Tanums store rettskrivningsordbok
-
Upload
kunnskapsforlaget-ans -
Category
Documents
-
view
264 -
download
8
description
Transcript of Tanums store rettskrivningsordbok
Bokmål10. utgave
Hovedredaktør: Boye WangensteenI samråd med Språkrådet
KunnskapsforlagetOslo 2015
TANUMSstore rettskrivnings ordbok
1. utgave av Norsk Rettskrivningsordbok, senere kalt Tanums store rettskrivningsordbok, ble påbegynt av Jakob Sverdrup i 1936 og fullført etter Sverdrups død i 1938 av Marius Sandvei. 1. utgave utkom 1940. Fra 1974 samarbeidet Sandvei med Bernt Fossestøl, som døde i 1988. Sandvei døde 1993. Kunnskapsforlaget overtok utgivelsen fra Tano i 1983. Ansvarlig for 8., 9. og 10. utgave er Boye Wangensteen.
10. utgave 2015
© KunnskapsforlagetH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS og Gyldendal ASA, 2015
Printed in GermanyCPI books GmbH, Leck
Databehandling: EMP Erlandsen Media Publishing og KunnskapsforlagetSats: Bokproduksjon SA v/ Ove OlsenOmslag: Bokproduksjon SA v/ Ove OlsenOmslagsfoto: Alf Rolfsen: Et bilde av vår nasjon (freskomaleri i Oslo Rådhus, 1939–42, utsnitt) © Alf Rolfsen / BONO 2014. Foto: Jiri HavranProduksjonssjef: Øystein Endresen, BokklubbenI redaksjonen: Øystein Eek og Elin A. Frysjøenden
ISBN 978-82-573-2150-5
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
IX
Brukerveiledning
1 Ordutvalg – ordforråd
Ordutvalget i de første utgavene av Tanums sto-re rettskrivningsordbok ble hentet fra alle om-råder av samfunnslivet. Det ble lagt vekt på å få med et rikholdig vokabular fra industri, hånd-verk, sjøfart, handel og andre næringer, i tillegg til undervisning, vitenskap, kultur og politikk. 1. utgave kom i 1940 og bygde på et omfatten-de innsamlingsarbeid i annen halvdel av 1930-årene. Da sier det seg selv at utvalget også dekker samfunnsforhold, teknologi og andre fenomener som ikke lenger er så aktuelle i det 21. århundre. Men det er gjort et fort-løpende arbeid fra utgave til utgave for å sup-plere med nye ord med særlig vekt på allmenn-språket. Et mindre utvalg ord fra de tidligere utgavene er nå tatt ut, men det aller meste av tilfanget er beholdt. I den databasen som ligger til grunn for denne utgivelsen, er det noe over 210 000 ordboksartikler.
Et stort utvalg geografiske navn i inn- og utland er tatt med, navn på stater, områder og landskap, hovedsteder, kjente byer, elver, hav og fjell. I tilknytning til navnene er det tatt med innbyg-gernavn og tilhørende adjektiv; fra norsk område er det for eksempel tatt med innbyggernavn for alle kommuner og en del andre områder.
En rekke for- og etterledd er tatt med som egne oppslagsord.
På grunn av språkets mulighet for å danne stadig nye sammensetninger, er ordforrådet egentlig uendelig, og bare en liten del kan tas med selv i en stor ordbok. Moderne tekstsamlinger omfatter en mengde ord, særlig sammensetninger, som ikke er med i Tanums store rettskrivningsordbok. Det er likevel redaksjonens håp at vi har fått med et representativt utvalg som dekker behovene for de aller fleste når det gjelder å skrive norsk bok-mål riktig. Men at et ord ikke er tatt med i ord-boka, betyr ikke at det ikke kan brukes.
I en ordbok av denne typen vil det finnes ord som ikke anbefales brukt i vanlig kommunika-sjon. Artiklene vil gi kortfattede varselsignaler, men språkbrukerne må i tillegg bruke eget skjønn.
2 Innholdet i ordartiklene
Ved de enkelte ordartiklene finner en opplysning om rettskrivning, ordklasse, kjønn ved substan-tiv, bøyning ved ordklasser der dette er aktuelt, uttale der det er nødvendig, viktige faste uttrykk, samt kortfattede forklaringer av mange ords betydning. De sistnevnte opplysningene er imid-lertid ikke så omfattende som i en betydnings- og definisjonsordbok.
For ord som i databasen er håndtert som sam-mensetninger, vises bøyningsformene via endel-sene.
Ordklassebetegnelser er oppført etter både nyere og tradisjonelt system. (Se tilleggsstoffet bakerst i boka.)
3 Rettskrivning
Oppslagsord, bøyning og redigeringsspråk er i samsvar med den offisielle normen for bokmål etter rettskrivningsendringene 2005, med enkelte senere oppdateringer. Enkelte ikke-normerte former er tatt med som oppslagsord, med henvis-ning til normert form. De unormerte oppslags-formene står i parentes.
4 Oppslagsordene
Alle oppslagsord står i strengt alfabetisk rekke-følge og med full form. Dette gjelder også sam-mensatte ord. Store bokstaver er alfabetisert foran små. Skilletegn er tatt med i alfabetise-ringsgrunnlaget, slik at ord med skilletegn er alfabetisert etter ord uten skilletegn.
Ulike ord som skrives likt (homografer), er ord-net slik at substantiv normalt kommer først, der-etter verb, adjektiv, pronomen og øvrige ordklas-ser.
5 Alternative former
Alle ulike skrivemåter av et ord er oppført som oppslagsord og på alfabetisk plass, med henvis-ning til de andre skrivemåtene av det samme ordet. Slike henvisninger står til slutt i artiklene.
X
Der det er alternative former av både for- og et-terledd, er systemet av krysshenvisninger i noen tilfeller forenklet.
Et unntak fra regelen om oppføring av alle skri-vemåter som oppslagsord er ord med sammenstøt av tre like konsonanter, som kan skrives enten med alle tre konsonanter med bindestrek eller forenklet med to konsonanter uten bindestrek. Her har sistnevnte kategori ikke egen oppslags-form, men er oppført som variantform.
6 Ikke-godkjente former
Som nevnt i pkt. 3 er en del unormerte oppslags-former tatt med, dersom de er i vanlig bruk i vårt språksamfunn. Særlig gjelder dette tradisjonell skrivemåte av et utvalg ord av fremmed opphav. Ingen bøyningsformer utenfor normen er tatt med i denne ordboka.
7 Bøyning
7.1 Generelt
Bøyningsformer er oppført i kursiv, i magre typer.
7.2 Substantiv
7.2.1 Substantiv generelt
Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.
Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført. Særlig gjelder dette ord som bare forekommer i enten entall eller flertall.
Oppslagsord som bare har bestemt form, har ikke bøyningsformer oppført.
Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom. Dette gjelder bl.a. ord som kan bøyes med både -a og -en i bestemt form entall, eller med -a og -ene i ubestemt form flertall.
Substantiv på -het står oppført bare med han-kjønnsbøyning, men det er også tillatt å bruke -a.
7.2.2 Substantiv med sammensetnings-ledd
Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt
form flertall. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sammensetningsledd.
7.3 Verb
7.3.1 Verb generelt
Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstan-tiv.
Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført.
Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom, men for svake verb med -et/-a-bøyning, er -et-bøyningen oppført først siden den er mest utbredt i skrift.
7.3.2 Verb med sammensetningsledd
Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstan-tiv. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sam-mensetningsledd.
7.4 Adjektiv
7.4.1 Adjektiv generelt
Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn, positiv intetkjønn, komparativ og superlativ.
Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført. Særlig gjelder dette ord som ikke kan gradbøyes.
Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom.
7.4.2 Adjektiv med sammensetningsledd
Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn og positiv intetkjønn. Mange sam-mensatte adjektiv kan ikke gradbøyes i vanlig språkbruk, men om det er behov for å danne komparativ og/eller superlativ, kan dannelsen enkelt avledes av sisteleddets bøyning.
Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunn-form, vises bare endelsene, men hvis de avviker,
XI
vises hele bøyningsformen av siste sammenset-ningsledd.
8 Uttale
8.1 Om uttale i norsk
Uttalen i norsk har aldri vært regulert på samme måten som skrivemåte og bøyning. Trykk- og uttalemarkeringene her i boka er ment bare veile-dende. De støtter seg i noen grad til Bjarne Be-rulfsens Norsk uttaleordbok (1969), som viser uttalen i et normalisert (østnorsk) talemål som ellers samsvarer med eller ligger nær bokmål.
8.2 Oppslagsord uten uttalemarkering
Vanlige ord i norsk som har trykk på første sta-velse, er ikke oppført med uttale. Det samme gjelder de fleste sammensetninger der uttalen enkelt kan utledes av sammensetningsleddene.
8.3 Oppslagsord med uttalemarkering
Uttalemarkeringer er oppført i hakeparentes. De tar bare sikte på å gi en forenklet gjengivelse av norsk uttale, uten bruk av spesialtegn. Helt vanlig uttale av norske bokstavkombinasjoner er ikke markert, men i ord som av andre grunner er opp-ført med uttale, er avvikende uttale av norske bokstaver som regel oppført lydrett. Franske ord som etter redaksjonens oppfatning er gått inn i norsk, har fornorsket uttale markert, mens andre franske ord og navn er gjengitt med en forenklet fransk uttale. Uttalemarkeringen av fremmede navn og ord forholder seg til at mange nordmenn har basiskunnskaper i engelsk og andre nære fremmedspråk. I noen tilfeller har vi oppført både en fornorsket og en engelsk uttale, særlig av an-glo-amerikanske stedsnavn, siden begge typer
brukes i dag. Der det er oppført flere variantfor-mer av uttale, markerer rekkefølgen ingen anbe-falinger.
10. utgave har i likhet med tidligere utgaver ikke tonelagsmarkering i uttaleangivelsene. Valg av tonelag i norsk er som regel ikke problematisk for “innfødte”, men kan by på utfordringer for fremmed språklige.
9 Ordforklaringer
Ordforklaringene er oppført i mager rett. Ulike betydninger av samme ord er oppført med semi-kolon imellom.
10 Uttrykk med forklaringer
Uttrykk står i halvfete typer, fulgt av eventuell forklaring i mager rett.
11 Ordklassebetegnelser m.m.
ADJ adjektivADV adverbART artikkelDEM demonstrativINTERJ interjeksjonKOMP komparativKONJ konjunksjonKVANT kvantorPOSS possessivPREP preposisjonPRON pronomenREL PRON relativpronomenS substantivSUBJ subjunksjonSUP superlativV verb
A① S m. (A-en, A-er, A-ene), bokstavtegn, vokal; el. a
A② (musikk) tonetrinn; el. aA③ symbol for ampereA④, fork. for atommasse, atomvekt (eldre
terminologi)A⑤, fork. for aqua, vannA⑥, fork. for argent, på franske kurslister:
kjøperkursA⑦, fork. for acquitté, på vareforsendelser:
innførselstoll betaltA⑧, fork. for Aulus, Augustus, på innskrifterA⑨, fork. for avancer, på urs regulatorskive:
fortereA⑩, fork. for ArbeiderpartietA⑪ (på motorkjøretøyer) = ØsterrikeA⑫, fork. for anno, i året; el. aA- PREFIKS, første, beste; A-lag; el. a-a① S m. (a-en, a-er, a-ene), bokstavtegn,
vokal; el. Aa② (musikk) tonetrinn; el. Aa③, fork. for anno, i året; el. Aa④, fork. for ana; el. aaa⑤ symbol for atto-a⑥, fork. for atoma⑦, fork. for ar, flatemåla-① PREFIKS, første, beste; a-lag; el. A-a-② PREFIKS (gresk) ikke-, u-, se også an-à PREP; 5 à 6 = 5–6; 3 stk. à 1 kr = til 1 kr
hverA4 S, A4-format; (i sammensetninger også)
vanlig, ordinærA4-|ark3 S n. (-et, -ark, -a/ -ene), ark som er
210 x 297 mmA4-|format S n. (-et, -format/ -er, -a/ -ene),
arkstørrelse på 210 x 297 mmA4-|jobb S m. (-en, -er, -ene)A4-|løsning2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)A5-format S n. (a5-formatet), arkstørrelse
på 210 x 148 mmAA, fork. for Anonyme Alkoholikereaa, fork. for ana; el. aa.a., fork. for ad actaAasiaat, kommune og by på Vest-Grønland;
el. Egedesmindeab①, fork. for avbetalingab② PREP, av, fra; ab HamburgAbadan [abadˈan], by i IranAbakaliki [abakˈaliki], område i Nigeriaabaki S m. (abakien, abakier, abakiene),
afrikansk tresortabakus S m. (abakusen, abakuser,
abakusene), kuleramme; søyleplate
abalienasjon S m. [abalienasjˈon] (abalienasjonen, abalienasjoner, abalienasjonene), avhendelse
abalienere V [abalienˈere] (abalienerer, abalienerte, abalienert, abalienering), gjøre fremmed, avhende, berøve
abandon S m. [abangd’ång] (abandonen), oppgivelse, avståelse
abandonere V [abandonˈere] (abandonerer, abandonerte, abandonert, abandonering), forlate, oppgi, avstå
abandon|frist S m. (-en, -er, -ene)abandon|plikt1 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)abandon|rett2 S m. (-en, -er, -ene)abandon|system S n. (-et, -system/ -er,
-a/ -ene)abasi S m. [abasˈi] (abasien), manglende
evne til å gåabatisk ADJ [abˈatisk] (abatisk, abatiske)abba (arameisk) farabbasid S m. [abasˈid] (abbasiden,
abbasider, abbasidene), medlem av kalifdynasti i Bagdad 750–1258 e.Kr.
abbasid|riket S (abbasidriket)abbed S m. (abbeden, abbeder, abbedene),
klosterforstanderabbedi S n. [abedˈi] (abbediet, abbedi/
abbedier, abbedia/abbediene)abbedisse S f. el. m. [abedˈisse]
(abbedissa/abbedissen, abbedisser, abbedissene), forstanderinne
abbedlig ADJ (abbedlig, abbedlige)abbed|verdighet S m. (-en)abbed|vielse S m. (-n, -r, -ne)abbed|vigsel1 S m. (-en, -vigsler, -vigslene)abbor S m. (abboren, abborer, abborene),
fiskabbor|blom S m. (-men, -mer, -mene),
(botanikk)abbor|familien S m.abbor|fiske1 S n. (-t)abbor|gras S n. (-et); el. abborgressabbor|gress S n. (-et); el. abborgrasabbreviasjon S m. [abreviasjˈon]
(abbreviasjonen, abbreviasjoner, abbreviasjonene), forkorting
abbreviator S m. [abreviˈator] (abbreviatoren, abbrevatorer, abbreviatorene), forkorter; pavelig kanselliskriver
abbreviatur S m. [abreviatˈur] (abbreviaturen, abbreviaturer,
abbreviaturene), forkorting, forkortingstegn
abbreviere V [abreviˈere] (abbrevierer, abbrevierte, abbreviert, abbreviering), forkorte
abc S f. el. m. (abc-a/abc-en, abc-er, abc-ene)
abc-|analyse S m. (-n, -r, -ne)abc-|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)abc-|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,
-bøkene)abc-|kode3 S m. (-n, -r, -ne)ABC-statene, Argentina, Brasil, ChileABC-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/
-våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. abc-våpen
abc-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/ -våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. ABC-våpen
abderitt S m. [abderˈitt] (abderitten, abderitter, abderittene), eg. person fra byen Abdera; enfoldig menneske, molbo
abderittisk ADJ [abderˈittisk] (abderittisk, abderittiske), molboaktig, dum, latterlig
abdikasjon S m. [abdikasjˈon] (abdikasjonen, abdikasjoner, abdikasjonene), tronfrasigelse
abdisere V [abdisˈere] (abdiserer, abdiserte, abdisert, abdisering), nedlegge sin verdighet som regjerende fyrste
abdomen S n. [abdˈomen] (abdomenet, abdomen/abdomina, abdomena/abdomenene/abdominaene), (anatomi) buk, bakkropp
abdominal ADJ [abdominˈal] (abdominalt, abdominale)
abdominal|fot2 S m. (-en, -føtter, -føttene)abdominal|hole2 S f. el. m. (-hola/ -n, -r,
-ne); el. abdominalhuleabdominal|hule1 S f. el. m. (-hula/ -n, -r,
-ne); el. abdominalholeabdominal|segment S n. (-et, -segment/
-er, -a/ -ene)abdominal|svangerskap S n. (-et,
-svangerskap, -a/ -ene)abduksjon S m. [abduksjˈon] (abduksjonen,
abduksjoner, abduksjonene), føring utad, spriking, bortledning
abduktor S m. [abdˈuktor] (abduktoren, abduktorer, abduktorene), (anatomi) utadførende muskel
abdusere V [abdusˈere] (abduserer,
A
2
abduserte, abdusert, abdusering), føre ut fra legemet, lede bort
abelmoskus S m. (abelmoskusen), (botanikk)
abelsk ADJ (abelsk, abelske); abelsk funksjon; abelsk integral
aber S n. (aberet, aber/abere, abera/aberne), men, ulempe, hake
Aberdeen [æberdˈin], by i Skottlandaberdeen-angus S [æberdˈin ænggus],
storferaseaberrant① S m. [aberˈant] (aberranten,
aberranter, aberrantene), unormal plantetype
aberrant② ADJ [aberˈant] (aberrant, aberrante), avvikende
aberrasjon S m. [aberasjˈon] (aberrasjonen, aberrasjoner, aberrasjonene), (optisk, astronomisk) avvik
aberrasjons|tid S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)
aberrasjons|vinkel S m. (-en, -vinkler, -vinklene)
aberratio ictus [aberˈatio iktus] (latin) det at en forbrytelse rammer en annen enn tilsiktet
Abessinia [abesˈinia], gammelt navn på Etiopia
abessinier S m. [abesˈinier] (abessinieren, abessiniere, abessinierne)
abessinsk ADJ [abesˈinsk] (abessinsk, abessinske)
abessiv S m. (abessiven), kasus som betegner det som det er mangel på
Abidjan [abidjˈan], by i Elfenbeinskystenabietinsyre S f. el. m. [abietˈin-]
(abietinsyra/abietinsyren), bestanddel av harpiks
abild S m. (abilden), (foreldet, poetisk) apal, epletre
abild|blomst S m. (-en, -er, -ene)abild|grå ADJ (-grått, -gråe)abild|gård S m. (-en, -er, -ene)abild|tre1 S n. (-et, -tre/ -trær, -a/ -trærne)ab initio [ab inˈitio] (latin) fra begynnelsenabiogenese S m. [abiogenˈese]
(abiogenesen), (biologi) organismers dannelse av uorganisk stoff
abiotisk ADJ [abiˈotisk] (abiotisk, abiotiske), av uorganisk opprinnelse
abiturient S m. [abituriˈent] (abiturienten, abiturienter, abiturientene), eksamenskandidat, artianer
abiturient|eksamen S m. (-en, -er, -ene)abjekt ADJ [abjˈekt] (abjekt, abjekte),
nedrig; usselabjisere V [abjisˈere] (abjiserer, abjiserte,
abjisert, abjisering), forkaste; forakteabjudikasjon S m. [abjudikasjˈon]
(abjudikasjonen, abjudikasjoner, abjudikasjonene), (jus) frakjennelse ved dom
abjudisere V [abjudisˈere] (abjudiserer, abjudiserte, abjudisert, abjudisering), frakjenne, fradømme
abjungere V [abjungˈere] (abjungerer, abjungerte, abjungert, abjungering), avsondre
abjunksjon S m. [abjunksjˈon] (abjunksjonen), avsondring
abjurasjon S m. [abjurasjˈon] (abjurasjonen, abjurasjoner, abjurasjonene), avsverging
abjurere V [abjurˈere] (abjurerer, abjurerte, abjurert, abjurering), avsverge
abkhaser S m. [abkˈaser] (abkhaseren, abkhasere, abkhaserne)
Abkhasia [abkˈasia], autonom republikk i Georgia
abkhasisk ADJ [abkˈasisk] (abkhasisk, abkhasiske)
ab1-|kjøp S n. (-et, -kjøp, -a/ -ene)ab1-|kontrakt S m. (-en, -er, -ene)abl., fork. for ablativablaktasjon S m. [ablaktasjˈon]
(ablaktasjonen), avvenning fra brystetablaktere V [ablaktˈere] (ablakterer,
ablakterte, ablaktert, ablaktering), venne av
ablasjon S m. [ablasjˈon] (ablasjonen, ablasjoner, ablasjonene), amputasjon av et lem; bortsmelting; fjerning av løsmateriale
ablasjons|kjøling S f. el. m. (-a/ -en)ablativ① S m. (ablativen, ablativer,
ablativene), frastedskasus, form i ablativablativ② ADJ (ablativt, ablative)ablativisk ADJ (ablativisk, ablativiske)ablegasjon S m. [ablegasjˈon]
(ablegasjonen), avsending, bortvisningablegat S m. [ablegˈat] (ablegaten,
ablegater, ablegatene), pavelig sendebudablegere V [ablegˈere] (ablegerer,
ablegerte, ablegert, ablegering), sende, landsforvise
ablegøyer S PL (ablegøyene)ablusjon S m. [ablusjˈon] (ablusjonen,
ablusjoner, ablusjonene), vasking, katolsk messeseremoni
ablutomani S m. [ablutomanˈi] (ablutomanien), tvangsvasking
abnegasjon S m. [abnegasjˈon] (abnegasjonen, abnegasjoner, abnegasjonene), fornektelse, vegring
abnegere V [abnegˈere] (abnegerer, abnegerte, abnegert, abnegering), benekte
abnorm ADJ [abnˈårm] (abnormt, abnorme, abnormere, abnormest, abnormeste), unormal
abnormitet S m. [abnårmitˈet] (abnormiteten, abnormiteter, abnormitetene), misdannelse
abolisjon S m. [abolisjˈon] (abolisjonen, abolisjoner, abolisjonene), avskaffelse, ettergivelse
abolisjonisme S m. [abolisjonˈisme] (abolisjonismen), bevegelse for å avskaffe et onde
abolisjonist S m. [abolisjonˈist] (abolisjonisten, abolisjonister, abolisjonistene), forkjemper for avskaffelse av et onde
abolisjonistisk ADJ [abolisjonˈistisk] (abolisjonistisk, abolisjonistiske)
a-bombe S f. el. m. (a-bomba/a-bomben, a-bomber, a-bombene), atombombe
abominabel ADJ [abominˈabel] (abominabelt, abominable), avskyelig
abonnement S n. [abonemˈang] (abonnementet, abonnement/abonnementer, abonnementa/abonnementene), forutbestilling, tinging
abonnements|aften S m. (-en, -er, -ene)abonnements|billett S m. (-en, -er, -ene)abonnements|forestilling S f. el. m.
(-a/ -en, -er, -ene)abonnements|innbydelse S m. (-n, -r,
-ne)
abonnements|konsert S m. (-en, -er, -ene)abonnements|kort2 S n. (-et, -kort, -a/
-ene)abonnements|pris1 S m. (-en, -er, -ene)abonnent S m. [abonˈent] (abonnenten,
abonnenter, abonnentene), tingerabonnent|liste1 S f. el. m. (-lista/ -n, -r, -ne)abonnent|tall2 S n. (-et, -tall, -a/ -ene)abonnere V [abonˈere] (abonnerer,
abonnerte, abonnert, abonnering), forutbestille, tinge
abor S m. (aboren, aborer, aborene), person av mongolsk folkegruppe
aborigin S m. [aborigˈin] (aboriginen, aboriginer, aboriginene), urinnvåner
ab origine [ab orˈigine] (latin) fra begynnelsen
aboriginsk ADJ [aborigˈinsk] (aboriginsk, aboriginske), som gjelder aborigin
abort S m. [abˈårt] (aborten, aborter, abortene), avbrytelse av svangerskap, for tidlig fødsel; ufullstendig utskrift av datamaskin
abort|debatt S m. (-en, -er, -ene)abortere V [abårtˈere] (aborterer, aborterte,
abortert, abortering), føde for tidlig; gi ufullstendig utskrift
abort|inngrep S n. (-et)abortiv① S n. [abårtˈiv] (abortivet, abortiv/
abortiver, abortiva/abortivene), (medisin) fosterfordrivende middel; legemiddel til å stanse sykdom i starten
abortiv② ADJ [abårtˈiv] (abortivt, abortive), uferdig, steril, umoden; med avkortet forløp; abortframkallende
abortiv2|kur1 S m. (-en, -er, -ene)abortiv2|middel3 S n. (-et/ -midlet, -middel/
-midler, -midla/ -midlene)abort|lov1 S m. (-en, -er, -ene)abort|lovgivning S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)abort|søker S m. (-en, -e, -ne)abort|tilhenger S m. (-en, -e, -ne)abortus provocatus [abˈårtus provokˈatus]
(latin) kunstig framkalt abort, fosterfordrivelse
abortør S m. [abårtˈør] (abortøren, abortører, abortørene), person som utfører abort
abrakadabra S n. (abrakadabraet), trylleformular; meningsløst snakk
abrasiv① S n. [abrasˈiv] (abrasivet, abrasiv/abrasiver, abrasiva/abrasivene), slipemiddel
abrasiv② ADJ [abrasˈiv] (abrasivt, abrasive), skurende, slitende
abrasjon S m. [abrasjˈon] (abrasjonen, abrasjoner, abrasjonene), havets slit på en strandlinje, slitasje
abrasjons|flate1 S f. el. m. (-flata/ -n, -r, -ne)
abrasjons|plan2 S n. (-et, -plan, -a/ -ene)abrasjons|vitne1 S n. (-t, -r, -vitna/ -ne)abraumsalter S PL (abraumsaltene),
(mineralogi) kalisalterAbraxas [abrˈaksas], det høyeste vesen i
gnostikernes læreabraxas|smykke1 S n. (-t, -r, -smykka/ -ne)abraxas|stein2 S m. (-en, -er, -ene); el.
abraxasstenabraxas|sten S m. (-en, -er, -ene); el.
abraxassteinabrégé S n. [abresjˈe] (abrégeet, abrégeer,
abrégea/abrégeene), utdrag
abelmoskus
3
aabrodd S m. (abrodden, abrodder,
abroddene), plante med sterk krydderlukt; el. abrot
abrogasjon S m. [abrogasjˈon] (abrogasjonen, abrogasjoner, abrogasjonene), avskaffelse, oppheving
abrogere V [abrogˈere] (abrogerer, abrogerte, abrogert, abrogering), avskaffe; oppheve
abrot S m. (abroten, abroter, abrotene), plante med sterk krydderlukt; el. abrodd
abrupt ADJ [abrˈupt] (abrupt, abrupte), avbrutt, usammenhengende
Abruzzene [abrˈotsene], fjell-landskap i Italia
Abruzzo [abrˈotså], region i Italiaabscedere V [absedˈere] (abscederer,
abscederte, abscedert, abscedering), danne abscess
abscess S m. [absˈess] (abscessen, abscesser, abscessene), materie- el. pussfylt byll
abscisse S m. [absˈisse] (abscissen, abscisser, abscissene), (geometri) koordinat langs x-aksen
abscisse|akse S m. (-n, -r, -ne)absens S m. [absˈens] (absensen),
(psykologi) kort periode av åndsfravær; (medisin) petit mal
absent ADJ [absˈent] (absent, absente), fraværende
absentere V [absentˈere] (absenterer, absenterte, absentert, absentering); absentere seg fjerne seg, stikke av
absentisme S m. [absentˈisme] (absentismen), forbruk av inntekt andre steder enn der en tjener den; det at eieren av en jordeiendom bor et annet sted
absidial ADJ [absidiˈal] (absidialt, absidiale), halvsirkelformet
absint S m. [absˈint] (absinten), (tørket) malurt; malurtlikør
absint|drikker S m. (-en, -e, -ne)absint|forbud2 S n. (-et, -forbud, -a/ -ene)absintisme S m. [absintˈisme]
(absintismen), absintforgiftningabsintium [absˈintium] (botanikk) malurtabsint|plante1 S f. el. m. (-planta/ -n, -r,
-ne)absolusjon S m. [absolusjˈon]
(absolusjonen, absolusjoner, absolusjonene), syndsforlatelse, tilgivelse
absolutisme S m. [absolutˈisme] (absolutismen), enevelde, dogmatisme
absolutist S m. [absolutˈist] (absolutisten, absolutister, absolutistene), tilhenger av enevelde
absolutistisk ADJ [absolutˈistisk] (absolutistisk, absolutistiske), eneveldig
absolutt① S n. [absolˈutt] (absoluttet, absolutt/absolutter, absolutta/absoluttene), absolutt krav
absolutt② ADJ, ADV [absolˈutt], fullstendig, uinnskrenket; ubetinget, i høyeste grad
absoluttere V [absolutˈere] (absolutterer, absolutterte, absoluttert, absoluttering), gjøre absolutt, gi absolutt betydning
absolutt2|kommando1 S m. (-en, -er, -ene)absolutt2-|term S m. (-en, -er, -ene), el.
absoluttermabsolutt2|uttrykk S n. (-et, -uttrykk, -a/
-ene)absolvere V [absålvˈere] (absolverer,
absolverte, absolvert, absolvering), gi absolusjon; avslutte, avlegge (eksamen)
absorbans S m. [absårbˈans] (absorbansen), absorpsjonsevne
absorbator S m. [absårbˈator] (absorbatoren, absorbatorer, absorbatorene), oppsuger, noe som absorberer
absorbator|stav S m. (-en, -er, -ene)absorbent S m. [absårbˈent] (absorbenten,
absorbenter, absorbentene), stoff som trenger inn i en absorbator, absorberende stoff
absorber S m. [absˈårber] (absorberen, absorbere, absorberne), absorbator
absorbere V [absårbˈere] (absorberer, absorberte, absorbert, absorbering), oppsuge, oppta i seg
absorpsjon S m. [absårpsjˈon] (absorpsjonen, absorpsjoner, absorpsjonene), absorbering
absorpsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)
absorpsjons|faktor2 S m. (-en, -er, -ene)absorpsjons|kant1 S m. (-en, -er, -ene)absorpsjons|kjølemaskin S m. (-en, -er,
-ene)absorpsjons|koeffisient S m. (-en, -er,
-ene)absorpsjons|kraft2 S f. el. m. (-a/ -en,
-krefter, -kreftene)absorpsjons|olje1 S f. el. m. (-olja/ -n, -r,
-ne)absorpsjons|prinsipp S n. (-et, -prinsipp/
-er, -a/ -ene)absorpsjons|spekter S n. (-et/ -spektret,
-spekter/ -spektre, -spektra/ -spektrene)absorpsjons|spektrum S n. (-et/ -spektret,
-spektra/ -spektre, -spektraene/ -spektrene)absorpsjons|tårn S n. (-et, -tårn, -a/ -ene)absorptans S m. [absårptˈans]
(absorptansen), oppsugingsevneabsorptiv ADJ (absorptivt, absorptive),
oppsugendeabsorptivitet S m. [absårptivitˈet]
(absorptiviteten), absorberingsevneabstinens S m. [abstinˈens] (abstinensen),
avholdenhet; abstinenssymptomabstinens|plage1 S f. el. m. (-plaga/ -n, -r,
-ne)abstinens|symptom S n. (-et, -symptom/
-er, -a/ -ene)abstinent ADJ [abstinˈent] (abstinent,
abstinente), avholdendeabstinere V [abstinˈere] (abstinerer,
abstinerte, abstinert, abstinering), avholde seg
abstrahere V [abstrahˈere] (abstraherer, abstraherte, abstrahert, abstrahering), trekke fra, skille ut, se bort fra
abstraksjon S m. [abstraksjˈon] (abstraksjonen, abstraksjoner, abstraksjonene)
abstraksjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)
abstraksjons|nivå S n. (-et, -nivå/ -er, -a/ -ene)
abstraksjons|prosess S m. (-en, -er, -ene)abstrakt① S m. [abstrˈakt] (abstrakten,
abstrakter, abstraktene), løftestang ved orgelbelg
abstrakt② S n. [abstrˈakt] (abstraktet, abstrakt/abstrakter, abstrakta/abstraktene), abstrakt ord, sammendrag
abstrakt③ ADJ [abstrˈakt] (abstrakt, abstrakte, abstraktere, abstraktest, abstrakteste), allmenn, tenkt, uvirkelig, mots. konkret
abstrudere V [abstrudˈere] (abstruderer, abstruderte, abstrudert, abstrudering), skjule
abstrus ADJ [abstrˈus] (abstrust, abstruse), dunkel og uforståelig, dyp
absurd ADJ [absˈurd] (absurd, absurde), fornuftsstridig, meningsløs
absurdisme S m. [absurdˈisme] (absurdismen), kunstretning
absurdist S m. [absurdˈist] (absurdisten, absurdister, absurdistene), representant for absurdismen
absurdistisk ADJ [absurdˈistisk] (absurdistisk, absurdistiske)
absurditet S m. [absurditˈet] (absurditeten, absurditeter, absurditetene), urimelighet, meningsløshet
Abu Dhabi, sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater
abuli S m. [abulˈi] (abulien), viljelammelseabundans S m. [abundˈans] (abundansen),
overflodabundant ADJ [abundˈant] (abundant,
abundante), rikelig, overflødigabus S m. [abˈy] (abusen), misbrukabusus S [abˈusus], (medisin) misbruk;
(jus) verdiforringelseabyssal ADJ [abysˈal] (abyssalt, abyssale),
som gjelder store dypA.C., fork. for anno Christi, i Kristi år, etter
Kristi fødsela.c., fork. for anno currente, i inneværende
årAc (kjemi) symbol for actiniuma cappella [a kapˈella] (musikk) uten
ledsagelse av instrumenter, om korsangacappella|kor S n. (-et, -kor, -a/ -ene)acappella|sang S m. (-en, -er, -ene)a capriccio [akaprˈittsjå] (musikk) etter
behag, fritt; capriccioAcapulco [akapˈulko], by i Mexicoaccelerando ADV [atsjelerˈandå] (musikk)
med økende tempoaccent aigu S m. [aksangtegˈy] (accent
aiguen, accent aiguer/aiguer, accent aiguene), (fransk) tegnet ’
accent circonflexe S m. [aksˈang sirkångflˈeks] (accent circonflexen, accent circonflexer, accent circonflexene), (fransk) tegnet ^
accent grave S m. [aksˈang grav] (accent graven, accent graver, accent gravene), (fransk) tegnet `
accepisse S m. [aksepˈisse] (accepissen, accepisser, accepissene), (handelsfag) skriftlig mottakelsesbevis, kvittering
accessit [ak(s)ˈessit], «han er kommet nær (målet)», hedrende omtale for prisoppgave
accessoirer S [aksesoˈarer] (accessoirer, accessoirene), tilbehør til kjole og drakt, f.eks. skjerf, hansker, smykker; el. aksessoarer, se også aksessorium
accolade S m. [akålˈad] (accoladen), omfavnelse ved ridderslag; (musikk) klammer som forbinder to og flere stemmer eller systemer i noteskrift
accouchement S n. [akusjemˈang] (accouchementet), (medisin) barselkvinnes forløsning
accouchere V [akusjˈere] (accoucherer,
accouchere
4
accoucherte, accouchert, accouchering), forløse
accoucheur S m. [akusjˈør] (accoucheuren, accoucheurer, accoucheurene), fødselshjelper
Accra [akrˈa], hovedstaden i GhanaACEM, norsk meditasjons- og
kulturorganisasjonACEM-|meditasjon S m. (-en, -er, -ene)acet- [asˈet], i sammensetninger: eddiksyre-acetal S m. [asetˈal] (acetalen, acetaler,
acetalene), (kjemi) fargeløs væske; løsemiddel
acet|aldehyd S n. (-et, -aldehyd/ -er, -a/ -ene)
acetal|plast S m. (-en, -er, -ene)acet|amid S n. (-et, -amid/ -er, -a/ -ene)acet|anilid S n. (-et, -anilid/ -er, -a/ -ene)acetat S n. [asetˈat] (acetatet, acetat/
acetater, acetata/acetatene), (kjemi) salt el. ester av eddiksyre, tekstilfiber
acetat|buffer S m. (-en, -e, -ne)acetat|folie1 S m. (-n, -r, -ne)aceto|meter2 S n. [asetomˈeter] (-et/ -metret,
-meter/ -metre, -metra/ -metrene), eddiksyremåler
aceton S n. [asetˈon] (acetonet), (kjemi) organisk væske
acetonemi S m. [asetonemˈi] (acetonemien), (medisin) opphoping av aceton i blodet
acetonemisk ADJ [asetonˈemisk] (acetonemisk, acetonemiske)
acetum [asˈetum], eddikacetyl S n. [asetˈyl] (acetylet), (kjemi)
eddiksyreradikalacetyl|cystein S n. (-et)acetylen S n. [asetylˈen] (acetylenet),
(kjemi) hydrokarbongassacetylen|brenner S m. (-en, -e, -ne)acetylen|gass S m. (-en, -er, -ene)acetylen|lampe S f. el. m. (-lampa/ -n, -r,
-ne)acetylen|lykt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)acetylen|svart2 ADJ (-svart, -svarte)acetylere V [asetylˈere] (acetylerer,
acetylerte, acetylert, acetylering), innføre acetyl i kjemisk forbindelse
acetyl|klorid S n. (-et, -klorid/ -er, -a/ -ene)acetyl|salisylsyre S f. el. m. (-syra/ -n, -r,
-ne)achiri S m. [akirˈi] (achirien), medfødt
mangel på henderacholi S m. [akolˈi] (acholien), mangel på
galleacholisk ADJ [akˈolisk] (acholisk,
acholiske)a.Chr.n., fork. for ante Christum natum, før
Kristi fødsel; el. a.C.n.acid S n. [asˈid] (acidet), syreacidi|meter2 S n. [asidimˈeter] (-et/ -metret,
-meter/ -metre, -metra/ -metrene), syremåleracidisere V [asidisˈere] (acidiserer,
acidiserte, acidisert, acidisering), stimulere med syre
aciditet S m. [asiditˈet] (aciditeten), surhetsgrad
acidofil ADJ [asidofˈil] (acidofilt, acidofile), syreelskende
acidose S m. [asidˈose] (acidosen), for mye syre, syreforgiftning
acidum [ˈasidum], syreacikulær ADJ [asikulˈær] (acikulært,
acikulære), spiss, nåleaktig
a.C.n., fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel; el. a.Chr.n.
Aconcagua [akångkˈagva], høyeste fjell i Amerika, Argentina
à condition [akångdisjˈång] (handelsfag) på betingelse, med forbehold om tilbakelevering
Aconitum [akonˈitum] (botanikk) tyrhjelmacquit S m. [akˈi] (acquiten), (mest
handelsfag) kvittering for mottatt pengebeløp; under veksler: betalt; i biljard: det å legge sin kule ut for motstanderen
acre S m. [eikr] (acren, acres/acre, acrene), (engelsk) flatemål, ca. 4 dekar
Acta (latin) Apostlenes gjerningerACTH, fork. for adrenokortikotropt hormon,
hypofysehormonactinium S n. [aktˈinium] (actiniumet),
(kjemi) radioaktivt grunnstoff, symbol Acactinoid S n. [aktinoˈid] (actinoidet,
actinoid/actinoider, actinoida/actinoidene), grunnstoff, atomnummer 89–103
action S m. [æksjen] (engelsk) spenningsfylt handling, tempo
action|film S m. (-en, -er, -ene)actus S (acti), (latin) handlingacyl S n. [asyl] (acylet), (kjemi) syreradikalad PREP, ADV, til, åt, angående, se også
innad, fremada.d., fork. for a datoa.D., fork. for anno Dˈomini, i det Herrens
år; el. ADAD, fork. for anno Dˈomini, i det Herrens år;
el. a.D.ad absurdum [ad absˈurdum] (latin) til det
urimelige; redusere ad absurdum påvise at noe er meningsløst
ad acta (latin) til aktene; legge ad acta henlegge
adagio① S m. el. n. [adˈadsjå] (adagioen/adagioet, adagio/adagioer, adagioene), (musikk) musikkstykke, sats som skal spilles adagio
adagio② ADV [adˈadsjå] (musikk) i meget langsomt tempo
adalhending S m. (adalhendingen, adalhendinger, adalhendingene), helrim
Adam, bibelsk navnadam S m.; den gamle adam; i adams
draktadamitt S m. [adamˈitt] (adamitten,
adamitter, adamittene), medlem av gnostisk sekt
adamittisk ADJ [adamˈittisk] (adamittisk, adamittiske)
adams|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)adams|drakt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adams|eple S n. (-t, -r, -epla/ -ne)adams|fiken1 S m. (-en, -er, -ene)adams|natur S m. (-en, -er, -ene)adams|slekt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adams|sønn S m. (-en, -er, -ene)adams|tre1 S n. (-et, -tre/ -trær, -a/ -trærne)adams|ætt2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)Adana [adˈana], by i Tyrkiaadapsjon S m. [adapsjˈon] (adapsjonen,
adapsjoner, adapsjonene), tilpasningadapsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r,
-ne)adapsjons|form S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)adaptasjon S m. [adaptasjˈon]
(adaptasjonen, adaptasjoner, adaptasjonene), adapsjon
adapter S m. [adˈapter] (adapteren, adaptere, adapterne), tilpasser; overgangsdel
adaptere V [adaptˈere] (adapterer, adapterte, adaptert, adaptering), tilpasse
adaptiv ADJ (adaptivt, adaptive), tilpassende
a dato (latin) fra i dag av, især på veksler; forkortet a. d.
adato|veksel S m. (-en, -veksler, -vekslene)adb, administrativ el. automatisk
databehandling; el. ADBADB, administrativ el. automatisk
databehandling; el. adbADB-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el.
adb-operatøradb-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el.
ADB-operatørADB|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. adb-rutineadb-|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. ADBrutinead calendas graecas [ad kalˈendas
graikas] (latin) aldriadd., fork. for addatur, adde, på resepter:
sett tiladdend S m. [adˈend] (addenden, addender,
addendene), tall som adderesaddendum S n. [adˈendum] (addendumet,
addenda, addendaene), tilføyelse, tillegg, bilag
adderbar ADJ [adˈerbar] (adderbart, adderbare)
addere V [adˈere] (adderer, adderte, addert, addering), legge til, legge sammen, summere
adder|maskin S m. (-en, -er, -ene)addibilitet S m. [adibilitˈet] (addibiliteten),
økningsevneAddis Abeba, hovedstaden i Etiopiaaddisjon S m. [adisjˈon] (addisjonen,
addisjoner, addisjonene), adderingaddisjonal ADJ [adisjonˈal] (addisjonalt,
addisjonale), tilføyd, tilleggs-addisjonal|akt2 S m. (-en, -er, -ene)addisjonell ADJ [adisjonˈell] (addisjonelt,
addisjonelle), addisjonaladdisjons|oppgave S f. el. m. (-oppgava/
-n, -r, -ne)addisjons|polymer1 S m. (-en, -er, -ene)addisjons|reaksjon S m. (-en, -er, -ene)addisjons|stykke1 S n. (-t, -r, -stykka/ -ne)addisjons|tegn S n. (-et, -tegn, -a/ -ene)additament S n. [aditamˈent]
(additamentet, additament/additamenter, additamenta/additamentene), tilsetning, tillegg
additiv① S n. (additivet, additiv/additiver, additiva/additivene), tilsatt stoff
additiv② ADJ (additivt, additive), adderbaraddolorato ADV [adålårˈato] (musikk)
sørgmodigadduksjon S m. [aduksjˈon] (adduksjonen,
adduksjoner, adduksjonene), (anatomi) innadføring
adduktor S m. [adˈuktor] (adduktoren, adduktorer, adduktorene), (anatomi) muskel som adduserer
addusere V [addusˈere] (adduserer, adduserte, addusert, addusering), bevege el. trekke inn til legemet
adekvans S m. [adekvˈans] (adekvansen), likestilling; samsvar; påregnelighet
adekvat ADJ [adekvˈat] (adekvat, adekvate, adekvatere, adekvatest, adekvateste), helt dekkende, fullgod
accoucheur
5
aadel S m. (adelen)Adelaide [ˈædeleid], by i Australiaadelfi S m. [adelfˈi] (adelfien), (botanikk)
sammenvoksing av støvtråderadelfisme S m. [adelfˈisme] (adelfismen),
brorskapadelig ADJ (adelig, adelige, adeligere,
adeligest, adeligeste)adels|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,
-bøkene)adels|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adels|båren1 ADJ (-bårent, -bårne)adels|dame S f. el. m. (-dama/ -n, -r, -ne)adels|diplom S n. (-et, -diplom/ -er, -a/ -ene)adels|familie S m. (-n, -r, -ne)adels|frue S f. el. m. (-frua/ -n, -r, -ne)adels|gods1 S n. (-et, -gods/ -er, -a/ -ene)adels|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/
-kalendrer, -ne/ -kalendrene)adelskap S m. el. n. (adelskapen/
adelskapet)adelskaps|bevilling S m. (-en, -er, -ene)adels|klasse1 S f. el. m. (-klassa/ -n, -r, -ne)adels|krone1 S f. el. m. (-krona/ -n, -r, -ne)adels|mann S m. (-en, -menn, -mennene)adels|merke1 S n. (-t, -r, -merka/ -ne)adels|møte1 S n. (-t, -r, -møta/ -ne)adels|navn S n. (-et, -navn, -a/ -ene)adels|patent2 S n. (-et, -patent/ -er, -a/ -ene)adels|privilegium S n. (-privilegiet,
-privilegier, -privilegia/ -privilegiene)adels|skjold2 S n. (-et, -skjold, -a/ -ene)adels|slekt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adels|stand3 S m. (-en, -stender, -stendene)adels|styre1 S n. (-t, -r, -styra/ -ne)adels|tittel S m. (-en, -titler, -titlene)adels|velde S n. (-t)Aden, by i JemenAdenbukta, havbukt utenfor Rødehavet; el.
AdenbuktenAdenbukten, havbukt utenfor Rødehavet;
el. Adenbuktaadenin S n. [adenˈin] (adeninet), (kjemi)
bestanddel i DNAadenitt S m. [adenˈitt] (adenitten),
kjertelbetennelseadenoid ADJ [adenoˈid] (adenoid,
adenoide), kjertelformetadenom S n. [adenˈom] (adenomet,
adenom/adenomer, adenoma/adenomene), godartet kjertelsvulst
adenovirus S n. [adˈenovirus] (adenoviruset, adenovirus, adenovirusa/adenovirusene), virus som gir luftveisinfeksjon
adept S m. [adˈept] (adepten, adepter, adeptene), innvidd; alkymist; gullmaker
adessiv S m. (adessiven), (grammatisk) kasus som betegner nærhet
adferd S f. el. m. (adferda/adferden), handlemåte, oppførsel; el. atferd
adferds|mønster S n. (-et/ -mønstret, -mønster/ -mønstre, -mønstra/ -mønstrene); el. atferdsmønster
adferds|psykologi S m. (-en); el. atferdspsykologi
adferds|terapi S m. (-en); el. atferdsterapiadferds|vanske1 S m. (-n, -r, -ne); el.
atferdsvanskeadgang S m. (adgangen)adgangs|berettiga ADJ (-berettiga,
-berettiga); el. adgangsberettigetadgangs|berettigelse S m. (-n)adgangs|berettiget ADJ (-berettiget,
-berettigede/ -berettigete); el. adgangsberettiga
adgangs|bevis S n. (-et, -bevis/ -er, -a/ -ene)adgangs|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adgangs|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)adgangs|rett2 S m. (-en, -er, -ene)adgangs|tegn S n. (-et, -tegn, -a/ -ene)ADHD (engelsk), fork. for Attention Deficit/
Hyperactivity Disorder hyperkinetiske forstyrrelser
adheranse S m. [adherˈanse] (adheransen), (medisin) sammenvoksing
adherens S m. [adherˈens] (adherensen), vedheng; med. sammenvoksing
adherent ADJ [adherˈent] (adherent, adherente), sammenvokst
adherere V [adherˈere] (adhererer, adhererte, adherert, adherering), henge ved
adhesiv ADJ (adhesivt, adhesive), vedhengende
adhesjon S m. [adhesjˈon] (adhesjonen), (fysikk ) vedhenging, fasthenging, gnidningsmotstand
adhesjons|bane2 S m. (-n, -r, -ne)adhesjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r,
-ne)adhesjons|fett S n. (-et)adhesjons|kraft2 S f. el. m. (-a/ -en,
-krefter, -kreftene)adhesjons|prosess S m. (-en, -er, -ene)adhesjons|vekt S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)adhesjons|vogn S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)ad hoc (latin) til dette, i dette øyemed, for
anledningenadhoc|definisjon S m. (-en, -er, -ene)adhoc|komité S m. (-komiteen, -komiteer,
-komiteene)adhortasjon S m. [adhårtasjˈon]
(adhortasjonen, adhortasjoner, adhortasjonene), oppmuntring, formaning
adhortativ ADJ [adhˈårtativ] (adhortativt, adhortative), oppfordrende
a di (handelsfag) på samme dag, ved siktadiabat S m. [adiabˈat] (adiabaten,
adiabater, adiabatene), (fysikk ) kurve som angir forbindelsen mellom trykk og volum ved en adiabatisk tilstandsforandring
adiabatisk ADJ [adiabˈatisk] (adiabatisk, adiabatiske), (fysikk ) om tilstandsforandring i gass: som skjer uten varmetilførsel el. -avgang
adiafan ADJ [adiafˈan] (adiafant, adiafane), ugjennomsiktig
adiaforon S n. [adiˈafårån] (adiaforonet, adiafora, adiaforaene), mellomting, etisk likegyldig ting
adiaterman ADJ [adiatermˈan] (adiatermant, adiatermane), ugjennomtrengelig for varmestråler
adiatermi S m. [adiatermˈi] (adiatermien), lysstråling uten at varmestråler slippes igjennom
Adige [ˈadidsje], elv i Italiaad infinitum [ad infinˈitum] (latin) i det
uendeligead interim [ad ˈinterim] (latin) foreløpig,
inntil videre, midlertidigadipid ADJ [adipˈid] (adipid, adipide), fetadipidere V [adipidˈere] (adipiderer,
adipiderte, adipidert, adipidering), innfette
adipin|syre2 S f. el. m. [adipˈin-] (-syra/ -n, -r, -ne), (kjemi)
adipocele [adiposˈele] (medisin) fettbrokkadipom S n. [adipˈom] (adipomet, adipom/
adipomer, adipoma/adipomene), (medisin) fettsvulst
adipositas [adipˈositas] (medisin) fedme, fettsyke
adipøs ADJ [adipˈøs] (adipøst, adipøse), fettet
à discrétion [a diskresjˈå] (fransk) etter behag
aditus (latin) inngang, adgangadj., fork. for adjektivadja①, folk i Beninadja② S m. (adjaen, adjaer, adjaene),
person av adjaadjektiv① S n. (adjektivet, adjektiv/
adjektiver, adjektiva/adjektivene), egenskapsord
adjektiv② ADJ (adjektivt, adjektive)adjektival① S n. [adjektivˈal] (adjektivalet,
adjektival/adjektivaler, adjektivala/adjektivalene), ledd med adjektivisk funksjon
adjektival② ADJ [adjektivˈal] (adjektivalt, adjektivale)
adjektiv1|bøying S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. adjektivbøyning
adjektiv1|bøyning S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. adjektivbøying
adjektivere V [adjektivˈere] (adjektiverer, adjektiverte, adjektivert, adjektivering), gjøre adjektivisk
adjektivisk ADJ (adjektivisk, adjektiviske)adjoint S m. [adsjoˈeng] (adjointen,
adjointer, adjointene), (historisk) offiser i generalstaben uten generalstabseksamen
adjungere V [adjungˈere] (adjungerer, adjungerte, adjungert, adjungering), (mest juridisk) tilknytte som medhjelper
adjunkt S m. [adjˈunkt] (adjunkten, adjunkter, adjunktene), medhjelper; lærer med bestemt utdannelse
adjunkt|eksamen S m. (-en, -er, -ene)adjunkt|embete S n. (-t, -r, -embeta/ -ne)adjunkt|kompetanse S m. (-n, -r, -ne)adjunkt|lønn2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adjunkt|post S m. (-en, -er, -ene)adjunkt|stilling2 S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)adjunkt|stipend S n. (-et, -stipend/ -er,
-a/ -ene)adjunkt|stipendiat S m. (-en, -er, -ene)adjustere V [adjustˈere] (adjusterer,
adjusterte, adjustert, adjustering), bringe i orden, tilpasse, beriktige
adjutant S m. [adjutˈant] (adjutanten, adjutanter, adjutantene), offiser som er medhjelper hos kongelig person el. høyere offiser
adjutant|snor S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adjutant|stab S m. (-en, -er, -ene)adjutantur S m. [adjutantˈur]
(adjutanturen), adjutants stilling; stabsavdeling som behandler personalia
adjuvans S n. [adjuvˈans] (adjuvanset, adjuvantia, adjuvantiaene), (medisin) hjelpestoff til legemidler; smaksstoff
adjuvere V [adjuvˈere] (adjuverer, adjuverte, adjuvert, adjuvering), hjelpe
adjø① INTERJ [adjˈø]adjø② S n. [adjˈø] (adjøet, adjø/adjøer,
adjøa/adjøene)
adjø
6
adjøs INTERJ [adjˈøs]; el. adjøssadjøss INTERJ [adj’øss]; el. adjøsadkomst S m. (atkomsten, adkomster,
adkomstene); el. atkomstadkomst|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene);
el. atkomstbrevadkomst|dokument S n. (-et, -dokument/
-er, -a/ -ene); el. atkomstdokumentadkomst|mangel S m. (-en, -mangler,
-manglene); el. atkomstmangeladkomst|veg S m. (-en, -er, -ene); el.
atkomstvegadkomst|vei S m. (-en, -er, -ene); el.
atkomstveiadle V (adler, adlet/adla, adlet/adla, adling)adledd S n. (adleddet), (grammatisk) tilleggad libitum [ad lˈibitum] (latin) etter behagad litteram [ad lˈitteram] (latin) etter
bokstavenadlyde V (adlyder, adlød, adlydt, adlyding)adm., fork. for administrasjon, administrativ,
administrerendeadministrasjon S m. [administrasjˈon]
(administrasjonen, administrasjoner, administrasjonene), forvaltning, styre
administrasjons|bo2 S n. (-et, -bo, -a/ -ene); el. administrasjonsbu
administrasjons|bu2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. administrasjonsbo
administrasjons|bygning S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)
administrasjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)
administrasjons|kostnad S m. (-en, -er, -ene)
administrasjons|lov1 S m. (-en, -er, -ene)administrasjons|råd4 S n. (-et, -råd,
-a/ -ene)administrasjons|styre1 S n. (-t, -r, -styra/
-ne)administrasjons|talent2 S n. (-et, -talent/
-er, -a/ -ene)administrasjons|utgift S m. (-en, -er,
-ene)administrativ ADJ [adminˈistrativ]
(administrativt, administrative)administrator S m. [administrˈator]
(administratoren, administratorer, administratorene), forvalter, styrer
administrere V [administrˈere] (administrerer, administrerte, administrert, administrering), forvalte, lede
admirabel ADJ [admirˈabel] (admirabelt, admirable), beundringsverdig
admiral S m. [admirˈal] (admiralen, admiraler, admiralene)
admiral|flagg S n. (-et, -flagg, -a/ -ene); el. admiralsflagg
admiralinne S f. el. m. [admiralˈinne] (admiralinna/admiralinnen, admiralinner, admiralinnene)
admiralitet S n. [admiralitˈet] (admiralitetet), øverste ledelse av landets sjøkrigsvesen
admiralitets|kart2 S n. (-et, -kart/ -er, -a/ -ene)
admiralitets|råd4 S n. (-et, -råd, -a/ -ene)Admiralitetsøyene [admiralitˈetsøyene],
del av Papua Ny-Guineaadmirals|flagg S n. (-et, -flagg, -a/ -ene); el.
admiralflaggadmiral|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene); el.
admiralsskip
admirals|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene); el. admiralskip
admirals|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralstab
admiral|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralsstab
admirasjon S m. [admirasjˈon] (admirasjonen), beundring
admirere V [admirˈere] (admirerer, admirerte, admirert, admirering), beundre
admisjon S m. [admisjˈon] (admisjonen, admisjoner, admisjonene), (teknikk) tilgang, adgang
admisjons|damp S m. (-en, -er, -ene)admissus [admˈissus] (latin) antatt,
godkjent, akademisk karakteradmittans S m. [admitˈans] (admittansen),
elektrisk ledningsevne i vekselstrømskretsadmittere V [admitˈere] (admitterer,
admitterte, admittert, admittering), gi adgang, oppta, anta
admonere V [admonˈere] (admonerer, admonerte, admonert, admonering), advare, formane
admonisjon S m. [admonisjˈon] (admonisjonen, admonisjoner, admonisjonene)
adnata [adnˈata] (latin) medfødtad nauseam (latin) inntil vemmelseadneks S n. (adnekset, adneks/adnekser,
adneksa/adneksene), (latin) legemsdel som har tilknytning til andre deler, (livmor)vedheng
adneksitt S m. [adneksˈitt] (adneksitten), betennelse i adnexa uteri
adneks|lidelse S m. (-n, -r, -ne), lidelse i adnexa uteri
adneks|tumor S m. (-en, -er, -ene)adnexa uteri [adnˈeksa ˈuteri] (medisin)
«livmorens vedheng»; eggledere og eggstokker
adnominal① S n. [adnominˈal] (adnominalet, adnominal/adnominaler, adnominala/adnominalene), (grammatisk) form som er avhengig av et nomen
adnominal② ADJ [adnominˈal] (adnominalt, adnominale), som står til et nomen
ad notam (latin); ta ad notam merke seg, legge seg på sinne
adobe S m. [adˈobe] (adoben), (husbygging) soltørket leire
ad oculos (latin) for øynene, anskueligadolescens S m. [adolesˈens]
(adolescensen), (latin) ungdomsår, oppvekstår
adonis S m. [adˈonis] (adonisen, adoniser, adonisene), vakker ung mann; plante av soleiefamilien
adonisk ADJ [adˈonisk] (adonisk, adoniske)adopsjon S m. [adåpsjˈon] (adopsjonen,
adopsjoner, adopsjonene)adopsjons|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,
-a/ -ene)adoptant S m. [adåptˈant] (adoptanten,
adoptanter, adoptantene), person som adopterer
adoptere V [adåptˈere] (adopterer, adopterte, adoptert, adoptering), ta til seg som eget barn; anta, godkjenne
adoptianisme S m. [adåptianˈisme] (adoptianismen), kristologisk lære
adoptiv ADJ [adåptˈiv] (adoptivt, adoptive), som er el. har adoptert
adoptiv|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)adoptiv|datter S f. el. m. (-a/ -en, -døtre/
-døtrer, -døtrene)adoptiv|far1 S m. (-en, -fedre, -fedrene)adoptiv|forelder S m. (-en, -foreldre,
-foreldra/ -foreldrene)adoptiv|land1 S n. (-et, -land, -a/ -ene)adoptiv|mor1 S f. el. m. (-a/ -en, -mødre/
-mødrer, -mødrene)adoptiv|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene)adoptiv|sønn S m. (-en, -er, -ene)adorabel ADJ [adorˈabel] (adorabelt,
adorable), tilbedelsesverdigadorasjon S m. [adorasjˈon] (adorasjonen),
tilbedelse, beundringadorere V [adorˈere] (adorerer, adorerte,
adorert, adorering), tilbe, beundreadoskulasjon S m. [adoskulasjˈon]
(adoskulasjonen), befruktningAdour [adˈur], elv i Frankrikeadrenalin S n. [adrenalˈin] (adrenalinet),
(kjemi) blodstillende middel; hormonadrenalin|bombe1 S f. el. m. (-bomba/ -n,
-r, -ne)adrenalin|kick2 S n. (-et, -kick, -a/ -ene); el.
adrenalinkikkadrenalin|kikk3 S n. (-et, -kikk, -a/ -ene); el.
adrenalinkickadrenalin|sport S m. (-en)adressant S m. [adresˈant] (adressanten,
adressanter, adressantene), avsenderadressat S m. [adresˈat] (adressaten,
adressater, adressatene), mottakeradresse S f. el. m. [adrˈesse] (adressa/
adressen, adresser, adressene), angivelse av bosted; høytidelig skriftlig henvendelse; ett el. flere tegn som identifiserer et register, lager e.l. i datamaskin
adresse|avis S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adresse|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,
-bøkene)adresse|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adresse|debatt S m. (-en, -er, -ene)adresse|forandring S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)adresse|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/
-kalendrer, -ne/ -kalendrene)adresse|katalog S m. (-en, -er, -ene)adresse|kollisjon S m. (-en, -er, -ene)adresse|kommisjon S m. (-en, -er, -ene)adresse|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,
-a/ -ene)adresse|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)adresse|laus ADJ (-laust, -lause); el.
adresseløsadresse|løs ADJ (-løst, -løse); el.
adresselausadresse|megler S m. (-en, -e, -ne); el.
adressemekleradresse|megling S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene); el. adressemeklingadresse|mekler S m. (-en, -e, -ne); el.
adressemegleradresse|mekling S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene); el. adressemeglingadresserbar ADJ [adresˈerbar]
(adresserbart, adresserbare), som kan adresseres
adressere V [adresˈere] (adresserer, adresserte, adressert, adressering), forsyne med adresse; rette, henvende
adresser|ings|maskin S m. (-en, -er, -ene)adresse|rom3 S n. (-met, -rom, -ma/ -mene)adresse|spor S n. (-et, -spor, -a/ -ene)
adjøs
7
aadresse|sted1 S n. (-et, -er, -ene)adrett ADJ [adrˈett] (adrett, adrette), rask,
behendigAdriahavet, arm av Middelhavet; el.
AdriaterhavetAdriaterhavet [adriˈater-], arm av
Middelhavet; el. Adriahavetadriene [adriˈene], se andrienneadrienne [adri’enne], se andrienneadroit ADJ [adroˈa] (adroit, adroite), adrettadsjarer S m. [adsjˈarer] (adsjareren,
adsjarere, adsjarerne)Adsjaria [adsjˈaria], autonom republikk i
Georgiaadsjarisk ADJ [adsjˈarisk] (adsjarisk,
adsjariske)adskille V (adskiller, adskilte, adskilt); el.
atskilleadskillelig ADJ [adskˈillelig] (adskillelig,
adskillelige); el. atskilleligadskillelse S m. (adskillelsen, adskillelser,
adskillelsene); el. atskillelseadskillig ADJ [adskˈillig] (adskillig,
adskillige); el. atskilligadskilt ADJ; el. atskiltadskilthet S (adskiltheten); el. atskilthetadsorbent S m. [adsårbˈent] (adsorbenten,
adsorbenter, adsorbentene), stoff som opptar et annet stoff ved adsorpsjon
adsorbere V [adsårbˈere] (adsorberer, adsorberte, adsorbert, adsorbering), (fysikk ) oppta stoffer i sin overflate
adsorpsjon S m. [adsårpsjˈon] (adsorpsjonen), (fysikk ) fortetning av gassarter og andre stoffer i overflaten
adsplitte V (adsplitter, adsplittet/adsplitta, adsplittet/adsplitta, adsplitting); el. atsplitte
adsplittelse S m. (adsplittelsen); el. atsplittelse
adspre V (adsprer, adspredde/adspredte, adspredd/adspredt, adspreing), muntre, underholde; el. adsprede, atspre, atsprede
adsprede V (adspreder, adspredde/adspredte, adspredd/adspredt, adspreding), muntre, underholde; el. adspre, atspre, atsprede
adspredelse S m. (adspredelsen, adspredelser, adspredelsene); el. atspredelse
adspredelses|middel3 S n. (-et/ -midlet, -middel/ -midler, -midla/ -midlene); el. atspredelsesmiddel
adspredt ADJ (atspredt, atspredte); el. atspredt
adspredthet S m. (atspredtheten); el. atspredthet
adstadig ADJ [adstˈadig] (adstadig, adstadige), rolig, satt, sedat
adstadighet S m. [adstˈadighet] (adstadigheten)
adstriksjon S m. [adstriksjˈon] (adstriksjonen), sammentrekning
adstringens S m. [adstringˈens] (adstringensen, adstringenser/adstringentia, adstringensene/adstringentiaene), (medisin) sammentrekkende, blodstillende middel
adstringere V [adstringˈere] (adstringerer, adstringerte, adstringert, adstringering), trekke sammen, snerpe
a due [a dˈue] (musikk) for to; a due corde på to strenger; a due voci for to stemmer
adular S m. [adulˈar] (adularen), (mineralogi) feltspat
adult ADJ [adˈult] (adult, adulte), voksen, kjønnsmoden
adulter S m. [adˈulter] (adulteren, adultere, adulterne), ekteskapsbryter
adulterasjon S m. [adulterasjˈon] (adulterasjonen), forfalskning
adulterere V [adulterˈere] (adultererer, adultererte, adulterert, adulterering), begå ekteskapsbrudd; forfalske
adulterium S n. [adulteˈrium] (adulteriet, adulterier, adulteria/adulteriene), ekteskapsbrudd
adumbrere V [adumbrˈere] (adumbrerer, adumbrerte, adumbrert, adumbrering), skygge, skissere
ad undas (latin) til, i bølgene, til grunne, i vasken; gå ad undas
A-dur S (musikk) toneartadusere V [adusˈere] (aduserer, aduserte,
adusert, adusering), la fargene gå over i hverandre; gjøre seigere ved gløding
aduser|gods2 S n. [adusˈergods] (-et)aduser|ings|prosess S m. (-en, -er, -ene)aduser|jern1 S n. (-et)ad usum (latin) til bruk, til nytte; ad usum
proprium på resepter: til eget brukad usus publicos [ad usus pˈublikås]
(latin) til offentlig brukadv., fork. for adverbad valorem [ad valˈorem] (latin) etter verdi;
toll ad valorem verditolladvare V (advarer, advarte, advart,
advaring); advare motadvarsel S m. (advarselen, advarsler,
advarslene)advarsels|farge1 S m. (-n, -r, -ne)advarsels|rop S n. (-et, -rop, -a/ -ene)adveksjon S m. [adveksjˈon]
(adveksjonen), horisontal lufttilførseladveksjons|tåke1 S f. el. m. (-tåka/ -n, -r,
-ne)advent S m. (adventen), ankomst, Kristi
kommeAdventfjorden, fjord på Svalbardadventist S m. [adventˈist] (adventisten,
adventister, adventistene), medlem av sekt som venter Kristi nære gjenkomst
adventistisk ADJ [adventˈistisk] (adventistisk, adventistiske)
adventiv ADJ [adventˈiv] (adventivt, adventive), (botanikk) som dannes på utvokst organ
adventiv|knopp S m. (-en, -er, -ene); el. adventivknupp
adventiv|knupp1 S m. (-en, -er, -ene); el. adventivknopp
adventiv|rot1 S f. el. m. (-a/ -en, -røtter, -røttene)
adventiv|skott2 S n. (-et, -skott, -a/ -ene); el. adventivskudd
adventiv|skudd S n. (-et, -skudd, -a/ -ene); el. adventivskott
advents|farge1 S m. (-n, -r, -ne)advents|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/
-kalendrer, -ne/ -kalendrene)advents|lys1 S n. (-et, -lys, -a/ -ene)advents|preken S m. (-en, -er, -ene)advents|søndag S m. (-en, -er, -ene)advents|tid S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adverb S n. [advˈerb] (adverbet, adverb/
adverber, adverba/adverbene), (grammatisk) ordklasse som uttrykker
tids-, steds-, måtes-, gradsforhold, står oftest til verb og adjektiv
adverbial① S n. [adverbi’al] (adverbialet, adverbial/adverbialer, adverbiala/adverbialene), adverbialt ledd
adverbial② ADJ [adverbi’al] (adverbialt, adverbiale), som fungerer som et adverb
adverbium S n. [advˈerbium] (adverbiet, adverbier, adverbia/adverbiene), adverb
advers [advˈers], se aversadversativ ADJ [advˈersativ] (adversativt,
adversative), motsettendeadversativitet S m. [adversativitˈet]
(adversativiteten), motsetningadvis S m. [advˈis] (advisen, adviser,
advisene), (handelsfag) underretning, varsel om avsending av varer, veksler
advis|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)advisere V [advisˈere] (adviserer, adviserte,
advisert, advisering), varsleadvis|klausul S m. (-en, -er, -ene)advis|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)advokat S m. [advokˈat] (advokaten,
advokater, advokatene), sakfører; ivrig talsmann
advokat|bevilling S m. (-en, -er, -ene)advokat|erklæring S f. el. m. (-a/ -en, -er,
-ene)advokat|gebyr S n. (-et, -gebyr/ -er, -a/ -ene)advokat|honorar S n. (-et, -honorar/ -er,
-a/ -ene)advokat|kappe1 S f. el. m. (-kappa/ -n, -r,
-ne)advokat|knep S n. (-et, -knep, -a/ -ene)advokat|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,
-a/ -ene)advokatorisk ADJ [advokatˈorisk]
(advokatorisk, advokatoriske), forsvars-; ensidig, spissfindig
advokat|prøve1 S f. el. m. (-prøva/ -n, -r, -ne)
advokat|tittel S m. (-en, -titler, -titlene)advokatur S m. [advokatˈur] (advokaturen,
advokaturer, advokaturene), advokatprøve for Høyesterett; advokatstilling; sakførsel
advokat|virksomhet S m. (-en, -er, -ene)advokere V [advokˈere] (advokerer,
advokerte, advokert, advokering), gjøre seg til talsmann for
adyg S m. [adˈyg] (adygen, adyger, adygene), person fra Adygia
Adygia [adˈygia], republikk i Russlandadygisk ADJ [adˈygisk] (adygisk, adygiske)adynami S m. [adynamˈi] (adynamien),
svekkelse, kraftløshetadynamisk ADJ (adynamisk, adynamiske)adyton S n. (adytonet), templets aller
helligsteaero- PREFIKS [aˈero] (gresk) luft-aerob ADJ [aerˈob] [’aerob] (aerobt,
aerobe), som krever el. inneholder oksygen; aerobe bakterier
aerobat S m. [aerobˈat] (aerobaten, aerobater, aerobatene), luftvandrer; linedanser
aerobatikk S m. [aerobatˈikk] (aerobatikken), kunstflyging
aerobatisk ADJ [aerobˈatisk] (aerobatisk, aerobatiske)
aerobic S m. [erobikk] (aerobic’en), form for gymnastikk til musikk
aerobiologi S m. [aˈerobiologi] (aerobiologien), læren om dyre- og plantelivet i luften
aerobiologi
8
aerobiologisk ADJ [aˈerobiolågisk] (aerobiologisk, aerobiologiske)
aerobiont S m. [aerobiˈont] (aerobionten, aerobionter, aerobiontene), aerob organisme
aerodrom S m. [aerodrˈom] (aerodromen, aerodromer, aerodromene), flyplass
aerodyn S n. [aerodˈyn] (aerodynet, aerodyn/aerodyner, aerodyna/aerodynene), luftfartøy som er tyngre enn luft
aerodynamikk S m. [aˈerodynamikk] (aerodynamikken), læren om faste legemers bevegelse i luft
aerodynamisk ADJ [aˈerodynamisk] (aerodynamisk, aerodynamiske)
aerofag S m. [aerofˈag] (aerofagen, aerofager, aerofagene), luftsluker
aerofagi S m. [aerofagˈi] (aerofagien), luftsluking
aerofobi S m. [aerofobˈi] (aerofobien), luftangst
aerofobisk ADJ [aerofˈobisk] (aerofobisk, aerofobiske)
aerofon S m. [aerofˈon] (aerofonen, aerofoner, aerofonene), (teknikk) akustisk signalinstrument
aerogam ADJ [aerogˈam] (aerogamt, aerogame), som befruktes i luft
aerograf S m. [aerogrˈaf] (aerografen, aerografer, aerografene), malepistol
aerografi S m. [aerografˈi] (aerografien), luftbeskrivelse
aerografisk ADJ [aerogrˈafisk] (aerografisk, aerografiske)
aerogram S n. [aerogrˈam] (aerogrammet, aerogram/aerogrammer, aerogramma/aerogrammene), luftpostbrev
aerokarp ADJ [aerokˈarp] (aerokarpt, aerokarpe), (botanikk) som modnes i luften
aerolitt S m. [aerolˈitt] (aerolitten, aerolitter, aerolittene), meteorstein
aerologi S m. [aerologˈi] (aerologien), luftforskning
aerologisk ADJ [aerolˈågisk] (aerologisk, aerologiske)
aeromekanikk S m. [aˈeromekanikk] (aeromekanikken), aerodynamikk
aeromekanisk ADJ [aˈeromekanisk] (aeromekanisk, aeromekaniske)
aero|meter2 S n. [aeromˈeter] (-et/ -metret, -meter/ -metre, -metra/ -metrene), luftmålingsapparat
aerometri S m. [aerometrˈi] (aerometrien), luftmåling
aerometrisk ADJ [aeromˈetrisk] (aerometrisk, aerometriske)
aeromobil ADJ [aeromobˈil] (aeromobilt, aeromobile), som gjelder lufttrafikk
aeronaut S m. [aeronˈaut] (aeronauten, aeronauter, aeronautene), luftfarer, -skipper, -navigatør
aeronautikk S m. [aeronautˈikk] (aeronautikken), luftfart; flyvesen
aeronautisk ADJ [aeronˈautisk] (aeronautisk, aeronautiske)
aeroplan S n. [aeroplˈan] (aeroplanet, aeroplan/aeroplaner, aeroplana/aeroplanene), fly
aerosol S m. [aerosˈol] (aerosolen, aerosoler, aerosolene), fint forstøvet stoff
aerosol|boks S m. (-en, -er, -ene)aerosol|flaske2 S f. el. m. (-flaska/ -n, -r,
-ne)
aerostat S m. [aerostˈat] (aerostaten, aerostater, aerostatene), luftballong
aerostatikk S m. [aerostatˈikk] (aerostatikken), læren om likevekt mellom gasser
aerostatisk ADJ [aerostˈatisk] (aerostatisk, aerostatiske)
aerotaksis S m. [aerotˈaksis] (aerotaksisen), den egenskap hos visse mikroorganismer at deres bevegelser påvirkes av oksygenmetningen
aeroteknikk S m. [aˈeroteknikk] (aeroteknikken), luftfartsteknikk
aeroteknisk ADJ [aerotˈeknisk] (aeroteknisk, aerotekniske)
aeroterapi S m. [aˈeroterapi] (aeroterapien), (medisin) behandling med luft
aerotriangulering S f. el. m. [aˈerotriangulering] (aerotrianguleringa/aerotrianguleringen), metode til å bestemme terrengpunkters innbyrdes beliggenhet
aeta① S [eta], dvergfolk på Filippineneaeta② S m. (aetaen, aetaer, aetaene),
person av aeta (1)a.f., fork. for anni futˈuri, neste årafar S m. (afaren, afarer, afarene), person av
østafrikansk folkegruppeafasi S m. [afasˈi] (afasien), tap av taleevneafatiker S m. [afˈatiker] (afatikeren, afatikere,
afatikerne), person som lider av afasiafatisk ADJ [afˈatisk] (afatisk, afatiske)afebril ADJ [afebril] (afebrilt, afebrile),
feberfriaffabel ADJ [afˈabel] (affabelt, affable),
forekommende, vennlig, nedlatendeaffabile ADV [afˈabile] (musikk) tiltalende,
behageligaffeksjon S m. [afeksjˈon] (affeksjonen,
affeksjoner, affeksjonene), lidelse, sykelig tilstand; hengivenhet, pietetsfølelse
affeksjons|verd3 S n. (-et)affeksjons|verdi S m. (-en, -er, -ene)affekt S m. [afˈekt] (affekten, affekter,
affektene), heftig sinnsbevegelseaffektant S m. [afektˈant] (affektanten,
affektanter, affektantene), affektert personaffektasjon S m. [afektasjˈon]
(affektasjonen), tilgjorthetaffekt|epilepsi S m. (-en)affektere V [afektˈere] (affekterer, affekterte,
affektert, affektering), late som, hykleaffektert ADJ [afektˈert] (affektert,
affekterte), tilgjortaffekterthet S m. [afektˈerthet]
(affektertheten)affektiv ADJ (affektivt, affektive),
følelsesbetontaffektivitet S m. [afektivitˈet]
(affektiviteten), påvirkelighet for følelseraffekt|krampe1 S m. (-n)affekt|lada ADJ (-lada, -lada); el.
affektladd, affektladetaffekt|ladd4 ADJ (-ladd, -ladde); el.
affektlada, affektladetaffekt|ladet ADJ (-ladet, -ladede/ -ladete);
el. affektlada, affektladdafferent ADJ [aferˈent] (afferent, afferente),
innadførendeaffettuoso ADV [afettuˈoso] (musikk)
lidenskapeligaffiche S m. [afˈisj] (affichen, afficher,
affichene), oppslag, plakat
affidavit S n. [afidˈavit] (affidavitet, affidavit/affidaviter, affidavita/affidavitene), beediget forsikring
affiks S n. [afˈiks] (affikset, affiks/affikser, affiksa/affiksene), (grammatikk, språkvitenskap) fellesbetegnelse for prefiks, infiks og suffiks
affiliasjon S m. [afiliasjˈon] (affiliasjonen, affiliasjoner, affiliasjonene), adopsjon
affiliere V [afiliˈere] (affilierer, affilierte, affiliert, affiliering), adoptere; knytte til hverandre; affilierte selskaper
affinere V [afinˈere] (affinerer, affinerte, affinert, affinering), raffinere, forfine, rense
affinitet S m. [afinitˈet] (affiniteten, affiniteter, affinitetene), slektskap; kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg; tiltrekning, tilnærmelsestendens
affinitets|lov1 S m. (-en, -er, -ene)affirmasjon S m. [afirmasjˈon]
(affirmasjonen, affirmasjoner, affirmasjonene), bekreftelse, stadfesting
affirmativ ADJ [afˈirmativ] (affirmativt, affirmative), bekreftende
affirmere V [afirmˈere] (affirmerer, affirmerte, affirmert, affirmering), bekrefte
affiserbar ADJ [afisˈerbar] (affisˈerbart, affisˈerbare), påvirkelig
affisere V [afisˈere] (affiserer, affiserte, affisert, affisering), påvirke, gjøre inntrykk på
affliksjon S m. [afliksjˈon] (affliksjonen, affliksjoner, affliksjonene), anfektelse, bedrøvelse, nedslåtthet
affliktiv ADJ (affliktivt, affliktive), som påfører
affrikat S m. [afrikˈat] (affrikaten, affrikater, affrikatene), (språkvitenskap) klusil med etterfølgende spirantisk element
affrikere V [afrikˈere] (affrikerer, affrikerte, affrikert, affrikering), uttale som affrikat
affutasje S m. [afutˈasje] (affutasjen, affutasjer, affutasjene), (militærvesen) understell for skyts
affutere V [afutˈere] (affuterer, affuterte, affutert, affutering), bringe i stilling på understellet
affære S m. [afˈære] (affæren, affærer, affærene), sak, forretning; ta affære gripe inn
AFG (på motorkjøretøyer) = Afghanistanafghan S m. [afgˈan] (afghanen, afghaner,
afghanene), hasj fra Afghanistanafghaner S m. [afgˈaner] (afghaneren,
afghanere, afghanerne), person fra Afghanistan; pelskåpe
afghani S m. [afgˈani] (afghanien, afghani, afghaniene), myntenhet i Afghanistan
afghanisere V [afganisˈere] (afghaniserer, afghaniserte, afghanisert, afghanisering), gjøre afghansk; gjøre lik Afghanistan
Afghanistan [afgˈanistan] [afganistˈan], stat i Asia
afghansk ADJ [afgˈansk] (afghansk, afghanske)
aflatoksin S n. [aflatåksˈin] (aflatoksinet, aflatoksin/aflatoksiner, aflatoksina/aflatoksinene), giftstoff framkalt av muggsopp
afoni S m. [afonˈi] (afonien), stemmesvikt, heshet
afonisk ADJ [afˈonisk] (afonisk, afoniske), klangløs
afori S m. [aforˈi] (aforien), sterilitet
aerobiologisk
TILLEGG
1. Ordklasser - bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.1 Tradisjonell ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.2 Ny ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.3 Lukkede og åpne ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.4 Substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1549
1.4.1 Hankjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.4.2 Hunkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15501.4.3 Intetkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15501.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el,-en, -er . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1551
1.5 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15521.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15521.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stilling . . . . . . .s. 15521.5.3 Gradbøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.5.4 Bortfall av e ved adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1553
1.6 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.6.1 Personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.6.2 Refleksivt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.3 Resiprokt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.4 Spørrende pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.5 Ubestemt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1554
1.7 Determinativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.7.1 Kvantorer (mengdeord). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.7.2 Possessiv (eiendomsord). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.7.3 Demonstrativ (pekeord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.7.4 Forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1555
1.8 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.9 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15561.10 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15571.11 Konjunksjoner og subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15571.12 Interjeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1557
2 Orddanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.1 Noen begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.2 Sammensetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1558
2.2.1 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.2.2 Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15592.2.3 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.2.4 Andre sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1560
2.3 Avledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.3.1 Avledning med prefiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.3.2 Avledning med suffiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15612.3.3 Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15632.3.4 Adverb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15642.3.5 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1564
2.4 Andre former for orddanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1564
1548
3 Rettskrivningsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15663.1 Skilletegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15663.2 Noen andre tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15683.3 Deling av ord ved linjeskift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15693.4 Store og små forbokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15693.5 Særskriving eller sammenskriving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15703.6 Forenkling av dobbelt konsonant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1571
4 Bokmålsrettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15724.1 1938-rettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15724.2 NS-rettskrivningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.3 Norsk språknemnd og riksmålsnormalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.4 Læreboknormalen av 1959 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.5 Norsk språkråd og ny bokmålsrettskrivning 1981. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15744.6 Norvagisering og ny rettskrivning i 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1574
1549
1. ORDKLASSER – BØYNING
Ordene i et språk er av mange forskjellige slag med ulike betydninger, former og funksjoner. Likevel er det grupper av ord som har visse fel-lestrekk, de kan ha en viss betydningslikhet, de kan bøyes på samme måte og de kan ha samme funksjon i en setning. Ut fra slike fellestrekk er det vanlig å dele ordene inn i ordklasser.
1.1 Tradisjonell ordklasseinndelingEtter tradisjonell inndeling er det vanlig å skille mellom følgende ordklasser:
substantiv artiklerverb tallordpronomen preposisjoneradjektiv konjunksjoneradverb interjeksjoner
1.2 Ny ordklasseinndelingEn nyere ordklasseinndeling (Norsk referan-segrammatikk, 1997) holder på ordklassene substantiv, verb, pronomen, adjektiv, adverb og preposisjoner, men skiller seg fra den tradisjo-nelle med en samleklasse som kalles determina-tiver. Dessuten deler den inn konjunksjonene i konjunksjoner og subjunksjoner. Determinativer er ord som bestemmer substantivet nærmere, og de omfatter artikler og tallord og en del ord som etter den tradisjonelle inndelingen blir plassert litt tilfeldig i ordklassene pronomen, adjektiv og tallord. Språkrådet og Utdanningsdirektoratet til-rår at den nye ordklasseinndelingen og den nye terminologien som følger med den, i hovedtrekk skal tas i bruk i skolen. I denne framstillingen blir den nye inndelingen fulgt, samtidig som det blir henvist til den tradisjonelle.
1.3 Lukkede og åpne ordklasserDet er vanlig å skille mellom lukkede ordklas-ser og åpne ordklasser. De lukkede ordklassene inneholder et avgrenset og forholdsvis fast antall ord. Det lar seg f.eks. gjøre å sette opp en liste over alle konjunksjonene og pronomenene som fins i norsk. Det samme kan en gjøre for artikler, tallord, preposisjoner og interjeksjoner.
Substantiv, verb, adjektiv og adverb er åpne ord-klasser. De inneholder store mengder ord, og det
blir stadig dannet nye. Særlig er substantivklas-sen tallrik, og den har stor tilvekst av nye ord.
1.4 SubstantivSubstantivene er betegnelser på personer, ting, handlinger og egenskaper. De er enten egen-navn (proprium) eller fellesnavn (appellativ). Egennavn skrives med stor forbokstav og blir vanligvis ikke bøyd (Dagros, Glomma, Bergen, Guri, Ola). Det typiske for fellesnavnene er at de kan ha ubestemt artikkel foran seg (en, ei el. et), de kan opptre i former som viser bestemthet ved at de får lagt til bestemt artikkel (-en, -a el. -et). De substantivene som betegner noe som kan telles, har i tillegg former som viser flertall.
1.4.1 HankjønnDe fleste hankjønnsordene bøyes slik:
en gutt – gutten – gutter – gutteneen bakke – bakken – bakker – bakkene
Unntak er:
Ord med vokalskifte i flertall, f.eks.: fot – føtter, mann – menn, bror – brødre, bonde – bønder, far – fedre.
Ord på -er bøyes slik:lærer – læreren – lærere – lærernebever – beveren – bevere el. bevre el. bevrer –
beverne el. bevrene
Som lærer bøyes de fleste ord for personer som er avledet av verb (nomina agentis): arbeider, baker, fisker, leder, leser. Innbyggernavn på -er bøyes også slik: amerikaner, russer, tysker.
Som bever bøyes mange ord på -er som ikke er avledet av verb: fender, fiber, hammer, kaliber, minister, oter, panter, seier, svaber, tiger, vaier, vinter.
Noen hankjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall: feil, kjeks, maur, meter, mygg, takk, ting ofl.
Hankjønnsord på -ium blir bøyd slik:kaprifolium – kaprifoliumen el. kaprifolen –
kaprifoler – kaprifoliene
1550
De fleste hankjønnsord på -ius blir bøyd slik:auksjonarius – auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene
Slik bøyes bl.a. genius, justitiarius, ordinarius.
Radius bøyes slik:radius – radiusen el. radien – radier – radiene
Pamfilius, stradivarius og umulius bøyes slik:umulius – umuliusen – umuliuser – umuliusene
Om bortfall av e ved ord på -el og -er, se side 1551.
1.4.2 HunkjønnHunkjønnsord har valgfritt -a el. -en i bestemt form entall, og de fleste ordene bøyes slik:
ei el. en seng – senga el. sengen – senger – sengene
ei el. en gate – gata el. gaten – gater – gatene
Unntak er:
Ord med vokalskifte i flertall: and – ender, hand el. hånd – hender, natt – netter, tann – tenner; bok – bøker, bot – bøter, not – nøter; glo – glør, klo – klør, rå – rær, tå – tær, skåk – skjæker; gås – gjess el. gjæser, ku – kyr el. kuer.
Noen slektskapsord bøyes slik: datter – døtre(r), faster – fastre(r), mor – mødre(r), søster – søstre(r).
Noen hunkjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall, f.eks.: mus, lus, sild, mil.
Om bortfall av e ved ord på -el, -en og -er, se side 1551.Ei eller en, -a eller -en?Stil, emne og personlig smak må avgjøre om en velger ubestemt artikkel ei eller en og bestemt artikkel -a el. -en. For den som finner det naturlig, er det ingen ting i veien for å bruke ubestemt artikkel en, men bestemt artikkel -a: en bok – boka. (Men ei bok – boken bør en unngå.)
En del faste uttrykk har bare -a: i blinda, blåmyra, så busta fyker, ikke filla, på fylla, i bakleksa, få dilla, på hekta, i kjømda, la humla suse, ta på krita, luft i luka, få vann på mølla, ikke eie nåla i veggen, høy på pæra, i otta, kaste på stikka, av samme ulla, på vidåtta, spille på slurva ofl.
1.4.3 IntetkjønnDe fleste enstavelses intetkjønnsord bøyes slik:
et slott – slottet – slott – slotta el. slottene
De fleste flerstavelses intetkjønnsord bøyes slik:et kontor – kontoret – kontor el. kontorer –
kontora el. kontoreneet bryggeri – bryggeriet – bryggeri el. bryggerier – bryggeria el. bryggeriene
Intetkjønnsord på -a bøyes slik:et skjema – skjemaet – skjema el. skjemaer –
skjemaene
Intetkjønnsord på -er bøyes slik:et beger – begeret – beger el. begre, begra el.
begrene
Intetkjønnsord på -el, -der og -ter bøyes slik:et tempel – tempelet el. templet – tempel el.
templer – templa el. templeneet teater – teateret el. teatret – teater el. teatre –
teatra el. teatrene
De aller fleste intetkjønnsord som ender på trykklett -e, bøyes slik:
et eple – eplet – epler – epla el. eplene
Mer utførlig om bortfall av e på s. 1551.
Ordene høve, løyve, målføre, tilfelle kan ha ubøyd form i ubestemt form flertall: høve el. høver, løyve el. løyver osv.
Kne bøyes i flertall kne el. knær, knea el. knærne; tre bøyes flere tre el. trær, trea el. trærne.
Intetkjønnsord på -us bøyes slik:genus – genuset – genus el. genera – genusa el.
genusene el. generaene (genus kan også være hankjønn)
tempus – tempuset – tempus el. tempora – tempusa el. tempusene el. temporaene
Intetkjønnsord på -ium bøyes slik:et herbarium – herbariet – herbarier – herbaria
el. herbariene
Ord på -on og -um:
Noen ord på -on og -um bøyes slik:karakteristikon – karakteristikonet –
karakteristika – karakteristikaenefaktum – faktumet – fakta – faktaenekvantum – kvantumet – kvanta – kvantaene
1551
Slik bøyes bl.a.: onomatopoetikon, patronymikon; addendum, annuum, kontinuum, kuriosum, plenum, residuum, stratum, votum.
Noen av dem har fremmede former ved siden av norsk bøyning:
leksikon – leksikonet – leksikon el. leksikoner el. leksika – leksikona el. leksikonene el. leksikaene
forum – forumet – forumer el. fora – foruma el. forumene el. foraene
pensum – pensumet – pensumer el. pensa – pensuma el. pensumene el. pensaene
Slik bøyes bl.a.: aktivum, depositum, falsum, fluidum, futurum, maksimum, memorandum, minimum, multiplum, postskriptum, referendum, serum, ultimatum, visum.
Intetkjønnsord på -eum blir bøyd slik:jubileum – jubileet – jubileer – jubilea el.
jubileene(el. jubilé – jubileet – jubilé el. jubileer –
jubilea el. jubileene)museum – museet – museer – musea el.
museene(el. musé – museet – musé el. museer – musea
el. museene)
1.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el, -en, -er
HankjønnsordHankjønnsord har aldri bortfall i entall. Men i flertall har ord på -el og noen på -er sammendratt form:
ankel – ankler, apostel – apostler, høvel – høvler, sykkel – sykler, finger – fingre(r), forelder – foreldre, lyster – lystre(r)
Ord som bøyes som lærer, har ikke bortfall, mens de som bøyes som bever, har valgfri sammendragning:
bever – bevere el. bevre(r), spiker – spikere el. spikre(r), vinter – vintere el. vintre(r)
HunkjønnsordVelger en -a i bestemt form entall, har hunkjønnsord på -el, -en og -er bortfall både i entall og flertall, velger en -en er det bortfall bare i flertall:
aksel – aksla el. akselen – aksler – akslene
frøken – frøkna el. frøkenen – frøkner – frøknene
seter – setra el. seteren – setrer - setrene
Uten bortfall i entall er: datter – dattera, søster – søstera.
IntetkjønnsordIntetkjønnsord på -el, -der (ikke -dder) og -ter har valgfri bortfall i bestemt form entall:
et orgel – orgelet el. orgletet hinder – hinderet el. hindretet kateter – kateteret el. katetret
men:et krydder – krydderetet pudder – pudderet
I flertall har ord på -el og de aller fleste på -er bortfall, ved siden av ubøyd form i ubestemt form flertall:
flere orgel el. orgler – orgla el. orgleneflere beger el. begre – begra el. begreneflere hinder el. hindre – hindra el. hindreneflere kateter el. katetre – katetra el. katetrene
Unntak er alter, anker, under som kan ha full form ved siden av bortfall, og ludder, pudder, sukker som bare har full form:
flere alter el. altere el. altre – altera el. altra el. altrene
flere anker el. ankere el. ankre – ankera el. ankra el. ankrene
flere under el. undere el. undre – undera el. undra el. underne el. undrene
flere ludder el. luddere – luddera el. ludderneflere pudder el. puddere – puddera el. pudderneflere sukker el. sukkere – sukkera el. sukkerne
Intetkjønnsord på -en har full form både i entall og flertall:
et kjøkken – kjøkkenet – kjøkken el. kjøkkener – kjøkkena el. kjøkkenene
et laken – lakenet – laken el. lakener – lakena el. lakenene
Unntak er våpen som har bortfall i flertall:et våpen – våpenet – våpen – våpna el. våpnene
1552
1.5 AdjektivAdjektivene beskriver substantivene nærmere. De sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut, og hvilke egenskaper de har (en flink gutt, en rød bil, et stort hus). Adjektivet bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står til: en lang mann, et langt brev, lange bein. Dette kalles samsvarsbøyning.
De fleste adjektivene får -t i intetkjønn og -e i flertall:
falsk – falskt – falskegod – godt – godegrei – greit – greie
Legg merke til feit og heit som kan bøyes feitt el. fett, heitt el. hett i intetkjønn (jf. fet og het).
Noen få adjektiv som ender på trykktung vokal, får -tt i intetkjønn:
fri – fritt – frieny – nytt – nye
Blå og grå har valgfri -e i flertall: blå – blått – blå el. blåe. Små bøyes ikke i flertall: små – smått – små.
Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn:gjengs – gjengs – gjengselykkelig – lykkelig – lykkeligeredd – redd – reddetysk – tysk – tyske
Det gjelder adjektiv på -ig og -lig, ord på -(i)sk som betegner nasjonalitet, og noen flerstavelsesord på -(i)sk: fransk, italiensk, krigersk, morderisk, og en del enkeltord: fremmed, glad, lærd, tilfreds, gammeldags, solid, absurd.
En del adjektiv er eller kan være ubøyd:bra – bra – bramoderne – moderne – modernetro – tro – tro
Uten bøyning er adjektiv som ender på -e: stille, øde; presens partisipper: sovende, smigrende; svake perfektum partisipper på -a: dyrka, salta; adjektiv som firkanta, oppskjørta; og en del enkeltord: avleggs, avsides, felles, gratis, stakkars ofl.
Edru, ru, sky, sta, tru har valgfri -e i flertall: sky – sky – sky el. skye
1.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -etDen bøyde formen av rene adjektiv er -ete:
en steinet el. steinete bakke – den steinete bakken – de steinete bakkene
Partisipper på -et brukt adjektivisk og sammensatte adjektiv på -et (encellet, firkantet, godhjertet, kortermet, oppskjørtet, rakrygget) har valgfritt -ede el. -ete i bøyd form:
en savnet/godhjertet person – den savnede/godhjertede el.
savnete/godhjertete personen – de savnede/godhjertede el.
savnete/godhjertete personene
Både partisipp på -et og sammensatte adjektiv av denne typen kan valgfritt ende på -a: kvista el. kvistet, salta el. saltet; lettliva el. lettlivet, rødkinna el. rødkinnet, sjuarma el. sjuarmet.
En del adjektiv (og adverb), som til dels er opprinnelige partisippformer, har bare -a: fagna, grepa, hjerta, huga, karva, raka, spenna ofl.
Partisipp av sammensatte sterke verb bøyes på forskjellig måte etter hvor tydelig de er adjektiv eller verb, f.eks.: avslepen – avslepent – avslepne; forfrossen el. forfrosset – forfrosset – forfrosne; sammenkrøpet – sammenkrøpne – sammenkrøpne.
1.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stillingHovedregelen i bokmål er at perfektum partisipp i predikativ stilling ikke skal bøyes: de ble dømt; alle er tiltalt.
Men mange perfektum partisipp har mistet sin tilknytning til verbet og oppfattes som rene adjektiv, og de kan samsvarsbøyes: de fleste er fornøyde, barna var så uoppdragne, meningene er delte, dyra er underernærte.
I mange faste uttrykk blir verken rene adjektiv elller perfektum partisipp bøyd: åkrene lå brakk, de er glad i hverandre, vi var ikke klar over farene; alle var spent på utfallet, de var interessert i saken.
1553
1.5.3 GradbøyningAdjektivene kan også gradbøyes, vanligvis ved å legge til endelsene -ere og -est:
fin – finere – finest; høy – høyere – høyest
En del av adjektivene gradbøyes med mer og mest, eventuelt mindre og minst:
logisk – mer logisk – mest logisk
Ofte er det valgfritt om en vil gradbøye med -ere, -est eller med mer og mest:
doven – dovnere – dovnesteller:
doven – mer doven – mest doven
Alle perfektum og presens partisipp som blir brukt adjektivisk, må gradbøyes med mer og mest:
en utkjørt løper – en mer utkjørt løper – den mest utkjørte løperen
et smigrende tilbud – et mer smigrende tilbud – det mest smigrende tilbudet
Det samme gjelder mange flerstavelses adjektiv som slutter på -sk og -aktig, -bar og -messig:
en mer logisk slutning, en mer løgnaktig mann, en mer lesbar bok, et mer forretningsmessig forhold
1.5.4 Bortfall av e ved adjektivAdjektiv som ender på -el, -en og -er får normalt bortfall i bestemt form entall og flertall:
simpel – det simple trikset – mange simple mennesker
doven – den dovne eleven – noen dovne eleverdyster – det dystre ansiktet – dystre utsikter
Unntak: En del adjektiv på -en med vokal foran har ikke bortfall, bl.a.: fåen – fåene, gåen – gåene, mistruen – mistruene, nåen – nåene, tien – tiene, vrien – vriene.
Adjektiv på -el, -en og -er får bortfall i komparativ og superlativ:
simpel – simplere – simplestdoven – dovnere – dovnestdyster – dystrere –dystrest
Adjektiv som ender på -lig, -ig, -som får bortfall i superlativ:
kjedelig – kjedeligere – kjedeligstsindig – sindigere – sindigstvarsom – varsommere – varsomst
1.6 PronomenPronomen er ord som står i stedet for andre ord (substantiv eller adjektiv). Tradisjonelt er de blitt delt inn i åtte grupper:
personlige pronomen (jeg, du, han, hun, det)refleksivt pronomen (seg)resiproke pronomen (hverandre)spørrende pronomen (hvem, hva, hvilken)relative pronomen (som)ubestemte pronomen (man, en, noen)påpekende pronomen (denne, dette, disse)eiendomspronomen (min, din, sin, hans)
Etter den nye ordklasseinndelingen regnes bare de fire første gruppene og det ubestemte pronomenet man til pronomen. Fordi relative pronomen innleder leddsetninger, regnes de som subjunksjoner, jf. s. 1557. Ubestemte pronomen (med unntak av man), påpekende pronomen og eiendomspronomen blir plassert under determinativene, se s. 1554 og 1555.
1.6.1 Personlige pronomenstår i stedet for substantiv eller substantiviske ledd og bøyes i tall, person og kjønn og etter hvilken funksjon de har i setningen (subjektsform, objektsform):
Entall FlertallSubjekts-form
Objekts-form
Subjekts-form
Objekts-form
1. person jeg meg vi oss2. person du deg dere dere3. person han, hun,
den, dethan el. ham, henne, den, det
de dem
Høflighetsformen De/Dem brukes i 2. person, både i entall og flertall.
I skriftlig framstilling skal en skille mellom subjektsform og objektsform i flertall: de spurte meg, jeg skal spørre dem, vi bad dem være stille. Hvis pronomenet står foran et som som er subjekt i en relativsetning, kan en også bruke de som objektform: vi bad de/dem som bråket, om å være stille.
1554
1.6.2 Refleksivt pronomenblir bare brukt i 3. person: han angret seg, hun fikk beskjed om å passe seg selv, de kom seg over elva.
I 1. og 2. person bruker en objektsformen av personlig pronomen: jeg slo meg, du kommer deg, vi skyndte oss, dere får skynde dere.
1.6.3 Resiprokt pronomener hverandre (i eldre språk også hinannen). Ut fra betydningen blir det bare brukt i flertall, og vanligvis uttrykker det en gjensidig relasjon: de beundret hverandre.
1.6.4 Spørrende pronomener hvem og hva: Hvem var det du snakket med? Hva du tenkt å gjøre nå?
1.6.5 Ubestemt pronomenAv ubestemte pronomen fins bare man igjen, og det kan kun brukes som subjekt: I ledelsen vil man nødig kommentere saken. Man kan jo lure på hva som er ment.
Men determinativet en brukes i samme funksjon, også når det ikke er subjekt: En får gjøre det som blir forlangt av en.
1.7 DeterminativDeterminativene deles inn i fire typer etter funksjon:
kvantorer (mengdeord), demonstrativ (pekeord), possessiv (eiendomsord) og forsterkere
1.7.1 Kvantorer (mengdeord)Denne gruppen omfatter tidligere artikler, tidligere grunntall og tidligere ubestemt pronomen (en, ei, ett; fire, fem; alle, begge, hver, ingen, noen ofl.).
ArtiklerArtiklene er småord eller bøyningsendelser som forteller hvilket kjønn og tall og hvilken form et substantiv har.
Ubestemt artikkelDen ubestemte artikkelen står foran substantivet og er i hankjønn en, i hunkjønn ei eller en og i intetkjønn et: en bil, ei eller en bok, et hus. Det kan stå et adjektiv eller andre ledd mellom
artikkelen og substantivet: en gammel bil, ei eller en spennende bok, et helt nytt hus, en lenge etterlengtet ferie. Hovedregelen er at den ubestemte artikkelen blir brukt når vi omtaler noe som ikke er bestemt eller kjent og omtalt på forhånd.
Om et eller ett, se side 1555.
Substantivets bestemte artikkelDen bestemte artikkelen er et bøyningssuffiks som legges til substantivet, i entall: bilen, boka el. boken, huset; i flertall: bilene, bøkene, husa el. husene.
Den bestemte artikkelen blir særlig brukt når vi omtaler noe som er kjent eller omtalt før: Det kommer en bil nede på veien. Bilen svinger opp til oss.
Adjektivets bestemte artikkelAdjektivets bestemte artikkel er den, det, de og brukes foran et adjektiv eller et adjektiv fulgt av et substantiv: den syke (mannen), det nye (huset), de fine (bilene).
TallordEtter den nye ordklasseinndelingen er det bare grunntallene som hører hjemme her under mengdeordene. Ordenstallene blir regnet som adjektiv fordi de systematisk oppfører seg som adjektiv (den lange mannen, den fjerde mannen). Nedenfor blir likevel ordenstallene av praktiske grunner behandlet sammen med grunntallene.
Grunntallene er de tallene vi bruker når vi teller: en (ei, ett), to, tre, fire, sju eller syv, tjue, tretti, sytti, hundre; tjueen, trettito, førtifem.
Ordenstallene bruker vi når vi skal fortelle hvilken plass noe har i en rekke: første, andre eller annen, tredje, fjerde, sjuende eller syvende, tjuende, trettiende, syttiende, hundrede; tjueførste, trettiandre, førtifemte. Når vi skriver ordenstallene med siffer, skal det stå punktum etter sifferet: 1., 2., 20., 31.
BrøkerBrøker har ved alle tall valgfritt grunntall eller ordenstall i nevneren (tallet under brøkstreken): en tredel eller tredjedel, to tjuedeler eller tjuendedeler, en syttidel eller syttiendedel, en hundredel eller hundrededel.
1555
Siffer eller bokstaverDet er ingen faste regler for hvilke tall som skrives med bokstaver, og hvilke som skrives med siffer. Det vanlige er å skrive små tall (under 12) med bokstaver i løpende tekst. I oppstillinger og tabeller og ellers der det tallmessige er viktigst, bruker en siffer for både små og store tall.
Et eller ett?Et er intetkjønnsformen av den ubestemte artikkelen en, ett er tallordet én i intetkjønn. Den ubestemte artikkelen er trykksvak, mens tallordet er trykksterkt. Er en likevel usikker på om en har med artikkelen eller tallordet å gjøre, kan en prøve å sette inn et annet tallord i stedet, eventuelt legge til bare eller eneste: det ble satt fram tre forslag/det ble satt fram (bare) ett forslag, eventuelt ett (eneste) forslag.
Tidligere ubestemte pronomenblir også plassert i klassen kvantorer (en, noen, ingen, hver ofl.)
1.7.2 Possessiv (eiendomsord)Possessivene brukes sammen med substantiv og bøyes i kjønn og tall:
Han- Hun- Intet- Fler- kjønn kjønn kjønn tallEntall1. person min mi/min mitt mine2. person din di/din ditt dine3. person sin si/sin sitt sineFlertall1. person vår vår vårt våre
I tillegg har vi ubøyde possessiv:2. person entall: Deres3. person entall: hans, hennes, dens, dets2. person flertall: deres, Deres3. person flertall: deres
Sin eller hans/hennes?Mange har problemer med å velge riktig henvisningsord i 3. person entall:
Kari ødela sykkelen sinKari ødela sykkelen hennes
Regelen er at sin skal brukes når possessivet viser tilbake til subjektet i setningen; hennes brukes når det viser til en annen person enn
subjektet. I den første setningen ovenfor er det derfor snakk om Karis sykkel. I den andre tilhører sykkelen noen annen enn Kari. (Kari var så sint på Marit at hun ødela sykkelen hennes.)
1.7.3 Demonstrativ (pekeord)omfatter ord som viser til eller peker på en bestemt person eller ting som kan ses eller er omtalt, dvs. tidligere påpekende pronomen (den, denne, hin) og ord som slik, sånn, samme, hvilken: den fine bilen, denne vakre melodien, dette store huset; et slikt hus skulle jeg gjerne hatt; vi bor i samme oppgang; hvilken skole går du på?
1.7.4 Forsterkereer ord som understreker betydningen av det ordet det står til: vår egen sønn, selveste kongen.
1.8 VerbEt verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand: male, sitte, slå. Hovedkjennemerket på et verb er at det kan bøyes i tid, dvs. at det ved endelser (male – malte) eller vokalskifte (slå – slo) viser at noe foregår i fortiden, nåtiden eller framtiden.
Etter preteritum deler vi verbene inn i to hovedgrupper. Verb som danner preteritum med endelse, kalles svake, verb som ikke får endelse i preteritum, men oftest en annen vokal (avlyd) enn i presens, kalles sterke:
Svake verb1. klasse
kaste – kasta el. kastet – kasta el. kastet
De fleste svake verb blir bøyd på denne måten med valgfritt -a el. -et i preteritum og perfektum partisipp.
2. klasselyse – lyste – lystleve – levde – levdgreie – greide – greid
Som lyse bøyes f.eks.: bake, base, brase, glane, dømme, drømme, begynne, glemme/glømme, kjenne, leke, rase, skape, smake, spare, svare, tale, venne og verb som henge, slenge, vende. (Henge og slenge kan også bøyes sterkt.)
1556
Som leve og greie bøyes verb med rot på g eller v og diftong, f.eks.: dryge, hogge, behøve, prøve, streve, bøye, drøye, pløye, tøye. (Hogge kan også bøyes sterkt: hogg el. hogde.)
Noen verb i 2. klasse har vokalskifte:fortelle – fortalte – fortalt
Slik bøyes: bringe – brakte, dølge – dulgte, følge – fulgte, rekke – rakte, selge – solgte, sette – satte, smøre – smurte, tre – trådte, velge – valgte, spørre – spurte. En del verb har to former i preteritum og partisipp: kvele – kvalte el. kvelte, strekke – strakte el. strekte, telle – talte el. telte.
Verbene legge og si har spesiell bøyning:legge – la – lagtsi – sa – sagt
Mange verb kan bøyes etter både 1. og 2. klasse:beise – beisa el. beiset el. beiste – beisa el.
beiset el. beistfeie – feia el. feiet el. feide – feia el. feiet el.
feid
Slik bøyes f.eks.: brake, buse, deise, drønne, feile, fleipe, glefse, grøsse, håpe, klekke, knake, knase, kose, lege, leike, love, måke, røpe, skjenke, slynge, tone, vrake, øke, ønske; glede, jage, love, neie, råde, skade, sneie.
Andre har bare -et eller -te/-de:demme – demmet el. demte – demmet el. demt
Slik bøyes f.eks.: flekke, forene, gylle, helle, hvesse, kneppe, lene, nære, nøre, plire, prale, påskjønne, sale, skylle, speke, spire, spole, tekke, telle, trykke, tære, venne, væte, yre, øde; avfeie, bygge, bøye, eie, føye, gnage, hugge, kreve, råde, streve, telgje, vade, øve.
(Eie, gnage og hugge kan også ha sterk bøyning: eie – åtte – ått, gnage – gnog, hugge –hugg.)
3. klassenå – nådde – nådd
Slik bøyes alle svake verb som ender på rotvokalen: bo el. bu, bry, flå, gjø, ro, rå, skje, snu, spå, snø, så, varsku og verb som bie, grue, tie, vie.
Sterke verbSterke verb har ingen ending i preteritum, men som oftest har de vokalskifte (avlyd). De blir delt inn i klasser etter måten rotvokalen skifter på:
1. bite – beit el. bet – bitt2. bryte – brøt el. brøyt – brutt3. drikke – drakk – drukket4. bære – bar – båret5. ligge – lå – ligget6. ta – tok – tatt
Mange verb kan ha både sterk og svak bøyning, f.eks.: brenne, by(de), gale, gnage, gni, grine, gyse, gyte, hive, hogge, hugge, hvine, klype, klyve, kvine, lyde, male, nyse, skinne, skli, skryte, slenge, smelle, snyte, stri(de), suge, sverge, svi, trå, vri.
Modale hjelpeverbDe modale hjelpeverbene sier noe om måten utsagnet er framsatt på, om det er en oppfordring, en befaling, en mulighet eller en viljesytring.
De modale hjelpeverbene er: burde, kunne, måtte, skulle, tore el. tørre, ville. De blir bøyd slik:
burde – bør – burde – burdetkunne – kan – kunne – kunnetmåtte – må – måtte – måttetskulle – skal – skulle – skullettore el. tørre – tør – torde el. turde – tort el. turtville – vil – ville – villet
1.9 AdverbAdverb er ord som sier noe mer om det et verb, et adjektiv eller et annet adverb uttrykker:
hun sang vakkert; han kom seint hjem; de gikk ut; han kom ikke
veien er svært bratt; han er veldig gammelhun sang uvanlig vakkert; han løp enda fortere;
han kom alltid seint
Intetkjønnsformen av adjektiv blir ofte brukt som adverb:en vakker sang – hun sang vakkert
Adverb kan gradbøyes, og komparativ og superlativ faller da sammen med adjektivbøyningen:
1557
vakkert – vakrere – vakrestgodt – bedre – best
Unntak er adverbet langt, som bøyes som adverbet lenge:
langt/lenge – lenger – lengst (adjektivet lang bøyes: lengre – lengst)
En del adverb som ikke kommer av et adjektiv, kan også gradbøyes:
fort – fortere – fortestlenge – lenger – lengst
Ellers er adverbene ubøyd.
Adverbene deles inn i grupper etter betydningen:Tidsadverb: alltid, aldri, da, enda, ennå, lenge,
nå, når, ofte, sjelden.Stedsadverb: bort, der, fram, framme, her,
nordafjells.Måtesadverb: fort, hvordan, hvorledes, pent,
stygt, således.Gradsadverb: altfor, enda, ganske, svært.
1.10 PreposisjonerPreposisjonene er ubøyelige ord som står sammen med et substantivisk ord el. ledd (styring) og sier noe om forholdet (f.eks. steds-, tids-, årsaksforhold) dette ordet har til et annet ord eller ledd i setningen: han satte koppene på bordet, katten gjemte seg under senga; hun kom til fastsatt tid; løpet ble vunnet av en svenske.
Vanlige preposisjoner er: av, om, på, ved, under, over, mellom, foran, framfor, mot, til, etter, blant, hos, fra, i, med.
I eldre norsk styrte preposisjonene forskjellige kasus, og det gjør de fortsatt i noen norske dialekter. I skriftspråket ser vi rester av dette i noen faste uttrykk: de gikk til bords (genitiv), dra til fjells, spise til kvelds, reise til sjøs, dra til skogs; være ute av lage (dativ), gå fra borde, få noe i hende, gå i søvne.
1.11 Konjunksjoner og subjunksjonerKonjunksjoner og subjunksjoner er ord som brukes til å knytte sammen ord, setningsledd eller setninger. Tradisjonelt er de blitt delt i to hovedgrupper, sideordnende og underordnende konjunksjoner; etter den nye ordklasseinndelingen kalles de henholdsvis konjunksjoner og subjunksjoner.
KonjunksjonerDenne ordklassen inneholder sideordningsord, dvs. ord som knytter sammen ord, setninger og setningsledd av samme slag. Konjunksjoner er og, eller, men, samt, enten – eller, verken – eller. I tillegg har vi for som bare knytter sammen setninger:
Ola og Grete; skal du eller jeg gjøre det?; ikke Ola, men Grete; bestille overnatting samt frokost og kveldsmat; enten du eller jeg må gjøre det; verken Ola eller Grete; han holdt seg hjemme, for han følte seg dårlig.
SubjunksjonerSubjunksjoner blir brukt til å innlede leddsetninger, som deles i hovedgruppene substantiviske (setninger som kan stå som setningsledd i stedet for et substantiv eller substantiviske ledd) og adverbiale (setninger som fungerer som adverbiale ledd i en helsetning).
De substantiviske leddsetningene innledes av at og om.
De fleste subjunksjonene innleder adverbiale leddsetninger. Etter betydningen deler vi dem inn i følgende grupper:
Tid: da, når, mens, idet, fra, inntil (Idet vi gikk ut, kom regnet)
Årsak: fordi, siden, da (Bussen var forsinket fordi det hadde snødd så mye)
Vilkår: dersom, hvis, om, bare (Jeg skal ta jobben dersom du betaler godt)
Innrømmelse: enda, skjønt, selv om (De klarte det selv om det så håpløst ut)
Hensikt: for at, så at (Varene må pakkes godt for at de skal tåle frakten)
Følge: så at, så, slik at (Hun fikk så mange brev at hun ikke rakk å svare på alle)
Sammenligning: som, enn, slik som, så som (Ryktene bredte seg som ringer i vannet)
1.12 InterjeksjonerInterjeksjonene er ubøyelige, og de brukes til å gi uttrykk for sinnsstemning og følelser, glede, smerte, forakt, sinne o.l.: å! , hurra!, hei!, au!, fy!, huttetu!