Supplement til de fire regneartene

Sjongløren

en regnelek avTor Arne Mørkved

Pedagogisk innhold• Sjongløren er en regnelek som legger opp til at

elevene får øvelse i å sjonglere mellom ulike regnearter (brukt på gitte tall)

• Den stimulerer til å estimere resultatene av regneoperasjonene på forhånd.

• Ny GIV-pedagogikken i dette er at den legger opp til kreativ tenkning hos elevene.

• Som lek egner den seg til å variere undervisningen.• Læreren kan enkelt legge opp til at konkurransen

også innebærer øvelse i å føre utregningene formelt riktig.

Praktisk gjennomføring

• Denne konkurransen er enkel og rask å organisere.

• Konkurransen kan være mellom enkeltelever eller grupper.

• Utstyret som trengs er tavle eller whiteboard samt at elevene må ha papir og blyant.

• Motorisert-rullestol-varianten: Elevene får også bruke lommeregner (anbefales bare unntaksvis).

Hva går konkurransen ut på?

• Læreren skriver opp noen tall under hverandre på den ene sida av tavla, f.eks.

• 1• 3• 7• 25• 500• Disse tallene kan kalles «brukstallene»

Regnefasen• Deretter skriver læreren opp et annet tall

«måltallet» til høyre for den første tallkolonnen.

• Elevene skal så i løpet av en gitt tid (f.eks. tre minutter) prøve å komme så nær måltallet som mulig ved å kombinere brukstallene. De kan kombineres ved bruk av de fire regneartene (evt. også ved bruk av potenser, alt etter hva elevene har lært).

• NB: Hvert brukstall kan bare brukes en gang.

Løsningsfasen

• Ved endt tid spør læreren hvilket tall hver gruppe har regnet seg fram til.

• De som har kommet nærmest måltallet må komme fram og vise utregningen sin på tavla. Riktig løsning gir ett poeng.

Nøyaktig løsning

• Dersom en gruppe kommer nøyaktig fram til måltallet før angitt tid har gått roper de «har det» og så stanses skrivingen og løsningen presenteres. Presis og riktig løsning gir to poeng.

• Dersom gruppa har regnet feil går poengene til den gruppa som oppdager feilen på tavla. Gruppa som stoppet konkurransen og gikk på tavla og regnet feil bør få et minuspoeng, dette for å unngå at regningen stoppes for ofte pga. slurvete løsningsforslag.

Neste oppgave

• Brukstallene beholdes og læreren stryker ut det gamle måltallet og skriver et nytt måltall. Klokka startes på nytt.

• Slik går det raskt å komme videre.

Skjerpede krav til føring

• Dersom læreren ønsker at elevene skal øve på formelt riktig føring av utregningene kan dette gjøres ved at det understrekes ved starten av konkurransen at føringene på tavla må være formelt korrekte.

• Elevene vet da at det er poeng å vinne ved å vurdere konkurrentenes føringer nøye. Plutselig kan man oppdage at elever blir svært pirkete mht. formelle feil i føringen!

Enkelt eksempel

• 1 700• 3• 7• 25• 500

Patrick roper: Vi har det!

• Han kommer på tavla og skriver : • 1 + 7 = 8• 8 X 25 = 200• 200 + 500 = 700 • Patricks gruppe får her to poeng.

• Hvis Patrick skriver 1+7 = 8 X 25 = 200 + 500 kan han arresteres for misbruk av likhetstegn av sine medelever. Gruppa som oppdager feilen får de to poengene. Patricks gruppe får i så fall et minuspoeng.

Et annet eksempel

• Måltallet er 0,02• En vinnerløsning kan da være• 3 x 7 = 21• 21 + 25 = 46• 1 : 46 ≈ 0,022 (gir ett poeng hvis ingen var

nærmere)• Noen finner kanskje denne: • 3 + 7= 10• 500 : 10 = 50• 1: 50 = 0,02 (gir to poeng)