Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter”
description
Transcript of Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter”
1
Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter”
Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø
Institutt for fysikk og teknologiUniversitetet i Bergen
2
Oversikt
Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Delta gjennom bruk av sjangrer Noen ideer til undervisning Økt tidsklemme?
3
Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap Kultur for læring
Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet
Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan?
Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå
Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?
4
Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8:
Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder.
Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse
Uklart? Vi må tenke selv!
5
Grunnleggende ferdigheter
(= grunnleggende kompetanser!)• å kunne lese• å kunne uttrykke seg skriftlig• å kunne uttrykke seg muntlig• å kunne regne• å kunne bruke digitale verktøy
… på fagenes premisser
6
Kompetanser og situasjoner
OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Integrerer teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så
anvende ”Grunnleggende kompetanser” en
internasjonal trend
Ref. Knain 2005
7
Læring og bruk av kunnskap Påstander fra sosio-kulturell læringsteori
Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært
Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende
Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken
Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger
8
Læringssyn og undervisning Konklusjon
Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner
Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på
Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?
9
å kunne lese
Hva skal elevene bli gode på? … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike
typer tekster … … hvordan aktuelle fagtekster bør leses.
-> Kunne lese faglige tekster/sjangrer Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?Naturvitenskap i avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?
10
11
12Samt lese og vurdere naturfaglige argument i meningsytringer i reportasjer?
13
å kunne uttrykke seg skriftlig
Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres
egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag …
-> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer
Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?
14Delta gjennom å argumentere?
15
Kunne skrive forklaringer?
16
å kunne uttrykke seg muntlig
Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med
ulike hensikter, … …presentasjon, forklaring, demonstrasjon
eller argumentasjon viktig, …
-> Kunne delta med faglige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?
17Kunne delta med forklaringer i samtaler?
18
Kunne delta med vurderinger?
19
20
21
Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag Muntlig
Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig
skrive logg forstå og/eller delta (skrive, muntlig)
Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning
Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte
Lese? Regne?
22
Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”?
”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv.
”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide
digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Digital danning: mer enn en ferdighet
Bare verktøy? Språk og sjangrer er også verktøy for
kommunikasjon
23
å kunne regne
Hva skal elevene bli gode på? …kommunisere, representere, argumentere,
modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer.
-> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet?
Hvordan tilrettelegge for læring? Kommer aldri alene, men inngår når
naturvitenskapelige sjangrer brukes
24
Skalering og propor-sjoner?
25
26
27Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?
28Kunne lese matematiske modeller?
29
å kunne bruke digitale verktøy
Hva skal elevene bli gode på? …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere,
gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre.
…søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder.
-> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer-> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere
påliteligheten kritisk?
30
Kunne vurdere informasjon
31
32Finnes det evidens for påstanden?
33
Søke i databaser med artikler?For eksempel Medline?
34
35
Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer
å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen
Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som
kjennetegner vårt fags sjangrer Elever må arbeide med flere faglige sjangrer
enn før? Men ikke nytt for alle fag, som f.eks. norsk!
Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?
36
Ferdighetsverb om ”praktisk arbeid” i ny læreplan i naturfag
”Kunne eksperimentere” Håndtere, formulere spørsmål,, bruke
utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser
En 6. grunnleggende ferdighet?
Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag?
37
38
Kompetansemål
Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser!
Men: Faglig forståelse blir funksjonell når
kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre:
Lesing, skriftlig og muntlig kommunikasjon Med regning og IKT som verktøy for tanke og
for kommunikasjon
39
Takk for oppmerksomheten! Støtteark på
http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/
40
Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in
scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv.
Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1
Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.