Talent i fotball

Erfaringer fra samarbeidet

mellom Lyn og NTG

UEFA A-LISENS 2010-11

Svein Roger Pettersen

1

Forord

Idet dette forordet skrives er jeg i sluttfasen med denne oppgaven. Det er utvilsomt en god

følelse. Det har gått med noen sene kvelder for å få dette arbeidet i havn. Uansett hvordan

dette arbeidet vurderes av andre så har det hatt en god effekt på meg. Jeg har fått systematisert

noen av mine tanker rundt talentarbeid.

I tillegg til min egen innsats er det andre som skal takkes for bidrag til denne oppgaven

Takk til intervjupersonene. Trivelig og utviklende å snakke fotball med dere.

Takk til veileder Jan Roar Saltvik. God og presis tilbakemelding.

Takk til Cathrine for korrekturlesing.

Takk til NTG fotballavdelingen for tilgang på informasjon.

Asker, januar 2011

Svein Roger Pettersen

2

Sammendrag

Hensikten med denne oppgaven har vært å se på hva som kjennetegner talenter i fotball. Mitt

ønske har vært å kunne identifisere noen faktorer som kan være med å sette fokus på hva et

fotballtalent er. Samarbeidsprosjektet mellom fotballklubben Lyn og stiftelse Norges

Toppidrettsgymnas, kjent som Lyn/NTG- prosjektet, har vært benyttet som case i forsøket på

å fremskaffe kunnskap på området. Ved å intervjue to tidligere ansatte i prosjektet ble ulike

temaer belyst i et forsøk på å besvare problemstillingene. Det ble gjennomført et kvalitativt

forskningsintervju med hver av intervjupersonene, hvert intervju med en varighet på ca 3

timer.

Først og fremst kan arbeidet oppsummeres med at fotballtalent ikke kan defineres på èn

bestemt måte. Det er få entydige faktorer som på en sikker måte kan fortelle at en spiller

kommer til å lykkes. Talentets størrelse bestemmes derimot av totaliteten av ferdigheter,

personlighet og egenskaper innenfor områdene fotballferdighet, fysikk og mentalitet.

Spillerens evne til utvikling og læring innenfor de nevnte områdene vil være avgjørende for

talentets størrelse. Skal man nå toppfotballen må man totalt sett ha en relativt ”høy score”

innenfor fotballferdighet, fysikk og mentalitet. ”Enkeltskårene” kan variere fra talent til talent.

De ulike talentene kan ha sin spisskompetanse innenfor ulike områder. På samme måte kan de

ulike talentene ha noen ”svakere sider”. Likevel er et viktig kjennetegn på talentene i

Lyn/NTG- prosjektet at de skåret jevnt høyt innenfor områdene fotballferdighet, fysikk og

mentalitet.

Ferdighetsmessig var det ikke store forskjeller på de talentene som lyktes i Lyn og de som

ikke lyktes når det gjelder den koordinative grunnbasen og generell ballbehandling (teknikk).

Det som virkelig skilte de beste fra de nest beste ferdighetsmessig var at de beste var

dyktigere på den kognitive delen av ferdigheten. De var dyktigere på valg, og trolig da også

på viktige faktorer som ligger bak valgene; innhenting av informasjon (persepsjon) og

bearbeiding av informasjon. Manglende spillforståelse og liten progresjon i valg-dimensjonen

av ferdigheten var en viktig årsak til at mange ikke nådde opp i Lyn.

Fysisk holdt de største talentene et jevnt høyt nivå innenfor områdene hurtighet, styrke/spenst

og utholdenhet. De største talentene var ofte ikke de beste i Lyn/NTG- prosjektet på

enkeltskårer innenfor de ulike fysiske områdene, men på den andre siden hadde de svært få

”hull” i sin fysiske kapasitet. Det viktigste fysiske kjennetegnet var altså deres jevnt høye

3

fysiske nivå. En annen viktig observasjon var at de største talentene viste større evne til

utvikling av sin fysiske kapasitet i forhold til kravene innenfor fotball. De jobbet mer

målbevist, strukturert og hadde bedre gjennomføringskraft i de fysiske øktene enn de nest

største talentene.

Mentaliteten var det området som skilte de største Lyn/NTG- talentene mest fra de nest

største. De største talentene hadde utviklet, eller viste evne til å utvikle, en mentalitet for

toppidrett i større grad enn mindre talenter. Noen kjennetegn ved mentaliteten var at;

De var utviklingsorienterte

De håndterte med- og motgang

De tok ansvar for egen utvikling

De var positiv forpliktet

De hadde stor gjennomføringskraft i øktene

Oppgaven har også sett på hvordan spillerutviklingen ble gjennomført ved Lyn/NTG. Over 30

spillere med bakgrunn fra prosjektet har spilt tippeligafotball. Kort oppsummert var det noen

suksessfaktorer i systemet og noen forbedringspotensialer. Suksessfaktorer var heltidsansatte

spillerutviklere, stor treningsmengde, mange fellesøkter, internasjonale referanser,

klubbpolitisk forankring, rekruttering og gruppesammensetningen. Forbedringsfaktorer var

for stor treningsmengde for noen, mer individrettet trening, for mange kamper, snevert

skoletilbud og begrenset økonomi.

4

Innholdsfortegnelse

Forord

Sammendrag

1. INNLEDNING…………………………………………………………….s. 6

1.1 Bakgrunn og hensikt…………………………………………………………...s. 6

1.2 Problemstilling………………………………………………………………....s. 7

2. METODE………………………………………………………………….s. 8

2.1 Intervjusituasjonen og behandling av data….……………………………..s. 9

3. TEORI……………………………………………………………………s. 11

3.1 Hva er talent?....................................................................................................s. 11

3.2 Om talent……………………………………………………………………...s. 11

3.3 Kjennetegn på talent i fotball………………………………………………..s. 13

3.4 Talentidentifisering…………………………………………………………...s. 14

3.5 Presentasjon av Norges Toppidrettsgymnas (NTG)………………………..s. 16

3.6 Målsettinger ved NTG………………………………………………………..s. 17

3.7 En vanlig ukeplan for en Lyn/NTG – spiller………………………………..s. 18

3.8 Presentasjon av FC Lyn Oslo……………………………………………….s. 18

3.9 Samarbeidet mellom NTG og FC Lyn Oslo………………………………...s. 19

4. RESULTATER………………………………………………………….s. 21

4.1 Talent i fotball………………………………………………………………...s. 21

4.2 Kjennetegn ved et fotballtalent………………………………………………s. 23

4.2.1 Fotballferdighet……………………………………………………….s.23

4.2.2 Mentalitet…………………………………………………………….s. 25

4.2.2.1 Utviklingsorientert…………………………………………s. 26

4.2.2.2 Håndtere med- og motgang………………………………...s. 27

4.2.2.3 Tar ansvar for egen utvikling………………………………s. 29

4.2.2.4 Positivt forpliktet…………………………………………...s. 30

4.2.3 Fysikk………………………………………………………………...s. 30

4.3 Talenter som ”lykkes” vs talenter som ”mislykkes”…………………….....s. 33

5

4.4 Spillerutvikling ved Lyn/NTG……………………………………………….s. 34

4.4.1 Suksessfaktorer (i systemet)…………………………………………s. 34

4.4.1.1 Heltidsansatte spillerutviklere…,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.s. 34

4.4.1.2 Treningsmengde…………………………………………………s. 35

4.4.1.3 Internasjonale referanser………………………………………s. 36

4.4.1.4 Klubbpolitisk forankring………………………………………..s. 37

4.4.1.5 Rekruttering………………………………………………………s. 37

4.4.1.6 Gruppesammensetning………………………………………….s. 39

4.4.2. Forbedringsfaktorer………………………………………………….s. 39

4.4.2.1 Treningsmengde……………………………………………...….s. 40

4.4.2.2 Mer individuelt fokus……………………………………………s. 40

4.4.2.3 For mange kamper………………………………………………s. 41

4.4.2.4 For snevert skoletilbud…..……………………………………..s. 41

4.4.2.5 Økonomi………………………………………………………..…s. 41

5. OPPSUMMERING ……………………………………………………..s. 42

5.1 ”Svar” på hovedproblemstillingen………………………………………….s. 42

5.1.1 Kjennetegn ved NTG-talentene……………………………………..s. 42

5.2 Hva kjennetegnet spillerutviklingen i Lyn/NTG- systemet?........................s. 45

6. DISKUSJON……………………………………………………………..s. 46

6.1 Hvordan kan vi avsløre talent?.......................................................................s. 46

6.2 Hvordan drive ferdighetslæring?....................................................................s. 47

6.3 Når er det gunstig å bli tatt opp på A-laget?..................................................s. 49

6.4 Er det problematisk å samle for mange talenter i samme klubb?...............s. 49

6.5 Hva med de som ikke når toppfotballen på første forsøk?...........................s. 50

6.6 Tar unge spillere konsekvensen av sine høye målsetninger?........................s. 51

Referanseliste

Vedlegg

6

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og hensikt

Spillerutvikling har fanget min interesse sterkt, og med økende grad, i de ti årene jeg har

praktisert som fotballtrener. Jeg har vært opptatt av hvordan jeg som trener kan bidra til at

enkeltspillere og lag tar ut maksimalt av sitt prestasjonspotensial. Hvordan lærer spillerne

best? Hvordan bør treningsuka og –året se ut for en ung spiller som ønsker å spille

tippeligafotball? Hvilken type treneradferd, coaching og pedagogikk øker sannsynligheten for

at unge spillere utvikler seg optimalt? Alt dette er spennende spørsmål som det kunne vært

morsomt å dykke ned i. I denne sammenheng vil det være for omfattende å belyse alle disse

spørsmålene. Formålet med denne oppgaven er først og fremst å studere kjennetegn ved

talenter i fotball.

Samarbeidsprosjektet mellom fotballklubben Lyn og Norges Toppidrettsgymnas (NTG) er

miljøet hvor jeg har forsøkt å trekke ut erfaringsbasert kunnskap fra. Klubben og

spillerutviklingsmodellen kjenner jeg relativt godt fra innsiden, derfor er valget av Lyn som

klubb og klubbens samarbeid med NTG naturlig for meg å se nærmere på. Min motivasjon for

å gjøre denne oppgaven knyttet til Lyn og NTG er todelt. For det første mener jeg at det ligger

mye kunnskap og erfaring knyttet til dette samarbeidsprosjektet som jeg personlig og andre

interesserte kan ha nytte av. En god del av dette er spredt ut til deler av ”fotball-norge” ved

ulike anledninger. Mye av kunnskapen ligger likevel hos enkeltpersoner, som i løpet av de ti

årene prosjektet varte, har bidratt til å utvikle spillerutviklingsmodellen. En del av denne

kunnskapen som ligger hos tidligere ansatte er ikke skriftliggjort. Dette ønsker jeg å bidra

med. For det andre ønsker jeg å få systematisert mine egne tanker rundt temaet

spillerutvikling. Bidrag fra tidligere spillerutviklere i prosjektet vil gi meg ny viten til bruk i

min egen praksis. Jeg mener derfor at denne oppgaven kan ha både egenverdi og nytteverdi.

I mange tilfeller, kanskje de fleste, nås ikke toppfotballen før i voksen alder. Dette er da et

resultat av ”arbeid” som er gjort i barne- og ungdomsalderen. Denne oppgaven vil i all

hovedsak ta for seg forhold knyttet til spillere i junioralder, fra cirka 16 til 19 år. Det er denne

aldersgruppen som har utgjort spillerne i Lyn/NTG- prosjektet, som jeg skal si noe om. Det

som skjer av aktivitet før og etter junioralderen er selvsagt helt avgjørende for en spillers

prestasjoner i voksen alder, selv om dette ikke berøres i denne oppgaven i særlig grad.

7

1.2 Problemstillinger

Det ble tidlig klart for meg at jeg ønsket å systematisere erfaringsbasert kunnskap fra

Lyn/NTG- prosjektet i denne oppgaven. Jeg kunne valgt ulike tilnærminger og

problemstillinger, men valget falt på et problemområde som engasjerer meg. Gjennom mine

egne erfaringer og i diskusjoner med andre har jeg opplevd ulik tilnærminger til hva et

fotballtalent er. Jeg har alltid lurt på hvordan folk kan være så sikker i sin sak når de uttaler at

”den spilleren må nå langt” eller ”han kommer aldri til å lykkes”. Jeg har selv gått i fellen ved

å komme med liknende uttalelser. I de senere årene, med økt erfaring og kunnskap, har jeg

blitt mindre skråsikker på mange spillere, både de som omtales som talenter og de som ikke

får den tittelen hengende over seg. Jeg ønsket å bruke denne oppgaven til å prøve å

systematisere noe viten rundt hva som kjennetegner et fotballtalent. På bakgrunn av dette er

hovedproblemområdet definert på følgende måte;

Hva kjennetegner et fotballtalent?

a) Ferdighetsmessig

b) Fysisk

c) Mentalt

Videre har jeg følgende underproblemstillinger;

Hva kjennetegner talenter som når toppfotballen?

Hva kjennetegner talenter som ikke når toppfotballen?

Hva kjennetegnet spillerutviklingen i Lyn/NTG- systemet?

Disse tre underproblemstillingene er ment som ”støtteproblemstillinger” for å besvare

hovedproblemstillingen. Jeg hadde ikke forventninger om å finne absolutte sannheter i

forhold til disse problemstillingene. Snarere ønsket jeg å bruke erfaringene fra Lyn/NTG-

samarbeidet som bidrag til en større kunnskapsbase om problemområdene. Siden jeg tok

utgangspunkt i samarbeidet mellom Lyn og NTG, ønsket jeg også å si noe om innholdet i

spillerutviklingen ved Lyn/NTG. Etter min mening bør det være av allmenn fotballinteresse å

kjenne litt til Lyn/NTG- prosjektet, et prosjekt hvor over 30 tippeligaspillere har vært innom.

8

2. METODE

I denne delen av oppgaven ønsker jeg å redegjøre for metoden og fremgangsmåten i

oppgaven, for å gjøre oppgaven og arbeidet åpen for kritikk og diskusjon. Mitt metodiske

utgangspunkt var å finne den tilnærmingen og metoden som var best egnet til å frembringe

kunnskap om problemområdet (Holme & Solvang 1993). Det ble ganske tidlig klart for meg

at her måtte jeg ta i bruk en kvalitativ metode. Kvalitativ forskning kjennetegnes ved at

tenkemåte og utsagn formidles via ord og sjelden med tall eller nummer (Holter og Kalleberg,

1996). Forskning som legger vekt på kvalitative aspekter er induktiv (Johansen 2002). Det

betyr at jeg har tatt utgangspunkt i de data jeg innhentet i stedet for å samle data for å

bedømme forhåndskonstruerte hypoteser, modeller eller teorier. Det finnes få standardiserte

regler for kvalitativ metode (Kvale 1997), men en del retningslinjer som jeg har tatt hensyn

til.

Formålet med denne oppgaven var å se på hvordan Lyn som klubb har drevet sin

spillerutvikling på juniornivå i samarbeid med NTG. Jeg ønsket å få noen av Lyn/NTG-

prosjektets spillerutviklere og ledere til å si noe om hvordan de jobbet i forhold til utvikling

av spillerne. På denne måten ønsket jeg å få deres syn og tanker rundt noen sentrale temaer

knyttet til spillerutvikling. Valget av intervjupersoner er ikke helt tilfeldig. De utvalgte er

personer som har vært drivkrefter i prosjektet og som jeg hadde en formening om at kunne ha

mange bidrag i denne sammenheng. Jeg har også valg dem som tidsmessig har vært knyttet til

Lyn/NTG- prosjektet lengst, og som dermed kjenner historien best. Totalt ble det intervjuet to

personer. Hvert intervju tok ca 3 timer.

I møtet med intervjupersonene ble et kvalitativt forskningsintervju benyttet. Ved bruk av

intervjuer har jeg fått beskrevet sentrale deler av spillerutviklingen i Lyn/NTG. Disse

beskrivelsene har blitt skrevet ut i intervjutekster, som så har gått igjennom en fortolkende

prosess (Repstad, 1993). Denne fortolkingen vil alltid skje ut fra en forståelseshorisont

(Holme & Solvang, 1993). Min forståelseshorisont er ikke verdinøytral, men blant annet

farget av min bakgrunn og utdannelse (Holme & Solvang, 1993). Ved å redegjøre kort for

min bakgrunn vil leseren kunne se hvilket grunnlag jeg tolker ut fra, og på den måten gjøre

seg opp en mening om holdbarheten i det jeg presenterer. Min forforståelse bygger på mine

egne erfaringer. Som tidligere ansatt i Lyn og på NTG kan min forhistorie være med å prege

den kunnskapen jeg forsøker å formidle i denne oppgaven. Målet mitt er likevel at jeg skal

9

frembringe kunnskap i tråd med intervjupersonenes synspunkter. Intervjupersonene ble gjort

klar over prosjektets innhold og hvordan intervjuene skulle behandles.

Det kvalitative forskningsintervju er en metode som tar utgangspunkt i den hverdagslige

samtalen, men skiller seg fra denne ved å være en faglig konversasjon med en viss struktur og

hensikt. Med utgangspunkt i Kvale (1997) har jeg funnet en ”oppskrift” på det kvalitative

forskningsintervju som jeg har benyttet i min samtale med intervjupersonene. Min oppgave

som intervjuer var å lytte til intervjupersonenes oppfatninger, opplevelser, meninger og

erfaringer.

2.1 Intervjusituasjonen og bearbeiding av data

Før intervjuene fant sted sendte jeg ut mail til intervjupersonene der jeg informerte om formål

med intervjuene, anonymitet og tolking av intervjuene. Intervjuene startet med at jeg stilte

åpningsspørsmål fra intervjuguiden (vedlegg 1). Etter dette fløt som regel samtalen av seg

selv. Intervjuguiden ble benyttet som en huskeliste for å sikre fremdrift og retning i

intervjuene. Hvert intervju tok ca 3 timer og ble gjennomført på et sted intervjupersonen selv

hadde valgt ut.

Under intervjusituasjonen er det er noen mulige feilkilder. Først og fremst kan en intervjuer

ikke utelukke at han til en viss grad har farget uttalelsene til de som ble intervjuet. Jeg har

likevel vært opptatt av å være så nøytral som mulig, og latt intervjupersonene få komme med

sine syn. Miljøene hvor intervjuene fant sted har etter min mening ikke hatt innvirkning på

resultatene, vi hadde ingen forstyrrelser underveis.

Som i selve intervjusituasjonen kan også tolkingen av intervjuene i etterkant være farget av

meg som person. Jeg har også i denne fasen av arbeidet forsøkt å være så nøytral som mulig

og beskrive temaene slik intervjupersonene ser dem. Ved å tolke og analysere intervjuene har

jeg forsøkt å trekke ut kategorier som kan si noe om mine problemområder. Jeg har sett etter

mønstre, ting som har gått igjen hos intervjupersonene.

Intervjupersonene har blitt bedt om å snakke om forhold som ligger noe tilbake i tid. Dette

kan påvirke nøyaktigheten i de funnene som blir presentert. Det er utfordrende å berette om

tilbakelagte stadier og det kan tenkes at man forsøker å sette i ting i et bedre lys enn hva som i

virkeligheten var tilfelle. Dette er det vanskelig for meg å gardere meg helt og fult imot, men

min kjennskap til Lyn og NTG kan være med på å korrigere ”feilaktige” opplysninger.

10

Funnene som presenteres i denne oppgaven er subjektive meninger, erfaringer og kunnskap i

tilknytning til spillerutviklingsprosjektet i Lyn/NTG. I vitenskapelig forstand kan ikke disse

funnene ha gyldighet utover dette prosjektet. Jeg mener likevel at mye av det som presenteres

her kan ha verdi for andre fotballmiljøer, klubber og enkeltpersoner.

Avslutningsvis i dette metodekapittelet ønsker jeg å presisere at resultatene i denne oppgaven

kan være farget av meg og mitt tankesett. Som tidligere ansatt i prosjektet kunne det tenkes at

jeg ønsker å fremstille prosjektet i best mulig lys. Dette kan vanskelig motbevises av meg,

men jeg mener bestemt at jeg som tidligere forsker har fulgt de etiske reglene for

forskningsarbeid. Mitt fokus har vært å presentere den riktige historien, slik det faktisk

skjedde. Dette vil tjene både meg og leseren på sikt. Jeg ønsker å være åpen om disse sidene

ved denne oppgaven, så overlater jeg til leseren å feste lit til innholdet. På samme måte kan

det tenkes at intervjupersonene, som begge har lang tilknytning og ”eierskap” til prosjektet,

ønsker å fremstille sitt arbeid i best mulig lys. Min oppfatning under intervjusituasjonen er

derimot at de hadde en sunn kritisk inngang til egen praksis. De berettet både om positive og

negative aspekter ved prosjektet. I sum mener jeg at deres meninger og oppfatninger som har

kommet fram i denne oppgaven i liten grad er farget av ”uedle” hensikter. Men igjen overlater

jeg til leseren å ta stilling til dette.

11

3. TEORI

3.1 Hva er et talent?

Mange spillere blir beskrevet som ”talenter” og ”talentfulle”. Hva ligger i disse begrepene?

Eggen og Engevik (2010) beskriver at talentfulle spillere skiller seg fra mengden og har et

høyere prestasjonsnivå enn det kravet idretten stiller i en gitt aldersgruppe. De sier videre at et

talent er ”en person som har en naturlig evne til å prestere godt". Ifølge Enoksen (2002) vil

”visse arvelige faktorer” i noen grad bestemme en utøvers mulighet til å nå toppnivå i en

idrett, men også trening (miljøfaktorer) vil spille en avgjørende rolle.

I Moberg (2010) deler Strande talentbegrepet inn i to kategorier; det fødte talentet og

treningstalentet. Begge er viktige, men Strande sier at han har sett mange treningstalenter som

har blitt bedre enn de fødte talentene. Det medfødte talentet er ifølge Strande altså ikke

tilstrekkelig for å nå toppnivå i fotball.

3.2 Om talent.

Ifølge Johansen (2006) er ”det verste som finns” såkalt talenter som tror de kan alt om

idretten de utøver og hva som kreves for å nå målet, og som fullstendig mangler ydmykhet og

disiplin. Han sier videre at ”hemmeligheten med suksess er hardt arbeid, 85 % av suksess

dreier seg om knallhardt arbeid og jerndisiplin over lang tid for å realisere drømmen.

Treningstalent og disiplin kan alle utvikle hvis drømmen og lidenskapen er sterk nok”.

Johansen tillegger altså trening og miljøpåvirkning stor verdi i forhold til det Strande kaller

”det fødte talentet”. Dette synet støttes av tidligere toppalpinist Kjetil Andre Aamodt, som

selv ble ansett som et stort talent i sin idrett;

”En dag var det en nabo som sa til moder`n: Han sønnen din er jammen talentfull. Jeg

var 12 år gammel. Grunnen at han hadde sett” talentet”, var at jeg var så flink til å

spille fotball, og nå spilte altså sønnen til fru Aamodt på småguttelaget. Men talent?

Hva er egentlig det, spør jeg. Det å bli til noe er ikke noe du er født til. Det må trenes.

Trenes ofte og mye og her er filosofien min i et nøtteskall: Hvis jeg skal bli god i noe,

må jeg arbeide hardt over lang tid, legge ned mye arbeid og prioritere riktig, for å

oppnå det jeg ønsker….Sannheten er at jeg er et treningsprodukt uansett hvordan jeg

enn snur og vender på det. Faktisk hendte det noen ganger at jeg ble møtt med: Ikke

rart at Kjetil blir så god og vinner, så mye som han trener! Det var nærmest negativt,

12

og ble brukt mot deg og fader`n, det at jeg trente så mye. I utgangspunktet er derfor

ikke talentet så avgjørende” (Gangdal, 2006).

Johansen (2006) sier videre;

Å være et stort talent som yngre kan derfor bli det største hinder for å ha suksess som

voksen. Ganske enkelt fordi vi aldri lærte å takle motgang og utvikle selvdisiplin.

I NTG`s undervisningsmateriell finner man følgende forklaring på hvorfor stjerneskudd

”slukner”

Yngre utøvere som omtales som store talenter og som er vant til å være best endrer

gradvis innstilling. Er man suverent overlegen er det lett å slappe av litt. Det er som å

underskrive sin egen ”dødsdom”. Det kommer alltid opp en som er mer sulten på

suksess. I tillegg er det vanskeligere å ligge foran og forsvare seg enn å ligge bak og

jage. Er du heller ikke særlig godt trent i å tape, er det lett å si at ting er blitt for

vanskelige å få til….Det er derfor ikke tilfeldig at; ”nothing fails like success”.

I NTG`s spillerutviklingsmodell ble også den ”mentale siden av talentet” tillagt stor vekt. I

undervisningsmateriellet til fotballtalentene ved NTG står det blant annet;

”Når du kommer opp på et visst nivå så har alle de beste gode nok fysiske

forutsetninger. Men du må aldri undervurdere betydningen av innstilling som årsaker

til suksess. Bortsett fra noen svært få supertalenter er det ikke ditt talent som avgjør.

For de aller fleste som satser er dette stort nok. Det avgjørende er innstillingen. Din

innstilling til å ta ansvar for å utvikle ditt treningstalent, mentalitet og disiplin”.

Disse sitatene forteller oss noe om hvordan både trenere og tidligere topputøvere tillegger den

mentale siden av talentet stor verdi. Man må likevel ikke forledes til å tro at du kan bli

toppspiller ”bare” ved å ha riktig mental innstilling. Tvert imot blir viktigheten av ”alle

områdene”, totaliteten, synliggjort i NTG`s spillerutviklingsmodell;

13

Fig 1: Forsiden på NTG`s spilleruviklingsmodell slik den framstod i 2007.

Det som fremkommer i mye litteratur er, slik jeg tolker det, at talentfulle fotballspillere er

spillere som er disponerte for å nå langt innen fotball. Det er totaliteten eller miksen av

ferdigheter, personlighet og fysikk som i sum danner talentet. Tyngdepunktet kan, slik jeg

oppfatter det, ligge litt forskjellig fra utøver til utøver. Det som likevel går igjen som svært

viktig hos de fleste som drøfter talenter i idrett generelt og fotball spesielt er viktigheten av

den mentale biten. Evnen til systematisk, utviklingsorientert jobbing over tid blir av de fleste

tillagt stor verdi for å lykkes med sin idrett.

3.3 Kjennetegn på talenter i fotball.

Det finnes mange ”undersøkelser” og artikler på hva som kjennetegner verdens beste

fotballspillere. Det jeg er ute etter å beskrive nedenfor er hva som kjennetegner de største

talentene. Hva kjennetegnet verdens beste spillere da de var i junioralder? Ifølge Naustan

(2008) og Eggen og Engevik (2010) er ikke bildet helt entydig. En viktig årsak til dette er

fotballens kompleksitet og ulike rollekrav. Et midtstoppertalent kan være i besittelse av litt

andre ferdigheter enn en talentfull kantspiller. Det er likevel mulig å trekke ut noe felles

kjennetegn på talenter innen fotballen. Naustan har likevel listet opp noen felles

kjennetegnene ved fotballtalenter;

1. Fotballtalentene er hurtige. Detter gjelder både i forhold til den fysiske

forflytningsevnen (fotrapphet og toppfart) og den taktiske delen av

14

hurtighetsdimensjonen (oppfattelse, vurderingen, avgjørelser). Talentfulle spillere er

hurtig i beina, i oppfattelse eller begge deler.

2. Fotballtalentene har ”evnen til rask og nøyaktig ballbehandling”. De er i besittelse

av gode tekniske ferdigheter.

3. Fotballtalentene dekker store rom og er mye involvert med ball. De har stor fysisk

kapasitet og arbeidsmoral

4. Fotballtalentene er holdningssterke, treningsivrig og utviklingsansvarlig. De har god

”toppidrettsmentalitet”.

I Moberg (2010) blir et fotballtalent beskrevet som en som har ferdigheter, er villig til å trene

mye og har en indre lyst til å bli god. Vilje, innsats, ydmykhet og spisskompetanse er faktorer

som ifølge Moberg er viktige for talenter. Ferdigheter som er vanskelig å trene seg god på,

som ofte er litt typebasert eller medfødt, blir også trukket frem, som ekstremferdigheter,

lederegenskaper og spilleforståelse.

Det er også en del studier og undersøkelser som peker på enkelte sosiologiske faktorer som

kjennetegn ved talenter. Sosioøkonomisk bakgrunn, foreldrenes rolle og kulturell bakgrunn

kan være faktorer som gir kjennetegn på fotballtalenter. Jeg har på grunn av denne oppgavens

omfang valgt å ikke fokusere på dette.

3.4 Talentidentifisering

Williams og Franks (1998) viser litt av kompleksiteten i arbeidet med å skulle identifisere

fotballtalenter når de skriver om ulike prediktorer for talentidentifisering i fotball. Fysikk,

sosiologisk bakgrunn, fysiologi, psykologi, perseptuell-kognitive evner og personlighet kan

alle være viktige faktorer for å fastslå om en spiller er talentfull eller ikke. Arbeidskravene for

fotball er ikke like absolutte og ”synlige” som i en del andre ”lukkede” idretter. Ofte er det

summen av disse faktorene som til slutt avgjør ”talentets størrelse”. En spisskompetanse

innenfor ett av disse områdene kan også gjøre en spiller talentfull, selv med mangler innenfor

andre områder. Hvis vi i tillegg bringer inn at fotball er et lagspill, hvor man ofte tenker

relasjonelle og komplementære ferdigheter og egenskaper, så blir kompleksiteten komplett!

Eliteserietrenerne som Sæther (2004) intervjuet mente at det tekniske og taktiske var de

viktigste faktorene ved identifisering av talent, men også den fysiske, psykiske og sosiale

15

faktor spilte inn. Trenerne nevnte også spisskompetanse som noe man lette etter hos talenter.

Ifølge Reily et al. (2000) er tempo i retningsforandringer, fart, evne til å lese spillet og

motivasjonsorientering de viktigste ferdighetene og egenskapene i forhold til å forutsi

fotballtalent. Motivasjonsorienteringen burde være mestringsorientert heller enn

resultatorientert. Naustan (2008) påpeker at de fleste klubber som har ”modeller” for

identifisering av talent prioriterer ”personlighet” som en viktig faktor. Han trekker også frem

”game intelligence”, spilleforståelse, som en viktig faktor i forhold til identifisering av talent.

Moberg (2010) nevner 3 faktorer når trenere identifiserer talent i fotball. For det første brukte

de sin praktiske sans og visuelle erfaring til å gjenkjenne bevegelsesmønster hos spillere.

Trenernes magefølelse var en viktig faktor for de spillerne som ble valgt som talentfulle. For

det andre ser de etter spillernes evne til å lære, trene og forbedre seg. Her ble både

fotballferdigheter og personlige kvaliteter nevnt som viktige. For det tredje spiller trenerens

personlige smak en rolle, hvilke spillere de enkelt og greit liker. Dette siste støttes av Eggen

og Engevik (2010). De skriver at den subjektive mening spiller en viktig rolle når nye spillere

skal velges ut. Dette gjøres i form av at trenere, spillerutviklere og speidere etc. velger ut

spillere som passer best inn i deres kultur og struktur.

Trenerne i AkerAkademiet legger stor vekt på treningsvilje og et ønske om å bli god, ved

siden av ferdigheter, når de plukker med spillere (Moberg 2010). Det legges vekt på at

spillerne viser gode holdninger, og at de er konsentrerte på trening. I forhold til ferdigheter

blir det sett på både fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdigheter

I fotballklubben Ajax har de følgende oppskrift når de søker etter talenter: ”TIPS” står for

”technique, insight and intelligence, personality og speed” (Eggen og Engevik, 2010). I Ajax

vil de særlig være på utkikk etter I, P og S, fordi disse ofte er vanskelig å ha noe innflytelse

på. Teknikken kan alltids forbedres. Unge talenter i Ajax Amsterdam skal være teknisk

begavet, fotballkloke, interessante personligheter og med grunnleggende god fart. En del

engelske klubber er opptatt av ”balance” og ”attitude” når de ser etter talenter (Eggen og

Engevik, 2010). Det en stor del av litteratur er enig om er at gode prestasjoner i ung alder er

en dårlig indikator på ekspertise som voksen. I stedet argumenteres det for at det viktige er å

kunne gjenkjenne utøvere med potensial for å bli eliteutøvere (Eggen og Engevik, 2010).

16

Det jeg sitter igjen med når jeg har satt meg inn i ulik litteratur om talentidentifisering, er at

det ikke finnes en klar og tydelig ”modell” for hva man ser etter. Snarere er det noen felles

faktorer som alle synes er viktige, men vektingen av de ulike faktorene kan være noe ulik.

3.5 Presentasjon av Norges Toppidrettsgymnas (NTG).

Norges Toppidrettsgymnas avdeling Bærum startet opp i 1981. Da var det kun alpinister som

var elever ved skolen. Finn Christian ”Finken” Jagge, Lasse Kjus og Tom Stiansen var blant

de første elevene. I dag er 270 elever fordelt på 15 idretter ved NTG Bærum. To av de 15

idrettene er vinteridretter, mens de resterende 13 er både lag- og individuelle sommeridretter.

Nadderud stadion, en kunstgressbane og tilhørende treningsfelt, og Nadderudhallen med

idretts- og svømmehall ligger bare noen hundre meter unna dagens skolebygning.

Skolebiten av NTG er treårig og gir generell studiekompetanse, altså en generell adgang til

universiteter og høyskoler i Norge og utlandet. Det tilbys studiespesialiserende studieretning,

med fordypning innen samfunns- og økonomiske fag (rettslære og samfunnsøkonomi) eller

realfag (matematikk og fysikk).

Fotball er altså èn av 15 idretter ved NTG Bærum. Fotballavdelingen presenterer seg selv slik;

”Vi ønsker å legge til rette for at gutter og jenter kan kombinere skole og fotball på

høyt nivå. Vårt tilbud er tilpasset til en hver tid de nye kravene som settes til

ungdommen. Vi tar hvert år inn rundt 25 nye fotballelever hvorav det vil være

omtrent 19 gutter og 6 jenter. Vi ser helst at spillerne ligger i kretslagskiktet, men vi

vet at utviklingen til 15/16-åringer er svært ulik, så vi ser også på andre som ikke har

dette nivået inne ennå. Karaktersnittet fra ungdomsskolen må være over 4,0 i snitt.

Unntak kan gjøres ved særskilte tilfeller”(www.ntg.no).

Fotballavdelingen hadde fra 2001 til 2010 stort sett tre treningsgrupper. Den ene var

Lyn/NTG, som kun inneholdt spillere som hadde sin klubbtilhørighet til Lyn. Den andre

treningsgruppen var en treningsgruppe bestående av spillere som var tilknyttet andre klubber,

oftest i nærområdet. Mange av disse spillerne var tilknyttet klubber som Stabæk, Ullern,

Asker og Bærum. Den siste treningsgruppen var en ren jentegruppe. Etter Lyns konkurs er det

i dag den samme tredelingen, men Stabæk har overtatt Lyns plass med egen treningsgruppe

innenfor NTG-systemet. Det skal dog sies at strukturen rundt samarbeidet mellom Stabæk og

NTG er en del annerledes enn hva tilfellet var mellom Lyn og NTG.

17

3.6 Målsettinger ved NTG

Alle sitater nedenfor er hentet fra NTG`s hjemmeside (www.ntg.no).

NTG`s verdigrunnlag;

”Ærlighet, respekt og entusiasme”.

NTG`s filosofi;

”Individuell, helhetlig oppfølging av den enkelte utøveren på skole og idrett, og

utvikling av ansvarsbeviste og handlingsorienterte utøvere”

NTG`s hovedmålsetting;

”NTG skal bidra til at utøvere i løpet av sin karriere tar medaljer i internasjonale

mesterskap, kvalifiserer seg til ønskede høyere studier og utvikler gode holdninger”.

Dette er verdigrunnlaget, filosofien og hovedmålsettingen for hele Norges

Toppidrettsgymnas, og gjelder således for alle idretter ved alle NTG`s avdelinger. NTG

fotball Bærum, som er en av 15 idretter ved NTG`s avdeling i Bærum, har følgende visjon og

målsetting;

NTG fotball Bærum`s visjon;

”Nordens ledende arena på spillerutvikling”.

NTG fotball Bærum`s mål;

”Utvikle spillere til A-landslag, ungdomslandslag, Tippeliga, Toppserie og for spill i

gode utenlandske klubber”.

18

3.7 En vanlig ukeplan for en Lyn/NTG – spiller.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

0815 Økt 1 Økt 3 Skole Økt 7 Økt 9

1030 Økt 12

1115 Skole Økt 4 Økt 10

1205 Skole Skole Skole

1520

1530 Økt 2 Økt 5 Økt 6 Økt 8 Økt 11

1730

Fig 2: Ukesyklus for Lyn/NTG- spiller.

Dette var ukeplanen til en juniorspiller i Lyn. En ”vanlig” treningsøkt hadde en varighet på ca

90 minutter. Innholdet i de ulike øktene var ulikt og ikke alle spillerne trente det samme.

Tidene og antall økter ble likevel stort sett gjennomført av alle spillerne. Totalt sett hadde

Lyn/NTG spillerne ca 10 treningsøkter pr uke samt 2 teoriøkter. De fleste av disse øktene var

fellesøkter for hele gruppen.

Når en juniorspiller ble tatt opp i A-stallen ble det gjort tilpasninger på ukeplanen. Ofte startet

da dagen med skole kl 0815, slik at spilleren rakk to timer skole før treningen med A-laget

startet kl 1030. Det ble laget en egen skolegruppe til disse spillerne for å forsøke å la dem

holde tritt med skoleløpet. Mange spillerne klarte å gjennomføre skolen samtidig som de var

faste medlemmer i A-stallen, men det var også mange som ikke klarte den kombinasjonen.

Utfallet ble da ofte at de brukte ett ekstra år på skolegangen. Noen droppet også helt ut av

skolebiten. I antall timer og økter trente ofte juniorspillere som var tatt opp i A-stallen mindre

enn spillerne som trente med juniorgruppen

3.8 Presentasjon av FC Lyn Oslo

Lyn ble stiftet i 1896. Klubben var fra starten av en maktfaktor og ble regnet blant

aristokratene i norsk fotball. På fotballsiden kan klubben skilte med åtte cupmesterskap og to

Treningsøkter med ulikt innhold og intensitet

Fotballteori eller videofeedback med Interplay

Skole

19

seriemesterskap. Lyn var en av tre klubber som startet Norges Fotballforbund, og den eneste

som fremdeles eksisterer av disse. Lyn vant serien for første gang i 1964. I 1968 vant klubben

både serie og cup. Et av høydepunktene i klubbens historie kom også i dette året da laget tok

seg til kvartfinalen i Cupvinnercupen og gikk på et knepent tap mot Barcelona. Klubben

rykket ned i 1969 og bedrev skytteltrafikk mellom divisjonene i nærmere 20 år. I lang tid slet

Lyn med økonomien og var mange ganger nær konkurs, noe som har vært utslagsgivende for

den sportslige satsningen. I 1999 ble klubben reddet ved at finansmannen Atle Brynestad fikk

kjøpe den for en symbolsk sum. Året etter rykket Lyn opp fra første divisjon med det som da

var et rekordhøyt antall poeng, og var i eliteserien til de rykket ned i 2009. Etter et par år med

økonomiske problemer ble klubben erklært konkurs 30. juni 2010, og måtte ifølge regelverket

rykke ned til 8. divisjon.

Før konkursen hadde Lyn vært et lag bygget opp av unge talenter og eldre spillere, mange

med erfaring fra utenlandsk fotball. Lyn la ned mye arbeid i spillerutvikling og hadde

gjennom et givende samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas fått frem mange unge,

lovende spillere. På grunn av den lave gjennomsnittsalderen markedsførte Lyn seg som «Det

yngste laget i Tippeligaen» (Kilde: wikipedia).

3.9 Samarbeidet mellom NTG og FC Lyn Oslo

Lyn og NTG har sammen utviklet 33 spillere som har spilt tippeligafotball i perioden som

samarbeidet eksisterte (fra 2001 til 2010). Stabæk har sammen med NTG på to år utviklet 7

spillere til A-laget i tippeligaen. Kritikerne vil si at en del av de 33 spillerne ikke ble faste

tippeligaspillere. Det stemmer for en del av disse, men sannheten er også at mange av disse

har et stort antall tippeligakamper i beltet. Noen vil også hevde at dette tallet er såpass høyt på

grunn av at klubben Lyn ikke har vært noen toppklubb i denne tiårsperioden. Med unntak av

de siste par årene har Lyn som klubb ofte vært rundt midten av tabellen. I samme periode har

det også blitt bronse i tippeligaen og en tapt cupfinale. Høsten 2010 spilte over 20 spillere

med bakgrunn fra NTG tippeligafotball.

Tanken om et samarbeidsprosjekt mellom Lyn og NTG ble sådd av daværende hovedtrener i

Lyn. Han oppfattet klubbens junioravdeling som ikke god nok til at han som trener kunne

rekruttere spiller derfra og opp i A-stallen. Samtidig var mulighetene for å handle spillere

begrenset. Konklusjonen var klar; Lyn måtte forbedre egen junioravdeling for senere å kunne

rekruttere spillere derfra til å spille toppfotball for Lyn.

20

NTG var i en fase hvor de vurderte å kutte ned antall fotballspillere ved skolen av

økonomiske årsaker. Avdelingen hadde drevet med underskudd de seneste årene og måtte ta

grep. Som et alternaiv til å kutte i antall spillere kom nå Lyn på banen. De kunne bidra med

økonomiske midler dersom de fikk en eksklusiv samarbeidsavtale med NTG og hvor alle

deres juniorspillere fikk tilbud om skoleplass. En slik ordning var åpenbart en oppgradering

av det sportslige opplegget for Lyns juniorer. Med denne ordningen på plass kunne spillerne i

tillegg til felles ettermiddagstreninger ha felles morgenøkter. Lyn fikk også tilgang på den

kompetansen som allerede da var utviklet ved fotballavdelingen på NTG. For NTG ble dette

ressurser og spillere inn i prosjektet, noe som gjorde det mulig å oppgradere satsingen og

profilere sin virksomhet gjennom en toppklubb.

Lyns daværende eier så klare fordeler ved en slik avtale. Riktignok ble det brukt ressurser på

denne avtalen fra Lyns side, men de økonomiske fordelene ved å lykkes med dette prosjektet

var åpenbare. Egenproduserte, unge spillere er forbundet med liten eller ingen overgangssum

og de er billigere i drift i sine første år som toppspillere enn eldre ”kjøpte” spillere. Den tredje

muligheten som kunne gi økonomisk gevinst av dette prosjektet var ved å utvikle så gode

spillere at de kunne selges til andre klubber i inn- og utland.

Daværende eier og klubben for øvrig hadde ikke utelukkende økonomiske motiv med denne

ungdomssatsingen. Parallelt med samarbeidsprosjektet med NTG ble det utarbeidet visjoner

og mål knyttet til hvilken profil klubben skulle ha. Mål som ”yngst i tippeligaen” og ”50%

egenproduserte spillere i A-stallen” satte samarbeidet med NTG i en sammenheng. Lyns

profil ble tydeligere. De skulle være en klubb hvor unge spillere fikk muligheten. De skulle

være en klubb som ble assosiert med utvikling, vekst og ungdommelighet. Denne totale

profilen har utvilsomt vært en viktig årsak til de resultatene samarbeidsavtalen med NTG fikk.

Målene ga retning i utviklingsarbeidet. Arbeidet i junioravdelingen, i samarbeid med NTG,

hadde en sterk forankring hos eier, hovedtrener og klubben for øvrig.

Ved å ”sette ut” driften av sin egen junioravdeling til NTG, fikk klubben oppgradert det

sportslige opplegget til det nivået de mente var nødvendig for å kunne produsere spillere til

sitt eget A-lag. For Lyn var dette en ”lettvint” løsning ved at de selv slapp å bygge opp den

strukturen og kompetansen som måtte til. Det meste av det sportlige tankesetet og opplegget

rundt juniorlaget ble nå styrt fra NTG`s kontorer i Bærum og ikke fra Ullevål Stadion.

21

4. RESULTATER

4.1 Talent i fotball.

I intervjusituasjonen ble det poengtert at det i løpet av Lyn/NTG- periodens 10 år hadde vært

en kontinuerlig utvikling og diskusjon rundt hva et fotballtalent var.

”Definisjonen på ”talent i fotball” har hele tiden vært i utvikling. Erfaringer,

utenlandsopphold, nye spillerutviklere, kurs og utviklingsarbeid har gitt nye

opplevelser og kunnskap til hva som kjennetegnet et fotballtalent. Etter hvert som

prosjektet utviklet seg og vi gjorde nye erfaringer ble vi mindre skråsikre på å definere

absolutte kjennetegn ved talentene. Vi opplevde at det var ulikheter ved spillernes

personlighet, ferdighet og egenskaper hos de største talentene. Vi ble mindre skråsikre

etter hvert”.

Denne oppfatningen er i tråd med det jeg opplever i litteratur som omhandler temaet. Det

finnes ”modeller” og oppfatninger om hva et fotballtalent er, og mange ulike tradisjoner og

miljøer har mye felles. Likevel opplever jeg at få fotballmiljø har kategoriske kjennetegn ved

fotballtalenter, snarere er det den ”totale pakken” av ferdigheter, egenskaper og personlighet

som i sum forteller oss talentets størrelse. Jeg oppfatter at intervjupersonene har denne

tilnærmingen til de talentene som har vært innom Lyn/NTG- systemet. De påpeker at selv

blant de spillerne som har nådd lengst, de som har spilt flest kamper på tippeliganivå i Lyn og

andre klubber, så er det klare forskjeller i ferdigheter, egenskaper og personlighet. Dette er

kanskje ikke overraskende når vi vet at fotball er en åpen idrett med mange roller og

rollekrav. Slik jeg oppfatter intervjupersonene er det rett og slett plass til ulike typer

fotballspillere i norsk toppfotball. Jeg opplever at intervjupersonene, gjennom det de forteller,

har vist en søkende og ydmyk holdning til hva et talent er. Etter hvert som de har opplevd nye

fotballkulturer, sett flere spillere og ervervet ny kunnskap, så har de utviklet sitt syn på

talentfulle spillere. Det har, slik jeg oppfatter dem, ikke gjort dem rådville men mer åpen for

ulikheter ved talentene. De oppfatter talentseleksjon og utvelgelse som en utfordrende

aktivitet og de har blitt mindre skråsikre etter hvert. Som tidligere ansatt i Lyn og ved NTG

opplevde jeg også at det var en bevisst strategi at nyansatte spillerutviklere ikke for tidlig

skulle formes etter Lyn/NTG – modellen, men komme inn med sin viten og kunnskap for å

påvirke og videreutvikle systemet.

22

Det spesielle ved NTG Bærum er at det finnes mye kompetanse innenfor et relativt stort

spekter av idretter. Disse idrettene har til felles at de alle jobber med talentutvikling. En av

intervjupersonene påpeker at fotballavdelingen på NTG har utviklet sitt syn på talenter i

samspill med disse andre idrettene;

”De ulike trenerne på huset (NTG Bærum) har påvirket oss. Vi har alle jobbet med det

samme; utvikling av unge utøvere. De har fortalt oss om sine talenter, hvordan de

jobber. Det har helt klart bidratt til vårt syn. Vi har ikke kopiert, men tilpasset til vår

idrett. Disse tidligere topputøverne, mange av dem med lang erfaring fra andre land,

andre kulturer, jobber i dag som trenere ved avdelingen. Disse har ofte en annen

inngang til talentene som har vært spennende for oss å lære”.

De to sitatene overfor viser at fotballavdelingen ved NTG har vært opptatt av å ha en bred

inngang til talenter i fotball. Inspirasjon har vært hentet fra ulike fotballmiljø her til lands og

utenlands. I tilegg har en viktig kilde til utvikling vært å se til andre idretter og hvordan de

jobber med talenter og talentutvikling. Gjennom systematisk utviklingsarbeid ved

fotballavdelingen har nye impulser blitt forsøkt tilpasset Lyn/NTG – modellen. Ifølge

intervjupersonene har denne åpne og brede inngangen til talentarbeid utviklet seg etter hvert i

prosjektets tiårige løp. Den økte kunnskapen har gjort dem mindre skråsikre.

Det jeg til nå har skrevet om i resultatkapitlet viser litt om ”bakteppet” for hvordan de ved

Lyn/NTG har utviklet sin forståelse for talentarbeid. Mitt personlige syn er at denne brede

inngangen, søken etter kunnskap fra teori- og praksisfeltet og impulser fra andre idretter, som

”metode” er forbilledlig for å stadig utvikle perspektivene rundt talentarbeid. Denne metoden

har etter mitt syn vært en svært viktig faktor for de resultatene Lyn/NTG har oppnådd i

tilknytning til spillerutvikling. Basert på dette har fotballavdelingen utviklet sitt syn på

talenter i fotball. Til tross for den åpne og lite skråsikre tilnærmingen som jeg har beskrevet

ovenfor, så beskriver intervjupersonene ganske tydelige trekk ved det de opplever som et

fotballtalent. Disse trekkene ønsker jeg nedenfor å redegjøre for. I denne redegjøringen brukes

jeg NTG`s spillerutviklingsmodell som utgangspunkt.

23

Fig. 3: NTG`s forside av spillerutviklingsmodellen anno 2007.

4.2 Kjennetegn ved et fotballtalent.

I denne delen av oppgaven presenterer jeg det intervjupersonene beskrev som kjennetegn ved

NTG- talentene. Kjennetegnene deles inn i tre hovedområder; fotballferdighet, mentalitet og

fysikk.

4.2.1 Fotballferdighet

Fotballferdighet blir definert som hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og

utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag (Bergo et al, 2002). De to sentrale områdene i

definisjonen er handlinger og handlingsvalg. Handlinger refererer til den observerbare

(motoriske) delen av ferdigheten. Historisk sett har man ofte benyttet ordene teknikk om

denne delen av ferdigheten. Handlingsvalg refererer til at en viktig del av fotballferdigheten

består av å ta gode valg til fordel for eget lag. Før valget tas skal situasjonen oppfattes og

vurderes før man tilslutt bestemmer seg for en løsning. Taktikk har historisk sett vært benyttet

for å beskrive denne delen av ferdigheten.

I nesten all litteratur som omhandler spillerutvikling og talentarbeid blir god fotballferdighet

trukket frem som et av de mest karakteristiske trekkene ved et fotballtalent. Dette er ingen

overraskelse. Fotballferdigheten er kjernen i fotballspillet. Mine intervjupersoner skilte seg

ikke ut på dette feltet, også de mente at de største talentene var kjennetegnet av god

fotballferdighet. Det som var mer interessant var at de delte opp ferdighetsbegrepet for å

forklare hva som kjennetegnet de største talentene, den motoriske delen og valgdimensjonen.

24

Når det gjelder den motoriske delen av ferdigheten var en av intervjupersonene opptatt av det

han kalte for den ”koordinative grunnbasen” som et viktig grunnlag for å utvikle god

fotballferdighet. Koordinasjon blir ofte definert som evnen til å samordne kroppsbevegelser i

forhold til hverandre og til omgivelsene (Olafsen, 2009).

”Balanse, rytme, øye-fot koordinasjon og krafttilpasning i touch er de viktigste elementene i

den koordinative grunnbasen. Dette er viktige faktorer for utvikling av en fleksibel ferdighet.

Et høyt nivå på disse områdene gir gode forutsetninger for god ballbehandling i

spillsituasjoner med begrenset tid og rom.

De største talentene har en god koordinativ grunnbase. Dette gjør dem til gode ballbehandlere.

God ballbehandling, eller teknikk, er en svært viktig del av god fotballferdighet, men må ikke

likestilles med god fotballferdighet.

Intervjupersonene var samstemte i at det ikke var de motoriske egenskapene som skilte de

største fra de nest største talentene. En intervjuperson uttalte;

”Mange av de spillerne som var innom NTG hadde gode koordinative egenskaper.

Mange var gode på triksing og de tekniske løsningene. Fremgangen hos de ulike

utøverne var også nokså lik når det gjaldt de koordinative egenskapene. Men de beste

hadde større fremgang på valg. De ble dyktigere på å orientere seg, på å vurdere og

på å ta gode valg. De beste var klart dyktigere på valg enn de som ikke tok steget.

Den andre intervjupersonen uttalte det samme;

”Det fantes mange motoriske talenter. Mange hadde i utgangspunktet stort nok

motorisk talent. Det motoriske talentet skiller sjelden de beste fra de neste beste.

Disse intervjupersonene hadde begge like innganger til hva som kjennetegnet et fotballtalents

ferdighet. Det er ikke slik at de mener at den motoriske delen av ferdigheten, handlingen eller

teknikken, ikke er viktig. Tvert imot påpeker de at det å ha en motorisk grunnbase gir

forutsetninger for en fleksibel og god ferdighet. De opplevde likevel at mange av talentene

som var innom NTG hadde godt nok teknisk nivå til å ta steget opp til tippeliga. Det som

skilte de beste i Lyn/NTG gruppa fra resten av spillerne på NTG når det gjelder ferdighet var

25

deres evne til å foreta gode valg. De beste viste også større evne enn de nest beste til å utvikle

seg i forhold til valgdimensjonen. For intervjupersonene var dette en sentral og viktig forskjell

på fotballferdigheten til de beste og neste beste talentene. Evnen til å orientere seg, innhente

informasjon, oppfatte spillsituasjoner og på bakgrunn av dette vurdere og foreta gode

beslutninger, er et viktig kjennetegn ved de største talentene. Dette synes jeg er en interessant

observasjon som intervjupersonene har foretatt seg. Det blir ofte gitt et inntrykk av at norske

fotballspillere har dårligere ”teknikk” enn utenlandske spillere. Dette kan kanskje være en

riktig observasjon. Kan det i tillegg tenkes at de utenlandske spillerne er dyktigere på den

kognitive delen av ferdigheten, det å oppfatte og vurdere spillsituasjoner, enn de norske? Hvis

dette er tilfellet vil det også gi de utenlandske spillerne en opplevelse av bedre tid- og

romforhold. Er man dyktige på å skaffe seg rom og tid med ballen skaffer man seg et bedre

utgangspunkt for gode handlinger med ballen. Dette bildet er komplekst, men min oppfatning

er at den kognitive delen av ferdigheten påvirker den motoriske delen, og omvendt. De norske

landslagstrenerne på aldersbestemte landslag melder om at de beste norske spillerne ikke har

noe dårligere ballbehandling enn utlendingene på samme alder. Dette tyder på at vi begynner

å se resultater av økt fokus på å utvikle spillere i norsk fotball med bedre ”teknikk”. Kan det

tenkes at fokuset på tekniske spillere i norsk fotball har gitt fremgang på den motoriske delen

av ferdigheten, mens vi ikke har nok trykk på valgdimensjonen? Fokuseres det nok på

persepsjon, informasjonsbearbeiding og valg i norsk talentarbeid? Jeg har mine antagelser,

men ikke forskningsbaserte svar på disse spørsmålene. En av intervjupersonene mente vi til

en viss grad i Norge ofte øver på ferdighet i spillsituasjoner med for mye tid og rom, på for

store baner eller områder. Dette gir ifølge han ikke nok utfordring til valgdimensjonen.

4.2.2 Mentalitet

En av intervjupersonene fortalte en historie om mentaliteten til en av de som ble sett på som

et av de største talentene gjennom tidene i Lyn/NTG- systemet. Denne spilleren er en av de

som har nådd lengst av alle spillere som har vært innom systemet.

”Da spilleren var 15 år ble han vurdert som den niende beste spilleren i Oslo

fotballkrets. Han var første reserve og ikke blant de 8 spillerne som ble sendt til

Porsgrunn på landslagssamling. De 8 som ble tatt ut til denne samlingen spiller i dag

ikke toppfotball. Hans reaksjon på denne ”vrakingen” fortalte meg mye om at dette

var en spiller som kunne nå langt. Først gratulerte han alle de 8 uttatte spillerne med

26

uttaket, så ba han SUP- treneren om ekstra trening. Den dagen trente han 5-6 timer

med fotball. Da han etter hvert fikk tilbud om å begynne på NTG brukte han et halvt år

på å bestemme seg om det var det riktige for han. Han reflekterte over hvilken vei han

skulle gå for å nå målet sitt, han hoppet ikke bare på det første og beste tilbudet. 2 år

etter vrakingen til Porgrunn skåret han sitt første mål i tippeligaen mot Molde, da

hadde han akkurat passert 17 år. Han fikk rask suksess, spilte fast i tippeligaen som

17 – åring, men var fremdeles svært ydmyk. Han håndterte motgang og medgang på

en meget imponerende måte”.

En annen intervjuperson sa følgende om mentalitet i fotball;

”Mange unge spillere har motorisk talent nok til å nå topp nasjonalt nivå. Det

viktigste er det som driver fram talentet….mentaliteten. De beste klubbene i verden,

som Milan og Chelsea, har skjønt dette. De jobber hardt med mentale prosesser hos

de yngste spillerne sine. Mange av de største stjernene, som Zidane, Lampard og

Beckham har i hele sin karriere skilt seg ut som spillere med en ekstrem sult for å bli

best. De skilte seg ut fra sine medspillere med sin mentalitet, også som unge”

Intervjupersonene var unisont enige om viktigheten av mentalitet for å beskrive om en spiller

var talentfull eller ikke. Ifølge intervjupersonene er mentaliteten den faktoren som i størst

grad skiller de største talentene fra de som ikke når opp. På spørsmål om det var noen

enkeltfaktorer som ekskluderer spillere fra å nå toppfotballen, så var intervjupersonene

samstemte i at ”feil” mentalitet var den viktigste årsaken til at spillere ikke nådde opp i Lyn-

systemet. Sviktende mentalitet var altså en viktigere årsak enn ferdighet og fysikk, selv om

det ble påpekt at det alltid vil være den totale summen av disse som skaper talentets størrelse.

Mentaliteten er så viktig fordi den sier noe om et talents evne til å videreutvikle seg, til å lære

og til å ”drive fram” talentet sitt. Mentaliteten er avgjørende for å utvikle fotballferdigheten

og fysikken til toppfotballnivå. Jeg vil nå beskrive hvilken type mentalitet intervjupersonene

mener preget de største talentene i Lyn/NTG- systemet.

4.2.2.1 Utviklingsorientert

De største talentene er utviklingsorienterte. Det vil si at de er opptatt av utvikling, progresjon

og vekst mer enn umiddelbare resultater. De har både langsiktige og kortsiktige mål og tenker

27

konsekvenser og tiltak i forhold til målene. Hver enkelt økt er en mulighet for å bli bedre,

utvikle seg. Disse største talentene gjør ofte det lille ekstra treningsmessig. En av

intervjupersonene uttalte;

”Som ung spiller gjorde Zidane alltid litt ekstra i forhold til sine medspillere. Var det

en liten pause i økta så tok han sine piruetter med ballen, gjorde noe finter. Det

samme gjorde Lampard, Rooney og Beckham. De gjorde det som unge spillere, men

også etter at de ble stjerner. Noen av de største talentene i Lyn brukte sine fridager til

å gjøre noe ekstra trening. De stod ofte igjen etter fellestreningen var over, øvde litt

mer enn de andre. Disse små dryppene gjorde dem bedre enn sine medspillere på

sikt”.

Den andre intervjupersonen uttalte;

”Noen mistet utviklingsfokuset på grunn av tidlig suksess. De ble opptatt av ” her og

nå situasjonen”. Noen av de som opplevde for mye for tidlig ble så selvtilfredse at de

”glemte” å jobbe langsiktig, de bare nøt øyeblikket og all den ”kred” de fikk av

omgivelsene. For mange ble dette starten på stagnasjonen”.

Det å være utviklingsorientert innebærer at man til tider setter til side umiddelbar suksess og

resultater for fremtidig gevinst. De største talentene i Lyn hadde større forståelse for dette en

de nest største talentene.

4.2.2.2 Håndtere med- og motgang

”Vi vet at alle spillere på et eller annet tidspunkt vil bli stilt overfor to kritiske

situasjoner: suksess og motgang. I disse situasjonene endrer ofte omgivelsene seg i

forhold til den aktuelle spilleren. Hvordan disse to situasjonene håndteres forteller

meg mye om talentet. Vi spillerutviklere må bidra til at spilleren har mange redskaper

i verktøykassa for å takle disse situasjonene. Noen ”barnestjerner” opplever liten eller

ingen motgang i tidlig alder og utvikler derfor heller ingen redskaper for å håndtere

motgang når den kommer. Derfor havner ofte de nest beste i tidlig alder i gunstigere

læringssituasjoner hvor de lærer å jobbe med motstand. Når de møter motgang senere

28

i karrieren har de utviket en fyldigere verktøykasse og håndterer situasjonen

gunstigere”.

Dette sitatet er hentet fra en av intervjupersonene. Den andre intervjupersonen var opptatt av

at mange av talentene strevde med å takle tidlig suksess;

”Mange av de som var innom oss håndterte motgang på en god måte. Det var derimot

flere som mestret medgang på en mindre god måte. Fokus ble dreid fra å være

utviklingsorientert til det å være en del av A-stallen. Det som hadde fått dem dit var

”plutselig” glemt. Nå var det A-laget og opplegget der som var det store”.

Med- og motgang fremkaller store følelser for de som opplever det. Mange unge spillere har

ikke utviklet en god nok kompetanse for å håndtere disse situasjonene. Ofte forklares

motgang med at omgivelsene ikke er gode nok. Spillerne ”skylder” på dårlig oppfølging,

dårlige treninger, lite eller feil hospitering osv. Min erfaring som spillerutvikler tilsier at de

som også i motgang klarer å se seg selv, og ikke omgivelsene, som den viktigste faktoren for

videre utvikling, er de som på sikt mestrer motgangssituasjoner best. Gevinsten kommer etter

lengre tid med godt treningsarbeid. Det spilleren gjør er etter min mening alltid det viktigste,

viktigere enn omgivelsene.

Det å bli tatt opp i A-stallen til en tippeligaklubb er ofte en gevinst for god jobbing over tid.

Det å gå fra juniorlaget til A-laget gir status i omgivelsene. Utfordringen for det unge talentet

som er tatt opp blir ofte å beholde utviklingsfokuset. De største talentene klarer å takle

omgivelsene og lar seg ikke blende av glansen og rosen som følger med ”oppgraderingen”.

Min erfaring som spillerutvikler tilsier at en ung A-spiller som ikke spiller fast på a-laget fort

kan havne i en situasjon hvor treningsuka ikke blir god nok. Du kan bli ”kjegle” på trening,

får ikke lov til å trene så mye ekstra og du er i et miljø hvor kravet til umiddelbare

prestasjoner og resultater ofte overskygger den langsiktige tenkingen. Over tid kan dette være

ødeleggende for den videre utviklingen. Det er i slike situasjoner at intervjupersonene mener

de største talentene viser en evne til å ta tak i sin egen situasjon, sørger for påfyll

treningsmessig og beholder det langsiktige utviklingsperspektivet. I mange klubber er

talentets evne til å være ”sin egen utviklingsansvarlig” svært viktig som ung i A-stallen.

Hovedtreneren tenker oftere på umiddelbare resultater enn enkeltspillernes langsiktige

29

utvikling. Da må de unge selv sørge for å ivareta en situasjon som er i henhold til en optimal

langsiktig utvikling. Toppspillerutviklerne som mange klubber har i sine trenerteam, er

viktige sparringspartnere i denne sammenheng.

4.2.2.3 Tar ansvar for egen utvikling

”De som var mest selvgående lyktes mest. De som trengte mest hjelp og som hadde

foreldre som ringte og ”maste” for sønnen sin lyktes sjeldnere. Varsellampen min

blinker når jeg ser en uselvstendig utøver, de lykkes sjelden! De største talentene jeg

har jobbet med bedrev i tiden på NTG med en systematisk selvevaluering, de tok ikke

bare imot fra treneren.”

Dette sitatet er hentet fra en av intervjupersonene. Intervjupersonene var unisont enige i at de

største talentene tok ansvar for sin egen utvikling. De var sin egen utviklingsansvarlige. På

denne måten ble de mindre sårbare for endringer i omgivelsene rundt seg. De var selv den

viktigste årsaken til sin egen utvikling og sine resultater.

En av intervjupersonene pekte på små trenerteam som argument for selvstendige utøvere;

”I forhold til utenlandske toppklubber har vi i Norge små trenerteam. Det er også et

argument for at vi i Norge må lære våre spillere til å være sine egne

utviklingsansvarlige”.

Slik jeg ser det er denne inngangen til spillerutvikling også en viktig metodisk tilnærming til

unge fotballspillere. Fotball som lagspill har kultur for det kollektive, resultatene og

prestasjonene tilhører laget mer enn individene. Det økte fokuset på spillerutvikling som vi

har sett i Norge de seneste årene har også medført en mer individuell tilnærming i treningen.

Ved å lære unge spillere at det de selv bidrar med, det at de selv er den viktigste brikken i

deres egne utvikling, vil man kunne se en indre motivasjon og en indre forklaringsmodell

knyttet til sin egen utvikling. Fra læringspsykologien vet vi at dette er den mest

hensiktsmessige måten å tenke og jobbe på for å optimalisere læring. Deg selv kan du

kontrollere og gjøre noe med. Omgivelsene dine er det verre å kontrollere fullt ut, det

avhenger av mange ting som du ikke er ”herre over”. Min erfaring tilsier at de som ikke

30

lykkes fult ut bruker mye energi på omgivelsene og forklarer egen motgang med svikt i

”opplegget rundt” mer enn å sørge for at spilleren selv jobber optimalt i treningsarbeidet.

4.2.2.4 Positivt forpliktet

Det var spesielt en av intervjupersonene som var opptatt av denne dimensjonen av et talents

mentalitet;

”De største talentene har en sult for å bli bedre, nærmest en lidenskap. De har en

indre drive. De ser at de velger bort noe annet (sosialt osv) for å nå sine mål, men det

koster dem lite. De har en flamme, en drivkraft. De er positivt forpliktet. Mange av

dem som ikke tar ut sitt potensial er ikke positivt forpliktet nok. De ”svikter” når

arbeidsdimensjonen kommer inn, når de må jobbe hardt over tid for videre utvikling”

Slik beskriver en av intervjupersonene det han mener er et svært viktig trekk ved de største

talentenes mentalitet. Han mener han har sett mange såkalte talenter som ikke har nådd opp

fordi de ikke har den positive forpliktelsen som må til for å nå topp nivå. Han mener det er

mulig å nå tippeliga uten en sterk positiv forpliktelse, men internasjonalt mener han at ingen

norske spillere vil nå opp uten denne positive forpliktelsen. Hva er så det å være positivt

forpliktet? Kort sagt så henviser det til utøvers glede og drivkraft ved det å trene, jobbe mot

mål og det å utvikle seg. Dette overskygger andre ting i livet, som venner, andre sosiale

arenaer og treningsslit. Trening og idretten kommer først og man tilrettelegger livet ellers i

forhold til dette. Det essensielle ved det å være positivt forpliktet er at disse prioriteringene

som gjøres, i idrettens favør, ikke oppleves av utøveren som et problem. Det interessante er at

denne positive forpliktelsen til det å drive idrett kjenner vi igjen hos mange andre individuelle

idrettsutøvere som har prestert på høyt internasjonalt nivå i sine idretter. Kjetil Andre

Aamodt, Bjørn Dæhli og Ole Einar Bjørndalen ble alle beskrevet som positivt forpliktet til

sine idretter tidlig i sine karrierer. David Beckham, Zinedine Zidane og Wayne Rooney er

fotballspillere som intervjupersonen mener kjennetegnes av sin positive forpliktelse.

4.2.3 Fysikk

Fysikk i denne sammenheng henspeiler til egenskapene utholdenhet, styrke/spenst og

hurtighet. Fysikk brukt som begrep for å beskrive kroppstype eller størrelse var ikke et tema i

denne sammenheng.

31

Fysikk var det området vi brukte minst tid på i intervjusituasjonen. Hovedårsaken til det var at

intervjupersonene brukte lang tid på å snakke om de andre områdene ved talentene;

ferdighetene og mentaliteten. Intervjupersonene var klare på at spillerne måtte tilegne sed de

fysiske egenskapene som fotballen krever. Spillerens kapasitetsprofil må matche fotballens

arbeidskrav. Rolle på banen og på laget er blant annet en viktig faktor for de fysiske kravene

som fotballen stiller. Spesielt når det gjelder utholdenhet og styrke er dette egenskaper som

”lett” lar seg påvirke av mye og riktig trening. I denne sammenheng mente intervjupersonene

at det er viktigere å prøve å avdekke om spilleren har evnen til å gå gjennom denne treningen

enn den fysiske ”nå- situasjonen”. Når det gjelder hurtighet så er situasjonen litt annerledes.

De fleste spillerne som har nådd opp i Lyn- systemet har hatt ”grei” løpshurtighet.

Erfaringene viser at spillere som løp 40 meter over 5.10 som junior hadde liten sannsynlighet

for å bli tatt opp i Lyns A-stall.

En av intervjupersonene var opptatt av at tidlig fysisk utviklede spillere feilaktig ble favorisert

i uttaksprosesser;

”Det er lett å bli blendet av unge spillere som er dominante på grunn av sin fysiske

overlegenhet.

Disse spillerne kan prestasjonsmessig bli tatt igjen og forbigått når de blir voksne spillere. Det

essensielle er å prøve å avdekke om disse fysisk ”overlegne” spillerne også har andre sider

ved sitt talent som gjør dem spennende på sikt. Har de ”svikt” i mentalitet og ferdighet vil

deres utvikingskurve raskt stoppe opp. En av intervjupersonene mente at det var vanskelig å

avskrive unge spillere på grunn av deres fysikk. Årsaken til dette er at flere av de fysiske

egenskapene er relativt påvirkelige av mye og riktig trening. De fysisk tidlig utviklede

spillerne presterer ofte godt som unge spillere. Som en av intervjupersonene var inne på vil

noen av disse spillerne havne i en ugunstig læringssituasjon. De som er best som unge på

grunn av sin fysikk, opplever på dette stadiet mindre motstand enn fysisk underlegne spillere.

Det kan resultere i at de i mindre grad utvikler evnen til å jobbe over tid for prestasjonene og

utviklingen sin. De utvikler færre ”redskaper” til å takle motgang.

32

Samtidig mente intervjupersonene at mange talenter i Lyn/NTG – systemet hadde fått innpass

der og på A-laget på bakgrunn av fysisk spisskompetanse. Spesielt gjaldt dette i forhold til

løpshurtighet. Disse spillernes fysiske spisskompetanse hadde gitt dem ”inngangsbilletten” til

spill på høyt nivå. Ved å spille og trene på høyt nivå over tid hadde de også utviklet andre

sider av spillet sitt.

Det man ser fra de fysiske testene som spillerne var igjennom på NTG, er at de beste spillerne

hadde gode testresultater på hurtighet, utholdenhet og styrke/spenst totalt sett i forhold til de

nest største talentene. Likevel var det ikke slik at de alltid hadde beste score fra de ulike

testene. Det hendte at spillere som ikke nådde opp i A-troppen hadde høyere enkeltscore enn

”A-lagstalentene”. Totalt sett kom ofte de største talentene best ut på tester av utholdenhet,

hurtighet og styrke/spenst.

Intervjupersonene var opptatt av at de unge spillerne måtte jobbe målrettet med sin fysiske

utvikling. Det å utvikle utholdenhet og styrke handler mest om gode treningsregimer og en

god treningssyklus. Det å utvikle sin egen fysiske kapasitet krever ofte mye treningsdisiplin

over tid og evne til å tåle store treningsmengder og treningssmerte. Her kunne ofte de beste

talentene skille seg fra de som ikke nådde opp. De beste var villige til å gjøre den jobben som

krevdes, de hadde tiltak som var i tråd med de målene de hadde satt seg innenfor det fysiske

området. I tillegg hadde de god gjennomføringskraft i de enkelte fysiske øktene. De største

talentene var også ivrige på å bruke spillerutviklere i å utarbeide programmer for utvikling av

ulike fysiske egenskaper.

Det kan se ut som om de største talentene har en driv i arbeidet sitt, et stort ønske om å utvikle

også de fysiske egenskapene, evne til å tåle treningsmengde- og smerte og jobber systematisk

og målrettet. Dette gir dem gevinst også på det fysiske området, spesielt knyttet til

utholdenhet og styrke. Løpshurtighet er mer genetisk bestemt og vanskeligere å påvirke enn

de andre fysiske faktorene. Derfor er også svikt i løpshurtighet den viktigste fysiske faktoren

som intervjupersonene mener kan hindre spillere å nå toppfotballen. Min erfaring tilsier

likevel at de største talentene jeg har jobbet med også har hatt størst fremgang knyttet til

løpshurtighet. Spesielt i akselerasjons- og retardasjonshurtighet.

33

4.3 Talenter som ”lykkes” vs talenter som ”mislykkes”

En av intervjupersonene var opptatt at det å lykkes i fotballsammenheng kan være så mangt;

”Å lykkes, hva er nå det? Er det å bli tatt opp i A-stallen, for så å spille en kamp i ny

og ne? Har du mislyktes dersom du ikke blir tatt opp? For meg så lykkes en spiller

dersom han får tatt ut potensialet sitt. For noen vil det være tippeligaspill, for andre

vil det være andredivisjon”. En spiller som har blitt tatt opp i A-stallen og ” sovner

hen” der har ikke nødvendigvis lyktes dersom han hadde potensial til så mye mer”.

Det er ikke vanskelig å være enig i denne tilnærmingen. Det å lykkes er en relativ sak.

Likevel er toppfotballen nådeløs, og jeg er i denne oppgaven opptatt av spillere som har nådd

toppfotballen. I denne oppgaven blir det å lykkes definert som å ha spilt toppfotball i Norge.

Jeg har tidligere i oppgaven gitt en grundigere beskrivelse av noen kjennetegn ved de

spillerne som lyktes i Lyn/NTG – systemet. I denne delen av oppgaven skal jeg bare kort og

punktvis gjengi det intervjupersonene mente var viktige kjennetegn ved de som hadde lyktes

best ved Lyn/NTG, kontra de som ikke nådde opp til A-laget. Spillere som lykkes skilte seg

fra de som hadde mislyktes ved at de;

1. Var mer utviklingsorienterte. Trente mer, gjorde mer ekstra etter/på slutten av

treninga. Var mer utviklingsorienterte i situasjoner preget av med- og motgang.

2. Mestrer med- og motgang på en bedre måte.

3. Var mer selvgående og selvinstruerende. Tok mer ansvar for egen utvikling. Trengte

mindre ”hjelp”.

4. Var mer positivt forpliktet. Følte ikke at de ofret for mye på andre arenaer ved å trene

mye. Hadde større ”sult og lidenskap”.

5. Viste større evne til å ta læring. Engasjerte og spørrende. Tok kontakt.

6. Dyktigere på valg. Hadde større forståelse for spillet og de gode valgene.

Det er interessant å merke seg at intervjupersonene mente koordinasjonen, den ”generelle

ballbehandlinga”, i liten grad skilte de beste fra de som ikke nådde opp. De mente at mange

av spillerne som var innom Lyn/NTG hadde relativt høyt koordinativt nivå. Dette kan ha

sammenheng med at det ble trent mye på ”ballkoordinasjon” og at mange utviklet seg positivt

på dette området. I denne sammenhengen skal man likevel huske at intervjupersonene bare

34

har sammenlignet Lyn/NTG spillernes koordinative egenskaper med hverandre. Hvis vi ser

disse spillerne opp mot de største talentene internasjonalt kan det tenkes at de ikke hadde

samme koordinative nivå. Det må derfor ikke tolkes som at ballkoordinasjon, eller teknikk,

ikke er viktig for et talent. Tvert imot må vi ha stort trykk på det å utvikle ballbehandling i

norsk spillerutvikling dersom vi ønsker å utvikle norske spillere til internasjonal toppfotball.

Det er også interessant å legge merke til at intervjupersonene ikke tegnet noe bilde av noen

felles særegne fysiske trekk ved de spillerne som hadde lyktes kontra de som ikke lyktes. De

største talentene som ble tatt opp i A-stallen hadde relativt sett gode fysiske egenskaper når

det gjaldt hurtighet, utholdenhet og styrke/spenst. Samtidig ble det bemerket at de beste

enkeltresultatene fra de fysiske testene ble gjort av spillere som ikke ble tatt opp i A-stallen.

Den raskeste spilleren som ble testet på 40-meter i Lyn/NTG - systemet ble for eksempel ikke

tatt opp i A- stallen. Dette bare bekrefter at det er den ”totale pakken av mentalitet, fysikk og

ferdighet” som til sammen utgjør talentets størrelse.

4.4 Spillerutvikling ved Lyn/NTG

Jeg har i teorikapittelet kort gjort rede for visjonene, verdiene, filosofien og målsettingene ved

NTG. Jeg vil nå se på hva intervjupersonene berettet om viktige faktorer for at samarbeidet

mellom Lyn og NTG ble som det ble og fikk de resultatene de fikk. Her ønsker jeg ikke å gå

inn på faktorer knyttet til spillerne i samarbeidsprosjektet. Derimot ønsker jeg å ta for meg

forhold ved systemet og organiseringen av spillerutviklingen. Først vil jeg ta for meg områder

som intervjupersonene mener var viktige positive faktorer for de resultatene samarbeidet

skapte rent sportslig. Jeg har valgt å kalle disse faktorene for suksessfaktorer. Deretter vil jeg

ta for meg områder som intervjupersonene mener kunne løftet prosjektet enda lengre, ting

man i ettertid ville gjort annerledes. Disse faktorene har jeg valgt å kalle forbedringsfaktorer.

4.4.1 Suksessfaktorer

4.4.1.1 Heltidsansatte spillerutviklere.

”En svært viktig faktor for det vi oppnådde var at vi hadde to heltidsansatte

spillerutviklere til å følge opp spillerne i Lyn/NTG. Disse var over gjennomsnittet

dedikerte for å oppnå suksess og utvikle spillere”.

35

En av intervjupersonene mente at man ikke ville oppnådd samme resultater uten disse

spillerutviklerne som kunne vie hele sin arbeidsdag, og ofte mer til, til planlegging,

gjennomføring og oppfølging av spillerne. Disse hadde ikke bare ansvar for gjennomføring av

daglige treninger. Hybeloppfølging, kostholdsoppfølging, kontakt med hjemmet,

spillersamtaler, videofeedback og kontakt med landslagstrenere var noen av de oppgavene

spillerutviklerne hadde. Spillerutviklerne var tilgjengelig for spillerne hele dagen. Dette ga

muligheter for grundig individuell oppfølging. For mange av disse spillerutviklerne gikk det

personlig prestige i at ”deres” spillere skulle ta steg og nye nivå. Dette engasjementet mente

intervjupersonen smittet over på spillerne. Utfordringen var å ikke skjemme bort spillerne. De

måtte fremdeles være sine egne viktigste utviklingsansvarlige. Mottoet var ofte at ”de

spillerne som gir mest av seg selv får mest igjen av oss” (trenere).

4.4.1.2 Treningsmengde

De aller fleste som blir gode i fotball har nedlagt mange treningstimer. Dette gjelder nok for

de fleste talenter også. Intervjupersonene var tydelige på at en treningsuke bestående av

mange økter var en viktig årsak til de resultatene man fikk. Det at juniorspillerne trente

sammen både morgen og ettermiddag mente de også var en viktig faktor. Mange talentfulle

spillere i Norge hadde tilbud om trening på dagtid gjennom ulike skoletilbud.

Intervjupersonene mente at det som skilte tilbudet på NTG fra andre tilbud var muligheten

spillerne fikk til to daglige treningsøkter, planlagt og gjennomført under veiledning fra samme

trenere. Dette ga ifølge intervjupersonene en helhet i oppfølgingen og treningshverdagen.

Dette optimaliserte hverdagen, blant annet i forhold til intensitetsstyring og man unngikk

interessekonflikter mellom skole og klubb.

Når det gjelder mengden av trening forklarte en av intervjupersonene;

”Vi trente 10-11 økter i uka utenfor sesong. I sesong ble det 8-9 økter i uka, pluss

kamp. En viktig faktor var at vi forsøkte å legge til rette for å trene mye. Vi brukte

ressurser på busstransport til og fra skolen, til og fra trening. Spillerne skulle bruke

minst mulig tid og energi på å reise. Vi ”dikterte” maten i kantina på skolen slik at

spillerne skulle få i seg riktig mat. På denne måten hadde vi oversikt over store deler

av hverdagen til spillerne. Vi tenkte mye på totalbelastningsproblematikken”.

36

Som vi skal se på senere i oppgaven, mente intervjupersonene at treningsmengden for noen av

spillerne trolig ble for stor i perioder. Så store treningsmengder ble både sett på som en

suksessfaktor og en forbedringsfaktor i systemet.

Treningsinnholdet er viktigere enn treningsmengden. Totalbelastningsproblematikken er

allerede nevnt. En av intervjupersonene nevnte det store tverrfaglige miljøet på NTG som en

viktig bidragsyter til utarbeidelsen av treningsinnholdet. NTG`s spillerutviklingsmodell

dannet utgangspunktet for innholdet. Det ble trent på ferdighet, fysikk og mentalitet.

Enkeltspillerens kapasitet og behov ble lagt til grunn, med utgangspunkt i en fotballspesifikk

kravsanalyse. Intervjupersonen mente man dro nytte av de ansattes totale kunnskap innen

anatomi, fysiologi og treningslære. På det meste var det ni spillerutviklere på

fotballavdelingen (noen på deltid) og sammen debatterte og evaluerte de treningsinnholdet.

Det ble også hentet inn spesialkompetanse på områder som blant annet hurtighet/sprint,

styrke, mentalitet og koordinasjon.

4.4.1.3 Internasjonale referanser.

Det å skaffe seg internasjonale referanser på god fotballferdighet ble sterkt vektlagt i

utviklingen av spillere i Lyn/NTG. Stort sett var juniorgruppa på to årlige utenlandsturer hvor

de møtte internasjonal topp motstand. I løpet av prosjektets levetid møtte Lyn/NTG

aldersbestemte lag fra blant annet Barcelona, Espanol, Valencia, Bordeaux, Lyon, Manchester

United, Leeds, Blackburn, Ajax, Vasco Da Gama, Fluminense, Flamenco, Dynamo Kiev,

Kypros U-19, Tyrkia U-17, Steua Bucuresti og Lokomotiv Moskva. Alle disse kampene var

mot motstandere på høyere nivå enn hva man møtte i den hjemlige serie og cup. Noen endte

med seier, men mange endte med tap. Det mange av disse kampene hadde felles var at de

krevde det ypperste av Lyn/NTG spillerne. De opplevde at tid og rom ble fortettet. De møtte

spillere som hadde bedre fotballferdighet, fysikk og hurtighet enn dem selv. Nesten unisont

ble disse kampene etterfulgt av en enorm inspirasjon til videre utvikling, både blant spillere

og trenere. Sammen med de aldersbestemte landskampene som en del av Lyn/NTG- spillerne

fikk, utgjorde disse kampene en solid dose internasjonal erfaring og referanse. Ifølge

intervjupersonene var dette en meget viktig faktor for prosjektets resultater.

I tillegg hadde man i en periode innslag av utenlandske spillere i treningsgruppa. John Obi

Mikel og Chinedu ”Edu” Ogbuke var to av fire nigerianske spillere som i en periode trente

37

sammen med juniorene i Lyn. Dette var en enorm internasjonal referanse på noen av de beste

unge spillerne i verden på den tiden. Det var ifølge intervjupersonene en veldig læringseffekt

for de andre spillerne i gruppa å oppleve disse spillernes ferdigheter daglig på trening. 88-

kullet var blant dem som trente sammen med disse spillerne og det kullet har vært et av beste

gjennom dette prosjektet, flere av dem har spilt og spiller i dag tippeligafotball.

4.4.1.4 Klubbpolitisk forankring.

En av intervjupersonene uttalte følgende;

”Min oppfatning er at Lyn hadde en mer klubbgjennomsyret filosofi enn i mange

andre norske klubber. Og filosofien var selvforsterkende; unggutta (spillerne) fikk

trua, de eldste spillerne (i A-laget) ble medutviklere og trenere og ledere syntes dette

var kult”.

Den andre intervjupersonen var inne på det samme;

”En klubbs identitet, filosofi og struktur er avgjørende for den langsiktige suksessen

man får knyttet til spillerutvikling. De som er best på dette er også ofte best på

spillerutvikling. Dyktighet på feltet kan i liten grad nyttes uten god klubbforankring.

Det at Lyn som klubb hadde så uttalte mål om 50 prosent egenrekruttering ga retning i

utviklingsarbeidet. Talentarbeidet var godt forankret hos eier, styret og hovedtrener”.

Intervjupersonene var unisone på at dette var ett av de viktigste suksesskriteriene. Lyn som

klubb ønsket, og var avhengig av å rekruttere spillere fra egen junioravdeling. Dette ga seg

utslag i mål, planer og ressursbruk. Uten denne klubbpolitiske forankringen ville prosjektet

hatt langt vanskeligere kår. Dette gjorde blant annet at de ulike hovedtrenerne klubben hadde

gjennom prosjektets løp i liten grad påvirket innholdet i utvikingsarbeidet. Lyn/NTG skapte

sin egen identitet og påvirket kanskje hovedtrenerne mer enn motsatt.

4.4.1.5 Rekruttering.

Rekrutteringen av spillere til dette prosjektet skiller seg nok litt fra hvordan andre lag

rekrutterer spillere. Hovedårsaken til dette var at alle spillerne som ble tatt ut skulle være

skolefaglig kvalifisert, i tillegg til å skulle være fotballfaglig interessante. Hovedvekten av

38

spillerne som ble tatt inn i prosjektet måtte ha et karaktersnitt fra ungdomsskolen som

skoledelen av NTG mente var tilstrekkelig for å kunne kombinere en tøff treningsmessig

hverdag med intensiv skole. Man hadde i hvert kull et fåtall spillere som i utgangspunktet

ikke tilfredsstilte dette karaktersnittet. For at disse spillerne skulle bli tatt inn i prosjektet med

at slikt ”handikap”, måtte de bli vurdert som ”veldig spennende” fotballmessig. De fikk da et

tilrettelagt skolefaglig tilbud og opplegg.

Lyn/NTG hadde ifølge intervjupersonene et bevisst forhold til rekruttering. Man var bevisste

hvilke typer spillere man ønsket å ha med i prosjektet. Hver enkelt individs ferdigheter og

egenskaper var selvsagt viktig. Samtidig ble spillere hentet inn for at treningsgruppa til

sammen skulle besitte relasjonelle egenskaper. Jeg sier litt mer om sammensetningen av

gruppa i avsnittet ”gruppesammensetning”. Det var totaliteten hos hver enkelt spiller, mer enn

enkelte forutbestemte enkeltfaktorer, som eventuelt gjorde spilleren interessant. Spillerens

mentalitet, ferdighet og fysiske kompetanse var alle viktige faktorer. I tillegg var de opptatt av

å ikke hente aldersbestemte landslagsspillere som kunne stenge for hverandre, for eksempel

ved at de spilte i samme posisjon på banen. To slike spillere i samme posisjon kunne resultere

i at man ikke kunne tilby tilstrekkelig hospitering med A-laget, noe som var en viktig faktor i

utviklingsløpet.

Riktig rekruttering er en vanskelig sak. Å skulle forutsi en spillers nivå år frem i tid er

utfordrende. Derfor påpekte intervjupersonene at også de ”bommet” på spillere de hentet inn.

De mente likevel at de gjorde en grundig jobb før spillere ble tatt inn i prosjektet. De reiste ut

til ulike spillerutviklingstiltak i regi av forbund, krets eller klubb. Der ble spillerne observert i

trening og spill. I tillegg ble spillere invitert til treningsopphold hvis det var mulig, for å

”avdekke” flere sider ved spilleren. Mange måtte også gjennom opptaksprøver, som hadde

som mål å avdekke sider ved ferdigheten, fysikken og ikke minst mentaliteten. Det ble

innhentet referanser på spillerne, man snakket med trenere og eventuelt lærere for å innhente

opplysninger og hvilken mentalitet og personlighet spilleren hadde. Før en spiller ble tatt inn i

prosjektet hadde ofte 4-5 spillerutviklere ved NTG vært med i prosessen med å kartlegge

spilleren. Man søkte altså å avdekke så mange sider ved spilleren som mulig. Dette var en

tidkrevende og arbeidsom prosess, men ble av intervjupersonene sett på som en suksessfaktor

i forhold til de resultatene Lyn/NTG- prosjektet oppnådde.

39

4.4.1.6 Gruppesammensetning.

Ifølge intervjupersonene var man opptatt av å sette sammen treningsgrupper som utfylte

hverandre, samtidig som det skulle være spillere i hvert kull som hadde tippeligapotensiale.

Treningsgruppa bestod som regel av 23-25 spillere. Alle disse spillerne ville ikke bli tatt opp i

Lyns A-stall. Dette er en del av toppidrettens natur; alle kan ikke bli best. Men målet var at

alle spillerne skulle lære, utvikle seg og få muligheten til å nå sitt potensial.

Gruppen skulle til enhver tid ha minimum 2-3 spillere med ”klart” tippeligapotensiale. Dette

var ofte spillere som allerede da var aldersbestemte landslagsspillere. Disse spillerne ble

”prioritert” med tanke på at de fikk ekstra oppfølging av en toppspillerutvikler og ved at de

hadde prioritet i hospitering med A-laget. Treningsgruppa skulle også ha 4-5 spillere som

hadde spisskompetanse på mentalitet. Det var særs holdningssterke spillere. Til slutt ønsker

man å ha rundt 5-6 spillere med rå spisskompetanse, ofte av fysisk karakter. Til sammen

skulle da gruppen besitte spillere med høyt nivå på ferdighet, fysikk, koordinative egenskaper

og mentalitet. Tanken bak dette var at spillerne fikk referanser av hverandre på høyt nivå

innenfor hver av delene. For eksempel kunne da spillere med høyt ferdighetsmessig nivå

tilegne seg toppidrettsmentalitet ved å være i samme treningsgruppe som spillere som var

gode på nettopp dette. På denne måten var tanken at alle spillerne i gruppen skulle ha en

misjon, selv de som man i utgangspunktet trodde ikke hadde tippeligapotensial. En av

intervjupersonene snakket mye om det å ”verne om kvaliteten i treningsgruppa”. Med det

mente han at spillerne som hadde lavt nivå, spesielt på mentalitet, ikke kunne være en del av

treningsgruppa over tid. Det ble stilt store krav til det å være en del av treningsgruppa i

Lyn/NTG.

4.4.2. Forbedringsfaktorer

Intervjupersonene ble spurt om det var ting de i etterpåklokskapens lys ville gjort annerledes.

Sammen kom de opp med punktene under. De må ikke tolkes dit hen at alt annet ble gjort

riktig, men snarere er dette noe av det viktigste de mente kunne tatt prosjektet anda lengre. I

tillegg til disse punktene var det også en del andre viktige hendelser som bremset prosjektets

vekst. John Obi Mikel-saken, tsunamien og Lyns økonomiske utfordringer påvirket på ulike

måter Lyn/NTG prosjektet. Disse hendelsene vil ikke bli behandlet mer inngående i denne

oppgaven. I det følgende vil jeg ta for meg de punktene som intervjupersonene i fellesskap

mente kunne hevet prosjektet.

40

4.4.2.1 Treningsmengde.

Intervjupersonene var unisone på dette området;

”Vi kjørte noen for tøft. Spesielt de med mest eksplosiv muskulatur hadde for tøffe

treningsregimer. Tøff trening fører med seg mye godt, men jeg er i etterkant relativt

sikker på at noen av de mest eksplosive spillerne ville opplevd større fremgang med

redusert treningsmengde.

Store treningsmengder var noe intervjupersonene tidligere i oppgaven var inne på som en

suksessfaktor. Det er ikke vanskelig å være enig i at det kreves mye trening for å nå

toppfotballen. Likevel er intervjupersonene inne på et vesentlig poeng når de sier de ikke var

dyktige nok på å tilrettelegge treningsmengden og intensiteten for noen spillere. Trolig ble for

mange kjørt gjennom samme ”kverna”, og de mest eksplosive spillerne trengte lengre og mere

restitusjon. Sammen med mange kamper erkjenner intervjupersonene at det til tider ble trent

for mye og for hardt. I ettertid, med den kunnskapen de besitter i dag, ville de valgt å

individualisere treningsmengdene mer enn de gjorde.

4.4.2.2 Mer individuelt fokus.

Særlig en av intervjupersonene mente at de burde drevet mer ekstrem individuell trening. Det

individuelle fokuset var relativt høyt prioritert, men altså ikke tilstrekkelig ut fra dagens viten;

”Selv internasjonale toppklubber har en ukesyklus i dag hvor mandag til og med

onsdag er satt av til individuell trening. Først på torsdag starter man de kollektive

forberedelsene inn mot kamp i helga. På NTG hvor resultatfokuset var mye lavere enn

i toppklubber, burde vi vært råere med å skreddersy individuelle treningsopplegg. Vi

gjorde det, men burde gjort det mye mer”,

Ved å prioritere et individuelt fokus og treningsopplegg i et lagspill som fotball, sørger man

for å skreddersy et opplegg som er tilpasset spillerens individuelle behov. Særlig var det

intervjupersonenes mening at et individuelt treningsopplegg er viktig for optimal fysisk

utvikling og for å optimalisere forholdet mellom trening og restitusjon. Spillernes behov er

ulike, målene er ulike, kroppene og hodene er ulike. Da trengs det ulike tiltak og ukesykluser

til. Samtidig er fotball et lagspill og mye av treningen må være felles for å utvikle de

lagtaktiske områdene. Her er det som på mange andre felt innen fotballen; man kan ikke velge

enten eller, men forsøke å finne den riktige balansen.

41

4.4.2.3 For mange kamper

Ut fra den kunnskapen intervjupersonene har i dag mente særlig en at en del spillere spilte for

mange kamper. I perioder kunne spillere spille 2-3 kamper i uka. Dette medførte for lange

perioder med for liten fokus på treningsarbeidet, til tross for at en del kamper hadde

”øvingsfokus”. Kamper forberedes gjerne med en rolig kampforberedende økt og etterfølges

av restitusjonstrening. Da spiser de mange kampene opp treningsuka. I sum ga dette for

mange uker i året uten optimal ukesyklus, og utviklingen ble ikke optimal. Kampene er

relativt stor belastning på kroppen og medfører lang restitusjonstid. Da må man spørre seg om

kampen er viktig for laget og spilleren. Hvis svaret er nei på begge bør spilleren kanskje

heller prioritere trening.

4.4.2.4 For snevert skoltilbud.

Jeg har tidligere redegjort for de skolemessige kravene for å bli en del av Lyn/NTG-

prosjektet. Særlig en av intervjupersonene mente man gikk glipp av en del spennende

fotballspillere på grunn av at de ikke hadde de teoretiske evnene til å bli tatt inn. Det ble

under prosjektets levetid jobbet med å tilrettelegge et yrkesfaglig skoletilbud under NTG`s

paraply, men dette lyktes man ikke med. Hadde dette gått i orden mente intervjupersonen at

man ville produsert flere tippeligaspillere ved at flere spennende talenter hadde blitt tatt inn.

En del av de som ikke mestret skolebiten av NTG ville også hatt bedre utbytte av et

yrkesfaglig tilbud.

4.4.2.5 Økonomi

Mot slutten av prosjektets levetid opplevde man ifølge en av intervjupersonene at man tapte

kampen om de største talentene. De valgte andre klubber og skoletilbud. Dette skyldtes flere

ting, blant annet det at mange klubber etter hvert utarbeidet gode sportslige og skolefaglige

tilbud. En annen viktig årsak var ifølge intervjupersonen at man ikke kunne hamle opp med

andre klubber rent økonomisk. De største talentene var ikke lengre ”gratis”. Andre klubber

tilbød spillere mere lukrative økonomiske avtaler enn det Lyn kunne gjøre. Lyns økonomiske

utfordringer var velkjente, og flere av de største talentene valgte bort Lyn. Trolig ikke bare på

grunn av økonomiske årsaker, men det var muligens en medvirkende årsak. Hadde man

kunnet rekruttert flere av de største talentene ville man trolig kunne ”produsert” enda flere

tippeligaspillere. Rekruttering er en viktig del av spillerutvikling.

42

5. OPPSUMMERING

5.1 ”Svar” på hovedproblemstillingen

Hva kjennetegner et fotballtalent? Det var mitt utgangspunkt og hovedproblemstillingen for

denne oppgaven. Gjennom mitt arbeid har jeg forsøkt å besvare problemstillingen. Først og

fremst er det min oppfatning at et fotballtalent ikke kan defineres på èn bestemt måte. Dette er

for meg et viktig funn! Det er få entydige faktorer som på en presis måte kan fortelle meg at

en spiller kommer til å lykkes. Det er vanskelig å beskrive et talent ut fra et øyeblikksbilde.

Til det er prosessen fram til talentene når toppfotballen for avgjørende. Min oppfatning er at

talentets størrelse bestemmes av totaliteten av ferdigheter, personlighet og egenskaper

innenfor områdene fotballferdighet, fysikk og mentalitet. For å komplisere dette ytterligere så

vil spillerens evne til utvikling og læring innenfor de nevnte områdene være avgjørende for

talentets størrelse, slik jeg ser det. Skal man nå toppfotballen må man totalt sett ha en relativt

”høy score” innenfor fotballferdighet, fysikk og mentalitet. ”Enkeltskårene” kan variere fra

talent til talent. Hvis min oppfattelse stemmer vil det si at man kan skille mellom ”ulike typer

talenter”, hvor de ulike talentene har sin spisskompetanse innenfor ulike områder. På samme

måte kan de ulike talentene ha noen ”svakere sider”. Ekstrem spisskompetanse kan dekke

over eventuelle svakere sider ved talentet. Til tross for dette overordnede synet på

fotballtalenter, er jeg likevel overbevist om at et talent ikke kan skåre veldig lavt på noen av

de overordnede områdene jeg har nevnt ovenfor. Når det gjelder ferdighet, fysikk og

mentalitet så hadde de største talentene i Lyn/NTG- prosjektet gjennomgående relativt høy

score. Alle lå på øvre del av skalaen totalt sett, i norsk målestokk.

5.1.1 Kjennetegn ved NTG-talentene

Til tross for denne åpne inngangen til talentenes kjennetegn, så har jeg i resultatkapittelet

beskrevet noen felles trekk ved Lyn/NTG- talentene. I punktene som blir beskrevet er det ofte

ikke snakk om at en spiller har en egenskap eller ikke. Det er mer snakk om i hvilken grad

egenskapen preger spilleren.

Ferdighetsmessig hadde Lyn/NTG- talentene følgende fellestrekk;

De hadde en god og bred koordinativ grunnbase (øye-fot koordinasjon, balanse, rytme

og krafttilpasning). Dette ga seg utslag i god ballbehandling, god teknikk. De

behersket mange tekniske løsninger knyttet til korte- og lange pasninger, avslutninger

og med- og mottak. Intervjupersonene mente at også de spillerne som ikke nådde opp

til toppfotballen ofte hadde en god koordinativ grunnbase. På bakgrunn av dette kan

43

man trekke konklusjonen om at god ballbehandling er en forutsetning for å kunne

betraktes som et stort talent, men ikke en faktor som skiller de største talentene fra de

nest største. Mange av de spillerne som ikke nådd opp i Lyn- systemet hadde også god

ballbehandling. Som vi skal se nedenfor er det andre sider av fotballferdigheten som

trolig bestemmer talentets størrelse i større grad. Det er viktig å merke seg at dette

”gode” nivået innenfor koordinative egenskaper og teknikk er sett i norsk

sammenheng, ikke internasjonalt.

Det viktigste skillet mellom de største talentene og de nest største ferdighetsmessig

var at de største talentene var dyktigere på den kognitive delen av ferdigheten. De var

ikke nødvendigvis dyktigst på denne biten av ferdigheten i utgangspunktet, men de

viste større evne til utvikling på området, evne til å lære seg å ta gode valg med

ballen. De var dyktigere til å innhente informasjon om spillsituasjonen, vurdere ulike

løsninger og foreta hensiktsmessige valg i forhold til spillsituasjonen. Ifølge

intervjupersonene var denne delen av ferdigheten en av de mest diskriminerende

faktorene for om en spiller tok steget til toppfotballen eller ikke. Relativt store

mangler i spillforståelsen gjorde ofte at spillerne ikke nådde opp i Lyn- systemet.

Fysisk hadde Lyn/NTG- talentene følgende fellestrekk;

De største talentene hadde generelt sett et godt fysisk nivå. De scoret relativt høyt

både på hurtighet, styrke/spenst og utholdenhet. Totalt sett hadde de høyere nivå enn

de nest største talentene. De viste også større evne til å utvikle sine fysiske

egenskaper enn de nest beste. De scoret ikke alltid best på enkelttestene innenfor det

fysiske spektret, men de hadde få ”hull” i sin fysikk. De største Lyn/NTG- talentene

var relativt raske, sterke og utholdende og de viste god evne til å videreutvikle disse

egenskapene. De som skåret lavt på en av de nevnte egenskapene ovenfor nådde

sjelden opp til toppfotballen i Lyn- systemet. God fotballferdighet og mentalitet var

sjelden tilstrekkelig for å nå toppfotballen dersom det var for store fysiske mangler.

Hurtighet var en spesielt diskriminerende faktor.

Mentalt hadde Lyn/NTG- talentene følgende fellestrekk;

De største talentene er utviklingsorienterte. De er opptatt av å utvikle sin

fotballferdighet, fysikk og mentalitet over tid. De setter seg mål for sin utvikling og

44

de tar konsekvensene av målene sine i form av fornuftige tiltak. De viser forståelse

for å sette tilside umiddelbar suksess for å oppnå langsiktig gevinst.

De håndterer med- og motgang bedre enn de som ikke når opp. Spesielt lar de seg

ikke rive med av all utenomsportslig ”støy” som suksess kan gi. De klarer å holde

fokus på utviklingsarbeidet selv når det kan være behagelig å nyte suksessen. Også i

motgangsperioder har de i større grad enn de mindre talentene evne til å holde fokus

på sitt eget arbeid kontra det å lete etter syndebukker i systemene rundt seg.

De tar ansvar for egen utvikling. I det ligger det at de ser seg selv som sin viktigste

utviklingsansvarlige, den jobben de gjør vil påvirke deres utvikling mer enn noe

annet. I tillegg søker de kunnskap, hjelp og støtte i trenerapparatet rundt seg. De

venter ikke bare på feedback fra trenerne, men de oppsøker tilbakemeldinger og

tiltak og er selvevaluerende. De er mer selvgående enn de mindre talentene.

De største talentene er positivt forpliktet. De ”ofrer” mye (fritid, ferier osv) i sin

satsing på å nå sine mål, men det føles ikke som noe offer. Fotballen og sin egen

utvikling er så viktig for dem at ”alt” annet kommer i andre rekke. De er

lidenskapelig opptatt av fotball og sin egen utvikling.

De største talentene har stor daglig gjennomføringskraft. De er til stede i hver enkelt

økt, forsøker alltid å bli bedre. De har målsettinger for økten og har kvalitet i økten

ut fra øktens mål. De evner å tåle ”slitet” som en del økter medfører.

Generelt kan man på bakgrunn av funnene i denne oppgaven si at en spillers mentalitet er det

som i størst grad skiller et stort talent fra et mindre. De største talentene har utviklet, eller

viser evne til å utvikle, en mentalitet for toppidrett og utvikling i større grad enn mindre

talenter. Mentalitet er et stort felt, men jeg har her presentert det intervjupersonene mener er

noen av de viktigste innenfor mentalitet knyttet til fotball. Kort oppsummert kan man ifølge

intervjupersonene si at det finnes mange unge fotballspillere i Norge i dag som har

tilstrekkelig ferdighet og fysikk til å nå norsk toppfotball. Grunnen til at ikke flere har tatt

steget opp er ifølge intervjupersonene at de mentale forutsetningene ikke er tilstrekkelig

utviklet. Du skal ha ekstreme ferdigheter innenfor fotballferdighet og fysikk for å nå

toppfotballen dersom du ikke har den riktige mentaliteten. Samtidig er det viktig å påpeke at

det også finnes flere unge fotballspillere som har en godt utviklet mentalitet for toppfotball,

men som har for store mangler innenfor fotballferdighet og fysikk (spesielt hurtighet) til at de

når toppfotballen.

45

5.2 Hva kjennetegnet spillerutviklingen i Lyn/NTG- systemet?

Suksessfaktorer:

Heltidsansatte spillerutviklere

Stor treningsmengde

Mange fellesøkter

Internasjonale referanser.

Klubbpolitisk forankring

Rekruttering

Gruppesammensetning

Forbedringsfaktorer:

Treningsmengde

Mer individrettet trening

For mange kamper

Snevert skoletilbud

Økonomi

46

6. DISKUSJON

Jeg har gitt en beskrivelse av hvordan en norsk toppklubb har drevet sin talentutvikling og de

erfaringene man har gjort seg. Det er viktig for meg å presisere at mine funn gjelder for

talentene i Lyn/NTG- prosjektet. Strengt metodisk sett har ikke disse funnene stor relevans

utenfor det miljøet dataene er hentet fra. Jeg mener likevel at de funnene jeg har presentert

kan gi noen føringer til norsk talent- og spillerutvikling. Når jeg nå er i avslutningen på denne

oppgaven sitter jeg igjen med noe ”svar”, men også mange nye spørsmål. Spørsmålene har

dukket opp i ulike faser av arbeidet med denne oppgaven. Spørsmålene ønsker jeg nå å drøfte,

så kan du som leser tenke gjennom dine synspunkter i tilknytning til de ulike spørsmålene.

6.1 Hvordan kan vi avsløre talent?

Det første jeg tenker er at dette er et vanskelig arbeid. Man forsøker å predikere og forutsi

hvordan en spiller vil se ut 3-4 år frem i tid. Det er få entydige faktorer som kan fortelle oss

om hvem som tilslutt blir toppspiller. Det eneste man med sikkerhet kan si er at det nivået en

15-16- åring har ikke er tilstrekkelig til å bli en bidragsyter på toppnivå. Han må utvikle sitt

nåværende nivå for å bli en toppspiller. Da må man med andre ord se etter utgangsnivået

spilleren har og hvilke forutsetninger vedkommende har for å utvikle seg til ønsket nivå. Mitt

inntrykk ar at vi har hatt en tendens til å legge stor vekt på det nivået spilleren har her og nå,

og ikke vektlegge de faktorene som er avgjørende for å utvikle dagens nivå til toppnivå. Disse

mentale faktorene, som er avgjørende for å nå toppfotballen, er også ofte mer usynlig og

udefinerbare enn de egenskapene og ferdighetene som vi ser på banen når vi plukker ut

”talentene”. Jeg mener at vi må legge stor vekt på ferdighetsnivået til unge spillere når vi skal

”velge” ut talent, men viktigere er det å se dette i forhold til spillerens evner til å foredle

talentet sitt til toppnivå. Dette medfører at vi må bruke mer tid enn hva mange har gjort for å

avdekke spillerens mentalitet og læreevne. En annen viktig konsekvens av at talent er

vanskelig å avdekke, er at vi må holde døren åpen for mange lengre enn mange fotballmiljøer

kanskje gjør i dag. Noe av mentaliteten henger sammen med personligheten og vil vanskelig

påvirkes, men kanskje kan mange endre sider ved sin mentalitet ved modning og endringer i

treningsmiljøene. Det er viktig at vi ikke avskriver spillere i affekt, men at vi legger til grunn

prosessen spilleren har vært gjennom før vi begynner å dra slutninger. Skal vi gi mange en

reel sjanse til å nå toppfotballen, er vi avhengig av mange dyktige spillerutviklingsmiljøer

som kan drive med god spillerutvikling for sine spillere. Dette ekskluderer etter min mening

ikke at toppklubbene forblir viktige ”spillerutviklingssentra”. Disse har referanser på

toppfotball og gjerne internasjonale referanser på toppnivå for senior og aldersbestemt forball.

47

Mitt inntrykk de senere år er at mange toppklubber har forstått viktigheten av å drive

spillerutvikling med en bred inngang slik at flest mulig får muligheten til å utvikle seg i gode

miljøer.

6.2 Hvordan drive ferdighetslæring?

Lyn/NTG- talentenes ferdighet ble kjennetegnet av en god koordinativ grunnbase i bunn, som

ga seg utslag i god ballbehandling i norsk målestokk. ”Teknikktrening” har vært prioritert i

mange norske utviklingsmiljøer de seneste årene og det har gitt oss en generasjon spillere med

bedre ballbehandling enn tidligere. Det er for meg innlysende at vi fortsatt må ha vekt på å

utvikle spillere med god ballbehandling. En god koordinativ grunnbase i bunn vil gi gode

forutsetninger for en bred, fleksibel og stabil ballbehandling. Jeg skal i denne oppgaven ikke

gå inn på øvelsesutvalg for å utvikle gode ballbehandlere. Jeg nøyer meg med å si at dette kan

gjøres i ulike isolerte øvelser og spillsekvenser.

Det som likevel var den største forskjellen på de største talentene og de som ikke nådde

toppfotballen i Lyn- systemet var den kognitive delen av ferdigheten. Evnen til å ta gode valg

med ballen skilte de beste fra de nest beste talentene. Bak det å ta gode valg ligger evnen til å

innhente informasjon og bearbeide den i forhold til spillsituasjonen. Dersom dette funnet

stemmer, dersom valgdimensjonen er såpass avgjørende for om talenter når opp til

toppfotballen, må dette prioriteres høyt i ferdighetstreningen. Jeg ønsker å nevne tre forhold

som jeg mener er sentrale for å påvirke unge spilleres evne til å ta gode valg. For det første

må slik trening forgå i realistiske spillsituasjoner hvor funksjonaliteten er høy. Når dette er

sagt er det min oppfatning at det er fullt mulig å øve på for eksempel innhenting av

informasjon i ulike øvelser på lavt funksjonalitetsnivå. Men dette er bare i en innlæringsfase,

hvor spilleren jobber med å bli bevisst på å søke etter informasjon. Skal spilleren bli dyktig på

persepsjon og informasjonsinnhenting må også dette øves i spill, tror jeg. I all hovedsak bør

både informasjonsinnhenting, bearbeiding og selve valget øves i spillsituasjoner. Gode valg er

gode i forhold til en bestemt spillsituasjon, og spilleren må øve på å ta gode valg i mange

spillsituasjoner hvor tid- og romdimensjonen er funksjonell. Det er også sentralt at spilleren

opplever reelle valg i spillsituasjonen, og da er jeg over på det andre viktige forholdet ved

oppøving av valgdimensjonen; graden av struktur i angrepsspillet er avgjørende for å utvikle

spillere som er dyktige på valg. For sterk overordnet styring og struktur vil virke hemmende

på utviklingen av den kognitive delen av ferdigheten. Dersom et lag har stramme,

forhåndsbestemte løsninger på de fleste fasene i angrepsspillet, vil enkeltspilleren i realiteten

48

ha få aksepterte løsninger å velge mellom. På den annen side vil ingen struktur av

angrepsspillet ikke gi enkeltspilleren noen knagger å vurdere den gode løsningen opp mot, og

de mulige løsningene vil bli for mange. Den optimale utviklingsorienterte spillestilen har etter

min mening rammer for spillet, men åpner for bruk av enkeltspillerens kreativitet og gir rom

for spilleren til å vurdere den mest hensiktsmessige løsningen. Denne spillestilen er optimal i

denne sammenheng fordi den utfordrer enkeltspillerens evne til å ta gode valg, basert på en

vurdering av spillsituasjonen. Denne spillestilen er ikke nødvendigvis den mest effektive eller

den mest optimale for å oppnå resultater på kort sikt. Men et utviklingsorientert miljø, som

unge spillere bør være en del av, bør tørre å sette tilside umiddelbare resultater til fordel for

utvikling av god fotballferdighet.

Det tredje forholdet som jeg mener er avgjørende for å utvikle spillere som er dyktige på valg,

knytter seg til trenerens coaching-stil. Slik jeg ser det er det viktig at spillerne behandles som

aktører og ikke brikker i spillet. Brikker er noe passivt som man flytter rundt, noe man

bestemmer hvor skal stå og gir begrenset mulighet til å påvirke løsningen. Aktører derimot er

aktive i prosessen, de blir utfordret til å bearbeide situasjonene, ta valg basert på hvordan de

opplever situasjonen. Jeg mener at hvordan treneren forholder seg til spillerne i

spillsituasjoner bestemmer om spillerne er brikker eller aktører. Ved å behandle spillerne som

brikker vil man kanskje oppleve at de handler riktig ut fra trenerens bilde. Umiddelbart vil

man kanskje oppleve en rask progresjon i det kollektive spillet. Spillerne opplever derimot i

mindre grad enn aktørene å vurdere spillsituasjonene, de får bare beskjed om den riktige

løsningen. Behandler man spillerne som aktører stiller man langt flere spørsmål enn man

kommer med svar. Det kan godt hende at man kommer fram til den løsningen treneren mener

er riktig, men den store forskjellen er at spillerne blir utfordret på hvorfor dette er den mest

hensiktsmessige løsningen. Spillerne må vurdere. Spillerne får velge. Da vil de oftere enn

”brikkene” velge feil i startfasen, men også ved å velge feil vil man kunne lære på sikt. Mens

”brikkene” får servert løsningen uten å utfordres på å innhente informasjon, uten å bearbeide

informasjonen så ”tvinges” aktørene til å foreta valg basert på hvordan de opplever

situasjonen. Som trener mener jeg at dersom målet er å utvikle spillere som er dyktige på valg

må man la spillerne gruble, stille spørsmål, la spillerne få prøve og feile og være tålmodig i

forhold til å presentere den riktige løsningen. På sikt mener jeg dette skaper tenkende spillere

med forutsetninger på å foreta hensiktsmessige valg. Dette fordi de har fått øving i hele ”valg-

kjeden” og ikke bare har blitt presentert den ”riktige” løsningen.

49

6.3 Når er det gunstig å bli tatt opp på A-laget?

Med ”A-laget” tenker jeg på A-laget til klubber i tippeligaen eller adeccoligaen. Alle de

største talentene i Lyn har på ett eller annet tidspunkt blitt tatt opp fra juniorlaget til A-laget.

Dette medfører at de følger A-lagets treningssyklus og tilpasser seg rammene der. Det er

mange faktorer som bestemmer tidspunktet for opptak til A-laget. Spillerens prestasjoner er

ofte det som veier tyngst. Men også posisjon på banen, status i A-troppen for øvrig og alder er

viktige faktorer. I min tid i Lyn opplevde jeg at spillere ble tatt opp for tidlig etter min

mening. Noen spillere gikk fra å være prioritert mest i juniorgruppa til å bli prioritert minst på

A-laget i spillsekvenser. Dette medførte at man til tider spilte i posisjoner hvor man ikke

”hørte hjemme”, at man fikk lite oppmerksomhet fra A-treneren, at treninger med A-laget ble

prioritert foran kamper med juniorlaget. Dette trenger ikke bety mye på kort sikt, men jeg

opplevde at spillere som hadde denne situasjonen over tid stagnerte i sin utvikling. På

juniorlaget var det lettere å skreddersy en optimal treningsuke for vedkommende, rett og slett

fordi på juniorlaget hadde utvikling forrang foran umiddelbare resultater. På et A-lag vil man

i store deler av året ha et sterkt fokus på det å prestere i neste kamp, det langsiktige

perspektivet får ikke like stor oppmerksomhet. Det er min oppfatning at for mange kan det

være gunstig å hospitere med A-laget fremfor å bli permanent medlem. Dette gjelder særlig

for de yngste talentene som ofte ut fra et øyeblikksbilde er de som presterer svakest i A-

gruppa. For dem vil det å få noen økter i uka med A-laget gi dem viktig erfaring i forhold til

tempo og krav i spillet. Så kan de resterende øktene i uka tilrettelegges i forhold til de behov

og utviklingsmål spilleren har. Muligheten for å lykkes med skole vil også øke med en slik

tilnærming. For de unge talentene som er nærmere spilletid er min oppfatning at det utvilsomt

er fordelaktig å være en permanent del av A-laget. Dette forutsetter at de selv i samarbeid med

spillerutvikler sørger for påfyll i forhold til utviklingsmål.

6.4 Er det problematisk å samle for mange talenter i samme klubb?

Mitt svar på dette er både ja og nei. Nei fordi mange gode spillere er med på å lage et

treningsmiljø som i seg selv skaper utvikling. Ved å spille og trene med gode spillere vil man

utfordres på tid og rom i spillsekvenser og dette er for meg svært sentralt i utvikling av god

fotballferdighet. Vi snakker ofte om at det er viktig å spille mot gode spillere for å få

referanser. Jeg mener at det også er svært viktig å trene og spille med gode spillere. Disse kan

i sum gi hverandre gode referanser på fotballferdighet, fysikk og mentalitet. Snudd på hodet

mener jeg at det er vanskelig å bli toppspiller dersom man er i et lite utviklende fotballmiljø.

På en annen side kan det i gitte sammenhenger bli for mange gode spillere i samme

50

treningsgruppe. Sett at man har to landslagsaktuelle aldersbestemte spillere i samme posisjon

vil disse kunne ”stenge for hverandre”. For disse spillerne vil blant annet det å trene med A-

laget være et viktig ledd i deres utvikling. Som klubb kan man ikke alltid tilby dette til alle

juniorspillere på grunn av spillerlogistikken på A-laget. Da kan spilleren ha godt av å være i

en annen klubb hvor nettopp dette tilbudet kan opprettholdes på grunn av at de ikke har noen

andre ”prioriterte” i samme posisjon. Det sentrale spørsmålet man som klubb må stille seg når

man ”henter” en ung spiller er om man kan tilby denne spilleren en bedre utviklingsarena enn

hva han i utgangspunktet har. Og da må alle forhold tas med i betraktning. Er svaret på dette

spørsmålet nei bør man av hensyn til spillerens utvikling ikke ta inn denne spilleren i klubben.

6.5 Hva med de som ikke når toppfotballen på første forsøk?

I Lyn- systemet kom spillerne oftest inn i NTG- prosjektet det året de startet på videregående.

Da hadde de 3 år på å ta steget fra juniorgruppa og opp til A-laget. De fleste endte opp med at

de ikke ble tilbudt plass i A-stallen. Det er jo ingen overraskelse, tvert imot er det i

toppidrettens natur ikke plass til alle på øverste nivå. Det at de ikke ble tatt opp i løpet av de

tre juniorårene er likevel ikke ensbetydende med at de ikke er talentfulle nok for toppfotball!

Det er mange forhold som avgjør et eventuelt opptak til A-laget. For noen var det en

kombinasjon av tilfeldigheter, prestasjonsnivå og spillerlogistikken på A-laget som gjorde at

de ikke ble tatt opp. I min tid på NTG hadde vi flere spillere som ikke ble tilbudt A-kontrakt,

men som jeg likevel mente hadde tippeligapotensiale på sikt. De trengte bare mer tid. Et av de

viktigste kjennetegnene ved disse spillerne var slik jeg så det at de hadde en mentalitet som

gjorde læringspotensialet stort. Med nok og riktig trening, og kanskje spill i første- eller

andredivisjon noen år, så kan disse spillerne kvalifisere seg for spill på øverste nivå etter

hvert. Dette var lederne og spillerutviklerne i Lyn/NTG- systemet opptatt av å formidle til

spillerne. Likevel så man at for mange av de spillerne var det en voldsom nedtur å ikke bli tatt

opp i A-troppen, og flere ”trappet” ned sin satsing allerede som siste års junior. Jeg tror det er

svært viktig å formidle at det å utvikle seg til øverste nivå tar tid, og at den vanligste veien

ikke er å gå rett fra juniorfotball til tippeligaspill, men via spill i lavere divisjoner. Da vil ofte

rammebetingelsene være annerledes enn de ”profesjonelle” utviklingsmiljøene de fleste

junioravdelingene i tippeligaklubber tilbyr. Nettopp derfor er det å utvikle selvstendige,

ansvarsbevisste spillere med kunnskap om hvordan drive sin egen utvikling svært viktig. Slik

jeg ser det kan det være en fare ved at de ”beste” utviklingsmiljøene i toppklubbene skjemmer

bort sine spillere med profesjonelle rammer, skreddersydde opplegg og ekstrem oppfølging.

Dette er i utgangspunktet bra, men vi må ikke glemme at spillerne må gjøre seg fortjent til tett

51

oppfølging. Dersom alt blir lagt i hendene på spillerne kan det hemme spillernes

selvstendighet og evne til selv å være pådriveren i sin egen utvikling. Da vil de streve den

dagen de ikke er en del av det ”skreddersydde” opplegget, de profesjonelle rammene og den

tette oppfølgingen. Det viktigste i en spillers utvikling vil slik jeg ser det alltid være spilleren

selv og det arbeidet de legger ned, ikke trenerne eller rammene. Ved å utvikle slike spillere vil

de være bedre rustet til å takle en hverdag etter systemer som Lyn/NTG. Kanskje er dette en

av de største fordelene til utviklingsmiljøer i breddeklubbene; at de på en naturlig måte ikke

skjemmer bort sine spillere, men utvikler spillere som yter og bidrar mer enn de mottar og får.

6.6 Tar unge spillere konsekvensen av sine høye målsetninger?

Noe av det første vi spurte nye spillere om når de ankom Lyn/NTG var hvilke ambisjoner,

mål og drømmer de hadde for sin fotballsatsing. Omtrent samtlige svarte at de hadde

ambisjoner og målsettinger om spill i tippeliga eller andre toppligaer utenlands. Et

gjennomgående trekk var at de ofte ikke hadde tiltak som var i samsvar med målsetningene.

De hadde ikke tatt konsekvensen av de høye målsetningene de hadde. Jeg tror at det er viktig

at spillerne har drømmer. Har man ikke det kan det være begrensende for hvor langt man kan

nå. Likevel er det sentralt at drømmene blir til konkrete målsetninger. Skal ambisjonene og

drømmene oppfylles må mange målsetninger nås på veien. Det å sette seg mål er ingen kunst,

men det er vanskeligere å sette opp hensiktsmessige tiltak for å nå målene. Enda verre er det å

ha kraft til å gjennomføre tiltakene med kvalitet over tid. Her er det mange spillere som

”svikter”. De vil oppnå mye men har ikke evnen til å stå i arbeidet over tid for å nå sine høye

mål. Når høye mål skal nås må fotballen gå fra å være lek og moro til også å få et innslag av

arbeid. Her tror jeg mange stagnerer i sin utvikling. Ikke alle takler det at fotball går fra lek og

moro til ”arbeid”. Skal man nå toppfotballen vil man måtte jobbe for videre utvikling. Jeg har

ingen tro på at bare det lystbetonte treningsarbeidet er tilstrekkelig for å nå toppidretten.

Kanskje er dette en del av en generell samfunnsutvikling. Vi er vant til å få og motta mye uten

å selv legge så mye innsats i det. En svært viktig jobb vi spillerutviklere har er, sammen med

spilleren, å lage en sammenheng mellom mål og tiltak. Målene må få en konsekvens. Dersom

konsekvensen av målet ikke er gjennomførbart for spilleren, må vi synliggjøre at målet må

nedjusteres. Vi må ikke blendes av spillere som vil mye på papiret, men heller la oss

imponere av de som har gjennomføringskraft i det daglige treningsarbeidet.

52

Referanseliste

Bergo, A., Johansen, P.A., Larsen, Ø., Morisbak, A. Ferdighetsutvikling i fotball –

handlingsvalg og handling. Akilles, 2002.

Eggen, Å., Engevik, P. Hvordan tilrettelegger West Ham og Vålerenga for identifisering,

selektering og utvikling av talenter? Høgskolen i Molde, 2010

Enoksen, E. Utviklingsprosessen fra talent til eliteutøver – en longitudinell og retrospektiv

undersøkelse av en utvalgt gruppe talentfulle fridrettsutøvere. Dr.Scient avhandling, Norges

Idrettshøgskole, Oslo, 2002.

Gangdal, J. Kjetil Andre Aamodt. Den neste er den beste. Aschehoug, 2006.

Holme, I.M & Solvang, B.K. (1993): Metodevalg og metodebruk (2.utg) Oslo, TANO.

Johansen, J.I. Forelesning ved Norges Toppidrettsgymnas. 2006.

Johansen, V. (2002): ”Vi er Vål’enga”. Hovedfagsoppgave i idrettssosiologi. NIH.

Kvale, S (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad Notam Gyldendal AS.

Moberg, Jaran. Talent i fotball - en studie blant gutter 10 – 14 år i AkerAkademiet og

kretslag. Bacheloroppgave, Høgskolen i Molde, 2010.

Naustan, R. Tenåring i tippeligaen: en kvalitativ undersøkelse av fotballspillere som har

markert seg i Tippeligaen i svært ung alder. Masteroppgave, Norge Idrettshøgskole, 2008.

Olafsen, E. Hva kjennetegner de beste fotballspillerne i verden? Foredrag ved Norges

Idrettshøgskole, 06.05.2009.

Reilly,T., Williams, A.M., Neville, A., Franks, A. A multidisciplinary approach to talent

identification. Journal of sports science, 18. 2000.

Repstad, P. (1993): Kvalitative metoder i samfunnsfag (2.utg.). Oslo, Universitetsforlaget.

Sæther, SA. Fotball og talent. En studie av norske eliteserietrenere sin forståelse av talent i

fotball. Hovedfagsoppgave, NTNU, 2004.

53

Williams, A.M., Franks, A. Talent identification in soccer. Sports exercise and injury 4.

1998.

Internettreferanser:

www.ntg.no

54

Vedlegg 1 – Intervjuguiden

Alle temaer og spørsmål knyttes til spillere i junioralder (15-19 år).

Tema 1: Talent i fotball.

Spørsmål 1: Hva er et talent i fotball?

Spørsmål 2: Hva kjennetegner

a) ferdighetene til et talent i junioralder?

b) egenskapene/personligheten til et talent i junioralder?

Spørsmål 3: Hvilke kriterier lå til grunn for spillere som ble hentet inn i Lyn/NTG systemet?

Spørsmål 4: Kan du si noe om viktige egenskaper for å videreutvikle talentet sitt?

Spørsmål 5: Det å få stemplet ”talent”: hva gjør det med a)spilleren, b) trenerne/systemet

rundt spilleren? (selvoppfyllende profetier).

Spørsmål 6: Finnes det ulike typer ”talent”? (Simonsen og Berget). Hva er eventuelle likheter

og forskjeller?

Stikkord: ferdigheter, egenskaper, personlighet.

Tema 2: Spillere som ”lykkes”.

Spørsmål 1: Hva kjennetegner de som lyktes i Lyn/NTG systemet?

Spørsmål 2: Hva kjennetegner det største talentet du har jobbet med?

Spørsmål 3: Kan det tenkes at spillere som ”lyktes” i Lyn ville ”mislyktes” i andre

klubber/systemer?

Stikkord: egenskaper, personlighet, ferdigheter

Tema 3: Spillere som ”mislykkes”.

Spørsmål 1: Hva kjennetegner de som mislyktes i Lyn/NTG systemet?

Spørsmål 2: Noen av de største ”motoriske” talentene nådde ikke opp i Lyn/NTG systemet.

Hvorfor?

Spørsmål 3: Er det noen faktorer som i dine øyne ekskluderer spillere fra å nå toppfotballen?

55

Spørsmål 4: Kan det tenkes at spillere som har ”lyktes” i andre klubber/systemer ville

”mislyktes” Lyn?

Spørsmål 5: Kan man, og eventuelt når kan man, ”avskrive” spillere fra å nå opp til

toppfotballen?

Tema 4: Spillerutviklingssystemet Lyn/NTG.

Spørsmål 1: Var det noen suksesskriterier i systemet?

Spørsmål 2: Var det noen begrensende faktorer i systemet?

Spørsmål 3: Når du ser tilbake: er det noe du ville gjort annerledes i dag for å løfte prosjektet?

Spørsmål 4: Hva tror du kjennetegner gode spillerutviklingsmiljøer/klubber?

Spørsmål 5: Hvordan preger en klubbs hovedtrener spillerutviklingen i en tippeligaklubb?

Spørsmål 5: Hvor viktig var spillergruppa for de individene som nådde opp? Hvordan bør

man vektlegge et individuelt fokus kontra gruppefokus for at flest mulig skal ta ut sitt

potensial? Hvordan ble dette praktisert i Lyn?

Spørsmål 6: Hvis jeg definerer 3 viktige faser i Lyn/NTG systemet:

a) Inntak/rekruttering/talentidentifikasjon

b) Junior-tiden med NTG-gruppa

c) Opptak til A-lag

Hvor var man dyktigst i Lyn? Hvor er man dyktigst i Norge generelt? Hvor var det mest å

hente i Lyn spesielt og Norge generelt?

Stikkord: Rammer, organisering, treningsinnhold, treningsmengde, talentidentifisering.