«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT

Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL,

SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG

Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri MordalNTNU PLU, IRIS og SINTEF

Hell 28. august 2014

2

Innledning og presentasjon av prosjektet Sentrale funn ut fra problemstillingene Overordnede utfordringer i rådgivingen

Det å velge Operasjonalisering av skolens rådgiving Interorganisatorisk kompleksitet

Anbefalinger og gode grep i videre arbeid

Presentasjonen

3

Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal

(SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS)

Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox

Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning

Prosjektet 2013-2014

4

Kvalitative data: Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18

skoler) Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle

intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører

Kvantitative data: Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre

fylkene (N=2914, svarprosent 42%) Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på

landsbasis) Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst

mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler

Datainnsamling og metode

5

Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i

grunnopplæringen i de tre fylkene.

Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet

Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand

Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser

Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet

Problemstillinger – et handlingsrettet prosjekt

6

Blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene

… men kan fortsatt bli bedre! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk

Ikke så ille som noen vil ha det til?Hovedfunn

7

Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene

Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige

Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering

Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver.

Ansvars- og oppgavefordelingHvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis

gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på?

8

Utdanningsvalg er på plass i alle skoler ... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi

norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis

som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!»

Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen

Rådgiving i undervisningenI hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre

fag som en integrert del i skolens rådgivning?

9

Rådgiverkompetanse i framgang De tre fylkene har alle satset på

kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men

et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen

Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse

Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i

forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere?

10

Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører

Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle

partnerskapsavtaler Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med

bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen.

Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv

Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det

Relasjoner til andre aktørerHva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler,

karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning?

11

Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift

… men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler. ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller

nedprioritere noen deler av oppgaven Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av

rådgiver Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale

styringssignaler de vil prioritere Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»?

Spesielle utfordringerStudien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med

dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar.

12

Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men:

M&R S-T N-T

Kompetanse, minst 30 sp

US: 38 %VGS: 47 %

US: 61 %VGS: 68 %

US: 69 %VGS: 79 %

Oppgave-fordeling, god eller meget god

VGS: 65 % VGS: 81 % VGS: 82 %

Overordnet plan

US: 51 %VGS: 44 %

US: 61 %VGS: 69 %

US: 69 %VGS: 59 %

Karrieresenter Nei Nei Ja

DRT Ikke klare signaler, praksis varierer

VGS: AnbefaltUS: Varierer

VGS: VedtattUS: Varierer

Forskjeller mellom fylkeneEr det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de

tre fylkene utøves og hvorfor?

13

Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen I hovedsak har man maktet å etablere en så symmetrisk

situasjon som det er mulig i en slik situasjon Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under

samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen.

Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle

Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon

Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert.

De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de

skal spille

Den gode samtalenObservasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og

yrkesrådgiver og elever

14

Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver

Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå

Samtalene preges av FELLES refleksjon holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg

Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg, på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye

elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole.

Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale

Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess

Forutsetninger for et godt møte

15

Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer

skolens støtte i valget Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en

omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning)

Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Rollemodeller

Elever og foresattes erfaringer og forventningerHva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens

rådgivning?

16

Gjennomsnittskarakter(β=0,062)

Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster

(β=0,151)

Prioriterer skolearbeid (β=0,131)

Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen

(β=0,300)

Kjennskap gjennom Utdanningsvalg

(β=0,275)

Positiv effektRådgivningskvalitet

i ungdomsskolen

Hva påvirker elevenes vurdering av

kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen?

17

Gjennomsnittskarakter(β=0,049)

De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet

(β=0,063)

Opplever at lærerne bryr seg

(β=0,117)

Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster

(β=0,032)

Prioriterer skolearbeid (β=0,060)

Kvalitet på valgprosess i videregående skole

(β=0,399)

Positiv effekt

Rådgivningskvalitet i videregående

skole

Gutt *(β=0,035)

Veiledningssamtale i gruppe *(β=0,346)

Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole?

18

Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig

Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering

Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne? For å slippe å velge? Blir anbefalt i samfunnet Fordommer mot yrkesfag

Det å velge

19

Elevene har behov for: Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-

tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den

Å prøve ut de ulike alternativene

Utdanningsvalg – et godt virkemiddel om faget brukes riktig

Det å velge

20

Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent

Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk,

ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning

Operasjonalisering av skolens rådgivning

21

Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning»

Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995).

Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen.

Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse

«God rådgivning»: Mellom lokal og global teori

22

Rådgivningens trekantforhold – rollekonflikt?

Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger

Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet

Elevens støttespiller … men umulig å se bort

fra helheten Hvordan forene de ulike

behov og interesser?

23

Operasjonaliseringen av «god rådgivning»

Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst

«God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis

24

Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de

involverte aktørene Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av

faktorer som skaper distanse mellom aktører Skolens rådgiving er et godt eksempel på et

interorganisatorisk komplekst samarbeid ulike samarbeidende aktører kan forbedre samarbeidet

gjennom økt kunnskap om ulikheter mellom organisasjoner

Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i

samarbeid i rådgivingsfeltet

25

Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene Geografisk distanse: Ulike lokasjoner Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver,

kunnskap, kultur osv. Organisatorisk distanse: Ulikheter i

organisering, prosesser, hierarki Strukturell distanse: Asymmetri og

maktforskjeller

Ulike distanser mellom aktører – teorien

26

Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb

med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb. Fylkeskommunen som skoleeier

Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne.

Fylkeskommunen og eksterne aktører Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og

gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye. Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av

bedrifter Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene

ikke opplever at bedriftene vil komme inn.

Observerte distanser I

27

Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å

komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk.

Forståelse av rådgiverkompetansen Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens

rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull.

Rådgiverne som satellitt eller integrert del Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen,

mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system.

Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens

rådgiverne selv er langt mer kritiske.

Observerte distanser II

28

Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser Avklar roller og forventninger Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og

personavhengigheten i arbeidet Oppmuntre til mer aktiv ledelse

i skolen og fra skoleeier Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens

rådgiving Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre

intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører

Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet – hva

kan vi lære?

29

Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver.

Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt.

Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer.

Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag.

Anbefalinger og gode grep – skoleeier

30

Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå.

Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon.

Prosjekt til fordypning – også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter.

Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet.

Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre.

Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det.

Anbefalinger og gode grep – skole

31

Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag.

Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg.

Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning.

Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen.

Anbefalinger og gode grep – kompetanse

32

Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre. Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv

rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette.

Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon.

Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter – for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg.

Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning

Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler – for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning.

Anbefalinger og gode grep – samarbeid

Takk for oppmerksomheten!

Trond BulandNTNU PLU

trond.buland@plu.ntnu.no

73590419

Ida Holth MathiesenIRIS

ida.mathiesen@iris.no51875036

Siri MordalSINTEF

siri.mordal@sintef.no92870710