Sykdommer hos oppdrettslaks og

oppdrettsørret.

Fiskehelserapporten 2014

Brit Hjeltnes

Helsesituasjonen hos villaks - og kan den påvirkes av sykdom i lakseoppdrett?

Miljødirektoratet,Trondheim, 5. mai 2015

Fiskehelserapporten

2014 Utgis av Veterinærinstituttet i samarbeid med fiskehelsetjenester, relevante

forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Redaktører Maria Lie Linaker og Geir Bornø Veterinærinstituttet i Harstad.

Foto Geir Bornø veterinærinstituttet

Tusen takk til alle som har bidratt til rapporten. Uten innspill, spesielt fra

fiskehelsetjenestene, hadde denne årlige oversikten over helsesituasjonen ikke vært mulig.

Kristoffer Berglund Andreassen (Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS)

Eirik Welde (Smolten AS)

Jørgen Borgan (Mattilsynet)

Elisabeth Treines, Kristin Ottesen, Lene Stokka, Ragnhild Hanche-Olsen (Havet)

Silviya Spirova (Novasea)

Eirik Monsen (Lerøy Aurora)

Grim Sand Mathisen (Marine Harvest Region Nord)

Ellen Sandvik Berg og Elisabeth Ann Myklebust (Fishguard Alta)

Karianne Jakobsen, Tone Ingebrigtsen, Tom Hoemsnes (Labora)

Robin Ringstad (Lofoten Veterinærsenter)

Per Anton Sæther, Øystein Markussen, Kjetil Olsen, Koen Van Nieuwenhove, Kay Roger Fjellsøy

(Marin Helse)

Berit Seljestokken (Grieg Seafood Finnmark AS)

Eirik Hoel og Anna Lena Kleppa, MHN AS– sør (Hjelmeland)

Ellen Marie Sætre, Fiske-Liv AS, Molde

Grunde Heggland og Liv Birte Rønneberg, Fiske-Liv AS, Ålesund

Ingrid Moan, -MHN AS– vest (Ålesund)

Sven A. Skotheim, -MHN AS– vest (Ørsta)

Cecilie Skjengen (Lerøy midt AS)

Hanna Adina Svedberg og Harriet Romstad - Aqua Kompetanse AS

Dag G.D. Markeng- Fiske-Liv AS

Lene-Catrin Ervik og Asgeir Østvik ved Havbrukstjenesten AS

Torolf Storsul ved Midt-Norsk Havbruk AS

Karl Fjell (Bioserve),

Torbjørn Pedersen (FOMAS)

Pernilla Simolin (Fish guard A/S)

Tom Christian Tonheim (Marine Harvest A/S)

Vidar Vold (Lerøy),

Beth Evensen, Arena

Redaktør

Geir Bornø

Maria Lie Linaker

Forfattere

Anne Berit Olsen

Anne-Gerd Gjevre

Arve Nilsen

Asle Moen

Atle Lillehaug

Britt Bang Jensen

Brit Hjeltnes

Camilla Fritsvold

Cecilie Mejdell

Duncan Colquhoun

Eirik Biering

Even Thoen

Geir Bornø

Haakon Hansen

Hanne Nilsen

Hanne Ringkjøb Skjelstad

Helga Høgaasen

Hilde Sindre

Irene Ørpetveit

Jinni Gu

Kristoffer Vale Nielsen

Maria Dahle

Marta Alarcón

Mona Dverdal Jansen

Muhammad Naveed Yousaf

Ole Bendik Dale

Peder Andreas Jansen

Pål Adolfsen

Randi Grøntvedt

Roar Sandodden

Sigurd Hytterød

Tor Atle Mo

Torfinn Moldal

Torunn Taksdal

Trude Lyngstad

Trygve T. Poppe

Åse Helen Garseth

Fiskehelserapporten (statistikk)baseres på tall fra

innsendte prøver til Veterinærinstituttet Oslo og de

regionale enheter i Bergen, Trondheim og Harstad.

Pankreassykdom(PD) Salmonidalphavirus(SAV)

2014: 142

2013: 99

2012: 137

2014: 142 lokaliteter

Generelt:

SAV 3 Vestlandet

SAV 2 Trøndelag og Møre og

Romsdal

10 års perspektiv

2004: 43 lokaliteter

2003

2004

2005

2006

BERGEN

Pancreas disease

Norway 2003-2006

SAV3

SAV 2 Utvikling 2010-2013

SAV2

Infeksiøs lakseanemi (ILA)

2013 10

2012 2

2011 1

2010 7

2009 10

2014 10

2015 (30 april): Påvist/Mistanke

Nordland: 4

Møre og Romsdal: 2

Hjerte-skjelettmuskelbetennelse (HSMB)

0

50

100

150

200

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Anta

ll lokalite

ter

Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder

2014 181

2013 134

2012 142

2011 162

2010 131

Kardiomyopati (CMS) PMCV-virus

2014 107

2013 100

2012 89

2011 74

2010 53

Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) 2009-2013 RBT (freshwater/marine), AS (freshwater/marine)

Vil trenden fortsette?

Infeksiøs pankreas nekrose (IPN)

Foto: Geir Bornø

223 lokaliteter i 2009

48 lokaliteter i 2014 ( 56 i 2013)

Virus Y

Ny virusassosiert tilstand hos regnbueørret i ferskvann.

Sirkulasjonsforstyrrelser, anemi, betennelse i muskulatur og hjerte,

levernekroser.

Funnet i settefiskanlegg med syk regnbueørret og kontaktanlegg til disse.

Pågår fortsatt en del arbeid rundt dette. PCR-metode er utviklet for virus Y.

Foto: Anne Berit Olsen

Veterinærinstituttet Bergen

Bakterier Moritella viscosa, omtrent samme nivå som tidligere, men rapporteres å være noe

varierende problem, største utfordringene kan virke å være i nordlige områder.

Tenacibaculum spp og Aliivibrio (Vibrio) wodanis rapporteres ofte sammen med Moritella

viscosa.

Flavobacterium psychrophilum, meldepliktig sykdom hos regnbueørret (medio 2014).Noen

påvisninger på Regnbueørret og Laks i 2014 .

BKD Ingen påvisninger i 2014 på oppdrettsfisk, en påvisning i vassdrag.

Yersinose, Yersinia ruckeri, her er det en flere påvisninger enn tidligere, både i

settefiskanlegg og på matfiskanlegg.

Utbrudd i resirkuleringsanlegg har gitt store problemer og spesielt høy dødelighet. Fleste

påvisninger i Nord-Norge og en mindre klynge i Midt-Norge.

Furunkulose en lokalitet med påvisning.

Kaldtvannsvibriose, ingen påvisninger.

Foto: Per Anton Sæther.

Marin Helse AS.

Flavobacterium

2014 : 2

2013 : 5

2012: 12

Yersinose i sjø

Foto: Berit Seljestokken

Lakselus

Lakselus, relativt stabilt nivå, ikke noe dramatisk økning i forhold til

2012 og 2013

Lakselusinfeksjoner er ikke i dag et fiskehelseproblem for oppdrettsfisk,

men......

Vedvarende høyt forbruk av legemidler

Stor utbredelse av nedsatt følsomhet for behandling med de vanligst

brukte legemidler.

Mange behandlinger med hydrogenperoksyd

utgjør et velferdsproblem.

Først påvist i 2006

Andre påvisning i 2012

2013

58 lokaliteter

Vest- Norge (Vest Agder – Møre og Romsdal)

90% i oktober/november

2014

Antall smittede lokaliteter øker. Amøben påvist stadig

lengere nordover

Amøbegjellesykedom AGD

Paramoeba perurans

Skade etter storm/trenging i not.

Foto: Geir Bornø Veterinærinstituttet

Kjeveskader.

Foto: Geir Bornø Veterinærinstituttet

SVINN

Gjellesykdommer

En viktig årsaker til produksjonstap

Ofte mulifaktoriell (miljø, algetoksiner, bakterier,

parasitter og virus

Foto: Marta Alarcon

Smoltkvalitet Vesentlig del av den fisk som dør i sjøfase, gjør dette i forbindelse med og

rett etter utsetting i sjøen.

Smoltkvaliteten er for dårlig i mange tilfeller.

Mattilsynet gjennomført en større undersøkelse i 2014.

Konklusjon; Store regionale forskjeller, et sammensatt problem, enkelte

fiskegrupper drar opp snittet.

Store muligheter for forbedring.

Tapersyndrom

Fisk som ikke vokser normalt, avmagres, er et stort

problem. Mulifaktorielt problem.

Gir utfordring i forhold til produksjon og fiskevelferd.

Tapere, fisk med parvicapsulose.

Foto: Per Anton Sæther Marin helse AS

Fiskevelferd

Fisk har evne til å oppfatte smerte og ubehag, generell enighet om dette

i dag.

Fisk i oppdrett er et husdyr som har krav på et miljø som sikrer en god

velferd gjennom hele livssyklus.

Høy dødelighet på grunn av håndtering og behandling mot lakselus er en

stor dyrevelferdsmessig utfordring.

Transport av fisk over store avstander, stress, mekaniske skader,

variasjon i oksygennivåer.

Trengs mer kunnskap rundt dette med velferd hos fisk

Skade etter storm/trenging i not.

Foto: Geir Bornø Veterinærinstituttet

Kjeveskader.

Foto: Geir Bornø Veterinærinstituttet

Kjønnsmoden fisk

Kjønnsmoden fisk har et naturlig nedsatt immunforsvar

Den tåler mindre og pådrar seg lett en rekke infeksjonssykdommer

En del latente virussykdommer kan aktiveres.

Skade etter storm/trenging i not.

Foto: Geir Bornø Veterinærinstituttet

Foto: Helene Pedersen

Takk for

oppmerksomheten