Tekstbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål - Kunnskap.no · norsk. Hun snakker ikke engelsk. Spansk,...

Tekstbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

1. Hva heter du? 1 2. Familie og skole 6 3. Hva er klokka? 11 4. Fra morgen til kveld 14 5. Butikker og penger 18 6. På handletur 21 7. Her bor jeg 26 8. Transport og reiser 30 9. Vær og årstider 37 10. Kropp og fritid 41 11. Hva skal du bli? 45 12. Slektninger og venner 51

Ordliste 56

1. Høytider 64 2. På kjøkkenet 76 3. Familie og seremonier 82 4. Fritid 91 5. Kjente personer 97 6. Kropp og helse 107 7. Eventyr 118 8. Skole og utdanning 125 9. Nord-Norge 135 10. Sør-Norge 143

Ordliste 149

Grammatikk 157

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 1

1

Kapittel 1

Hva heter du?

N I V Å 1 / K A P I T T E L 1 - H V A H E T E R D U ?

Ja/nei - spørsmål

Verbet kommer på plass nummer 1:

Heter du Marit? Er du fra Cuba?

GrammatikkLæreren: Vi har en ny elev i klassen i dag. Hun heter Maria. Hvor kommer du fra, Maria?

Maria: Jeg kommer fra Argentina.

Læreren: Snakker du spansk, da?

Maria: Ja, og litt norsk.

Læreren: Hvor gammel er du?

Maria: Jeg er 15 år.

Navn: Maria Hjemland: Argentina Språk: Spansk Alder: 15 år

2

Jeg heter Ibrahim. Jeg kommer fra Somalia. Jeg er 14 år. Jeg snakker somalisk og litt norsk.

Jeg heter Anita. Jeg er fra Polen. Jeg er også 14 år. Jeg snakker polsk.

Jeg heter Ali. Jeg er fra Pakistan. Jeg er 13 år. Jeg snakker punjabi og litt norsk.


3

By, land og verdensdel

Ibrahim: Hva heter du?

Anita: Jeg heter Anita.

Ibrahim: Hvor kommer du fra?

Anita: Jeg kommer fra Warszawa.

Ibrahim: Er Warszawa et land?

Anita: Nei, det er en by. Landet heter Polen.

Ibrahim: Snakker dere engelsk i Polen?

Anita: Nei, vi snakker ikke engelsk. Vi snakker polsk.

Ibrahim: Hvor ligger Polen?

Anita: Det ligger i Europa.

Setningsadverbial

Ikke og også skal komme etter verbet i helsetningen.

Grammatikk


4

Hvor bor du nå?

Maria er fra Argentina. Hun snakker spansk og litt norsk. Hun snakker ikke engelsk. Spansk, norsk og engelsk er språk.

Anita er fra Polen. Polen er et land. De snakker polsk i Polen. Polsk er også et språk.

Nå bor Maria og Anita i Oslo. Oslo er ikke et land. Oslo er en by. Maria bor i Norge nå. Anita bor også i Norge. De lærer norsk.

Ordstilling i helsetninger

Verbet står på plass nummer 2: Maria bor i Norge nå. Nå bor Maria i Norge.

Grammatikk

Forstår du?

Maria er ny i klassen. Hun snakker ikke så mye norsk. Læreren: Nå er det friminutt. Forstår du, Maria?

Maria: Nei, jeg forstår ikke. Hva betyr friminutt?

Læreren: Friminutt betyr pause. Forstår du?

Maria: Nei, jeg forstår ikke. Norsk er vanskelig!

Anita: Kom Maria, vi går ut!

Læreren: Nå forstår du.


Anita

Maria

5

Ti indianere små

En og to og tre indianere, fire, fem og seks indianere, sju og åtte og ni indianere, ti indianere små.

Så ble de ti og ni og åtte indianere,sju og seks og fem indianere, fire, tre og to indianere, en indianer igjen.

Reven er en hønsetyv

En - to - tre - fire - fem - seks - syv.Reven er en hønsetyv.Syv - seks - fem - fire - tre - to - en,reven stjal et hønseben.


Tradisjonelle barneregler

6

Kapittel 2 Familie og skole

Familien til Maria

Maria bor i Langgata 2. Hun bor sammen med ei tante og mannen til tanta. Tanta til Maria er fra Argentina, og mannen til tante er fra Norge. De har to barn, en gutt på tolv år og ei jente på to år. Gutten heter Emilio, og jenta heter Linda. Mora og faren til Maria bor i Argentina.

Ubestemt og bestemt

Maria har ei (en) tante. Det er tanta til Maria.

Tante har en mann. Det er mannen til tante.

Grammatikk

N I V Å 1 / K A P I T T E L 2 - F A M I L I E O G S K O L E

Se nettressursen for flere bilder av skoleord og øvelser med tall.

Hint

7

Familien til Ibrahim

Ibrahim bor i Nygata 4. Han bor sammen med mamma og pappa og sju søsken. De er fire gutter og fire jenter.

Flertall av hankjønn og hunkjønn:

En gutt – fire gutter Ei jente – fire jenter

Flertall av intetkjønn:

Et barn – to barn Men: Et minutt – to minutter

Grammatikk

Familien til Anita

Anita og foreldrene til Anita bor i Tunveien 10. Mora til Anita skal snart ha en baby. Anita har en bror i Tyskland og ei søster i England. Søstera til Anita er gift og har to barn.


8

Hvor gammel er du? Hvor gamle er de?

Grammatikk

Familien til Ali

Læreren: Hvem bor du sammen med, Ali?

Ali: Mamma og pappa og fire søsken.

Læreren: Hvor gamle er de?

Ali: 8, 17, 18 og 19 år.

Hva har du til etternavn?

Læreren: Hva har du til etternavn, Maria?

Maria: Fuentes.

Læreren: Kan du stave det?

Maria: F U E N T E S.

Læreren: Hva er adressen?

Maria: Storgata 2.

Læreren: Har du mobil?

Maria: Ja, nummeret er 9 0 8 6 4 0 9 3.

Læreren: Har du telefon hjemme også?

Maria: Ja, det er 5 7 8 2 6 1 0 9.


99

Ut – ute

Ali er ute. Blir du med ut?

Grammatikk

I telefonen

Tanta til Maria: Hallo, det er Anna.

Anita: Hei, det er Anita.

Tanta til Maria: Hei Anita.

Anita: Er Maria hjemme?

Tanta til Maria: Ja, vent litt.

Maria: Hallo?

Anita: Hei, det er Anita.

Maria: Hei Anita. Hvordan går det?

Anita: Bare bra, takk. Og med deg?

Maria: Det går bra. Blir du med ut?

Anita: Ja, gjerne.


Broren til Ali: Hallo, det er Asif.

Ibrahim: Hei, det er Ibrahim. Er Ali hjemme?

Broren til Ali: Nei, han er ute nå.

Ibrahim: OK. Ha det.

Broren til Ali: Ha det.

1010

Hva gjør Maria på skolen?

Maria og Ali er på skolen. De sitter i klasserommet. Læreren står ved tavla.Maria sitter ved pulten. Hva gjør hun? Hun leser i boka. Hun skriver med blyant i skriveboka.

Ubestemt og bestemt form av substantivet:

Hankjønn: en gutt – gutten Hunkjønn: ei (en) jente – jenta Intetkjønn: et bord – bordet

Grammatikk


1111

Kapittel 3

Hva er klokka?

Anita: Unnskyld, hva er klokka?

Maria: Klokka er halv tre.

Anita: Takk.

Ibrahim: Unnskyld, vet du hva klokka er?

Anita: Den er fem på seks.

Ibrahim: Takk.

Ibrahim: Unnskyld, hva er klokka?

Maria: Den er kvart på fire.

Ibrahim: Takk skal du ha!

Maria: Bare hyggelig.

Unnskyld, hva er klokka?

Ibrahim: Unnskyld, vet du hva klokka er?

Maria: Dessverre, jeg har ikke klokke.

Ibrahim: OK, det er greit.

N I V Å 1 / K A P I T T E L 3 - H V A E R K L O K K A ?

12

Ukedagene

En uke har sju dager.

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag.

Hvilken dag er det i dag?


13

Klokka

Klokka ett var jeg mettKlokka to måtte jeg på doKlokka tre måtte jeg leKlokka fire måtte jeg flireKlokka fem fikk jeg en klemKlokka seks så jeg ei heksKlokka sju måtte jeg snuKlokka åtte så jeg ei rotteKlokka ni var jeg friKlokka ti ville jeg riKlokka elleve måtte jeg skjelveKlokka tolv så jeg et troll


Tradisjonell barneregle

63

Nivå 2

64

Kapittel 1

Høytider

N I V Å 2 / K A P I T T E L 1 - H Ø Y T I D E R

Jul

Jula feirer vi til minne om at Jesus ble født. Før jul er det vanlig å ha en lysestake med sju lys eller en stjerne i vinduet. På lille julaften, 23. desember, er det mange som pynter juletreet. På julaften, 24. desember, går mange i kirken før de spiser en god middag med familie og venner. Under juletreet ligger det pakker som man åpner om kvelden. Nyttårsaften

Nyttårsaften feirer vi også med god mat sammen med venner eller familie. Klokka tolv sender mange opp fyrverkeri og ønsker hverandre godt nyttår.

65

Før jul

Maria: Hei, hvor har du vært?

Anita: Jeg har vært i sentrum og kjøpt julegaver. Hva med deg?

Maria: Jeg har vært på postkontoret og sendt noen julekort.

Anita: Har du skrevet mange julekort?

Maria: Ja, kanskje ti stykker. Men nå må jeg hjem. Jeg skal hjelpe tante å bake pepperkaker. Har du lyst til å være med?

Anita: Ja, gjerne. Det har jeg aldri gjort før.

Objektpronomen

Jeg – meg, du – deg, han – ham/han, hun – henne, vi – oss, dere – dere, de – dem

Grammatikk


MariaAnita

66

Pepperkakeoppskrift Sånn gjør du:

Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp til sukkeret er smeltet. La blandinga bli litt kald.

Rør i fløte og ha i krydder, bakepulver og mel. Rør alt sammen til en jevn deig. La deigen stå kaldt til neste dag.

Elt deigen i litt mel på bordet og kjevle den omtrent 3 mm tykk. Stikk ut forskjellige figurkaker og stek dem på 175 grader i 10 minutter.

Du trenger:

- 150 g smør - 1 dl sirup - 2 dl sukker - 1 dl fløte - ½ ts nellik - ½ ts ingefær - ½ ts pepper - 2 ts kanel - 1 ts bakepulver - 450 g hvetemel


67

Juleavslutning

Det er fredag 20. desember. Klassen til Rosanna skal ha juleavslutning og spille et julespill om Jesu fødsel. Rosanna skal være Maria. Mor har hjulpet til med å lage klær til henne - lang, brun kjole og hvitt sjal. Dokka hennes skal være Jesusbarnet. Noen elever skal være gjetere, andre skal være engler. Foreldre, besteforeldre og søsken kommer til avslutningen i gymsalen. Når julespillet er slutt, klapper alle.

Julenissen kommer

Et stort juletre står pyntet midt på gulvet. Etter julespillet går alle rundt juletreet. Både store og små synger julesangene. Men plutselig banker det hardt på døra til festsalen. Det blir stille, og noen roper: ”Kom inn!” Inn kommer en svær mann med langt, hvitt skjegg, rød frakk og lue. På ryggen har han en stor, tung sekk. ”Er det noen snille barn her?” spør han med mørk stemme. ”Ja”, roper ungene. ”Her er alle snille!” Snart har alle fått pakke av nissen, og det er en pose med frukt og godteri.

Sammensatte ord

Mange norske ord er sammensatte. De er laget av to eller flere ord.

Festsal = fest + sal

Pepperkakehus = pepper + kake + hus Det siste ordet forteller mest om hva ordet betyr. Det første ordet i sammensetningen sier noe mer om det siste.

Skolejente = ei jente som går på skolen

Jenteskole = en skole for jenter Noen ganger kommer det en e eller en s mellom de to ordene i sammensetningen.

Juletre Arbeidsdag

Grammatikk


68


Bjelleklang

Bjelleklang, bjelleklang over skog og hei! Hør på bjellens muntre klang, når Blakken drar i vei! Følg oss ut! Følg oss ut over mo og myr. Der hvor veien slynger seg i skogens eventyr. Det klinger over veien en munter melodi. Som fuglene i heien så lystig stemmer i. Bjelleklang, bjelleklang over skog og hei! Hør på bjellens muntre klang, når Blakken drar i vei!

”Bjelleklang” av James Lord Pierpont (1822–1893), norsk tekst av Juul Hansen (1913–1981)

69

Julekveldsvisa

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynta tre`. Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, imens je rugger vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss og ser og prøve finne leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor -du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke,kan du sjå? - og nå skal je fortælja og du ska høre på. Den fyste gong ho skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gut så fresk og rein og go` og mor hass dreiv og stelt`n og far hass sto og lo, og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå og bar med seg små lamonger som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn-dom rei i flere da`r og ingen visste vegen og itte ‘hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

”Julekveldsvisa” av Alf Prøysen (1914-1970)


70

Påske

Påsken feirer vi til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Mange pynter med gule lys, påskekyllinger og egg. Noen reiser på ferie på hytta på fjellet. Vi har fri skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag. PinsePinsen er også en kristen høytid som kommer 50 dager etter påske med en ekstra fridag. Pinse feirer vi til minne om Den hellige Ånd.


Glassmaleri

71


Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Og den saganatt som senker, senker drømmer på vår jord.

Norges nasjonalsang, ”Ja, vi elsker dette landet ” av Bjørnstjerne M. Bjørnson (1832-1910)

72

1. mai

1. mai er arbeidernes dag i alle land, og mange går i tog. Det er fridag.

23. juni

Sankthansaften er ikke fridag, men vi feirer midtsommernatten ved å brenne bål og grille ved sjøen.

17. mai

17. mai er Norges nasjonaldag. Barna har flagg, og store og små går i tog. Musikkorpsene spiller. Etter toget er det leker, is og pølser på skolene. Mange går med bunad, en folkedrakt som er forskjellig fra landsdel til landsdel. Russen feirer at de er ferdig med videregående skole.


73

På fjellet i påsken

Ibrahim har en norsk venn. Familien hans har hytte på fjellet, og i år fikk Ibrahim være med Stian på hytta. Hytta ligger like ved et stort skisenter der man kan kjøre slalåm eller stå på snøbrett. Både Ibrahim og Stian står på snøbrett.

Det er flere bakker ved skisenteret. Noen er korte og ikke så bratte. Der står de små barna på ski og på akebrett. En av bakkene er veldig bratt og lang. Ibrahim og Stian tar heisen opp til toppen av en bakke der det er mange kuler som de kan hoppe på. Det er veldig gøy, og de holder på hele dagen.Foreldrene til Stian liker å gå langrenn. En dag er også Ibrahim og Stian med. De går gjennom skogen og etter hvert kommer de opp på fjellet. Der tar de en pause. De drikker kakao fra termos og spiser matpakke med brødskiver og sjokolade. Så flink du er til å gå på ski, Ibrahim, sier foreldrene til Stian. Takk, sier Ibrahim.


74

Høytider i andre land

Omar og Svetlana er to av hjelpelærerne i mottaksklassen. Omar kommer fra Gambia og Svetlana fra Russland. De forteller litt om høytider i de landene de kommer fra. Læreren: Omar, feirer dere jul i Gambia?

Omar: Ja, noen gjør det. Men de som er muslimer, har en annen høytid, eid, som likner på norsk jul. Vi gir gaver til hverandre, slakter et lam og feirer sammen med familien.

Læreren: Men er eid alltid i desember?

Omar: Nei, eid kommer alltid to måneder og ti dager etter ramadan, som er den andre høytiden vår. Tidspunktet flytter seg elleve dager hvert år.

Svetlana: Ramadan er den måneden da dere ikke kan spise og drikke hele dagen, ikke sant?

Omar: Ja, det stemmer. Vi kan bare spise om kvelden og tidlig på morgenen.

Svetlana: Blir du ikke veldig sulten, da?

Omar: Vi blir vant til det. Og når vi spiser om kvelden, er det veldig koselig.


75

Svetlana forteller om nyttårsfeiringen i Russland

Nyttårsaften er den største høytiden i Russland. Først feirer vi sammen med kolleger på jobben, og om kvelden med familien hjemme.

Kvart på tolv nyttårsaften holder den russiske presidenten tale for folket på TV. Så skåler de voksne med sjampanje, først for det gamle året, og så for det nye året.

Det nye året starter med at barna får gaver. Av og til ligger gavene bare under juletreet. Nissen har vært der. Eller foreldrene betaler for en nisse som ringer på døra og kommer med gaver til barna.

I Russland kalles nissen Bestefar Frost. Han ser ut som den amerikanske, rødkledde Santa Claus, men både skjegget og klærne er lengre. Ofte kommer nissen sammen med barnebarnet sitt, Snøjenta. Hun er en pen jente med lyst hår og blå kjole.


76

Kapittel 2 På kjøkkenet

N I V Å 2 / K A P I T T E L 2 - P Å K J Ø K K E N E T

Se nettressursen for flere bilder av kjøkkenutstyr.

Hint

Sjokoladekakeoppskrift

Pisk eggedosis av egg og farin. Smelt margarin og bland det i. Ha i resten av ingrediensene. Stek kaka i 25 - 30 minutter ved 200 grader.

La kaka stå og kjølne til den er lunken. Lag så glasuren og stryk den over kaka med en slikkepott.

Sjokoladekake

- 3 egg - 2 dl farin (sukker) - 225 g margarin - 2 ts bakepulver - 3 ss kakao - 1 1/2 dl melk - 4 dl hvetemel Glasur

- 300 g melis - 100 g margarin - 2 ts vaniljesukker - 1 1/2 ss kakao (pulver) - 3 ss kaffe (kokt)

77

Når skal vi ta ut kaka?

Emilio: Når er kaka ferdig, Maria?

Maria: Jeg satte den i ovnen for ti minutter siden.

Emilio: Hvor lenge skal den stå inne, da?

Maria: I 25 til 30 minutter.

Emilio: Da kan vi ta den ut om cirka et kvarter.

Maria: Ja, men så må den stå og kjøle seg før vi kan spise den.

Emilio: Hvor lenge da?

Maria: I en halv time, kanskje.

Emilio: Så lenge? Jeg har så lyst på kake.

Maria: Du må være litt tålmodig!

Tidsuttrykk

Når vi snakker om framtid, bruker vi preposisjonen om. Vi må ta ut kaka om ti minutter.

Når vi snakker om fortid, bruker vi uttrykket for ... siden. Jeg satte kaka inn i ovnen for fem minutter siden.

Når vi svarer på hvor lenge, bruker vi i: Kaka har stått i ovnen i fem minutter.

Grammatikk


78

Vaffeloppskrift

Bland alle ingrediensene godt, bortsett fra smør.

La røra stå og svelle en halv time.

Bland i smeltet smør like før steking.

Smør vaffeljernet før du steker den første vaffelen.

Spis vaflene med sukker eller syltetøy.

Du trenger:

- 2 egg - 2-3 ss sukker - 50 gram hvetemel - 1/2 ts bakepulver - 1/2 liter H-melk - 3-4 ss smør

I oppskrifter bruker vi ofte imperativ. Du skal smelte smøret. – Smelt smøret.

Grammatikk


79

Skal vi lage vafler?

I går laget Maria vafler. Først tok hun to egg fra kjøleskapet, hakket hull på skallet og helte eggehviten og eggeplommen ned i en bolle. Så helte hun i sukkeret og pisket det sammen. Deretter målte hun opp hvetemelet. Så helte hun melet oppi bollen sammen med bakepulveret. Melka blandet hun i røra litt etter litt. Så fikk røra stå og svelle en stund. Deretter varmet hun vaffeljernet og smurte det med litt margarin.

Til slutt stekte hun vaflene og la dem på en tallerken med en gaffel. Så ropte hun på familien: Nå er vaflene ferdige!


80

Gjerne, heller, helst

Hva vil du ha, Anita? Jeg vil gjerne ha et rundstykke. Vil du ha kebab, Maria? Nei, jeg vil heller ha kake enn kebab. Vil du også ha kake, Ali? Nei, jeg vil helst ha kebab.

Sammen med heller kan vi bruke mye – mye heller Sammen med helst kan vi bruke aller – aller helst

Norske mattradisjoner

De norske mattradisjonene har forandret seg. Folk reiser mer til andre land. De prøver å lage mat de har smakt i ferien. I dag er det lett å få tak i matvarer som var ukjente før. Pizza, kebab, wok og taco er vanlig i mange norske hjem.

Men når det er høytid og fest, husker vi de gamle mattradisjonene. Jula er en viktig høytid, og på julaften vil østlendinger ha svineribbe.

Vestlendingene spiser pinnekjøtt, som er laget av salt lammekjøtt. På Sørlandet vil mange ha fersk torsk til julemiddagen.

Grammatikk


81

Maria lager mat

Maria liker å hjelpe tanta si på kjøkkenet. Når hun er i hjemlandet Argentina, pleier hun også å hjelpe mora si med å lage mat. Der er det vanlig at kvinnene lærer døtrene sine matlaging.

Onkelen til Maria er også flink å lage mat. Maria har lært å lage pannekaker og risgrøt av onkelen sin. Det er ikke vanskelig. Når hun og fetteren hennes, Emilio, er alene hjemme, setter de ofte en pizza i ovnen. Det er veldig lett.

Refleksive eiendomsord: sin/si/sitt/sine

Vi bruker sin, si, sitt og sine for å vise tilbake til subjektet i samme setning:

Eva er gift med Tom. Hun elsker mannen sin. Han elskar kona si. De har et hus, og de trives i huset sitt. De har to barn. De elsker barna sine.

Vi bruker ikke sin, si, sitt, sine når substantivet er subjekt i setningen:

Eva er gift. Mannen hennes heter Tom. De har barn. Barna deres heter Silje og Marius.

I setningene under viser deres og hans ikke tilbake til subjektet i samme setning:

Tom har en venn som heter Eric. Eric besøker Tom og hilser på kona hans og barna deres.

Grammatikk


82

Kapittel 3

Familie og seremonier

N I V Å 2 / K A P I T T E L 3 - F A M I L I E O G S E R E M O N I E R

Seremonier

Når det skjer viktige ting i livet, har vi en seremoni. Når et barn blir født, er det barnedåp. Når et barn blir voksen, er det konfirmasjon. Når to mennesker vil gifte seg, feirer de bryllup. Når noen dør, har vi begravelse.

83

Barnedåp

Noen måneder etter at et barn er født, vil mange foreldre døpe barnet sitt i kirken. Etter dåpen er det stor fest med familie og venner.

Ca. 80% av de som blir født i Norge, blir døpt som barn. De som ikke vil døpe barna i kirken, kan velge en navneseremoni isteden. En slik seremoni arrangeres av Human-Etisk Forbund.

Konfirmasjon

Det er tradisjon i Norge å konfirmere seg når man er ca. 15 år. Da går man på et kurs for å lære mer om kristendommen. Konfirmasjonstida slutter med en seremoni i kirken og en fest for familien.

I dag er det også mulig å ta humanistisk konfirmasjon. Ungdommene lærer da om humanistiske verdier, og kurset blir avsluttet med en seremoni på rådhuset eller tinghuset.

Bryllup

Over halvparten av de som gifter seg, gifter seg i kirken. Men man kan også gifte seg på rådhuset eller tinghuset.

I Norge er det blitt vanlig for mange å bo sammen uten å gifte seg. Ca. en fjerdedel av alle par som bor sammen, er samboere.


84

Seremonier i andre land

Marit: Omar, har dere også dåp i ditt hjemland, Gambia?

Omar: Ja, de som er kristne har det, men de fleste som bor i Gambia er muslimer, og vi har en litt annen seremoni.

Marit: Hvordan er den seremonien?

Omar: Den åttende dagen etter at et barn er født, har vi en fest. En imam kommer hjem til oss og ber og leser fra Koranen, og barnet får navn.

Marit: Blir muslimske barn konfirmert?

Omar: Nei, men guttene blir omskåret.

Marit: Når skjer det?

Omar: Jeg ble omskåret da jeg var fem år. Men her i Norge blir de fleste omskåret med en gang de er født, på sykehuset.

Marit: Giftet du deg i moskeen eller i rådhuset?

Omar: Nei, vi giftet oss hjemme i huset til min familie. Det er vanlig hos oss. Men festen begynte i huset til foreldrene til kona mi.


8585

Forskjellige religioner

De fleste som bor i Norge er kristne. De fleste som bor i Gambia er muslimer. Omar er muslim. Marit er kristen. I India er det mange hinduer. I Thailand er de fleste buddhister.

Religionene har forskjellige gudshus. Det kan være en kirke, en moské, et tempel eller en synagoge.

Substantiv og adjektiv vi bruker om religioner og troende: Kristendom Han er kristen. De er kristne. Det er en kristen tradisjon.

Islam Hun er muslim. De er muslimer. Det er en islamsk/muslimsk tradisjon.

Buddhisme Han er buddhist. De er buddhister. Det er en buddhistisk tradisjon.

Hinduisme Hun er hindu. De er hinduer. Det er en hinduistisk tradisjon.

Jødedom Han er jøde. De er jøder. Det er en jødisk tradisjon.

Grammatikk


8686

Grethe og Petter ble skilt

Grethe og Petter giftet seg for 14 år siden. De fikk to barn, og Grethe var hjemme med barna. Petter jobbet mye.

- Hvorfor er du aldri hjemme? Jeg er sliten, sa Grethe.

- Jeg er også sliten, sa Petter, og du klager så mye.

De begynte å krangle, og til slutt ble de skilt.

Før i tiden var det ikke så vanlig å skille seg, og det var vanskelig å være enslig mor. I dag er det ganske vanlig. Mange barn bor hos mor og far annenhver uke, og har god kontakt med begge foreldrene.


8787

Petter blir forelsket

Etter en stund traff Petter en ny dame, Trine, og de ble forelsket. Etter en stund flyttet de sammen og ble samboere. Etter ett år spurte han Trine:

- Vil du gifte deg med meg? - Ja, jeg vil gjerne gifte meg med deg, svarte Trine.

Petter ble glad.

- Når skal vi gifte oss, da? - Til sommeren, svarte Trine. Sommerbryllup er best. Bryllup

Trine og Petter giftet seg på rådhuset. Etter vielsen hadde de bryllupsfesten på en restaurant. Det var omtrent 50 gjester. Siri og Magnus var også der. Middagen varte i over tre timer. Mens de spiste, var det mange som holdt tale til brudeparet. Noen hadde laget sanger som de sang. Etter middagen var det dans. Da festen var slutt, var Siri og Magnus veldig trøtte.

Refleksive verb:

Jeg gifter meg. Du gifter deg. Han gifter seg. Hun gifter seg. Vi gifter oss. Dere gifter dere. De gifter seg.

Grammatikk


88

Magnus og Siri er søsken

Magnus er ti år. Søstera hans, Siri, blir snart tolv. Nå bor de sammen med mora, som heter Grethe. Grethe har en samboer som heter Kristian. De har en datter som heter Lise, og som er atten måneder gammel.

Annenhver helg og hver onsdag er Magnus og Siri hos faren, som heter Petter. Nå er Petter gift med Trine. Trine og Petter har to barn, Kine, som er fire år gammel, og Einar som snart blir tre.

Magnus har ei søster, Siri, og Siri har en bror, Magnus. Men i tillegg har de tre halvsøsken. De reiser på ferie sammen med faren sin i tre uker hver sommer.

Som

Magnus har en søster. Hun heter Siri. Hun er tolv år. Magnus har en søster som heter Siri og som er tolv år.

Grammatikk


8989

Hvem er eldst?

Grethe har tre barn. Siri er tolv år. Hun er eldst. Magnus er yngre enn Siri. Han er ti år. Men Lise er yngst. Hun er bare atten måneder gammel.

Foreldrene til Siri og Magnus er skilt. Petter har giftet seg med en dame som heter Trine. De har to barn som heter Kine og Einar. Kine er eldre enn Einar. Hun er fire år, mens Einar er snart tre år.

Jeg er størst av barna, sier Siri. Du er mindre enn meg, Magnus.

Ja, men jeg er større enn Kine og Einar, sier Magnus. Og Lise er minst av alle.

Regelmessig gradbøying høy – høyere (enn) – høyest fort – fortere (enn) – fortest

Uregelmessig gradbøying stor – større – størst liten – mindre – minst gammel – eldre – eldst ung – yngre – yngst

Grammatikk


90

Det står ein friar ut i garè

”Det står ein friar ut i garè mor lilla. Hau, hau! Det står ein friar ut i garè mor lilla. Hau, hau!” “Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia? Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?”

”To hundre riksdaler, seier han, at han har. To hundre riksdaler, seier han, at han har.” ”Sei han nei, vis han vei, du mi dotter Dalia. Sei han nei, vis han vei, du mi dotter Dalia”

”Det står ein friar ut i garè mor lilla. Hau, hau! Det står ein friar ut i garè mor lilla. Hau, hau!” “Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia? Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?”

”Fem hundre riksdaler, seier han, at han har. Fem hundre riksdaler, seier han, at han har.” ”Lat opp døra, slepp han inn, du mi dotter Dalia. Lat opp døra, slepp han inn, du mi dotter Dalia.”

Norsk folkevise


Tekstbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål - Kunnskap.no · norsk. Hun snakker ikke engelsk. Spansk,...

Documents

Transcript of Tekstbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål - Kunnskap.no · norsk. Hun snakker ikke engelsk. Spansk,...