og bedre enn Ullensaker kommune.

Andel elever som får spesialundervisning

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 5,6 % 5,4 % 5,3 % 5,5 %

Skedsmo 8,0 % 8,6 % 9,1 % 9,5 %

Ullensaker 6,6 % 6,3 % 6,8 % 7,5 %

Kostragruppe 13 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,5 %

Andelen elever som mottar spesialundervisning har vært nedadgående de siste årene, og ser

ut til å ha stabilisert seg etter at det har vært fokus på å tilrettelegge for bedre tilpasninger

innenfor det ordinære tilbudet til elevene. I både Skedsmo kommune og Ullensaker kommune

er det en økende andel elever med spesialundervisning.

Andel elever som opplever mobbing på skolen – 7. trinn

2016 2017 2018

Lørenskog 3,7 % 7,7 % 6,8 %

Skedsmo 6,9 % 9,5 % 6,7 %

Ullensaker 7,7 % 9,1 % 8,3 %

Kostragruppe 13 6,7 % 7,0 % 6,6 %

Tabellen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på

skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andel elever

på 7. trinn i Lørenskog som oppgir å bli mobbet på skolen er varierende mellom de ulike årene.

Tallene for 2018 viser at andelen i Lørenskog er omtrent på linje med Skedsmo kommune, og

lavere enn Ullensaker kommune.


• Det ble åpnet to nye avdelinger ved Rasta barnehage, to avdelinger ved Fjellhamar

barnehage og tre avdelinger ved nye Fjellhamar gård barnehage.

• Rasta skole utvidet sin kapasitet med fire klasserom og spesialrom fra 1. september 2018.

• Kommunestyret har vedtatt "Kvalitet i barneverntjenesten, strategisk plan 2019-2022" som

danner grunnlaget for videreutvikling av kommunens barneverntjenester.

• Kommunestyret har vedtatt en rullering av "Kvalitet i barnehage og skole – strategisk plan

2018-2026"

• Det er for første gang gjennomført heldøgnsdrift på barnevernvakten i 2018.



• Kurland skole markerte 40-årsjubileum, og det ble vedtatt et større rehabiliteringsprosjekt

ved skolen i løpet av 2018-19.

• I mai flyttet barneverntjenesten inn i nye lokaler i Solheimveien 112. Lokalene er tilpasset

med sikre soner og egne møteromseksjoner for å skape en trygg arbeidshverdag for

ansatte og ivaretagende rammer for barn og foreldre.



10 Helse og omsorg


Mål

• Helse- og omsorgsektoren i Lørenskog kommune skal bidra til at kommunens innbyggere

opplever trygghet, mestring, verdighet og kvalitet i tjenestene.

• Gjennom helse- og omsorgsplanen skal sektoren styre en større del av sektorens

ressurser fra kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende tjenester

som styrker innbyggernes livskvalitet, selvbestemmelse og helse.

Resultatoppnåelse

Trygghetstjeneste (forebyggende hjemmebesøk) er etablert for innbyggere over 75 år uten

helse- og omsorgstjenester. 228 innbyggere fikk forespørsel om trygghetstjeneste i 2018.

Tjenester i hjemmet har etablert en tverrfaglig kartleggings- og utredningsenhet. Avdelingen

kartlegger nye brukere, og revurderer eksisterende brukere for å sikre et godt

beslutningsgrunnlag for vedtak som fattes av samhandling og forvaltning.

Elektroniske medisindispensere er implementert og i drift i Tjenester i hjemmet. Ved utgangen

av 2018 var ca. 30 medisindispensere utplassert hos ulike brukere.

Alle korttidsplasser er samlet og spesialisert ved Rolvsrudhjemmet i lys av endringer i

pasientgruppen. Ny avdeling for rehabilitering og mestring er åpnet.

Hjelpmiddeltjenesten har i løpet av 2018 blitt bemannet med ergoterapeut. Her kan publikum få

råd og veiledning, gjennomgå en enkel funksjonsvurdering og formidling av enkle hjelpemidler

utenom ordinær venteliste.

Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for voksne, i samarbeid med frisklivssentralen og

frivillighetskoordinator, videreførte tiltaket trim for eldre, med opplæring av frivillige instruktører,

oppfølging av treningsprogram og utlån av lokaler og utstyr. Tiltaket har blitt svært populært og

ble utvidet med en gruppe ved årsskiftet 2018/2019. Grupper blir avholdt på Lørenskog

sykehjem, Rolvsrudhjemmet, Dovre bo- og servicesenter og i et borettslag for eldre.

Innenfor helsefremmende og forebyggende tjenester (HEFO) er det gjennomført tverrfaglig kurssamarbeid i form av foreldreforberedende grupper, kostholdsveiledning for SFO og utarbeidelse av plan for ernæring.

Helsefremmende og forebyggende tjenester gjennomførte Prosjektet "Livsstilsendring for

familier - bedre helse for barn og unge" med tverrfaglig deltakelse fra helsestasjon- og

skolehelsetjenesten, forebyggende psykisk helsetjeneste og fysioterapi- og

ergoterapitjenestene med Frisklivssentralen. Målgruppen for prosjektet har vært familier hvor

barna sliter med eller står i fare for å utvikle overvekt /fedme. Disse familiene har behov for

tverrfaglig, systematisk og langsiktig oppfølging. Det er et mål at foreldre skal få økt forståelse

av barnets behov og signaler og hva de kan gjøre for å møte disse bedre. Det er også et mål at

foreldre skal få økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet og økt kunnskap om vaner, samt

gode verktøy for gjennomføring av vaneendringer. Dette implementeres som fast tilbud i 2019.



Boligkontoret har bosatt 111 innbyggere i det private leiemarkedet, og med dette forkortet

ventelistene på kommunal bolig. 24 av disse var ved bruk av tilvisningsavtaler. I tillegg ble 3

kommunale leiligheter solgt til leietakere.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 544 914 558 870 568 186 -9 316


Sum driftsutgifter 737 852 765 511 792 038 -26 527

Inntekter 200 695 218 296 244 450 26 154

Nettoutgifter 537 157 547 215 547 588 -373


Sektoren har et merforbruk på 0,4 mill. kr. Ved sykehjemmene er det om lag 10,9 mill. kr i

merforbruk, og i hjemmetjenesten er det merforbruk på om lag 3,7 mill. kr. Dette skyldes økte

utgifter til vikar, ekstrahjelp og overtid.

Merforbruket dekkes i hovedsak opp av 7,8 mill. kr i merinntekter i bo- og omsorgstjenesten og

2,9 mill. kr i merinntekter i helsefremmende og forebyggende tjenester. I tillegg er det inn-

sparing ved kommunaldirektøren og sektorens administrasjon, blant annet på grunn av

mindreutgifter til drift av velferdsteknologi og lavere lønnsutgifter.

Skrive litte mer her…..

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte 780,0 820 838


Antall deltidsstillinger 404,0 428 414


Årsverk faste vikarer 52,9 47,5 38,8

Kostra

Utviklingstrekk i institusjonstjenesten - kostnad per plass

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 1 059 1 100 1 109 1 168

Skedsmo 1 051 1 127 1 215 1 289

Ullensaker 1 168 1 185 1 197 1 321

Kostragruppe 13 1 086 1 136 1 181 1 217

Lørenskog har lavere kostnadsnivå enn sammenlikningskommunene. Fra 2017 er det en

kostnadsvekst på 5,3 %, som er noe høyere enn kostragruppen, men lavere enn Skedsmo

som hadde en kostnadsøkning på 6,1 %, og Ullensaker med 10,3 %.



Dekningsgrad – plasser i institusjon i prosent av antall innbyggere 80 år og over

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 19,6 18,9 18,3 16,8

Skedsmo 17,0 16,6 15,4 15,0

Ullensaker 19,4 19,5 20,2 19,4

Kostragruppe 13 17,4 17,2 17,2 17,1

Dekningsgraden viser en nedadgående trend som følge av vekst i antall eldre over 80 år.

Netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 11 758 12 553 12 224 12 505

Ullensaker 11 303 12 371 12 647 13 707

Skedsmo 13 178 13 972 14 452 15 267

Kostragruppe 13 14 791 15 710 16 375 17 643

Lørenskog kommune har til dels betydelig lavere driftsutgifter til pleie og omsorg enn

sammenlikningskommunene. Veksten fra tidligere er også lavere.


• Åpning av Bårligrenda borettslag (Bårlibråten 11)

• Reåpning av Hagasvingen

• Sektoren endret navn til helse-, og omsorg- og mestring



11 Nav


Mål

• Å gi mennesker muligheter

• Et velfungerende arbeidsliv med høy yrkesdeltakelse.

• Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse.

• Økonomisk trygghet for den enkelte.

• Å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

• En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning.

Resultatoppnåelse

Det har de siste årene vært en jevn økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Kostnadene i

NAV øker i hovedsak på bakgrunn av tilflytning til kommunen, økte husleiekostnader, og

kostnader til livsopphold.

I løpet av 2018 har Nav omfordelt ressurser. I tillegg har flere brukere deltatt i aktivitet og tiltak i

regi av NAV.

Fokus på aktivitetsplikten for de under 30 år benyttes og er under kontinuerlig utvikling på

innhold. Nitor jobbstart, har i løpet av 2018 endret litt på konseptet sitt slik at det er tilført flere

momenter enn jobbsøk og praksis. Ungdommen følges tett opp og får opplæring på praktisk

samfunnsviktig kunnskap.

Boveiledere har bosatt flere fra midlertidig bolig til fast bolig.

Sosialhjelp

i mill. kr 2016 2017 2018

Sosialhjelp 40,4 44,4 49,8

Flyktning og integrering 6,5 8,2 8,1

Sum sosialhjelp 46,9 52,6 57,9

Utbetaling per mottaker av sosialhjelp økte fra 10 657 kr i 2016 til 10 841 kr i 2017 og til 10 885

kr i 2018. Økningen i utbetalingene skyldes i hovedsak utgifter til husleie og livsopphold.

I 2016 var det 319 mottakere i gjennomsnitt per måned. Antall mottakere har økt fra 344 i 2017

og til 385 i 2018. Veksten på sosialhjelpsmottakere er i stor grad relatert til befolknings-

økningen i kommunen generelt. I 2017 var det 57 sosialhjelpsmottakere som har flyttet til

Lørenskog fra andre kommuner, men i 2018 har dette økt til 90 sosialhjelpsmottakere.

Vi ser at dynamikken på hvor mange brukere per sak har endret seg i 2018. Fra å være flest

enslige i 2017 har dette endret seg til store barnefamilier og dette har betydning for snitt-

utbetalingen per sak. Det er i 2018 bosatt flyktningfamilier som krever mye oppfølging.

Utbetaling per mottaker er høyere en ordinær sosialhjelp da alle flyktninger har behov for

etableringshjelp ved bosetting.



Flere endringer i statlig lovverk påvirker kostnadsutviklingen. Dette gjelder blant annet

endringer i regelverket i forbindelse med arbeidsavklaringspenger som har medført at flere har

behov for sosialhjelp. Disse lovendringene vil kunne ha påvirkning i flere år fremover.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 33 729 34 047 30 225 3 822


Sum driftsutgifter 92 527 95 845 95 806 39

Inntekter 4 172 4 172 6 076 1 904

Nettoutgifter 88 355 91 673 89 730 1 943

Avsatt til senere bruk 25

NAV har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Dette skyldes mindreforbruk på kvalifiserings-

ordningen med om lag 3,5 mill. kr. Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på om lag 950 000

kr, hvorav merforbruket til sosialhjelp innenfor flyktningmottak og integrering var 80 000 kr.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Antall fast ansatte 32 33 36

Årsverk fast ansatte 30,6 31,4 34

Kostra

Netto driftsutgifter til økonomiske sosialhjelp per innbygger

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 1 027 1 249 1 342 1 413

Ullensaker 967 1 028 1 077 1 344

Skedsmo 991 1 036 1 134 1 131

Kostragruppe 13 1 110 1 176 1 237 1 300

Driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp øker en del fra 2017 til 2018, men på langt nær så mye

som i Ullensaker kommune. Lørenskog ligger likevel fortsatt betydelig over sammenliknings-

kommunene.

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 59,6 % 61,4 % 53,6 % 52,3 %

Ullensaker 36,7 % 41,1 % 30,5 % 31,2 %

Skedsmo 49,6 % 56,4 % 53,1 % 53,9 %

Kostragruppe 13 50,1 % 51,7 % 43,7 % 45,3 %

Ca. halvparten av sosialhjelpsmottakerne har sosialhjelp som hovedinntekt. Det er en nedgang

fra tidligere år. Lørenskog ligger omtrent på samme nivå som Skedsmo.



12 Kultur


Mål

• Kultursektoren skal etablere ny organisasjonsstruktur i tråd med resultatene av sektorens

organisasjonsgjennomgang i 2017.

• Kultursektoren skal innta en tydeligere rolle i stedsutviklingen i Lørenskog kommune.

• Folkehelse skal være i fokus i alt overordnet planarbeid

• Arbeidet med å koordinere og stimulere til frivillighet skal styrkes ved å arbeide fram en

tverrsektoriell frivillighetspolitikk. Dette skal utvikles i sammenheng med etableringen av

seniortreffsted i 1. etg i Lørenskog hus. Det skal samtidig legges vekt på å utvikle

aktivitetssoner og møteplasser som synliggjør kulturaktiviteter i hele kommunen.

Resultatoppnåelse

Sektoren har etablert ny organisasjonsstruktur i tråd med resultatene fra sektorens

organisasjonsgjennomgang i 2017.

I 2018 ble det bevilget midler til et pilotprosjekt for skolehager. I etterkant av dette er det

etablert skolehager ved flere skoler i Lørenskog og ved Lørenskog bygdemuseum. Arbeidet

videreføres. I tillegg er det utarbeidet en kulturmiljørapport for deler av Fjellhamar-området.

Kultursektoren deltar i økende grad i prosjekter som har parkanlegg og møteplassfokus.

Kommunestyret vedtok 23. mai å legge dokumentet "Folkehelseoversikt 2018" til grunn for

folkehelsearbeidet i Lørenskog. Det ble gjennomført en ny, omfattende folkehelseunder-

søkelse. 4 000 innbyggere over 15 år ble invitert til å delta. 1 681 personer svarte på under-

søkelsen, en svarprosent på 42.

Seniortreffstedet ble vedtatt gjennomført i 2018, og åpnet i mars 2019. Samtidig er det etablert

en egen avdeling som skal styrke og stimulere til frivillighet og møteplassutvikling. Det er

vedtatt en ny frivillighetsplattform og det er innført en ny digital løsning for aktivitet og

frivillighet, Friskus.

Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 43 032 49 277 51 903 -2 626

Øvrige driftsutgifter 53 501 65 335 65 974 -639


Inntekter -34 037 -38 519 -42 884 4 365

Nettoutgifter 62 496 76 093 74 993 1 100


*Tabellen omfatter alle utgifter og inntekter inklusive finansieringsutgifter/-inntekter, men unntatt avskrivninger

Kultursektoren hadde i 2018 et mindreforbruk på 1,1 mill. kr.

Ved årsslutt var driftsutgiftene 3,3 mill. kr og driftsinntektene 4,4 mill. kr høyere enn budsjett.



I 2018 er de største merutgiftene knyttet til merforbruk av tolketjenester på ca. 1,1 mill. kr,

merforbruk på kulturhuset med ca. 400 000 kr, samt utbetaling til andre trossamfunn som var

0,7 mill. kr høyere enn budsjettert.

På inntektssiden er en av hovedårsakene til merinntektene sykerefusjoner på 0,6 mill. kr.

Samtidig var det mindreinntekter på kino og kiosk, til sammen ca. 0,55 mill. kr og mindre-

inntekter på Kjenn Folkebad på 300 000 kr.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Fast ansatte 82 84 88

Årsverk faste stillinger 53,7 52 57

Driftstilskudd til organisasjoner i kr 1 387 440 1 399 690 2 393 150

Leiestatus - Gratis/subsidiert 67/8 73/12

Antall organisasjoner som mottar driftstilskudd 75 75 64

Utstedte ledsagerbevis 47 54 40

Besøk kino 118 373 105 560 100 369

Besøk Kjenn Folkebad * 46 737 46 296

Besøk i fritidsklubber 7 777 7 570 8 368

Utlån bibliotek – alle medier 154 843 150 431 137 410

Nedlasting digitale medier (e-bok/tidsskrifter) 8 392 9 654

Besøk i biblioteket 148 784 151 405 137 087

Antall egne arrangement bibliotek 198 171/258 212/259**

Antall egne arrangement kulturhus (inkl. egenproduksjon) 62 58 70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr 2 987 761 3 003 755 3 755 398

Antall tolketimer m/reisetid 19 947 23 944 24 306

Antall frivilligtimer ved Lørenskog frivilligsentral 5 463 6 372 4 390*

Antall oppdrag ved Lørenskog frivilligsentral 2 398 3 360 1 760 *

*Lørenskog frivilligsentral: Reduserte tall fordi frivilligtimer og oppdrag tilhørende samarbeidspartnerne Flykning- og innvandrertjenesten, Hammer turn

og LHL Lørenskog ikke er telt med slik som ved tidligere år.

**arrangement/arrangement inkl. klassebesøk/DKS-produksjon

Kostra-tall

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 2 450 2 554 2 501 2 841

Ullensaker 1 869 1 904 1 888 1 974

Skedsmo 1 923 2 235 2 187 2 251

Kostragruppe 13 1 876 2 015 2 122 2 253

Utgiftene til kultursektoren er betydelig høyere i Lørenskog enn i sammenlikningskommunene.

Økningen fra foregående er også høyest i Lørenskog.



Netto driftsutgifter per innbygger til musikk- og kulturskoler

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 205 193 190 204

Ullensaker 206 198 190 200

Skedsmo 202 206 213 240

Kostragruppe 13 226 226 230 249

Lørenskog ligger omtrent på samme nivå som Ullensaker, men noe under Skedsmo og

kostragruppe 13.

Kommunale idrettsbygg – areal per bruker

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 0,6 0,6 0,6 0,6

Ullensaker 0,6 0,6 0,6 0,6

Skedsmo 0,5 0,5 0,5 0,5

Kostragruppe 13 0,5 0,6 0,6 0,6

Lørenskog har omtrent samme areal tilgjengelig per bruker som sammenliknings-

kommunene.


• En ny, omfattende folkehelseundersøkelse ble gjennomført.

• Den kulturelle skolesekken gjennomførte to skolekonserter Med Timbuktu & Damn i Kjennhallen for til sammen ca. 3000 elever. Med på konserten var også tre elever fra musikk- og kulturskolens fordypningsklasse.

• Per Gjermund Storrø fikk Lørenskog kommunes kulturpris.

• Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune ble vedtatt

• Innført Friskus des. 2018 - ny digital løsning for aktivitet og frivillighet i Lørenskog

• Kunstner/kulturarbeider Marianne Tomasgård flyttet inn på Hammer prestegård

• Sommerkonserten: I samarbeid med Lørenskog Idrettsforening og Lørenskog

Ishockeyklubb ble Sommerkonserten arrangert med Morten Abel og Donkeyboy i

Rådhusparken.



13 Teknisk sektor


Etablere kultur for innovasjon og nytenkning

I løpet av 2018 skal sektoren

1. Ha gjennomført kunnskapsseminar i teknisk sektor og etablert rutine for innovasjon og

nytenkning, herunder hvordan vi kan lære av de beste

2. Ha etablert rutiner for samhandling på tvers av fagområder med utbyggingsprosjekter i

Lørenskog kommune som første case

3. Ha tatt i bruk ny teknologi som effektiviserer og forbedrer sektorens tjenester og

forholdet til sektorens brukere

4. Ha startet prosess med arealeffektivisering av administrative lokaler

Gjennomføring av kunnskapsseminar er noe forsinket, men vil bli avholdt i 2019.

Overordnede rutiner for arbeid med utbyggingsavtaler er utarbeidet. Hensikten er å

effektivisere arbeidet med utbyggingsavtaler, styrke samhandlingen mellom avdelinger og

gjøre prosesser mer forutsigbare.

Ny eiendomsmodul er tatt i bruk for bedret saksbehandling hos byggesak. I samarbeid med

teknologiavdelingen utvikles en innsyns- og direktepubliseringsordning for byggesaker.

Kommunalteknikk har tatt i bruk en driftsweb som gjør at man kan starte og avslutte jobber via

mobil. Den viser hvor det er strødd, brøytet og/eller saltet. Etter hvert kan denne benyttes også

i dialog med innbyggerne.

Brukerorientering


1. Ha forbedret digital informasjon, innsyns- og selvbetjeningsløsninger overfor brukerne.

Hvilke løsninger dette gjelder konkretiseres i virksomhetsplanen

2. Ha gjennomført opplæring for alle saksbehandlere og ledere i klart språk innen 1. juli

Byggesak sine hjemmesider er oppdatert med mer informasjon, veiledere og svar på ofte stilte

spørsmål. Prosjektvirksomheten har tatt i bruk nettsiden "godt naboskap" for å informere om

pågående prosjekter, varsle om støyende arbeid mm. Også private utbyggere som har

prosjekter /anleggsaktiviteter i samme område, bruker nettsiden. Nettsiden er delt inn

geografisk, tre undersider/lokasjoner som informerer om Lørenskog stasjonsby, Lørenskog

sentrum og Skårer Syd.

Kommunalteknikk sine hjemmesider oppdateres jevnlig, SMS-varsling benyttes ved viktig

informasjon, for eksempel ved rydding av snø i veien, lekkasjer, ny skiltregulering mm.

Regulering, byggesak og geodata har vært med i pilotprosjektet og har gjennomført e-kurset

"den gyldne pennen", samt et klart-språk-kurs med ekstern kursholder.



Kvalitet i planarbeid og utbyggingsprosjekter


1. Ha etablert og tatt i bruk rutine/mal for oppfølging av utbyggingsavtaler, herunder

sjekklister innen utgangen av året.

2. Ha kartlagt prosess for utbyggingsprosjekter fra oppstart til ferdig utbygging, samt

etablert og tatt i bruk rutine innen utgangen av året.

3. Ha gjennomført revisjon av bygghåndboka innen 1. juli. Bygghåndboka legger føringer

for kommunens egne byggeprosjekter

4. Ha etablert og iverksatt rutine for informasjon/kommunikasjon av planarbeid og

utbyggingsprosjekter internt og eksternt innen utgangen av året.

Overordnede rutiner for arbeid med utbyggingsavtaler er utarbeidet. Det arbeides videre med

sjekklister, arkivering av avtaler i planarkivet og nettinformasjon. Arbeidet ferdigstilles juni

2019.

Bygghåndboken, som består av tekniske krav til bygninger, er ferdigstilt. Prosjektkontoret

bruker denne aktivt ved utlysning av nye entrepriser.

Byggesak har tatt i bruk ny innsynsløsning i samarbeid med dokumentsenteret. Prosjekt-

kontoret har etablert portal/facebookgruppe "godt naboskap", samt at alle utbyggingsprosjekter

skal ha en kommunikasjonsplan.

Klima og miljø


1. Ha fulgt opp handlingsplan for klima og energi ved å ha oppfylt eller lagt plan for de

enkelte tiltak innen 1. juli

2. Ha fulgt opp overvannsstrategi ved utarbeidelse av handlingsplan innen 1. juli

3. Ha vurdert rutiner for saksbehandling av byggesaker som motiverer til "futurebuilt"-

hus/lavenergihus.

Energistrategi for kommunale bygg i Lørenskog kommune er ferdigstilt. Energistrategien legger

føringer på videre arbeid med å nå klimaplanens mål for området energi. Sektoren har 2 el-

sykler tilgjengelig for intern transport og gamle varebiler er erstattet med 4 elbiler. Risiko- og

sårbarhetsanalyse (ROS) for hendelser ved klimaendringer er gjennomført.

Overvannsstrategien innarbeides i revidert hovedplan for vann og avløp (VA) som kommer til

politisk behandling våren 2019.

I gebyrregulativet for byggesak er det innarbeidet punkt som skal motivere til lavenergihus.



Økonomi

i 1000 kr

Opprinnelig

budsjett

Revidert


Lønnsutgifter 131 481 127 877 121 205 6 672



Inntekter 244 834 246 935 270 173 23 238

Nettoutgifter 228 769 233 014 230 535 2 439

Sektoren har et samlet mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Merutgifter til vintervedlikehold ble ca. 4,6

mill. kr. I tillegg kommer merutgifter til energi.

Det har vært merinntekter/mindreutgifter på selvkostområder med fremførbart underskudd,

mindreutgifter til AFP, lavere konsulentbruk og forsinket rekruttering som har gitt netto

mindreforbruk i sektoren.

Nøkkeltall

Nøkkeltall teknisk sektor 2016 2017 2018

Årsverk 188,5 186 186

Totalt forvaltet areal i m2 200 848 212 078 215 037

Innleid areal i m2 22 458 24 358 24 358

Egne arealer i m2 178 390 187 720 190 679

Årlige FDV kostnader i mill. kr 141 155 154

Gjennomsnittlig FDV per m2 703 731 717

Forsikringsverdi for bygningsmassen i mrd. kr 4,8 5,3 5,6

Ferdigstilte boenheter 467 544 862

Eiendomsgebyr vann (kr per år) 2 142 2 142 2016

Eiendomsgebyr avløp (kr per år) 1 998 2 808 3456

Eiendomsgebyr renovasjon (kr per år) 3 845 3 845 3984

Eiendomsgebyr feiing (kr per år) 522 470 470

Forbruk av vann i 1000 m³ 3 917 3 625 3 741

Asfalterte veier (m)* 1 240 940 2772

Asfalterte fortau/ gang-sykkelveier (m) 1 025 1 250 660

Rehabiliterte vannledninger (m) 629 1 979 424

Rehabiliterte avløpsledninger (m) 1 152 3 701 783

Antall utbedret vannledningsbrudd 21 26 24

Antall prøver tatt av drikkevann 259 259 291

* Umatrikulert vei er veistrekninger som ikke har gårds- og bruksnummer. Oppstått ved utparsellering og deling av

større eiendommer, gjerne del av atkomstvei.



Kostra-tall

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 5 511 6 243 5 846 6 193

Ullensaker 4 703 5 081 5 027 5 690

Skedsmo 5 004 5 179 5 210 5 402

Kostragruppe 13 4 210 4 490 4 723 5 029

Lørenskog kommune ligger litt høyere enn sammenlikningskommunene. Det kommer av at

kostnader til Lørenskog kommunes pensjonskasse (eiendommer eid av) belastes eiendoms-

forvaltningen (finansiell leasing). Høye avskrivninger som følge av store investeringer utgjør

resten av differansen i forhold til Skedsmo og Akershus.

Netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 649 659 684 956

Ullensaker 734 1 026 893 970

Skedsmo 1 059 1 059 1 125 1 300

Kostragruppe 13 682 741 807 952

Lørenskog ligger til dels betydelig under sammenlikningskommunene. Dette må ses i sammen-

heng med kommunens størrelse og omfang av veier. Det er brukt betydelig mer i 2018 enn i

2017.

Antall km tilrettelagt for syklende - per 10 000 innbyggere

2015 2016 2017 2018

Lørenskog 10 10 9 9

Ullensaker 18 19 18 18

Skedsmo 10 9 9 9

Kostragruppe 13 11 11 11 12

Lørenskog ligger på samme nivå som Skedsmo, men bare halvparten av Ullensaker.

Nedgangen skyldes vekst i befolkningen.


Hagasvingen 15-17 er et nybygg med 12 omsorgsleiligheter med personalbase for heldøgns

bemanning. Omsorgsboligene ble ferdigstilt og tatt i bruk juni 2018. Prosjektet ble levert til

avtalt tid og innenfor vedtatt kostnadsramme.

For å dekke barnehagebehovet er både Rasta barnehage og Fjellhamar barnehage utvidet

med to avdelinger. I tillegg er tidligere SFO på Fjellhamar gård ombygd til barnehage med tre

avdelinger. Samtlige prosjekter er ferdigstilt i 2018 til avtalt tid og innenfor vedtatt

kostnadsramme.



Rasta skole er utvidet med en ny paviljong som rommer 8 klasserom og andre spesialrom.

Den nye paviljongen erstatter også to eldre paviljonger som er fjernet. Lokalene sto klare til

skolestart 2018 og er levert innenfor vedtatt kostnadsramme.

For å gi bedre tilgjengelighet til Lørenskog Stasjonsby er det bygd en ny kulvert under

jernbanen ved Ødegården. Kulverten er bygd med to kjørefelt og et bredt fortau for de myke

trafikanter. Den gamle kulverten som ligger rett ved siden av benyttes som gang-/sykkelvei-

forbindelse. Prosjektet er forpliktelse i utbyggingsavtale og finansiert av grunneiere i Lørenskog

stasjonsby.



14 Interkommunale selskaper

Romerike avfallsforedling (ROAF)


• 70% materialgjenvinning og ombruk innen 2030.

ROAF har opplevd en liten tilbakegang i miljøresultatene i 2018. Det er flere små årsaker til

dette som blant annet mindre salg av restpapir (ikke-sortert papir sortert i ESAR), mindre papp

og papir, matavfall og glass og metallemballasje. Roaf har også fått levert 6% mer avfall til

gjenvinningsstasjonene. Fokuset for 2019 er kildesortering av matavfall ettersom over

halvparten av matavfallet ikke sorteres i grønn pose. Fokus og tiltak på matavfall er det som vil

gi størst utslag på materialgjenvinningsgraden.

• Redusere mengden restavfall per innbygger med 30 % eller mer fra 2015-nivå.

Her er det en liten økning fra 2017 med 2 kg per innbygger opp til 128 kg. Tidligere utvikling

viser en reduksjon fra henholdsvis 130 kg i 2016 og 134 kg i 2015.

• Opprettholde deponikapasiteten for avfall som må ut av kretsløpet.

Kapasiteten er nå estimert til 619 000 m3 ekskludert toppdekke. Toppdekke er estimert til ca.

255 000 m3. Måletallene på restkapasitet beregnes ved droneoppmåling.

• Legge til rette for tre lærlinger innen varierte fag.

I år har ROAF hatt to lærlinger innenfor både kontorfag og IT. ROAF har i tillegg flere ansatte

på arbeidstrening og 1 i varig tilrettelagt arbeid. ROAF er i kontinuerlig kontakt med NAV.

• Fornybar energi skal være minimum 90 % av all energi i ROAF innen 2025.

Dieselvolumet har økt fra ca. 82 000 L i 2017 til 200 000 L i 2018. Grunnet konkurser i 2017

har det blitt kjørt renovasjon med ett økt antall dieselbiler. Flere biler vil bli erstattet med bio-

gass biler i 2019 og 2020. Den interne drivstofftanken som alle arbeidsmaskiner fyller på ble

byttet til HVO100 framfor fossil diesel i oktober 2018. Dette har ført til en reduksjon med 21 %

CO2 fra 373 tonn CO2 til 294 CO2 ekvivalenter. Det vil vise ytterligere reduksjon for klimagass-

regnskapet i 2019.

Spesifikt energiforbruk på ESAR har gått ned fra 46,3 kWh/tonn avfall mottatt til 44,86

kWh/tonn. Dette viser at det spesifikke energiforbruket har gått ned med ca. 3 %. ROAF har

som mål i 2020 å redusere denne med 6 %. Energiforbruket vil naturlig nok gå opp med mer

behandlet avfall og lengre skift. Det er økt fokus på å optimalisere anlegget med tanke på

energiforbruk.

Representantskapet velges av medlemskommunene og er ROAFs øverste myndighet. Martin

Bjerke og Per Tore Johansen er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet

velger ROAFs styre.



Styret består av seks medlemmer: Styreleder Nina Elisabeth Kristiansen, nestleder Arne

Brovold, styremedlemmene Tor Allstrin, Beate Kristin Storsul, Dag Møkleby og Terje Skovly.

Administrerende direktør i ROAF er Synnøve Bjørke.

Økonomiske data

i mill. kr 2016 2017 2018

Total omsetning 222,0 282,1 295,0

Herav driftsinntekter fra eierkommunene 176,6 210,0 200,1

Andel driftsinntekter fra eierkommunene i forhold til total omsetning

79,5 % 74,4 % 67,8

Investeringer 46,9 24,7 37,3

Resultat før skatt -9,7 0,8 5,0

Driftstilskudd fra Lørenskog kommune 29,7 35,8 38,5

1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Årsverk 86 102 146

Sykefravær 8,0 % 8,4% 5,3%

Besøkstall gjenvinningsstasjonene 197 048 205 600 227 045

Avfallsmengder (i tonn) 86 786 tonn 86 836 tonn 89 012 tonn

Materialgjenvinning/ombruksgrad 45,4 % 47,4 % 46,4%

Gjennomsnittlig gebyr* i kommunene (kr/år) 3 266 kr/år 3 288 kr/år 3680 kr/år

Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet

ROAF’s ledelsessystem for Kvalitet, HMS, Ytre miljø, energiledelse og samfunnsansvar er

sertifisert iht. kravene i ISO 9001:2015, ISO 14001:2015, ISO 50001:2011 og CSR

Performance Ladder Nivå 4 (Samfunnsansvar).

ROAF jobber systematisk med KHMS og kontinuerlig forbedring av alle våre prosesser. Vi

har utarbeidet målbare mål, som følges opp på alle nivåer i organisasjonen for å sikre at ROAF

når sitt mål om 0 alvorlige skader på mennesker og miljø.

Det er utformet et rammeverk for krise og beredskap og det ble i 2018 utført flere øvelser av

kriseledelsen og organisasjonen. Fra 01.01.2019 er ROAF pålagt å ha Industrivern og jobber

med å implementere dette for ROAF Miljøpark.


• ROAF har i 2017 overtatt to private renovasjonsselskaper grunnet konkurser. Dette har

ført til at antall ansatte har økt med 28 ansatte. Likevel har selskapet ikke opplevd

økning i klager eller avvik.

• Farlig Avfall-mottaket på Skedsmo Gjenvinningsstasjon er blitt flyttet og oppgradert.

• Innføringen av krav om gjennomsiktige sekker ga gode resultater i begynnelsen, men

den ønskede effekten har ikke vedvart. Fra 1 mars 2019 blir det innført totalforbud på

sorte sekker. Fortsatt er det høyt prioritert å redusere brennbart avfall fra

gjenvinningsstasjonene.



• Fra oktober 2017 har ROAF mottatt avfall fra Follo REN. I denne forbindelse er det

iverksatt 2 skift i ettersorteringsanlegget. Selskapet jobber kontinuerlig for å utnytte

kapasiteten til anlegget enda bedre. 40% av alt avfallet som gikk gjennom ESAR kom

fra eksterne kunder.

• Nye Lørenskog gjenvinningsstasjon er godkjent fra styret og Lørenskog kommune.

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR)

• NRBR skal sikre riktig kompetanse til rett tid i alle ledd

God opplæring har høy prioritering i alle avdelinger, gjennom øvelser, teori og dokumentasjon.

Det er gjennomført fagdager, både internt og med eksterne aktører, og i samarbeid med andre

brannvesen.

Regional skogbrannøvelse avholdt i Hakadal med Sivilforsvaret, Oslo brann og redningsetat,

Øvre Romerike brann og redning og Asker og Bærum brannvesen.

Det er startet implementering av et nytt kompetansekartleggingsverktøy, Dossier. I 2018 er

kompetansen kartlagt. NRBR skal bruke disse til å utarbeide gode kompetanseplaner, ved

rekruttering, medarbeidersamtaler, øvelsesdokumentasjon i operativ avdeling, HR-arbeid og

måloppnåelse.

• NRBR skal til enhver tid tilpasse sin virksomhet til regionens risikobilde

Tilsyn og feiing gjennomført på halvparten av de cirka 3 000 fritidsboligene som er registret i

regionen. Tilsyn gjennomført i 3 447 boliger og feiing av 4 042 røykløp. Tilsammen 1 600 avvik

avdekket.

Systematisk kartlegging av risiko for brann i særskilte brannobjekter med nytt, elektronisk

verktøy for å treffe enda bedre med tiltak.

Uttalelser gitt i 98 byggesaker og 63 reguleringssaker for å bidra til at tilrettelegging for

brannvesenets rednings- og slokkemannskaper ivaretas.

31 brannutredninger evaluert for å oppnå læring, slik som å finne ut hvordan og hvorfor

brannen utviklet seg, og hvilke konsekvenser den fikk. Hvilke tiltak virket, og hvilke virket ikke

etter hensikten.

Alarmtekniker ansatt til å verifisere alarmer og følge opp unødige alarmer med forslag til

forbedringstiltak der det er mulig. Målet er å redusere antallet unødige alarmer slik at

beredskapen ikke blir bundet opp i ikke-reelle hendelser.

Anskaffelse av drone med zoom-kamera og IR-kamera. Opplæring av piloter.

• NRBR skal preges av mangfold

Det ligger inne en standardtekst, som oppfordrer til mangfold, som brukes ved utlysning av alle

stillinger. Selskapet har oppmerksomhet mot disse målgruppene.



• NRBR skal i enhver sammenheng møte innbyggerne med høy servicekompetanse

Samarbeid internt i NRBR har blitt sterkt vektlagt i 2018. Arbeid på tvers av avdelinger og

seksjoner gjør at NRBR leverer den beste tjenesten til innbyggerne.

NRBR har som uttalt mål å møte innbyggerne i alle aldre, der de befinner seg, med

brannverninformasjon gjennom ulike kampanjer: Åpen dag på bl.a. Lørenskog brannstasjon,

stands på kjøpesentre, undervisning av alle elever på femte trinn på barneskolene, ulike tiltak

for barnehagebarn, foredrag på eldresentre m.m.

Representantskapet er oppnevnt av medlemskommunene og er NRBRs øverste myndighet. I

2018 var følgende representanter: Boye Bjerkholt (leder), John Harry Skoglund (nestleder),

Anniken Beate Johannesen Nordheim, Øivind Sand, Bjørn Ole Uglem, Mette Korsrud, Karl-Erik

Hytten, Ann-Karin Pettersen, Erland Vestli, Trine Lunemann, Roger Evjen, Anette Østgård

Tønsberg, Dagfinn Eriksen Arteid og Morten Bekkeng.

Styret har bestått av: Marit Helene Ekvoll (leder), Rune A. Holter (nestleder). Styremedlemmer:

Are Helseth, Halvor Bing Lorentzen og Elisabeth Bødtker Larsen. Styremedlemmer fra de

ansatte: Morten Helgesen og Kenneth Wangen.

Arne Stadheim er brann- og redningssjef for NRBR.

Økonomi

I mill. kr 2016 2017 2018




69,3 % 79,2 % 67,0 %


Resultat før skatt 5,7 6,2 -4,8


1: Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Årsverk 196 194 194

Antall ansatte i deltidsstillinger 50 59 60*

Andel deltidsstillinger 25 % 30 % 45 %

Sykefravær i % 4,6 % 5,3 % 6,4 %

*utgjør 2 årsverk


Stillingen som HMS-rådgiver ble tiltrådt i februar 2018. NRBR tilstreber hele tiden å bli bedre

på HMS, og gjør dette arbeidet i samarbeid med ledelse, arbeidstakere, verneombud og

tillitsvalgte.

Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret gjennomfører et prosjekt om kreftrisiko blant

brannfolk. Bakgrunnen for prosjektet er en rekke undersøkelser fra flere land som viser at



brannkonstabler har høyere risiko for enkelte former for kreft enn resten av befolkningen. Det

er derfor ønskelig å se årsaker til den økte risikoen, og hvordan den kan forebygges. Dette

innebærer øvelsesbranner med avanserte målinger av luften, biologiske prøver og omfattende

datainnsamling og analysearbeid helt tilbake til 1950. NRBR har valgt å delta, og prosjektet går

over en tidsperiode fra 2017-2022. Resultatene i prosjektet vil inngå som en viktig del av

NRBRs forebyggende arbeid, og også være nyttig for hele brannvesenet i Norge.


Som tidligere år er unødige utrykninger, for eksempel forårsaket av feil bruk, feil plassert

detektor eller tekniske årsaker på automatiske brannalarmanlegg, den desidert største årsaken

til utrykninger. I 2018 ble det tilsammen 1 694 slike utrykninger, til 251 trafikkulykker og til 84

branner i bygninger. "Brann i bygning" defineres som alle branner i eller inne i en bygning.

Bygningen kan være bolig, næring, garasje, fritidsbolig eller annen bygning. Kategorien

inkluderer også branner i inventar, som ikke sprer seg.

I tillegg ble det rykket ut til såkalte tørrkokinger (37 oppdrag), brannhindrende tiltak (103

oppdrag) eller pipebranner (54 oppdrag). Antall skogbranner hadde en voldsom økning til 42

skogbranner i 2018.

Arbeidet med å se på et brannsamarbeid mellom Øvre Romerike brann og redning og NRBR

ble av styringsgruppen satt på vent i 2018 blant annet på grunn av pågående prosesser med

kommunesammenslåing og valg.

Nedre Romerike avløpsselskap IKS (NRA)


• Spesifikk avløpsmengde i eksisterende avløpsnett skal reduseres til 300 liter per person

per døgn (l/pe*d) innen år 2065.

I 2018 var spesifikk avløpsmengde fra Lørenskog kommune 434 l/pe*d. Dette er en økning fra

414 i 2017, men redusert fra 470 i 2013.

• Redusere total tilførsel av fosfor til Nitelva, fra mottatt avløpsvann på avløpsrenseanlegget,

til 2 tonn fosfor innen år 2021.

Tilførsel av fosfor til Nitelva har økt fra 3,88 til 4,117 tonn fra 2017 til 2018

• Netto driftskostnad per innbygger skal ikke øke gjennom hovedplanperioden 2014 - 2017.

Netto driftskostnad per innbygger er redusert med ca. 4,7 % fra 2013 til utgangen av 2018.

• Energiforbruket per m3 behandlet avløpsvann skal hvert år i hovedplanperioden 2014-2017

reduseres med 3 %.

Energiforbruket har økt med 0,01 kWh/m3 fra 2017 til 2018. Det gir en årlig økning på 1,7 %. I

2016 ble anlegg for avfukting av luft i anlegget igangsatt. Dette er et viktig tiltak for HMS og for

å sikre levetid på teknisk utstyr, men er energikrevende. Fratrukket avfuktingsanlegget, har

energiforbruket blitt redusert med 4 % / år siden 2013.



Representantskapet velges av medlemskommunene og er NRAs øverste myndighet. Ragnhild

Bergheim og Knut Berg er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet velger

NRAs styre.

Styret består av seks medlemmer; styreleder Lars Næss, nestleder Tone Therese Johansen,

Nina Kristiansen, Jan Ole Enlid, Hendrik R. Panman og Tore Søsveen.

Thomes Trømborg er daglig leder for NRA.

Økonomiske data

I mill. kr 2016 2017 2018




88,5 % 85,9% 89,2%


Resultat før skatt -1,40 -7,7 4,6


1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.

Nøkkeltall

2016 2017 2018

Årsverk 63,5 64,7 79,4

Antall ansatte i deltidsstillinger 10 8 9

Andel deltidsstillinger (%) 15 % 11,7% 11,3%

Sykefravær (i %) 4,2 % 5,12% 5,8%

Avløpsmengde til NRA (i mill. m3) 17,4 18,1 18,2

Produksjon av kalket slam (i tonn) 18 765 19 223 19 230

Energiforbruk (i mill. kWh) 9,7 9,4 10,2

Overholdt krav til rensing Ja Ja Ja


HMS står i fokus i NRAs arbeidshverdag. HMS-dager for alle ansatte gjennomføres

regelmessig. I 2018 ble dette gjennomført to ganger. Dagene inneholdt ulike HMS-relaterte

foredrag og aktiviteter. Alle ansatte gis nødvendig opplæring før oppgaver tildeles.

I 2018 hadde NRA to innmeldte skader som medførte sykefravær.

Hvert år utarbeider alle avdelinger sine HMS-handlingsplaner tilpasset virksomheten. Disse

følges opp og rapporteres årlig til hovedverneombud og ledelsen.

Selskapet er IA-bedrift og jobber systematisk for et godt arbeidsmiljø hvor man tar vare på

hverandre. Målet er et sykefravær under 5 % (kort- og langtidsfravær). For 2018 var det totale

sykefraværet i NRV og NRA på 5,04 % (5,88 % i NRA og 1,88 % i NRV), herav

langtidssykemeldte 2,69 %.




• Selskapet har hatt stort fokus på utarbeidelse av delutredninger, som underlag for

hovedplan med handlingsplan.

• Det er høy byggeaktivitet i renseanlegget, med flere større prosjekter som nærmer seg

ferdigstilling (OREA, primærseparasjon).

• NRA overholdt alle krav fra Fylkesmannen og Mattilsynet i 2018.

Nedre Romerike vannverk IKS (NRV)


I hovedplan for perioden 2013-17 har NRV sammen med eierkommunene besluttet et

langsiktig mål for vannforbruk per person på 220 liter per person og døgn. Dette målet kan kun

nås ved reduksjon av lekkasjer.

I Lørenskog ble vannforbruket redusert fra 250 til 249 liter per person og døgn fra 2017 til

2018. I 2013 var det spesifikke forbruket 304 l/p d. Levering til næringsvirksomhet inngår i

tallene, men leveranse til større industri, deriblant Coca Cola, er trukket fra.

Andelen av produsert vann som tapes via lekkasjer fra NRVs ledningsnett var i 2018 1,1 %

mot 1,9 % i 2017.

Mattilsynet er NRVs tilsynsmyndighet i forhold til vannkvalitet. I 2017 oppfylte NRV alle kravene

som stilles til behandling av drikkevann i ny Drikkevannsforskrift, som var gjeldende fra 2017.

Kvalitetskravene til forsyningsvann og nettvann ble også overholdt.

• Netto driftskostnad per innbygger skal ikke øke gjennom hovedplanperioden 2014-2017.

Resultat: Redusert med ca. 6,2 % fra 2013 til utgangen av 2018.

• Energiforbruket per m3 behandlet og levert vann skal for hvert av årene 2014-2017

reduseres med 1,5 %. 2013 er referanseår.

Sammenlignet med 2013 var det spesifikke energiforbruket i NRV 2,76 % høyere i 2018.

Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,38 %.

I begynnelsen av 2016 ble nytt avfuktings- og ventilasjonssystem satt i drift. Dette er et viktig

tiltak for arbeidsmiljøet og for levetiden på teknisk utrustning, men er en strømkrevende

prosess. Forbruket til avfukting er ikke trukket ut fra beregningene ovenfor.

I løpet av 2016 ble energiforbruket i alle installasjonene kartlagt for å gi et beslutningsgrunnlag

for prioritering av tiltak. Selskapet arbeider videre med å definere gode tekniske løsninger for

fremtidig energioptimalisering. I 2018 er det satt i gang en rekke prosjekter for å gjennomføre

tiltakene etter kartleggingen i 2016.

Representantskapet velges av medlemskommunene og er NRVs øverste myndighet. Ragnhild

Bergheim og Knut Berg er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet velger

NRVs styre.



Styret består av seks medlemmer; styreleder Bjørn Arne Skogstad, nestleder May Rostad,

Bjørn Brodwall, Torbjørn Øgle Rud, Inger-Lise Melby Nøstvik og Tom Even Gåsbakk.

Thomes Trømborg er daglig leder for NRV.

Økonomiske data

I mill. kr 2016 2017 2018




91,5 % 91,1% 91,4


Resultat før skatt 2,11 -7,7 7,5


1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.

Nøkkeltall

2015 2016 2017

Årsverk 17,8 16,2 19,2

Antall ansatte i deltidsstillinger 5 4 3

Andel deltidsstillinger 26 % 23,5% 15,6

Sykefravær 4,2 % 2,6% 1,8%


HMS står i fokus i vår arbeidshverdag. HMS-dager for alle ansatte gjennomføres regelmessig. I

2018 ble dette gjennomført to ganger. Dagene inneholdt ulike HMS-relaterte foredrag og

aktiviteter. Alle ansatte gis nødvendig opplæring før oppgaver tildeles.

I 2018 hadde NRV to innmeldt skade som medførte sykefravær.

Hvert år utarbeider alle avdelinger sine HMS-handlingsplaner tilpasset virksomheten. Disse

følges opp og rapporteres årlig til hovedverneombud og ledelsen.

Selskapet er IA-bedrift og jobber systematisk for et godt arbeidsmiljø hvor man tar vare på

hverandre. Målet er et sykefravær under 5 % (kort- og langtidsfravær). For 2018 var det totale

sykefraværet i NRV og NRA på 5,0 % (5,9 % i NRA og 1,9 % i NRV), herav langtidssykemeldte

2,7 %.


• Selskapet har hatt stort fokus på utarbeidelse av delutredninger, som underlag for

hovedplan med handlingsplan. Det er blant annet utførte flere kapasitetstester i

vannbehandlingsanlegget.

• Ny drikkevannsforskrift trådte i kraft i 2017, og NRV har gjort nødvendige tilpasninger til

drift og overvåking.

• Representantskapet vedtok at selskapet kan inngå avtale med Enebakk kommune om salg

av vann til Flateby Vannverk SA.



• Ledningsanlegg for leveranse av vann til Gjerdrum kommune ble ferdigstilt, men som følge

av mangler i utførelsen er ikke anlegget igangsatt.

Regionkontor landbruk

Regionkontor landbruk betjener kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

– som er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret.

Landbruksetaten er kommunens lokale kompetansesenter for landbruk og tjenesteyter for

innbyggerne i kommunen. Etaten er førstelinjemyndighet for landbrukssaker og er organisert

inn under planavdelingen i kommunen. Kommunedelplan landbruk legger premissene for

landbrukspolitikken i kommunen. Kontoret er ansvarlig for veterinærvaktordningen for Stor-

Oslo vaktområde (7 kommuner).

For tiden har kontoret en bemanning på 5,1 årsverk. I 2018 har det i tillegg vært flere

prosjektmedarbeidere på deltid (prosjekt Dyrevelferd –Skedsmo, Kystgeit til Oslo, Fangdam –

Nittedal, Lørenskog, Skogkultur, Urbant landbruk).

I Lørenskog er det 46 128 produktiv skog og 5 800 daa jordbruksareal. Disse arealene er

fordelt på 68 eierenheter. Arealtall er hentet fra NIBIO og baseres på markslagskartet AR5.

Det gjennomføres årlig løpende ajourhold av markslagskartet.

Det ble administrativt og politisk behandlet 78 saker i 2018 for hele regionen, hvorav 3 saker i

Lørenskog. Landbrukskontoret deltar i kommuneplanarbeidet og øvrig koordinering mellom

fagavdelingene for friluftsliv, miljø og plan- og byggesaker.

Temaplan landbruk for Lørenskog kommune 2017 – 2028 ble vedtatt i kommunestyret i

november 2017. Dokumentet består av en plandel og handlingsdel. Landbruksplanen er et

kommunalt dokument for ønsket utvikling for kommunen i ulike fagområder overfor landbruket.

Planen inneholder kommunens viktigste satsningsområder og utfordringer for landbruket. Økt

matproduksjonen er et særlig viktig satsingsområde i Lørenskog. Klimaendringene og

miljøutfordringene øver et press mot landbruksdrifta i Lørenskog, og skogbruket har en viktig

rolle både for friluftslivet, byggebransjen og karbonregnskapet. Temaplan landbruk synliggjør

også samhandlingen mellom landbruket og andre samfunnsinteresser som næring, helse,

utdanning og friluftsliv.

Av et totalt kornareal på 2 551 daa, var det i 2018 441 daa i erosjonsklasse 2,3 og 4 som ble

omsøkt som ikke ble høstpløyd gjennom Regionalt miljøprogram (RMP). Det var 4 søknader

om tilskudd til investeringer med tiltak mot forurensning gjennom SMIL. Oppslutningen om

vannmiljøtiltak gjennom RMP og SMIL økte i 2018, kanskje som resultat av gjennomført

prosjekt med gratis miljøråd i samarbeid med vannområde Leira-Nitelva. Gjennom prosjektet

ble det gjennomført møter og markvandring på gårdsbruk med rådgivning rundt mulige

miljøtiltak.

Det aller meste av kommunens skogareal ligger innenfor markagrensa. All hogst i Marka er

meldepliktig, og i 2018 ble det godkjent 6 hogstmeldinger, fordelt på 15 flater. Lørenskog

kommune har en forholdsvis stor andel lukkede hogster, og kun 38% av hogstene ble omsøkt

som flatehogst. 4% ble omsøkt som frøtrestillingshogst, 17% som skjermstillingshogst, 7%

som småflatehogst og 34% som gjennomhogst. I Østmarka er maksimal flatestørrelse normalt

30 daa. I 2018 ble det meldt inn hogst av i alt 407 daa, med en gjennomsnittlig flatestørrelse på

27 daa. Totalt ble det avvirket og omsatt 6 026 kbm tømmer, til en samlet verdi av 2641 540 kr,



som er en svak nedgang fra året før. Det har vært en økning i tømmerprisene, og

hogstkvantumet forventes å øke i 2019. Regionkontor landbruk har hatt en ekstra satsning på

ungskogpleie i 2018, som ser ut til å ha gitt resultater. Det ble utført ungskogpleie på 442 daa,

til en gjennomsnittspris på 425 kr/daa. Det ble også plantet 41 380 skogplanter, fordelt på

nyplanting og supplering, som er en svak økning fra tidligere.

Regionkontor Landbruk har forvaltningsansvaret for kommuneskogen i Lørenskog, Skulerud

skog. Det ble ikke utført ungskogpleie, tynning eller foryngelseshogst i skogen i 2018. I

forbindelse med planlegging og innmelding av kommende hogster i skogen, er det tatt hensyn

til vedtatt temaplan landbruk i Lørenskog kommune, som bl.a. beskriver at i kommunens egen

skog bør hogstmetoder som fremmer flersjiktet/fleraldret skog være den foretrukne

driftsformen. Naturstien i skogen ble i 2018 vedlikeholdt av Lørenskog Jakt- og

Fiskerforeningen (LJFF). LJFF disponerte også i 2018 fellingsrettet på ett rådyr i Skulerud

skog, og felte en eldre rådyrbukk.

Regionkontor Landbruk har forvaltningsansvaret innen vilt og fisk i Lørenskog. Saker som

inngår i oppgavene er godkjenning av vald og bestandsplaner, utstede fellingstillatelser for elg

og rådyr, administrativ forvaltning av gjess (eggpunktering/skadefelling), tildeling av

driftstilskudd til fiskeformål, ajourføring av opplysninger i hjorteviltregisteret mv. Kontoret svarer

samtidig ut henvendelser fra innbyggerne omkring utfordringer med vilt som rådyr, grevling og

fugler i hagene. Regionkontor Landbruk har også kontakten opp mot naturoppsynet i

Lørenskog. Naturoppsynet består av 3 personer, som i tillegg til å drive naturoppsyn (tilsyn

skogbrann, båndtvang, motorferdsel mv.) reiser ut på påkjørt og skadet vilt i kommunen.

Naturoppsynet gjennomfører samtidig det praktiske omkring punktering av egg fra Kanadagås i

Lørenskog.

Regionkontor Landbruk overtok i starten av 2018 behandling av søknader om motorferdsel i

utmark og vassdrag i Lørenskog. Kontoret mottok og besvarte to slike søknader om

motorferdsel for Lørenskog kommune i 2018.

• Det ble behandlet 22 søknader om produksjonstilskudd i 2018.

• Også i 2018 har det blitt arbeidet med oppfølging av fangdamprosjektet som ble igangsatt i 2016 med et mål om å etablere en ny fangdam i Lørenskog.

• Landbrukskontoret har deltatt i vannområde Leira-Nitelva sitt vannbruksarbeid. Temagruppe landbruk tar for seg problemstillinger knyttet til landbrukets påvirkning på vannmiljø. I 2018 ble det gjennomført prosjekt gratis miljøråd, med god oppslutning og engasjement fra gårdbrukere i kommunen.

• Landbrukskontoret forestår kommunenes ordning med veterinært vakthold gjennom avtale med NMBU, Veterinærhøgskolen. I 2017 ble det inngått en ny avtaleperiode med Veterinærhøgskolen.

Romerike revisjon IKS

Romerike revisjon IKS er et kommunalt eid revisjonsselskap som ble etablert i juni 2013, men

som først var i drift fra 2014. Selskapet utfører kommunal revisjon, både regnskapsrevisjon,

forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunene, samt revisjon for en rekke § 27-

samarbeider og interkommunale selskaper. I tillegg tilbyr selskapet også deltakerkommunene

tjenester utover lovpålagte oppgaver.



Selskapet er organisert i henhold til interkommunale selskaper. Representantskapet som er

valgt av medlemskommunene, er selskapets øverste myndighet og består av en representant

og en vararepresentant fra hver eierkommune. Leder av representantskapet i 2018 er Boye

Bjerkholt, varaordfører i Skedsmo kommune. Andreas Halvorsen er representant fra

Lørenskog kommune.

Representantskapet velger selskapets styre som i 2018 bestod av følgende medlemmer:

Erik Myhrer (leder), Sonja Irene Sjøli (nestleder), styremedlemmer Øyvind Tronier Halvorsen,

Ingun Sletnes, Arne Bruknapp og Øyvind S. Førde (ansattes representant).

Ressursbruk

Regnskap

2018 Budsjett

Revidert budsjett

Sum driftsinntekter -26 755 020 -26 042 247 -26 042 247

Sum lønnskostnader og sosiale utgifter 21 894 264 22 143 000 22 143 000

Sum driftsutgifter 5 883 805 4 850 000 5 050 000

Brutto driftsresultat 1 023 049 950 753 1 150 753

Sum finanstransaksjoner 26 090 -140 753 -140 753

Motpost avskrivninger -80 802 -80 000 -80 000

Netto driftsresultat 968 337 730 000 930 000

Avsatt til dekning av fjorårets resultat 267 657 - 290 994

Overføring til investeringsregnskapet - 15 000 15 000

Bruk av disposisjonsfond -1 235 994 -745 000 -1 235 994

Avsatt til disposisjonsfond - - -

Regnskapsmessig merforbruk - - -

Selskapets merforbruk i 2017 og 2018 er inndekket ved bruk av disposisjonsfond. Dette er

knyttet til kompetansehevingstiltak og styrets arbeid med evaluering av selskapet og er i tråd

med budsjett.


RRI har inngått avtale med Nav om inkluderende arbeidsliv (IA-virksomhet). Avtalens mål er å

bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre

utstøting og frafall i arbeidslivet.

Sykefraværet i 2018 er på 6,9 %. Det en økning i sykefravær i 2018. Dette gjelder i hovedsak

langtidsfravær. Det har ikke forekommet personskader eller materielle skader i 2018.

Romerike revisjon IKS har per 31. desember 2018 25,1 årsverk fordelt på 26 ansatte.

Gjennomførte tiltak

Utover regnskapsrevisjon har selskapet i 2018 gjennomført 17 forvaltningsrevisjoner og 5

selskapskontroller. Temaer som er berørt er blant annet;

• Digitale Gardermoen IKS - kontrakt om ny leveranseplattform

• Selvkostberegninger for byggesaker og internkontroll for byggesaksbehandling

• Hjemmebaserte omsorgstjenester



I tillegg er det gjennomført jevnlige erfaringsseminarer der aktuelle temaer som rådmannens

internkontroll, barnevern, nye regler for personvern – med flere, er tatt opp.

Lørenskog kommunes bidrag til Romerike revisjon IKS var 2 715 444 kr i 2018.

Rokus (Romerike kontrollutvalgsekretariat)

Rokus er et interkommunalt selskap som eies av 13 kommuner på Romerike: Aurskog-Høland,

Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo,

Sørum og Ullensaker kommuner. Selskapet ble opprettet i 2012, og har 4 ansatte i 3,4 årsverk.

Selskapets formål er å utføre sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene etter gjeldende lover

og forskrifter. Sekretariatet påser at de saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig

utredet og at utvalgenes vedtak blir iverksatt. Rokus utfører overordnet analyse og lager

planene for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

Lørenskog kommune eier 13,1 % av selskapet. Kommunens medlem i representantskapet er

Andreas Halvorsen, varamedlem er Erik Bratlie. Styret består av Torbjørn Øgle Rud (leder),

Vibeke Resch-Knudsen (nestleder) og Bjørn Arne Tronier. Varamedlemmer er Frøydis Brekke

og Svein Brokke.

Mona Moengen er daglig leder.

Ressursbruk

Regnskap

2018 Revidert

budsjett 2018 Budsjett

2018 Regnskap

2017

Sum driftsinntekter - 3 650 378 - 3 265 370 -3 265 370 - 3 244 793

Sum lønnskostnader og sosiale utgifter 2 870 400 2 726 370 2 792 370 2 388 093

Sum driftsutgifter 869 932 558 000 492 000 823 633

Brutto driftsresultat 89 954 19 000 19 000 -33 067

Sum finanstransaksjoner -21 420 -20 000 -20 000 -13 801

Motpost avskrivninger - - - -

Netto driftsresultat 68 534 - - -46 868

Brukt til finansiering investering 1 000 1 000 1 000 -

Bruk av tidligere avsetninger -315 458 - - -268 600

Regnskapsmessig mindreforbruk -245 924 - - -315 458

Kommunenes betaling fordeles etter folketall (40 %) og etter medgått tid (60 %). Lørenskog

kommune betalte totalt 209 554 kr for tjenesten i 2018.

Gjennomførte tiltak

Sekretariatet har i 2018 forberedt 685 (611) saker og deltatt i 95 (86) kontrollutvalgsmøter for

kontrollutvalgene på Romerike, hvorav 48 (37) saker og 7 (6) møter i Lørenskog. 2017-tallene

står i parentes, og viser en økning i antall saker og møter. Rokus selger også

sekretariattjenester til kontrollutvalget i Asker og Bærum.



Viktige hendelser

Sekretariatet legger vekt på å utvikle et sterkt fagmiljø for å kunne bistå kontrollutvalgene med

å ivareta sin tilsynsfunksjon i kommunene på en god måte. Selskapet har jobbet med å få på

plass et internkontrollsystem. Dette er et pionerarbeid.

Styret har jobbet med strategisk utvikling gjennom året. Fremtidige utfordringer knytter seg

særlig til to områder - ønske om et robust sekretariat med bred kompetanse og kommune-

sammenslåingene som vil gi færre oppdrag, og kunne føre til høyere kostnader for eierne.

Representantskapet vedtok selskapets strategi i 2018. I henhold til strategien skal Rokus som

et minimum opprettholde dagens organisasjon med et attraktivt fagmiljø og trygghet i

tjenestetilbudet gjennom kunnskap og tilstrekkelig ressurser frem mot 2020. Strategien for

selskapet etter 2020 er å vokse. Dette kan gjøres ved fusjon med et annet sekretariat, opptak

av nye eiere eller ved salg av tjenester til flere kommuner. Med denne bakgrunn har selskapet

deltatt i - og vunnet - konkurransen om oppdrag for kontrollutvalget i Bærum fra høsten 2019.

Styret har også hatt dialog med og startet et utredningsarbeid i samarbeid med sekretariatene i

Follo og Buskerud med sikte på fusjon.

For å kunne samordne kontrollutvalgenes arbeid med fylkesmannens tilsynsarbeid i

kommunene, har Rokus et samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette

videreføres med Fylkesmannen i Oslo og Viken, og gjelder særlig i forhold til forvaltnings-

revisjonsarbeidet.

Rokus har hatt sykefravær på 21 % i 2018. Det høye sykefraværet skyldes langtidsfravær hos

en medarbeider.



15 Kommunalt eide selskaper

Mailandveien 10 AS

Selskapets virksomhet har bestått av utleie av egen fast eiendom, og selskapets areal ble leid

ut til Lørenskog kommune fra 1. november. Det er inngått en 5-årig leieavtale med Lørenskog

kommune, da selskapets areal ligger innenfor parkområdet "Grønn Campus".

Styret har i 2018 bestått av Guri Horsfjord Lassen (styreleder), Idar H. Simonsen

(styremedlem) og Vera Skedsmo (varamedlem). Det er ingen ansatte i selskapet.

Selskapets årsregnskap ble godkjent av generalforsamlingen 13. februar 2019, og selskapet

hadde i 2018 et overskudd/resultat på 20 061 kr.

Lørenskog kommunale pensjonskasse

Lørenskog kommunale pensjonskasse ble opprettet 1. januar 2011 av Lørenskog kommune.

Pensjonskassen er basert på en ytelsesbasert offentlig pensjonsordning, og vilkårene er i tråd

med KS Hovedtariffavtale med tilhørende vedtekter for tjenestepensjonsordning. Formålet til

pensjonskassen er å yte pensjoner til medlemmene og deres etterlatte. Medlemmer er ansatte

i Lørenskog kommune og i Nitor AS.

Pensjonskassens midler holdes adskilt fra kommunens midler og pensjonskassen hefter ikke

for kommunens forpliktelser. Pensjonskassens formue og inntekter kan følgelig ikke for noen

del tilfalle kommunen eller dens kreditorer. Pensjonskassen har vedtatt egne

selskapsvedtekter og styret er pensjonskassens øverste organ.

Pensjonskassen er samlokalisert med Lørenskog kommunes virksomhet i rådhuset på Kjenn. I

2018 har pensjonskassen hatt avtale med Gabler AS om levering av forsikringsteknisk

administrasjon, regnskap og aktuar. Storebrand Asset Management har forvaltet

pensjonskassens midler. Ernst & Young AS er revisor for pensjonskassen, mens Guri

Horsfjord Lassen er daglig leder.

I 2018 fikk pensjonskassen sin egen hjemmeside, og har opprettet en digital søknadsportal.

Medlemmene kan dermed søke om pensjon elektronisk, samt følge søknadsprosessen fra

innsending til endelig vedtak.

Styret

Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene

oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner blant innskuddspliktige medlemmer i

pensjonskassen og pensjonistene, og et av medlemmene skal være eksternt, det vil si helt

uten bindinger til pensjonskassen og kommunen.

Styret velges for samme periode som kommunestyret, og samtlige styremedlemmer ble

gjenvalgt av kommunestyret ved valget høsten 2015.

Styrets sammensetning i år har vært:



Oppnevnt av kommunen:

Kjetil Houg (styrets leder, eksternt)

Erik Bratlie (nestleder)

Ola Løberg

Bente Franck-Sætervoll

Valgt av og blant medlemmene:

Lisbeth M. Stenshagen

Styret har holdt seg orientert om endringer i lovverket som har betydning for pensjonskassens

virksomhet, og det har i løpet av året vært avholdt syv styremøter.

Styreleder har en årlig godtgjøring på 2 G, mens styrets øvrige medlemmer godtgjøres med ½

G i året.

Samarbeid med kommunen

Styrets leder, daglig leder og pensjonskassens leverandører har avholdt kvartalsvise møter

med kommunen. Hensikten med møtene er å opprettholde en god informasjonskanal til

kommunen som eier. Agendaen er blant annet pensjonskassens økonomi, finansresultater,

pensjonsuttak, og andre forhold som kommunen bør gjøres kjent med og som ikke er gjen-

stand for behandling i styremøtet. I 2018 la pensjonskassen blant annet frem en analyse der

konsekvenser for medlemmer, kommunen og pensjonskassen ved innføring av ny offentlig

tjenestepensjon i 2020 ble gjennomgått.

Pensjonspremie og utbetalinger

I 2018 mottok pensjonskassen 149 mill. kr i premieinnbetalinger, og utbetalte pensjonsytelser

til medlemmene på til sammen 56 mill. kr.

Pensjonskassen hadde følgende medlemssammensetning:

31.12.2017 31.12.2018 Endring

Sum antall medlemmer 8 342 8 844 502

Aktive medlemmer 2 404 2 564 160

Oppsatte* 4 790 5 047 257

Uførepensjonister 222 318 96

Alderspensjonister 562 802 240

Ektefellepensjonister 99 105 6

Barnepensjon 5 8 3

Sum pensjonister 888 1 233 345

*Tidligere ansatte med rett til pensjon fra Lørenskog kommunale pensjonskasse



16 Politisk organisering

Politiske ledere 2015 – 2019

Ordfører Ragnhild Bergheim (Ap)

Varaordfører Ernst-Modest Herdieckerhoff (MDG)

Leder, kontrollutvalget Erik Bratlie (H)

Leder, administrasjonsutvalget Sverre Bugge (AP)

Leder, helse- og omsorgsutvalget Grete Johanne Crowo (Ap)

Leder, teknisk utvalg Knut Jan Nielsen (Ap)

Leder, oppvekst- og utdanningsutvalget Tor Einar Ljønes (Ap)

Leder, kultur-, idrett- og frivillighetsutvalget Anita Patel (Ap)

Leder, klima-, økologi- og samferdselsutvalget Stian Løken (Ap)

Valgperioden 2015 – 2019

Kommunestyrets 47 medlemmer fordeler seg på følgende partier:

Arbeiderparti 21 representanter

Høyre1 15 representanter

Fremskrittspartiet 5 representanter

Miljøpartiet De Grønne 2 representanter

Venstre 1 representant

Sosialistisk Venstreparti 1 representant

Kristelig Folkeparti 1 representant

Lørenskog i våre hjerter 1 representant

1 En fristilt representant har meldt seg inn i Høyre i løpet av 2018.

Formann-

skapet

Kontroll-

utvalget

Kommune-styret

Kultur-, idrett- og frivillighets-

utvalget

Oppvekst- og utdannings-

utvalget

Helse-, mestrings- og

omsorgsutvalgetTeknisk utvalg

Klima-, økologi-og samferdsels-

utvalget

Administrasjons-

utvalget



17 Administrativ organisering

Administrative ledere

Rådmann Ragnar Christoffersen

Organisasjonsdirektør Jan-Bendix Byhring

Teknologidirektør Sidsel Nordhagen

Økonomidirektør Grete Olsen

Direktør, Strategi og samfunnsutvikling Else Pran

Kommunaldirektør, Kultur Nina Kongtorp

Kommunaldirektør, Oppvekst og utdanning Dagfinn Cock

Kommunaldirektør, Helse og omsorg Gry Røste

Kommunaldirektør, Teknisk Knut Edvard Helland

Rådmann

KulturOppvekst og

utdanningHelse, mestring

og omsorgTeknisk

Strategi og samfunns-utvikling

Organisasjons-avdelingen

Økonomi-

avdelingen

Teknologi-

avdelingen

13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Revisors bereting signert

14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten

1



FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT HJEMMETJENESTEN

Forslag til vedtak/innstilling: Kontrollutvalget oversender rapporten til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret ber rådmannen:

1. Følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.

2. Vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

3. Se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.

4. Følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.

Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten

Saksframstilling: Bakgrunn og formål Kontrollutvalget bestilte denne forvaltningsrevisjonen i møte 15. mai 2018. Bakgrunnen for bestillingen var økningen i antall eldre i kommunen. Utvalget var spesielt opptatt av tildeling av legemidler og det at brukere og pasienter får tjenestene utført av faste personer. Det ble i møtet beskrevet som et problem at kommunens turnus fører til at brukerne i stor grad behandles av ulike ansatte fra gang til gang. Prosjektplan ble behandlet i møtene 30. august 2018 og 16. oktober 2018. I henhold til den vedtatte planen retter denne undersøkelsen seg mot overordnet internkontroll i hjemmetjenesten, kvalitet i tjenestene og hjemmetjenestens oppfølging av omsorgsplanens mål om bedre kontinuitet (flere faste personer) i tjenesteleveransene.


2

Formålet med revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i hjemmetjenesten. Følgende problemstillinger bli besvart i undersøkelsen:

1. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten?

a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering?

2. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i kvalitetsforskriften?

3. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig

grad får faste personer som yter behandling?

Metode Undersøkelsen bygger på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelse og e-postkorrespondanse. Dokumentanalysen omfatter blant annet gjennomgang av kommunens dokumentasjon av internkontrollen, stillingsbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, ulike planer, prosedyrer, avtaler osv. Det er gjennomført intervju med virksomhetsleder i tjenesten og leder for fagutviklingsenheten i helse og omsorg. Det er også gjennomført intervjuer med lederne i hhv. avdelingene for hjemmesykepleie 1 og 2, leder for avdeling Kartlegging og mestring (KM) og leder for Rolvsrud bofellesskap. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant pleiere og andre medarbeidere i hhv. avdeling for hjemmesykepleie 1 og 2, Kartlegging og mestring, samt Rolvsrud bofellesskap og avdeling for hjemmehjelp. Hukommelseskoordinatorer har også deltatt i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble distribuert med e-post via Questback. Undersøkelsen ble sendt til 154 ansatte. Til sammen svarte 56 ansatte. Dette utgjør en svarprosent på 37 prosent. Dette er en lav svarprosent som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner på vegne av hele populasjonen, altså alle ansatte i hjemmetjenesten. Respondentene er imidlertid fordelt på alle stillinger og avdelinger, som bidrar til å styrke validiteten noe. Revisjonens oppsummering Internkontroll En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten, er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de


3

ansatte opplever stort sett at de er kjent med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene. Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen. Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til kompetanse og tid til kompetanseutvikling. Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko. En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil. Undersøkelsen viser videre at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere ansatte oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en felles forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og forbedring. Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til andre arenaer og tiltak som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende. Kvalitet i tjenesten Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer og rutiner for å sikre at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker. Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov, pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.


4

Tiltak for kontinuitet Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad implementert i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen selv viser at tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos den enkelte bruker. Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten. Rådmannens uttalelse til rapporten Rådmannen kommenterer at rapporten overordnet gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig forbedringsarbeid. Det pekes på at tjenesten som er revidert omfatter mange innbyggere og ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. Rådmannen bemerker at rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis. I tillegg til de generelle bemerkningene har rådmannen kommentarer knyttet til de enkelte anbefalingene, som er tatt inn i sin helhet som vedlegg i rapport. Revisjonens anbefalinger På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger:

1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.

2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.

4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.

14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NR. 4-2019

HJEMMETJENESTEN

LØRENSKOG KOMMUNE

APRIL 2019


ROMERIKE REVISJON IKS

INNHOLD

SAMMENDRAG 5

Formål og problemstillinger 5

Revisjonens oppsummering 5

Revisjonens samlede vurdering og konklusjon i

Rådmannens uttalelse til rapporten ii

Anbefalinger iii

1 Innledning 1

1.1 Bakgrunn 1

1.2 Avgrensning og problemstillinger 2

1.3 Kilder til revisjonskriterier 2

1.4 Oppbygging av rapporten 3

2 Metode 4

2.1 Datainnsamling og datagrunnlag 4

2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet 5

3 Organisering 6

3.1.1 Tillitsreform og omorganisering 6

3.1.2 Nåværende organisering 6

4 Internkontroll 9

4.1 Revisjonskriterier 9

4.1.1 Innledning 9

4.1.2 Virksomhetens mål, oppgaver og organisering 10

4.1.3 Kompetanse og opplæring 10

4.1.4 Oversikt over områder med risiko for svikt 10

4.1.5 Avvikssystem og forbedringsarbeid 11

4.1.6 Brukerinvolvering 11

4.2 Funn 12

4.2.1 Virksomheten mål, oppgaver og organisering 12

4.2.2 Myndighet, ansvars- og oppgavefordeling 12

4.2.3 Kompetanse og opplæring 15

4.2.4 Oversikt over områder med risiko for svikt 21

4.2.5 Avvikssystem 22



4.2.6 Brukerinvolvering 25

4.3 Brukes informasjon og kunnskap om avvik og brukerundersøkelser til

læring og forbedring? 27

4.4 Revisjonens vurdering 31

5 Kvalitet i tjenesten 33


5.2 Funn 34

5.2.1 Systemer og rutiner for å sikre kravene 34

5.2.2 Ivaretagelsen av grunnleggende behov 37

5.2.3 Fysiologiske behov 39

5.2.4 Grunnleggende menneskelige behov 42

5.2.5 Tilbud tilrettelagt for de med demens 43


6 Tiltak for kontinuitet 46


6.2 Funn 46


KILDER 50

TABELLOVERSIKT 51

VEDLEGG 1 HØRINGSSVAR FRA RÅDMANN 52



HJEMMETJENESTEN Side 5

SAMMENDRAG

Formål og problemstillinger

Formålet med revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i

hjemmetjenesten.

Følgende problemstillinger blir besvart i undersøkelsen:

1. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i

helse- og omsorgtjenesten?

a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering.

2. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i

kvalitetsforskriften?

3. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får

faste personer som yter behandling?

Revisjonens oppsummering

Internkontroll

Problemstilling 1 Revisjonskriterier

I hvilken grad etterlever kommunen kravene i

forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og

omsorgtjenesten?

Hjemmetjenestens mål og organisering må

være beskrevet

Myndighet, ansvar og oppgaver må være

dokumentert og kjent

Kommunen må sikre tilstrekkelig

fagkompetanse i tjenesten, nødvendig

opplæring og kompetanseutvikling. Det skal

utarbeides kompetanseplaner

Kommunen må ha rutiner som sikrer

systematisk kartlegging og vurdering av

risiko for svikt og mangler

Kommunen må ha et avvikssystem som

sikrer at avvik meldes, følges opp og brukes

systematisk i forbedringsarbeid

Kommunen må ha rutiner som sikrer at

pasienter, brukere og pårørende involveres

systematisk i forbedringsarbeidet

En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk

forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten,

er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.




Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men

at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder.

Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det

fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de ansatte opplever stort sett at de er kjent

med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad

kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er

kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig

opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring

for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen.

Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til

kompetanse og tid til kompetanseutvikling.

Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten

hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at

kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke

fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko.

En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde

og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan

pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil.

Undersøkelsen viser videre at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere

ansatte oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en

felles forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og

forbedring.

Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og

forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk

etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til

andre arenaer og tiltak som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra

spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å

benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende.



HJEMMETJENESTEN Side i

Kvalitet i tjenesten


Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og

praksis som bidrar til å sikre kravene i


Det er etablert rutiner og praksis som skal

bidra til sikre kravene i kvalitetsforskriften

Medarbeidere i tjenesten skal oppleve at det

er lagt til rette for å ivareta pasientenes

grunnleggende behov.

Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer og rutiner for å

sikre at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert

rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av

tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for

dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker.

Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt

er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både

ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov,

pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få

hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.

Tiltak for kontinuitet


I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre

at brukere i størst mulig grad får faste personer som

yter behandling?

Det er satt inn tiltak som skal sikre at

brukerne i hjemmetjenesten får faste

personer som yter behandling og omsorg

Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten

får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad

implementert i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen selv viser at

tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos den enkelte

bruker.

Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i

størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.

Revisjonens samlede vurdering og konklusjon

Revisjonen mener at hjemmetjenesten i Lørenskog kommune har systemer og praksis som i all

hovedsak ivaretar både krav til internkontroll og kvalitet i tjenesten. Det fremkommer imidlertid



HJEMMETJENESTEN Side ii

forhold som både ledere og ansatte mener at kan forbedres. Revisjonen mener det er viktig at

forbedringspunktene tas med i det videre arbeidet med å utvikle og forbedre tjenesten.

Rådmannens uttalelse til rapporten

Rådmannen kommenterer at rapporten overordnet gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i

Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig

forbedringsarbeid. Det pekes på at tjenesten som er revidert omfatter mange innbyggere og

ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. Rådmannen bemerker at

rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan

tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis.

I tillegg til de generelle bemerkningene har rådmannen kommentarer knyttet til de enkelte

anbefalingene, som er tatt inn i sin helhet som vedlegg i rapport.



HJEMMETJENESTEN Side iii

Anbefalinger

På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger:

1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for

avviksregistrering.

2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og

bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av

hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.

4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever

kontinuitet i hjemmetjenesten.

Jessheim, 29. april 2019

Oddny Ruud Nordvik

ass. revisjonssjef Øyvind Nordbrønd Grøndahl

oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor



HJEMMETJENESTEN Side i




1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Kontrollutvalget i Lørenskog kommune bestilte i møte 15.5.2018 (sak 16/18) en forvaltningsrevisjon

som retter seg mot kvalitet i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for bestillingen var økningen i antall

eldre i kommunen. Kontrollutvalget var spesielt opptatt av tildeling av legemidler og det at brukere

og pasienter får tjenestene utført av faste personer. Det ble i møtet beskrevet som et problem at

kommunens turnus fører til at brukerne i stor grad behandles av ulike ansatte fra gang til gang. Det

at hjemmetjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste personer som yter

behandling og omsorg er satt opp som et tiltak i kommunens helse- og omsorgsplan 2015-2026.

Med utgangspunkt i vedtatt prosjektplan i møte 30.8.2018 (sak 28/18) og revidert prosjektplan

vedtatt i møte16.10.2018 (sak 37/18) har revisjonen gjennomført forvaltningsrevisjonen.

I henhold til den vedtatte planen retter denne undersøkelsen mot overordnet internkontroll i

hjemmetjenesten, kvalitet i tjenestene og hjemmetjenestens oppfølging av omsorgsplanens mål om

bedre kontinuitet (flere faste personer) i tjenesteleveransene.

Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i

kommunen, skal tilbys nødvendige og forsvarlige1 helse- og omsorgstjenester. I dette ligger blant

annet at kommunen skal legge til rette for et tilbud som er helhetlig, koordinert og verdig.

Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift, Kvalitetsforskrift for

pleie- og omsorgstjenestene. Forskriften stiller krav om at kommunen gjennom sine prosedyrer skal

sikre at brukere/pasienter får tilfredsstilt grunnleggende behov som selvstendighet,

medbestemmelse, respekt, trygghet, nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling,

fysiologiske og sosiale behov, tilpassede aktiviteter, egenomsorg/pleie m.m. Prosedyrene skal også

sikre at den enkelte får de tjenestene de trenger til rett tid, at tjenestetilbudet er helhetlig og

koordinert og at brukere og ev. pårørende medvirker til utforming og endring av tilbudet.

For å sikre kravene som stilles til helse- og omsorgstjenester, herunder kravet til kvalitet, kontinuitet,

helhetlige tjenester, samhandling osv., skal kommunen ha god internkontroll. I henhold til helse- og

omsorgstjenesteloven § 4-2, skal kommunene jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og

pasient- og brukersikkerhet. Kravene er konkretisert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i

1 I helse- og omsorgstjenesteloven, § 3-1, lovkommentar nr. 9 står det: «Nødvendighetsbegrepet og begrepet forsvarlighet

forstås som rettslige standarder se Kjønstad 2007, s. 226-227; Prop. 91 L (2010-2011) s. 161. Det henvises til en

målestokk for kommunens plikter, nærmere fordelt på tre hoveddimensjoner; kvalitet, omfang og tidspunkt. I tolkningen må

det trekkes inn flere momenter i en helhetsvurdering, også momenter som ligger utenfor en vanlig tolkning av lovtekst,

herunder faglige, politiske og etiske betraktninger»




helse og omsorgstjenesten (28. oktober 2016, nr. 1250). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 og

skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring, pasient- og

brukersikkerhet og til at øvrige krav i helse- og omsorgstjenestelovgivningen etterleves.

1.2 Avgrensning og problemstillinger

Formålet med revisjonen er å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i

hjemmetjenesten.

4. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i



5. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i


6. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får

faste personer som yter behandling?

Undersøkelsen avgrenses til å omfatte den delen av kommunen som gir tjenenester innenfor

tradisjonell hjemmesykepleie og hjemmehjelp/praktisk bistand. I tillegg er avdeling for kartlegging og

mestring del av undersøkelsen.

Kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring er omfattende og detaljerte. Revisjonen har

avgrenset problemstilling én til å undersøke om ansvar og oppgaver er avklart og kjent, om

virksomheten har nødvendig kompetanse og oversikt over kompetansebehov, om ledelsen har

oversikt over hvor det er potensielt fare for svikt og mangler, om det finnes et systematisk system

for å melde fra om avvik/mangler, et system for brukerinvolvering og om kunnskap om avvik og

mangler benyttes i et systematisk forbedringsarbeid.

Problemstilling to er avgrenset til om kommunen har utarbeidet skriftlige prosedyrer/rutiner for å

sikre kravene i kvalitetsforskriften og at rutinene er kjent og etterleves i praksis. I tillegg vil det

undersøkes om ansatte opplever at det er lagt til rette for å kunne ivareta grunnleggende behov i

tråd med kvalitetsforskriftens krav.

1.3 Kilder til revisjonskriterier

Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de normer og krav som kan stilles til kommunenes

virksomhet på det området som er gjenstand for en forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene skal

være begrunnet i og utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området.

Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder:

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (kvalitetsforskriften)




Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting

Lørenskogs kommunes helse- og omsorgsplan 2015-2026

1.4 Oppbygging av rapporten

Rapporten er inndelt i seks kapitler. I kapittel to beskrives nærmere metode og datagrunnlag. I

kapittel tre beskrives kort kommunens organisering av og oppgaver i hjemmetjenesten. De neste

kapitlene er inndelt som følger:

Kapittel fire besvarer problemstilling en om etterlevelse av kravene i forskrift om ledelse og

kvalitetsforbedring i helse- og omsorgtjenesten, herunder spørsmålet om brukerinvolvering

Kapittel fem tar for seg problemstilling to om rutiner og praksis for å sikre kvalitet

Kapittel seks tar for seg problemstilling tre om kommunen har satt inn tiltak for å sikre at

brukere i størst mulig grad får faste personer som yter behandling

I hvert av kapitlene redegjøres innledningsvis for revisjonskriteriene, deretter følger en

gjennomgang av funnene og til slutt følger revisjonens vurdering. Revisjonens samlede vurdering og

konklusjon, samt anbefalinger, er gjengitt i sammendraget først i rapporten.




2 METODE

2.1 Datainnsamling og datagrunnlag

Undersøkelsen bygger på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelse og e-post

korrespondanse.

Dokumentanalyse

Dokumentanalysen omfatter blant annet gjennomgang av kommunens dokumentasjon av

internkontrollen, stillingsbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, ulike planer, prosedyrer, avtaler osv.

Intervjuer

Det er gjennomført intervju med virksomhetsleder i tjenesten og leder for fagutviklingsenheten i

helse og omsorg. Det er også gjennomført intervjuer med lederne i hhv. avdelingene for

hjemmesykepleie 1 og 2, leder for avdeling Kartlegging og mestring (KM) og leder for Rolvsrud

bofellesskap. Intervjuene gav utfyllende informasjon om de undersøkte temaene. Det er også

innhentet supplerende informasjon gjennom spørsmål på e-post. Det ble skrevet referat fra

intervjuene og informantene har fått anledning til å korrigere og rette opp feil og misforståelser. Det

følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen

skriftlig dokumentasjon.

Spørreundersøkelse

Videre ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant pleiere og andre medarbeidere i hhv.

avdeling for hjemmesykepleie 1 og 2, Kartlegging og mestring, samt Rolvsrud bofellesskap og

avdeling for hjemmehjelp. Hukommelseskoordinatorer har også deltatt i undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen ble distribuert med e-post via Questback. I forkant av undersøkelsen mottok

respondentene et brev fra revisjonen hvor de ble orientert om hensikten med undersøkelsen, hvem

som er oppdragsgiver og viktigheten av å delta.

Undersøkelsen ble sendt til 154 ansatte. Til sammen svarte 56 ansatte. Dette utgjør en svarprosent

på 37 prosent. Dette er en lav svarprosent som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner på vegne

av hele populasjonen, altså alle ansatte i hjemmetjenesten.

Spørreundersøkelsen besto av 17 spørsmål, med en kombinasjon av spørsmålsbatterier med

lukkede svaralternativer og åpne spørsmål. I de åpne spørsmålene var det mulighet til å utdype,

nyansere og supplere svarene for de som ønsket det. Spørsmålene er formulert som påstander

hvor respondenten må ta stilling til hvor enig eller uenig han/hun er på en skala fra 1-6. Jo høyere

eller lavere opp på skalaen jo mer enig eller uenig vil man være i det som det spørres om. Svar fra

1-3 forstås som alt i alt uenig, mens svar fra 4-6 forstås som alt i alt enig. En høy skår på 4 tolkes

imidlertid som at det er et forbedringspotensial. Det er også et svaralternativ som skal fange opp de

som av ulike grunner ikke kan svare på spørsmålet. I fremstillingen av resultatene er tallene rundet

opp eller ned til nærmeste hele.




2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet

Pålitelige data sikres ved å være nøyaktig under datainnsamling og databehandling. Gyldighet

betegner dataenes relevans for å besvare problemstillingene som er valgt. Revisjonen mener at

dataene som denne rapporten bygger på samlet sett er pålitelige og gyldige og gir et tilstrekkelig

grunnlag for revisjonens vurderinger og konklusjoner.

Revisjonen har intervjuet og stilt spørsmål på e-post til personer som må anses som

nøkkelpersoner i virksomheten og som har førstehånds informasjon om det undersøkelsen

omhandler. De som ble intervjuet har fått mulighet til å korrigere og rette opp eventuelle feil og

misforståelser i referatet.

Deltagerne i spørreundersøkelsen er sykepleiere, hjelpepleiere, pleiemedarbeidere og andre som

må antas å ha førstehånds kunnskap om temaene det er blitt stilt spørsmål om. Dersom det har

vært vanskelig å besvare spørsmålene har det også vært mulig å svare «ingen formening».

Revisjonen mener at spørsmålene som ble stilt i spørreundersøkelsen er relevante med tanke på å

besvare problemstillingene og at spørreundersøkelsen sammen med intervjuer, spørsmål på e-post

og dokumentasjon fra kommunen gir et godt bilde av de undersøkte forholdene. Kommunen fikk

også anledning til å komme med innspill til utformingen av spørsmålene i undersøkelsen, noe som

ytterligere styrker validiteten i undersøkelsen.

Den lave svarprosenten trekker ned dataenes pålitelighet og gyldighet. Respondentene er imidlertid

fordelt på alle stillinger og avdelinger, som bidrar til å styrke validiteten noe. Det er på bakgrunn av

dette vurdert dithen at 37 prosent svarprosent er tilstrekkelig for å inkluderes i datagrunnlaget, men

at resultatene må leses med et visst forbehold.

Med tanke på gyldighet må det også tas høyde for at noen spørsmål som de ansatte har blitt bedt

om å ta stilling til i større eller mindre grad berører de ansattes ansvarsområder direkte. De ansatte

har imidlertid hatt mulighet til å oppgi «ingen formening», som styrker antagelsen om at de som har

svart på påstandene har kunnskap om praksis på området.




3 ORGANISERING

3.1.1 Tillitsreform og omorganisering

Med bakgrunn i strategiene i helse- og omsorgsplanen 2015-2026, og etter modell fra Danmark og

Oslo, jobber Lørenskog kommune med å gjennomføre det som omtales som tillitsreform, vedtatt i

kommunestyret i desember 2016 (saksfremlegg, arkivsak 17/4747/1). I en orientering til

kommunestyret beskrives en slik reform som å snu styring på hodet. «Fra en pyramide der ledelsen

styrer nedover, til en opp- nedpyramide der ledelsen legger til rette for brukerne og førstelinjen får

mer ansvar». Videre står det at erfaringene fra Danmark viser at man ikke kan vedta en tillitsreform

og samtid anta at den vil materialisere seg. En endring av grunnleggende struktur og kultur krever

involvering av flere aktører over lengre tid (saksfremlegg, arkivsak 17/4747/1).

Helse- og omsorgsplanen i Lørenskog har gitt føringer om at tjenestene skal utvikles med

utgangspunkt i ny kunnskap og nye metoder, slik at innbyggerne opplever trygghet og i større grad

mestrer eget liv og helse. Dette skal gjøres ved å styre en del av sektorens ressurser fra

kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet er at innbyggerne

skal få tjenester tilpasset sitt behov og egne ressurser. Et av de viktigste prinsippene i planen er å

sette innbyggeren i fokus.

Som ledd i denne endringsprosessen har tjenester i hjemmet gjennomgått en større

omorganisering. Omorganiseringen ble gjort i tråd med strategiene i helse- og omsorgsplanen og

intensjonene i tillitsreformen. Omorganiseringen er gjennomført for å kunne gi mer brukerorienterte

tjenester og samtidig styrke samhandling internt i kommunen (Lørenskog kommune 2016). Det har

også vært en egen satsning på demensomsorg.

Målet med den nye organiseringen har vært å sikre:

Samskapning og tverrfaglig samarbeid internt i kommunen

Økt kontinuitet og kvalitet på tjenestene

Ny vedtakspraksis

Organisering etter brukers behov og ikke geografisk

Hverdagsmestring/rehabilitering – før kompenserende tjenester

Velferdsteknologi før kompenserende tjenester

At brukere i størst mulig grad får faste personer som yter behandling og omsorg

3.1.2 Nåværende organisering

Dagens organisering av virksomheten «Tjenester i hjemmet» fremgår av organisasjonskartet under:




Kilde: Lørenskog kommune

Virksomheten ledes av virksomhetsleder med stab bestående av rådgiver, hukommelseskoordinator

og støttefunksjon. Virksomheten består videre av 8 avdelinger under ledelse av hver sin

avdelingsleder, de som er ringet inn er de som er vært en del av denne undersøkelsen. Antall

brukere hjemmetjenesten var per. 31.12.17 1384 (Årsrapport kvalitet 2017). Dette er en økning fra

1225 i 2016.

Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde de tradisjonelle tjenestene til hjemmeboende, dvs. tilbud om

hjemmesykepleie eller hjemmehjelp samt hverdagsrehabilitering som gis som en del av

kartleggingen av brukers tjenestebehov. Dette omfatter Hjemmesykepleieavdeling 1 og 2, Rolvsrud

bofellesskap og hjemmehjelp.

Kartleggings- og mestringsavdeling

Avdeling kartlegging og mestring er tverrfaglig sammensatt og består av fysio- og ergoterapeuter,

sykepleiere og helsefagarbeidere. Avdelingens oppgave er tverrfaglig kartlegging og vurdering av

nye og eksisterende tjenestemottakere, uavhengig av diagnose og med fokus på

hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering og bruker/pårørendedialog. Dette skal sikre et godt

beslutningsgrunnlag for vedtak som fattes av mottaks- og utredningskontoret (MU), organisert under

samhandling og forvaltning.




Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming tar utgangspunkt i å avdekke hvilke

muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller forbedre tidligere

funksjonsnivå. Metoden tar utgangspunkt i det friske hos den enkelte og dets mestring av eget liv.

Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av

omgivelser og samarbeid med pårørende. Det vektlegges tidlig innsats for å begrense de følger

sykdom får for helse og livskvalitet. Hverdagsrehabilitering skal være brukerstyrt der bruker selv

skal identifisere hvilke hverdagsaktiviteter som er viktig å mestre. Tilpasning av velferdsteknologiske

løsninger er også en viktig oppgave for avdelingen, som bruk av elektroniske medisindispensere.

Avdelingen skal samhandle tett med de andre avdelingene internt i virksomheten samt mottaks- og

utredningskontoret (MU) og fysioterapi- og ergoterapitjenesten. Avdelingen jobber tett med MU,

forebyggende avdeling og øvrige avdelinger internt i virksomheten «Tjenester i hjemmet».

Hjemmesykepleie avdeling 1

Denne avdelingens målgruppe er brukere med nedsatt hukommelse og kognitiv svikt. En

kartlegging kommunen har gjennomført viser at det er rundt 500 innbyggere med demenssykdom i

Lørenskog.

Kommunen har også et eget demensteam (3 personer) som følger opp personer med demens.

Virksomhetsleder opplyser i intervju at hukommelsestemaet systematisk følger innbyggere i tidlig

fase med diagnose demens.

Hjemmesykepleie avdeling 2

Målgruppen er alle som trenger hjemmesykepleie og som ikke faller inn under avdeling 1.

Rolvsrud bofellesskap

Rolvsrud bofellesskap er et tilbud på et nivå mellom å bo hjemme i privat bolig med tjenester fra

hjemmetjenesten og sykehjem. Bofellesskapet består av 18 leiligheter og 2 felles kjøkken/stue og er

fysisk tilrettelagt for personer med ulike former for redusert funksjonsevne, fysisk

funksjonshemming, kronisk fysisk sykdom eller svekket psykisk helse. Beboerne på Rolvsrud får

sykepleietjenester og hjemmehjelp fra ansatte på huset.

Hjemmehjelp

Er organisert under Rolvsrud bofelleskap, 11 personer ansatt som hjemmehjelpere pluss en fast

ansatt på Dovrebygget. Yter praktisk hjelp i henhold til vedtak. Har rundt 200 brukere, som tilsvarer

rundt halvparten av samtlige brukere tilknyttet hjemmetjenesten.




4 INTERNKONTROLL

I dette kapittelet besvares undersøkelsens første problemstilling

I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i



4.1 Revisjonskriterier

Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de normer og krav som kan stilles til kommunenes

virksomhet på det området som er gjenstand for en forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene skal

være begrunnet i og utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området. I de neste to

avsnittene følger revisjonens utledning av kriterier.

4.1.1 Innledning

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd, skal kommunen sørge for

nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen.

Kommunens ansvar etter første ledd innebærer også en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere

og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov

eller forskrift, jf. § 3-1, tredje ledd.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 krever at kommunen skal arbeide systematisk med

kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det kreves systematisk styring og ledelse av den

enkelte virksomhet hvorav kvalitetsforbedring er en sentral virksomhetsoppgave. Det systematiske

kvalitetsforbedringsarbeidet og pasientsikkerhetsarbeidet inngår som en del av virksomhetens

internkontrollsystem, jf. helsetilsynsloven § 3.

I henhold til helse og omsorgstjenesteloven § 3 skal kommunen etablere et internkontrollsystem og

sørge for at virksomhet og tjenester både planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav

fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Kravene til styringssystemet er konkretisert i forskrift

om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten2.

Forskriften slår fast at det er virksomhetens overordnede ledelse, dvs. administrasjonssjefen, som

har ansvaret for styringssystemet, dvs. hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges,

2 Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 (28. oktober 2016, nr. 1250). Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731

om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten ble på samme tidspunkt opphevet.




gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav i lov og forskrift (Helsedirektoratet 2017,

s. 7). Oppgavene i styringssystemet vil likevel ofte være delegert (Ibid). Hvem som skal gjøre hva i

styringen av virksomheten vil derfor variere etter hvilke områder virksomheten har ansvar for,

hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver er delegert.

Kravene som stilles til kommunens styringssystem er omfattende. Revisjonens undersøkelse er

avgrenset til å gjelde et utvalg krav som vi anser som grunnleggende forutsetninger i ethvert

internkontrollsystem. Hvilke krav det gjelder fremgår av de neste avsnittene.

4.1.2 Virksomhetens mål, oppgaver og organisering

For å kunne styre og lede en virksomhet på en god og forsvarlig måte kreves det at ledelsen har

god oversikt over og beskriver virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering, jf. § 6 a i

forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Videre kreves at det må fremgå klart hvordan ansvar,

oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring

og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten (Helsedirektoratet 2017). Dette innebærer blant annet

at det må være klart for hele organisasjonen hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.

Ikke bare skal medarbeiderne kjenne sine egne oppgaver, de skal også ha tilstrekkelig kunnskap

om andres ansvar og oppgaver (Ibid).

Revisjonen legger til grunn at kravet om å beskrive tilsier at både mål, oppgaver, organisering og

arbeidsfordeling må være skriftlig dokumentert.

4.1.3 Kompetanse og opplæring

I henhold til forskriften, § 6 f og skal øverste leder sikre at det finnes en oversikt over

medarbeiderens kompetanse og behov for opplæring. Øverste leder skal videre sikre at de som

jobber i tjenesten har kunnskap om og ferdigheter til å utføre oppgavene sine (se og § 7b). Dette

forutsetter at kompetansebehovet, herunder kompetanse i forbedringsarbeid kartlegges, at det

rekrutteres personell med nødvendig kompetanse og at alle som jobber i virksomheten får

tilstrekkelig opplæring og etterutdanning (Helsedirektoratet 2017). I § 7b presiseres at det for å

lykkes med endring og forbedring er nødvendig at medarbeiderne har kompetanse i

forbedringsarbeid.

4.1.4 Oversikt over områder med risiko for svikt

En grunnleggende forutsetning for en god og velfungerende internkontroll er at det gjennomføres

risikovurderinger. Forskriften § 6 d stiller krav om at hjemmetjenesten har oversikt over områder

hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, samt områder hvor det er

behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten.

Veilederen viser til at det ligger en plikt til å ha rutiner for systematiske gjennomganger av

virksomhetens tjenester og resultater. Gjennomgangen skal identifisere de aktiviteter eller prosesser

hvor det er fare for svikt eller brudd på regelverk (Helsedirektoratet 2017). Det anbefales at

risikovurderingen foregår som en kontinuerlig prosess og at den følger en kjent standard.




Målet med en slik systematisk gjennomgang er å identifisere områder der svikt kan inntre ofte, der

svikt kan få alvorlige eller uønskede følger for pasienter, brukere eller andre, samt forebygge svikt

og uønskede hendelser (Ibid., s. 16). Kartleggingen vil også kunne avdekke forbedringsområder.

Når risikoen er identifisert skal ledelsen planlegge hvordan risikoen kan minimeres og særlig legge

vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, jf. § 6 e. I veiledningen til

Helsedirektoratet, § 6 e, står det at områdene bør prioriteres og at det må lages en plan for hvilke

tiltak som skal iverksettes for å minimere risiko i fremtiden (Ibid., s. 20).

4.1.5 Avvikssystem og forbedringsarbeid

Et velfungerende avvikssystem er grunnleggende i all internkontroll. Dette innebærer at kommunen

må ha et system for å melde og håndtere avvik og mangler som oppstår. Ifølge § 6 g i forskriften

skal ledelsen ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager,

brukererfaringer med mer. Oversikten skal si noe om virksomheten overholder helse- og

omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider

systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

En forutsetning for å avdekke og forebygge avvik er at det finnes et system og en kultur for at

medarbeidere melder i fra om uønskede hendelser (Ibid.).

§ 6d og g handler om å avdekke og ha oversikt over risiko, svikt, uønskede hendelser og

forbedringsområder. Når avvik og uønskede hendelser er meldt må de jevnlig gjennomgås og

brukes til læring og forbedring slik at lignende hendelser kan unngås i fremtiden, jf. § 8 e (Ibid.).

4.1.6 Brukerinvolvering

Pasienter, brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om avvik og mangler.

Deres erfaringer og innspill bør derfor systematisk etterspørres. I henhold til internkontrollforskriften

§ 7 e, skal den som har det overordnede ansvaret for virksomheten sørge for at brukerne involveres

i forbedringsarbeid. Kravet innebærer at det må skaffes informasjon om hvordan pasienter, brukere

og pårørende opplever tilbudet og de tjenestene de mottar, og hva de mener bør forbedres. Det

finnes mange ulike metoder for brukerinvolvering. Difi viser på sine nettsider3 til en rekke metoder,

fra observasjon/atferdsstudier til brukerundersøkelser, gruppeintervjuer, systematisering av

brukerhenvendelser til innspill fra ulike brukerfora, brukerråd og interesseorganisasjoner.

Det vises i veilederen til internkontrollforskriften til at bestemmelsen må ses i sammenheng med

pasient- og brukerrettighetslovens regler om plikten til å informere om hvilke tiltak helse- og

omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelser ikke skjer igjen, dersom pasienten eller

brukeren er påført skade eller alvorlige komplikasjoner (Helsedirektoratet 2017).

3https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/klart-sprak-og

brukerinvolvering/brukerinvolvering/brukerinvolveringsmetoder




På bakgrunn av overstående utledes følgende kriterier til problemstilling 1 i undersøkelsen:


I hvilken grad etterlever kommunen kravene i

forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og

omsorgtjenesten?

Hjemmetjenestens mål og organisering må

være beskrevet

Myndighet, ansvar og oppgaver må være

dokumentert og kjent

Kommunen må sikre tilstrekkelig

fagkompetanse i tjenesten, nødvendig

opplæring og kompetanseutvikling. Det skal

utarbeides kompetanseplaner

Kommunen må ha rutiner som sikrer

systematisk kartlegging og vurdering av

risiko for svikt og mangler

Kommunen må ha et avvikssystem som

sikrer at avvik meldes, følges opp og brukes

systematisk i forbedringsarbeid

Kommunen må ha rutiner som sikrer at

pasienter, brukere og pårørende involveres

systematisk i forbedringsarbeidet

4.2 Funn

4.2.1 Virksomheten mål, oppgaver og organisering

Mål for hjemmetjenesten er beskrevet i flere planer, både i overordnede langsiktige planer som

kommunens Helse- og omsorgsplan 2015-2026, utviklingsplan for Helse- og omsorgssektoren

2018, Styringsdokument Prosjekt - Omorganisering av hjemmetjenesten i Lørenskog kommune,

plan for innføring av velferdsteknologi (del 1 og 2) og strategisk kompetanseplan 2018-2021. I

tjenestens virksomhetsplan for 2018 vises det til at hovedtiltaket er å realisere målene i helse- og

omsorgsplanen, blant annet å utvikle nye tjenester i hjemmet som skal dekke hele befolkningen,

etablere en tverrfaglig tjeneste som kan realisere tillitsreformens prinsipper, innføre systematisk og

kunnskapsbasert kartlegging og bruk av mestringstiltak og teknologi før kompenserende tjenester.

Virksomhetens organisering er beskrevet i et organisasjonskart (om selve organiseringen, jf. kapittel

3). Hjemmetjenestens tjenester og oppgaver er beskrevet i flere ulike dokumenter, blant annet i:

«kart» over overordnede arbeidsoppgaver knyttet til tjenester i hjemmet.

Retningslinjer for kartleggings- og mestringsenheten

4.2.2 Myndighet, ansvars- og oppgavefordeling

Tjenesten har følgende stillingstyper:




Virksomhetsleder

Avdelingsleder

Sykepleier (med ulike roller/ulike typer)

Hjelpepleier

Helsefagarbeider

Assistent

Miljøarbeider

Student

Hjemmehjelp

Fysioterapeut

Ergoterapeut

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for hhv. sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier samt

assistent. Ansvar og oppgaver på forskjellige områder er også beskrevet i en rekke ulike rutiner.

F.eks. er sykepleiers ansvar i forbindelse med førstegangsbesøk hos bruker beskrevet i en egen

rutine.

I forbindelse med ny organisering ble det utarbeidet oversikter/matriser som viser oppgaver og roller

i hver enkelt avdeling. Videre er det utarbeidet flytskjemaer og rolle-matriser som viser hhv.

prosessen for kartlegging og utredning samt evaluering og endring og hva som skal gjøres og hvem

som har ansvar når det gjelder hhv. nye brukere/henvendelser og evaluering /endring av

eksisterende tjenester.

Avdelingsledere og virksomhetsleder opplyser i intervju at de har lederavtaler med nærmeste

leder/ledergruppen. Revisjonen har mottatt lederavtalen til virksomhetsleder som et eksempel. Det

fremgår av dokumentet at formålet med lederavtalen er å avklare og definere ansvar, definere

resultatkrav og gjensidige forventninger. Avtalen skal også bidra til god dialog om oppnådde

resultater og grunnlag for videre utvikling og forbedring.

Virksomhetsleder forteller i intervju at hun opplever ansvar og oppgaver som avklart. Hennes stilling

er ny og hun selv har vært med å forme den. Uklarheter vedrørende ansvar og oppgaver avklares

fortløpende med kommunaldirektør. Virksomhetsleder opplever også at lederansvaret for

internkontroll er tydelig. Avdelingsledere, for utenom avdeling 2, oppgir også at de opplever ansvar

og oppgaver som avklart. Avdelingsleder for avdeling 2 ble ansatt i stillingen høst 2018. Hun

opplever at ansvaret er avklart oppover til sine ledere, men i mindre grad nedover til sine ansatte.

Opplevelsen av uklarhet kan igjen føre til at hun tar på seg for mye ansvar, også utover hva som er

hennes ansvarsområder. Hun har fått støtte fra leder at oppgaver skal delegeres, men opplever

allikevel dette som vanskelig å gjennomføre, og etterlyser mer skriftlighet rundt ansvar og oppgaver.

I spørreundersøkelsen som er gjennomført blant de ansatte er det stilt tre spørsmål om ansvar og

oppgaver og om hhv.

Det oppleves som klart hva som er eget ansvar og oppgaver

Man vet godt hva som er kollegaers ansvar og oppgaver




Man vet godt hva som er nærmeste leders ansvar og oppgaver

Ansvar, roller og oppgaver mellom de ulike avdelingene i tjenesten er avklart

Tjenesten har et godt tverrfaglig samarbeid

Resultatene vises i diagrammene under.

Diagram 1 Ansvar og oppgaver (N=56)

Klarhet og kjennskap til egne og andres ansvar og oppgaver

Kilde: RRI 2019

Svarene viser at de aller fleste har klart for seg hva som er egne så vel som andres ansvar og

oppgaver.

Når det gjelder hvorvidt det er en opplevelse av at det er avklarte roller og ansvar mellom de ulike

avdelingene er noe mer variasjon i svarene, som vist i diagrammet under.

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening

Klart hva som er mitt ansvar/oppgaver

Vet godt hva som er mine kollegaersansvar/oppgaver

Vet godt hva som er min nærmesteleders ansvar/oppgaver




Diagram 2 Samarbeid mellom avdelingene (N= 56)

Avklarte roller og tverrfaglighet mellom avdelingene

Kilde: RRI 2019

For disse to spørsmålene er det en betydelig andel av respondentene som oppgir å være uenig,

med gjennomsnittskår på henholdsvis 3,67 og 3,58. På spørsmålet om ansvar, oppgaver og roller

oppleves som avklart er det 39 prosent som oppgir å være uenig (verdiene 1-3). Tas respondentene

som har oppgitt verdi 4 så tilsvarer dette 68 prosent av de spurte. På spørsmålet om tjenesten har

et godt tverrfaglig samarbeid er det 50 prosent som oppgir å være uenig (verdi 1-3).

Et par av respondentene har benyttet muligheten til å utdype svarene, og disse viser til manglende

avklaring av hvor pasientene hører hjemme og manglende innsikt i hva de ulike avdelingene gjør.

4.2.3 Kompetanse og opplæring

Kommunen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Revisjonen har spurt både

virksomhetsleder, avdelingslederne og de ansatte i tjenesten om de mener at de har tilstrekkelig

kompetanse i tjenesten.

Virksomhetsleder opplyser i intervju at de ikke har den kompetansen som trengs i avdeling 2. Hun

opplyser at det er flere ufaglærte i avdeling 2 enn i avdeling 1, særlig gjelder dette helg. De har nylig

ansatt flere sykepleiere, men mangler fremdeles noen. Løsningen blir da å bruke studenter

(helsefag). Generelt var det også vanskelig å skaffe vikarer i forbindelse med avviklingen av

sommerferien 2018. I sommer måtte derfor sykepleieroppgavene prioriteres slik at de komplekse,

dårlige pasientene fikk hjelp av sykepleier og de stabile ble nedprioritert. Konsekvensene for

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0


Opplever ansvar, roller og oppgaver mellom de ulike avdelingene i tjenesten som avklart

Tjenesten har et godt tverrfaglig samarbeid




pasientene i slike situasjoner blir at de treffer mange ulike, hovedansvaret blir fort uklart og

pasientene blir irritert. Kontinuiteten svekkes i form av at de ikke har riktig kompetanse.

Virksomhetsleder forteller at rekruttering generelt er en utfordring. Det er et nasjonalt problem, og

handler både om lønn og tjenestens status.

Avdelingsleder for avdeling 1 forteller i intervju at de har jobbet mye med kompetanseutvikling og at

det i stor grad har blitt lagt til rette for dette. Alle i avdeling 1 har for eksempel grunnkurs i demens,

kapittel 4A, vold/trusler og kurs i demensomsorgens ABC. Dette har vært høyt prioritert forteller

lederen for avdelingen. Avdeling 2 har på sin side vært nødt til å prioritere den daglige driften. Her

er det stort behov for kompetanseutvikling sier avdelingsleder.

Avdelingslederne forteller at kompetansen i liten grad benyttes på tvers av avdelingene. Det er liten

grad lagt til rette for samarbeid og i dag er dette personavhengig. Det er enighet blant

avdelingslederne om at man her har et forbedringspotensial. «Det bør bli en selvfølge og forhøre

seg i avdeling 1 om bistand når det er mangel på kompetanse på vakt i avdeling 2», sier en av

lederne.

Kommunen har utarbeidet strategisk kompetanseplan 2018-2021 for hele helse- og

omsorgssektoren. Planen redegjør for betydningen av kompetanse, kompetansestrategier og tiltak,

evalueringsplan og oppfølging av kompetansetiltak. Planen legger tre satsningsområder til grunn for

å sikre at kompetansen hos ansatte i helse- og omsorgsektoren utvikles og anvendes innen

prioriterte område, hhv. felles grunnleggende forståelse i tjenestene, ledelse og strukturer som

sikrer systematisk arbeid innen prioriterte områder. Dette omhandler blant annet felles grunnkurs,

gjennomføring av tverrfaglige abc-programmer og e-læring, opplæringsplaner og fagmøter i

virksomhetene. Kommunen har etablert en egen fagutviklingsenhet som skal være et overordnet,

strategisk og koordinerende ledd for kompetanse- og kvalitetsutviklingen i hele og omsorg. Det er

også etablert ressursgrupper som skal bidra til faglig utvikling, kvalitetsforbedring og

pasientsikkerhet. Det fremgår av planen at tiltak og resultater vil evalueres i 2019 og strategier vil

evalueres i 2021.

I tillegg får revisjonen opplyst at det er lages årlige opplæringsplaner. Disse opplæringsplanene

baserer seg på 8 strategiske kompetanseområder; etikk, velferdsteknologi, dokumentasjon,

hverdagsmestring, lindrende behandling, pasientsikkerhet og ernæring. Alle kompetanseområdene

har en ressursgruppe knyttet til seg bestående av fagfolk fra virksomhetene og kompetanseressurs

fra enhet for fag og innovasjon. Det blir oppgitt at ressursgruppene jobber med hvordan

virksomheten skal får en systematisk heving av kompetansen i praksis, sett over tid og opp ot flere

læringsmål og metoder. Den årlige opplæringsplanen lages etter innspill fra avdelingene og

ressursgruppene om hva som er behovet, og avdelingene lager sine planer for aktiviteter

kommende etter at opplæringsplanen er klar.

Revisjonen har mottatt opplæringsplaner for alle avdelingene for 2018. Opplæringstiltakene spenner

fra kurs i ernæring, hverdagsmestring, motiverende samtale/intervju, pasientsikkerhet,




legemiddelhåndtering, legemiddelgjennomgang, demens grunnkurs, demensomsorgens ABC,

innføring i lovverk som pasient- og brukerrettighetsloven, kurs/veiledning i dokumentasjon om

helsehjelp, ernæring, forflytning, palliasjon m.m. Det har også i tråd med planen vært gjennomført

ulike fag- og temadager, blant annet i innføring i tjenesteutvikling og pårørendearbeid. Det fremgår

av planen at en fagdag om forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring er under utarbeiding.

Forskrift om internkontroll stiller krav om at det finnes en oversikt over medarbeidernes kompetanse

og behov for opplæring. I forbindelse med utarbeidelsen av den første strategiske

kompetanseplanen, i 2015, ble det jobbet mye med å kartlegge kompetansen i tjenesten. Det ble

også gjort en kartlegging i forbindelse med omorganiseringen i 2018. Virksomhetsleder opplyser at

hjemmesykepleieavdeling 2 også foretok en kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i

avdelingen høsten 2018.

Revisjonen har spurt medarbeiderne i tjenesten om de mener tjenesten alt i alt har tilstrekkelig

kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov.

Diagram 3 Tilstrekkelig kompetanse (N=56)

Kilde: RRI 2019

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0


Hjemmetjenesten i Lørenskog har alt i alt tilstrekkelig kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov

Jeg har fått den opplæringen jeg trenger for å utføre oppgavene mine på en god måte




Tallene viser at det er litt varierende i hvilken grad de ansatte mener at hjemmetjenesten alt i alt har

tilstrekkelig kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov. Selv om hoveddelen oppgir at de

er enig, hvor 67 prosent har svart verdiene 4-6, er det likevel 28 prosent (1-3 på skalaen) som sier

seg mer uenig enn enig i at tjenesten har den kompetansen som trengs. De ansatte mener i all

hovedsak at de har fått den opplæringen de trenger for å utføre oppgavene på en god måte.

Opplæring

I intervju med avdelingslederne i tjenesten ble det påpekt at det ikke finnes et tydelig

opplæringsprogram for ledere og at dette har vært savnet.

I spørreundersøkelsen har revisjonen spurt de ansatte om de opplever at de får tilstrekkelig

opplæring generelt. I tillegg har vi spurt om de ansatte mener at de har fått tilstrekkelig opplæring i

medikamenthåndtering

dokumentasjon

mestringsarbeid

Medikamenthåndtering er tatt med spesielt da dette er et område hvor det er vesentlig å unngå

svikt, i tillegg opplyses det om at dette er et typisk avvik. Revisjonen får opplyst at det også meldes

mye avvik på dokumentasjon. I intervjuene gis det også uttrykk for at det mangler kompetanse i

praktisk mestringsrettet arbeid.

Diagram 4 Opplæring (N=56)

Gjennomsnittsskår for tilstrekkelig opplæring

Kilde: RRI 2019

4,98

4,33

4,64

4,85

4 4,2 4,4 4,6 4,8 5 5,2

Medikamenthåndtering

Jobbe mestringsrettet

Dokumentere i Profil

Observere og vurdere brukers behov




Som vist i diagram 3 svarer de ansatte at de alt i alt har fått den opplæringen de trenger for å utføre

oppgavene på en god måte. Når vi ser nærmere på om de mener at de har fått tilstrekkelig

opplæring i ulike oppgaver, er det imidlertid noe mervariasjon. Alle gjennomsnittskårene er imidlertid

over 4, som må vurderes som relativt høye skår. Det som skårer høyest er opplæring i

medikamenthåndtering, hvor hele 89 prosent oppgir å være enig (verdi 4-6).

På spørsmål om tilstrekkelig opplæring i å dokumentere i Profil det noe mer variasjon i svarene, selv

om hovedvekten på 80 prosent oppgir å være enig i mer eller mindre grad. Det er imidlertid rundt 20

prosent som oppgir ikke å være enig. 25 prosent oppgir også verdi 4, som kan gi uttrykk for et

forbedringspotensiale.

Dokumentasjon

Virksomhetsleder opplyser at en gjennomgang i juni 2018 viste at 310 av til sammen 24 000

oppdrag manglet dokumentasjon. En lignende gjennomgang i september viste 189 tilfeller med

manglende dokumentasjon og 131 i desember 2018. Dette tilsvarer at arbeidet dokumenteres i 99,5

prosent av alle oppdrag. Det blir informert om i faktahøring fra kommunen at dette er noe som

virksomheten har jobbet med over tid og fortsatt følger opp.

Virksomhetsleder opplyser i intervju at det varierer mellom avdelinger og personer hvor «flinke»

ansatte er til å dokumentere. Selv om forståelsen for alvoret er til stede, kan det hende man ikke vet

hvordan, eller ikke er motivert sier hun.

Revisjonen har i spørreundersøkelsen spurt en rekke spørsmål vedrørende dokumentasjon.

Påstandene de ansatte ble bedt om å ta stilling til var:

Jeg er godt kjent med hvilke tjenester brukeren skal ha

Jeg vet godt hva jeg skal gjøre hjemme hos bruker

Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne jeg er hjemme hos

Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjon (rapport) om brukerne

Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske på hjemme hos bruker

Jeg vet hva jeg skal dokumentere i pasientjournal

Jeg er «flink» til å dokumentere det jeg skal

Imatis er et nyttig verktøy

Diagrammet under viser gjennomsnittsskåren for de ulike påstandene.




Diagram 5 Gjennomsnittsskår dokumentasjon, informasjon og kjennskap til brukerne (N=56)

Kilde: RRI 2019

Diagrammet viser at det stort sett oppleves at det er en etablert en praksis for flyt av

kommunikasjon og dokumentasjon.

På spørsmål vedrørende dokumentasjonskrav er tendensen i spørreundersøkelsen at dette er en

oppgave som er godt kjent for de ansatte. Mellom 80 og 90 prosent av respondentene er enig i

påstandene om at de vet hva de skal dokumentere i pasientjournal, at de er flinke til å dokumentere

det som skal og at Imatis er et godt verktøy for å dokumentere. Funksjonene med Imatis er

beskrevet i kapittel 5, side 37.

Avdelingslederne sier i intervju at det hender at nettet faller ut, og at man da ikke har tilgang til

Profil. Opplevelsen er likevel at dette har blitt bedre nå etter at de ansatte har fått tilgang til Profil via

mobil (og ikke nettbrett som ble benyttet tidligere). Forklaringen på manglende dokumentering er

ofte at system eller telefon er nede og at man da må jobbe «over» for å få dokumentasjonen på

plass.

Kompetanseutvikling

Ledelsen har ansvar for å tilrettelegge for kompetanseutvikling hos den enkelte ansatt (strategisk

kompetanseplan s. 8). Neste figur viser i hvilken grad medarbeiderne mener det er lagt til rette for

faglig utvikling og økt kompetanse i tjenesten.

0 1 2 3 4 5 6

Jeg er godt kjent med hvilke tjenester brukeren skal ha

Jeg vet hva jeg skal gjøre hjemme hos bruker

Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne jeg erhjemme hos

Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjonom brukerne

Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske påhjemme hos bruker

Jeg vet hva jeg skal dokumentere i pasientjournal

Jeg er "flink" til å dokumenter det jeg skal

Imatis er et nyttig verktøy




Diagram 6 Faglig utvikling og økt kompetanse (N=56)

Det er lagt til rette for faglig utvikling og økt kompetanse

Kilde RRI 2019

De ansatte oppgir i spørreundersøkelsen at det er lagt til rette for faglig utvikling og økt kompetanse.

Det er imidlertid 23 prosent som oppgir verdiene 1-3.

I de åpne svarene pekes det på av enkelte ansatte at det ikke oppleves at det er en strukturert og

målrettet kompetanseutvikling og ikke en systematisk kartlegging av de ansattes kompetanse. Det

vises også til at det ikke blir satt av tilstrekkelig tid til kompetanseutvikling. Det kan være nok

kompetanse i kommunen, men at denne utnyttes bedre.

4.2.4 Oversikt over områder med risiko for svikt

Kommunen skal ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på

etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten

på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten. Dette innebærer å ha rutiner for systematiske

gjennomganger og vurdering av virksomhetens tjenester og resultater.

Virksomhetsleder forteller at hun som leder har oversikt over hvor det kan være risiko for svikt på

overordnet nivå. Hun trekker fram at dette bygger på erfaring, forståelse for hva som er nødvendig

og oversikt over avvik med mer. Hun trekker videre fram at virksomheten har en rekke tiltak, nedfelt

i rutiner, for å redusere risiko for svikt, og peker på noen eksempler slik som rutiner for

medikamenthåndtering, rutiner hvis fagsystemet svikter (nedetid på systemet), rutiner hvis

pasienten ikke er hjemme når hjemmesykepleien kommer. På den annen side, peker hun på, gjøres

ingen overordnede risikovurderinger på en systematisk og dokumentert måte, og hun legger til at

7 5

11

20

43

12

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig




det ikke er utarbeidet rutiner eller retningslinjer for gjennomføring av overordnede risikovurderinger

for hele tjenesten:

Virksomhetsleder opplyser at det i kommunens internkontrollsystem Compilo er lagt til rette for å

gjøre risikovurderinger i forbindelse med gjennomgang og oppfølging av avvik. Hun opplever dette

som en god rutine, og legger til rutinen ikke følges systematisk da mulighetene i Compilo ikke fullt ut

er i bruk.

Dokumentet «Felles – ROS-analyser i Compilo – rutine» beskriver hvem og hvordan det skal

gjennomføres Risiko og Sårbarhets-analyser (ROS-analyse) i Lørenskog kommune. Rutinen er

godkjent av systemadministrator på sentralt nivå i kommunen i november 2016 og den er senere

endret i april 2018. Ansvaret for å gjennomføre ROS-analyser ligger imidlertid til leder for den

enkelte «virksomhet/enhet» i kommunen, og det er leder som også skal prioritere tiltak som foreslås

i analyser før analysene signeres.

Arbeidsgiverseksjonen under organisasjonsavdelingen i kommunen har et overordnet ansvar for

rutiner og opplæring i gjennomføring av ROS-analyser. Revisjonen får opplyst at det fra sentralt

hold gjennomføres kursing av ansatte på kontinuerlig basis. Videre opplyses at kommunens måltall

for 2017 og 2018 er at hver virksomhet skal ha gjennomført tre ROS-analyser4, og det er krav om

rapportering på dette måltallet til rådmannens ledergruppe. Videre opplyses at det gjøres mye godt

arbeid på dette området for tiden. Selv om verktøyet brukes systematisk av noen, varierer imidlertid

gjennomføringen av ROS-analyser mellom virksomhetene påpekes til slutt.

I forbindelse med det pågående utviklingsarbeidet for hjemmesykepleiens avdelinger og

hjemmehjelpstjenesten er det gjennomført ROS-analyser både for fase 1 og fase 2 i dette arbeidet.

4.2.5 Avvikssystem

En forutsetning for å avdekke og forebygge avvik er at det finnes et velfungerende avvikssystem og

en kultur for at medarbeidere melder avvik og uønskede hendelser.

Kommunen har flere typer avviksregistrering. Avvik om helsehjelp, HMS avvik og avvik på utstyr og

bygning. I tillegg registreres systemavvik, som er avvik som ikke kan knyttes til enkelte pasienter

som f.eks. legemiddelavvik hvor rutinene systematisk ikke følges og brudd på

helseinformasjonssikkerhet. Leder for fagutviklingsenheten opplyser i intervju at kommunen nå

tester ut hvordan man kan slippe dobbeltregistrering, slik at alle avvik skal kunne meldes i Compilo.

Kommunens rutine for å melde og håndtere avvik på tjenester er beskrevet i egen rutine i Compilo.

Ansvaret for å utarbeide og revidere rutinene ligger til fagutviklingsenheten i kommunaldirektørens

stab.

4 Måltallet gjelder for 2017 og 2018 samlet. For eksempel en analyse i 2017 betyr at man må gjøre to analyser

i 2018 (arbeidsgiverseksjonen, e-post 18.12.2018)




Rutinen beskriver hvorfor det er viktig å jobbe med avvik, virkeområde for rutinen og hvem som har

ansvar. Rutinene beskriver videre hvordan man skal skrive avvik og hvordan avvik skal behandles

på ulike nivåer i kommunen. Avvik til Ahus følger en egen rutine. Det er også definert hva som skal

forstås som et avvik. De fremgår av rutinene at:

Avvik skal skrives i fagsystemet Profil

Type avvik, årsak og alvorlighetsgrad beskrives

Avdelingsleder leser innkomne avvik ukentlig, tar ut avviksrapporter og vurderer hva som

skal diskuteres i månedlige avdelingsmøte og bli enige om tiltak

Gjentagende og alvorlige avvik diskuteres

Avdelingsleder behandler og lukker avvik som kan lukkes i egen avdeling

Avvik som leder ønsker skal behandles av virksomhetsleder meldes videre, tiltak diskuteres i

avdelingssykepleiemøte

Virksomhetsleder melder alvorlige og gjentagende avvik til kommunaldirektør samt

kvalitetsutvalg. Etter at avvik er tatt opp skrives det forslag til forbedring

Avvik som karakteriseres som alvorlig skal alltid behandles videre i kvalitetsutvalget

Tjenestene legger frem statistikk over avvik i kvalitetsutvalget, redegjør for gjentagende og

alvorlige avvik. Klagesaker legges frem og redegjøres for. Aktuelle saker tas med tilbake til

virksomheter og aktuelle avdelinger.

Intervjuer med virksomhetsleder og avdelingsledere bekrefter at det tas ut avviksrapporter jevnlig og

at avvik tas opp med den enkelte ansatte og diskuteres på avdelingsmøter. Avdelingslederne følger

nøye med på avvik og utvikling, hvor det også inngår som eget punkt i lederavtalene om leders

ansvar for kvalitetsarbeidet i virksomheten. Avdelingslederne forteller følgende i intervju:

Rapporter tas ut i Profil, og avvik svares ut og tas opp i etterkant. For eksempel hvis en bruker ikke

har fått medisin lukkes avviket gjennom å skrive T.O., rutinen gjennomgås med den ansatte eller i

møte i avdelingen. Det avholdes også kvalitetsmøter. Avvik tas også direkte med den enkelte i

tilfeller der noen ansatte går igjen.

Det opplyses i intervju at det skrives tiltaksplaner om hva de skal gjøre for å lukke avvik. Revisjonen

har mottatt tiltaksplanen for meldte avvik i 2017. Planen tar for seg type avvik, beskriver mulige

årsaker, tiltak som skal settes inn, opplæring og når tiltaket skal evalueres.

Leder fagutviklingsenheten opplyser i intervju at de henter ut avviksrapporter for hele helse og

omsorg som legges frem og diskuteres i kvalitetsutvalget. Revisjonen får opplyst at virksomheten

også har en gjennomgang av avvik hvert år, i forbindelse med den årlige Kvalitetsrapporten. Videre

blir det informert om at det fra 2019 vil bli rapportert tertialvis på kvalitet, hvor ressursgruppene er

involvert i å utarbeide hvilke kvalitetsindikatorer det rapporteres på.

Leder fagutviklingsenheten forteller at det meldes stadig flere avvik, men at det nok likevel er store

mørketall. Hun forteller også at det meldes avvik på ting som ikke er avvik og at dette trolig skyldes

at arbeidet med avvikssystemet ikke har vært strukturert nok. Hun mener de på overordnet nivå har

en kultur for å melde avvik, men at kulturen kan mangle lenger ned i organisasjonen. «Man tenker




kanskje at det ikke er noen vits», sier hun. Dette kan ha sammenheng med at det ikke alltid

kommuniseres til den som melder avvik at det er satt inn tiltak, at det ikke alltid diskuteres på

avdelingsmøte, ev. at avviket lukkes for tidlig.

Revisjonen får opplyst i intervjuer at det meldes flest avvik på legemidler. Det kan være medisin

som er gitt for seint, at bruker ikke har fått medisin, eller fått feil medisin. Dernest kommer avvik på

manglende dokumentasjon og fall. Avdelingslederne forteller at det er vanskelig å peke på årsaker

til at medisinavvik er en gjenganger.

Generelt tror leder i tjenesten at avvik skyldes tidspress og stress: «Det er mange på lista, de må

jobbe fortere og glemmer». De forteller avvik på medisiner imidlertid har bedret seg etter at man tok

multidoser i bruk og bruker tar medisin selv i større utstrekning.

I spørreundersøkelsen til medarbeiderne i hjemmetjenesten ble det stilt flere spørsmål om

avvikssystem og kultur for å melde avvik. Resultatene fremgår av de neste figurene.

Diagram 7 Systemer og kultur for å melde pasientavvik (N=56)

System og kultur for å melde pasientavvik

Kilde: RRI 2019

Tallene viser at 84 prosent (4-6) sier seg enige i at avvikssystemet er enkelt å bruke. Hvorvidt det er

etablert en kultur for å melde avvik svarer over 30 prosent at de er uenig i dette. Det er også verd å

peke på at henholdsvis 10 og 21 prosent ikke har noen formening om disse spørsmålene.

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0


Avvikssystemet er enkelt å bruke Har kultur for å melde




For å melde avvik må man også vite hva som skal meldes som et avvik og hvordan. Figuren

nedenfor viser i hvilken grad medarbeiderne i tjenesten vet hvilke avvik som skal meldes og

hvordan det skal meldes.

Diagram 8 Kjennskap til hvilke avvik som skal meldes og hvordan (N=56)

Jeg vet hvilke typer avvik/mangler jeg skal melde fra om/Jeg vet godt hvordan avvik/mangler skal

meldes/Felles forståelse for hva som avvik

Kilde: RRI 2019

De fleste sier seg enige i at de vet hvilke typer avvik/mangler de skal melde fra om og at de vet

hvordan de melder avvik. Hvorvidt det er en felles forståelse av hva som er et avvik er det mer

spredte tilbakemeldinger. 21 prosent oppgir at de er uenig og 21 prosent har ingen formening om

det er en felles forståelse av hva som er et avvik ved sin avdeling.

4.2.6 Brukerinvolvering

Brukere/pasienters og pårørendes erfaringer og innspill skal etterspørres systematisk. Ofte gjøres

dette gjennom brukerundersøkelser.

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten ble gjennomført i 20145 med en svarprosent på 54 prosent.

Neste undersøkelse ble gjennomført i 20166 med en svarprosent på 67. Resultatene oppsummeres

i saksframlegget til Helse og omsorgsutvalget med Brukerundersøkelse – hjemmetjenesten som

vedlegg.

5 Rapportert til Eldrerådet, Helse- og omsorgsutvalget og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i

2015. 6 Rapportert som over 28.2.2017 og 2.3.2018 (Helse- og omsorgsutvalget).

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0


Vet hvilke typer avvik somskal meldes

Vet hvordan avvik skalmeldes

Felles forståelse for hva somer avvik




I tillegg er det gjennomført to interne brukerundersøkelser for å måle brukertilfredshet og mulighet til

medvirkning i forbindelse med det pågående utviklingsarbeidet. Oppsummering av resultatene fra

disse undersøkelsene i februar (svarprosent 47,3) og mai 2018 (svarprosent 26,5) er oversendt til

revisjonen sammen med et kort informasjonsskriv (skjema Mini brukerundersøkelse).

Virksomhetsleder opplyser at brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år. Ved sist

gjennomførte brukerundersøkelse i 2016 ble undersøkelsen sendt til et utvalg av brukerne. Når ny

undersøkelse skal gjennomføres på nyåret endres opplegget noe. Alle brukerne skal få

undersøkelsen og et opplegg for slike undersøkelser utarbeidet av KS vil bli benyttet

(bedrekommune.no).

Virksomhetsleder peker på at kommunen, i tillegg til å gjennomføre brukerundersøkelser, involverer

brukerne på flere områder:

Dialogarenaer gjennomføres to ganger årlig, med politikere

Brukermedvirkning på individuelt plan om utforming og oppfølging av tilbudet til den enkelte.

Virksomhetene i helse og omsorg har en egen rutine7 om dialogarenaer. Formålet med rutinen er å

sørge for like rammer for gjennomføring av dialogmøter med politikerne i helse- og

omsorgsutvalget, samt å involvere brukere, pårørende og politikere i utviklingen av tjenestene.

Virksomhetsleder er ansvarlig for dialogmøtene, og det utarbeides årlig møteplan for dialogmøtene.

Resultatene rapporteres til kvalitetsutvalget og inngår i «Årsrapport kvalitet» (HOS – Dialogarenaer -

Rutine). Revisjonen har også mottatt referat fra dialogmøtene i 2018, gjennomført 7.5.2018 og

17.10.2018. På hvert av disse møtene deltok rundt 30 brukere og pårørende av tjenesten.

Det er utarbeidet en rutine som heter «Oppstart av tjeneste» hvor det fremkommer hvordan

innbyggeren skal involveres og hvordan brukers vurdering av situasjonen skal belyses i

sammenfatning etter kartlegging. Skjemaene for kartlegging inkluderer «Hva er viktig for deg»-

samtalen. Dette er basert på at bruker selv skal definere hva den enkelte ønsker skal endres, og

egen vurdering av ressurser og hindringer. Det opplyses videre om at det er rutiner for dialogarena

og tidlig oppfølging etter demensdiagnose. Dette ble opprettet med utgangspunkt i innbyggernes

egne opplevelser av behov. I halvparten av de nevnte ressursgruppene er brukere inkludert i

arbeidet og brukere blir bedt med på workshops som blir arrangert på temaet tjenesteutvikling.

7 Rutinen er sist endret 8.12.2017, og neste revisjonen er satt til 8.12.2018.




4.3 Brukes informasjon og kunnskap om avvik og brukerundersøkelser til

læring og forbedring?

Informasjon og kunnskap om avvik, mangler, forbedringsområder, herunder informasjon og

tilbakemeldinger fra brukere og pårørende er et viktig grunnlag for forbedringsarbeid i henhold til

forskrift om internkontroll.

I intervjuene revisjonen har gjort pekes det på at informasjon fra både avviksrapporter og

brukerundersøkelser benyttes i arbeidet med å forbedre tjenestene. Et eksempel på konkrete

forbedringer er innføring av medisindispensere på bakgrunn av gjentagende avvik på dette området.

Det jobbes også med å forbedre opplæringsrutiner for nyansatte og oppfriskningskurs.

Virksomhetsleder peker på at flere av de endringene som nå gjøres i hvordan tjenestene arbeider

blant annet kommer på bakgrunn av innspill fra brukerne. I tillegg trekker virksomhetsleder fram at

hendelser som de får kunnskap om blir tatt tak i fortløpende.

Enhetsleder opplyser at enhet for fag og innovasjon, som jobber særlig med utvikling og innovasjon

av tjenestene, som har ansvar for å ta tak i avvik i forbedringsarbeid. Et tiltak som nevnes er bruk av

medisindispensere, arbeid med rundt 20 opplæringsrutiner som jevnlig revideres og gjennomføring

av oppfriskningskurs. Enhetens hovedfokus er i liten grad enkeltavvik, men særlig knyttet til

forbedringsarbeid på tvers i sektor helse og omsorg. Enhetsleder trekker fram at avvik ikke fanger

alt og at ressursgruppene derfor er nyttige da arbeidet i disse gruppene bidrar til å fange opp mer.

Det er bruker-/innbyggerrepresentanter med i fire av åtte ressursgrupper.

Rådgiver i hverdagsmestring er involvert når det gjennomføres brukerundersøkelser hvert andre år,

samtidig er det slik at arbeidsgiverseksjonen har ansvar for de malene som benyttes. Enhetsleder

peker på at nytteverdien av undersøkelsene gjerne skjer når resultatene presenteres og diskuteres i

dialogmøtene etter forutgående presentasjon og gjennomgang i avdelingsledermøtene.

I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om medarbeiderne i tjenesten opplever at avvik og

mangler tas tak i og brukes i forbedringsarbeid.

Diagram 9 Avvik og forbedringsarbeid (N=56)




Kunnskap om avvik/mangler tas tak i og benyttes til læring og forbedring

Kilde: RRI 2019

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er ulike formeninger blant de ansatte i hvilken

grad avvik brukes og behandles i avdelingene. Det er rundt 30 prosent som svarer at de er uenig på

alle påstandene om avvikshåndtering. Det må imidlertid også påpekes at det er mellom 20 og 30

prosent av de som har svart som oppgir at de ikke har en formening om de ulike påstandene. Av de

som har svart er det altså rundt hver tredje som uttrykker en grad av uenighet og rundt hver tredje

som ikke har en formening om dette.

De ansatte har også tatt stilling til en rekke påstander om hvordan tjenesten ivaretar bruker og

pårørendeinvolvering. Om brukerinvolvering fikk de ansatte følgende påstander:

Jeg opplever at tjenesten er opptatt av å undersøke hvordan brukerne opplever tjenestene,

og hva de mener bør forbedres

Brukernes tilbakemeldinger

Jeg opplever å ha en god dialog med brukerne

Hos oss setter vi brukernes behov i sentrum

Tilsvarende påstander ble stilt om hvordan tjenesten ivaretar tilbakemeldinger fra pårørende.

Resultatene er fremstilt fordelt på bruker og pårørende.

7 7

12,5 14

25

5

29

9 9 9

16

25

12,5

20

5

12,5

9 9

28,5

18

28

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0


Avvik benyttes til læring og forbedring Gjentagende avvik diskuteres i avdelingen

Opplever at det er nyttig å melde avvik




Diagram 10 Brukernes tilbakemeldinger benyttes til læring og forbedring (N=56)

Tilbakemeldinger fra brukere benyttes til læring og forbedring

Kilde: RRI 2019

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte opplever en god dialog med brukerne og at

de opplever at de setter brukernes behov i sentrum, hvor henholdsvis 98 og 88 prosent oppgir

verdien 4-6. Det er imidlertid mer uenighet i hvorvidt tjenesten er opptatt av brukernes

tilbakemelding og hvorvidt disse brukes til læring og forbedring. Her oppgir henholdsvis 45 prosent

og 31 prosent å være uenige i påstandene.

Diagram 11 Tilbakemeldinger fra pårørende (N=56)

4

14

27 29

12

9

5 4 4

23 25 25

12

7

0 0 0

14

43 41

2 2 2

5

18

41

29

3

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0


Tjenesten er opptatt av brukers opplevelser og tilbakemelding

Brukernes tilbakemeldinger brukes til læring og forbedring

Opplever god dialog med brukere

Vi setter brukernes behov i sentrum




Tilbakemeldinger fra pårørende benyttes til læring og forbedring

Kilde: RRI 2019

Når det gjelder hvorvidt pårørendes tilbakemeldinger blir mottatt og håndtert er tendensen noe av

den samme som ved brukernes tilbakemeldinger, som vist i diagram 9. De ansatte opplever å ha en

god dialog med de pårørende, men opplever i mindre grad at tjenesten er opptatt av

tilbakemeldingene pårørende har og at disse brukes til læring og forbedring. Ved disse spørsmålene

er det imidlertid også en større andel, 10-12 prosent, som oppgir at de ikke har noen formening til

påstandene.

Kommunaldirektør Helse, omsorg og mestring understreker i faktahøringen at svarene kan ha

sammenheng med at de ansatte ikke er informert om hvordan tjenesten jobber med involvering på

andre nivåer i virksomheten og hvordan tjenesten systematisk jobber med tilbakemeldinger fra

brukere og pårørende.

5,5

21,5 20

23

9 9

12,5

3,5

5,5

14

30

27

9 10,5

0

2 3,5

20

35

37

2

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0


Tjenesten er opptatt av pårørendes opplevelser og tilbakemelding

Pårørendes tilbakemeldinger brukes til læring og forbedring

Opplever god dialog med pårørende




4.4 Revisjonens vurdering

En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk

forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten,

er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men

at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder.



med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad

kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er

kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig

opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring

for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen.

Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til

kompetanse og tid til kompetanseutvikling.



med så vel egne som andres oppgaver innad i avdelingen. Både ansatte og ledere peker imidlertid

på at det ikke fullt ut er avklart ansvar og oppgaver mellom avdelingene, samt at det ikke i

tilstrekkelig grad er tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder også bruk av kompetanse på

tvers av avdelingene.

Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten

hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at

kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke

fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko.

En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde

og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan

pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil.

Undersøkelsen viser at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere ansatte

oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en felles

forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og

forbedring. Et godt og velfungerende system for avviksmelding- og håndtering er etter revisjonens

vurdering viktig for den enkelte bruker og for utvikling av tjenesten.

Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og

forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk




etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til

andre arenaer som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra

spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å

benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende.




5 KVALITET I TJENESTEN

I dette kapitlet besvares problemstilling 2 i undersøkelsen:

Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og praksis som bidrar til å sikre kravene i


I tillegg til å undersøke om kommunen har rutiner og prosedyrer som sikrer kravene som stilles til

kvalitet, undersøkes om rutinene er godt kjent og om de etterleves. Til slutt undersøkes om

medarbeiderne i tjenesten opplever at det er lagt godt til rette for å kunne ivareta pasientenes

grunnleggende behov slik de fremkommer av kvalitetsforskriften.


Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift; Kvalitetsforskrift for

pleie- og omsorgstjenestene (kvalitetsforskriften).

Forskriften skal bidra til at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter (tidligere)

kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med

respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Forskriften gir ikke brukerne rett på bestemte tjenester, men kommunene pålegges å utarbeide

skriftlige prosedyrer om skal søke å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt

grunnleggende behov. Forskriften lister opp en rekke behov som anses som grunnleggende som

selvstendighet, respekt, trygghet, fysiologiske og sosiale behov, variert og helsefremmende

kosthold, hjelp til måltider, tilpassede aktiviteter, egenomsorg/pleie m.m. Prosedyrene skal også

sikre at den enkelte får de tjenestene de trenger til rett tid, at tjenestetilbudet er helhetlig og

koordinert og at brukere og ev. pårørende medvirker til utforming og endring av tilbudet.

Flere av kravene i kvalitetsforskriften er også nedfelt i Forskrift om en verdig eldreomsorg

(verdighetsgarantien). Verdighetsgarantien skal bidra til å sikre den enkelte en verdig, trygg og

meningsfull alderdom. For å oppnå dette skal tjenestetilbudet blant annet legge til rette for et variert

og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme, muligheten til å kunne fungere normalt, ha samtaler om

eksistensielle spørsmål og få forsvarlig oppfølging av lege.

Revisjonskriteriene er først og fremst knyttet til om kommunen har etablert prosedyrer som skal

bidra til å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. I

veilederen til kvalitetsforskriften (Helsedirektoratet 2004) vises det til at det ikke er et krav at det skal

være én prosedyre for hvert av punktene i kvalitetsforskriften. Én prosedyre kan dekke flere punkter,

men til sammen skal prosedyrene ivareta alle punktene. Revisjonen legger også til grunn at de

ansatte i tjenesten er kjent med rutinene, at de er implementert og at de opplever at det er lagt til

rette for etterlevelse av kravene som stilles til kvalitet.




Følgende kriterier legges til grunn for undersøkelsen av kvalitet:


Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og

praksis som bidrar til å sikre kravene i


Det er etablert rutiner og praksis som skal

bidra til sikre kravene i kvalitetsforskriften

Medarbeidere i tjenesten skal oppleve at det

er lagt til rette for å ivareta pasientenes

grunnleggende behov.

5.2 Funn

I det følgende vil det bli gjennomgått i hvilken grad hjemmetjenesten i Lørenskog sikrer

ivaretagelsen av kravene i kvalitetsforskriften. Kommunen og tjenesten kan bidra til en god

etterlevelse av kravene i kvalitetsforskriften gjennom både nedfelte rutiner og god praksis og

metodikk.

Først vil det redegjøres for det overordnede systemet og den metodikken tjenesten bruker i det

daglige virke. Dette inkluderer en gjennomgang av hvordan tjenesten skaffer seg informasjon om

den enkelte bruker gjennom kartlegging og videre oppfølging av den enkelte bruker. Deretter vil det

ses nærmere i hvilken grad de leder og ansatte opplever at de oppfyller de ulike kravene i

kvalitetsforskriften med hensyn til å ivareta grunnleggende behov.

5.2.1 Systemer og rutiner for å sikre kravene

En gjennomgang av dokumentasjon viser at det er utarbeidet en rekke rutiner og prosedyrer som

skal bidra til å sikre at kravene i kvalitetsforskriften blir etterlevd. Disse rutinene svarer ut enkelte

krav i forskrift helt konkret, som for eksempel innen ernæring og medisinhåndtering. Andre

prosedyrer er etter hva revisjonen forstår implementert i tjenestens saksbehandling og metodikk.

For eksempel vil krav om brukers medvirkning bli ivaretatt gjennom tjenestens rutiner for kartlegging

og oppfølging.

Av skriftlige rutiner har revisjonen fått overlevert rutiner på følgende krav:

Ernæring

Normal døgn og livsrytme

Verdig livsavslutning

Rehabilitering/ pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand

Tannbehandling/munnhygiene

Oppfølging av brukere med demens




Kartlegging

Gjennom kartlegging av nye brukere skal brukers behov for bistand til å ivareta grunnleggende

behov (med mer) kartlegges. Ernæringsrisiko og fallrisiko kartlegges særskilt. Dette ansvaret ligger

nå til avdeling Kartlegging og mestring.

Det er utarbeidet skriftlig rutine for oppstart av tjenester og kartlegging av ny bruker. Rutinen er

revidert 11.7.2018. Det er utarbeidet et eget skjema til bruk i kartlegging og etter hvert revurdering

av tjenestene bruker får. I henhold til skjema skal mange av behovene som kommunen er pliktig å

ivareta gjennom kvalitetsforskriften kartlegges og vurderes underveis i oppfølgingen av bruker.

Dette gjelder blant annet behov knyttet til personlig hygiene, ernæring, munnstell, fysisk

funksjon/trening, aktivitet/deltagelse, nettverk m.m. Bistands- og assistansebehov skal registreres i

Iplos og Profil.

Kartleggingen skal videre ta utgangspunkt i hva som er viktig for brukeren, dvs. skal sikre

medvirkning. Her er det utarbeidet et eget skjema; «Hva er viktig for deg skjema» hvor aktiviteter

og mål som er viktige for bruker nedtegnes og vurderes langs en skala fra 1 til 10.

Etter vurdering og mestringsrettet arbeid i avdeling Kartlegging og mestring (KM), fattes vedtak

dersom bruker trenger sykepleietjenester og ytterligere ergo/ fysiotjenester (forebyggende avdeling).

Basert på kartlegging av brukers behov og påfølgende vedtak, utarbeides det en tiltaksplan som

skal ligge til grunn for oppfølgingen av den enkelte. I tiltaksplanen skal det fremkomme hvilket

problem/behov for bistand pasienten har, pasientens ressurser i forhold til dette, mål og tiltak.

Planen skal oppdateres jevnlig og danne grunnlag for den helsehjelpen pasienten mottar.

For å sikre at brukerne får de tjenestene som er vedtatt og at tiltaksplanen følges, brukes

arbeidslister som verktøy for oppfølgingen i det daglige. Arbeidslistene sier noe om hva som skal

gjøres og hvem som skal gjøre hva.

Det skal altså være en rød tråd fra kartlegging av brukers behov til vedtak og oppfølging gjennom

tiltaksplan og arbeidslister. Den røde tråden skal sikre at brukers behov kartlegges, vurderes,

ivaretas og evalueres.

Oppfølging og informasjon om brukere

Alle brukere skal ha primærkontakter som har et hovedansvar for å følge opp bruker.

Primærkontaktens ansvar er å være nærmeste kontaktperson for bruker, pårørende og fastlege, bli

kjent med bruker/pårørende og være et bindeledd mellom bruker og tjenesten. Revisjonen får

opplyst at alle i hjemmesykepleieavdeling 1 har primærkontakt, men at det mangler for om lag

halvparten i avdeling 2. Temaet primærkontakter blir ytterligere kommentert i kapittel 6.

All helsehjelp skal dokumenteres i fagsystemet Profil. Her registreres alle nye brukere og

saksbehandling knyttet til den enkelte og løpende saksbehandling utføres her (jf. opplæring

dokumentasjon helsehjelp). Formålet med dokumentasjon er at det viser hva som er utført av

kartlegging, observasjoner, vurderinger, tiltak og evalueringer. Dokumentasjon skal videre bidra til

effektiv informasjonsflyt om den enkelte pasient for å sikre god kvalitet i helsehjelpen.




Overføring av informasjon mellom vaktskifter og fra dag til dag, fordeling av oppgaver osv. foregår i

rapportmøter, hhv. et morgenmøte, et møte midt på dagen og et om ettermiddagen. Det er

utarbeidet en egen rutine for hvordan rapportering skal foregå og hva som skal gjøres, blant annet

skal arbeidslister og tiltaksplaner oppdateres. Helsepersonellet skal holde seg oppdatert om

helsehjelpen som vedkommende skal gi og sette seg inn i tiltaksplaner, rapporter osv. før man går

til bruker. Som vist i diagram 11 side 19 opplever de ansatte at det er en etablert en god praksis for

informasjon om oppgaver og tiltak rundt den enkelte bruker.

På spørsmål som dreier seg om kjennskap og informasjon knyttet til den enkelte bruker er det noe

mer variasjon i svarene, som vist i figuren under. 98 prosent av respondentene oppgir at de vet hva

de skal gjøre hjemme hos bruker, hvor 87 prosent oppgir verdi 5 og 6. Men på spørsmålene om de

alltid får beskjed om det er noe å huske på, rutiner for å sikre overføring og informasjon og om de

setter seg godt inn i brukers tiltaksplan er det høyere andel som oppgir å være uenig.

Diagram 12 Kunnskap om den enkelte bruker (N=56)

Kilde: RRI 2019

Selv om de aller fleste også her oppgir å være enig i påstandene er det mellom 11-21 prosent som

oppgir å være uenig. Det er også en relativ høy andel som oppgir verdien 4 for alle av spørsmålene.

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0


Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne

Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjon om brukerne

Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske på hjemme hos bruker




Alle avdelingene har tatt i bruk/skal ta i bruk Imatis, en elektronisk tavle som skal lette

kommunikasjon og informasjonsdeling internt i den enkelte avdeling og på tvers8. Verktøyet gir rask

oversikt og tilgang til informasjon om brukerne (f.eks. hvem som er primærkontakt, beskjeder).

Imatis er ikke et journalsystem, men erstatter skriftlige og muntlige beskjeder.

Ved revurdering av tjenester foretas ny kartlegging. Skriftlige rutiner foreligger. I tillegg til det

overordnede systemet som skal sikre kvalitet og pasientsikkerhet er det utarbeidet rutiner på mange

av kvalitetsforskriftens områder. Alle er imidlertid ikke lagt inn i

kvalitetssystemet/internkontrollsystemet Compilo.

5.2.2 Ivaretagelsen av grunnleggende behov

Diagram 13 Samlet vurdering av grunnleggende behov

Alt i alt får pasientene ivaretatt grunnleggende behov

Kilde: RRI 2018

Som vi ser, er det i overveiende grad enighet om at det er lagt godt til rette for at pasientenes

grunnleggende behov ivaretas, 79 prosent er enig i at det er lagt godt til rette.

Likevel, 14 prosent av de spurte er litt uenige (1-3) og 28 prosent sier seg ikke fullt ut enig (4) i at

det er lagt til rette for at grunnleggende behov ivaretas. Dette kan tolkes dithen at selv om det meste

8 Adgangskontroll gjennom brukernavn/passord, RFID-brikke eller adgangskort. Tavlen låses etter et vist

antall minutter.

2 2

10

28

41

10

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig




er positivt, er det også noe som kan bli bedre. Akkurat hva de ansatte mener kan bli bedre skal vi se

nærmere på i det følgende.

Revisjonen har spurt medarbeiderne i tjenesten om hvor enige de er i at det er lagt godt til rette for

at pasienter og brukerne av kommunens tjenester får ivaretatt følgende grunnleggende behov.

Figuren under viser gjennomsnittsskår (jo nærmere 6 jo bedre) for hvor godt man mener det legges

til rette for ivaretagelse av overfor nevnte grunnleggende behov, rangert fra høyest til lavest

gjennomsnittskår. Resultatene for hvert enkelt vil bli kommentert gjennom kapittelet.

Diagram 14 Tilrettelegging for ivaretagelse av ulike typer grunnleggende behov (N=56)

Gjennomsnittsskår ulike former for grunnleggende behov

Kilde: RRI 2019

3,56

3,75

3,98

4

4,04

4,06

4,08

4,09

4,25

4,5

4,54

4,56

5,14

0 1 2 3 4 5 6

Hjelp ved måltider/tid og ro

Tilrettelagt tilbud til de med demens

Sosial kontakt og aktivitet

Trygghet og forutsigbarhet

Medvirkning

Normal livs-og døgnsrytme

Rehabilitering/egenmestring

Tannbehandling/munnhygiene

Individuelle behov

Nok mat og drikke

Nødvendig medisinsk undersøkelse

Personlig hygiene

Behandlet med respekt




Som diagrammet over viser har de ansatte tatt stilling til en rekke behov som bør oppfylles som

bruker av hjemmebaserte tjenester, også utover de som beskrevet i kvalitetsforskriften. Vi skal se

nærmere på hva ansatte og ledere mener om hvordan tjenesten oppfyller kravene. De blir gått

igjennom delt etter behov som kan kategoriseres som grunnleggende fysiologiske behov som:

ernæring

medisinsk oppfølging

munnhygiene

personlig hygiene

normal døgn- og livsrytme

rehabilitering og egenmestring

Den andre delen ser nærmere på de behovene som er knyttet til en god livskvalitet, menneskelige

behov, i form av å

bli behandlet med respekt

ha trygghet og forutsigbarhet

ha medvirkning i eget liv

sosial kontakt og aktivitet

få tilrettelagt for individuelle behov

Til slutt vil også det gås igjennom hvordan tjenesten har tilrettelagt et tilbud for brukere med

demens.

5.2.3 Fysiologiske behov

Ernæring

Rutinen som er utarbeidet skal bidra til god risikovurdering av underernæring, overvekt og

feilernæring hos brukerne av kommunale tjenester i kommunen. Den skal i tillegg bidra til videre

kartlegging og oppfølging av den enkeltes ernæringssituasjon. Det er utarbeidet et eget skjema til

kartleggingen, «ernæringsjournalen». Det er også nedsatt en egen ressursgruppe for ernæring.

Avdelingslederne bekrefter i intervju at alle nye brukere kartlegges, risiko-vurderes og følges opp i

forhold til ernæring der det er behov for det.

Når det gjelder hjelp til å spise kan det dreie seg om vedtak på med-spising eller hjelp til mating. I

slike tilfeller settes av tid ut fra kartlagt behov. En av avdelingslederne peker på at de nok kan bli

bedre på å sikre brukermedvirkning når det gjelder dette temaet. Virksomhetsleder opplyser at det

er utarbeidet en skriftlig rutine for «Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise».

Kommunen har nedsatt en egen ressursgruppe for ernæring. Ressursgruppen skal bidra til å sikre

at ivaretagelse av nasjonale og kommunale retningslinjer og krav til ernæringsarbeidet i helse og

omsorg, herunder hjemmetjenesten. Gruppen har også ansvar for å utarbeide felles rutiner for

praksis (hele helse og omsorg).




De ansatte fikk to påstander knyttet til ernæring, hvorvidt brukerne får ivaretatt behov knyttet til mat

og drikke og hvorvidt brukerne får hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. De aller fleste er

enige i at brukerne får ivaretatt behov knyttet til ernæring, med kun 13 prosent på verdiene 1-3.

Hvorvidt det gis nok hjelp, tid og ro ved måltider oppgir imidlertid hele 41 prosent en grad av

uenighet til denne påstanden (1-3).

Nødvendig medisinsk undersøkelse/behandling og tannhygiene

Ansatte hjelper til med å bestille time hos fastlege, og frivilligsentralen kan kjøre. Det hender de

også kjører noen selv. De ansatte oppgir også i spørreundersøkelsen å være enig i at brukere får

nødvendig medisinsk oppfølging.

Avdelingslederne forteller i intervju at dette er det ofte vanskelig å følge opp god tann- og

munnhygiene. Dette fordi brukere ofte sier at de gjør dette selv, uten at det kanskje gjøres/gjøres

godt nok. Daglig tannstell inngår i morgen- og kveldsstell, men ikke spesifisert i vedtak.

Revisjonen får også opplyst at bruker etter 3 måneder med tjenester minst 1 gang per uke har rett til

gratis tannbehandling. Dette er en rettighet de ansatte kjenner til og de hjelper til med å søke ved

behov. Fylkeskommunal tannpleier har i møter opplyst at det mangler tannbehandling hos mange.

Det er 26 prosent av de ansatte som oppgir en grad av uenighet i påstanden om at brukere får

nødvendig tannbehandling/ ivaretatt munnhygiene, og 16 prosent som ikke har en formening om

denne påstanden.

Normal livs- og døgnrytme

Dette handler blant annet om at man skal kunne få legge seg og stå opp innenfor det som anses

som normal døgnrytme.

Avdelingslederne forteller at det ikke er mulig å imøtekomme alle når det gjelder ønsket døgnrytme.

Det er slik at alle gjerne vil legge seg likt og alle vil stå opp omtrent samtidig, gjerne mellom 08:00

09:30. Dette medfører at noen må legge seg tidlig. Brukers ønske om leggetidspunkt imøtekommes

imidlertid så langt som mulig, og det oppleves lite uro og få klager når det gjelder dette sier

avdelingslederne. Yngre brukere prioriteres av nattevaktene og de ansatte legger på denne måten

premissene for brukerne. Mange får stell på kvelden, og legger seg selv når det passer dem selv.

Noen ganger kommer de ansatte tilbake senere på kvelden; ansatte strekker seg langt opplyses

det.

Virksomhetsleder opplyser at det er utarbeidet en skriftlig rutine for «tilpasset hjelp til av- og

påkledning».

Selv om de aller fleste som har svart på undersøkelsen er enige i at påstanden om at brukere får

følge en normal livs- og døgnrytme, er det 27 prosent som oppgir verdiene 1-3.




Rehabilitering/pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand

Rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til

mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.

Revisjonen får opplyst at tjenesten har kommet et stykke på vei når det gjelder å jobbe i tråd med

fokus på egenmestring, i tråd med kommunens satsning på området. Gjennom opprettelsen av en

avdeling for kartlegging og mestring er det lagt opp til å kunne vurdere pasientene grundigere og

dermed også kunne sette inn mer målrettede tiltak og ressursene settes inn der behovet er størst. I

denne sammenheng er også velferdsteknologi og for eksempel medisindispensere viktig.

Virksomhetsleder sier i intervju at tankegangen/metodikken om å se hele mennesket med fokus på

mestring er implementert hos avdelingslederne, men at metodikken ikke i tilstrekkelig grad er

implementert i praksis. Hun forklarer dette med at endring tar tid og at det tar tid å endre folks

holdninger til måten å jobbe på/tenke på. Hun peker også på at kanskje ledelsen ikke vært flinke

nok til å informere om endringsprosessene som er i gang.

Også avdelingslederne forteller at det fortsatt er «mye å hente» når det gjelder å jobbe

mestringsrettet.

Det pekes på at det er en utfordring med tid. Ofte går det raskere å gjøre ting selv enn å la bruker

gjøre det han/hun selv kan gjøre. Fremfor å gjøre oppgaver som bruker selv kan gjøre, skal de

«jobbe med henda på ryggen». Det kan være å få bruker med på kjøkkenet for å lage mat eller at

bruker går i dusjen selv og bare får hjelp til det som de skal ha hjelp til. Dette oppleves på plass i

avdeling 1. Tid er ingen stressfaktor for de ansatte her sier avdelingsleder. Det er likevel en

utfordring å få dette til i helgen da de er færre på jobb til å utføre alle oppgavene hos brukerne.

Avdeling 2 har større utfordringer når det gjelder tid, da de også har utfordringer med bemanning,

kompetanse osv.

Det er også et poeng at brukerne må justere forventningene i forhold til dette da de kanskje får

færre besøk og at de selv må gjøre det de selv mestrer å gjøre. I den forbindelse er det viktig med

tydelige vedtak slik at det er en felles oppfatning av hva brukerne skal få hjelp til og hva de skal

kunne mestre selv. Avdelingsleder på Rolvsrud peker på viktigheten av at Mottak og utredning

(MU), som kartlegger behov for hjemmehjelp, også blir med på denne nye måten å tenke på. Det

tredje er kompetanse. Virksomhetsleder opplyser i intervju at observasjons- og

mestringskompetanse per i dag ikke er helt på plass, særlig gjelder dette avdeling 2. Alle besøk hos

pasienten skal være et vurderingsbesøk, der behov og antall besøk vurderes fra gang til gang.

Revisjonen får opplyst at kommunen har en egen ressursgruppe som jobber med hverdagsmestring

Disse skal bidra til økt kompetanse på egenmestring og involveres i avdelingenes arbeid med å

jobbe med fokus på mestring. Kommunen har også en egen rådgiver i hverdagsmestring.

Rådgiveren skal arbeide med å støtte, tilrettelegge og bidra til å gjennomføre kompetansehevende

tiltak i samarbeid med de ansatte (mandat rådgiver). Rådgiveren er ansatt i Enhet for fag og

innovasjon.




På spørsmålet om brukeren får tilrettelagt for individuelle behov svarer de fleste ansatte at de er

enige i denne påstanden. 20 prosent oppgir imidlertid verdiene 1-3. De ansatte fikk også spørsmål

om å besvare hva som skal til for at de i større grad skal kunne jobbe mer mestringsrettet. Et

gjennomgående svar er tid. Det vises til at det er mange pasienter per ansatt og at nok tid per

bruker er grunnleggende for å kunne jobbe enda mer mestringsrettet. En del peker også på økt

kompetanse og tilstrekkelig opplæring av alle ansatte.

5.2.4 Grunnleggende menneskelige behov

Medvirkning

Virksomhetsleder opplyser at det er en del av kartleggingen å undersøke hva bruker ønsker og

trenger slik at tjenesten dimensjoneres riktig. Bruker skal også medvirke i oppfølgingen av

tjenestene. Medvirkning sikres i avdeling 1 gjennom «Hva er viktig for deg»-samtalen og «Min

historie». Avdeling 1 forteller også at de er tidlig opplæringsfase av de ansatte i å gjennomføre

oppfølgingssamtaler. Avdeling 2 opplyser at de jobber systematisk med å implementere «Hva er

viktig for deg»-samtalen.

Virksomhetsleder opplyser imidlertid at pasientmedvirkningen ikke er så god som den burde være.

De ansatte gir en gjennomsnittskår på rundt 4. Det er 23 prosent av de som ble spurt som oppgir

verdiene 1-3.

Opplevelse av forutsigbarhet og trygghet

Trygghet og forutsigbarhet handler blant annet om at pleierne skal komme i henhold til avtale.

Avtalene er faste eller tidspunkt avtales fra gang til gang. Dette varierer litt mellom avdelingene.

Hjemmesykepleien angir gjerne et tidsintervall på 1 time. Rutinen er at den som kommer for sent,

skal ringe. Dette skjer ikke alltid, og ved akutte hendelser hos en pasient går dette alltid foran en

telefonbeskjed til neste bruker. Revisjonen får opplyst at det kommer mange klager på at sykepleier

kommer for sent.

I spørreundersøkelsen ble de ansatte spurt om de er enig i påstanden om at brukerne får ivaretatt

behov for trygghet g forutsigbarhet. Selv om de fleste oppgir å være enig (68 prosent), er det

allikevel 28 prosent som oppgir verdiene 1-3. Hver tredje av de som svarte på undersøkelsen er

altså mer eller mindre uenig i at dette kravet er godt nok ivaretatt.

Respekt

Avdelingslederne peker i intervju på at det snakkes mye om verdier som respekt i avdelingsmøter

og på postmøter. «Det er viktig at man minner seg selv på at man er inne i private hjem og ikke

dundrer inn, men ringer på, har fokus på hvor man er og ikke skremmer bruker». Det pekes

imidlertid på at man kanskje ikke har et godt nok system for å sikre at man opptrer på en måte som

sikrer respekt. Kommunen har en egen side om etikk på intranett, men det pekes på at alle nok ikke

er kjent med denne. Ved avdeling 2 oppleves dette spesielt utfordrende. Lederen i avdelingen

opplyser i intervju at hun nå har innført etisk refleksjon som fast tema på avdelingsmøtene (respekt,

verdier, hvordan behandle hverandre). Hun savner imidlertid føringer/påminnelser om dette fra

overordnet nivå slik at det ikke i så stor grad blir opp til den enkelte. Det pekes på at det ikke er

noen tydelig opplæringsplan for, eller systematisk opplæring av nye ledere, og dermed også




vanskelig for en ny leder å orientere seg og skaffe seg den informasjonen som er tilgjengelig på

kommunens ulike sider. Det foregår kollegaveiledning, men det blir ikke det samme.

Avdelingslederne forteller også at det av og til kommer tilbakemeldinger fra brukere om manglende

respekt fra ansatte. Dette skrives det avvik på som tas videre. Bruker er for øvrig kjent med at det

står i vedtaket at man kan melde avvik, og brukere som ringer oppfordres eventuelt til å skrive

klage.

Så godt som alle ansatte er enige i at brukere blir behandlet med respekt, hvor kun 4 prosent oppgir

å være uenig.

Sosiale behov og aktiviteter

For å dekke sosiale behov oppmuntres brukere til å søke dagsenter eller via Frivilligsentralen. Det

er brukere som har vedtak på 1-5 dager i uken på dagsenter. Kommunen har også et kveldstilbud

med vedtak på mandager og et tilbud uten vedtak onsdager der pårørende også kan delta. Ellers

arrangeres flere aktiviteter på Rolvsrud for de som kan komme seg dit (musikk, spill etc.). Beboere

på Rolvsrud trilles ned når bruker ønsker det. Det er også brukere som ikke ønsker noe av dette.

Det er behov for flere dagsenter, jf. målet om at alle skal bo hjemme lengst mulig.

Det er veldig mange av de ansatte som oppgir en grad av uenighet på påstanden om brukere får

ivaretatt mulighet for sosial kontakt/ aktiviteter, rundt 21 prosent. De aller fleste som har svart har

imidlertid oppgitt verdien 4, hele 43 prosent. Dette antyder at det er et lite rom for forbedring på

området.

Verdig livsavslutning

Helse og omsorg har utarbeidet en skriftlig rutine som skal følges ved livets siste dager, hhv. en for

sykehjem og en for hjemmetjenesten. Rutinen "Livets siste dager" iverksettes etter tverrfaglig

vurdering med lege og sykepleier. Rutinene inneholder en plan for lindring i livets sluttfase,

herunder rutiner for dokumentasjon og legemidler. Det foreligger også et informasjonsskriv som skal

gjennomgås med pårørende.

5.2.5 Tilbud tilrettelagt for de med demens

Det er utarbeidet en rutine for kartlegging og oppfølging av brukere med demens. For å sikre kvalitet

og ivaretagelse av individuelle behov for denne brukergruppen er det tatt i bruk et verktøy (skjema

med bestemte spørsmål) som kalles «min historie». Gjennom kartlegging av pasientens historie

skal man sikre god kommunikasjon mellom pasient/pårørende og tjeneste og man skal lettere

kunne tilby aktiviteter som stemmer overens med brukers behov og ønsker. Sentralt i kartleggingen

er at brukere og pårørende er viktige premissgivere for utforming av tjenestene. Kartlegging og

mestring bruker inntil 14 dager sammen med bruker før vedtak fattes. Kartlegging gjøres samtidig

med at brukeren får den hjelpen som trengs.

Hjemmetjenesten i Lørenskog er organisert med en egen avdeling for demens, personer med

nedsatt hukommelse og kognitiv svikt. I tillegg er det etablert et demensteam med tre ansatte.

Kommunen har gjennomført et pilotprosjekt med midler fra Helsedirektoratet for å opprette




systematisk oppføling etter demensdiagnosen. Oppfølgingen innebærer systematisk

risikokartlegging av bl.a. ernæring, fallrisiko, funksjonsnivå og boforhold og utføres kvartalsvis etter

avtale med fastlege og familien av en dedikert ansvarlig i hjemmetjenesten (saksfremlegg 023/18.

08.05.18).

Det er utarbeidet en skriftlig rutine for oppfølging av personer med demens og deres pårørende.

Rutinen omfatter hele forløpet fra diagnose uten tjenester til oppfølging av hukommelseskoordinator

med kompenserende tjenester fra hjemmetjenesten og med kort- og langtidsopphold i sykehjem.

Rutinene spesifiserer hva som skal følges opp, hvor ofte og hvem som har ansvar, hhv.

hukommelsesteamet, oppfølgingsansvarlige og primærkontakt. Det er utarbeidet et eget

kartleggingsskjema for demens, herunder skjema for hva som er viktig for bruker og hjelp til

vurdering av samtykkekompetanse. Det er også utarbeidet et skjema for kartlegging av brukers

historie, «Min historie». Dette er et tiltak for å kunne gi en så god tjenesten som mulig tilpasset den

enkeltes behov.

På påstanden om brukere med demens får et tilrettelagt tilbud var det en høy spredning på svarene,

som vist i diagrammet under.

Diagram 15 Tilbud til brukere med demens (N=56)

Brukere med demens får et tilrettelagt tilbud

De ansatte synes å ha delte oppfatninger om brukere med demens får et tilrettelagt tilbud. Dette bør

imidlertid sees i sammenheng med at en stor andel, 21 prosent, oppga «ingen formening». Dette vil

påvirke antallet som ligger i prosentberegningen på de ulike svaralternativene.

5,5

12,5

16 16

19,6

8,9

21,5

0

5

10

15

20

25






Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer/rutiner for å sikre

at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert

rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av

tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for

dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker.

Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt

er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både

ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov,

pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få

hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.




6 TILTAK FOR KONTINUITET

I dette kapitlet besvares problemstilling 3 i undersøkelsen:

I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får faste

personer som yter behandling?

Problemstilling tre avgrenses til å undersøke i hvilken grad kommunen har fulgt opp tiltaket i

omsorgsplanen om at tjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste

personer som yter behandling og omsorg. Spørsmålet vil besvares blant annet ved å undersøke

kommunens registreringer av hjemmebesøk i fagsystemet Profil, ev. annen dokumentasjon og

gjennom intervjuer av nøkkelpersoner.


Det at hjemmetjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste personer som

yter behandling og omsorg er satt opp som et tiltak i kommunens helse- og omsorgsplan 2015-

2026. Tiltaket skal gjennomføres «de første årene», og er satt opp under overskriften tildeling av

tjenester – pasientflyt. Tiltaket står oppført med «start» i 2015 (helse- og omsorgsplanen, vedlegg 3,

tiltak nr. 30).


I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre

at brukere i størst mulig grad får faste personer som

yter behandling?

Det er satt inn tiltak som skal sikre at

brukerne i hjemmetjenesten får faste

personer som yter behandling og omsorg

6.2 Funn

Begrepet kontinuitet knyttes ofte til at brukere skal få hjelp og bistand av et begrenset antall

personer. I intervjuene revisjonen har gjort pekes det på at dette er vanskelig å få til for brukere som

har mange daglige besøk, men lettere for de med færre besøk. Dette har også med turnus å gjøre,

stillingsbrøk, sykefravær, graden av faste helge/ekstravakter m.m.

Tiltak

Tjenesten la om turnusen i forbindelse med omorganiseringen i 2018, men dette var ikke først og

fremst med tanke på bedre kontinuitet for bruker, men med tanke på å lette rekrutteringen av

sykepleiere. De endret da turnus med helgevakter fra hver 3. til hver 4. helg. Avdelingslederne

opplyser i intervju at turnus er noe som til stadighet er et tema, men det er ikke er gjort ytterligere

endringer etter omorganiseringen.




For å «bøte» på opplevelsen mange kan ha av manglende kontinuitet er satsningen på det å ha

primærkontakt/sekundærkontakt styrket. I kommunens beskrivelse av primærkontaktens ansvar står

det at primærkontakten skal

Bidra til at både bruker og pårørende har en fast person i tjenesten å forholde seg til

Bidra til at bruker og pårørende får god informasjon om tjenesten

Sikre brukermedvirkning

Sikre kontinuitet til tilbudet og forsvarlig oppfølging av god kvalitet

Virksomhetsleder opplyser i intervju at alle i avdeling 1 har fått primærkontakt, mens avdeling 2 ikke

er i mål per november 2018. Ny avdelingsleder (fra 1. oktober 2018) har startet med inndeling av

primærkontaktansvarlig blant både sykepleier og hjelpepleier, og har primærkontakter for omtrent

halvparten av brukerne. Revisjonen får opplyst i faktahøringen at alle brukere, på begge

avdelingene, hadde primærkontakt i desember 2018. Avdeling 1 er inndelt i team, mens avdeling 2

ikke er det. Leder for fagutviklingsenheten forteller at det har vært ønskelig at primærkontaktene

skal være sykepleiere, men at dette ikke er ikke mulig med dagens bemanning.

Bofellesskapet på Rolvsrud gir nå (etter omorganisering) alle tjenester selv, og pasientene der får

således færre personer å forholde seg til. Avdelingsleder på Rolvsrud opplyser at brukere av

hjemmehjelp har stort sett faste hjelpere.

Målinger

Målingen er gjennomført ved å ta ut rapporter av fagsystemet Profil, i tillegg er det foretatt manuell

opptelling. Det ble valgt ut 10 brukere fra 3 avdelinger i tjenesten med ulik «pleietyngde», i alt 30

personer. Disse brukerne mottar tjenester fra 1 til 5 ganger i døgnet (jf status utviklingsplan 2018,

arkivsak 16/39/2/7). Det ble gjort målinger i februar, april, juni og september. Virksomheten

presiserer at tallene ikke er representative for tjenesten, da de bare er gjennomført i avdeling 1 og

2. Revisjonene får opplyst at hadde det blitt gjort et representativt uttrekk for hele hjemmetjenesten

så ville tallene vært lavere, fordi praktisk bistand har faste personer (altså kun 1 fast) og i KM er det

også de samme som følger opp gjennom hele forløpet. Rolvsrud bofellesskap har også færre

ansatte. Hadde disse vært med, ville snittet vært lavere. Videre pekes det også på at målingene er

gjort gjennom hele døgnet og uka, hvor tidligere målinger ikke inkluderte natt.

I en redegjørelse for kommunestyret (status utviklingsplan 2018, arkivsak 16/39/2/7) vises det til at

resultatene for målinger i februar og april viser at en bruker må forholde seg til rundt 15 ansatte per

måned (Ibid).

I informasjon om kontinuitetsmåling revisjonen har mottatt viser at det korrekte tallet ligger på

gjennomsnittlig ca. 25 ansatte per måned. Dette fordi tallene som det opprinnelig ble rapportert viste

målinger gjort etter 14 dager, og ikke 4 uker. Resultatene for de to ulike måtene å telle på er vist i

diagrammene under.




Diagram 16 Kontinuitetsmålinger 2 uker og 4 uker

Graf 1- Resultat etter 2 uker

Graf 2- Resultat etter 4 uker

Kilde: Lørenskog kommune 2018, Kontinuitetsmåling 2018

17,8

16,2

15,7

15,1

15,4

16,2

15,7

17,1

13,5

14

14,5

15

15,5

16

16,5

17

17,5

18

18,5

April Mai Juni September

Avdeling 1 Avdeling 2

23,7

26,8

25,3

24,1

27,5

25,8

21

22

23

24

25

26

27

28

Avdeling 1 Avdeling 2 Totalt

Juni September




Tas det utgangspunkt i den målingen som er den riktige, målingen gjort etter 4 uker, viser den at det

ikke har vært noen nedgang i antall personer fra målingen ble gjort i juni til neste måling i

september, men faktisk en liten økning. Dette gjelder begge avdelingene.

I rapporten vedrørende kontinuitetsmålingen (Lørenskog 2018) vises det også til at det kan

diskuteres om et snitt på 15-17 personer i det hele tatt er gjennomførbart. I informasjonen

revisjonen har mottatt står det:

I målingene som er gjort har man inkludert brukere med varierende antall besøk, fra x1/dag til

x5/dag av to personer. Brukerne med sistnevnte antall besøk, kan i beste fall ha besøk av seks

ulike personer hver dag (dag, aften og nattevakter). Videre vil de, da ansatte jobber hver 4. helg,

få seks nye personer å forholde seg til hver helg i løpet a måneden, noe som alene vil utgjøre 24

ulike personer (det tas her høyde for at også nattevaktene jobber hver 4. helg)

Målingene tjenesten har gjort for juni og september 2018 viser at lavest antall besøk inne hos en

bruker var 10, mens det høyeste antallet var 40. Førstnevnte bruker hadde besøk en gang daglig,

men sistnevnte hadde 5 daglige besøk.

I redegjørelsen fra rådmannen (status utviklingsplan 2018, arkivsak 16/39/2/7) står det videre at

«virksomheten vurderer at det er potensiale for å redusere dette antallet noe, og har allerede

iverksatt tiltak i forhold til dette». Tiltakene som nevnes er:

Alle brukere har fått tildelt primær- og sekundærkontakt

Ansatte på avdelingen er inndelt i faste team med faste arbeidslister

Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal identifisere og implementere andre tiltak

Det oppgis at tiltakene skal evalueres i januar 2019.

Det vises også til i informasjon om kontinuitetsmåling at det kan godt være at man har et

forbedringspotensial. Men til tross for at alle i avdeling 1 har hatt mye fokus på primærkontakter og

team den siste tiden, har dette gitt relativt lite utslag på målingene i september. Målingene for

september var faktisk noe høyere enn i juni, som beskrevet i diagram 16.


Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten

får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad

implementert og gjennomført i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen

selv viser at tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos

den enkelte bruker.

Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i

størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.




KILDER

Lover, forskrifter og veiledere

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og

omsorgstjenesteloven).

Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting

(kvalitetsforskriften).

Forskrift 11. november 2010 nr. 1426 om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).

Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet

2017.

Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Sosial- og

helsedirektoratet 2004.

Prop.91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Annen litteratur

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/klart-sprak-og

brukerinvolvering/brukerinvolvering/brukerinvolveringsmetoder

Forskning.no.https://forskning.no/sykepleie-velferdsstat-helsetjenester/eldre-hadde-i-snitt-17-ulike-

pleiere-pa-fire-uker/558343.

KS.http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/laringsnettverk/gode-pasientforlop-for-eldre-og-

kronisk-syke/kunnskapsgrunnlag-og-verktoy/helhetlig-pasientforlop-i-hjemmet/




TABELLOVERSIKT

Diagram 1 Ansvar og oppgaver (N=56) ........................................................................................... 14

Diagram 2 Samarbeid mellom avdelingene (N= 56) ........................................................................ 15

Diagram 3 Tilstrekkelig kompetanse (N=56) ................................................................................... 17

Diagram 4 Opplæring (N=56) .......................................................................................................... 18

Diagram 5 Gjennomsnittsskår dokumentasjon, informasjon og kjennskap til brukerne (N=56) ........ 20

Diagram 6 Faglig utvikling og økt kompetanse (N=56) .................................................................... 21

Diagram 7 Systemer og kultur for å melde pasientavvik (N=56) ...................................................... 24

Diagram 8 Kjennskap til hvilke avvik som skal meldes og hvordan (N=56) ..................................... 25

Diagram 9 Avvik og forbedringsarbeid (N=56) ................................................................................ 27

Diagram 10 Brukernes tilbakemeldinger benyttes til læring og forbedring (N=56) ........................... 29

Diagram 11 Tilbakemeldinger fra pårørende (N=56) ....................................................................... 29

Diagram 12 Kunnskap om den enkelte bruker (N=56) .................................................................... 36

Diagram 13 Samlet vurdering av grunnleggende behov .................................................................. 37

Diagram 14 Tilrettelegging for ivaretagelse av ulike typer grunnleggende behov (N=56) ................ 38

Diagram 15 Tilbud til brukere med demens (N=56) ......................................................................... 44

Diagram 16 Kontinuitetsmålinger 2 uker og 4 uker .......................................................................... 48




VEDLEGG 1 HØRINGSSVAR FRA RÅDMANN

Lørenskog kommune takker for forvaltningsrevisjonsrapport fra Romerike Revisjon, som vi har mottatt til gjennomlesning. Vi setter stor pris på å få en ekstern gjennomgang og et utvendig blikk på våre tjenester og vår praksis. Vi vil benytte anledningen til å takke revisjonen for godt samarbeid under revisjonen. Samtidig vil vi takke våre ansatte og ledere, som har deltatt og bidratt til rapporten. Rapporten gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig forbedringsarbeid, slik kvalitetsforskriften også sier vi skal gjøre. Den delen av tjenesten som er revidert her, har rundt 24.000 oppdrag pr måned. Den omfatter mange innbyggere og ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. I alle tjenester som omfatter mennesker, vil det skje feil, og kommunen må hele tiden jobbe aktivt for at antallet feil er lavest mulig. Det vil alltid være muligheter for forbedring. Det er dette som er kjernen i kontinuerlig forbedringsarbeid: Når man når ett mål, ser man samtidig hva som kan være neste. Rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis. Revisjonen har fire anbefalinger til videre oppfølging:

1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.

Som det fremkommer i rapporten, jobber tjenesten systematisk for å øke avviksregistreringen, og fremme organisasjonslæring på bakgrunn av feil. Det er et mål at flere ansatte skal melde fra om feil. Som rapporten viser, er det fortsatt ansatte som ikke melder om feil og avvik, og som ikke tror kommunen bruker dette til forbedring. Vår innsats kommer derfor til å rettes mot å få flere ansatte til å melde om hendelser de mener er avvik, og å kommunisere bedre tilbake hvordan vi bruker denne kunnskapen for å forbedre tjenestene.

2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.

Helse og omsorgssektoren har jobbet systematisk mot mer tverrfaglig samhandling lenge, og særlig siden nåværende Helse og omsorgsplan ble vedtatt i 2015. En direkte konsekvens av dette, er tjenesteutviklingen i sektoren. I Tjenester i hjemmet er ambulante tjenester og samlokaliserte botiltak innen rus og psykisk helse, nå samorganisert med den tradisjonelle hjemmetjenesten for å kunne møte innbyggere med mer sammensatte behov, mer helhetlig. Videre har hjemmetjenesten ansatt flere med annen faglig bakgrunn, som fysio- og ergoterapeuter, for å møte brukerne mer tverrfaglig. I tillegg til tverrfaglige fagmiljøer i den enkelte tjeneste, mener vi at tverrfaglighet også er et viktig innsatsområde på tvers av flere virksomheter. Her pågår aktivitet på flere arenaer, og organisasjons- og tjenesteutviklingen må fortsette. Rådmannen deler revisjonens vurdering av at økt tverrfaglighet og samarbeid er viktige momenter for videre kvalitetsforbedring.




3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.

Helse og omsorgsplanen legger opp til at kommunen skal styrke innsatsen på forebygging og mestring for hjemmeboende innbyggere, for å forebygge videre funksjonsfall og behov for tyngre tjenester. Dette betyr at den tradisjonelle hjemmetjenesten må ha høy kvalitet og en riktig dimensjonering slik at innbyggerne skal oppleve trygghet i eget hjem. Å ivareta innbyggernes grunnleggende behov, handler både om hvordan tjenesten utføres (ansattes kompetanse, holdninger mv), om tilstrekkelige ressurser (tilstrekkelig med penger og tilgang på de riktige ansatte) og om organisering av oppgavene (turnus, tverrfaglighet, arbeidstidsordninger, utforming av arbeidslister mv).

I forvaltningsrevisjonsrapporten fremkommer det hvordan tjenesten jobber systematisk med kompetanseutvikling, og rapporten gir verdifull innsikt om hva det er viktig å jobbe videre med. Hjemmetjenesten har siden 2017 jobbet iherdig med å få fram bedre styringsdata for å kunne vurdere ressursbehovene. På bakgrunn av at datasystemene i liten grad kan gi oss styringsdata, må mange av tallene fremskaffes gjennom manuell journalgjennomgang og telling i Excel. I 2018 kunne man dokumentere hvordan tjenesten hadde flere oppdrag enn man hadde ressurser til, hovedsakelig i avdeling 2. Hjemmetjenesten brukte derfor også mer ressurser enn budsjettert i 2018 for å dekke behovet. Hjemmetjenesten kunne videre dokumentere at den hadde flere enkeltbrukere som hadde så omfattende behov at tjenestens innsats tilsvarte flere årsverk til enkeltpersoner. Samtidig var det i 2018 ledig kapasitet i sykehjemmene. Det ble derfor iverksatt dialog for å tilby flere av disse sykehjemsplass - både for å gi et døgntilbud til innbyggere med omfattende behov, samtidig som dette ville frigjøre betydelig med ressurser i hjemmetjenesten. Antall nye innbyggere i kommunen øker kraftig, og det gjør også antallet eldre. Dette innebærer at tjenesten må styrkes for å ha nok ressurser til å ivareta innbyggerne.

4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.

Opplevelse av kontinuitet er viktig for opplevelse av trygghet. Som det fremkommer i rapporten, er det flere forhold som påvirker opplevelsen av kontinuitet: f.eks at innbyggeren har èn primærkontakt å forholde seg til, og at informasjon om brukeres behov er tilgjengelig og benyttes av den enkelte ansatte i møte med bruker, slik at ikke bruker må gi samme informasjon igjen og igjen. Videre er det viktig at beskjeder om endringer eller dagsaktuelle forhold blir videreformidlet og mottatt. Disse forholdene omtales i rapporten. Kommunen har selv satt seg som mål å arbeide for å redusere antall ansatte som er hjemme hos den enkelte, og vi er blitt revidert i forhold til vår egen målsetning. Det er en utfordring å finne kommuner å sammenligne seg med, og å finne mål for hva som kan være realistisk å få til. I avdeling for praktisk bistand, bofellesskapet og avdeling kartlegging og mestring, er dette ingen stor utfordring. Tjenesten har derfor hatt fokus på problemstillingen i avdeling 1 og 2, Det er da det blir mange ansatte som er innom den enkelte. Det er også kun i disse avdelingene vi har undersøkt og målt antallet forskjellige hjelpere hos den enkelte bruker. Tjenesten har forsøkt ulike tiltak i arbeidet, fra å jobbe med tiltak rundt arbeidslister for den enkelte ansatte og til organisering av arbeidslag, uten at dette har gitt utslag på tallene. Dette skyldes i




hovedsak to forhold: innbyggere som har behov for mange besøk hver dag, hele uken, og særlig hvis det er behov for flere ansatte ved hvert besøk, vil alltid måtte forholde seg til mange ansatte. Videre vil ansattes arbeidstidsordninger og særlig hvor ofte ansatte skal jobbe helger, påvirke hvor mange småstillinger tjenesten må ha for å fylle opp turnusen. Småstillinger er utfordrende, fordi det øker kontrollspennet for avdelingslederne – ansatte i 20% stilling skal gi samme kvalitet som dem som jobber 100%. Med det omfattende kompetansekravet ansatte i hjemmetjenesten har, sier det seg selv at mulighetene for å delta i kompetansetiltak er lavere for dem som bare jobber enkelte helger hver måned. Det er derfor viktig for kvaliteten å ha så mange store stillinger som mulig. Selv om Lørenskog ligger høyt på statistikken over kommuner når det gjelder andel heltidsstillinger, ønsker vi fortsatt å jobbe for å redusere småstillinger. Arbeidstidsordninger og helgevakter kan samtidig ha betydning for rekruttering. Man kan derfor ikke løse dette ved å innføre flere helgevakter for dem med store stillinger. Dette er et dillemma som må balanseres, og med dagens arbeidstidsordninger, anser vi ikke at det vil være mulig å øke kontinuiteten målt i antall ansatte som gir tjenester til dem med omfattende behov for hjelp. For å komme videre i dette arbeidet, har kommunen iverksatt et prosjekt ved arbeidsgiverseksjonen, i samarbeid med turnustjenestene. Her skal man se om man kan finne bedre løsninger for både ansatte og innbyggere, f.eks ved å ta kunne tilby langvakter til ansatte som ønsker det, innføring av årsturnus og ønsketurnus mv. Prosjektet har også som mål å redusere småstillinger. Prosjektet er nylig startet, og vil bli fulgt nøye videre.

Lørenskog 26.04.2019

For rådmannen

Gry Røste

Kommunaldirektør helse, omsorg og mestring

15/19 Orientering ved revisjonen - 16/00024-42 Orientering ved revisjonen : Orientering ved revisjonen

1



ORIENTERING VED REVISJONEN

Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak

Saksframstilling: Denne saken er satt opp i tilfelle revisjonen har noe å orientere om ut over de sakene som står på sakslisten.

16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Referater

1



REFERATER

Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg:

1. Saker til behandling 2. Saker til oppfølging

16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til behandling 2019


Saker til behandling 2019

Møte Saker I hvert møte • Orientering fra revisjonen

• Referater

- Saker til behandling

- Saker til oppfølging

• Eventuelt

7. februar

Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets årsrapport 2018

• Prosjektplan – skolehelsetjenesten/forebyggende arbeid

• Utvidelse av NRA og NRV

21. mars

Kl. 17:30 • Orientering om interimsrevisjonen

• Eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon i Romerike revisjon IKS

9. mai

Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2018 – Lørenskog

kommune.

• Orientering fra revisjonen om varsling og om hvilken rolle en

internrevisjon vil ha i forhold til kommunens revisjon.

• Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten

13. juni

Kl. 17:30 • Bestille neste forvaltningsrevisjonsprosjekt

• Oppfølging av FR barneverntjenesten

• NRA - selskapskontroll

• NRV – selskapskontroll

26. september

Kl. 17:30 • Budsjett for kontroll og tilsynsvirksomheten 2020

• Rapport revisjonsåret 2018/2019

• Uavhengighetserklæring

• Bestille nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt

• Forvaltningsrevisjonsrapport skolehelsetjenesten

• Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten byggesaksbehandling

12. desember

Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets årsplan for 2020

• Oppfølging av selvkostrapporten

2020

Annet

16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til oppfølging 2019


Saker til oppfølging 2019

Møte Sak nr. Sak Vedtak Utskrift sendt Behandlet Ferdig

07.02.19 1/19 Prosjektplan for en

forvaltningsrevisjon av

skolehelsetjenesten

1. Prosjektplan

skolehelsetjenesten vedtas og

legges til grunn for

gjennomføringen av

forvaltningsrevisjonsprosjektet.

2. Uavhengighetserklæring tas til

orientering.

Saksutskrift sendt

15.02.19

07.02.19 2/19 Eierskapskontroll i NRV og NRA Kontrollutvalget vedtar utvidelse av

eierskapskontrollen der følgende

problemstillinger også blir en del

av undersøkelsen:

1. I hvilken grad er

eierstyringssekretariatets rolle og

ansvar tydelig avklart, og

fungerer dette etter

forutsetningene?

2. I hvilken grad er eiernes planer

koordinert eierne i mellom?

Saksutskrift sendt

15.02.19

07.02.19 3/19 Kontrollutvalgets årsrapport

2018

Forslag til kontrollutvalgets

årsrapport 2018, med de

endringer som fremkom i møtet,

vedtas og oversendes

kommunestyret med følgende

innstilling:

Saksutskrift sendt

15.02.19

Kommunestyret

22.05.19

✓



Kommunestyret tar

kontrollutvalgets årsrapport 2018

til orientering.

07.02.19 4/19 Selskapskontroll i Romerike

kontrollutvalgssekretariat IKS

1. Kontrollutvalget bestiller en

eierskapskontroll og

forvaltningsrevisjon av Romerike

kontrollutvalgssekretariat IKS

der følgende skal undersøkes i

forvaltningsrevisjonen:

• I hvilken grad sekretariatet

er uavhengig av både

administrasjonen i kommunene og

revisjonen.

• I hvilken grad det er en

permanent og forutsigbar løsning

for kontrollutvalgene.

• I hvilken grad det er et

sterkt fagmiljø.

• I hvilken grad sakene er

forsvarlig utredet.

• Andre forhold som

oppdages under

forvaltningsrevisjonen som det vil

være naturlig å undersøke.

2. Sekretariatet gis fullmakt til å

koordinere bestillingen, og

forespørre et settesekretariat om å

foreta en tilbudsforespørsel til

minimum tre aktører basert



på de prinsipper for

konkurransen som fremkommer i

saksfremlegget.

07.02.19 5/19 Orientering ved revisjonen (Ingen vedtak) ✓

07.02.19 6/19 Referater Saken tas til orientering. ✓

07.02.19 7/19 Eventuelt Kontrollutvalget vil be revisjonen

om en orientering, i neste møte,

om mulighetene til å varsle.

Dessuten om hvilken rolle en

internrevisjon vil ha i forhold til

kommunens revisor.

21.03.19 8/19 Orientering fra revisjonen etter

avsluttet interimsrevisjon

Saken tas til orientering

✓

21.03.19 9/19 Eierskapskontroll og

forvaltningsrevisjon i Romerike

revisjon IKS

Kontrollutvalget oversender

rapporten til kommunestyret med

følgende innstilling:

Eierskapskontrollen

Kommunestyret ber rådmannen

om å vurdere:

1. Koordinering av eierstyring i

selskaper som har eierkommuner

både på Øvre og Nedre Romerike.

2. Utforming av felles eiermelding

for de selskapene de eier sammen

og en felles eierstrategi for

Romerike revisjon IKS.

Forvaltningsrevisjonen

Saksutskrift sendt

25.03.2019



Kommunestyret tar rapporten til

orientering.

21.03.19 10/19 Orientering ved revisjonen Saken tas til orientering ✓

21.03.19 11/19 Referater Saken tas til orientering ✓

21.03.19 12/19 Eventuelt 1. Kontrollutvalget tar ikke saken

til behandling nå da dette er en

sak som fortsatt er under

behandling i kommunen.

2. Redegjørelsen tas til orientering.

✓

17/19 Eventuelt - 15/00231-47 Eventuelt : Eventuelt

1



EVENTUELT

Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak

¡UHQVNRJNRQWUROOXWYDOJ · Kopi av henvendelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det...

Documents

Transcript of ¡UHQVNRJNRQWUROOXWYDOJ · Kopi av henvendelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det...